B ENØKRAPPORT FOR. Lille Ekeberg Borettslag. utarbeidet av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B 59453 ENØKRAPPORT FOR. Lille Ekeberg Borettslag. utarbeidet av"

Transkript

1 B ENØKRAPPORT FOR Lille Ekeberg Borettslag utarbeidet av Oslo 16. januar 2014

2 ENØKRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING ENØK- RAPPORTEN FORMÅL MED ENØKRAPPORTEN BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGNINGEN BYGNING... 6 Yttervegger [23]... 6 Vinduer [24]... 6 Dekker [25]... 6 Yttertak [26]... 7 Ytterdører [27] VVS... 7 Generelt... 7 Sanitær [31]... 8 Varmeanlegg [32]... 8 Vaskeri [33]... 8 Luftbehandlingsanlegg [36] EL-KRAFT... 8 Lys [44] BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK NR. 1 ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) [09BRK] TILTAK NR. 2 UTARBEIDELSE AV DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS (DV) [09INF] TILTAK NR. 3A ISOLASJONSMATTE I HIMLING KALD KJELLER [25ISI] TILTAK NR. 3B INNBLÅSING ISOLASJON I GULV 1. ETASJE [25ISH] TILTAK NR. 4A INNBLÅSING ISOLASJON MOT KALDT LOFT [26ISH] TILTAK NR. 4B ISOLASJONSMATTE MOT KALDT LOFT [26ISI] TILTAK NR. 5 INDIVIDUELL VARME OG VARMTVANNSMÅLING [09MÅL] TILTAK NR. 6 DISTRIBUSJONSSYSTEM FOR NY FORNYBAR ENERGI [32VD] TILTAK NR. 7 FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; BIOENERGI [32BIO] TILTAK NR. 8 FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; VARMEPUMPE BERGVARME [32VP] TILTAK NR. 9 ETABLERING AV SOLCELLEPANELER PÅ TAKENE [32SOL] TILTAK NR. 10 TØRKEROMSAVFUKTER [99DIV] ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK EFFEKTUTTAK GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK VEDLEGG: - Beregning av besparelser - Lønnsomhetsberegninger - Tiltakstabell

3 Sammendrag ENØKRAPPORT FOR LILLE EKEBERG BORETTSLAG, Barnehjemsveien 1-15, Enoks vei 2-8 og 7-37, og Vårsvingen 1-15 Utført av: OBOS Prosjekt AS v/ Anders Gire Dahl Adresse: Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: Lille Ekeberg borettslag ligger på Ekeberg i Oslo. Borettslaget har gårdsnummer 134 og bruksnummer 6, 13 og 14. Laget består av 18 frittstående blokker i tre etasjer med til sammen 216 treroms leiligheter. Tomtearealet er på m 2, mens brutto gulvareal er m 2. Innflytting fant sted i perioden Bygingsmessige konstruksjoner: Byggene er bygget opp på grunnmur støpt i betong. Resten av byggene er støpt i betong med glideforskaling. Veggene har innvendig isolasjon, trolig med siporex. Utvendig er fasadene etterisolert med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. Yttertakene er saltak med luftet loft, tekket med papp. Etasjeskillere er i betong med tilfarergulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig. Mesteparten av vinduene er byttet i 1997 til tre lags glass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. Det er foreslått følgende enøktiltak på de bygningsmessige konstruksjonene: Tilleggsisolere loft Tilleggsisolere himling kjeller Oppvarming og varmtvannsberedning: Byggene har elektriske panelovner og leilighetene har individuell oppvarming av forbruksvann med benkeberedere. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført (Enoks vei 2-8 og 7-17) har piper, hvor leilighetene har tilgang til eget ildsted. Alle piper ble rehabilitert i De fleste leilighetene med tilgang til eget ildsted har vedovner. Det er foreslått følgende enøktiltak for oppvarmingssystemet og berederanlegget: Distribusjonssystem for ny fornybar energi Bioenergianlegg Varmepumpe med energibrønner Solenergianlegg Luftbehandling: Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i Det er ikke foreslått tiltak på ventilasjonsanlegget. Belysning: Belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Det er ikke foreslått enøktiltak på belysning. Side 2

4 ANBEFALTE TILTAK. Oversikt over foreslåtte tiltak. Besparelse/- konvertering [kwh/år] Redusert CO 2 -utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Enøktilskudd [kr] Nr. Tiltaksbeskrivelse Nåverdi 1 [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,0 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) ,3 3a Isolasjonsmatte i himling kjeller ,3 3b Isolasjon innblåst gulv 1. etasje a Isol. innbl. mot kaldt loft ,3 4b Isol. matte mot kaldt loft Individuell varmemåling ,0 6 Distr.sys. for ny fornybar energi Bioenergianlegg - fra el Varmepumpe - fra el ,3 9 Solenergianlegg - fra el Tørkeromsavfukter ,7 SUM = uendelig *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Sum energibesparelse/konvertering er større en dagens energibruk. Dette skyldes at det er foreslått flere alternative tiltak til både etterisolering og til varme- og varmtvannsanlegget. VIDERE FREMDRIFT Dersom hulrommet i loftsgulvet er stort nok, anbefales det å blåse inn isolasjon. Tiltaket er vesentlig billigere å gjennomføre enn å legge isolasjonsmatter, og de sparte energikostnadene vil tilbakebetale investeringen innen få år. Dersom det skulle vise seg at hulrommet ikke er tilstrekkelig kan det legges matter i stedet, men dette tiltaket vil ikke være energiøkonomisk å gjennomføre, og bør betraktes som et vedlikeholdstiltak. Begge tiltakene vil bedre bokomforten ved å gjøre leilighetene lunere, samtidig som tiltakene reduserer energiforbruket. Utbedring av kalde gulv hvor fasadene allerede er etterisolert kan være problematisk. Tilleggsisolering av himlingen i kjelleren vil kunne øke kuldebroeffekten og redusere overflatetemperaturen i gulvet, særlig i randsonene. Innblåsing av isolasjon i gulv i 1. etasje er et kostbart inngrep, som fører til at nye gulv må fjernes. Eksisterende tregulv vil igjen trenge et nytt gulvbelegg over, etter at isolasjonen er blåst inn. Virkningen av tiltaket er også usikker. Dette burde i så fall prøves ut på en leilighet, før man gjør det i hele borettslaget. I tillegg bør man kikke under tregulvet for å se om innblåsing i det hele tatt lar seg gjøre. Når gulvene føles kalde vil ofte beboerne skru opp varmen i leiligheten. Dette vil øke temperaturforskjellen mellom brysthøyde og gulvet, og dermed vil gulvene bare oppleves enda kaldere. I slike tilfeller ser vi ofte at det beste energiøkonomiske tiltaket vil være å gå til innkjøp av et par gode ullsokker eller tøfler. Dersom borettslaget vil vurdere etterisolering, anbefales det å gjøre grundigere forundersøkelser, for eksempel med bruk av termografering (kamera som måler varmestråling). Innblåsing i 1. etasje vil ikke være energiøkonomisk, og må sees på som et vedlikeholdstiltak. Borettslaget ville også vite hva en omlegging til felles forsyning av varme og varmtvann vil koste. Dette innebærer nye rørføringer i blokkene som kan frakte varmt vann til oppvarming og varmt tappevann. Tiltaket er en forutsetning for valg av nye fornybare energikilder. I dette tilfellet er det anbefalt to alternative energikilder; bioenergi og varmepumper. Førstnevnte alternativ innebærer etablering av en nærvarmesentral basert på pellets som brensel. Nærvarmesentralen vil bestå av et mindre bygg (på størrelse med en container), en silo, som kan romme pelletsen, og til slutt en pipe. Anlegget må plasseres et sted på borettslagets eiendom, og et nærvarmenett må graves ned i bakken fra sentralen og til undersentraler i blokkene. Det andre alternativet går ut på å utnytte Inntj. tid 1 [år] Side 3

5 bergvarme ved hjelp av varmepumper. Da må det bores energibrønner og det må etableres til sammen ti tekniske rom i blokkene hvor varmepumpeanleggene kan stå. Energibrønnene vil ikke være synlig. En slik utnyttelse av bergvarme vil kunne redusere energiforbruket til varmtvann og varme med over 50 %. I motsetning til bioenergi, som bare innebærer en konvertering til fornybar energi og som ikke vil gi en reduksjon i netto forbruk. Det vil imidlertid gi sparte energikostnader siden brenselkostnadene per kwh er lavere enn elektrisitet. En omlegging til vannbåren varme er et meget omfattende og kostbart tiltak, og etablering av en ny energikilde vil ikke kunne lønne seg. Derfor er det foreslått et tredje tiltak som går ut på å utnytte nåværende energibærer (elektrisitet) til å produsere strøm basert på solenergi. Dette gjøres ved å plassere solcellepaneler på takene. Tiltaket vil heller ikke lønne seg per i dag, men vil være et rimeligere alternativ enn de to alternativene som allerede er nevnt. Mange vil nok tenke at solceller ikke fungerer i Norge, men dette er feil Norge har bare hatt liten utvikling på området i forhold til sine naboland. Innstrålingen er på omtrent samme nivå som i Tyskland, som har en installert kapasitet som kan dekke over 5 % av det nasjonale energiforbruket. Slik regelverket er i dag, så er det lov å ha felles varme som videreselges til beboerne i et boligselskap, men dette gjelder ikke egenprodusert strøm. Altså finnes det en inkonsistens i regelverket som hindrer boligselskap i å velge solstrøm. Tiltaket er allikevel foreslått siden vi regner med at dette vil være på plass innen få år. Det skal også nevnes at kostnadsnivået på et slikt tiltak vil antageligvis synke mye fremover og nærme seg kostnadsnivået i Sverige, hvor solmarkedet er mer veletablert. Da vil investeringen kunne bli lønnsom. Dersom det i fremtiden planlegges å skifte takene, som sist ble gjort i 1988, så anbefales det å vurdere solcellepaneler, siden disse kan integreres i takene og erstatte annet takmateriale. Dette vil forbedre investeringen betraktelig. Når enøkrapporten er godkjent av Reinertsen, som har operatøransvaret for Enøkfondet, vil styret motta tilsagnsbrev hvoretter innkjøp og avtaler kan inngås for gjennomføring av tiltak. Når tiltaket er gjennomført skal det utarbeides en ferdigrapport hvor kvitteringer er med. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Når ferdigrapporten er innsendt og godkjent utbetales enøkstøtten iht. omfanget. Selskap nr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Dato: Prosjekt nr.: Anders Gire Dahl Fredrik Thorbjørnsen Vidar Hellstrand Side 4

6 1. Innledning 1.1. ENØK- rapporten. Generelt. Enøkfondet i Oslo forvaltes av Oslo kommune, Bymiljøetaten - Enøk. Operatøransvaret for den daglige driften, ivaretas av konsulentfirmaet Reinertsen AS. Fondet er bygget opp over mange år av Oslos beboere og er på ca. 600 mill.kroner. Gjennom enøkordningen i Oslo, har boligselskap og andre boligselskaper tilbud om støtte til gjennomføringen av energisparende tiltak. Støtten gis hovedsakelig i form av tilskudd og lån, men omfatter også støtte til utarbeidelse av enøkrapport utført av godkjent enøkkonsulent. OBOS Prosjekt AS er ett av konsulentfirmaene Bymiljøetaten - Enøk benytter seg av til utarbeidelse av enøkrapportene. Gjennom et bredt tverrfaglig miljø kan OBOS Prosjekt AS tilby en komplett for alle bygningselementer med elektro-, VVS- og bygningstekniske vurderinger. OBOS Prosjekt A/S har pr. i dag 5 egne enøkmedarbeidere og samarbeider med andre konsulenter ved behov. Denne enøkrapporten er utarbeidet av OBOS Prosjekt AS i samarbeid med representanter for byggeier. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i befaringer av bygningsmassen, og tilgjengelige tegninger. Tilgjengelige teknisk beskrivelse og annen relevant informasjon er også en del av grunnlagsmaterialet for rapporten. Aktuelle tiltak er beskrevet med dagens tekniske tilstand og forslag til utbedringer. I tillegg omfatter hvert hovedkapittel et generelt punkt som beskriver tilstanden på bygningselementer hvor det ikke er aktuelt med energimessige utbedringer. De tekniske beregningene av besparelser, lønnsomhet og kostnader, er utført i en regnearkmodell som følger som bilag til rapporten. Det presiseres at mange av besparelsene framkommer som erfaringstall, all den stund en konkret beregning enten er umulig eller svært vanskelig å utføre. Avvik mellom teoretiske beregnede besparelser og virkelige oppnådde besparelser, vil alltid kunne forekomme. Forutsetninger for enøkstøtte. For å være berettiget støtte fra Enøkfondet, skal tilsagn om støtte være gitt før arbeidene settes igang. Det er derfor viktig at søknad sendes inn i god til før planlagt oppstart for arbeidene. Det er videre en forutsetning at lønnsomme tiltak gjennomføres før det gis støtte til ulønnsomme tiltak. I hht. Enøkfondets statutter, klassifiseres enøktiltak i 3 kategorier; A-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med kun egeninnsats eller beskjedene investeringer B-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med inntjeningstid innenfor tiltakets levetid C-tiltak: Tiltak som ikke er lønnsomme rent energimessig. Tiltakene innebærer en større grad av vedlikehold og må vurderes både på bakgrunn av vedlikeholdsaspektet og som et enøktiltak. I etterfølgende tiltaksbeskrivelse er tiltakene ført opp i prioritert lønnsomhetsrekkefølge Formål med enøkrapporten. Formålet med enøkrapporten er å gi byggherren en veiledning om hvilket sparepotensiale eksisterende bebyggelse har, og hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en energigevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiregnskapet. Side 5

7 2. Beskrivelse av bygninger, tekniske anlegg og drift 2.1. Generell beskrivelse av bygningen Byggets adresse Barnehjemvn 1-15, Enoks vei 2-8, 7-37 og Vårsvingen 1-15, 1181 Oslo Eier Lille Ekeberg borettslag Kontaktperson Christian Hvatum Eierforhold Borettslag Bygningstype Boligblokk Oppvarmingssystem Privat Kommunal Statlig El, panelovner Varmtvannsberedning Individuelle el-beredere Adresse Enoks vei 6, 1181 Oslo Adresse Vårsvingen 15, 1181 Oslo Byggeår Behandlet br. gulvareal m² Hovedmaterialer Betong / teglstein Ventilasjonssystem Totalt br. gulvareal m² Naturlig oppdriftsventilasjon Annet Gnr. 134 Tlf Tlf Ant. etg. 3 Bnr. 6,13,14 Ant. leil Bygning Yttervegger [23] Grunnmur og kjeller er støpt med tradisjonell forskaling og isolert innvendig med 5 cm treullsementplater. Taket og faste vegger er malt betong. I vaskerommet ble det registrert noe malingsflass, og en del fuktmerker. Ytterveggene er bygget opp av teglmur (1 ¾-steins Trondhjemshulmur) som er pusset innvendig og utvendig. Veggene er innvendig isolert, trolig med siporex, men har i ettertid blitt tilleggisolert utvendig med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. U- verdien til ytterveggene er ca 0,29 W/m²K. Aktuelle tiltak yttervegger. Vinduer [24] Det er ingen foreslåtte enøktiltak på ytterveggene. De aller fleste av vinduene ble byttet i 1997 til 2-lags glass med energiglass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. For vinduene som ble byttet i 1997 oppleves det mye kaldt trekk, grunnet dårlig isolasjon rundt karmene. U-verdien på vinduer i leilighetene antas å ligge på ca 1,6-2,0 W/m²k for nye (1997), 2,4 W/m²k for de som ble byttet på 80-tallet og 3,0 W/m²k for vinduene fra byggåret. Aktuelle tiltak vinduer Det anbefales at de som fremdeles har eldre vinduer erstatter disse med nyere isolerglassvinduer. Det gis imidlertid ikke tilskudd til utskiftning, slik at dette ikke tas med i denne rapporten. Dekker [25] Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm i dekket mellom leiligheter og kaldt loft. Dekket har i dag en U-verdi på ca. 0,88 W/m²K. Det uklart hvordan isolasjonen er i dekket mellom kjelleren og 1. etasje, men det anslås en lignende U-verdi her som på loftet, muligens dårligere. Det er ikke oppvarming i kjeller. Side 6

8 Aktuelle tiltak etasjeskillere. Det er foreslått å etterisolere dekket mellom kjeller og 1.etasje med 10 cm mineralullmatte. På loftsdekket foreslås det å etterisolere ved (1) å blåse inn mineralull, eller (2) legge på minimum 15 cm mineralullmatte. Yttertak [26] Taket er saltak med luftet loft. Taket er tekket med papp. Aktuelle tiltak yttertak. Det er ingen anbefalte enøktiltak på yttertakene. Ytterdører [27] U-verdi for hovedinngangsdørene er anslått til 2,5 W/m²K. Aktuelle tiltak ytterdører. Det er ingen anbefalte enøktiltak på ytterdørene VVS Generelt Under dette avsnitt omtales energioppfølging (EOS) og driftsinstruks (DV-instruks). Ved beregning av besparelser tas det utgangspunkt i byggets reelle netto energibruk før Enøk. Nødvendigheten av å ha et effektivt EOS-system og oppdaterte DV-instrukser belyses her. Eksempler har vist at energibruken er redusert med opptil 20 % ved aktivt å benytte disse hjelpemidlene. Energioppfølging - EOS Det er en forutsetning fra Enøkfondet at det i enhver enøksak vurderes EOS, og i de fleste saker skal tiltaket gjennomføres. Innføring av energioppfølging får svært gunstige støttevilkår fra Enøkfondet. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS-system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Ved en konvertering av energikilden og etablering av felles vannbåren varme vil EOS gi boligselskapet muligheten til å følge opp forbruket til både varmt forbruksvann og varme. Driftsinstruks - (DV) På lik linje med EOS skal det i enhver enøksak anbefales utarbeidelse av DV-instruks dersom dette ikke finnes fra før. I motsatt fall skal det dokumenteres hvorfor DV-instruks ikke er foreslått. Omfanget av driftsinstruksen vurderes i forhold til hvilken nytteverdi som kan forventes. Ved etablering av ny sentral vil datablader for det tekniske utstyret ligg sammen med en driftsinstruks for fyrrommet. Aktuelle generelle tiltak. Det foreslås følgende tiltak på VVS-anlegget ved etablering av ny sentral: Energioppfølging EOS Driftsinstruks DV Side 7

9 Sanitær [31] Hver boenhet har benkeberedere med elkolber til oppvarming av forbruksvann. Det har ikke blitt foretatt en felles utskiftning av berederne og det antas at de er av varierende alder. Aktuelle tiltak på sanitæranlegget. Det foreslås å installere et felles sanitæranlegg. Varmeanlegg [32] Leiligheten benytter i hovedsak elektriske panelovner til oppvarming. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført, har pipe til vedovn/peis. Aktuelle tiltak på varmeanlegget. Det foreslås å etablere et felles varmeanlegg. Vaskeri [33] Borettslaget har 5 fellesvaskerier med ett tørkerom tilknyttet vaskeriet. Tørkerommene inneholder en varmekonvektor med vifte tilkoblet det elektriske anlegget. Konvektorene avgir ca. 6 kw hver (totalt 5 stk). Aktuelle tiltak i vaskeriet. Installere tørkeromsavfuktere i stedet for varmekonvektorene. Luftbehandlingsanlegg [36] Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i Aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. Det er ingen aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget El-kraft Lys [44] Oppgangene har noe dagslysinnslipp. Eksisterende belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Noen steder står lyset på hele tiden, mens andre steder ikke. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Her er beboerne flinke til å skru av lyset når kjelleren ikke er i bruk Aktuelle tiltak på lysanlegget. Det er ingen foreslåtte tiltak på belysningen. Side 8

10 3. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått totalt 12 tiltak. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris, dagens 0,85 kr/kwh El-pris, fremtidig 1,00 kr/kwh Pellets 0,50 kr/kwh Kalkulasjonsrente 5 % I nåverdiberegningene er den fremtidige el-prisen lagt til grunn. Den fremtidige el-prisen tar høyde for en generell prisvekst i nettleie og forbruksavgift, i tillegg til å ta høyde for usikkerhet i energimarkedet. Dagens el-pris er lagt til grunn der hvor brenselspriser sammenlignes. I søknadsskjemaet som følger denne enøkrapporten, er lønnsomheten for de enkelte tiltak beregnet ut fra en samfunnsøkonomisk energipris på 0,36 kr/kwh. Budsjettert rente er satt til 5 %, noe som er i tråd med markedets forventninger til utvikling i rentenivå. Hvis ikke annet er spesielt presisert, ligger energiberegningene og kostnadsoverslag innenfor +/- 15 % nøyaktighet. Kostnadene som legges til grunn i enøkrapporten er basert på erfaringstall fra de siste 2-3 årene. Det tas imidlertid forbehold om endringer som følge av prisstigninger etc. Side 9

11 3.1. Tiltak nr. 1 Energioppfølgingssystem (EOS) [09BRK] Tilstand: Tiltak: Ved etablering av felles varmtvanns- og oppvarmingsanlegg bør EOS etableres. Et energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av bygningenes totale energibruk. EOS går i praksis ut på å lage et eget skjema med ET-kurve (Energi-Temperatur) for borettslaget. Man finner da ut det karakteristiske forbruket, og man vil fort kunne oppdage avvik fra denne grafen ved senere avlesninger. Med EOS vil man avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium, slik at feil kan rettes opp og/eller driften legges om. Avhengig av driftssituasjonen før enøk, kan energibesparelsen bli vesentlig. I dette tilfelle har vi vurdert besparelsen til 2 % av forbruk før enøk. Tekniske data: Netto energibruk til varme og varmtvann før tiltak, E = kwh/år Energibesparelse: E = E % EOS E = E 0,02 = kwh/år Dette medfører en besparelse på ,- med en strømpris på 1 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Opplæring/kurs for driftspersonell Kr. 0,- (Gratis kurs hos Enøkfondets operatør) Utetemperaturmåler, 1 stk Kr ,- Sum eks.mva. Kr , % mva Kr. 500,- Sum inkl. mva. Kr ,- Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 10

12 3.2. Tiltak nr. 2 Utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstruks (DV) [09INF] Tilstand: Tiltak: Ved en ombygging av varmeanlegget forutsettes det at en DV-instruks vil være en del av leveransen. All erfaring tilsier at riktig drift av VVS-tekniske anlegg medfører lavere energiforbruk. For at riktig drift skal kunne oppnås er det av vesentlig betydning at anlegget er utstyrt med en grundig og lettfattelig driftsinstruks. En driftsinstruks bør inneholde anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, automatikkskjemaer, tegninger (flytskjema), reparasjons- og kvitteringskort m.m. Deler av instruksen kan med fordel leveres som plansje, hengt opp i fyrrommet. Merking og skilting av rørføringer og teknisk utrustning er inkludert i tiltaket. Energibesparelsen, % DV vurderes til 2 % av netto energiforbruk til oppvarming etter fradrag for EOS-besparelsen, % EOS. Gjøres det et større arbeid i fyrrommene vil DV-instruks følge som en del av leveransen. Besparelse av DV settes til 3 %. Tekniske data: Netto energibruk (varme, varmtvann) før tiltak, E = kwh/år Energibesparelse: E = E % DV E = E 0,02 = kwh/år Dette medfører en besparelse på ,- med en strømpris på 1 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Utarbeidelse av en komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks: Kr ,- inkl mva. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 11

13 3.3. Tiltak nr. 3A Isolasjonsmatte i himling kald kjeller [25ISI] Tilstand: Tiltak: Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Det foreslås å tilleggsisolere himlingen i kjelleren ved å legge synlige isolasjonsplater som festes i taket, uten å lekte ned. Fasadene er etterisolert og man har redusert kuldebroeffekten. Det kan imidlertid virke som om kuldebroene ikke er tilstrekkelig redusert. Dersom dette er tilfellet vil kuldebroeffekten kunne forsterkes (økt varmetap) og gulvene kan dermed oppleves enda kaldere, særlig i randsonene. Beregnet areal av himling kjeller er 4700 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,30 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,30) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Side 12

14 Investering: Levetid: Isolasjonsmatte 10 cm i himling kjeller 265 kr/m m 2 Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år Tiltak nr. 3B Innblåsing isolasjon i gulv 1. etasje [25ISH] Tilstand: Som beskrevet under tiltak nr. 1A. Tiltak: Det er usikkert om tiltak nr. 1A vil ha den ønskede effekten. Det andre mulige isoleringstiltaket vil være å isolere gulvet i 1. etasje. Det foreslås her å blåse inn løs isolasjon mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer å skjære små hull, for deretter å plugge igjen disse når isolasjonen har blitt blåst inn. Det må skjæres mange hull, og det anbefales derfor av estetiske grunner å legge nytt gulv over eksisterende. Der hvor dette allerede er gjort, må overliggende gulv rives. Tiltaket er omfattende og virkningen er også her usikker, derfor bør det testes på en leilighet for å se om virkningen er god, før man ev. gjennomfører tiltaket i sin helhet. Det antas at hulrommet som kan fylles har en dybde på 5 cm. Beregnet areal av gulv i 1. etasje er 4818 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,46 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,46) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Levetid: Innblåsing i gulv 1000 kr/m m 2 Kr ,- Rigg, 15 % Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 13

15 3.5. Tiltak nr. 4A Innblåsing isolasjon mot kaldt loft [26ISH] Tilstand: Etasjeskillet mot kaldloftet består av et armert betongdekke med oppforet tregulv. Det antas at deler av hulrommet er isolert med to sydde mineralullmatter fra byggeåret. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm. Denne løsningen gir ingen god isolasjon mot kaldloftet og gir borettslaget et unødvendig varmetap. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Figuren under illustrerer dagens situasjon. Tiltak: Energibesparelse: Dersom hulrommet er tilstrekkelig anbefales det å blåse inn isolasjon. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,37 W/m²K. Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,37) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Innblåsing av isolasjon 8-10 cm, 160 kr/m m 2 Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 14

16 3.6. Tiltak nr. 4B Isolasjonsmatte mot kaldt loft [26ISI] Tilstand: Som beskrevet under tiltak 2A. Tiltak: Energibesparelse: Ved innblåsing i hulrom vil fri dybde være begrensningen. Dersom det skulle vise seg at hulrommet er lite (mineralullmatta er større), som vist med den stiplede linjen på figuren på forrige side, så anbefales det å legge isolasjonsmatte på minimum 15 cm mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer at nettingboder må demonteres (netting kan gjenbrukes), eksisterende tregulv fjernes sammen med gammel isolasjon og nytt gulv legges etter at isolasjonen er lagt. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,28 W/m²K. Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,28) = kwh/år. Energikostnadene vil årlig bli redusert med kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Isolasjon + de/remontering av boder og oppbygging av nytt gulv 800 kr/m m 2 Kr ,- Rigg, 15 % Kr , - Prosjektadministrasjon, 15 % Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 15

B 54604 ENØKRAPPORT FOR. Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32. utarbeidet av

B 54604 ENØKRAPPORT FOR. Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32. utarbeidet av B 54604 FOR Nordre Fjeldstad borettslag Erling Michelsens vei 7-21, Trygve Nilsens vei 12-32 utarbeidet av Oslo 2. mars 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN....

Detaljer

B56915 ENØKRAPPORT FOR. Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10. utarbeidet av

B56915 ENØKRAPPORT FOR. Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10. utarbeidet av B56915 FOR Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10 utarbeidet av Oslo 4. februar 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1. ENØK- RAPPORTEN.... 5 1.2. FORMÅL MED EN.... 5

Detaljer

B 48975 ENØKANALYSE. FOR Trolltun borettslag. Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40. utarbeidet av

B 48975 ENØKANALYSE. FOR Trolltun borettslag. Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40. utarbeidet av B 48975 ENØKANALYSE FOR Trolltun borettslag Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40 utarbeidet av Oslo 8. juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG...2 1. INNLEDNING...5 1.1 ENØK- RAPPORTEN...5 1.2 FORMÅL

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem ENØKRAPPORT FOR Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem Mars 2013 Revidert november 2013 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON... 4 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954 Energiregnskap 2011 Lillo terrasse borettslag Energiregnskapet viser at energiforbruket i Lillo terrasse borettslag er kraftig redusert etter at det ble installert varmepumper i 2010. Energiforbruket til

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning:

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning: 1. Bakgrunn Borettslaget består av 205 boenheter, fordelt på 141 leiligheter i terrasseblokker og 64 leiligheter i rekkehus. Vurderingene ble gjort separat for rekkehus og terrasseblokker. På bakgrunn

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014

Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014 Informasjon om energibytte fra styret i JeVeBo, 10. mai 2014 Dette skrivet gir informasjon om energiprosjektet og styrets anbefaling. Det er en del å lese, men vi håper det gir innblikk i hvilke vurderinger

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sørum rådhus -Kuskerudgården Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B 10/2173-1 613 Salg av Kommunal bolig Boligens adresse: Skeiet 5 B Gnr 101 bnr 236 Eiendom Opplysninger om tomta Gnr:101 Bnr: 236 Areal: Beliggenhet, opparbeidelse,

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker aldersheim Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

ENØKRAPPORT FOR. Oppsal borettslag

ENØKRAPPORT FOR. Oppsal borettslag ENØKRAPPORT FOR Haakon Tveters vei 38-84 og 41 59, Skøyenkroken 1-9 og Skøyenåsveien 12-32, 13-29 og 33-35 Oppsal borettslag SAKSNR. B 48977 Norconsult AS - Oppdragnummer 5100657 Mai 2010 RAPPORT Norconsult

Detaljer