Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Telefonmøte Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Telefonnummer og bekreftelseskode sendes separat til møtedeltakerene. For Bengt Fasteraune styreleder Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter 1

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Arkiv- saksnr AU 7/2017 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/4333 AU 8/2017 Referat delegerte saker etter leders bestemmelse 2003/4333 RDAU 1/17 Delegert sak - avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter på Katthammeren - Ekkofilm AS v/ Kristian Karlsen RDAU 2/17 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon Oppsetting av lavvo på Ryphusan - Pilegrimssenter Dovrefjell v/ Hans-Jacob Dahl RDAU 3/17 Delegert sak - Avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Bruk av helikopter - Landing på Katthammeren - Lesja fallskjermklubb v/ Jan Einar Soltvedt RDAU 4/17 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone ifm. filmproduksjon - Screen Story Bergen RDAU 5/17 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone til å dokumentere minstenivået på arkeologiske fonner i Oppdal og Nesset - NTNU RDAU 6/17 Delegert sak - Tillatelse - Mardalen naturreservat - Konsert Plassering av midlertidig scene - Nesset kommune AU 9/2017 AU 10/2017 AU 11/2017 Søknad fra Jan Doseth, Lesjaverk, om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i 2017 Søknad fra Reindøl beitelag, Lesja, om å sette opp sankefeller for sau ved Reindøl i Jora landskapsvernområde Søknad fra Steinar Selsjord, Lesja, om å flytte, restaurere og sette opp løe på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde AU 12/2017 Sak - Torbudalen biotopvernområde -Dispensasjon - Tiltak langs Aursjøvegen grense LVO Hallarvasslia - Osbu KRV - Statkraft Energi AS 2017/ / / / / / / / / /4614 3

3 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Godkjenning av innkalling og sakliste Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner innkalling og sakliste til sitt møte

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Referat delegerte saker etter leders bestemmelse Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker RDAU 1-6/17 til etterretning. Delegerte saker til referat Dette er saker behandlet etter avtale med leder, jf. delegeringsreglementets bestemmelser om hastesaker. Saknummer er lenke til saken (i Miljøvedtaksregisteret, om lenkene overlever PDFkonvertering). RDAU 1/17 Delegert sak - avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter på Katthammeren - Ekkofilm AS v/ Kristian Karlsen 2017/3783 RDAU 2/17 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon Oppsetting av lavvo på Ryphusan - Pilegrimssenter Dovrefjell v/ Hans-Jacob Dahl 2017/3886 RDAU 3/17 Delegert sak - Avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Bruk av helikopter - Landing på Katthammeren - Lesja fallskjermklubb v/ Jan Einar Soltvedt 2017/4588 RDAU 4/17 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone ifm. filmproduksjon - Screen Story Bergen 2017/3865 RDAU 5/17 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone til å dokumentere minstenivået på arkeologiske fonner i Oppdal og Nesset - NTNU 2017/3265 RDAU 6/17 Delegert sak - Tillatelse - Mardalen naturreservat - Konsert Plassering av midlertidig scene - Nesset kommune 2017/4339

5 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Søknad fra Jan Doseth, Lesjaverk, om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i 2017 Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Jan Doseth, Lesjaverk, dispensasjon til å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk i Vedtaket begrunnes med at transport av bygningsavfall fra hytter i Merrabotn bør foregå med snøskuter om vinteren for å unngå slitasje og nye skader på kjøresporene til Merrabotn, og det er et godt alternativ siden transportene med snøskuter kan foregå til og fra Fjellvegen på Lesjaverk. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter : E-post fra Jan Doseth, Lesjaverk, til Lesja kommune om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Jan Doseth, Romsdalsvegen 3127, 2667 Lesjaverk, søker om å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk høsten I søknaden skriver Jan Doseth bl.a.: Eg driv og renoverer hytta mi i Merrabotn. Den gamle kledninga på hytta er rive, og mykje av den gamle pappen i veggane er fjerna. Eg har og bytt ut mykje isolasjon i veggane. Det er og bytt alle glasa og ytterdør. Dette arbeidet har 5

6 medført mykje bygningsavfall som må fjernast, og leverast på miljøstasjonen. Problemer med lagringsplass og vanskar med å hente fram dette om vinteren gjer at eg ynskjer å køyre det ned på barmark. Eg søkjer om å få køyre ned avfallet med atv og hengar før vinteren kjem. Eg har sjølv tilgang på atv og hengar. Veit at andre har fått nytta atv til bygningsformål i same område. Det er snakk om tre eller fire lass på en vanlig atv-hengar. Fra Lesjaverk er det traktorveg opp lia omtrent opp til skoggrensa. Traktorvegen er lite brukt og gjengrodd med gras der det ikke er vannskader. Ca. fra grensa for Dalsida landskapsvernområde er det bare tydelige kjørespor opp til Lynningen seter (se bildet under), som ligger ca meter ovenfor vernegrensa. Videre fra Lynningen er det gamle spor etter kjøring med traktor til hyttene i Merrabotn. Disse kjøresporene er i ferd med å gro igjen eller er delvis grodd igjen. Mesteparten av kjøresporene i landskapsvernområdet er slitesterke, men det er også noen mer sårbare partier. Bilde 1: Kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Lynningen seter. Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i

7 Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Dalsida landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3, pkt Forvaltningsmyndigheten kan med hjemmel i verneforskriften gi tillatelse til bl.a. luft- og snøskutertransport av bl.a. proviant og utstyr til setrer, buer og hytter m.m., jf. 3, pkt. 5.3 c, men har ikke hjemmel til å gi tillatelse til transport med traktor, bil o.l. langs nåværende kjørespor til setrer, hytter og buer m.m. Søknaden fra Jan Doseth om transport av bygningsavfall med ATV og tilhenger fra hytte i Merrabotn til Lesjaverk, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Merrabotn ligger i en såkalt brukssone (sone 07). Kart 1: Bruksonen i Merrabotn. 7

8 I forvaltningsplanen går det i felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) bl.a. fram: - Det legges opp til at 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må kun benyttes i helt spesielle tilfeller. - I brukssone kan det gis tillatelse til bruk av eget kjøretøy for transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid på bygning. Slik tillatelse skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er egnet for oppdraget. - Det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. - Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. - Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. - Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s. 86), går det bl.a. fram: - Det legges opp til en svært restriktiv praksis. - Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde til å gi tillatelse til transport med ATV på de gamle kjøresporene mellom grensa for landskapsvernområdet og Merrabotn. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon, jf. naturmangfoldloven 48. Transport med ATV til og fra Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde er ikke direkte i strid med verneformålet for landskapsvernområdet, men kan påvirke verneverdiene hvis det oppstår slitasje og nye kjøreskader på kjøresporene. Traktorvegen / kjøresporene mellom Lesjaverk og Merrabotn via Lynningen seter eksisterte da Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002, men verneforskriften åpner ikke for å godkjenne kjørespor i landskapsvernområdet, og kjøresporene mellom vernegrensa og Merrabotn er ikke omtalt, vurdert eller godkjent i forvaltningsplanen. 8

9 Det ble høsten 2016 gitt dispensasjon til inntil tre turer (tur-retur) med ATV og tilhenger mellom vernegrensa og Merrabotn via Lynningen seter, pga. nødvendig reparasjon av et hyttetak før vinteren pga. omfattende råteskader. Tre-fire turer (tur-retur) med ATV og tilhenger med lass, kan føre til slitasje og nye skader i kjøresporene, spesielt hvis det er bløtt når kjøringen foregår. Det er et mål at de gamle kjøresporene skal få gro igjen og ikke bli kjørt opp på ny. Transport til og fra hyttene i Merrabotn foregår vanligvis med snøskuter om vinteren. Merrabotn ligger i brukssone der leiekjørere med godkjenning fra Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, kan foreta transport med snøskuter uten at hytte- og setereiere trenger å søke om tillatelse på forhånd. Når det er store vedlikeholdsarbeider, kan hytte- og setereiere i Merrabotn søke om å bruke egen snøskuter til transport av materialer. Det er i praksis fullt mulig å lagre bygningsavfall i og utenfor ei hytte i fjellet for transport med snøskuter om vinteren. Det er mange hytter i fjellet som har blitt bygd og vedlikeholdt uten mulighet til transport på barmark. Bygningsavfall som lagres ute må sikres mot vær og vind. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Transport med ATV og tilhenger tre-fire turer (tur-retur) på kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Merrabotn, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten hvis det ikke oppstår slitasje og nye kjøreskader på kjøresporene, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med ATV, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Men mulighetene for slitasje og nye skader på kjøresporene tilsier at føre-var-prinsippet bør tillegges vekt, jf. 9. En ny dispensasjon til transport med ATV, kan gjøre det vanskelig å avslå tilsvarende søknader fra andre hytte- og setereiere i Merrabotn senere. Det er med andre ord muligheter for at det kan oppstå presedens, jf. 10. I denne saken er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere om søkeren skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, men det kan oppstå slitasje og nye kjøreskader som det kan ta lang tid før gror igjen, hvis det gis dispensasjon og transportene med ATV gjennomføres. Hensynet til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12, taler for at transport med snøskuter om vinteren er bedre for å unngå slitasje og nye skader på 9

10 kjøresporene, og det er et godt alternativ siden transportene med snøskuter kan foregå til og fra Fjellvegen på Lesjaverk. Hensynet til verneverdiene og vurderingene etter naturmangfoldloven 8-12 tilsier at det ikke bør gis dispensasjon til å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk i Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Lesjaskog heimrast - Jan Doseth, Lesjaverk 10

11 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Søknad fra Reindøl beitelag, Lesja, om å sette opp sankefeller for sau ved Reindøl i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Reindøl Beitelag v/ Kari Selsjord, Lesja, tillatelse til å sette opp inntil fire sankefeller for sau ved Reindøl i Jora landskapsvernområde, på de stedene som ble foreslått på befaring med Lesja fjellstyre, Statskog og Lesja kommune Vilkår: - Bruk av piggtråd er ikke tillatt - Det skal ryddes opp i material- og gjerderester etter oppsetting av sankefellene, og material- og gjerderestene skal fraktes ut av landskapsvernområdet. - Grinder skal står åpne når sankefellene ikke er i bruk Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften Jora landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 1.3 j, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Reindøl beitelag, Lesja, til Lesja fjellstyre om å sette opp tre sankefeller for sau ved Reindøl : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 23/2017: Reindøl beitelag Søknad om å sette opp 3 sankefeller for sau : E-post fra Statskog til Reindøl beitelag vedr. søknad om å sette opp tre sankefeller for sau ved Reindøl : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 28/2017: Utvisning sankefeller Reindøl beitelag : E-post fra Lesja fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 28/ : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. 11

12 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Reindøl beitelag v/ Kari Selsjord, Lesja, søker i brev til Lesja fjellstyre om å sette opp tre sankefeller for sau ved Reindøl i Jora landskapsvernområde. Reindøl beitelag foreslår at sankefellene kan plasseres slik: 1. Ved nedre skogsveg i Reindølslie / ved Nedre Reindøl. 2. Ovenfor Nørdre og Søre Selsjord sine seterkveer. 3. Nedenfor Reindølsvegen ved Raudåe. Forslaget til plassering legger vekt på at sankefellene skal ligge inntil bilvei og være lett synlige fra «utsiktsplassen» ved bilveien i Reindølsbaklie. Sammen med søknaden er det lagt ved en prinsippskisse av sankefelle for sau. (Se neste side.) 12

13 Tegning 1: Prinsippskisse av sankefelle for sau. Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Reindøl beitelag på møte i sak 23/2017. Saksbehandleren i fjellstyret skriver i sin vurdering i saken bl.a.: Det er positivt at beitelaget vil sette opp sankefeller. Det vil kunne gjøre ettersanken med rasjonell. Erfaringene med dette er god fra andre steder. Det er 13

14 enkelte år utfordringer med sau som går igjen langt ut over høsten. Plasseringen må være nærme vei, og beitelaget ønsker at sankefellene plasseres sånn at kan kontrolleres fra utsiktsplassen i Baklie. 1 og 2 er ved eksisterende sankekve og seterkveene på Reindøl. Nr. 3 er på en «ny» plass, der det har vært lagt ut saltstein de siste årene under sanken. Utformingen må tilpasses terrenget på den enkelte plass og vil avvike fra skissen. Lesja fjellstyre vedtok på møtet at fjellstyret er positive til etablering av tre sankefeller, og at endelig plassering gjøres under befaring i juni. Statskog skriver i e-post at Statskog som grunneier ikke har innvendinger til at det settes opp sankefeller slik det er søkt om, og at plassering avklares på befaring sammen med Lesja fjellstyre og Lesja kommune. På befaringen ble det sett på fire steder hvor det kan settes opp sankefeller ved Reindøl. Kart 1: Steder hvor det kan settes opp sankefeller ved Reindøl. 14

15 Bilde 1-2: Areal for plassering av en sankefelle ved skogsveien ved Nedre Reindøl. 15

16 16

17 Bilde 3-5: Areal for plassering av to sankefeller ovenfor setrene på Øvre Reindøl. 17

18 Bilde 6-7: Areal for plassering av en sankefelle ved Geitsetra / Raudåe. Lesja fjellstyre behandlet på møte i sak 28/2017, spørsmålet om utvisning av areal til oppsetting av fire sankefeller ved Reindøl, og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i seterforskriftens 5 får Reindøl beitelag utvist areal til oppsetting av fire sankefeller for sau. Plassering som på befaring 8. juni Det stilles følgende vilkår: - Arealet må være inngjerdet og tatt i bruk innen 5 år. - Dersom det utviste arealet ikke er tatt i bruk etter 5 år, faller utvisningen bort. - Hvis behovet for arealet faller bort, skal gjerdene fjernes. - Topptråd på gjerde fjernes om vinteren. - Grindene skal stå åpne om vinteren av hensyn til viltet. Det anbefales ovenfor Statskog at arealet tillates inngjerdet. Tiltaket må godkjennes av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Statskog uttaler i e-post til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre , at Statskog med forbehold om nasjonalparkstyrets godkjenning tillater nødvendig gjerding i forbindelse med de omsøkte sankefellene, men tillater ikke bruk av piggtråd. 18

19 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt Det er vanligvis ikke tillatt å sette opp gjerder o.l. i utmark i landskapsvernområdet, jf. pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan bl.a. gi tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer, jf. 3 pkt. 1.3 j. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Reindøl ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I de generelle retningslinjer for brukssonen (s. 48) går det bl.a. fram at: Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er det ikke retningslinjene for oppsetting av gjerder og sankekveer o.l. (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 19

20 Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer, jf. 3 pkt. 1.3 j. Det er ikke så stor forskjell på ei sankekve og ei sankefelle. Bestemmelsen i verneforskriften oppfattes derfor slik at nasjonalparkstyret også har hjemmel til å gi tillatelse til sankefeller. Sankefellene for sau er såpass små at de sannsynligvis ikke vil «endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter», jf. verneforskriften 3, pkt To av sankefellene er foreslått plassert ved vei i skog, og vil ikke vises så godt på avstand. Det er viktig at sankefellene som settes opp har åpninger slik at hjortevilt og husdyr kan komme ut av fellene når de ikke er i bruk. Dvs. det er viktig at grindene står åpne når sankefellene ikke er i bruk. Det er en fordel at det ikke brukes piggtråd, slik Statskog har satt krav om. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av inntil fire sankefeller for sau ved Nedre og Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av inntil fire sankefeller for sau ved Reindøl, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av sankefellene, og grinder står åpne når sankefellene ikke er i bruk, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når sankefellene skal settes opp og brukes, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. 20

21 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja fjellstyre - Statskog - Reindøl beitelag v/ Kari Selsjord 21

22 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Søknad fra Steinar Selsjord, Lesja, om å flytte, restaurere og sette opp løe på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Steinar Selsjord, Lesja, tillatelse til å flytte, restaurere og sette opp ei løe på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Den nye / restaurerte løa som blir 23,9 m2 (5,2 x 4,6 m), inkl. et takoverbygg på 3,7 m2 (4,6 x 0,8 m), skal settes opp i lafta tømmer med torvtak. - Restaurering og oppsetting av løa skal gjennomføres i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden, i saken og tegninger vedlagt søknaden. - Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene og andre bygninger i området. - Materialrester som er rent treverk kan brennes opp, eller kappes opp og brukes som ved på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 c, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Møtebok for sak nr. 33/2008 i Lesja fjellstyre : Søknad om flytting og restaurering av gammel løe på Øvre Reindøl, fnr. 255 og 250, i Dalsida statsallmenning : Søknad tillatelse til tiltak fra Steinar Selsjord, Lesja - Flytting og restaurering av løe på Øvre Reindøl i Dalsida statsallmenning. 22

23 : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre, Statskog, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppland fylkeskommune Oversending av byggesak for behandling : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppland fylkeskommune Uttalelse : E-post fra Oppland fylkeskommune Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Steinar Selsjord, Romsdalsvegen 842, 2665 Lesja, søker om å flytte, restaurere og sette opp ei gammel løe på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Tidligere behandling Saken har tidligere blitt behandlet i 2008, og her følger en oppsummering av behandlingen i 2008: Steinar Selsjord søkte om å ta ned ei gammel løe som tilhørte setra til Søre Selsjord på Øvre Reindøl (fnr. 255 i Dalsida statsallemenning), og som sto på ei tidligere felleskve (den tidligere Allemannskvea) som Søre Selsjord har / hadde part i, og flytte løa, restaurere og sette den opp på seterkvea til Hovauk (fnr. 250), som Steinar Selsjord også eier på Øvre Reindøl. Den gamle løa var 20,7 m2 (4,65 x 4,45 m). I søknaden skrev Steinar Selsjord at løa sto på ei kve som også ble brukt av andre, og at den sto i nærheten av et hyttetun. Det var derfor tungvint å bruke den, og det hadde liten hensikt å restaurere løa der den sto. 23

24 Bilde 1 og 2: Den gamle løa på Allemannskvea på Øvre Reindøl. Bildene er tatt i Statskog skrev i e-post at Statskog ikke hadde innvendinger til at løa flyttes og restaureres, men forutsatte at forholdet til kulturminnemyndighetene ble avklart før tiltaket kunne gjennomføres. Statskog minte også om en jordskiftesak som pågikk i forbindelse med Allemannskvea, men antok at denne ikke ville ha innvirkning på spørsmålet om flytting og restaurering av løa. Både seterkvea til Søre Selsjord og seterkvea til Hovauk ble beita i 2008, og kveene ble ansett for å være i bruk. Lesja fjellstyre behandlet derfor søknaden etter 13 i seterforskriften, og fattet følgende vedtak i sak nr. 33/2008: Lesja fjellstyre gir Steinar Selsjord tillatelse til å ta ned ei gammel løe som tilhører setra til Søre Selsjord på Øvre Reindøl (fnr. 255), og som står på den tidligere Allemannskvea, og flytte løa, restaurere og sette den opp på seterkvea til Hovauk (fnr. 250). Lesja kommune behandlet deretter søknaden som vernemyndighet for Jora landskapsvernområde og som bygningsmyndighet (sak 2008/719), og Steinar Selsjord fikk da tillatelse til å flytte, restaurere og sette opp løa. Nåværende søknad Siden det har gått mer enn tre år siden tillatelsen ble gitt i 2008, har den falt bort, jf. plan- og bygningsloven 96. Den gamle løa ble revet en gang etter 2008, og det gjenstår å restaurere og sette den opp på ny tomt. Steinar Selsjord søker derfor på nytt om å flytte, restaurere og sette opp den gamle løa på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl. Den nye / restaurerte løa skal settes opp i lafta tømmer med torvtak, og blir 23,9 m2 (5,2 x 4,6 m), inkl. et takoverbygg på 3,7 m2 (4,6 x 0,8 m). Lesja kommune oversendte søknaden i e-post til Lesja fjellstyre, Statskog, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppland fylkeskommune for behandling. I e-posten skriver Lesja kommune at kommunen har ingen innvendinger mot tiltaket, og regner tiltaket for å være i samsvar med landbruksformålet i kommuneplanen og positivt for bevaring av setermiljøet. 24

25 Statskog skriver i e-post : Statskog har tidligere gitt tillatelse til en slik flytting og opprettholder denne tillatelsen, men forutsetter at fjellstyret, kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltaket. Ved befaring i området sammen med Lesja fjellstyre, søker og representanter for Lesja kommune ble en enige om ny tomt som er markert i flybildet nedenfor med blå prikk. Tomta ligger på en liten flat haug inne på kvea med feste

26 Bilde 3 og 4: Den nye tomta for løa en liten flat haug inne på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl. Oppland fylkeskommune uttaler i e-post at en istandsetting av denne bygningen vurderes av Kulturarvenheten som et positivt tiltak i kulturlandskapet, og at det forutsettes at antikvariske prinsipper legges til grunn når det gjelder metoder, valg av materialer og håndverkstradisjoner. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 og 1.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til riving av seteranlegg og oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet, jf. pkt. 1.3 c og i. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Reindøl ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I de generelle retningslinjer for brukssonen (s. 48) går det bl.a. fram at: Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: 26

27 nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Å flytte, restaurere og sette opp den gamle løa på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde, er i samsvar med den delen av formålet med landskapsvernområdet som går ut på å ta vare på kulturlandskapet og setermiljøet, jf. 2 i verneforskriften. Dovrefjell nasjonalparkstyre har også hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å restaurere og sette opp den gamle / nye løa på ny tomt, jf. pkt. 3 pkt. 1.3 c og i. Siden Reindøl ligger i en brukssone i forvaltningsplanen hvor hensynet til verneverdiene tilsier en videreutvikling av landbrukstilknyttede næringer, er det i samsvar med forvaltningsplanen å legge til rette for bruk av setrene der. I denne saken vil også restaurering og oppsetting av løa på ny tomt, skje i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse, og kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift. Til sammen taler dette for at nasjonalparkstyret bør gi tillatelse til å flytte, restaurere og å sette opp løa på ny tomt på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. 27

28 Å flytte, restaurere og å sette opp løa på ny tomt på seterkvea til Hovauk på Øvre Reindøl i Jora landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Flytting, restaurering og oppsetting av løa på ny tomt på Øvre Reindøl, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter flytting, restaurering og oppsetting av løa, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når sankefellene skal settes opp og brukes, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Statskog - Steinar Selsjord, Lesja 28

29 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Søknad fra Statkraft Energi AS om å få gjennomføre tiltak langs Aursjøvegen fra grense LVO i Hallarvasslia til Osbu KRV Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Statkraft Energi AS tillatelse til å sprenge vekk inntil 2 meter horisontalt inn fra veien av sikthindrende bergnabb ved tunnelen på Aursjøvegen langs Holbuvatnet. Likens utsprengning av dypere grøfter i lengde av ca. 200 m samme sted. 2. Vedtaket er gjort i medhold av forskrift for Torbudalen biotopvernområde 3, 1.3.f). Vedlegg: 1 Søknad fra Statkraft av (kart med påtegninger herfra) Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Sak 7/2017 i nasjonalparkstyret Torbudalen LVO - Dispensasjon Varig terrenginngrep - Utvidelse og definering av parkeringsplasser, fjerning av sikthindre - Aursjøvegen AS 29

30 Saksopplysninger Statkraft vil gjennomføre en rekke utbedringstiltak langs Aursjøvegen på Sunndalsørasida fra Dalen opp til Osbu. De aller fleste tiltakene kommer utenfor verneområdet. Innenfor verneområdet viser søker til følgende tiltak: A Skogrydding langs vegen, se kart på side 6 i søknad bokstav A på kartet. B Oppgradering av autovern se kart på søknadens side 4 og tall på dette: 1 Reparere /bytte autovern 2 Autovern, ikke behov for utbedring 3 Reparere /bytte autovern 4 Autovern, ikke behov for utbedring 5 Reparere /bytte autovern C Reparasjon / utskifting av stikkrenner nr se kart side 11 og 12 i søknad. (Kun 44 som ut fra beskrivelse skal repareres). D Bortsprengning av ca. 2 m av bergnabb for bedre sikt samt utsprengning av grøfter (samme sted?) ikke kartfestet men er ved 4 på kartet i søknaden (side 4). E sprenge dypere grøfter samme sted som forrige. Prosjektet er planlagt med oppstart 4. september og medfører stengning av Aursjøvegen fra Sunndalsørasida fra Dalen opp til Osbu på dagtid hverdager fra oppstart og ut oktober. Prosjektet var fyldig omtalt i Aura avis og ut fra beskrivelsen der kunne det se ut som det skulle utføres vesentlige søknadspliktige tiltak i verneområdet. Forvalter sendte samme dag e-post til Statkraft og minnet om dette. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Torbudalen BVO er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen. Forskriften for Torbudalen BVO forbyr i 3, 1.1 tiltak som kan skade villreinens livsmiljø eller bruk av området. Det er forbud mot inngrep som blant annet «( ),anlegg og faste innretninger, vegbygging, ( ), uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ), plassering av campingvogner og bobiler, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» I 3, 1.2 gjøres generelt unntak for vedlikehold av eksisterende anlegg på den standard de hadde på vernetidspunktet. Videre unntak for uttak av løsmasser til veivedlikehold samt plassering av bobiler og campingvogner på områder avsatt til formålene i forvaltningsplan. Etter 3, 1.3.f) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til masseuttak og massedeponering. Naturmangfoldloven 8-12 forutsetter at alle offentlige vedtak vurderes i forhold til effekter på det biologiske mangfoldet. 30

31 Forvaltningsplan I følge forvaltningsplanen (kapittel 6.8) kan veier vedlikeholdes med den standard de hadde på vernetidspunktet, men standardheving skal ikke skje uten søknad. Planen har detaljerte regler om hva som regnes som vedlikehold, bl.a. at omkringliggende terreng ikke skal skades. Presedens Aursjøvegen AS fikk tidligere i år (se dokument 7) dispensasjon fra nasjonalparkstyret til noen lignende tiltak mellom Osbu og Aursjøen, bl.a. å sprenge bort bergnabber som hindret sikt. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige terrenginngrep skal styrebehandles. I Hastesaker kan arbeidsutvalget treffe avgjørelser som normalt tilligger styret. Slike saker skal refereres i førstkommende styremøte. Vurdering I likhet med søker vurderer forvalter at de fleste tiltakene listet opp i søknaden kan gjennomføres som vedlikehold med hjemmel i forskriftens 3, 1.2 Skogrydding (A under saksopplysninger) omfattes ikke av forskriften, som ikke har bestemmelser om hogst. Punktene B og C er kun vedlikeholdsarbeid innenfor biotopvernområdet, nye tiltak skal kun gjøres utenfor. Søknadspliktige tiltak blir å fjerne deler av sikthindrende bergnabb og å gjøre grøfter dypere punktene D og E i saksopplysningene. Veier er hindre for villreinens trekk, både på grunn av trafikk, ferdsel ut fra veien og veien med sideanlegg i seg selv. Tiltak som dypere grøfter og nye eller høyere autovern kan øke barriereeffekten. Imidlertid er det kun sporadiske trekk som krysser på aktuelle strekninger. Der det skal sprenges bort bergnabb og dypere grøft er det bratt og neppe villreintrekk. Bortsprengning av en loddrett bergnabb langs veien og dypere grøfter der veien går i skjæring vurderes til ikke å ha betydning for verneformålet eller for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Ytterligere vurdering etter disse er da ikke nødvendig. Tiltaket vurderes å omfattes av forskriftens 3, 1.3.f) om masseuttak. Det er ikke søkt om deponering, så det må forutsettes at massene fraktes ut av verneområdet. Eventuelt kan de kjøres til Kløyvåtippen (godkjent massetak i forvaltningsplan) og knuses opp der til veigrus, etter avtale med nasjonalparkstyret har her NVE og kommunen detaljbehandles søknad om å knuse eksisterende masser til veigrus med vilkår. Det er ikke møte i nasjonalparkstyret før tiltakene skal gjennomføres. Konsekvensene er små, og arbeidsutvalget bør kunne behandle saken som hastesak, selv om det er underlig at et såpass stort prosjekt ikke opererer med lengre planleggingshorisont og kunne søkt tidligere. 31

32 Forvalter tilrår at søknaden imøtekommes. 32

33 Sunndal kommune Romsdalvegen Sunndalsøra Att.: Bjørn Sæther DERES REF./DATO: VÅR REF.: STED/DATO: Bjørn Sæther Arild Gjerdevik Sunndalsøra, POSTADRESSE Statkraft Energi AS Sjølsengvegen SUNNDALSØRA Norway BESØKSADRESSE Sjølsengvegen SUNNDALSØRA SENTRALBORD TELEFAKS: INTERNETT E-POST: post@statkraft.com ORG. NR.: NO Søknad om tiltak på vegen Dalen Osbu kraftverk; Torbudalen biotypvernområde. Veistrekningen Dalen Osbu er 14,6 km lang, og er en del av den 55 km lange Aursjøveien. Veien er viktig for drift og vedlikehold av Osbu kraftverk og andre installasjoner i reguleringsområdet til Aura Kraftverk. Anleggsveien eies av Statkraft, men drift/vedlikehold er overlatt til det deleide bompengeselskapet Aursjøveien AS. Veien er en forutsetning for drift og vedlikehold av våre anlegg. Bakgrunnen for prosjektet er i utgangspunktet å høyne sikkerheten for våre ansatte (og andre som ferdes på veien). Dette er for det meste vedlikehold av eksisterende vei. Det er først og fremst montering av autovern og sprenging av fjellnabb, som er nye tiltak som muligens kan sees på som nye tiltak. De andre tiltakene er å betrakte som nødvendig vedlikehold. Oversikt over arbeid som skal utføres Merknader 4,1 km med autovern Se kart Skogrydding av 10 km vei Rensk av stikkrenner og grøfter, 14,6 km Se kart Sprenging av dypere grøfter ca 200 m og en fjellknaus nedenfor tunnelen ved Holbumagasinet. Bilde blir ettersendt Bytte ut dårlige stikkrenner, antar 3 stk Se kart. Oppgrusing av vei cirka 10 km 10 cm topplag Måle inn vei og stikkrenner med GPS Knusing av m 3 grus på Kløyvånatippen. For oppgrusing i år og for kommende år. Ligger i Nesset kommune. NVE/Nesset kommune: søknad innvilget 33

34 Store deler av veien har svært bratte skråninger på begge sider og enkelte områder er rasfarlige. For å redusere risikoen for at noen blir tatt i ras, har Aursjøveien AS laget en prosedyre for stenging av veien ved spesielle værsituasjoner. De bratteste skråningene kan sikres mye bedre ved montering av autovern. Det er i dag montert ca. 2 km med autovern, hvorav 0,8 km er betydelig skadet og må erstattes med nytt (se bilder under). Totalt er ca. 5,3 km av den 14,6 km lange strekningen, vurdert som så bratt at autovern er nødvendig. Det er planlagt å montere autovern på de farligste områdene, med høye skråninger brattere enn 45 grader, der en utforkjøring antagelig vil gi fatale utfall. Bilder: Eksempel på ødelagt autovern langs Aursjøveien. En oppgradering av vannposter, stikkrenner og grøfter vil redusere skader ved store nedbørsmengder. Det er nå årlig reparasjoner av veien på grunn av vann på avveie, og dette blir trolig et økende problem som følge av klimaendringer. Det er spesielt de bratte partiene av veien som har utfordringer med overflatevann med graving i veidekket. På mange plasser stikker grovpukken opp og gjør det umulig å bruke veihøvel for å reparere påførte skader, hull og «vaskebrett». Bilder: Eksempel på med manglende stikkrenner/grøfting og graving i veidekket langs Aursjøveien. problem Bildet viser fjellknaus som skal sprenges bort cirka 2 meter innover, for å skape bedre sikt. 34

35 Planlagt oppstart for veiarbeider er 4. september og vil vare til slutten av oktober. Veien stenges fra 4. september på alle hverdager 07:00 til 17:00. Stort sett vil tiltakene dekkes kunne gjennomføres innenfor verneforskriftens c) vedlikehold av eksisterende veger. Nye tiltak er autovern og sprenging av fjellnabb og dypere grøfter. Vi imøteser deres svar snarest på grunn av kort tid til oppstart, og kort sesong for gjennomføring. Kontakpersoner: Uke 28: Arild Gjerdevik, Uke 29 og 30: Åge Bjørge, Fra uke 31: Arne Reiten, Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS Arild M. Gjerdevik Kraftverkssjef kraftverksgruppe Aura 35

36 Kart med planer for oppgradering av autovern langs Aursjøveien SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: TELEFON: E-POST: SIDE: /13 36

37 Kart med planer for skogrydding langs Aursjøveien (7 m fra senterlinje) SIDE: 5/13 37

38 38 SIDE: 6/13

39 Kart med planer for utbedring av stikkrenner (kun 3 som må byttes) SIDE: 7/13 39

40 40 SIDE: 8/13

41 41 SIDE: 9/13

42 42 SIDE: 10/13

43 43 SIDE: 11/13

44 44 SIDE: 12/13

45 45 SIDE: 13/13