MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/18 18/1 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 11/18 16/1175 Økonomirapport 3 for budsjettåret 2017 med finansrapport 12/18 17/967 Vertskommunesamarbeid om NAV-tjenester 13/18 18/95 Vertskommuneavtale for miljørettet helsevern 14/18 16/1084 Budsjettvedtak vedrørende avløpsgebyrer /18 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status I starten av møtet vil det være orientering om HV-senteret, og frivilligsentralen vil orientere om sin virksomhet. Middag ca kl Klæbu, ordfører

2 Sak 10/18 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar fremlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fremlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 2 av 19

3 Sak 11/18 Økonomirapport 3 for budsjettåret 2017 med finansrapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/18 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport 3. tertial 2017 til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende overføringer i investeringsbudsjettet inkl finansiering fra 2017 til 2018 (tall i kr): a) Kjøp Svean Moodden b) Kirkegård - 50 c) Kvikkleire Sentrum d) Vann e) Avløp f) Avløp Trondheim g) Reservevannsløsning Trondheim h) Granmo utbyggingsavtale minus 494 i) Prestegårdskrysset - 97 j) Asfalteringsprogram k) Standardheving bygg 81 l) GS- vegforbedrende tiltak 111 m) Veglys 161 n) Sørborgen skole o) Sørborgen skole inventar 564 p) Sørborgen kunstgressanlegg 439 q) Sørborgen kunstgressanlegg undervarme 557 r) Ombygging Åsvegen s) Velferdsteknologi helse 140 t) Klæbu HVS SUM overføring fra 2017 til Disse midlene finansieres på følgende måte i 2018: u) Finansiering, overført vedr momsrefusjon: v) Finansiering, tilskudd / gebyrinntekter (Moodden) 810 w) Finansiering ubenyttet låneopptak fra 2017: SUM finansiert: Side 3 av 19

4 Sak 11/18 SAKSUTREDNING Vedlegg - Økonomirapport Finansrapport pr 3.tertial 2017 Saksopplysninger Det er laget en rapport pr 3.tertial (pr desember) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk. I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr desember, der det måles rammer opp mot finansreglementet (se egen sak). Rapporten viser at netto driftsresultat er på -3,2 mill kr når tilskudd til kommunesammenslåingsprosjektet holdes utenom. Dette er 9,1 mill kr bedre enn revidert budsjett og 4,1 mill kr dårligere enn i Vegforsterkningsprosjektet for FV 885 er som kjent belastet over driften med 9,0 mill i Hensyntas dette viser regnskapet en resultatfremgang fra 2016 til Dette skyldes flere faktorer, men rådmannen vil fremheve at de tiltak som ble vedtatt i forbindelse med budsjett 2017 synes å virke, noe som bidrar til at kommunen har bedre kontroll med kostnadene. Investeringsregnskapet viser brutto investeringer på 143 mill kr, som er det høyeste investeringsnivået man har hatt i Klæbu kommune. Uavhengig av dette er det behov for å overføre 25,7 mill kr fra 2017 til 2018 pga lavere fremdrift enn planlagt. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Side 4 av 19

5 Sak 12/18 Vertskommunesamarbeid om NAV-tjenester Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunhild Ørjasæter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret i Klæbu vedtar avtale om vertskommunesamarbeid om NAV tjenester med Trondheim kommune, ihht vedlegg. Kommunestyret i Klæbu vedtar at det igangsettes en virksomhetsoverdragelse av ansatte som pr. tiden er tjenesteplassert ved NAV Klæbu til Trondheim kommune. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu vedtar avtale om vertskommunesamarbeid om NAV tjenester med Trondheim kommune, ihht vedlegg. Kommunestyret i Klæbu vedtar at det igangsettes en virksomhetsoverdragelse av ansatte som pr. tiden er tjenesteplassert ved NAV Klæbu til Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vertskommuneavtale om NAV-kontor Innledning Klæbu kommune ønsker å inngå vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om NAV tjenester hvor Trondheim er vertskommune og Klæbu er samarbeidskommune fra Dette innebærer at Trondheim kommune skal utøve myndighet og oppgaver etter sosialtjenesteloven samt overta driften av kontoret til NAV Klæbu. Formålet med samarbeidet er å etablere faglige robuste NAV tjenester for begge kommunene med god og bred kompetanse og som ivaretar habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet av grunner som fremgår nedenfor. Side 5 av 19

6 Sak 12/18 Det gjøres oppmerksom på at vedlagte vertskommuneavtale er et foreløpig utkast da administrasjonsbidraget i pkt. 8, ikke endelig er avklart med Trondheim kommune. Hjemmel Kommuneloven 28-1 er hjemmel for at en kommune kan overføre lovpålagte oppgaver, herunder delegere vedtaksmyndighet, til en vertskommune. Oppgavene som NAV Klæbu utfører er lovpålagte oppgaver og sosialtjenesteloven 3, 4.ledd hjemler at Klæbu kommune kan delegere myndighet til annen kommune. Det fins to typer vertskommunesamarbeid i kommuneloven 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid, og 28-1 c, vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at kommunestyret i samarbeidskommunen delegerer myndighet til å utføre oppgaver og treffe vedtak og avgjørelser i enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning til Rådmann i samarbeidskommunen, som igjen delegerer myndigheten videre til vertskommunen. Kommunestyret i samarbeidskommunen vil da ikke ha instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i de nevnte sakene. Saker av prinsipiell betydning må vertskommunen fremlegge for samarbeidskommunen. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd innebærer at kommunestyret i samarbeidskommunen delegerer myndighet til utføre oppgaver og treffe vedtak og avgjørelser i enkeltsaker, også saker av prinsipiell betydning til en felles oppnevnt nemnd for vertskommunen og samarbeidskommunen. Nemnda kan delegere videre myndighet til å utføre oppgaver og treffe vedtak og avgjørelser i enkeltsaker og saker av ikke prinsipiell betydning til Rådmann i vertskommunen. NAV-kontor fatter i hovedsak ikke prinsipielle avgjørelser og modell etter 28-1-b om administrativt vertskommunesamarbeid kan dermed benyttes. Dette innebærer at Klæbu kommunestyre vedtar at Rådmann i Klæbu delegerer myndighet til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter sosialtjenesteloven til Rådmann i Trondheim. Saker av prinsipiell betydning må vertskommunen fremlegge for samarbeidskommunen ved Rådmann. Bakgrunn NAV Klæbu skal gjennom endringer i tiden fremover. Det er nasjonale føringer fra NAV om etablering av større NAV-kontorer i Norge. Dette er uavhengig av kommunereform og vil få betydning for både Klæbu og Trondheim uansett. Videre står NAV Klæbu overfor en endring ved at det skal gjennomføres en kommunesammenslåing med Trondheim kommune NAV Trondheim er også i en omorganiseringsprosess ved at fire kontor blir to kontor i medio mars Utredning og konsekvensvurdering Endringene fra NAV sentralt kan medføre en større endring på mange områder som kan bli vanskelig å ivareta for en liten kommune. Eksempelvis gjelder det mulighet til å gjennomføre aktivitetsrett og plikt for lavterskeltilbud til innbyggerne. Det er derfor viktig både av hensyn til driften av tjenesten og brukerne at det inngås et vertskommunesamarbeid på et tidligere tidspunkt enn kommunesammenslåingen. Da NAV Trondheim også er i en endringsprosess med sammenslåing av kontor er det hensiktsmessig at NAV Klæbu er med på denne endringen. Man unngår da at kontorene blir berørt av flere endringer enn nødvendig og NAV Klæbu blir en del av det nye NAV Trondheim fra starten av. Side 6 av 19

7 Sak 12/18 Videre vil det ved vertskommunesamarbeid bli et større fagmiljø, en bredere kompetanse, spisskompetanse og mindre sårbarhet i forhold til tjenesteyting noe som også vil ivareta habilitet og rettssikkerhet for brukerne på en bedre måte. Vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune ble diskutert i medbestemmelsesmøte (det vil si møte der leder, ansatte og tillitsvalgte er tilstede) Ansatte støttet i møtet et vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune. I forhold til innbyggerne i Klæbu og brukerne av NAV Klæbu er det gjennomført en risikovurdering (konsekvensvurdering). Det fremkom der ingen alvorlige konsekvenser som tilsier at et vertskommunesamarbeid ikke bør inngås. Et av forholdene som ble vurdert i risikovurderingen var lengre reisevei. Det på det rene at det vil bli lengre reisevei til NAV-kontoret om det flyttes til Trondheim. Dette vil uansett bli situasjonen ved ordinær kommunesammenslåing pr Endringen vil med vertskommunesamarbeid bare skje på et tidligere tidspunkt. I dag er den fysiske kontakten med innbyggerne via både planlagte møter og uanmeldte henvendelser samt oppmøte for bruk av publikums pcer. De som ønsker å møte opp fysisk på NAV kontoret må innstille seg på lengre reisevei. De fleste disponerer bil eller tilgang på transport med bil i dag. I tillegg er det gode kommunikasjonsmuligheter med buss fra Klæbu til nye NAV Lerkendal for de som ikke disponerer eller har tilgang til bil. NAV tilbyr flere tjenester via internet. De fleste har i dag tilgang på internet via telefon, pc e.l. NAV gjennomgår en digitaliseringsprosess, som både har og vil fremover medføre et redusert behov for å oppsøke NAV kontoret fysisk. Etter vært vil NAV gå over til kun å tilby informasjon og søknadsskjemaer digitalt. Det er derfor sannsynlig at behov for fysiske møter i fremtiden vil bli ytterligere redusert. Økonomiske konsekvenser Ihht vedlagte avtale vil Klæbu fortsatt få avregnet faktiske sosialhjelpsutbetalinger for sine innbyggere. Det forventes derfor ikke vesentlige endringer mht økonomi med den valgte løsning. Virksomhetsoverdragelse av ansatt I forbindelse med vertskommunesamarbeid mellom Trondheim og Klæbu vil personalet ved NAV Klæbu overdras til Trondheim kommune jfr. reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16. I dag er det en 1 ansatt som er tjenesteplassert i 100% fast stilling ved NAV Klæbu. Det er også ansatt en 1- i et 100% vikariat, men vikariatet går ut før vertskommuneavtalen trår i kraft. I tillegg er leder i NAV stat konstituert i deltidsstilling som leder for NAV Klæbu og vil være det frem til vertskommuneavtalen trår i kraft. Dette innebærer at det kun er en 1- ansatt som overdras til Trondheim kommune i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. NAV Klæbu og NAV Lerkendal har allerede startet et fagligsamarbeid med bakgrunn i kommunesammenslåingen og er således kjent med hverandre. Side 7 av 19

8 Sak 12/18 Lokalisering NAV Klæbu vil bli plassert i NAV Lerkendal, og de ansatte flytter inn i Trondheimsporten på Lerkendal, Sorgenfri når vertskommuneavtalen er inngått. Forholdet til NAV stat NAV Lerkendal drives i et partnerskap med NAV Trøndelag, d.v.s. den statlige delen av NAV. Vertskommunesamarbeid har vært drøftet i Trondheims partnerskapsmøte med fylkesledelsen i NAV. Fylkesledelsen har ikke hatt innvendinger mot dette. Trondheim og fylkesledelsen vil vurdere eventuelle endringer i partnerskapsavtalen som en konsekvens av vertskommunesamarbeidet. Informasjon til innbyggerne/brukerne i Klæbu NAV Klæbu har forberedt en informasjonsplan om flytting av NAV Klæbu hvor innbyggerne/brukerne som innebærer: - Innbyggervarsling sendes ut rett etter vedtak i begge kommuner et fattet. - Informasjon på kommunens hjemmeside, facebookside, Klæbu posten, Adresseavisa, oppslag på venterom. - Muntlig og skriftlig informasjon til aktive brukere. Konklusjon Det vil være hensiktsmessig å inngå et vertskommunesamarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune, hvor Klæbu vil være samarbeidskommunen og Trondheim vertskommunen. Dette vil sikre en god faglig utvikling og samarbeid og man unngår flere organisatoriske endringer enn nødvendig, som igjen vil være til det beste for driften og ansatte ved NAV Klæbu og for innbyggerne/brukerne i Klæbu. Vertskommunesamarbeidet og vertskommuneavtalen trer i kraft Side 8 av 19

9 Sak 13/18 Vertskommuneavtale for miljørettet helsevern Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til vertskommuneavtale om miljørettet helsevern i Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik kommuner med Trondheim som vertskommune slik det fremgår av sakens vedlegg 1. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til vertskommuneavtale om miljørettet helsevern i Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik kommuner med Trondheim som vertskommune slik det fremgår av sakens vedlegg 1. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vertskommuneavtale om miljørettet helsevern i Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommuner med Trondheim som vertskommune. Saksopplysninger: Trondheim har i dag en vertskommuneavtale med Klæbu, Malvik, Midtre Gauldal og Melhus kommuner om interkommunalt miljørettet helsevern. Rådmennene i Malvik kommune, Melhus kommune, Midtre Gauldal kommune, Klæbu kommune og Trondheim kommune foreslår å utvide avtalen fra kun å delegere myndighet til å føre tilsyn, til også å omfatte myndighet til å fatte enkeltvedtak. I praksis betyr dette at myndighetsrollen for miljørettet helsevern i sin helhet delegeres til Trondheim kommune. Bakgrunn: Interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern i Trondheimsregionen startet med en vertskommuneavtale mellom Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal med Trondheim som vertskommune i Ny vertskommuneavtale som også omfattet Malvik kommune ble Side 9 av 19

10 Sak 13/18 inngått i Den gjeldende vertskommuneavtalen om miljørettet helsevern i Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommuner med Trondheim som vertskommune omfatter kun myndighet til å føre tilsyn. Fakta: Den gjeldende avtalen forutsetter at samarbeidskommunene fatter enkeltvedtak på bakgrunn av tilsyn som Trondheim kommune har gjennomført. I alle de fire samarbeidskommunene har denne funksjonen vært delegert til kommuneoverlegen. Det har også vært kommuneoverlegen som har mottatt og behandlet bekymringsmeldinger og varsel fra publikum, på forhold som kan være i strid med regelverket om miljørettet helsevern. Den nye avtalen (Vedlegg 1) omfatter det samme regelverket som gjeldende avtale, men utvider samarbeidet ved å delegere myndighet til å fatte enkeltvedtak til vertskommunen. I praksis får Trondheim ansvar for hele myndighetsrollen for miljørettet helsevern, inkludert behandling av bekymringsmeldinger og varsler. Vurdering Rådmannen vurderer at vertskommunesamarbeid bidrar til funksjonelle og robuste løsninger for miljørettet helsevern i regionen. Utvidelsen medfører en effektivisering i forhold til dagens ordning. Det er en forutsetning at Trondheim fører regnskap med tjenester som ytes til nabokommunene, slik at omfanget blir slik som avtalt. Det er viktig at kommuneoverlegefunksjonen opprettholdes i samarbeidskommunene og at denne holder seg orientert om arbeidet med miljørettet helsevern, som en del av forpliktelsene etter folkehelselovens 5 c om å holde oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som innvirker på helsen. Økonomiske og administrative konsekvenser Gjeldende avtale medfører at samarbeidskommunene finansierer 2 årsverk i vertskommunen, med den nye avtalen er det foreslått å øke dette til 2,2 årsverk. Dette representerer en betydelig effektivisering i forhold til dagens ordning. Det er foreslått å evaluere dette etter et år, da omfanget av bekymringsmeldinger og varsler er bedre kjent. Dersom omfanget av akutte hendelser blir stort, må omfanget av planlagte tilsyn reduseres, inntil godtgjøring eventuelt økes. Side 10 av 19

11 Sak 14/18 Budsjettvedtak vedrørende avløpsgebyrer 2018 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar tilpasning av praksis for føring av interne kostnader på VAinvesteringsprosjekter til etterretning, noe som vil bidra til bedret status for selvkostfondene ved kommunesammenslåingstidspunktet. 2. Kommunestyret vedtar en prinsippskisse for gebyrendringer fra som medfører: En samlet økt netto inntekt til selvkostfondene på mellom 2,0 2,5 mill. kr (ca. 8 % samlet) frem til , hensyntatt vannmålerrabatt En endring i gebyrsatsene slik at det blir relativt mindre vann- inntekter og relativt mer avløps- inntekter En økning i arealfaktoren for de som har stipulert forbruk, slik at det samlede avgiftsnivået for disse abonnenter legges på Trondheims-nivået allerede 18 måneder før sammenslåingen En mindre gebyrnedgang for abonnenter med vannmålere, for ytterligere å stimulere til installasjon av vannmålere En forlengelse av perioden med rabatt vannmålere fram til Rådmannen bes komme tilbake til den konkrete utformingen i kommunestyremøte i mai/juni, etter at regnskapet for 2017 er avlagt og selvkostfondenes størrelse pr er kjent. I tillegg gjennomføres kvalitetsberegninger, slik at virkningen av gebyrendringen er kjent. 3. Kommunestyret legger til grunn at selvkostfond innen VA-området har en tilfredsstillende balanse ved kommunesammenslåing. Saken om økning i gebyr fremlegges ikke for fellesnemnda til beslutning, slik kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar tilpasning av praksis for føring av interne kostnader på VAinvesteringsprosjekter til etterretning, noe som vil bidra til bedret status for selvkostfondene ved kommunesammenslåingstidspunktet. Side 11 av 19

12 Sak 14/18 2. Kommunestyret vedtar en prinsippskisse for gebyrendringer fra som medfører: En samlet økt netto inntekt til selvkostfondene på mellom 2,0 2,5 mill. kr (ca. 8 % samlet) frem til , hensyntatt vannmålerrabatt En endring i gebyrsatsene slik at det blir relativt mindre vann- inntekter og relativt mer avløps- inntekter En økning i arealfaktoren for de som har stipulert forbruk, slik at det samlede avgiftsnivået for disse abonnenter legges på Trondheims-nivået allerede 18 måneder før sammenslåingen En mindre gebyrnedgang for abonnenter med vannmålere, for ytterligere å stimulere til installasjon av vannmålere En forlengelse av perioden med rabatt vannmålere fram til Rådmannen bes komme tilbake til den konkrete utformingen i kommunestyremøte i mai/juni, etter at regnskapet for 2017 er avlagt og selvkostfondenes størrelse pr er kjent. I tillegg gjennomføres kvalitetsberegninger, slik at virkningen av gebyrendringen er kjent. 3. Kommunestyret legger til grunn at selvkostfond innen VA-området har en tilfredsstillende balanse ved kommunesammenslåing. Saken om økning i gebyr fremlegges ikke for fellesnemnda til beslutning, slik kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Bakgrunn: Under budsjettbehandlingen av vann- og avløpsgebyr på kommunestyremøtet 14. desember i fjor ble det fattet to enstemmige vedtak, med henvisninger til vedtaksnummeret i saken: 1. Klæbu kommunestyret vedtar en gebyrøkning på 30% for avløp Gebyrøkningen fordeles på en generasjon. Rådmann bes fremme en sak i fellesnemda om status selvkostfond og investeringer knyttet til hovedavløpsledning Trondheim. Avgiftsøkningen på 30 % forutsetter at fellesnemda i Trondheim er positive til at Klæbu tar med seg et negativt selvkostfond inn i Nye Trondheim. Gjelder fra Foreslår å ta bort økningen i stipulert forbruksgebyr på både vann og avløp 1. juli 2018 (side 7 i gebyrregulativet). Rådmannen informerer om ny praksis som innføres tilknyttet årsoppgjøret for 2017, hva gjelder fordeling av interne lønnskostnader på vann- og avløpsinvesteringer. Denne praksisen vil redusere behovet for gebyrøkninger noe. I tillegg vil rådmannen informere grundigere om forskjellene i avgiftsnivået i Klæbu og Trondheim, og foreslå en gebyrøkning i Klæbu, særlig for abonnenter med stipulert forbruk. Dette vil bidra til at gebyrnivået for disse abbonentene blir likt før sammenslåingen. Tiltaket Side 12 av 19

13 Sak 14/18 vil i tillegg stimulere ytterligere til innføring av vannmålere i Klæbu før Den forventede effekten utgjør mellom 2,0-2,5 mill. kr netto i tilleggsoverføring til selvkostfondene. Det er rådmannens vurdering at dersom tiltaket gjennomføres, vil det ikke være behov for å bringe saken inn for fellesnemnda, fordi selvkostfondene i Klæbu samlet vil balansere på et tilfredsstillende nivå. Det vil med dette utgangspunkt ikke være behov for å vurdere en alternativ finansiering etter kommunesammenslåingen, slik budsjettvedtaket antyder. Om selvkostfond ved kommunesammenslåing Bakgrunnen for at Rådmannen foreslo en betydelig avgiftsøkning for avløp i budsjettframlegget, var anbefalinger fra KMD om at selvkostfondene bør være relativt like store ved en kommunesammenslåing, f.eks. i null. I Trondheim kommunes økonomi- og handlingsplan fremkommer det følgende om forventet størrelse på vann- og avløpsfond pr : Prognose vannfond (1.000 kr) Prognose vannfond pr innbygger 117 Prognose avløpsfond (1.000 kr) Prognose avløpsfond pr innbygger 218 Prognose VA-fond samlet pr innbygger 335 Benyttes disse prognosene i forhold til innbyggertall i Klæbu får vi en indikasjon på hvor store VA- fondene bør være ved utgangen av 2019: Målsetting vannfond (1.000 kr) 731 Målsetting avløpsfond (1.000 kr) Målsetting VA-fond samlet (1.000 kr) I det vedtatte budsjettet for 2018, kapittel 10 på side 102 er det laget følgende prognose for selvkostfondenes størrelse pr : Prognose vannfond (1.000 kr) Prognose avløpsfond (1.000 kr) Prognose VA-fond samlet (1.000 kr) Dermed er det et avvik mellom målsetting og budsjettvedtaket for 2018 pr : Avvik vannfond (1.000 kr) Avvik avløpsfond (1.000 kr) Avvik VA-fond samlet (1.000 kr) Det er et slikt avvik kommunestyret har bedt fellesnemda om anledning til å fordele ift Klæbus innbyggere i en generasjon (inntil 5 år) etter sammenslåingen. Ny praksis for fordeling av interne kostnader på vann- og avløpsinvesteringer: Side 13 av 19

14 Sak 14/18 Fordeling av interne lønnskostnader på vann- og avløpsinvesteringer er endret. Denne praksisen vil redusere det samlede avviket. I tillegg foreslås en harmonisering av gebyrnivået for abonnenter med stipulert forbruk ift. nivået i Trondheim pr , som ytterligere vil redusere avviket. I forbindelse med årsoppgjøret for 2017 er det gjort en vurdering om at 1,9 årsverk av interne ressurser kan defineres å arbeide med de større investeringsprosjektene innen vann- og avløpsområdet. Av den grunn kan de overføres fra selvkost drift til selvkost investering. Dette gir en effekt på ca. kr. 1,4 mill. Klæbu kommune har ikke benyttet denne praksisen tidligere, men praksisen benyttes i flere kommuner. Spørsmålet er avklart med kommune revisjonen. Ved ansettelse av prosjektmedarbeider i 2016 var en slik praksis også forutsetningen. Ved en inkurie ble dette ikke gjennomført ved ansettelse og innarbeides nå. Den nye praksisen vil bedre prognosen for selvkostfond vann- og avløp pr med ca 1,9 mill. kr for hver av fondene. Samlet vil dette redusere avviket med ca 3,8 mill. kr av avviket på 5,95 mill. kr som fremkommer av tabellen ovenfor. Det er Rådmannens anbefaling å finansiere det gjenstående avviket på ca 2,15 mill. kr, gjennom å harmonisere gebyrnivået med Trondheim sitt nivå, særlig for abonnenter med stipulert forbruk, allerede fra 1.juli Samtidig er det mulig å gjøre en annen fordeling mellom gebyrfatsettelse på vann og avløp, slik at det kommer inn relativt mer avløps- inntekter og mindre vann- inntekter enn ved dagens gebyrer, se illustrasjon nedenfor: Side 14 av 19

15 Sak 14/18 For å sette de manglende 2,15 mill. kr i et perspektiv, så kan det opplyses at de årlige gebyrinntekter for VA utgjør 18,0 mill. kr. Fordeles dette over de 18 måneder, som Klæbu kommune fortsatt er egen kommune, utgjør 8 % i gjennomsnitt for abonnentene. Abonnenter med store boliger som får sine avgifter fastsatt gjennom stipulert forbruk, vil oppleve en betydelig gebyrøkning. Informasjon om gebyrnivåene i de to kommunene: Ca. 80 % av abonnentene i Klæbu har fortsatt ikke installert vannmåler. Det er slik rådmannen vurderer ikke i tilfredsstillende grad kjent, at disse vil få avgiftsøkning etter kommunesammenslåing. Følgende graf illustrerer forskjellen i avgiftsnivået i de to kommuner, avhengig av boligarealet: Det fremgår av figuren at det er et vesentlig høyere avgiftsnivåe i Trondheim for boliger over ca 80 m2. For en bolig på 205 m2 utgjør altså prisforskjellen nærmere kr, eller 30 %. Dette skyldes at Trondheim bruker en arealfaktor på 3, mot Klæbus 1,25 (pris pr m3 og abonnementsprisen i Klæbu er høyere). For abonnenter vannmåler slår dette ut med motsatt fortegn; de har vesentlig rimeligere avgifter i Trondheim enn i Klæbu. Side 15 av 19

16 Sak 14/18 I Klæbu regner man med at hver person i husstanden bruker 72m3. Med Klæbu sin arealfaktor på 1,25, tilsvarer 256 m3 som beskrevet i eksempelet ovenfor, en bolig med areal på 205m2, hvor man antar at det bor 3,56 personer. Dette skaper dilemmaer i forhold til eksisterende gebyrstruktur i Klæbu, hvor det er få insitamenter for å gå over fra stipulert forbruk til vannmåler. Dette illustreres godt gjennom eksemplet. Det er insitament for å gå over til vannmåler kun dersom man mener at det stipulerte forbruk som er satt, er for høyt ift faktisk forbruk. Trondheim kommune har langt sterkere prisdifferensiering enn Klæbu, for abonnenter med og uten vannmåler, derfor har også 90 % installert måler. I rådmannens opprinnelige budsjettframlegg lå det inne et forslag om å øke arealfaktoren / gebyrene for abonnenter med stipulert forbruk fra for å stimulere til økt innføring av vannmålere. Denne gebyrøkningen ville kommet på toppen av de 60 % som var innarbeidet i selvkostbudsjettet. Forslaget ble under budsjettbehandlingen vedtatt tatt ut. Rådmannen foreslår derfor en endret innretning særlig for abonnenter med stipulert forbruk fra 1. juli 18, som både vil lukke selvkostfond- avviket samt unngå at saken må behandles i Fellesnemnda. I tillegg vil innretningen stimulere til innføring av vannmålere før Det er i løpet av 2017 innvilget vannmålerrabatt for 190 abbonenter. Prinsippskisse til gebyrendringer gjeldende fra 1. juli 2018: Rådmannen vil foreslå gebyrendringer som iverksettes fra 1. juli 2018 og gir følgende effekt: En samlet økt nettoinntekt til selvkostfondene på ca. 2,15 mill. kr. En freining av gebyrsatsene slik at effekten blir relativt mindre vann- inntekter og relativt mer avløps- inntekter Side 16 av 19

17 Sak 14/18 En økning i arealfaktoren for de som har stipulert forbruk, slik at det samlede avgiftsnivået for disse abonnenter legges på Trondheims- nivå 18 måneder før sammenslåingen En gebyrnedgang for abonnenter med vannmålere, for ytterligere å stimulere til installasjon av vannmålere En forlengelse av perioden med vannmåler- rabatt fram til Rådmannen vil komme tilbake til den konkrete utformingen av omleggingen i kommunestyremøtet 3. mai 2018, etter at regnskapet for 2017 er avlagt og selvkostfondenes størrelse ved utgangen av driftsåret 2017 er kjent. Det er videre nødvendig med grundige beregninger av virkningen. Illustrasjonseksempel: I tabellen nedenfor beskrives dagens prismodeller i hhv Trondheim og Klæbu, samt prinsippforslag til en ny modell i Klæbu fra 1.juli18. Tall er oppgitt inklusiv mva for en bolig på 205m2: STIPULERT FORBRUK Trondheim 2018 Klæbu 2018 Klæbu NY 1.7. Arealfaktor 3,0 1,25 Økes Pris pr m3 vann 11,91 15,94 Reduseres Pris pr m3 avløp 14,12 25,90 Økes Fast del vann Reduseres Fast del avløp Uendret Variabel del vann Reduseres Variabel del avløp Økes Sum VA Ca For en bolig av denne størrelsen vil dette altså samlet gi en gebyrøkning på kr pr år (30 %), en gebyrøkning som uansett vil komme I eksempelet overfor er det benyttet samme m3- priser som Trondheim samlet, men det er gjort en omfordeling mellom vann og avløp for å fylle opp avløpsfondet i Klæbu. FAKTISK FORBRUK Trondheim 2018 Klæbu 2018 Klæbu NY 1.7. Pris pr m3 vann 11,91 15,94 Reduseres Pris pr m3 avløp 14,12 20,72 Økes Fast del vann Reduseres Fast del avløp Uendret Variabel del vann Reduseres Variabel del avløp Økes Sum VA Reduseres noe Side 17 av 19

18 Sak 14/18 Økonomisk virkning på selvkostfond av endret gebyrmodell: Den økonomiske virkning på selvkostfondene av å innføre en slik modell vil bestå av fire elementer: - Økte gebyrinntekter fra stipulert forbruk, hovedsakelig som følge av økt arealfaktor - Reduserte gebyrinntekter fra faktisk forbruk vann - Reduserte gebyrinntekter for vannmålerrabatten a kr ex mva. pr abonnent. - Reduserte gebyrinntekter (sannsynligvis) for dem som går over fra stipulert til faktisk forbruk Summen av disse effektene skal altså utgjøre 2,0-2,5 mill kr ekstra for 18-måneders-perioden. Vurdering: Det vurderes som en fordel for Klæbu kommune at selvkostfond innen vann og avløp balanserer ved kommunesammenslåingstidspunktet, samt at man gjennom dette unngår å sende en tilleggsregning til Klæbu- abbonenter etter sammenslåingstidspunktet. Muligheten til å nå dette er forbedret ved å innføre ny regnskapspraksis for føring av interne kostnader på investeringsprosjektene. Det gjenstående prognostiserte manglende beløp på mellom 2,0 2,5 mill. kr kan finansieres gjennom å harmonisere gebyrnivået for abonnenter med stipulert forbruk allerede fra 1. juli Dette vil også gi større insitamenter til å installere vannmålere. Som en konsekvens bør perioden for vannmålerrabatt utvides til 1. juli Økonomiske og administrative konsekvenser: Økning i gebyrer vil ha størst effekt for de innbyggere som ikke installerer vannmåler. Disse inntektene forventes å løse utfordringen med selvkostfondets størrelse pr Side 18 av 19

19 Sak 15/18 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte sak til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 1. februar Etter sist orientering har det ikke vært møte i partssammensatt utvalg, da det planlagte møte 14.februar utgikk. Det er møte i fellesnemnda den 27. februar. Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Møteplan for 1.halvår 2018 er satt opp. - Partssammensatt utvalg har møter: 21/3, 18/4, 23/5, 13/6. - Fellesnemnda har møter: 10/4, 2/5, 29/5, 19/6. Den administrative arbeidsgruppen har siden siste statusrapport hatt fokus på sakert til fellesnemnda den 27.februar. Arbeidet med å følge opp omstillingsavtalen er i gang. Kartleggingssamtaler med berørte medarbeidere pågår i disse dager. Områdene som skal utarbeide ROS-analyser ifbm sammenslåingen viderefører arbeidet. Frist for levering av ROS-analyse er til påske. Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 19 av 19

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/1-4 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fremlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

21 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP/KUL/ID/F/KUT 026 C /18 Trondheimsregionens friluftsråd Protokoll styremøte Trondheimsregionens friluftsråd / KUL/OPP/KUL/ID/F/KUT U /18 Kulturdepartementet Høring fra Kulturdepartementet - På ein søndag 15/ KUL/OPP/KUL/ID/F/KUT 223 C /18 Skar, Dag Otto Armfeldt markeringen 300 år, søknad om Interreg. midler 18/ RÅD/STAB/STØ/JANOPE /18 Konsek Trøndelag IKS Informasjon om nytt sekretariat for kontrollutvalget 13/ KUL/OPP//KUT C /18 Trondheim friluftsråd Ordførerens tur 2018

22 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 8/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Aune Maskin as Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om sanitærabonnement - Klæbu Panorama 17/ DS BYG 9/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Anderssen + Fremming as Sivilarkitekter MNAL Søknad innvilget Igangsettingstillatelse nr 1 - Byggesak gnr 22/35 - Trøbakken - Klæbu Panorama - Grunnarbeid 17/ DS BYG 14/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO NVE Region Midt-Norge Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Fase 2 Trinn 3 - sikringsplaner 16/ DS BYG 15/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Rambøll AS Søknad innvilget Granmo - dispensasjon fra reguleringsplan 17/ DS DEL 10/18 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Nordbohus/Systembygg AS Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 22/35 - Trøbakken 17/ DS DEL 12/18 EIEN/KOM/B/E/A/HHE DEKAR rettshjelp A/S Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Søknad om deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning gnr/bnr 21/16 i Klæbu kommune 18/ DS DEL 13/18 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Statkraft Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - Svean og Moodden friluftspark - søknad om deling 25/4-36/11

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Økonomirapport 3 for budsjettåret 2017 med finansrapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport 3. tertial 2017 til orientering 2. Kommunestyret vedtar følgende overføringer i investeringsbudsjettet inkl finansiering fra 2017 til 2018 (tall i kr): a) Kjøp Svean Moodden b) Kirkegård - 50 c) Kvikkleire Sentrum d) Vann e) Avløp f) Avløp Trondheim g) Reservevannsløsning Trondheim h) Granmo utbyggingsavtale minus 494 i) Prestegårdskrysset - 97 j) Asfalteringsprogram k) Standardheving bygg 81 l) GS- vegforbedrende tiltak 111 m) Veglys 161 n) Sørborgen skole o) Sørborgen skole inventar 564 p) Sørborgen kunstgressanlegg 439 q) Sørborgen kunstgressanlegg undervarme 557 r) Ombygging Åsvegen s) Velferdsteknologi helse 140 t) Klæbu HVS SUM overføring fra 2017 til Disse midlene finansieres på følgende måte i 2018: u) Finansiering, overført vedr momsrefusjon: v) Finansiering, tilskudd / gebyrinntekter (Moodden) 810 w) Finansiering ubenyttet låneopptak fra 2017: SUM finansiert: SAKSUTREDNING

24 Vedlegg - Økonomirapport Finansrapport pr 3.tertial 2017 Saksopplysninger Det er laget en rapport pr 3.tertial (pr desember) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk. I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr desember, der det måles rammer opp mot finansreglementet (se egen sak). Rapporten viser at netto driftsresultat er på -3,2 mill kr når tilskudd til kommunesammenslåingsprosjektet holdes utenom. Dette er 9,1 mill kr bedre enn revidert budsjett og 4,1 mill kr dårligere enn i Vegforsterkningsprosjektet for FV 885 er som kjent belastet over driften med 9,0 mill i Hensyntas dette viser regnskapet en resultatfremgang fra 2016 til Dette skyldes flere faktorer, men rådmannen vil fremheve at de tiltak som ble vedtatt i forbindelse med budsjett 2017 synes å virke, noe som bidrar til at kommunen har bedre kontroll med kostnadene. Investeringsregnskapet viser brutto investeringer på 143 mill kr, som er det høyeste investeringsnivået man har hatt i Klæbu kommune. Uavhengig av dette er det behov for å overføre 25,7 mill kr fra 2017 til 2018 pga lavere fremdrift enn planlagt. Finansrapporten viser ingen rammebrudd.

25 (foto: Johnny Nilssen) Økonomirapport Klæbu kommune

26 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Innledning Økonomirapport 3 er en relativt ny aktivitet som ble vedtatt ved revisjon av Økonomireglementet høsten Hensikten med denne rapporten er todelt; å gi en hurtigere tilbakemelding på hvordan fjoråret gikk regnskapsmessig (basert på ureviderte tall). Tidligere har man måttet vente til årsregnskapet ble behandlet i juni. Den andre årsaken er å få vedtak på eventuell overføring av eventuelle ubrukte investeringsmidler fra året før slik at det ikke blir stans i prosjektene. Så er det en utfordring å ikke ta alle poengene fra årsregnskap / årsmeldingen, derfor blir denne rapporten noe kortere enn normalt. Rapporten består av fire deler; oversikt over driftsregnskapet for hele kommunen, spesifikasjon av driftsregnskap pr enhet, investeringsregnskapet for 2017 med behov for overføringer av ubrukte midler til 2018, samt litt om sykefravær og antall ansatte gav lavere underskudd* enn vi trodde, og er reelt sett noe bedre enn 2016! *eksklusive tilskudd til kommunesammenslåingsprosjektet Årsaker til at 2017 gikk bedre enn vi trodde (i oktober): Ved fremleggelsen av økonomirapport 2 i oktober ble det laget et revidert budsjett som tilsa et det var nødvendig å bruke 10,3 mill kr av disposisjonsfondet for å ta hånd om et forventet merforbruk. Heldigvis viste det seg at det var tilstrekkelig med 2,1 mill kr, og dette er hovedforklaringene til mindreforbruket i forhold til budsjettet: 1. Avglemte flyktninge-inntekter ca 2 mill kr Det ble avglemt 4.kvartals inntekter for flyktninger bosatt i da budsjettet ble revidert i oktober. 1

27 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE 2. Premieavvik pensjonsordning, ca 2 mill kr Vi traff ikke helt på estimatet her. Det er kompliserte aktuarielle beregninger som ligger til grunn for pensjonskostnadene, og fasiten får vi først i desember. Vi traff bra på KLP-ordningen, men ikke like bra på ordningen i Statens pensjonskasse. 3. Netto mindreforbruk på enhetene - ca 4 mill kr samlet Noen enheter har et merforbruk: Felles Oppvekst (-3,0 mill kr) og NAV (-0,9), mens andre har et mindreforbruk på til sammen ca 8 mill kr. Dette gjelder særlig barnehagene (1,1), skolene (2,1), flytningetjenesten (1,1), hjemmetjenesten (1,5), sykehjemmet (1,4) og helsetjenesten (0,7 mill kr). Vi antar at mindreforbruket på enhetene er et uttrykk for at enhetslederne ønsker å være på den sikre side når prognosene utarbeides heller enn at det er lav oppmerksomhet på økonomistyringen. Som det fremgår av figuren har netto driftsresultat (blå linje) hatt en negativ utvikling over 6-års-perioden, og utgjorde -3,2 mill kr i Målt i prosent av driftsinntektene utgjør resultatet -0,66 %. Skulle resultatet ligget på «normen» som er laget for norske kommuner (1,75 %), burde resultatet vært 11,8 mill kr høyere. Til sammenligning er netto driftsresultat i det reviderte budsjettet for 2017 minus 12,3 mill kr. Så er det verdt å nevne at regnskapet i 2017 er belastet med ca. 9,0 mill kr vedrørende vegforsterkning på FV 885, der det er håp om å få tilbake inntil 7,5 mill kr når sluttregnskapet for FV 704-prosjektet foreligger (ref sak i kommunestyret i desember 2017). Hensyntatt dette («ekstraordinære») forhold kan man derfor hevde at regnskapet for 2017 egentlig er 4-5 mill kr bedre enn regnskapet for Dette skyldes at 2

28 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE tiltakspakken som ble vedtatt i forbindelse med budsjett 2017 har virket etter hensikten. Særlig har kostnader til timelønnede årsverk i kommunen blitt redusert. Driftsinntekter og driftsutgifter for kommunen samlet Som kjent er Klæbu kommune utpekt til å føre regnskapet for kommunesammenslåingen. I den anledning har kommunen mottatt 36,2 mill kr i tilskudd, der kun 2,7 mill kr er anvendt i 2017, de resterende 33,5 mill kr er avsatt i et bundet fond. Dette forhold «blåser opp» kommunens offisielle driftsresultater i 2017, mens vi får en motsatt effekt i 2018 og Vi velger derfor å presentere to resultatoversikter: først det offisielle (inkl. inntekter fra kommunesammenslåingen) som viser et netto driftsresultat for 2017 på hele 30,2 mill kr, og det reelle som viser et netto driftsresultat på -3,2 mill kr. 3

29 Økonomisk oversikt - drift Inklusive ansvar 900 (kommunesammenslåingsprosjekt) Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Avvik i kr. Forbruk i % Regnskap 2016 Endring Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer % Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter % Sum driftsinntekter % Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Mottatte avdrag på utlån % Sum eksterne finansinntekter % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Avdrag på lån % Utlån % Sum eksterne finansutgifter % Resultat eksterne finanstransaksjoner % Motpost avskrivninger % Netto driftsresultat % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk % Bruk av disposisjonsfond % Bruk av bundne fond % Sum bruk av avsetninger % Overført til investeringsregnskapet % 0 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk % Avsatt til disposisjonsfond % Avsatt til bundne fond % Sum avsetninger % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk %

30 Økonomisk oversikt - drift Eksklusive ansvar 900 (kommunesammenslåingsprosjekt) Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Avvik i kr. Forbruk i % Regnskap 2016 Endring Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer % Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter % Sum driftsinntekter % Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte % Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Mottatte avdrag på utlån % Sum eksterne finansinntekter % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) % 0 0 Avdrag på lån % Utlån % Sum eksterne finansutgifter % Resultat eksterne finanstransaksjoner % Motpost avskrivninger % Netto driftsresultat % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk % Bruk av disposisjonsfond % Bruk av bundne fond % Sum bruk av avsetninger % Overført til investeringsregnskapet % 0 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk % Avsatt til disposisjonsfond % Avsatt til bundne fond % Sum avsetninger % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk %

31 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsinntektene har økt med 3,4 % og driftskostnadene har økt med 4,5 % fra 2016 til 2017, hvorav vegforsterkningsprosjektet FV 885 sto for 1,9 %-poeng av kostnadsveksten. Med andre ord er kostnadsveksten fra 2016 til 2017 eksklusive vegforsterkningsprosjektet kun på 2,6 %, som er på nivå med kommunal deflator. Det er derfor riktig å si at den spareplanen som ble vedtatt i budsjettet for 2017 har virket som forutsatt, og at kommunen har fått kontroll på kostnadsveksten. En nærmere analyse av inntekts- og kostnadsveksten vil bli presentert i forbindelse med fremlegging av årsregnskapet for

32 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Resultat pr ansvarsområde 7

33 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE ENHETENES RAPPORT (1B) Regnskap 2017 Budsjett 2017 inkl. endring Forbruk i % Avvik B17-R17 Regnskap 2016 Avvik R17-R16 Merknad Fellesformål % Til (-) / fra (+) Disposisjonsfond % FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond % Rådmannen , RÅDMANNEN , ØKONOMI OG LØNN , POST & ARKIV , PERSONAL , IKT , POLITISKE ORGANER , Kultur og oppvekst , SLETTEN BARNEHAGE , BRANNÅSEN BARNEHAGE , HESTESKOEN BARNEHAGE , TANEM BARNEHAGE , SØRBORGEN SKOLE , TANEM SKOLE , KLÆBU UNGDOMSSKOLE , FLYKTNINGETJENESTEN , FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST , KULTUR, IDRETT OG FRITID , Helse og omsorg , HJEMMETJENESTEN , KLÆBU SYKEHJEM , HELSE- OG FAMILIETJENESTEN , NAV , FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG , KJØKKENENHETEN , Eiendom og kommunalteknikk , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA , EIENDOMSKONTORET , DOV BYGG OG EIENDOM , DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) , DOV RENHOLDERE , FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE , FELLESNEMDA SUM TJENESTEOMRÅDER % TOTALT Kommentarer vedrørende de ulike tjenesteområder ift rev. budsjett: 8

34 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Nedenfor har vi forsøkt å si noe om de viktigste årsakene til budsjettavvikene pr tjenesteområde / enhet: 1. Rådmannsområdet (-0,6 %) Samlet sett traff man rimelig godt med forbruk opp mot budsjettet innenfor rådmanns-området. 2. Kultur og Oppvekst-området (-1,7 %) Innenfor dette tjenesteområdet er det et underforbuk på ca 3 mill kr innen Flyktningetjenesten, et overforbruk på ca 3 mill kr innen Felles (299) og et underforbruk på ca 3 mill kr innen skoler og barnehager. På Flyktninge-tjenesten ble det i budsjettrevideringen i oktober avglemt 1,9 mill kr for siste kvartalsavregning på personer bosatt Det resterende avviket tilskrives et bedre resultat vedrørende netto boligutgifter enn hva som var forutsatt i budsjettet. For Felles (299) kan de viktigste årsakssammenhengene til budsjettavviket summeres opp slik: - Nye kostnadskrevende tiltak overfor barnehagebarn og elever med særskilte behov. - Tre halvårs-terminer for kjøp av tjenester fra kommunale barnehager i annen kommune. - Færre barn enn budsjettert med fra andre kommuner i Klæbu kommune. - Økte utgifter til private barnehager i egen kommune. - Advokatutgifter i skole og barnevern. - For optimistisk og for tidlig nedjustering (budsjettregulering) av utgifter til institusjonsplasser i barnevernet. For skoler og barnehager er det altså ca 3 mill kr i underforbruk ift budsjett, hvorav halvparten er knyttet til Tanem skole, der det er brukt langt mindre lønnsressurser enn budsjettert. På øvrige enheter skyldes mindreforbruket både vakanser, større inntekter enn forventet samt generell nøkternhet. 3. Helse og omsorgsområdet (-2,2 %) Det er totalt et mindreforbruk på kr 2.490' kr for hele tjenesteområdet: Ansvar hjemmetjenesten: (+1.526' kr) - mindreforbruk avlastning og støttekontakt - ubesatte stillinger/vakanser/sambruk av ressurser, mindreforbruk ferievikar - Økt inntekt ressurskrevende tjenester Ansvar sykehjem (+1365' kr) - Mindreforbruk lønn, redusert bruk av vikarbyrå og vikar-innleie. Dette sees i sammenheng med ledig kapasitet på sykehjemmet store deler av høsthalvåret. - Større driftsinntekter enn budsjettert - oppholdsbetaling og tilskudd -Mindreforbruk strøm, kommunale avgifter og vedlikehold (sammenheng Klæbu HVS) Ansvar helse (+700' kr) 9

35 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE -Legetjenesten merforbruk på kr 150' kr (Økte utgifter legevakt, gjestepasienter, tolketjenester, lønn på kr 250', samt økte inntekter på kr 100' -egenbetaling + Helfo) - Rehab.tj - mindreforbruk ca kr 400' (Økt egenbetaling og tilskudd) - Psykisk helse mindreforbruk ca kr 190' lønn/sykemelding + mindre driftsutgifter. - Rustjeneste - mindreforbruk ca kr 260' - sykemelding/lønn og tilskudd Ansvar merforbruk på kr 885' kr - Færre flyktninger på Kvalifiseringsprogram (budsjettert større inntekt på dette)- kr Økt sosial stønad/sosiale utlån - kr 200' - Feilbudsjettering - kr 600' - inntekt på flyktninger vedr ytelse til livsopphold (utgiftene regnskapsføres direkte på flyktningetjenesten) - Mindreforbruk lønn på kr 140'kr (vakant stilling) 4. Eiendom og kommunalteknikk (-1,5 %) Her er underforbruket knyttet til høyere statlige refusjoner på veg enn forutsatt, samt at det har vært mindre driftsproblemer på sentrale anlegg enn forventet. 5. Fellesområdet (-0,6 %) Innenfor dette området der de fleste inntekter kommer, samt finansutgiftene - har vi truffet meget bra med prognosene. Avviket på ca 2 mill kr skyldes lavere pensjonskostnad, noe som ble avdekket først i sluttavregningene i desember. Ytterligere analyser / kommentarer kommer i forbindelse med årsregnskapet for Investeringsregnskapet og overføring av ubrukte budsjettmidler 10

36 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE INVESTERINGSREGNSKAPET 2017 Regnskap 2017 Budsjett inkl. endr Avvik B17-R17 Ubrukt overføres til 2018 Merknad ALLE IKT/EDB KJØP SVEAN MOODDEN BOLIGER UT FRA BEHOV (KJØP AV BOLIGER) SUM RÅDMANNEN KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER KVIKKLEIRE SENTRUM HALLSETOMRÅDET MILJØGATE VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM GRANMO UTBYGGINGSAVTALE SLETTEN TOMT OPPARBEIDING BYGGEPROSJEKT OMSORGSBOLIGER EIENDOMSOMSETNING & Tomteopparbeidelser KVIKKLEIRETILTAK SENTRUM SØR PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK STANDARDHEVING, TEKNISK GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA TRAFIKKSIKRING, EGENANDEL MINDRE PROSJEKTER SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE VEGLYS SUM EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG -ANLEGG SØRBORGEN SKOLE HALL, TANEM STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG SØRBORGEN SKOLE NYBYGG INVENTAR INVENTAR/UTSTYR SKOLE & BARNEHAGE SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG UNDERVARME SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT INVENTAR MIDLERTIDIG FLYKTNINGEBOLIGER FLYKTNINGEBOLIGER PERMANENT, OMBYGGING ÅSVEGEN SUM KULTUR OG OPPVEKST VELFERDSTEKNOLIGI HELSE KLÆBU HELSESENTER TRINN STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG SUM HELSE OG OMSORG Finansieringsbehov brutto investering: MVA-kompensasjon Tilskudd / gebyrinnekter 810 Ubrukte lånemidler

37 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Dette oppsettet avviker fra det såkalte skjema 2B ved at enkelte refusjoner er hensyntatt i skjemaet ovenfor. På grunn av svakere fremdrift på prosjektene enn forutsatt er det nødvendig å overføre hele 25,7 mill kr fra budsjettet til 2018-budsjettet. Herav er 14,6 mill kr knyttet til VA-prosjekter. Siden låneopptaket for 2017 er gjennomført i sin helhet, er det ikke behov for ytterligere låneopptak til dette, men det betyr at bankbeholdningen er høyere enn normalt se egen finansrapport kapittel 10. Merknader: 1. Rådmannen Kjøp Svean / Moodden gjennomføres først i 2018, og investering overføres dermed. 2. VA-prosjekter 9810: Avløp. Overførte budsjettmidler til 2018 gjelder i hovedsak saneringsprosjekt Brannåsen samt prosjekt Bromstadtrøa, som blir utført i år dersom grunneier og SVV tillater dette og 9817 VA ift Trondheim. Prosjektene er på budsjett (eks ny praksis vedr lønnsmidler dette innarbeides ifm ØR1/18), dog er fremdriften noe svakere enn budsjettert. 3. Øvrige prosjekter PEK 9801 Kvikkleire: Ubrukt bevilgning har sammenheng med at videreføring av sikringsarbeidet ikke ble påbegynt høsten Arbeidet ble satt i gang igjen i uke 6, Ambisjonen fra NVE er at en stor del av det gjenstående sikringsarbeidet skal utføres i løpet av De totale utgiftene er ikke endret Granmo: Tiltaket ferdigstilles i disse dager. Fortsatt skal dette være et nullbudsjett. Men vi skal betale et anleggsbidrag for vannledning Asfaltering. Entreprenør er ferdig på budsjett. Restbeløp overføres dog til 2018 som reserve. 4. Kultur og oppvekst Vedrørende Sørborgen Skole: Siste økonomioversikt, per , viser en "Rest kostnadsramme" på knapt en halv million kroner. Det er da avsatt midler til fullføring av utendørsområder per august Det er pt. ikke noe som tyder på at prosjektets totale kostnadsramme/budsjett for 2017 og 2018 ikke skal holde. Restbeløp overføres til Sørborgen Kunstgressbane: tilkobling til undervarme skjer i disse dager. Restbeløp overføres til Helse og omsorg Velferdsteknologi: planlagte innkjøp av elektroniske dørlås ble ikke gjennomført ihht plan, og resterende beløp på kr skal overføres til Innkjøpene er gjennomført jan Klæbu HVS: det er ikke påløpt så mye som planlagt i Nytt (og dyrere) mulighetsstudie er utarbeidet og vil bli forelagt kommunestyret. Som det fremgår av figuren nedenfor, er det satt ny Klæbu-rekord mht omfanget av investeringer i

38 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Ytterligere kommentarer og analyser vil bli framlagt i forbindelse med årsregnskapet for

39 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Årsverk (fast ansatte) Ansvar Årsverk des 2016 Årsverk des 2017 Endring Kommentar Rådmannen 4,7 3,7-1,0 Økonomi og lønn 9,0 7,0-2,0 Post og Arkiv 3,8 3,8 0,0 Personal 0,0 1,0 1,0 IKT 0,0 1,0 1,0 Politiske organer 1,4 1,4 0,0 Sum rådmann 18,9 17,9-1,0 Ingen reelle endringer Sletten barnehage 21,5 21,0-0,5 Brannåsen barnehage 13,6 13,6 0,0 Hesteskoen barnehage 14,2 13,4-0,8 Tanem barnehage 0,0 12,3 12,3 Lå på Tanem oppvekst i 2016 Sørborgen skole 57,5 55,4-2,1 Tanem oppvekstsenter 38,3 25,5-12,8 Inkl Tanem Barnehage i 2016 Klæbu ungdomsskole 40,7 40,8 0,1 Flyktningetjenesten 0,0 3,0 3,0 Lå i komm.sjef stab i 2016 Kultur og fritid 11,0 11,5 0,5 PPT, Barnevern, komm.sjef stab 2,6 12,2 9,6 Overført PPT, Barnevern fra Helse Sum Kultur og oppvekst 199,4 208,7 9,3 Hjemmetjenesten 54,7 60,1 5,4 Omgjøring av timelønnede til faste stillinger Klæbu sykehjem 41,0 44,3 3,3 Omgjøring av timelønnede til faste stillinger Helse 24,8 14,6-10,2 Overført PPT, Barnevern til Oppvekst NAV 3,0 3,0 0,0 Kjøkken 3,2 2,5-0,7 Kommunalsjef stab 1,7 4,3 2,6 Intern omflyting Sum Helse og omsorg 128,4 128,8 0,4 PEK 12,6 10,8-1,8 Overført 1 til rådmann DOV 25,8 24,7-1,1 Sum Plan, eiendom, vedlikehold 38,4 35,5-2,9 Totalt fast ansatte årsverk 385,1 390,9 5,8 Som det fremgår av tabellen har det vært en økning i fast ansatte årsverk på 5,8 det siste året, men det har vært en villet utvikling for å skifte ut timelønnede med fast ansatte innen helse-området, så bruken av timelønnede er redusert med ca 12 årsverk. 14

40 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Sykefravær Det har vært en gledelig utvikling i sykefraværet gjennom 2017, med en 13 % nedgang fra året før. Særlig gledelig har utviklingen vært innen barnehagesektoren og på sykehjemmet. 8,7 7,6 15

41 Finansrapport 3.tertial 2017 Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Lån til investeringsformål i Klæbu kommune. Dette er låneporteføljen eksklusive lån til videreformidling (startlån), inklusive lån til VAR-formål. Beløpene vises i NOK. Innhold 1 Rentemarkedet 2 Trender 3 Gjeldsprofil 4 Fordeling fast og flytende rente 5 Finansiell risiko 6 Rentekostnader 7 Renterisiko 8 Långivere og motparter 9 Rammer i finansreglementet 10 Aktivaforvaltning / likviditet 1

42 1 Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-0,81%, NIBOR6M-0,90%-og 10-års swaprente-1,94%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) INDEKS SISTE -1m -3m NIBOR1M 0,67% 0,67% 0,67% NIBOR3M 0,81% 0,77% 0,81% NIBOR6M 0,90% 0,86% 0,86% Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. Lange renter (Swap) LØPETID SISTE -1m -3m Swap 2Y 1,13% 1,03% 1,09% Swap 3Y 1,28% 1,16% 1,23% Swap 4Y 1,42% 1,27% 1,37% Swap 5Y 1,54% 1,39% 1,49% Swap 6Y 1,63% 1,49% 1,60% Swap 7Y 1,73% 1,59% 1,71% Swap 8Y 1,80% 1,67% 1,79% Swap 9Y 1,87% 1,75% 1,87% Swap 10Y 1,94% 1,83% 1,95% Swap 11Y 1,99% 1,88% 2,00% Swap 12Y 2,04% 1,94% 2,06% Swap 15Y 2,13% 2,03% 2,15% Swap 20Y 2,17% 2,07% 2,19% Swap 25Y 2,18% 2,07% 2,21% Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid. 2

43 Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Indeks Siste Forventet om 1 år Forventet om 2 år Forventet om 3 år NIBOR1M Endring 0,67% 0,91% 0,24% 1,23% 0,56% 1,52% 0,85% NIBOR3M Endring 0,81% 1,05% 0,24% 1,35% 0,54% 1,63% 0,82% NIBOR6M Endring 0,90% 1,18% 0,28% 1,49% 0,59% 1,75% 0,85% 2 Trender Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Lån til investeringsformål i Klæbu kommune Utestående nettobalanse Utestående bruttobalanse Utestående nominelt i derivater Derivater i % av restgjeld 29,69% 32,66% 37,41% Gjennomsnittlig rente siste 12 mnd 2,58% 2,87% 3,24% Gjennomsnittlig rente eks. derivater siste 12 mnd 1,68% 1,88% 2,09% Rentekostnader siste 12 mnd Rentekostnader eks. derivater siste 12 mnd Rentebinding (år) 1,43 1,69 1,32 Andel rentebinding < 1 år 61,92% 57,64% 75,06% Rentebinding (år) eks. derivater 0,66 0,76 0,17 Andel rentebinding < 1 år eks. derivater 81,72% 79,42% 100,00% Kapitalbinding (år) 14,56 16,28 14,32 Andel av kapitalbinding < 1 år 2,56% -8,07% 3,23% På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-2,58%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er kr. Som det fremgår av tabellen er det utbetalt 50 mill kr som siste andel av årets låneopptak I 3.kvartal. 3

44 3 Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig rente, som på analysedato er-2,27%, forventes å være ca.-3,05%-for Periode Gjennomsnittlig hovedstol i perioden Gjennomsnittlig hovedstol til refinansiering Gjennomsnittlig hovedstol hensyntatt refinansiering Snittrente Snittrente hensyntatt refinansiering ,40% 4,40% ,29% 4,29% ,58% 2,58% ,27% 2,27% ,35% 2,35% ,54% 2,54% ,68% 2,68% ,66% 2,66% ,70% 2,70% ,83% 2,83% ,92% 2,92% ,00% 3,00% ,05% 3,05% 4

45 4 Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-lån til investeringsformål-i-klæbu kommune-(ikke hensyntatt refinansieringer) har- 43,76%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-19,08%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Finansiell risiko Diagrammene nedenfor viser fordeling av kapitalbinding og rentebinding per rullerende år. Kapitalbinding gir et bilde av den samlede porteføljens gjeldsstruktur (kun kapitalen, ikke rentene). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har et avdragsfritt 10 års lån ved oppstart en kapitalbinding på 10. Har derimot samme lån serieavdrag ned til null etter 10 år, halveres kapitalbindingen til 5. 5

46 En stor andel kort kapitalbinding indikerer at store deler av porteføljen snart forfaller og må refinansieres eller innløses innen kort tid. Rentebinding gir et bilde av den samlede porteføljens rentestruktur (kun rentene, ikke gjelden). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har en 10 års fastrente på et avdragsfritt lån ved oppstart en rentebinding på 10. Følger derimot samme fastrente en avdragsprofil ned til null etter 10 år, halveres rentebindingen til 5. Lån med flytende rente har rentebinding lavere enn 1 år. En stor andel kort rentebinding eksponerer porteføljen for endringer i rentemarkedet. Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er-14,56-år og den gjennomsnittlige rentebindingen er-1,43- år. I porteføljen har -2,56%-en kapitalbinding på 1 år eller mindre, og -61,92%-har en rentebinding på 1 år eller mindre. Uten derivater hadde-81,72%-av porteføljen hatt en rentebinding på 1 år eller kortere. Rentebinding (år) Rentebinding (kr) Kapitalbinding (år) Kapitalbindning (kr) 0-1 År 0, , År 1, , År 2, , År 3, , År 4, , År 0,00 0 5, År 0,00 0 6, År 0,00 0 7, År 0,00 0 8, År 0,00 0 9, Over 10 År 0, , Totalt 1, ,

47 6 Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2018)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. Periode Rentekostnader, inkludert derivater og forventede refinansieringer Rentekostnader inkludert derivater, uten forvententede refinansieringer Rentekostnad kun for forventede refinansieringer

48 7 Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallelll forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Periode Rentekostnad Rentekostnad +1 % Andel økning renterisiko 1% Denne endringen med 100 bp (1%) vil potensielt medføre-0 kr-høyere rentekostnad for inneværende år, og inntil totalt kr-over de 10 kommende årene. 8

49 8 Långivere og motparter Største långiver er-kommunalbanken-som har en andel på-56%. Nest størst er-klp Kommunekreditt-med-44%. Långiver Gjeld Andel i % KommunalBanken ,00% KLP Kommunekreditt ,77% Andre ,23% Største motpart for derivater er-danske Bank-med en andel på-100,00%. Motparter vises i tabellen nedenfor. Motpart Nominellt (derivat) Andel i % Danske Bank ,00% Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from = utledes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). Den vanligste typen derivater benyttet i kommunal gjeldsforvaltning er renteswapper (rentebytteavtaler). En renteswap kan benyttes på flere måter. I den mest benyttede varianten av en renteswap betaler man en fastrente, og mottar samtidig en flytende rente (normalt 3 mnd nibor). En renteswap er altså kun en avtale om å betale en rente og motta en annen rente, og inkluderer ikke selve lånet. Et alternativ til bruk av renteswap for å sikre renten er å inngå et ordinært lån med fastrente. Nedenfor vises markedsverdien på derivater per motpart. En negativ verdi tilsvarer en kredittrisiko til motparten. Motpart Markedsverdi 9