100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025

Transkript

1 100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025 Nasjonale krav og føringer Bærekraftskriterier Omsetningkrav Hva betyr dette og hvordan vil disse påvirke offentlig kollektivtransport Marius Gjerset, Teknologiansvarlig, ZERO mob

2

3 Forskrift om minimering av miljøbelastning i alle offentlige anskaffelser "Oppdragsgiveren SKAL legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.» Forskrift om offentlige anskaffelser, 7-9.Minimering av miljøbelastning. Forskriftsfestet mai 2017.

4

5 Biodrivstoff nasjonale virkemidler Omsetningspåbud Bærekraftskriterier Fritak CO2-avgift Fritak veibruksavgift for omsetning utenom omsetningspåbudet

6 (dobbelt tellende)

7

8 Bærekraftskrav = minstekrav til biodrivstoff EUs bærekraftskrav for biodrivstoff skal sikre bærekraftig biodrivstoff i Europa. Produksjonen skal oppfylle min. krav: Klimanytte skal være minst 50 % lavere utslipp enn fra fossilt. - Krav til 60 % lavere for nye anlegg Arealkriterier og sporbarhet - Råstoff skal ikke komme fra områder med høy biodiversitet eller karbonlager.

9

10 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) - Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterierfor biodrivstoff og flytende biobrensel

11 Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff A. Standardverdier for biodrivstoff

12 Klimagassreduksjon ulik biodrivstoff Standardverdier Krav nye Krav fra anlegg Krav

13

14 Krav til bærekraftig palmeoljefritt biodrivstoff i bussanbud Krav i Bussanbud for Bergen, jan 2018: 1.6 Miljøkrav Drivstoff «All bussdrift i denne kontrakten skal utførast med 100 % fornybar energi. Det er mogleg å løyse dette med garantert fornybar elektrisitet eller berekraftsertifisert og palmeoljefritt biodrivstoff Med biodrivstoff meiner ein flytande eller gassformig brensle til transport som er produsert av biomasse, jamfør produktforskrifta ( Biodrivstoffet skal oppfylle berekraftkriteria som skildra i produktforskrifta 3-5 til 3-9. Biodrivstoffet skal vere palmeoljefritt. (CPO, PFAD). Det kan innehalde PES.

15 Biodrivstoff bruk 2017 langt høyere enn omsetningskravet - avgiftsfritak veibruksavgift viktigste driver for biodrivstoffmarkedet i 2017.

16 Biodrivstoff bruk Norge

17 Biodrivstoff bruk Norge 2017, råstoff

18 Biodrivstoff bruk Norge 2017

19 Nasjonale føring og framtidige (?) krav EU ILUC direktivet 2030 Klimapakka FuelQualityDirectiv (-6% GHG utslipp fra drivstoff til 2020). Norge Stortingsvedtak om nullutslipp (og lavutslipp) Kommende handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk

20 (7%) (0,5% mål, ikke bindene)

21 EU 2030 klimapakke, bærekraftig biodrivstoff Renewable Energy Directive (RED II). Final compromise deal, 14.juni 2018: Krav til 32% fornybar energi av totalt energibruk i (review i 2023) Krav til drivstoffleverandørene på min. 14% av energibruken til vei og jernbane fra fornybar energi i Krav 2020 i gjeldene fornybar direktivet: 10%. Fornybar strøm i transportsektoren teller 4-dobbelt til vei og 1,5 x til jernbane. Første generasjon «food and feed crops» biodrivstoff, biofuels maks 7 % (+1% fra 2020 nivå i hvert land. Medlemsland kan sette lavere tak hvis vil). - Krav til avansert biodrivstoff på min. 0,2% i 2022, 1% 2025 og 3,5% i 2030 (UCO og dyrefett begrenset til maks 1,7% i 2030). Dobbelttelling. Utfasing av high indirect land-use change-risk, som palmeolje til Sertifisering av low indirect land-use change-risk. råstoff. (kriterier innen feb fra EUkommisjonen)

22 Viktige Stortingsvedtak Fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. (feb.2015) Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar (SB2016) Stortinget ber regjeringen sørge for at bymiljøavtalene bidrar til å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk fra 2025 gjennom valg av konsept for 50/50-ordningen. Dette følges også opp gjennom blant annet fergeanbud og ny forskrift for innkjøp i offentlig sektor". (SB2017) Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette. (SB2015) Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi. Komiteen mener derfor det bør utredes hvordan man gjennom f.eks. lov om offentlige anskaffelser mest effektivt kan stille krav til lav- og nullutslippsteknologi også for fylkeskommunale- og kommunale ferger, med sikte på å innføre et slikt krav snarest mulig. (Nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, des 2015)

23 Viktige Stortingsvedtak II Miljøkrav i offentlige anskaffelser Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger (Regjeringserklæringen 2013) Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant. (Statsbudsjettavtalen des 2015). Biodrivstoff Frita biodiesel fra veibruksavgift. (SB2015) Krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. (SB2016) Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner innen (Energimeldingen, juni 2016) Stortinget ber regjeringen trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i årene Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes. (SB2017, budsjettavtalen) Stortinget ber regjeringen følge markedet for avansert biodrivstoff tett, og fremme forslag om å heve omsetningskravet ytterligere dersom tilgangen i markedet og kostnadene tilsier det. (SB2017, budsjettavtalen) Flertallet viser til at palmeolje som inngår i drivstoffblandinger ofte ikke er produsert på en bærekraftig måte. Flertallet viser til viktigheten av at biodrivstoff faktisk fører til reduserte klimautslipp globalt. Flertallet ønsker å redusere insentivene til å benytte biodrivstoff som ikke er bærekraftig og fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere. (Rev.bud 2017)

24 Jeløyaerklæringen 2018 Bruke offentlige anskaffelser og regelverk for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, for eksempel sement og asfalt. Videreføre 30 prosent miljøvekting ved offentlige innkjøp der det er relevant, eller benytte konkrete miljø- og utslippskrav der det er bedre egnet. Redusere klimagassutslipp fra sektoren ved å fase inn null- og lavutslippsteknologi, øke omsetningen av bærekraftig biodrivstoff og føre en målrettet skatte- og avgiftspolitikk. Følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren, og ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030, avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere. Legge måltallene i Nasjonal transportplan til grunn for regjeringens arbeid. Halvere utslipp fra hele transportsektoren til 2030 Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025 Innen 2030 skal nye kjøretøy være nullutslipp: Alle nye tyngre varebiler 75 pst. av nye langdistansebusser 50 pst. av nye lastebiler varedistribusjonen i de største bysentra tilnærmet være nullutslipp Sikre at alle nye riksvegferjer benytter lav- eller nullutslippsløsninger, og bidra til at fylkeskommunale ferjer og hurtigbåter benytter lav- og nullutslippsløsninger

25 mars 2018 Ny strategi for utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus Mål 2015: Fossilfri kollektivtrafikk innen utgangen av 2020 Ny strategi: utslippsfri kollektivtrafikk innen 2028 Innfasing av nullutslipp i alle nye kontrakter. De første helt utslippsfrie busskontraktene forventes å komme i drift mellom 2020 og All spesialtransport utslippsfri innen 2022 All båttransport utslippsfri innen 2024 Hele bussdriften utslippsfri innen 2027/2028 ~ 120 nullutslipp busser i drift midt 2019

26

27 Ekstra

28 Nye og forbedrede virkemidler Utslippsfri og fornybar kollektivtrafikk innen 2025 For all kollektivtrafikk; buss, minibusser og drosjer, jernbane, ferge, hurtigbåt, hurtigruta, fly på kortbanenettet med statlig transportkjøp. Anbudsperiode normalt 8-10 år. Alle nye anbud nå varer fram til 2025+, betyr at må inn i alle nye anbud nå. Krav Stille krav til utslippsfri og fornybare løsninger i alle nye anbud. Stille krav i forskrift til nullutslipp for alle nye anbud i kollektivtrafikken og anskaffelse av offentlige kjøretøy hvor det er mulig, og fornybare bærekrafige drivstoff på resten (palmeoljefritt) Innføre nullutslippssoner i alle større byer som også inkluderer busser. Finansiering Kollektivmidlene gjennom byvekstavtalene må i sin helhet bidra til omlegging til utslippsfri og fornybar kollektivtransport. Fergefinansieringen til fylkene innrettes for høyere støtte til null- og lavutslippsløsninger på alle ferje- og hurtigbåtsamband. Utviklingsmidler til første utslippsfri hurtigbåt, batteri og hydrogen (fylkene). Samt langdistanse buss, og fly (Avinor). Fjerne el.avgiften på elbuss, slik det er for skinnegående kollektivtrafikk og trollybuss. Miljøavgifter (mindre behov dersom forskriftskrav) Økt CO2-avgift for fossilt drivstoff for all transport, også inkl. kollektivtrafikk. Etablere CO2-fond ala NOX-fondet for all transport også inkl. kollektivtrafikken, operativt fra Innføre veibruksavgift på fossil gass for å gjøre biogass konkurransedyktig mot fossil gass, slik Stortinget har vedtatt tidligere. Økt engangsavgift for diesel busser for å gjøre utslippsfri busser mer konkurransedyktig Inkludere buss i rutetransport for betaling i bomringer med varig nullsats for utslippsfri busser, slik at miljødifferensieringen av bompengene også gir et varig økt insitament til omlegging til utslippsfri busser.

29 Still krav til bærekraftig biodrivstoff Oppfyller EUs bærekraftskriterier Krav til klimanytte Krav til arealbruk (biodiversitet, karbonlager m.m.) Unngå biodrivstoff fra palmeolje og biprodukter fra palmeoljeindustrien

30 Fossil fri transport 2030

31 Produksjon av flytende biodrivstoff Neste; 420 mill. l 300 mill. liter 200 UPM; 120 mill. l Preem; 160 mill. l Biozin; 120 mill. l (2020/21) 100 Perstorp; 115 mill. l Borregaard; 20 mill. l (2018) St1; 50 mill. l (2020) Silva Green Fuel; 100 mill. L (2021/22) 0 Borregaard; 7 mill. l Quantafuel; 40 mill. l

32 Produksjon av flytende biodrivstoff I gang Under bygging Vil nye komme?

33 Hvorfor ikke palmeolje?

34 iluc iluc = bruk av jord til å dyrke vekster til biodrivstoff fortrenger annet jordbruk slik at dette ekspanderer til nye arealer. Hvis disse arealene er regnskog eller myr/våtmark, vil det gi store klimagassutslipp Viktig fordi: Biodrivstoffsatsingen må ikke over tid føre til store, negative, indirekte arealbruksendringer

35 Globalt råstoffpotensial på TWh

36 Vi bruker TWh biomasse til kraft, varme og transport i dag 6 % av råstoffet brukes til biodrivstoff 80 % av verdens forbruk av bioenergi er i form av tradisjonell biomasse (varme og matlaging) Kilde: IEA 2016 (Solid biomass share of RES) og IPCC 2015 (AR5)

37 På verdensbasis ville ZERO-banen gitt god margin til det globale biomassepotensialet TWh TWh Globalt behov iht. ZERO-banen (nullutslipp) Globalt potensial 2050

38 Norge 2020: Bærekraftig potensial på 23 TWh GROT 10 TWh Rundvirke 6 TWh Stubber og røtter 1 TWh Halm 2 TWh Biogass-ressurser 2 TWh Makroalger < 1 TWh Industrielt avfall <1 TWh

39 Det norske ressurspotensialet kan dekke vårt totale behov for biodrivstoff fremover

40 Biodrivstoff politikken framover ZERO anbefaling: Bevar og utvid omsetingskravet Palmefritt biodrivstoff i offentlige anskaffelser Virkemidler mot palmeolje

41 Virkemidler mot palmeolje Alt. 1: Innfør avgift på palmeolje Alt. 2: Innfør en differensiert veibruksavgift basert på klimanytte Alt. 3: Innfør avgift på konvensjonelt biodrivstoff