Rektorhaugen borettslag

Transkript

1 ENØKRAPPORT FOR Rektorhaugen borettslag SAKSNR. B Siv.ing. Haga og Haugseth AS Januar, 2015 Dato, KS ansvarlig Dato, Rådgiver

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING Yttervegger [23] Vinduer [24] Dekker [25] Yttertak [26] Dører [27] VVS Sanitær [31] Varme [32] Luftbehandling [36] ELKRAFT Lys [44] Elektrisk varme [45] ANDRE INSTALLASJONER DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK ENERGIKOSTNAD SISTE ÅR VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK 1 FREKVENSSTYRT SIRKULASJONSPUMPE [99DIV] TILTAK 2 ISOLERE UISOLERTE RØR [32ISU] Side 2

3 1. ORGANISASJON Eier: Rektorhaugen borettslag Hammersborg torg OSLO Plikt til å føre momsregnskap: Nei Repr. for eier og kontaktperson på bygget: Tor Hojem Tlf: E post: tor@torhojem.no Ansvarlig Enøk firma: Siv.ing. Haga og Haugseth AS Korsrudlinna Lunner Tlf: E post: ah@sihh.no Saksbehandler: Anders Haga ah@sihh.no Dir.tlf: Operatør for Bymiljøetaten Enøk: REINERTSEN AS v/ Gruppe Energi & Miljø Postboks 18 Lilleaker 0216 OSLO Tlf: E post: enok@reinertsen.com Side 3

4 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rektorhaugen borettslag består av fire boligblokker med til sammen 100 leiligheter. Boligblokkene ligger i Nordre Aker bydel i Oslo, og har felles varme og varmtvann basert på varmepumper og fjernvarme. Borettslaget har gjort flere enøktiltak som tilleggsisolering av tak og vegger, montering av vannrensing og konvertering fra oljefyring til fjernvarme de siste årene. Oppfølgingen av varmeanlegget virker å være god, og borettslaget har god oversikt over eget energiforbruk. Varmepumpene i varmeanlegget gjenvinner varme fra ventilasjonsluften i byggene, og bidrar til å redusere energiforbruket til oppvarming og varmtvann. Boligblokkene er godt vedlikeholdt, og det har blitt gjennomført tilleggsisolering av tak og fasader, som bidrar til å redusere oppvarmingsbehovet. Borettslaget bruker en god del mindre energi til oppvarming enn tilsvarende bebyggelse det er naturlig å sammenligne seg med. Varmepumpene i borettslaget gjenvinner varme fra ventilasjonsluften i hver av blokkene. Varmepumpene begynner etter hvert å nærme seg sin antatte levetid, og det er viktig med god oppfølging av varmepumpene for at de skal fungere godt over tid. Varmepumpene virker fortsatt og fungere godt, og varmeleveransen, og COP for varmepumpene er god. Dersom det etter hvert oppleves at de årlige drift og vedlikeholdskostnadene øker på varmepumpene, og varmepumpene begynner å fungere dårligere, og får større driftsproblemer, bør det vurderes om det skal gjøres en større utskifting av alle varmepumpene til nye varmepumper. I den forbindelse anbefales det å gjennomføre en grundigere gjennomgang av systemet for varmepumpene, for å se om det er mulig å forbedre tilkoblingene i systemet for å gjøre at varmepumpene kan levere en enda større andel av varme og varmtvannsbehovet. Energioppfølgingen i borettslaget er god. Rolf Hervik har i flere år loggført energiforbruk til olje, fjernvarme, varmepumper og felles elektrisitet ukentlig. Dette arbeidet gir et godt grunnlag for raskt å kunne oppdage eventuelle feil på varmeanlegget. Drifts og vedlikeholdsinstruksene på varmeanlegget virker å være gode med systemskjemaer, og sjekklister for oppfølging av fyrhuset og undersentraler, og det virker som varmeanlegget fungerer godt. Det er foreslått to rene enøktiltak som kan være aktuelle å gjennomføre i borettslaget. Tiltak 1 Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe Sirkulasjonspumpene er ikke frekvensstyrte, og det anbefales derfor å bytte til frekvensstyrte sirkulasjonspumper. En frekvensstyrt sirkulasjonspumpe vil regulere hastigheten avhengig av trykket i anlegget. Når termostatventilene åpner for mer varme, synker trykket og pumpene vil da øke hastigheten og vannmengden ut til radiatorene. Når mange ventiler i varmeanlegget er stengt vil det kreves mindre vann, og pumpen vil da trinne ned slik at trykket ikke skal øke i anlegget. Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe gir stabilt pumpetrykk slik at pumpearbeidet blir redusert, samtidig som vanntrykk reguleres etter Side 4

5 behovet. Dette reduserer energiforbruket en sparer energi og reduserer eventuelle problemer med susing i varmeanlegget. Tiltaket anbefales gjennomført. Tiltak 2 Det er noen meter med uisolerte rør i hver undersentral i forbindelse med vannrenseanleggene som er installert. Vannet som sirkulerer gjennom vannrenseanleggene har høy temperatur, og de uisolerte rørene vil derfor avgi varme til omgivelsene. Det anbefales at disse uisolerte rørene isoleres for å spare energi. Tiltaket vil også redusere temperaturen i rommene i hver undersentral, noe som er en fordel for elektriske komponenter som ikke bør ha for høy omgivelsestemperatur. Tiltaket anbefales gjennomført. I søknadsskjemaet er tiltakene klassifisert som A, B eller C tiltak, hvor A og B tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk energikostnad på 36 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.. Det utbetales ikke støtte til C tiltak før alle A og B tiltak er gjennomført. Side 5

6 Oversikt over foreslåtte tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse 1 Energibespa relse/konvert ering [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO2-utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Nåverdi 1 [kr] Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe Isolere rør, ventiler ,2 SUM Inntj. tid 1 [år] 1 Det er ikke tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes Klima og Energifond. Enøktilskudd til hvert tiltak vil kunne bedre lønnsomheten til det enkelte tiltaket. *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Oversikt over energibærere og energibruk Kategori Olje Elektrisitet Biologisk Fjernvarme Annet Før Enøk Etter Enøk Videre framdrift Det anbefales at byggeier vurderer tiltakene i enøkrapporten. Tiltakene kan også drøftet med enøkkonsulenten og Reinertsen, operatør for Klima og energifondet. Omfanget av de ulike tiltakene og hvordan Reinertsen vurderer dette i forhold til beregning av enøkstøtte kan derfor være avgjørende for om de besluttes gjennomført eller ikke. Etter at det er avgjort hvilke tiltak som ønskes gjennomført må det sendes inn søknadsskjema til Reinertsen AS for enøkstøtte til gjennomføring av tiltakene. Byggeier vil da få returnert et tilsagn om enøkstøtte. Det presiseres at ingen tiltak må bestilles eller igangsettes før tilsagnet om enøkstøtte foreligger. Tiltak som er bestilt eller igangsatt før tilsagn, vil miste retten til enøkstøtte. Etter at tiltakene er gjennomført og avsluttet må det utarbeides en ferdigrapport med anmodning om utbetaling av enøkstøtte. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Side 6

7 3. INNLEDNING 3.1. Bakgrunn Byggene har en kombinasjon av varmepumper og fjernvarme til oppvarming og varmtvann. Byggeier ønsker en gjennomgang av byggene inkludert tekniske installasjoner for å få kartlagt eventuelle enøktiltak, og for å få en oversikt over byggenes energieffektivitet. Byggeier har gjort en rekke tiltak for å gjøre byggene mer energi og miljøeffektive de siste årene, med både etterisolering av byggene, montering av vannrenseanlegg, installasjon av varmepumper og konvertering fra oljefyring til fjernvarme. Alle tiltakene som er gjennomført bør nå vise effekt, og det er derfor interessant med en gjennomgang for å få oversikten over status i forhold til energiforbruk. Rapporten er utarbeidet av Siv.ing. Haga og Haugseth AS som er ansvarlig for innholdet. Oslo kommunes Klima og energifond forvaltes av Klima og energifondet, og operatør for fondet er REINERTSEN AS. Fondet er i dag på ca. 450 mill.kroner. Klima og energifondet brukes til å stimulere til klima og enøktiltak gjennom å gi tilskudd og lån til tiltak som gjennomføres i Oslo kommune Rapportens formål og omfang Formålet med enøkrapporten er å gi byggeier en oversikt over mulige enøktiltak og sparepotensial for bebyggelsen, samt å gi en veiledning i hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en gevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiforbruket. I tillegg vil miljøgevinsten i form av reduserte utslipp av klimagassen CO 2 relatert til energiforbruket bli belyst for hvert av de foreslåtte tiltakene. Rapporten gir grunnlag for å søke om støtte fra Klima og Energifondet i Oslo kommune som Reinertsen AS er operatør for. Rapporten bygger på fremskaffet dokumentasjon og befaring med representanter for byggeier. Side 7

8 4. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 4.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Rektorhaugen Bygningskategori Boligblokk Byggår 1960 Oppvarmet areal 9654 Totalt brutto areal 9654 Ant. etg. 3 Ant. leil. 100 Oppvarmingssystem Fjernvarme og varmepumper Ventilasjonssystem Mekanisk avtrekk Varmtvannsberedning Fjernvarme og varmepumper Annet Borettslaget består av 4 blokker med 3 etasjer pluss kjeller, og har et totalt oppvarmet areal på 9654 m 2. Blokkene ligger i Nordre Aker bydel i Oslo, og har totalt 100 leiligheter. Tre av blokken har 24 leiligheter, mens den siste har 28 leiligheter. Byggene ble oppført i 1960, og fremstår å være godt vedlikeholdt. Nedenfor gis en oversikt over tilstanden på bygningene, teknisk anlegg og driften som omfattes av analysen Bygning Yttervegger [23] Bygget har bærende konstruksjon i armert betong. Gavlvegger er opprinnelig utført i 15 cm betong + 12 cm lettbetong og 5 cm mineralull. Andre fasader er oppført i 25 cm Siporex. Fasadene ble pusset opp og tilleggsisolert i 2000, og fremstår å være i god stand. U verdien til ytterveggene er anslagsvis ca 0,3 W/m 2 K Vinduer [24] Alle vinduer ble skiftet i Vinduene har 2 lags isolerglass og er merket Jon Hole Vaksdal 87. Vinduene fremstår å være i god stand. U verdien på de nyere vinduene er anslått å være ca 2,4 W/m 2 K Dekker [25] Dekkene er utført i 15 cm betong. Dekket over kjølerommene er isolert på undersiden for å unngå varmetap. Side 8

9 Yttertak [26] Yttertaket er utført som saltak. Dekket over øverste etasje er utført i 15 cm betong, og er etterisolert med ca. 25 cm innblåst isolasjon over dekket. Yttertaket fremstår nytt og i god stand. Det er ikke foreslått tiltak på yttertaket. U verdien på taket er anslått å være 0,18 W/m 2 K Dører [27] Hovedinngangsdørene har trekarm og enkeltglass. Inngangspartiet har to dører og fungerer som et vindfang. Det opplyses at de innerste dørene ofte står oppe, men at disse lukkes når det er kaldt ute. Det anbefales å holde de innerste dørene lukket i hele den kalde perioden for å begrense varmetapet gjennom dørene. Ytterdørene fremstår å være i ok stand. Når dørene er modne for utskifting, anbefales det å skifte til dører med bedre isolasjonsevne. U verdien til ytterdørene er anslått å være 2,4 W/m 2 K VVS Sanitær [31] Blokkene har felles varmtvann som varmes av en kombinasjon av varmepumper, elkolber og fjernvarme. Det er totalt 4 beredersentraler, en for hver av de 4 blokkene. De fire beredersentralene er bygget opp på samme måte med 6 beredertanker i hver undersentral. Berederne er av merket CTC Ferro Modul T 400, og fremstår å være i god stand. To av berederne fungerer som ettervarmeberedere med 14 kw elkolbe i hver bereder. Varmepumper benyttes til å forvarme tappevannet, og har også egen hetgasskurs for toppvarming av tappevannet. Alle berederne er koblet i serie. Tre av bererderne arbeider mot en varmeveksler som forvarmer tappevannet, mens de to siste er koblet mot varmeveksler fra hetvannskursen til varmepumpa. Ut fra berederne er det montert en JRG blandeventil som blander vannet ned til riktig temperatur før det sendes ut til leilighetene Varme [32] Varmeanlegget har fjernvarme og varmepumper som benyttes til oppvarming av det vannbårne systemet i blokkene. I tillegg er det oljekjeler som fungerer som backup til fjernvarmen i byggene. Fyrrommet er lokalisert i Rektorhaugen 51. Borettslaget konverterte til fjernvarme våren 2012, men har fortsatt de gamle oljekjelene stående som backup i varmesystemet. Oljekjelene er i god stand og kan fyres i gang dersom det skulle være nødvendig. Oljetanken er av glasfiber fra 2000 og pipene er vedlikeholdt og i orden. Varmepumpene gjenvinner varme fra avtrekkluften i hver blokk. Varmepumpene er av typen Thermia Robust M28, 230V/28kW, og ble skiftet i Varmepumpene leverer varme både til forvarming av varmtvann og til oppvarming av returen fra radiatorkursen, i tillegg til å levere toppvarming til tappevannet via egen hetgasskurs. Varmepumpene fremstår i god Side 9

10 stand, og virker å fungere bra. Varmepumpene er imidlertid 10 år gamle, med økende fare for at det oppstår feil og driftsstans på pumpene. Det anbefales å fortsatt følge godt med på varmepumpene slik at en sikrer at disse fungerer som de skal. Dersom en opplever økende feilsituasjoner på pumpene, og vedlikeholdskostnadene øker mye på pumpene, bør det vurderes å skifte ut disse til nyere pumper. Det gjøres i dag ukentlige kontroller på varmepumpene for å kontrollere hvor mye disse leverer og hvordan de fungerer over tid. Dette er et viktig arbeid for å sikre at pumpene fungerer godt, og for raskt å oppdage eventuelle feil med pumpene. Det anbefales at det fortsettes med dette arbeidet for å sikre at varmepumpene hele tiden leverer «billig» varme. Ved en eventuell fremtidig utskifting til nyere varmepumper bør det tas en gjennomgang av systemet for å se på mulige forbedringer og optimaliseringer for å gjøre systemet enda bedre. Det ble i 2013 montert 5 Enwamatic rensetanker som renser sirkulasjonsvannet i varmeanlegget. Rensetankene sikrer at vannet som sirkulerer i varmeanlegget har høy ph for å begrense korrosjonen i anlegget samtidig som det filtrerer ut partikler. Vannrensetankene er koblet over pumpene i hver undersentral, og over hovedpumpa på hovedsirkulasjonen i varmeanlegget. Vannrensetankene virker å fungere godt. I forbindelse med rensetankene er det noen meter med uisolerte rør som anbefales etterisolert. Isolering av disse rørene vil redusere varmetapet til omgivelsene, og spare borettslaget for et unødig varmetap. Det sitter gamle ABS sirkulasjonspumper på hovedkursen i varmeanlegget. Tilstanden på disse pumpene er uviss. Det bør vurderes om disse bør byttes på grunn av alder. Det vil være naturlig å montere ny frekvensstyrt sirkulasjonspumpe på hovedkursen i varmeanlegget. En frekvensstyrt sirkulasjonspumpe vil kunne redusere energiforbruket til pumpearbeidet noe. Det var tidligere individuell måling av varme og varmtvann i borettslaget, men dette ble fjernet. Vi anbefaler normalt at det er individuell måling av varme og varmtvann for å få en mer rettferdig fordeling av energikostnadene i borettslaget. Individuell måling gir normalt noe reduserte totale kostnader til varme og varmtvann fordi beboerne da ofte blir mer bevisst på eget energiforbruk enn ved fordeling etter arealbrøk. Siden borettslaget tidligere har hatt individuell måling, og heller har gått tilbake til fordeling etter arealbrøk vil vi ikke foreslå dette som et tiltak. Hver undersentral har et Flexcon 110 l ekspansjonskar. På hovedkursen på varmeanlegget er det 2 stk Reflex 1000 l ekspansjonskar. Tilstanden på disse er uviss. Det anbefales å sjekke tilstanden på ekspansjonskarene for å sikre at det er tilstrekkelig ekspansjon på varmeanlegget. Ekspansjonskarene skal ta opp ekspansjon i varmeanlegget, og sikre at trykket i anlegget ikke varierer for mye. Dersom det oppleves at trykket i varmeanlegget varierer for mye ved varierende temperaturer kan det tyde på at ekspansjonen fungerer dårlig. Dersom dette er tilfelle, bør ekspansjonen byttes. Ekspansjonen på rektorhaugen virker å fungere godt, og det foreslås ingen tiltak på ekspansjonen. Det er radiatorer i leilighetene. Disse er gamle, men fremstår å være i god stand. Det er montert termostatventiler av merket Danfoss på alle radiatorer. Radiatorer og varmedistribusjonen virker å fungere godt. Det er ikke opplyst å være problemer med Side 10

11 varmen i leilighetene, og det antas derfor at fordelingen av varme på de ulike stigeledninger er tilfredsstillende. Shuntstyringen er Siemens Landis og Stefa SQS35 Shuntmotor. Varmeanlegget er godt fulgt opp og er i all hovedsak i god stand Luftbehandling [36] Det er mekanisk avtrekksventilasjon i blokkene. Ventilasjonsagregatene er montert i eget ventilasjonsrom over dekket i 4 etasje i hver av blokkene. Ventilasjonsaggregatene går på fast lav hastighet, og virker å fungere godt. Varmen fra ventilasjonsaggregatene gjenvinnes av varmepumpene i hver blokk, slik at varmen fra ventilasjonen blir godt utnyttet Elkraft Lys [44] Bygget har 36W lysstoffrør i kjelleren med manuelle brytere. I fyrrommet er det 4 stk doble armaturer med 2*36W lysstoffrør i hvert armatur. Oppgangene har sparepærer. Det ble montert energisparende armaturer i Belysningen fremstår som tilfredsstillende, og det er ikke foreslått tiltak på belysningen Elektrisk varme [45] Byggene har gulvvarme med elektriske varmekabler i badegulvene, og panelovn i hvert ventilasjonsrom. Ved en fremtidig rehabilitering av badene anbefales det å vurdere vannbåren oppvarming av badegulvene Andre installasjoner Det er tørkerom i hver av blokkene med elektrisk oppvarming med ovn på 6000 W. Vaskerommene har 2 vaskemaskiner tørketrommel og rulle. Det praktiseres betaling på vaskemaskiner og tørkeskap. Installasjonene er opplyst å bli brukt sjeldnere og sjeldnere. Normalt ville vi anbefalt å skifte ut varmeovnen i tørkeskapet, og heller montert luftavfukter for å redusere energiforbruket til tørking av klær, men siden bruken av tørkeskapene er begrenset, og nedadgående anbefaler vi ikke å gjøre tiltak på tørkerommene. Det er også kjølerom i hver av blokkene. Kjølerommene benyttes i stor grad til å lagre ting som ikke trenger kjøling. Borettslaget kan derfor vurdere om de skal fortsette å ha kjølingen på i disse kjølerommene. Det sitter en 0,6 kw kjølemaskin på hvert kjølerom, og det er Yit som har service disse kjøleaggregatene. Borettslaget vil kunne spare noe energi ved å skru av kjøleaggregatene dersom kjølerommene kun benyttes til lagring. Side 11

12 4.6. Drift og oppfølging av energiforbruk Energioppfølgingssystem (EOS) og drifts og vedlikeholdsinstruks (DV) skal alltid vurderes i enøkanalyser hos Enøketaten. Eksempler har vist at energibruken er redusert med opptil 20 % ved aktivt å benytte disse hjelpemidlene. EOS skal alltid anbefales da det er et av kravene for utbetaling av tilskudd til større bygg. Rektorhaugen borettslag har i dag svært god oppfølging av energiforbruket. Beboer Rolf Hervik fører ukentlige lister med kontroll av energiforbruket i borettslaget. Dette gjør at borettslaget raskt kan oppdage feil med installasjonene og rette opp i disse slik at energiforbruket holdes nede. Dette er et svært viktig arbeid for å oppdage feil med varmepumpene i borettslaget, og det er viktig at dette arbeidet videreføres. Energioppfølging (EOS) innebærer en ukentlig kartlegging av byggets totale energiforbruk. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Den ukentlige kartleggingen av energiforbruket som allerede gjøres i borettslaget i dag er å anse som et EOS system, og anses som et meget nyttig arbeid. Representant for borettslaget kan allikevel møte på gratis kurs hos Reinertsen for å se om energioppfølgingen kan gjøres enda bedre, eller om det er andre måter å følge opp energiforbruket. Driftsinstruks (DV) skal på lik linje med EOS anbefales i enhver enøksak dersom dette ikke finnes fra før. Omfanget av driftsinstruksen vurderes i forhold til hvilken nytteverdi som kan forventes. For Rektorhaugen borettslag er det viktig med god oppfølging av varmepumpesystemene for at disse skal fungere godt over tid. Det er relativt god FDV for systemene med systemskjemaer og sjekklister, og det virker som varmeanlegget blir fulgt godt opp. En driftsinstruks bør inneholde systemskjemaer, en overordnet systembeskrivelse, setpunktverdier og grunninnstillinger for systemet, beskrivelse av rutiner for service og vedlikehold og produkt og leverandørinformasjon og kvitteringsskjemaer for gjennomført service og vedlikehold. Disse punktene er ivaretatt i Rektorhaugen borettslag. Side 12

13 5. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 5.1. Energiforbruk før enøk Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk siste tre år. Energiforbruket baserer seg på oversendt energiforbruk fra Rolf Hervik. Borettslaget konverterte fra olje til fjernvarme i Forbruket av privat elektrisitet er estimert basert på Enøk normtall og erfaringstall fra tilsvarende bebyggelse. Fellesforbruket av elektrisitet til varmepumper og gårdslys og ventilasjon er også oppgitt av Rolf Hervik, og er basert på måleravlesninger basert på strømmålerne til netteier. Energiforbruket til varmepumpene er multiplisert med en COP på 2,8 som er ca. gjennomsnittet for disse varmepumpene. Energiforbruket er graddagskorrigert. Det vil si at energiforbruket er temperaturkorrigert mot forbruket for et normalår. Dette gjøres for at forbruket skal være sammenlignbart fra år til år. Det er det graddagskorrigerte energiforbruket som danner grunnlag for utredningene i rapporten. Periode temperatur Energibærer avhengig prosent Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] Fjernvarme/olje 65% El privat 0% Varmepumper og VVB 65% Annen felles elektrisitet 0% Total energiforbruk Graddager for perioden Temperatur korrigert forbruk: Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk) *Temperatur korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hvert av de aktuelle periodene, og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket. Bruttoforbruket i byggene er en god del lavere enn nettoforbruket grunnet at byggene har varmepumper. Ser en på det gjennomsnittlige ukorrigerte bruttoforbruket er dette på kwh/år for perioden Effektuttak Bygningen har ingen el installasjoner som krever høy effekt pr i dag. Side 13

14 5.3. Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt [kwh/år] Normtall (Ref: Enøk normtall Enova) Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse ,3 Spesifikt [kwh/m 2 år] Tabellen viser at byggene på rektorhaugen bruker mindre energi enn bygg det er naturlig å sammenligne seg med. Tallene i tabellen viser nettoforbruk av energi, som er hva byggene faktisk bruker. Dersom en ser på bruttoforbruket, innkjøpt energi til fjernvarme, varmepumper og annen elektrisitet blir tallene enda bedre. Bruttoforbruket av energi til byggene er ca kwh/år. Dette tilsvarer 126 kwh/m 2 år, som er lavt for denne typen bebyggelse. Tallene som er beregnet viser både at byggenes nettoforbruk er lavere enn for tilsvarende bygg, og at de tekniske installasjonene bidrar til å gjøre at innkjøpt energi til bebyggelsen er betydelig lavere enn for sammenlignbare bygg Grafisk fremstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk [kwh/m²år] Før enøk Etter enøk Normtall Side 14

15 Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte enøktiltakene er gjennomført samt byggets normtall. Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også forbruksregnskap i vedlegg Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter [kwh/m²] Før enøk Etter enøk 5.5. Energikostnad siste år Energikostnadene i borettslaget fordeles etter arealbrøk. Borettslaget har tidligere hatt individuell energimåling og fordelt energikostnader etter faktisk forbruk, men fjernet dette etter misnøye med systemet. Energikostnadene i borettslaget er direkte relatert til forbruket, og avhengig av at varmepumpene fungerer godt og leverer «billig» energi. Energiforbruket har de siste årene ligget stabilt energiløsningen som borettslaget har med varmepumper og fjernvarme gjør at energikostnadene holdes lave Vurdering av alternative energikilder Rektorhaugen har en kombinasjon av varmepumper og fjernvarme som anses som en svært god kombinasjon til oppvarming og varmtvann. Det er anbefalt at borettslaget fortsetter med disse energikildene. Energikildene som benyttes er både miljøvennlige og energieffektive, samtidig som leveringssikkerheten er god med oljefyring som backup. Det antas at energikildene som benyttes er det beste alternativet for borettslaget, og det foreslås derfor ikke andre alternative energikilder for borettslaget. Side 15

16 6. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått 2 tiltak Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El pris 0,80 kr/kwh Oljepris 1,00 kr/kwh Fjernvarme 0,75 kr/kwh Gjennomsnittlig energipris 0,80 kr/kwh Effektpris kr/kw,år Kalkulasjonsrente 7 % Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15% nøyaktighet. Side 16

17 6.1. Tiltak 1 Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe [99DIV] Dagens tilstand: Rektorhaugen har i dag gamle hovedsirkulasjonspumper på varmeanlegget. Pumpene er ikke frekvensstyrte, og tilstanden på pumpene er noe uviss. Det er antatt at pumpene har overskredet sin normale levetid, og at de etter hvert er modne for utskifting. Pumpene går på fast hastighet og er ikke frekvensstyrte. Beskrivelse av tiltak: De gamle hovedsirkulasjonspumpene byttes til nyere frekvensstyrte sirkulasjonspumper. Ved å bytte til frekvensstyrte pumper vil pumpeenergien kunne reduseres ved at pumpene regulerer seg i forhold til et forhåndsinnstilt differansetrykk i anlegget. De frekvensstyre pumpene vil kunne justeres til å gi stabilt trykk og riktig vannmengde i forhold til hva som er ønskelig i anlegget. Energibesparelsene ved å montere frekvensstyrt hovedsirkulasjonspumpe er en følge av mindre pumpearbeid ved at pumpene arbeider med et tilpasset pumpetrykk, og leverer tilpasset mengde vann i forhold til hva som er ønskelig i anlegget. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det er forutsatt at pumpene går 8 måneder i året, og at montering av nye frekvensstyrte pumper vil kunne redusere pumpearbeidet med 10 %. ΔE = 1000 W * 24timer /dag*30dager/måned*8 fyringsmåneder/år* 0,1 = 576 kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 576 kwh, som tilsvarer kr 460, og 200 kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0, Totalt: kr 460, og 200 kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader Utstyr : kroner Montasje: kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 17

18 6.2. Tiltak 2 Isolere uisolerte rør [32ISU] Dagens tilstand: Rør og ventiler i varmeanlegget er i hovedsak godt isolert. Det er imidlertid noen meter med rør i forbindelse med vannrenseanleggene som mangler isolasjon. Rørene som mangler isolasjon er varme, og avgir derfor en del unødig varme til omgivelsene. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å isolere varmerør som mangler isolasjon. Kobberrørene fra varmeanlegget, og gjennom hver av de fem vannrensetankene fra Enwa mangler isolasjon. Det anbefales derfor at disse rørene isoleres med minst 2 cm isolasjon for å redusere unødig varmetap fra disse rørene. Det anslås at dette totalt er snakk om 15 meter med uisolerte rør. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: De uisolerte rørene har et varmetap på ca 1,13 W/mK. Ved å isolere rørene med to cm isolasjon, vil varmetapet reduseres til 0,27 W/mK. Forskjellen i temperatur på rør og omgivelser er antatt å være 40 o C. Det er forutsatt at varmeanlegget er i drift 8 måneder i året, og at varmetapet skjer i temperert sone. Energibesparelsen av å isolere rørene blir da som følger: ΔE = Varmetapstall * ΔT* antall meter rør * antall timer * k/1000 * Justeringsfaktor ΔE = (1,13 0,27) * 40 * 15 * 8 * 30 * 24 * 0,001 * 0,75 = kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr 1 783, og 780 kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0, Totalt: kr 1 783, og 780 kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader Utstyr : kroner Montasje: kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 18

19 FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Kode Beskrivelse Varme og VV El felles El privat Sum Netto energiforbruk før enøk Generelle tiltak (EOS og DV) Redusert netto energiforbruk: Bygningsmessige tiltak Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranlegg Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegg Redusert netto energiforbruk: Redusert netto energiforbruk: Tiltak på varme-/kjøleanlegg Frekvensstyrt sirkulasjonspumep 99DIV Isolere rør 32 ISU Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegg Redusert netto energiforbruk: Øvrige tiltak/tiltak som ikke er tilskuddsberettiget/tiltak som ikke endrer netto energiforbruk Netto energiforbruk etter enøk Netto innkjøpt energi etter enøk Kommentarer: Spesifikt energiforbruk før enøk: Oppvarmet areal: m²orbruk etter enøk: Forbruksrapport Rektohaugen borettslag

20 Oslo kommune Rapport dato Enøketaten Konsulent saksnr. SØKNAD OM TILSKUDD REINERTSEN AS' saksnr. B61649 (P) REINERTSEN AS' saksbehandler SJ Byggets adresse (+evt. navn) Rektorhaugen G.-og B.nr. 0 Eier (navn og adresse) Rektorhaugen borettslag, Hammersborg torg 1, 0179 Oslo Tlf.nr. Kontaktperson (navn og adr.) Tor Hojem Tlf.nr Firma Siv.ing Haga og Haugseth AS Tlf.nr Enøkkonsulentens navn Anders Haga Adresse Korsrudlinna 99, 2730 LUNNER Netto energiforbruk kwh/år Versjon 8.5 El Olje Fjernvarme Total m² oppv. kwh/m² Før enøktiltak, virkelig forbruk Før enøktiltak, teor. forbruk Etter enøktiltak Enøktiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse Gjennom- Antatt Tilskudd Låne- Tiltaksføres? kostnad ramme kategori [J/N] [kr] [kr] [kr] [A/B/C]* 2 Isolere rør, ventiler B 1 Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe C Sum gjennomførte tiltak Merknader for søker: *) Samtlige A- og B-tiltak må gjennomføres før det kan utbetales støtte til C-tiltak. Søknad Det søkes herved om følgende støtte: For REINERTSEN AS: Tilskudd [kr]: Lån [kr]: Antatt ferdigstillelsesdato: De undertegnede er kjent med alle vilkår for enøkstøtte fra Oslo kommunes Klima- og energifond, og er klar over at støtten helt eller delvis kan holdes igjen ved bevisst eller uaktsomt misbruk. Undertegnede bekrefter det ikke er søkt eller vil bli søkt om støtte til noen av tiltakene det nå søkes om støtte til fra andre offentlige tilskuddsordninger. Dato Eiers/søkers underskrift Dato Enøkkonsulent REINERTSEN AS Side 1 av _SJ_B61649_Søknadsskjema store bygg

21 Saksnummer: B61649 Adresse: Rektorhaugen Type bygning: Boligblokker Konsulent: Siv.ing Haga og Haugseth AS Beregninger til søknadsskjema Versjon 8.5 BYGNINGSTILTAK VENTILASJONSTILTAK ØVRIGE TILTAK Tiltaks- Gjennom- Grad- U-før U-etter Areal/ Energibruk Besparelse Energi- Redusert Nr. Tiltaksbeskrivelse kode føres? dager løpemeter før enøk Energi Effekt besparelse CO 2 -utslipp Kommentar (se håndboka) [J/N] [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] Aggregatnavn [kwh/år] [%] [kw] [kwh/år] [kg/år] 2 Isolere rør, ventiler 32ISU J Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe 32REG J , Sign Søker: :50 Side 1 av 2 Sign Konsulent: _SJ_B61649_Søknadsskjema store bygg

22 Saksnummer: Adresse: Type bygning: Konsulent: B61649 Siv.ing Haga og Haugseth AS Samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning Versjon 8.5 Parameter for Leve- Antatt virkelig Antatt Nr. Tiltaksbeskrivelse Oppgi følgende info beregning av tid kostnad (VK) tilskudd Låneramme i kolonnen til høyre: tilskudd [År] [kr] [kr] 2 Isolere rør, ventiler Energibesparelse for tiltaket: Frekvensstyrt sirkulasjonspumpe Energibesparelse for tiltaket: Sign Søker: :50 Side 2 av 2 Sign Konsulent: _SJ_B61649_Søknadsskjema store bygg