B ENØKRAPPORT FOR. Lille Ekeberg Borettslag. utarbeidet av

Transkript

1 B ENØKRAPPORT FOR Lille Ekeberg Borettslag utarbeidet av Oslo 16. januar 2014

2 ENØKRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING ENØK- RAPPORTEN FORMÅL MED ENØKRAPPORTEN BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGNINGEN BYGNING... 6 Yttervegger [23]... 6 Vinduer [24]... 6 Dekker [25]... 6 Yttertak [26]... 7 Ytterdører [27] VVS... 7 Generelt... 7 Sanitær [31]... 8 Varmeanlegg [32]... 8 Vaskeri [33]... 8 Luftbehandlingsanlegg [36] EL-KRAFT... 8 Lys [44] BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK NR. 1 ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) [09BRK] TILTAK NR. 2 UTARBEIDELSE AV DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS (DV) [09INF] TILTAK NR. 3A ISOLASJONSMATTE I HIMLING KALD KJELLER [25ISI] TILTAK NR. 3B INNBLÅSING ISOLASJON I GULV 1. ETASJE [25ISH] TILTAK NR. 4A INNBLÅSING ISOLASJON MOT KALDT LOFT [26ISH] TILTAK NR. 4B ISOLASJONSMATTE MOT KALDT LOFT [26ISI] TILTAK NR. 5 INDIVIDUELL VARME OG VARMTVANNSMÅLING [09MÅL] TILTAK NR. 6 DISTRIBUSJONSSYSTEM FOR NY FORNYBAR ENERGI [32VD] TILTAK NR. 7 FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; BIOENERGI [32BIO] TILTAK NR. 8 FELLES FORSYNING AV VARME OG VARMTVANN; VARMEPUMPE BERGVARME [32VP] TILTAK NR. 9 ETABLERING AV SOLCELLEPANELER PÅ TAKENE [32SOL] TILTAK NR. 10 TØRKEROMSAVFUKTER [99DIV] ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK EFFEKTUTTAK GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK VEDLEGG: - Beregning av besparelser - Lønnsomhetsberegninger - Tiltakstabell

3 Sammendrag ENØKRAPPORT FOR LILLE EKEBERG BORETTSLAG, Barnehjemsveien 1-15, Enoks vei 2-8 og 7-37, og Vårsvingen 1-15 Utført av: OBOS Prosjekt AS v/ Anders Gire Dahl Adresse: Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: Lille Ekeberg borettslag ligger på Ekeberg i Oslo. Borettslaget har gårdsnummer 134 og bruksnummer 6, 13 og 14. Laget består av 18 frittstående blokker i tre etasjer med til sammen 216 treroms leiligheter. Tomtearealet er på m 2, mens brutto gulvareal er m 2. Innflytting fant sted i perioden Bygingsmessige konstruksjoner: Byggene er bygget opp på grunnmur støpt i betong. Resten av byggene er støpt i betong med glideforskaling. Veggene har innvendig isolasjon, trolig med siporex. Utvendig er fasadene etterisolert med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. Yttertakene er saltak med luftet loft, tekket med papp. Etasjeskillere er i betong med tilfarergulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig. Mesteparten av vinduene er byttet i 1997 til tre lags glass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. Det er foreslått følgende enøktiltak på de bygningsmessige konstruksjonene: Tilleggsisolere loft Tilleggsisolere himling kjeller Oppvarming og varmtvannsberedning: Byggene har elektriske panelovner og leilighetene har individuell oppvarming av forbruksvann med benkeberedere. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført (Enoks vei 2-8 og 7-17) har piper, hvor leilighetene har tilgang til eget ildsted. Alle piper ble rehabilitert i De fleste leilighetene med tilgang til eget ildsted har vedovner. Det er foreslått følgende enøktiltak for oppvarmingssystemet og berederanlegget: Distribusjonssystem for ny fornybar energi Bioenergianlegg Varmepumpe med energibrønner Solenergianlegg Luftbehandling: Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i Det er ikke foreslått tiltak på ventilasjonsanlegget. Belysning: Belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Det er ikke foreslått enøktiltak på belysning. Side 2

4 ANBEFALTE TILTAK. Oversikt over foreslåtte tiltak. Besparelse/- konvertering [kwh/år] Redusert CO 2 -utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Enøktilskudd [kr] Nr. Tiltaksbeskrivelse Nåverdi 1 [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,0 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) ,3 3a Isolasjonsmatte i himling kjeller ,3 3b Isolasjon innblåst gulv 1. etasje a Isol. innbl. mot kaldt loft ,3 4b Isol. matte mot kaldt loft Individuell varmemåling ,0 6 Distr.sys. for ny fornybar energi Bioenergianlegg - fra el Varmepumpe - fra el ,3 9 Solenergianlegg - fra el Tørkeromsavfukter ,7 SUM = uendelig *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Sum energibesparelse/konvertering er større en dagens energibruk. Dette skyldes at det er foreslått flere alternative tiltak til både etterisolering og til varme- og varmtvannsanlegget. VIDERE FREMDRIFT Dersom hulrommet i loftsgulvet er stort nok, anbefales det å blåse inn isolasjon. Tiltaket er vesentlig billigere å gjennomføre enn å legge isolasjonsmatter, og de sparte energikostnadene vil tilbakebetale investeringen innen få år. Dersom det skulle vise seg at hulrommet ikke er tilstrekkelig kan det legges matter i stedet, men dette tiltaket vil ikke være energiøkonomisk å gjennomføre, og bør betraktes som et vedlikeholdstiltak. Begge tiltakene vil bedre bokomforten ved å gjøre leilighetene lunere, samtidig som tiltakene reduserer energiforbruket. Utbedring av kalde gulv hvor fasadene allerede er etterisolert kan være problematisk. Tilleggsisolering av himlingen i kjelleren vil kunne øke kuldebroeffekten og redusere overflatetemperaturen i gulvet, særlig i randsonene. Innblåsing av isolasjon i gulv i 1. etasje er et kostbart inngrep, som fører til at nye gulv må fjernes. Eksisterende tregulv vil igjen trenge et nytt gulvbelegg over, etter at isolasjonen er blåst inn. Virkningen av tiltaket er også usikker. Dette burde i så fall prøves ut på en leilighet, før man gjør det i hele borettslaget. I tillegg bør man kikke under tregulvet for å se om innblåsing i det hele tatt lar seg gjøre. Når gulvene føles kalde vil ofte beboerne skru opp varmen i leiligheten. Dette vil øke temperaturforskjellen mellom brysthøyde og gulvet, og dermed vil gulvene bare oppleves enda kaldere. I slike tilfeller ser vi ofte at det beste energiøkonomiske tiltaket vil være å gå til innkjøp av et par gode ullsokker eller tøfler. Dersom borettslaget vil vurdere etterisolering, anbefales det å gjøre grundigere forundersøkelser, for eksempel med bruk av termografering (kamera som måler varmestråling). Innblåsing i 1. etasje vil ikke være energiøkonomisk, og må sees på som et vedlikeholdstiltak. Borettslaget ville også vite hva en omlegging til felles forsyning av varme og varmtvann vil koste. Dette innebærer nye rørføringer i blokkene som kan frakte varmt vann til oppvarming og varmt tappevann. Tiltaket er en forutsetning for valg av nye fornybare energikilder. I dette tilfellet er det anbefalt to alternative energikilder; bioenergi og varmepumper. Førstnevnte alternativ innebærer etablering av en nærvarmesentral basert på pellets som brensel. Nærvarmesentralen vil bestå av et mindre bygg (på størrelse med en container), en silo, som kan romme pelletsen, og til slutt en pipe. Anlegget må plasseres et sted på borettslagets eiendom, og et nærvarmenett må graves ned i bakken fra sentralen og til undersentraler i blokkene. Det andre alternativet går ut på å utnytte Inntj. tid 1 [år] Side 3

5 bergvarme ved hjelp av varmepumper. Da må det bores energibrønner og det må etableres til sammen ti tekniske rom i blokkene hvor varmepumpeanleggene kan stå. Energibrønnene vil ikke være synlig. En slik utnyttelse av bergvarme vil kunne redusere energiforbruket til varmtvann og varme med over 50 %. I motsetning til bioenergi, som bare innebærer en konvertering til fornybar energi og som ikke vil gi en reduksjon i netto forbruk. Det vil imidlertid gi sparte energikostnader siden brenselkostnadene per kwh er lavere enn elektrisitet. En omlegging til vannbåren varme er et meget omfattende og kostbart tiltak, og etablering av en ny energikilde vil ikke kunne lønne seg. Derfor er det foreslått et tredje tiltak som går ut på å utnytte nåværende energibærer (elektrisitet) til å produsere strøm basert på solenergi. Dette gjøres ved å plassere solcellepaneler på takene. Tiltaket vil heller ikke lønne seg per i dag, men vil være et rimeligere alternativ enn de to alternativene som allerede er nevnt. Mange vil nok tenke at solceller ikke fungerer i Norge, men dette er feil Norge har bare hatt liten utvikling på området i forhold til sine naboland. Innstrålingen er på omtrent samme nivå som i Tyskland, som har en installert kapasitet som kan dekke over 5 % av det nasjonale energiforbruket. Slik regelverket er i dag, så er det lov å ha felles varme som videreselges til beboerne i et boligselskap, men dette gjelder ikke egenprodusert strøm. Altså finnes det en inkonsistens i regelverket som hindrer boligselskap i å velge solstrøm. Tiltaket er allikevel foreslått siden vi regner med at dette vil være på plass innen få år. Det skal også nevnes at kostnadsnivået på et slikt tiltak vil antageligvis synke mye fremover og nærme seg kostnadsnivået i Sverige, hvor solmarkedet er mer veletablert. Da vil investeringen kunne bli lønnsom. Dersom det i fremtiden planlegges å skifte takene, som sist ble gjort i 1988, så anbefales det å vurdere solcellepaneler, siden disse kan integreres i takene og erstatte annet takmateriale. Dette vil forbedre investeringen betraktelig. Når enøkrapporten er godkjent av Reinertsen, som har operatøransvaret for Enøkfondet, vil styret motta tilsagnsbrev hvoretter innkjøp og avtaler kan inngås for gjennomføring av tiltak. Når tiltaket er gjennomført skal det utarbeides en ferdigrapport hvor kvitteringer er med. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Når ferdigrapporten er innsendt og godkjent utbetales enøkstøtten iht. omfanget. Selskap nr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Dato: Prosjekt nr.: Anders Gire Dahl Fredrik Thorbjørnsen Vidar Hellstrand Side 4

6 1. Innledning 1.1. ENØK- rapporten. Generelt. Enøkfondet i Oslo forvaltes av Oslo kommune, Bymiljøetaten - Enøk. Operatøransvaret for den daglige driften, ivaretas av konsulentfirmaet Reinertsen AS. Fondet er bygget opp over mange år av Oslos beboere og er på ca. 600 mill.kroner. Gjennom enøkordningen i Oslo, har boligselskap og andre boligselskaper tilbud om støtte til gjennomføringen av energisparende tiltak. Støtten gis hovedsakelig i form av tilskudd og lån, men omfatter også støtte til utarbeidelse av enøkrapport utført av godkjent enøkkonsulent. OBOS Prosjekt AS er ett av konsulentfirmaene Bymiljøetaten - Enøk benytter seg av til utarbeidelse av enøkrapportene. Gjennom et bredt tverrfaglig miljø kan OBOS Prosjekt AS tilby en komplett for alle bygningselementer med elektro-, VVS- og bygningstekniske vurderinger. OBOS Prosjekt A/S har pr. i dag 5 egne enøkmedarbeidere og samarbeider med andre konsulenter ved behov. Denne enøkrapporten er utarbeidet av OBOS Prosjekt AS i samarbeid med representanter for byggeier. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i befaringer av bygningsmassen, og tilgjengelige tegninger. Tilgjengelige teknisk beskrivelse og annen relevant informasjon er også en del av grunnlagsmaterialet for rapporten. Aktuelle tiltak er beskrevet med dagens tekniske tilstand og forslag til utbedringer. I tillegg omfatter hvert hovedkapittel et generelt punkt som beskriver tilstanden på bygningselementer hvor det ikke er aktuelt med energimessige utbedringer. De tekniske beregningene av besparelser, lønnsomhet og kostnader, er utført i en regnearkmodell som følger som bilag til rapporten. Det presiseres at mange av besparelsene framkommer som erfaringstall, all den stund en konkret beregning enten er umulig eller svært vanskelig å utføre. Avvik mellom teoretiske beregnede besparelser og virkelige oppnådde besparelser, vil alltid kunne forekomme. Forutsetninger for enøkstøtte. For å være berettiget støtte fra Enøkfondet, skal tilsagn om støtte være gitt før arbeidene settes igang. Det er derfor viktig at søknad sendes inn i god til før planlagt oppstart for arbeidene. Det er videre en forutsetning at lønnsomme tiltak gjennomføres før det gis støtte til ulønnsomme tiltak. I hht. Enøkfondets statutter, klassifiseres enøktiltak i 3 kategorier; A-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med kun egeninnsats eller beskjedene investeringer B-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med inntjeningstid innenfor tiltakets levetid C-tiltak: Tiltak som ikke er lønnsomme rent energimessig. Tiltakene innebærer en større grad av vedlikehold og må vurderes både på bakgrunn av vedlikeholdsaspektet og som et enøktiltak. I etterfølgende tiltaksbeskrivelse er tiltakene ført opp i prioritert lønnsomhetsrekkefølge Formål med enøkrapporten. Formålet med enøkrapporten er å gi byggherren en veiledning om hvilket sparepotensiale eksisterende bebyggelse har, og hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en energigevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiregnskapet. Side 5

7 2. Beskrivelse av bygninger, tekniske anlegg og drift 2.1. Generell beskrivelse av bygningen Byggets adresse Barnehjemvn 1-15, Enoks vei 2-8, 7-37 og Vårsvingen 1-15, 1181 Oslo Eier Lille Ekeberg borettslag Kontaktperson Christian Hvatum Eierforhold Borettslag Bygningstype Boligblokk Oppvarmingssystem Privat Kommunal Statlig El, panelovner Varmtvannsberedning Individuelle el-beredere Adresse Enoks vei 6, 1181 Oslo Adresse Vårsvingen 15, 1181 Oslo Byggeår Behandlet br. gulvareal m² Hovedmaterialer Betong / teglstein Ventilasjonssystem Totalt br. gulvareal m² Naturlig oppdriftsventilasjon Annet Gnr. 134 Tlf Tlf Ant. etg. 3 Bnr. 6,13,14 Ant. leil Bygning Yttervegger [23] Grunnmur og kjeller er støpt med tradisjonell forskaling og isolert innvendig med 5 cm treullsementplater. Taket og faste vegger er malt betong. I vaskerommet ble det registrert noe malingsflass, og en del fuktmerker. Ytterveggene er bygget opp av teglmur (1 ¾-steins Trondhjemshulmur) som er pusset innvendig og utvendig. Veggene er innvendig isolert, trolig med siporex, men har i ettertid blitt tilleggisolert utvendig med 10 cm mineralull, forblendet med teglstein. U- verdien til ytterveggene er ca 0,29 W/m²K. Aktuelle tiltak yttervegger. Vinduer [24] Det er ingen foreslåtte enøktiltak på ytterveggene. De aller fleste av vinduene ble byttet i 1997 til 2-lags glass med energiglass. Noen av vinduene er originale, mens andre har blitt byttet på 80-tallet. For vinduene som ble byttet i 1997 oppleves det mye kaldt trekk, grunnet dårlig isolasjon rundt karmene. U-verdien på vinduer i leilighetene antas å ligge på ca 1,6-2,0 W/m²k for nye (1997), 2,4 W/m²k for de som ble byttet på 80-tallet og 3,0 W/m²k for vinduene fra byggåret. Aktuelle tiltak vinduer Det anbefales at de som fremdeles har eldre vinduer erstatter disse med nyere isolerglassvinduer. Det gis imidlertid ikke tilskudd til utskiftning, slik at dette ikke tas med i denne rapporten. Dekker [25] Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm i dekket mellom leiligheter og kaldt loft. Dekket har i dag en U-verdi på ca. 0,88 W/m²K. Det uklart hvordan isolasjonen er i dekket mellom kjelleren og 1. etasje, men det anslås en lignende U-verdi her som på loftet, muligens dårligere. Det er ikke oppvarming i kjeller. Side 6

8 Aktuelle tiltak etasjeskillere. Det er foreslått å etterisolere dekket mellom kjeller og 1.etasje med 10 cm mineralullmatte. På loftsdekket foreslås det å etterisolere ved (1) å blåse inn mineralull, eller (2) legge på minimum 15 cm mineralullmatte. Yttertak [26] Taket er saltak med luftet loft. Taket er tekket med papp. Aktuelle tiltak yttertak. Det er ingen anbefalte enøktiltak på yttertakene. Ytterdører [27] U-verdi for hovedinngangsdørene er anslått til 2,5 W/m²K. Aktuelle tiltak ytterdører. Det er ingen anbefalte enøktiltak på ytterdørene VVS Generelt Under dette avsnitt omtales energioppfølging (EOS) og driftsinstruks (DV-instruks). Ved beregning av besparelser tas det utgangspunkt i byggets reelle netto energibruk før Enøk. Nødvendigheten av å ha et effektivt EOS-system og oppdaterte DV-instrukser belyses her. Eksempler har vist at energibruken er redusert med opptil 20 % ved aktivt å benytte disse hjelpemidlene. Energioppfølging - EOS Det er en forutsetning fra Enøkfondet at det i enhver enøksak vurderes EOS, og i de fleste saker skal tiltaket gjennomføres. Innføring av energioppfølging får svært gunstige støttevilkår fra Enøkfondet. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS-system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Ved en konvertering av energikilden og etablering av felles vannbåren varme vil EOS gi boligselskapet muligheten til å følge opp forbruket til både varmt forbruksvann og varme. Driftsinstruks - (DV) På lik linje med EOS skal det i enhver enøksak anbefales utarbeidelse av DV-instruks dersom dette ikke finnes fra før. I motsatt fall skal det dokumenteres hvorfor DV-instruks ikke er foreslått. Omfanget av driftsinstruksen vurderes i forhold til hvilken nytteverdi som kan forventes. Ved etablering av ny sentral vil datablader for det tekniske utstyret ligg sammen med en driftsinstruks for fyrrommet. Aktuelle generelle tiltak. Det foreslås følgende tiltak på VVS-anlegget ved etablering av ny sentral: Energioppfølging EOS Driftsinstruks DV Side 7

9 Sanitær [31] Hver boenhet har benkeberedere med elkolber til oppvarming av forbruksvann. Det har ikke blitt foretatt en felles utskiftning av berederne og det antas at de er av varierende alder. Aktuelle tiltak på sanitæranlegget. Det foreslås å installere et felles sanitæranlegg. Varmeanlegg [32] Leiligheten benytter i hovedsak elektriske panelovner til oppvarming. Alle bygg utenom de fem første som ble oppført, har pipe til vedovn/peis. Aktuelle tiltak på varmeanlegget. Det foreslås å etablere et felles varmeanlegg. Vaskeri [33] Borettslaget har 5 fellesvaskerier med ett tørkerom tilknyttet vaskeriet. Tørkerommene inneholder en varmekonvektor med vifte tilkoblet det elektriske anlegget. Konvektorene avgir ca. 6 kw hver (totalt 5 stk). Aktuelle tiltak i vaskeriet. Installere tørkeromsavfuktere i stedet for varmekonvektorene. Luftbehandlingsanlegg [36] Leiligheten har naturlig ventilasjon, med luftekanal over tak. Alle ventilasjonskanaler fra kjøkken og bad ble renset i Aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. Det er ingen aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget El-kraft Lys [44] Oppgangene har noe dagslysinnslipp. Eksisterende belysning ble byttet i alle oppganger i 2004 og består av lavenergiarmatur med manuelle brytere. Noen steder står lyset på hele tiden, mens andre steder ikke. Utebelysningen er med lavenergiarmatur, og er styrt med fotocelle. I kjelleren er det i hovedsak sparepærer. Her er beboerne flinke til å skru av lyset når kjelleren ikke er i bruk Aktuelle tiltak på lysanlegget. Det er ingen foreslåtte tiltak på belysningen. Side 8

10 3. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått totalt 12 tiltak. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris, dagens 0,85 kr/kwh El-pris, fremtidig 1,00 kr/kwh Pellets 0,50 kr/kwh Kalkulasjonsrente 5 % I nåverdiberegningene er den fremtidige el-prisen lagt til grunn. Den fremtidige el-prisen tar høyde for en generell prisvekst i nettleie og forbruksavgift, i tillegg til å ta høyde for usikkerhet i energimarkedet. Dagens el-pris er lagt til grunn der hvor brenselspriser sammenlignes. I søknadsskjemaet som følger denne enøkrapporten, er lønnsomheten for de enkelte tiltak beregnet ut fra en samfunnsøkonomisk energipris på 0,36 kr/kwh. Budsjettert rente er satt til 5 %, noe som er i tråd med markedets forventninger til utvikling i rentenivå. Hvis ikke annet er spesielt presisert, ligger energiberegningene og kostnadsoverslag innenfor +/- 15 % nøyaktighet. Kostnadene som legges til grunn i enøkrapporten er basert på erfaringstall fra de siste 2-3 årene. Det tas imidlertid forbehold om endringer som følge av prisstigninger etc. Side 9

11 3.1. Tiltak nr. 1 Energioppfølgingssystem (EOS) [09BRK] Tilstand: Tiltak: Ved etablering av felles varmtvanns- og oppvarmingsanlegg bør EOS etableres. Et energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av bygningenes totale energibruk. EOS går i praksis ut på å lage et eget skjema med ET-kurve (Energi-Temperatur) for borettslaget. Man finner da ut det karakteristiske forbruket, og man vil fort kunne oppdage avvik fra denne grafen ved senere avlesninger. Med EOS vil man avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium, slik at feil kan rettes opp og/eller driften legges om. Avhengig av driftssituasjonen før enøk, kan energibesparelsen bli vesentlig. I dette tilfelle har vi vurdert besparelsen til 2 % av forbruk før enøk. Tekniske data: Netto energibruk til varme og varmtvann før tiltak, E = kwh/år Energibesparelse: E = E % EOS E = E 0,02 = kwh/år Dette medfører en besparelse på ,- med en strømpris på 1 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Opplæring/kurs for driftspersonell Kr. 0,- (Gratis kurs hos Enøkfondets operatør) Utetemperaturmåler, 1 stk Kr ,- Sum eks.mva. Kr , % mva Kr. 500,- Sum inkl. mva. Kr ,- Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 10

12 3.2. Tiltak nr. 2 Utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstruks (DV) [09INF] Tilstand: Tiltak: Ved en ombygging av varmeanlegget forutsettes det at en DV-instruks vil være en del av leveransen. All erfaring tilsier at riktig drift av VVS-tekniske anlegg medfører lavere energiforbruk. For at riktig drift skal kunne oppnås er det av vesentlig betydning at anlegget er utstyrt med en grundig og lettfattelig driftsinstruks. En driftsinstruks bør inneholde anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, automatikkskjemaer, tegninger (flytskjema), reparasjons- og kvitteringskort m.m. Deler av instruksen kan med fordel leveres som plansje, hengt opp i fyrrommet. Merking og skilting av rørføringer og teknisk utrustning er inkludert i tiltaket. Energibesparelsen, % DV vurderes til 2 % av netto energiforbruk til oppvarming etter fradrag for EOS-besparelsen, % EOS. Gjøres det et større arbeid i fyrrommene vil DV-instruks følge som en del av leveransen. Besparelse av DV settes til 3 %. Tekniske data: Netto energibruk (varme, varmtvann) før tiltak, E = kwh/år Energibesparelse: E = E % DV E = E 0,02 = kwh/år Dette medfører en besparelse på ,- med en strømpris på 1 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Utarbeidelse av en komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks: Kr ,- inkl mva. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 11

13 3.3. Tiltak nr. 3A Isolasjonsmatte i himling kald kjeller [25ISI] Tilstand: Tiltak: Dekkene i blokken består av betong isolert med mineralullmatter mellom tilfarere og med tregulv. Isoleringstilstanden ansees å være dårlig, og gulvet over kjeller oppleves kaldt av beboere. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Det foreslås å tilleggsisolere himlingen i kjelleren ved å legge synlige isolasjonsplater som festes i taket, uten å lekte ned. Fasadene er etterisolert og man har redusert kuldebroeffekten. Det kan imidlertid virke som om kuldebroene ikke er tilstrekkelig redusert. Dersom dette er tilfellet vil kuldebroeffekten kunne forsterkes (økt varmetap) og gulvene kan dermed oppleves enda kaldere, særlig i randsonene. Beregnet areal av himling kjeller er 4700 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,30 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,30) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Side 12

14 Investering: Levetid: Isolasjonsmatte 10 cm i himling kjeller 265 kr/m m 2 Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år Tiltak nr. 3B Innblåsing isolasjon i gulv 1. etasje [25ISH] Tilstand: Som beskrevet under tiltak nr. 1A. Tiltak: Det er usikkert om tiltak nr. 1A vil ha den ønskede effekten. Det andre mulige isoleringstiltaket vil være å isolere gulvet i 1. etasje. Det foreslås her å blåse inn løs isolasjon mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer å skjære små hull, for deretter å plugge igjen disse når isolasjonen har blitt blåst inn. Det må skjæres mange hull, og det anbefales derfor av estetiske grunner å legge nytt gulv over eksisterende. Der hvor dette allerede er gjort, må overliggende gulv rives. Tiltaket er omfattende og virkningen er også her usikker, derfor bør det testes på en leilighet for å se om virkningen er god, før man ev. gjennomfører tiltaket i sin helhet. Det antas at hulrommet som kan fylles har en dybde på 5 cm. Beregnet areal av gulv i 1. etasje er 4818 m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,46 W/m²K. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,46) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Levetid: Innblåsing i gulv 1000 kr/m m 2 Kr ,- Rigg, 15 % Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 13

15 3.5. Tiltak nr. 4A Innblåsing isolasjon mot kaldt loft [26ISH] Tilstand: Etasjeskillet mot kaldloftet består av et armert betongdekke med oppforet tregulv. Det antas at deler av hulrommet er isolert med to sydde mineralullmatter fra byggeåret. Fra tidligere befaring er det konstatert et hulrom på 8-10 cm. Denne løsningen gir ingen god isolasjon mot kaldloftet og gir borettslaget et unødvendig varmetap. U-verdien på etasjeskillet er beregnet til 0,88 W/m²K som ikke er tilfredsstillende etter dagens standard. Figuren under illustrerer dagens situasjon. Tiltak: Energibesparelse: Dersom hulrommet er tilstrekkelig anbefales det å blåse inn isolasjon. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,37 W/m²K. Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,37) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Innblåsing av isolasjon 8-10 cm, 160 kr/m m 2 Kr ,- Prosjektadministrasjon Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 14

16 3.6. Tiltak nr. 4B Isolasjonsmatte mot kaldt loft [26ISI] Tilstand: Som beskrevet under tiltak 2A. Tiltak: Energibesparelse: Ved innblåsing i hulrom vil fri dybde være begrensningen. Dersom det skulle vise seg at hulrommet er lite (mineralullmatta er større), som vist med den stiplede linjen på figuren på forrige side, så anbefales det å legge isolasjonsmatte på minimum 15 cm mellom betongdekket og tregulvet. Dette innebærer at nettingboder må demonteres (netting kan gjenbrukes), eksisterende tregulv fjernes sammen med gammel isolasjon og nytt gulv legges etter at isolasjonen er lagt. Dette sørger for å minimere varmetapet opp mot kaldloftet og gir borettslaget en solid energibesparelse. Totalarealet av kaldloftet er på ca m² og U-verdien etter tilleggisolering er beregnet til 0,28 W/m²K. Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne i gulvet. Tiltaket gir følgende energibesparelse: E = (U før U etter ) A [m²] G (graddager) 10-3 [K] 24 [h/dag] E = (0,88 0,28) = kwh/år. Energikostnadene vil årlig bli redusert med kr ,- med en energipris på 1,00 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Isolasjon + de/remontering av boder og oppbygging av nytt gulv 800 kr/m m 2 Kr ,- Rigg, 15 % Kr , - Prosjektadministrasjon, 15 % Kr ,- Sum Kr ,- 25% mva Kr ,- Total investeringskostnad Kr ,- Prisen er basert på erfaringstall. Det tas forbehold om endringer i prisen. Arealene er estimert og kan variere noe fra det som er oppgitt. Levetid Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 30 år. Side 15