REN Blad Vedlikeholdsstrategi
|
|
- Gunnar Holte
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NR 8015 Versjon 2.0 / 07/2013 REN Blad Vedlikeholdsstrategi Side 1 av 14
2 1. Formål Dette REN bladet viser foreslått vedlikeholdsstrategi som tar utgangspunkt i REN sine anbefalinger for vedlikehold i regional- og distribusjonsnettet. Bladet er relevant for både nettselskaper og andre netteiere som kraftprodusenter og større industriselskap. Begrepet netteier er heretter brukt som en samlebetegnelse på disse. Bladet skal gi en oversikt over parametere, målsettinger og elementer som bør inngå i et strukturert risikobasert vedlikehold av nettet. Utfordringene for netteier ligger i å bruke ressursene på en best mulig måte, sett opp i mot ønsket nivå for vedlikehold. Det anbefales at denne prosessen gjennomgås av netteier og dette blad kan være en hjelp i dette arbeid. Referanser: 1. LOV nr 04: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven). 2. LOV nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3. FOR Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.(fse). 4. FOR nr 1133 Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) 5. FOR : Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet 6. FOR nr 1626: Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) 7. FOR : Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 8. NEK 440 Side 2 av 14
3 Innhold 1. Formål 2 2. Innledning 4 3. Nivåinndeling innenfor vedlikehold Nivåinndeling Vedlikeholdsstandarder Risikoelementer 5 4. Struktur i en vedlikeholdsstrategi Hovedprinsipper vedlikeholdsstrategi 7 5. Risikovurdering 7 6. Vedlikeholdet i en større sammenheng Kostnadsanalyse Vedlikehold som del av totalkostnaden Andre kriterier Beregningsmetodikk Vedlegg Eksempel på kostnadsanalyse luftnett Eksempel på kostnadsanalyse kabelnett Mål for vedlikeholdet 8 Side 3 av 14
4 2. Innledning Filosofien bak RENs vedlikeholdsstrategi ligger i et risikobasert vedlikehold basert på tilstandskontroll, feilstatistikk for komponenter i nettet samt erfaringer fra bransjen. Risikobasert vedlikehold skal ta hensyn til både sannsynlighet og konsekvens ved uønskede hendelser. Konsekvensaspektet er som regel flerdimensjonalt, og dekker f.eks. HMS, ytre miljø, økonomisk risiko og omdømme. 3. Nivåinndeling innenfor vedlikehold Selskapets vedlikeholdsstrategi må integreres i de overordnede planer slik at denne inngår i en helhetlig tankegang i hele nettselskapet Nivåinndeling Nivå 1 Vedlikeholdsstrategi Dette dokumentet beskriver anbefalt vedlikeholdsstrategi for nettvirksomheten. Dette er styrende dokument som beskriver mål og krav og gir føringer for hvordan vedlikeholdet skal iverksettes, driftes og styres. Nivå 2 er Vedlikeholdsstandarder for ulike komponentgrupper. Denne beskriver konkrete forslag til program med anbefalt omfang og hyppighet. Nivå 3 er tiltaksbeskrivelser som er en entydig og standardisert beskrivelse av en konkret arbeidsoperasjon eller jobb som beskriver hva som skal utføres for et gitt tiltak (hva som skal produseres -bestillers kravspesifikasjon). Tiltaksbeskrivelsene er delt i to nivå: Nivå 3.1 Rammeavtale som inngås mellom utfører og bestiller (ved ekstern utfører) Nivå 3.2 Tiltakspakker er en sammensetning av Figur 1 - Nivåinndeling to eller flere tiltak og vil forenkle både innhenting av pris og prising av oppdrag. Dette vil gi mer sammenlignbare priser. Nivå 3.3 Tiltak består av beskrivelser av materiell, utstyr, arbeid og definerer hvordan et oppdrag på en komponent skal utføres. Tiltaket skal være entydig og standardisert beskrivelse av en konkret arbeidsoperasjon eller jobb. Det skal beskrives ønsket kvalitet, hva som er med og hva som ikke er med og at beskrivelsene er rasjonelle og standardiserte. Nivå 4 Arbeidsbeskrivelser Kontrollskjema med veiledning og utfyllende faglige beskrivelser og består av: REN blad eller REN skjema med forskjellige kontrollskjemaer for en komponent eller tiltak i et strukturert vedlikehold og veiledninger med detaljert beskrivelse av utfylling av kontrollskjemaer og bestillers krav (kravspesifikasjon) til rapportering etter utført oppdrag. Faglig støtte i form av REN blad som beskriver hvordan de ulike tiltakene skal utføres. Side 4 av 14
5 3.2. Vedlikeholdsstandarder REN har utarbeidet vedlikeholdsstandard for ulike nettområder. Transformatorstasjon (REN blad 7102) Høyspenningslinje regionalnett (REN blad 2044) Vern og kontrollanlegg Høyspenningslinje distribusjon (REN blad 2044) Høyspennings kabelanlegg distribusjon (REN blad 2044) Nettstasjon (REN blad 2044) Lavspenningsnettet (REN blad 2044) I de ulike vedlikeholdsstandardene anbefales det hvilket vedlikehold som skal gjennomføres og hvor ofte. Anbefalingene er rettet mot det forebyggende vedlikeholdet, som deles opp i rutinemessig vedlikehold og tilstandskontroll. I vedlikeholdsstandarden er det gjort en vurdering etter erfaringer fra bransjen og krav fra myndighetene for å prøve å etablere en beste praksis som forteller hvor ofte man skal gjennomføre forebyggende vedlikehold. Dette blir illustrert gjennom en frekvenstabell (tidssyklus) i alle standardene. Det beskrives også når og hvordan man skal behandle anmerkinger eller avvik etter en tilstandskontroll. En tilstand oppfattes som avvik når det er regelbrudd, for eksempel manglende etterlevelse av forskriftskrav. Avvik kan også være en forhåndsdefinert tilstand som gir risiko for at en enhet ikke er i stand til å utføre den funksjon den er bestemt til å gjøre i kraftsystemet. Alle standarder skal være innenfor normkrav, forskrifter og lover som er bransjens felles rammeverk. Det anbefales at hvert selskap tar utgangspunkt i disse vedlikeholdsstandardene. Dersom netteier ønsker andre tidssykluser kan dette begrunnes ut fra risikovurdering eller leverandøranbefalinger når det er erfaringsmessig grunnlag for dette Risikoelementer En risikovurdering kan gjøres basert på for eksempel følgende risikoelementer: HMS Kvalitet Omdømme Økonomi Vedlikehold vil representere en betydelig ressursbruk. Det laget et sett med tiltaksbeskrivelser som kan benyttes. Tiltaksbeskrivelser er en standardiserte måte å beskrive arbeidsoppdrag på. Dette for å få entydige og standardiserte beskrivelser som igjen vil legge grunnlag for effektiv ressursbruk. På denne måten forenkles prosessen både med å beskrive et oppdrag som skal utføres internt hos netteier og oppdrag som skal utføres eksternt i forhold til oppfattelse av hva Side 5 av 14
6 oppdraget går ut på. I noen tilfeller er det naturlig å gjøre flere oppgaver samtidig og da er tiltaksbeskrivelsene satt sammen til tiltakspakker. Det er viktig å få på plass gode systemer for vedlikehold som tar hensyn til et stort antall vedlikeholdsobjekter og som gir selskapet oversikt og planleggingshorisont. Systemet bør også gi en oversikt over feil og avvik på komponenter slik at dette igjen kan styre frekvensen på det forebyggende vedlikeholdet. For å få kontroll og å kunne måle nytten av netteiers vedlikeholdstrategi, må det settes mål for vedlikeholdsarbeidet og det bør defineres måltall for selskapet, periodevis og på årsbasis. 4. Struktur i en vedlikeholdsstrategi Vedlikehold er utfordrende og netteier blir stilt ovenfor en rekke valg. Kriteriene for vedlikehold er stort sett de samme for alle netteiere. Dermed er det en rekke vurderinger som kun trengs gjøres en gang og som er like for alle netteiere. Med dette som utgangspunkt har REN utarbeidet en rekke REN blad med anbefalinger innenfor begrepet vedlikehold. Se figur 2. REN vedlikeholdsstrategi Bransjeanbefaling basert på: Forskrifter, normer og bransjeerfaringer REN vedlikeholdsstandard Anbefaling for: Transformatorstasjon HS-linje regionalnett Vern og kontrollanlegg HS-linje distribusjon Høyspenning Kabelanlegg Nettstasjon Lavspenningsnettet REN-anbefaling på tilstandskontroll Skjema/frekvens Inspeksjon Befaring Måling Funksjonskontroll Fornyelsesbefaring Anmerkning og avvik REN anbefaling for vedlikehold (Utførelse) Rengjøring Ettersyn Revisjon Reparasjon REN anbefaling for fornyelse Rehabilitering Utskifting Modifikasjon Netteier Gjennomføre anbefalinger i vedlikeholdsstandard eller følge annen frekvens ut fra risikovurdering Eksempelvis klimatiske forhold Netteier Tilstandskontroll basert på RENs anbefalinger og eventuelle tilpasninger til eget nett Netteier Vedlikehold (Utførelse) basert på RENs anbefalinger, og eventuelle tilpasninger i eget nett. Figur 2 RENs vedlikeholdsstrategi Dette er en enkel og strømlinjeformet modell for vedlikehold basert på bransjeerfaringer. Filosofien bak RENs vedlikeholdsstrategi ligger i et risikobasert vedlikehold basert på tilstandskontroll, feilstatistikk for komponenter i nettet og erfaringer fra bransjen. Side 6 av 14
7 4.1. Hovedprinsipper vedlikeholdsstrategi Risikobasert vedlikehold. Risikobasert vedlikehold hensyntar både sannsynligheten og konsekvensen av uønskede hendelser. Hensikten er at man basert på risiko gjør en vurdering (og differensiering) av vedlikeholdet, slik at man setter inn ressursene der man har mest igjen for det. Konsekvensen av havari i forhold til reserver, koblingstid, utrykningstid må kartlegges. Frekvens (tidssyklus) på tilstandskontroll og rutinemessig vedlikehold Frekvensen er en del av det risikobaserte vedlikeholdet. Det anbefales at netteier selv styrer sitt vedlikehold basert på risikovurdering. Dette betyr at det er netteier som fastsetter hyppigheten og omfang av forebyggende vedlikehold. Eventuelle leverandørers anbefalinger bør vurderes opp mot netteiers erfaringer. I hver vedlikeholdsstandard er det anbefalt en frekvens på tilstandskontroll og rutinemessig vedlikehold ut fra bransjeanbefalinger. Dersom en ønsker å fravike dette kan det gjøres en risikovurdering basert på risikoelementene i kapittel Risikovurdering Det tekniske minimumskravet ligger i å overholde forskrifter og normer samt andre pålegg fra myndighetene. Ut over dette kan man gjøre risikovurderinger som vil føre til at man går ut over minimumskravet. Risikovurdering kan baseres på følgende elementer: 1. HMS. Sørge for at anleggene er i god teknisk tilstand som ivaretar hensynet til personsikkerhet, arbeidsmiljø og det ytre miljø. Sørge for et sikkerhetsnivå slik at personskader unngås under drift og vedlikehold av nettanlegget. Sørge for en god miljøprofil, gjennom at man ikke skader det ytre miljø ved drift av nettanlegget. Sørge for et tilrettelagt og godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. 2. Kvalitet. Sørge for at nettet har tilstrekkelig kvalitet for kunder. Sikre tilfredsstillende levetid for alle elektriske komponenter Ta hensyn til grad av ytre påkjenninger. (Vind, snø, is, overspenninger, forurensning.) Sørge for et riktig og godt nivå på leveringspålitelighet. Sørge for at grenseverdier for spenningskvalitet ivaretas. Sikre at anlegget om mulig tåler fremtidig belastningsøkning. Side 7 av 14
8 3. Økonomi. Målet for vedlikeholdet innenfor økonomi vil være å bidra til maksimal avkastning for netteier eller anleggseier i et lengre perspektiv. Med inntektsrammen gitt, så blir dette ekvivalent med å minimalisere kostnadene. Vedlikeholdets økonomiske mål er således å bidra til å minimalisere nåverdisummen av: Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Avbruddskostnader Tapskostnader Vedlikeholdet skal vurderes etter hvordan det påvirker summen av kostnader for investeringer, drift og vedlikehold, avbrudd og tap. 4. Omdømme. Sørge for at vedlikeholdet av nettet bidrar til et positivt syn på netteier. Prioritering av viktige kunder Sørge for et riktig og godt nivå på leveringspålitelighet. Sørge for at grenseverdier for spenningskvalitet ivaretas. Ta hensyn til estetiske elementer. Sørge for en god miljøprofil, gjennom at man ikke skader det ytre miljø ved drift av nettanlegget. Bidra til at netteier fremstår som samfunnsbevisst aktør. Bidra til at netteier oppfattes som pålitelig aktør. Bidra til at viktige premissgivere får et positivt bilde av netteier. Se REN blad 7101 Risikovurdering transformatorstasjoner. 6. Mål for vedlikeholdet Vedlikeholdsarbeidet er basert på en risikovurdering innen for fire områder. For å sette mål for vedlikeholdsarbeidet og for å finne måltall som man kan måle på, kan det være fornuftig å bruke de samme fire områdene HMS. Eksempel på mål innen HMS: 1. Det skal ikke forekomme personskade på egne mannskaper eller på tredjeperson grunnet manglende vedlikehold. 2. Det skal ikke forekomme skade på ytre miljø grunnet i manglende vedlikehold. Dette er eksempel på to mål som det også er enkelt å måle på Kvalitet. Fra 2005 innført NVE standardiserte indikatorer for leveringspålitelighet. De samme indikatorene går igjen flere steder i verden og man kan bruke disse tallene til å sette mål og til å sammenligne seg med andre selskap. Måltallene er: (I forbindelse med AUS har vi valgt to av diss vist som uthevet) SAIFI: Avbrot i snitt per sluttbrukar Side 8 av 14
9 CAIFI: Avbrot i snitt per påverka sluttbrukar SAIDI: Gjennomsnittlig avbrotsvarigheit per sluttbrukar CAIDI: Gjennomsnittlig gjenopprettingstid per avbrot. CAIDI = SAIDI / SAIFI CTAIDI: Gjennomsnittlig avbrotsvarigheit per påverka sluttbrukar Eksempel: Gjennomsnitt for Norge for kortvarige avbrudd: År SAIFI SAIDI ,8 1, ,9 1, ,1 1, ,8 1, ,5 1,1 De samme tallene kan man finne igjen for alle netteier i Norge slik at man kan sammenligne og sette seg mål for hva man ønsker å oppnå med vedlikeholdet Økonomi. For å måle hvordan man styrer økonomien i selskapet kan man delta i sentrale eller lokale sammenligninger av selskap. NVE legger også ut mye talmateriale som man kan sammenligne seg mot. Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Avbruddskostnader Tapskostnader 6.4. Omdømme. Netteier kan gjøre kundeundersøkelser der de også tar med seg måltall på vedlikehold. Er man fornøyd med prioriteringen av viktige kunder Er man fornøyd med leveringspåliteligheten. Er man fornøyd med hvordan anleggene er utformet. Osv. Side 9 av 14
10 7. Vedlikeholdet i en større sammenheng Målsetningen er en total kostnadsoptimalisering for nettet 7.1. Kostnadsanalyse En kostnadsanalyse må ta hensyn til kostnader ved utbygging, drift, vedlikehold og fornyelse av nettet. Dette betyr å velge en strategi som bidrar til å minimalisere totale forsyningskostnader samtidig som aktuelle krav til leveringskvalitet, personsikkerhet, miljø o.l. overholdes. En grunnleggende forståelse av de ulike kostnadselementene som til sammen utgjør de totale forsyningskostnadene er en forutsetning for å kunne foreta økonomiske analyser med tanke på fastlegging av kostnadsriktige tiltak vedrørende utbygging, drift, vedlikehold og fornyelse. Første trinn i kostnadsanalysen vil være å kartlegge det eksisterende kostnadsbildet for vedkommende anlegg, det vil si beregne nyverdi og forventede driftsavhengige kostnader innenfor analyseperiode Vedlikehold som del av totalkostnaden Vedlikeholdet må ses i sammenheng med planer om utbygging/ombygging av nettet i de ulike områder og fornyelse for øvrig. Fornyelsesbefaring kan også brukes som en metode for å vurdere fornyelse/reinvestering i forhold til fortsatt vedlikehold. Momenter: Forskriftskrav - Vedlikeholdet skal gjennomføres på en måte slik at forskriftene overholdes (personsikkerhet og materiale verdier) Utbygging/ombygging - som fører til at deler av eksisterende nett fases ut. Vedlikeholdet kan reduseres på komponenter som skal rives/fases ut/byttes i løpet av en tidsperiode 7.3. Andre kriterier I tillegg til kostnadsanalysen må det kontrolleres at gitte krav til kvalitet, sikkerhet og miljø kan overholdes. Slike kriterier kan f.eks. være: krav til spenningskvalitet (dipp, spenningsnivå, symmetri o.l.) termiske grenseverdier (belastningsstrøm) maksimale kortslutningsstrømmer (mekanisk påkjenning) minimale kortslutningsstrømmer (krav til utkobling) EMF estetikk Interne ressurser som kompetanse og system innenfor vedlikehold må sees opp mot forskriftene som minimumskrav, volum og risikonivå. Hensynet til å opprettholde kompetansen er viktig både for de som bestiller og de som utfører arbeidet og et aktivitetsnivå som opprettholder kompetansen vil være viktig. Side 10 av 14
11 7.4. Beregningsmetodikk Totale samfunnsmessige kostnader for et eksisterende anlegg innenfor en analyseperiode kan uttrykkes som: K = F + D + (A P) + KV + FV + T der: K = sum kostnader i analyseperioden F = fornyelseskostnader D = driftskostnader A = kunders avbruddskostnader P = feilstatistikk KV = kostnader vedrørende korrektivt vedlikehold FV = kostnader vedrørende forebyggende vedlikehold T = kostnader vedrørende elektriske tap Andre kostnadselementer vil kunne være andel av felleskostnader (administrasjon o.l.), skatt, forsikring, skrotingskostnader o.l. Kostnadselementene I og F er engangskostnader knyttet til vedkommende investering og fornyelse, mens D, A, KV, FV og T er årlige driftsavhengige kostnader i analyseperioden. 8. Vedlegg I det etterfølgende presenteres to eksempler på kostnadsanalyse for henholdsvis et 11 kv kabelnett og en 22 kv kraftledning. Slike kostnadsanalyser vil kunne være et første skritt i en mer detaljert analyse av vedlikeholds- og fornyelsesbehov Eksempel på kostnadsanalyse luftnett Dette eksemplet er et rent luftnett med radiell nettstruktur. Det finnes dermed ingen reserveinnmatingsmulighet ute i nettet. Hoveddata for kraftledningen: Total lengde inkl. avgreininger: 77 km Antall nettstasjoner i mast: 83 Antall nettstasjoner i kiosk: 10 Antall fordelingstransformatorer: 93 Antall linjeskillebrytere: 19 Antall master: ca. 900 Sum belastning i tunglast: 4700 kw Andel Industri/Handel & Tjenester: 30 % Andel Husholdning: 70 % Totale elektriske tap i 22 kv ledninger og fordelingstransformatorer i tunglast er beregnet til: P Ledning = 166,2 kw (3,5 %) P Trafo = 56,7 kw (1,2 %) Kundenes avbruddskostnader ved varige avbrudd er beregnet på grunnlag av 5 varige avbrudd pr. år. Tabellen viser en sammenstilling av samtlige kostnadselementer som er beregnet for kraftledningseksemplet. Årskostnadene er kapitalisert over 30 år med 7 % p.a. kalkulasjonsrente (faktor 12,41). Kostnadselement Årskostnad Fornyelse (2% pr. år) Ledninger Side 11 av 14
12 Nettstasjoner inkl. bryteranl Transformatorer Linjeskillebrytere Sum Kunders avbruddskostnader Lngvarige avbrudd Kortvarige avbrudd Planlagte avbrudd Sum Korrektivt vedlikehold (KV) Reparasjoner ved avbrudd Reparasjon av stolper Div. andre reparasjoner Sum Forebyggende vedlikehold (FV) Inspeksjon (1 år) Råtekontroll/toppbef. (10 år) Skogrydding (5 år) Måling jordmotstand (10 år) Sum Elektriske tap Ledninger (3,5 %) Transformatorer (1,2 %) Sum Fornyelse (2% pr. år) Kunders avbruddskostnader Reparasjoner ved avbrudd Forebyggende vedlikehold (FV) Elektriske tap Dersom en trekker ut linjedelen i regnestykket får en tabellen Totalt kostnadsbilde for en 22 kv linje på 77 km Aksetittel Fornyelse (2% pr. år) Kunders avbruddskostn ader Reparasjoner ved avbrudd Figur 3 Eksempel på totalt kostnadsbilde for en 22kV linje Forebyggende vedlikehold (FV) Elektriske tap Serie Side 12 av 14
13 Figur 3 viser et grafisk bilde av vedlikeholdet som del av totalkostnaden. Dette grafiske bildet gir et innblikk i karakteristika for en spesifikk radiell kraftledning. Denne type grafiske bilder kan lages for alle typer nettanlegg, eller summen av hver type som: 1. Transformatorstasjoner/krafttransformatorer 2. Kraftledninger regionalnett 3. Kabler regionalnett 4. Kraftledninger distribusjonsnett 5. Kabler distribusjonsnett 6. Nettstasjoner transformatorer Følgende observasjoner kan gjøres ut fra figuren: 1. Vedlikeholdskostnaden for denne kraftledningen er svært liten i forhold til avbruddskostnaden og fornyelseskostnaden (forutsatt 2 % pr. år). a. Det burde derfor være et potensiale for mer omfattende tilstandskontroll. Hva som bør gjennomføres av forebyggende vedlikehold og hvor ofte, avhenger av hva som kan forventes i form av blant annet færre avbrudd. b. Kostnadsbildet i figuren indikerer at omfattende fornyelse som ikke er basert på en grundig tilstandsvurdering vil kunne bli svært kostbar, og vesentlig mindre lønnsom enn selektiv fornyelse og et bedre forebyggende vedlikehold. c. Impulsiv fornyelse på grunnlag av subjektive vurderinger av tilstand og avbruddsforhold bør forhindres. Det bør være en hovedregel at alle tiltak som skal iverksettes bør vurderes på et økonomisk grunnlag. 2. Avbruddskostnaden er den høyeste årlige kostnaden. Det bør gjøres en analyse på hvordan en kan få ned avbruddskostnaden. a. Dette kan være økt skogrydding og utvidelse av ryddebeltet b. Det kan være mulig å bygge en reserveforbindelse (ring) c. Bruk av AUS for å redusere planlagte avbrudd d. Innføring av spolejording for å redusere de kortvarige avbruddene, gir gjerne en reduksjon på over 90% 3. Vedlikeholdskostnaden er kanskje den vanskeligste å bestemme da nettselskapet må ha et økonomisystem som gjør det mulig å hente ut denne informasjonen. a. Timeføring oppdelt på spesifikke anlegg, eller timesføring for type anlegg som vil gi en grovere karakteristikk. b. I mangel av timeføring kan en bruke estimater for dette i forhold til de prosjektene som nettselskapet gjennomfører i løpet av året. Side 13 av 14
14 8.2. Eksempel på kostnadsanalyse kabelnett Tabellen viser kostnadsbilde for et kabelnett Fornyelse (2% pr. år) Kunders avbruddskostnader Korrektivt vedlikehold (KV) Forebyggende vedlikehold (FV) Elektriske tap Totalt kostnadsbilde for 11 kv kabelnett Kostnad [kr/år] Fornyelse (2% pr. år) Kunders avbruddskostn ader Korrektivt vedlikehold (KV) Forebyggende vedlikehold (FV) Elektriske tap Serie Følgende observasjoner kan gjøres ut fra figuren: 1. Vedlikeholdskostnaden for denne kabelen er svært liten i forhold til fornyelseskostnaden (forutsatt 2 % pr. år). a. For kabler er det begrenset hva som kan gjøres i forhold til tilstandskontroll. b. Det som er viktig er behandling av kabelen både ved transport og utlegging, samt forlegningsmåte og massen den blir lagt i, i forhold til å gi kabalen lang levetid og unngå skader under utlegging. c. Kappetest av kabelen før den blir nedgravd kan være lønnsomt å gjennomføre. 2. Ha god dokumentasjon på kabelen slik at den ikke skades i løpet av levetiden a. X,Y og kanskje Z koordinat dokumenteres b. Risikovurdering i forhold til kryssning av annen infrastruktur 3. Analyse om fjerning av vanntrevekst kan gjennomføres 4. Elektriske tap er en høy årlig kostnadsfaktor for en kabel a. Det er viktig å dimensjonere kabelen i forhold til lastutviklingen i området b. Vurdere om ekstra rør for å trekke ny kabel skal legges for å redusere risiko for overlast Side 14 av 14
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift
DetaljerRisikobasert vedlikehold og fornyelse prinsipper og anvendelser
Temadag: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim - Rica Nidelven 19. mars 2009 Risikobasert vedlikehold og fornyelse prinsipper og anvendelser Dag Eirik Nordgård NTNU Institutt
DetaljerTeknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier
EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier Eivind Solvang Innhold Teknisk-økonomisk
DetaljerNytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives
EBL temamøte: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim, 19. mars 2009 Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives Eivind Solvang Innhold Nytteverdier
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerUtfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett
Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,
DetaljerHøringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften
NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi
DetaljerMyndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet
Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet
DetaljerSårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?
Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 28. 29. oktober Seniorforsker Kjell Sand, SINTEF Energiforskning 1
DetaljerFradrag i beregnet anleggsbidrag. Bunnfradraget i MIP Kraftnett er for tiden kr ,- for nyanlegg og reinvesteringer.
1 Prosedyre dokumentinfo Avdeling: Kraftnett Godkjent av: Odd Husnes Område: K.2 Drift Delområde: K.2.3 KS Godkjent dato: 19.01.2017 11:51:00 Versjon: 1.0 Gyldig fra: 19.01.2017 Doknr.: [Dok_nr] Prosedyre
Detaljer231-02 Høyspenningsnett
Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS
DetaljerREN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag
1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.
DetaljerUtvikling av vedlikeholdsstrategier/- standarder i Statkraftalliansen
Temadag: Innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Trondheim - Rica Nidelven 19. mars 2009 Utvikling av vedlikeholdsstrategier/- standarder i Statkraftalliansen Dag Eirik Nordgård
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6
Spesifikasjon 013-02 FELLESFØRING FIBEROPTISK KABEL I DISTRIBUSJONSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Jens Tore Holene Gyldig fra: 2009-03-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerLøsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje)
Løsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje) Ulike løsninger Ulik løsninger via plattform Ulik løsninger som er bakkebetjent.
DetaljerFEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT
FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT NEKs Elsikkerhetskonferanse 21.-22.november Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef Drift- og feilanalyse Skagerak Nett AS Innledning Kort om Skagerak Nett Hva finnes av
DetaljerHøy spenning i lavspenningsanlegg
Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering
DetaljerOptimalt vedlikehold. Eivind Solvang. SINTEF Energiforskning AS. NTNU Institutt for elkraftteknikk
EVU-kurs: Optimalt vedlikehold av vannkraftverk II NTNU, 20-23 okt./17-21 nov. 2003 Optimalt vedlikehold Eivind Solvang NTNU Institutt for elkraftteknikk Optimalt vedlikehold Begreper Målsetting for vedlikehold
DetaljerLevetidsmodellering som underlag for økonomiske analyser
EBL temadag: Estimering av restlevetid som underlag for vedlikehold og reinvestering Trondheim, 14. og 15. oktober 2009 Levetidsmodellering som underlag for økonomiske analyser Eivind Solvang eivind.solvang@sintef.no
DetaljerUtfordringer i regionalnettet. Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS
Utfordringer i regionalnettet Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS Disposisjon regionalnett Kort om SKS Nett AS Status regionalnettet Økonomiske utfordringer Driftsproblematikk Vedlikeholdsstrategi Nettdata
DetaljerNETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra:
Denne retningslinjen er ment som veiledning ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative løsninger eller hvor det er usikkerhet
DetaljerVurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som
DetaljerHur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik?
Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS Rune Kristian Mork, Statnett SF www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 2 under OPAL Matz
DetaljerAnleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr
Anleggsbidrag Roar Johnsen og Rannveig Norfolk Nr 235118 Agenda Anleggsbidrag Hvorfor? Regelverk Beregning Prosessen i Lyse Elnett Nye maler Fakturering Roller iht. byggherreforskriften Navn Tittel Lyse
DetaljerPålitelighet i kraftforsyningen
NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger
DetaljerCa 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.
DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål
DetaljerMyndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?
Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Svein Sandbakken 26. april 2012 Innhold -Hva er riktig robusthet? -Riktige incentiv i nettreguleringen? 2 Riktig
DetaljerYtre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013
Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:
DetaljerVurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019
Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet Bergen 2. Mai 2019 Agenda Kort om Lyse Elnett sitt nettsystemet Forsyningssikkerhet Definere forsyningssikkerhet? Endringer i samfunnet Case, betraktninger
DetaljerTilstand og utvikling i energiforsyningssystemer
Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i
DetaljerEBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett
EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Hva ønsker DSB mht. analyse og dokumentasjon av risiko? Stein Kotheim 19. mars 2009 Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg
DetaljerDokumenttype: Dato: Side 1 av 5 Rutine
Dokumenttype: Dato: Side 1 av 5 Nettselskapets presiseringer utover REN Rutine ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold:
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG Stikkord for innhold: Retningslinjer for behandling av anleggsbidrag og bunnfradrag er et dokument som skal være underlaget for likebehandling
Detaljer- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1
Retningslinje 10-01-04 LAVSPENNINGSNETT Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 - INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 NYANLEGG...
DetaljerHva er tilstanden i kraftnettet vårt?
Hva er tilstanden i kraftnettet vårt? Sjefingeniør Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er og hva gjør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)? Hva gjør DSB
DetaljerHåndbøker,normer og kommunale krav til veilysanlegg. 07.11.2013
Håndbøker,normer og kommunale krav til veilysanlegg. 07.11.2013 1 Geir Noss» Seksjonssjef BKK Nett AS, seksjon Lys og trafikkteknikk.» Mer enn 30 års erfaring fra elektrobransjen.» 13 år i BKK, 8 år som
DetaljerEierundersøkelsen 2017
Eierundersøkelsen 2017 Eiermøte 11. mai 2017 Respons Eierundersøkelsen er distribuert elektronisk til 507 epostadresser og i brevs form til de øvrige eierne. Tilsammen 760 eiere er tilsendt 267 (35 %)
DetaljerNett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN
Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol
DetaljerVidereutvikling av KILE-ordningen
Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering
DetaljerAvbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet
Spenning [V] Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet FASITdagen 2009 Gardermoen 4. februar Hege Sveaas Fadum senioringeniør, Energiavdelingen, Nettseksjonen E-post: hsf@nve.no Telefon: 22 95 98 43 250
DetaljerBRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar
DetaljerTilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger
Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner
DetaljerFASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /
FASIT dagene 2009 Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon 2009 Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Endringer
DetaljerTilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS
Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra
DetaljerFASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no
FASIT dagene 2008 Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no 1 Ny beregningsmåte for KILE-kostnader
DetaljerLavspenningsnett - Kundetilknytning - Boliginstallasjon - Installatørblad
NR 4120 VER 1.1 02 / 2016 Lavspenningsnett - Kundetilknytning - Boliginstallasjon - Installatørblad Beskrivelse: RENbladet er myntet på installatører som arbeider i grensesnitt mellom netteier og kunder
DetaljerTilstandskontroll av kraftledninger
Tilstandskontroll av kraftledninger Hvordan utføre en totalvurdering av en kraftledning? Steinar Refsnæs SINTEF Energiforskning Prioritering Hvilke av disse kraftledningene bør prioriteres mht tilstandskontroll,
DetaljerDirekteregulering versus Incentivregulering
Direkteregulering versus Incentivregulering EBLs næringspolitiske verksted 9. april 2008 Svein Sandbakken Innhold Siktemål med reguleringen Gjeldende nettregulering Behov for direkteregulering? 2 Reguleringens
DetaljerProblemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken
FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning
DetaljerNettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen
Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500
DetaljerVedlikehold av nettstasjoner
Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett
DetaljerNordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik
Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 1 under OPAL Olve Mogstad, SINTEF Energiforskning
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet
Detaljer10-01-01 SYSTEMUTFORMING FOR DISTRIBUSJONSNETT. Retningslinje INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 FORMÅL 1.2 BAKGRUNN
Retningslinje 10-01-01 SYSTEMUTFORMING FOR DISTRIBUSJONSNETT Organisasjon: Distribusjon: Gyldig fra: 2014-06-23 Nettstrategi Åpen Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 INNLEDNING... 1 1.1 FORMÅL 1.2
Detaljer1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT
DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk
DetaljerHar vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?
Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer
DetaljerGode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering
Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde
Detaljerhvor står vi og hvor går vi?
Sårbarhet i kraftforsyningen hvor står vi og hvor går vi? Kontaktmøte om beredskap i kraftforsyningen, OED 29. oktober 2008 Seniorforsker Gerd H. Kjølle SINTEF Energiforskning AS, gerd.kjolle@sintef.no
DetaljerHvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken 25. mai 2009 Innhold Nettregulering generelt Nettregulering fra 2007 Beskrivelse Effektivitetsmåling Incentiv 2 Nettregulering generelt Nettvirksomhet
DetaljerUtkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.12.2016 Vår ref.: 201603745-4 Arkiv: 647
DetaljerOverordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg
Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og
DetaljerRegulering av leveringskvalitet & økonomisk regulering. av nettselskapene i Norden
Regulering av leveringskvalitet & økonomisk regulering av nettselskapene i Norden Presentasjon 06.02.06 1 2 Scope Økonomisk regulering og regulering av leveringskvalitet i 4 nordiske land: Norge, Danmark,
DetaljerForskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording
Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske
Detaljer041-00 DOKUMENTASJON GENERELT
Spesifikasjon 041-00 DOKUMENTASJON GENERELT Dok. ansvarlig: Anita Bjørklund Dok. godkjenner: Even Ungersness Gyldig fra: 2014-06-04 Distribusjon: Åpen Side 1 av 8 1 GENERELT... 2 1.1 OPPDATERING AV 041-00
DetaljerForbruker. Nå også som produsent. Hvordan integrere disse i distribusjonsnettet. André Indrearne
Forbruker Nå også som produsent. Hvordan integrere disse i distribusjonsnettet André Indrearne Standardiseringsarbeid Omfang av PV-enheter Incentiver ENOVA Plusskundeordning Enkelte kommuner Status volum
DetaljerTekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?
Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1
Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...
DetaljerAvbruddsstatistikk 2013
Avbruddsstatistikk 2013 Astrid Ånestad Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Hendelser i 2013 som har påvirker statistikken Gjennomgang av statistikk
DetaljerBedre utnyttelse av feil- og avbruddsdata
Bedre utnyttelse av feil- og avbruddsdata Jørn Heggset, Nationell och nordisk drifthändelsestatistik 12 oktober 2004 i Stockholm, Royal Viking Hotell www.energy.sintef.no/prosjekt/opal 1 Arbeidsgruppe
DetaljerRelevante forskriftskrav for 2007 og 2008
Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50
DetaljerForeløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen
Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på
DetaljerInstallatører, Plan Distribusjon osv. Ivan Schytte, Måling og tilknytning Geir Kristoffersen
Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Installatører, Plan Distribusjon osv. Ivan Schytte, Måling og tilknytning Geir Kristoffersen POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD
DetaljerKonsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger
Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning
DetaljerForskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer
Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-
DetaljerREN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling
NR 4001 - VER 1.4-01.10.2010. REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling Hva skal utføres? Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner direktemålte anlegg skal installeres
DetaljerRepvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag. PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet
Repvåg Kraftlag: Årlig informasjon fra Repvåg kraftlag PS! Frivillig fra vår side. Ishavskraft: Energi og miljøplan Kraftmarkedet Kommuner 41,02% Nordkapp kommune 20,38% Måsøy kommune 14,77% Porsanger
Detaljer- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL
ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for
DetaljerForskrift om leveringskvalitet
Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerStikkord for innhold:
KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 11.05.10 Prosjekt KS Hovedprosedyre: Nettilknytning i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.11.10 KS Rutine: Retningslinjer for behandling
DetaljerNy KILE-ordning fra 2009
Ny KILE-ordning fra 2009 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50 0 Varighet 230
DetaljerLæreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNVEs tolkning av Energilovforskriften et sikkerhetsmessig dilemma? Tom Knutsen Nettkonferansen 2008
NVEs tolkning av Energilovforskriften et sikkerhetsmessig dilemma? Tom Knutsen Nettkonferansen 2008 Eidsiva Nett -konsesjonsområder Regionalnett: R-nett hele i Hedmark og Oppland med unntak av Hadeland
DetaljerMagnetfelt. Saksbehandling med hensyn på magnetfelt. REN AS Kåre Espeland
Magnetfelt Saksbehandling med hensyn på magnetfelt REN AS Kåre Espeland Opplysninger om magnetfelt NVE og statens strålevern har komt med en presisering for hvilke plikter netteiere med høyspenningsanlegg
DetaljerNETT-/SYSTEMUTFORMING (RETNINGSLINJE)
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. INNLEDNING... 2 Forord... 2 Bakgrunn... 2 2. HØYSPENNINGS DISTRIBUSJONSNETT... 2 2.1. SYSTEMSTRUKTUR... 2 Valg av ringnett/gjennomløpende kabel... 2 Satellittnettstasjoner...
DetaljerNytte av avbruddsregistrering i lavspenningsnettet? Egil Arne Østingsen Lofotkraft AS
Trygger hverdagen. Investerer i framtiden Nytte av avbruddsregistrering i lavspenningsnettet? Egil Arne Østingsen Lofotkraft AS Lofotkraft 2 Litt om Lofotkraft AS Lofoten som forsyningsområde Ca 24000
DetaljerInformasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg
Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Arbeid nær ved elektriske anlegg innebærer risiko for liv, helse og materielle verdier. Det skal ved alt slikt arbeid
DetaljerOversending av revisjonsrapport - Andøy Energi AS
ANDØY ENERGI AS Postboks 3 8493 RISØYHAMN Vår dato: 09.05.2018 Vår ref.: 201709207-6 Arkiv: 447 Deres dato: Deres ref.: Kjell-Are Johansen Saksbehandler: Skule Nilsen 22959879 / sni@nve.no Oversending
DetaljerTEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
DetaljerOppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0
Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:
DetaljerHvorfor toppkontroll?
1 Hvorfor toppkontroll? Hafslund i dag Varme og Infrastruktur Tekniske Tjenester Marked Venture Kraftproduksjon, nettdrift, fjernvarme, bredbånd og eiendom. Entreprenør, installasjon, el-sikkerhet, sikkerhet
DetaljerNORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk
NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk Sammendrag: Registrering av og avbrudd i kraftsystemet i de nordiske land er ikke etablert
DetaljerFASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier
FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Prinsipper fra Vedlikeholdsstrategien (eksempel fra SANG)
DetaljerKlage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu
Viken Nett AS Postboks 2468 Solli 0202 OSLO Vår dato: 27.05.2003 Vår ref.: NVE 200204644-6 emk/ave Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Klage på fastsettelse
DetaljerSpenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?
Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse 23.9.2009 Utfordring 1 Årlige samfunnsøkonomiske
DetaljerRetningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg
99 Gyldig fra: 04.01.2016 Retningslinje (Beste Praksis) Ref.nr.: TEN.K2.5.3-29 Neste revisjon: 04.01.2017 [ ] Gradering: Åpen Retningslinjer for bruk av inntaksskap i TEN Utgave: 1.01 Dok. ansvarlig.:
DetaljerHvordan løse store oppgaver med opprusting og utbygging i Agder? Forum for Koblingsanlegg 2014 / Dag Ole Nøstdahl, Agder Energi Nett AS
Hvordan løse store oppgaver med opprusting og utbygging i Agder? Forum for Koblingsanlegg 2014 / Dag Ole Nøstdahl, Agder Energi Nett AS AGENDA 1. Om Agder Energi Nett 2. Investeringer i nettet 3. Bakgrunn
DetaljerTilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg
Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest
DetaljerERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER
ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)
DetaljerSamfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer
Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2
DetaljerKILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi
KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE
Detaljer