ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften"

Transkript

1 ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften ZERO gir i dette høringssvaret innspill til foreslåtte endringer i produktforskriften, og gir et samlet høringsinnspill om opptrappingsplanen for omsetningskravet og ILUC-direktivet. Med en kort tidsfrist til første del av høringen ønsker vi å holde muligheten åpen for eventuelt supplerende innspill innen fristen i oktober. Dato: 22. august 2017 Kontakt: Anne Marit Melbye, rådgiver og prosjektleder biodrivstoff Kari Asheim, fagansvarlig transport Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef ZEROs viktigste innspill til høringen Vi støtter den foreslåtte opptrappingsplanen for bærekraftig biodrivstoff til 20 % i 2020, og mener denne bør forskriftsfestes så raskt som mulig. Omsetningen av biodrivstoff i 2016 viser at Norge kan innføre et høyere omsetningskrav uten at dette trenger å føre til bruk av palmeolje, men dette krever en skjerping av virkemiddelbruken. Det ble i fjor omsatt 8 % palmefritt biodrivstoff, mot kravet på 5,5 %. En skjerping i virkemiddelbruken bør sikre at omsetningskravet ikke fylles med rimelig palmeoljebasert biodrivstoff, men av andre bærekraftige råstoff, og samtidig stimulere til økt produksjon av avansert biodrivstoff. Vi mener det haster å innføre rammebetingelser som sikrer at det ikke selges biodrivstoff fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien, og vedtakene fra Stortinget om palmefrie offentlige innkjøp av biodrivstoff, en mulig bransjeavtale, og en mulig lineær (differensiert) avgift for palmeolje i Norge må følges opp. Samtidig må EUs bærekraftskriterier gjøres gjeldende for alt biodrivstoff som selges i Norge. Forutsigbarhet er ett av de viktigste behovene i biodrivstoffpolitikken i dag. En forutsigbar avgiftspolitikk bør derfor ligge til grunn, og det bør gis tydelige ambisjoner for biodrivstoffpolitikken mot Drivstoffvolumet skal reduseres betraktelig mellom 2020 og 2030 pga. elektrifisering, og det betyr også at omsetningen av biodrivstoff vil reduseres disse årene hvis omsetningspåbudet blir værende på 20 %, slik det antydes i den siste klimameldingen. ZERO foreslår derfor en minimumsgaranti for volum bærekraftig biodrivstoff i perioden 2020 til 2030, samt en garanti på linje med «elbilgarantien» om at «de politiske virkemidlene inkludert drivstoffavgiftene skal utvikles slik at bærekraftig biodrivstoff skal bli mer konkurransedyktig enn de rene fossile alternativene». For å nå klimamålene må vi lykkes med å omstille til en fossilfri transportsektor, og det vil derfor være behov for et høyere omsetningskrav enn en slik minimumsgaranti gir. Slike garantier er likevel viktig for å sikre forutsigbarhet. Det ligger til grunn mye fleksibilitet i omsetningskravet for bærekraftig biodrivstoff, hvor det stilles krav til bransjen som en helhet. Slik fleksibilitet anser vi som positivt, og bør også fremmes og utnyttes de neste årene for å oppfylle delkravet til avanserte biodrivstoff. Biodrivstoff er en viktig brikke i bioøkonomien, og kan gi en lønnsom forretningsmodell også for utviklingen av biobaserte verdikjeder til for eksempel materialer og kjemisk industri. Vi skal de neste tiårene lykkes med å fase ut fossil energibruk i mange sektorer, og her kan biodrivstoff både bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og samtidig bidra til å utvikle nye verdikjeder til andre sektorer. En slik helhetlig tilnærming til biodrivstoff og bioøkonomien bør ligge til grunn de neste årene, når vi skal lykkes med å utvikle nye norske verdikjeder for produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norge.

2 2 Det må fremmes gunstige virkemidler som fremmer investeringer i norske produksjonsanlegg for avansert biodrivstoff. Enovas investeringsstøtte er svært viktig, og dagens mulige utfordringer med støtte til produksjonsanlegg for biodrivstoff må løses (bl.a. diskutert i utredning gjennomført av Rambøll på oppdrag for Avinor i 2017). ZERO foreslår at det uredes en fleksibilitetsmekanisme i omsetningskravet for maritim sektor, som i dag ikke er omfattet av et omsetningskrav. ZEROs omtale av avanserte biodrivstoff viser i høringssvaret til avanserte råstoff (og ikke avansert kvalitet). Innledning Transportsektoren står helt sentralt i arbeidet med å kutte norske klimagassutslipp de neste årene, og transport er en av de sektorene som må gjennomføre størst utslippskutt fram mot ZERO utarbeidet i 2015 en nullutslippsbane for transportsektoren for perioden 2015 til 2030 som vi kaller Zerobanen. Denne framskrivingen viser hvordan effektivisering, elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff kan kutte all bruk av fossilt drivstoff til transport innen 2030, gitt riktige rammebetingelser. Analysen viser at vi med en massiv satsing på redusert transportbehov, overgang til kollektivtransport, effektivisering og elektrifisering kan halvere energibruken i transportsektoren. Som figuren viser er det elektrifisering som kan bidra til de virkelig store volumene spart fossilt drivstoff, fordi elmotoren er mye mer effektiv enn forbrenningsmotoren. Hvis vi gjennomfører elektrifisering og effektivisering i det omfang ZEROs 2030-bane tilsier vil det fortsatt være behov for rundt 15 TWh biodrivstoff i en fossilfri transportsektor i TWh tilsvarer drøye 20 % av dagens totale drivstofforbruk, men vil utgjøre 100 % av det flytende drivstofforbruket i Vi må derfor ha virkemidler som bidrar til en fullstendig utfasing av fossile drivstoff innen 2030, samt en økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff.

3 3 ZEROs innspill til foreslått opptrappingsplan ZERO støtter den foreslåtte opptrappingsplanen for bærekraftig biodrivstoff, og herunder delkravet til avanserte biodrivstoff. Vi mener at det viktigste i opptrappingsplanen ikke er hvorvidt delkravet til avanserte biodrivstoff økes i oktober eller detaljnivåene hvert år, men forutsigbarheten en slik plan gir. Den ambisiøse opptrappingsplanen er et viktig virkemiddel for å få på plass økt produksjon av avansert biodrivstoff, både for norske og nordiske produsenter. Forutsigbarhet er avgjørende og etterlyst av markedet i dag. Det bør derfor gis forsikringer rundt omsetningskravet mot ZERO mener en god måte å gjøre dette på i dag kan være å gi forsikringer om en minimumsgaranti i perioden fra 2020 til En slik minimumsgaranti bør gi forsikringer om en stabil volumomsetning i perioden 2020 til 2030, og justere omsetningskravet deretter. Et omsetningskrav på 20 % bærekraftig biodrivstoff ble lagt til grunn i Klimameldingen tidligere i år, og vi oppfatter derfor også dette som et grunnlag. Dette vil gi et fallende marked pga. elektrifisering, og dermed være utfordrende for aktørene som skal fatte investeringsbeslutninger for dyre produksjonsanlegg i Norge. Et annet viktig poeng for en forutsigbar biodrivstoffpolitikk er avgiftsregimet for biodrivstoff, hvor biodrivstoff utover omsetningskravet er unntatt veibruksavgift. Dette er en avgjørende rammebetingelse for høyinnblandingsmarkedet i dag. Vi bør ikke gjenta historien og innføre avgift for konvensjonelt biodrivstoff utover omsetningskravet. Dette kan få konsekvenser for tilgangen til bærekraftig biodrivstoff i Norge, og også for videre drift av det norske produksjonsanlegget i Fredrikstad som åpnet i fjor (Perstorp). ZERO mener klimanytten til biodrivstoff bør være styrende for avgiftspolitikken, og at diskusjonen om konvensjonelle biodrivstoff og indirekte arealbruksendringer heller bør handle om hvordan vi faser ut biodrivstoff fra palmeolje (dette diskuterer vi avslutningsvis i høringsinnspillet). Biodrivstoff trenger en garanti for avgiftspolitikken på linje med den elbiler har fått; dvs. at den samlede virkemiddelpakken skal innettes slik at bærekraftig biodrivstoff er konkurransedyktig mot fossil bensin, gass og diesel. Bærekraftig biodrivstoff har vært et sentralt klimatiltak for transportsektoren i offentlige utredninger i en årrekke, og det ser vi blant annet i Klimakur fra 2010 og i Miljødirektoratets Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 fra Vedlegg 1 er en enkel gjennomgang av dette, og sett i sammenheng med den vedtatte opptrappingsplanen for biodrivstoff til 20 % i Vedlegget viser også omsetningen av biodrivstoff i Sverige og Finland, som allerede passerte en omsetning på 20 % biodrivstoff i henholdsvis 2015 og IEAs Tracking Clean Energy Progress (2017) har tydelige anbefalinger for biodrivstoff til transportsektoren; «Enhance advanced biofuel policies, including mandates, frameworks limiting the life-cycle carbon intensity of transportation fuels, and financial de-risking measures for advanced biofuel plant investment while costs remain high». Det betyr at en biodrivstoffpolitikk med delkrav til avanserte biodrivstoff, krav til klimanytte som skjerpes inn, og investeringsstøtte for produksjonsanlegg er viktig, og at den norske modellen er godt innrettet mot dette såfremt Enovas støtte til produksjonsanlegg er sikret. IEA-rapporten trekker fram biodrivstoff som et punkt med behov for oppfølging og stabile, langsiktige rammebetingelser, og gir konkrete anbefalinger med mål om å kommersialisere produksjon av avansert biodrivstoff.

4 4 Markedet for bærekraftig biodrivstoff i dag Bildet under viser omsatt biodrivstoff i 2016, og viser to ting: 1) den norske biodrivstoffpolitikken fungerer, men 2) de billigste råstoffene vil benyttes. Dette har ført til at omsetningen av biodrivstoff har økt fra 180 millioner liter i 2015 til 450 millioner liter i 2016, men det har også ført til at palmerelaterte råstoff har økt fra neglisjerbare nivåer til en betydelig andel i fjor. Hovedandelen av dette var i form av PFAD, som ikke vil selges i det norske markedet i år som følge av suksessfulle endringer av klassifisering som et biprodukt. Vi står likevel igjen med en andel palmeolje, og dette er fortsatt en utfordring som må løses. Figur 1: Omsatt biodrivstoff i 2016, som rapportert til Miljødirektoratet. Fjorårets omsetning av biodrivstoff viser at det er god tilgang til bærekraftig biodrivstoff på det norske markedet i dag. Palmefritt biodrivstoff utgjorde en omsetning på 8 % i 2016 (med dobbeltelling), og var altså mer enn kravet til omsetning på 7 % i Gjennom den foreslåtte opptrappingen av omsetningskravet kommer vi til å se en vridning mot mer avanserte (og dobbeltellende biodrivstoff), som brukt frityrolje, tallolje, slakteavfall og på sikt andre skogressurser. Delkravene til avanserte biodrivstoff og bioetanol vil bidra til denne vridningen, sammen med strengere krav til klimanytte. Vi tror altså utviklingen av markedet de neste årene i stor grad vil være basert på avfallsressurser, sammen med fortsatt raps. Et sentralt biodrivstoff de neste årene kan også bli bioetanol, med bransjestandard for E10. Vi mener økt bruk av bioetanol er et positivt utviklingstrekk, både for lavinnblanding (E10) og høyinnblanding, og mener E10 må innføres så raskt som mulig og i god tid før Tilgang til avansert biodrivstoff i Norden Markedet for avanserte biodrivstoff er i en oppbyggings- og vekstfase. Det betyr at de ulike aktørene på markedet også ser tilgangen til avansert biodrivstoff ulikt. Det er i dag et begrenset antall produsenter av avansert biodrivstoff, men samtidig er svært mange av disse lokalisert i Norden. Det betyr at det svenske, finske og norske markedet er svært viktig, og den norske biodrivstoffpolitikken er en driver for investeringer i nye produksjonsanlegg og utvidelser i eksisterende anlegg i Norden.

5 5 ZERO forventer i høringsinnspillene at noen aktører vil trekke fram utfordringer med tilgangen til avanserte biodrivstoff de neste årene, mens andre vil fortelle en annen historie. Sistnevnte vil vise til at det er tilstrekkelig tilgang til avansert biodrivstoff de neste årene til å dekke delkravet til avanserte biodrivstoff. Forklaringen til disse sprikende synspunktene kan ligge i ulike avtaler som drivstoffdistributørene har med leverandører av avanserte biodrivstoff. Det er flere produsenter og leverandører av avansert biodrivstoff i Norden: norske Borregaard, finske UPM, svenske Preem og finske Neste. I sum utgjør disse produsentene et relativt betydelig volum, og Norge er et viktig marked for leveranser. ZERO mener den fleksibiliteten som finnes i omsetningskravet, hvor kravet til omsetning settes til bransjen som en helhet, derfor er viktig. Det betyr at omsettere har mulighet til å levere på delkravet til avanserte biodrivstoff i samarbeid. Vi mener drøftingen av tilgangen til avansert biodrivstoff bør skille tydelig mellom behovet i markedet som en helhet, og mulig tilgang enkeltaktører har både gjennom avtaler på råstoff- og drivstoffsiden. Produksjonen av HVO i EU er av GAIN (2017) rapportert å utgjøre 2,3 milliarder liter i 2015 og forventes å øke i årene som kommer. Estimert produksjon i 2018 er 3,5 milliarder liter, en forventet økning på mer enn 50 % på tre år. Kapasiteten for HVO er dessuten større enn produksjonen fortsatt, og kapasiteten i 2015 var 3,4 milliarder liter, altså drøyt 1 milliard liter mer enn produksjonen. I 2018 forventes kapasiteten å øke til 5,3 milliarder liter, og 1,8 milliarder liter mer enn forventet produksjon. I Norden i dag er det på plass palmeolje- og PFAD-fri produksjon av biodrivstoff, både fra svenske Preem og finske UPM. Etter det vi kjenner til produserer også Neste i Finland palmeolje- og PFAD-fri HVO (ifølge ISCC-sertifikater for Neste i Finland). Til sammen utgjør dette i dag en produksjon på rundt 700 millioner liter palmefritt biodrivstoff i Norden 1. Dette volumet må forventes å øke, og kommer i tillegg til avansert biodrivstoff fra for eksempel norske Borregaard. Preem alene planlegger å øke produksjonen av biodrivstoff til 3,8 milliarder liter i 2030 (kilde: Petter Holland, Preem 2016). Hva slags råstoff som blir brukt i produksjonen av HVO er dessuten fleksibelt, og produksjonsanlegg som i dag benytter palmeolje kan erstatte dette med andre vegetabilske- eller avfallsolje. Det planlegges en rekke norske produksjonsanlegg for avansert, skogbasert biodrivstoff: St1 på Follum, Silva Green Fuel på Tofte, Bergene Holm (Biozin) med flere anlegg på Østlandet, og Quantafuel med flere anlegg i Norge og Europa. En langsiktig, forutsigbar og ambisiøs opptrappingsplan for biodrivstoff, kombinert med en forutsigbar retning i avgiftspolitikken, vil bidra til at flere av disse anleggene bygges de neste årene. At disse anleggene i hovedsak først er på plass etter 2020 betyr at tilgangen er mer begrenset de neste årene enn hva som er tilfelle etter Derfor er det også behov for forsikringer mot 2030, som kan drive fram raske investeringsbeslutninger. Tabellen under oppsummerer de eksisterende nordiske anleggene i dag, og viser dagens produksjon av palmefritt HVO, samt planer for nye produksjonsanlegg i Norge. Markedet for biodrivstoff er 1 Dette er en sum av produksjonen til Preem i Sverige, UPM i Finland og Neste i Finland (sistnevnte fra GAIN 2017). Neste har palmefri produksjon også utenfor Finland, og produksjonen i Nederland og Singapore er ifølge ISCC-sertifikater basert på animalsk fett, brukt frityrolje, SBEO (spent bleaching earth), palme, soya og raps/canola.

6 6 internasjonalt, og gode rammebetingelser i Norge vil bidra til at det etableres nye anlegg både i Norge og Norden de neste årene. Vi ønsker å trekke fram norske Quantafuel, som har planer om å etablere produksjon i Norge og Europa i 2018, altså i god tid før Dette er modulære anlegg, med rask produksjonsstart ila. 6 mnd., og bruker plastavfall som råstoff. Denne produsenten er ikke trukket fram i høringsnotatet. Det betyr altså at norsk produksjon av fornybart drivstoff kan utgjøre 60 mill. liter allerede i 2018, og mer enn 300 mill. liter etter Eksisterende anlegg i Norge og Norden (HVO) Perstorp Fredrikstad, Norge 115 mill. liter FAME fra raps Borregaard Sarpsborg, Norge 7 mill. liter Bioetanol fra skogsråstoff Preem Sverige 160 mill. liter HVO fra tallolje UPM Finland 120 mill. liter HVO fra tallolje Neste Finland, Singapore, Nederland 3 mrd. liter totalt ~ 400 mill. liter FI (palmefri 3 ) HVO. Mye PFAD og palme, men også annet avfall, rester og vegetabilske oljer, som brukt frityrolje mm. Det produsere rundt 700 mill. liter palmefritt HVO av nordiske aktører i dag 2. Utenfor Norden produseres HVO også av ENI (Italia) og flere anlegg i USA. Nye anlegg i Norge Borregaard (utvidelse) Sarpsborg, Norge 20 mill. liter Bioetanol fra skogsråstoff 2018 St1 Hønefoss, Norge 50 mill. liter Bioetanol fra skogsråstoff rundt 2020 Silva Green Fuel Tofte, Norge 100 mill. liter Biodiesel fra skogsråstoff 2021/2022 Bergene Holm 2020/2021 Østlandet, Norge 120 mill. liter Halvfabrikat biodiesel fra skogsråstoff Quantafuel 2018 (modulære anlegg) Østlandet, Norge og Europa ~40 mill. liter Norge ~ mill. liter i Europa Fornybart drivstoff fra plastavfall og skogsråstoff Norsk produksjon av biodrivstoff fra skogsråstoff kan utgjøre rundt 300 mill. liter etter 2020, og 60 mill. liter fornybart drivstoff før Tabell 1: Oversikt over eksisterende anlegg og nye norske anlegg under planlegging. Produksjonsstart, volumer etc. er både fra aktørene selv og annen offentlige informasjon (oppdatert produksjonsstart er fra høringsnotatet). Biogass er ikke en del av omsetningskravet, men har et stort potensial til å kutte utslipp i transportsektoren. Det er flere anlegg for produksjon av biogass på plass i Norge, som ikke vises i tabellen over. Definisjon av avanserte biodrivstoff og endret grunnlag for dobbeltelling Det foreslås i høringsnotatet å følge EUs positivliste over råstoff til biodrivstoff (annex IX del A og B), og at råstoffene i denne listen skal kvalifisere til dobbeltelling. Vi mener dobbeltellende biodrivstoff bør følge Miljødirektoratets klassifiseringer: I dag er klassifisering av råstoff til biodrivstoff ett av få mill. liter er en sum av produksjonen til Preem i Sverige, UPM i Finland og Neste i Finland (sistnevnte fra GAIN 2017). Neste har palmefri produksjon også utenfor Finland, og produksjonen i Nederland og Singapore er ifølge ISCC-sertifikater basert på animalsk fett, brukt frityrolje, SBEO (spent bleaching earth), palme, soya og raps/canola.

7 7 punkter hvor Norge har nasjonal definisjonsmakt i bærekraftskriteriene. Miljødirektoratet klassifiserer råstoff til biodrivstoff i Norge, og dermed hvilke råstoff som klassifiserer til dobbeltelling. Disse vil i de aller fleste tilfeller være overlappende med råstofflisten fra ILUC-direktivet, men kan også omfatte råstoff som ikke er oppført på denne listen. Vi mener derfor at en slik ordning til være mer robust. Miljødirektoratet har den beste forutsetningen til å gjennomføre slike klassifiseringer for norske forhold og basert på norske forutsetninger, og vi mener det er fornuftig med nasjonal kontroll på dette feltet. På sikt kan denne problemstillingen også gjelde for norske skogprodukter. ZERO mener derfor Miljødirektoratet bør fortsette å klassifisere råstoff til biodrivstoff i Norge. Hvis det fastslås at EUs positivliste skal ligge til grunn for definisjon av avanserte biodrivstoff, stiller vi spørsmålstegn til å gjøre unntak fra denne lista for ikke-biobasert drivstoff. I budsjettavtalen fra i fjor ble det vedtatt: «Stortinget ber regjeringen utrede klimapotensialet ved CO₂-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er hensiktsmessig med endringer som kan være nødvendig for å sikre teknologinøytral markeds- og virkemiddelbehandling for CO₂-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlige alternativer.» ZERO etterlyser denne utredningen, og mener ikke-biobasert biodrivstoff bør vurderes nærmere. Dette gjelder både Power to Liquid, bruk av plastavfall og annet. Dette er områder hvor Norge kan ta en viktig posisjon, blant annet med god tilgang til fornybar kraft, utnyttelse av plastavfall som ikke kan materialgjenvinnes, samt bidra til gjennombrudd for ny teknologi. Det er forøvrig svært positivt at høringsnotatet tar utgangspunkt i del A og del B av EUs råstoffliste for avanserte biodrivstoff, og vi mener en eventuell ekskludering av del B vil være svært uheldig. ZERO spilte inn til høring om forslag til endring av omsetningskravet i august 2016 følgende om dobbeltelling: «Det er behov for virkemidler for å fremme biodrivstoff med høy klimanytte. Dobbeltelling har uheldige effekter ved å redusere markedsvolumet. ZERO er positive til dobbeltelling i en overgangsfase, fram til avanserte biodrivstoff har etablert høyere markedsandeler. Dobbeltelling anses ikke som en langsiktig løsning for å fremme biodrivstoffene med høy klimanytte. Når markedet for avanserte biodrivstoff er bygget opp i Norge, bør avsetning for slike drivstoff sikres gjennom størrelsen på markedet og derfor gjennom omsetningskravet.» Vi ønsker å gjenta dette, og mener dobbeltelling er et fornuftig virkemiddel fram mot Vurder en fleksibilitetsmekanisme i omsetningskravet for maritimt Det ble i høring om endring av 2-21 i produktforskriften tidligere i august foreslått en fleksibilitetsmekanisme for luftfart for oppfyllelse av kravet om 6 % reduserte LCA-utslipp. Drivstoff til luftfart er ikke inkludert i oppfyllelsen av dette reduksjonskravet, men biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskrav kan rapporteres og inngå i oppfyllelsen av kravet. ZERO mener en slik fleksibilitetsmekanisme kan være relevant å vurdere også i omsetningskravet, og spesielt for skipsfart. Det er positivt, og ikke minst behov for, virkemidler som fremmer bruk av bærekraftig biodrivstoff til luftfart og skipsfart. Det er ikke på plass tilstrekkelig virkemidler som fremmer bruk av bærekraftig biodrivstoff til skipsfart, og vi foreslår derfor å vurdere en slik fleksibilitet for skipsfarten. En slik fleksibilitetsmekanisme er på plass i Nederland, og omtales her som en opt in.

8 8 Fordeler med en slik fleksibilitetsmekanisme vil være: 1) får fart i biodrivstoff i sektorer hvor det er få alternativer i dag (spesielt relevant for maritimt hvor det ikke er vedtatt omsetningskrav), og 2) kan øke andelen lavinnblanding og dermed redusere risikoen for biodrivstoff fra palmeolje på kort sikt. En ulempe med en slik fleksibilitetsmekanisme vil være at dette reduserer volumet biodrivstoff i veitransporten. Det er også relevant å stille spørsmålstegn til hvorvidt dette kan ha betydning for muligheten til å gi investeringsstøtte til norske produksjonsanlegg. Uavhengig av dette kan en fleksibilitetsmekanisme være en god overgangsordning på veien til omsetningskrav i andre sektorer, som allerede er vedtatt for luftfarten. På lenger sikt er dessuten en fleksibilitetsmekanisme et virkemiddel for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff i internasjonal skipsfart og luftfart, hvor andre virkemidler er begrenset. ZERO om indirekte arealbruksendringer ZERO omtalte indirekte arealbruksendringer (ILUC) omfattende i høring om endring av omsetningskravet i august 2016, og viser til dette. Vi klargjør under kort vårt syn på temaet. ILUC har vært gjenstand for debatt i EU i flere år, og dette kommer til uttrykk i EUs ILUC-direktiv som også implementeres i Norge. Selve metoden er omstridt og kritisert for å være teoretisk og lite treffsikker. Risikoen knyttet til indirekte arealbruksendringer må tas på alvor, og EU fører en aktiv politikk på dette området. EU tar også hensyn til de metodiske utfordringene knyttet til ILUC, og tar dermed ikke i bruk såkalte ILUC-faktorer for mer enn rapporteringsformål. Indirekte arealbruksendringer kan kun modelleres, og viser derfor hypotetisk tenkte situasjoner. Det er kun mulig å modellere og analysere utslippsfaktorer for ILUC, og disse faktorene kan derfor ikke håndteres på samme måte i politikkutformingen. Vi mener derfor det er positivt at disse faktorene ikke tas i bruk, og oppfordrer til å vurdere innrapporterte faktorer i lys av de store usikkerhetene. Den mye omtalte Globiom-rapporten modellerer og analyserer indirekte arealbruksendringer for bruk av biodrivstoff i EU. Resultatet for et aggregert EU 2020-scenario viser følgende: This high number is largely due to the fact that palm oil constitutes 16% of the feedstock of additional biofuels in Rapporten peker tydelig på palmeolje som en risiko, som direkte legger press på regnskog i Sørøst-Asia. Dette peker også Miljødirektoratet på i høringsnotatet: «Studien viser også at utslipp fra arealbruksendringer kan reduseres på flere måter, og at det mest effektive tiltaket ville være et forbud mot avskoging og drenering av torvmyrer i Sørøst-Asia.». ZERO mener at risikoen knyttet til indirekte arealbruksendringer må håndteres på en effektiv og treffsikker måte, og at palmeolje er det mest åpenbare og nødvendige området i dag. Ved å benytte direkte virkemidler som håndterer risikoen knyttet til palmeolje, vil vi også håndtere den generelle risikoen for indirekte arealbruksendringer. Vi går gjennom dette under. Vi ønsker også å trekke fram at hvis ILUC skal unngås i sin helhet, må vi se på det globale landbruket. Biodrivstoff utgjør kun en liten del av det totale landbruksarealet. Derfor mener vi at klimagassutslipp fra alle verdikjeder for bruk av biomasse må vurderes, og at bærekraftskriteriene bør utvides til all bruk av biomasse.

9 9 Innfør rammebetingelser som sikrer at det ikke selges palmebasert biodrivstoff Det ble våren 2017 fremmet og vedtatt flere tiltak for å fase ut palmeoljebasert biodrivstoff. Disse vedtakene fra Stortinget må følges opp. Det er i dag knyttet risiko til å åpne nye markeder og øke etterspørselen etter palmeolje. Biodrivstoff er et slik nytt marked. ZERO fraråder derfor bruk av biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien, og mener det ble vedtatt flere gode tiltak tidligere i år, som nå må følges opp. Det ble i representantforslag 69 S ( ) fremmet forslag om å sikre at det ikke selges palmeoljebasert biodrivstoff i Norge. Forslaget tok for seg både bærekraftskrav til alt biodrivstoff som selges, offentlige anskaffelser og bransjestandard. Tre forslag ble vedtatt: 1. "Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, eventuelt endringer som kan gjøres fra Norges side med sikte på å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge så raskt som mulig." 2. "Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav." 3. "Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille høye krav til biodrivstoff som sikrer at det ved all offentlig innkjøp av drivstoff, alle offentlige anbud og alle transporttjenester til det offentlige stilles krav om biodrivstoff med høyere krav til klimanytte enn minstekravene i EUs bærekraftskrav og ingen bruk av palmeolje." Det ble også i revidert nasjonalbudsjett vedtatt følgende: 4. "Flertallet viser til at palmeolje som inngår i drivstoffblandinger ofte ikke er produsert på en bærekraftig måte. Flertallet viser til viktigheten av at biodrivstoff faktisk fører til reduserte klimautslipp globalt. Flertallet ønsker å redusere insentivene til å benytte biodrivstoff som ikke er bærekraftig og fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere." Palmeoljebasert biodrivstoff er utgangspunktet for disse diskusjonene og vedtakene. Oppfølgingen bør derfor målrettet fokusere på palmeolje, og ikke generalisere dette til verken konvensjonelt (førstegenerasjons) biodrivstoff eller ikke-bærekraftig biodrivstoff. ZERO mener handlingsrommet overfor EU må utredes på en tilfredsstillende måte, og at vi må finne en løsning som bidrar til å fase ut palmeolje til biodrivstoff. Dette er i tråd med diskusjoner og vedtak i EU tidligere i år, om å fase ut biodrivstoff fra palmeolje til biodrivstoff til Norge bør gå foran og vise at dette er mulig, samtidig som bruken av bærekraftig biodrivstoff øker og bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. ZERO presenterte for energi- og miljøkomiteen tidligere i år en gjennomgang av mulige virkemidler for å fase ut palmeolje til biodrivstoff. Tabellen under viser dette. Vi mener et effektivt tiltak for å

10 10 finne en langsiktig og forutsigbar løsning for markedet er å ta sikte på innføring av avgift på palmeolje, allerede fra januar 2018 (som en oppfølging av allerede fattede vedtak om utredning). Vi anbefaler altså at palmeoljeavgift utredes med sikte på rask innføring. Forslag EU/EØS WTO Effekt Forbud mot biodrivstoff basert på palme I/G Må være like regler for det europeisk marked Forbud mot palmeolje i alle varer I/G Må være like regler for det europeisk marked Forbud mot innblanding av palmeolje i drivstoff Avgift på palmeolje Stille strenge miljøkrav innen offentlige anskaffelser Strengere bærekraftskrav enn EU Bærekraftskrav på alt biodrivstoff Begrenset. Vil være mulig å blande i andre land og bruke i Norge Stor effekt gitt rett størrelse. Kan ikke være for høy. Gjelde alle varer, ikke kun drivstoff Positivt stimuli for bruk av biodrivstoff med høyere klimanytte og ekskludere palmeolje Større muligheter til å differensiere gjennom avgift enn å bruke regler. Miljø er ikke «godkjent» argument mot kommersielle hensyn «Å innføre bærekraftskrav for alt biodrivstoff omsatt i Norge kan imidlertid være i strid med totalharmoniseringsklausulen i drivstoffkvalitetsdirektivet. Jeg vil i nær fremtid ta kontakt med ESA i dette spørsmålet.» Tabell 2: Gjennomgang av virkemidler for å fase ut palmebasert biodrivstoff. Oppsummert: Rammebetingelser for bærekraftig biodrivstoff ZERO mener at følgende rammebetingelser må ligge til grunn for bærekraftig biodrivstoff: 1. Forskriftsfeste en forutsigbar opptrapping av biodrivstoffpolitikken til 2020, og gi minimumsgaranti for volumomsetning mot Forutsigbarhet i avgiftspolitikken for biodrivstoff, som samlet skal bidra til at bærekraftig biodrivstoff er konkurransedyktig mot fossilt drivstoff. 3. Innfør bærekraftskrav for alt biodrivstoff, og følg opp bransjen egen standard. 4. Løs utfordringen med palmeolje, og utred avgift på palmeolje med sikte på rask innføring. 5. Investeringsstøtte for produksjon av biodrivstoff (Enova). 6. Offentlige anskaffelser ekskluderer palmebasert drivstoff, og stiller ekstra strenge krav til klimanytte.

11 11 Vedlegg 1: 20 % omsetningskrav for biodrivstoff i 2020 sammenlignet med offentlige utredninger og våre naboland Opptrappingen av omsetningskravet til 20 prosent legger en plan for økt bruk av biodrivstoff til veitransporten til To sentrale punkter for denne økningen er krav til avanserte biodrivstoff og en bransjestandard på 10 % bioetanol i bensin. Det vil stilles et delkrav til avanserte biodrivstoff på minimum 8 %, og med dagens omsetning kan dette tilsvare 170 millioner liter biodrivstoff. Avanserte biodrivstoff er dobbeltellende, og er basert på for eksempel avfall og skogressurser. Omsetningen av bioetanol kan utgjøre opp til 120 millioner liter som innblanding i bensin eller som høyinnblanding. Resten vil være i form av konvensjonelle biodiesel (380 millioner liter). I sum tilsvarer dette 670 millioner liter med dagens omsetning av drivstoff (2015). Denne opptrappingen i bruken av biodrivstoff er i tråd med tiltak fastsatt både i Klimakur og Miljødirektoratets Klimatiltak og utslippsbaner mot Omsetningen av biodrivstoff i Norge i 2020 vil fortsatt være lavere enn bruken av biodrivstoff i både Sverige og Finland i dag, som har passert en omsetning på mer enn 20 % allerede. Det er tre sentrale spørsmål som må besvares? Er det mulig å nå 20 % biodrivstoff i 2020? Er det mulig uten å bruke masse palme? Er det faglig begrunnelse for 20 % i 2020? For å svare på disse spørsmålene legger vi til grunn utredninger i Klimakur og Miljødirektoratets lavutslippsbaner, samt et blikk til våre naboland som har en langt høyere omsetning av biodrivstoff perspektivet: Hva la Klimakur opp til? Klimakur viser at de største utslippsreduksjonene i transportsektoren i 2020 kan oppnås ved bruk av biodrivstoff og forbedret kjøretøyteknologi 3. Bruk av biodrivstoff kan ifølge tiltakene redusere klimagassutslippene i 2020 med 1,8 millioner tonn CO2, ved 10 % innblanding i alle transportformer. Ved å legge til grunn utslippsfaktorer for bensin og diesel tilsvarer dette en omsetning på nesten 670 millioner liter biodrivstoff i 2020 (uten dobbeltelling). 10 % omsetning i alle transportformer beregnes ikke på samme måten som omsetningskravet, som i dag gjelder kun for drivstoff til vegtransporten. Den største forskjellen mellom innblanding av biodrivstoff som fastsatt i Klimakur og den vedtatte opptrappingsplanen er at Klimakur legger opp til en fordelt bruk av biodrivstoff på tvers av flere transportformer enn omsetningskravet gjør. Innblanding av biodrivstoff i Klimakur i 2020 Etanol i bensin i vegtrafikken tonn CO2 per år 56 mill. liter Biodiesel i diesel i vegtrafikken tonn CO2 per år 370 mill. liter Biodiesel jernbane tonn CO2 per år 1 mill. liter Andregenerasjons biodrivstoff luftfart tonn CO2 per år 47 mill. liter Biodrivstoff kystflåten tonn CO2 per år 83 mill. liter Biodrivstoff fiskeriflåten tonn CO2 per år 50 mill. liter Biodiesel anleggsdiesel tonn CO2 per år 60 mill. liter Sum biodrivstoff tonn CO2 per år 667 mill. liter 3 Klimakur 2020 (2010), Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020.

12 12 Klimakur tar hensyn til forventet tilgang til bioetanol og biodiesel, og ikke minst at bærekraftskriteriene skal ligge til grunn for alt biodrivstoff: Det er forutsatt at kun sertifisert biodrivstoff benyttes i framtiden. Dette innebærer at det blant annet vil bli stilt bærekraftskrav og krav til klimapotensial for drivstoffet. Dette ble vedtatt av Stortinget i 2015, men er fortsatt ikke fulgt opp. Det ble igjen vedtatt av Stortinget i vår, og må følges opp perspektivet og Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag Miljødirektoratet har vurdert nødvendige utslippskutt til 2030, og har lagt til grunn en etterspørsel etter biodrivstoff på totalt 1,7 milliarder liter 4. Dette er en del av den mest ambisiøse tiltakspakken, som også bidrar til å oppfylle utslippskutt til 2020 som fastsatt i Klimakur. Ett av tiltakene som må fases inn relativt raskt for å nå disse målene er økt innblanding av biodrivstoff fram til Helt konkret viser Miljødirektoratet til to slike tiltak i veitransporten i 2020 (i tiltakspakke 3): 21 prosent av bensinforbruket dekkes av bioetanol 20,5 prosent av dieselforbruket er biodiesel Dette kan med dagens omsetning tilsvare 860 millioner liter i 2020, og er dermed mer ambisiøst enn opptrappingsplanen som er vedtatt til Miljødirektoratet viser også tiltakspakker med lavere omsetning av biodrivstoff i ikke nødvendigvis innebære like raske økninger i fysisk volum. Biodrivstoff i Miljødirektoratets lavutslippsbaner i 2030 Veitransport Andre mobile kilder Fly og skip Tiltakspakke 1 Tiltakspakke 2 Tiltakspakke mill. liter 976 mill. liter mill. liter mindre krevende, middels middels krevende, middels dyrt krevende og dyrt dyrt 93 mill. liter 186 mill. liter 20 % biodrivstoff til lasteskip, 20 % biodrivstoff i fiskeflåten 20 % biodrivstoff til luftfart, 100 % biodrivstoff til lasteskip og fiskeflåten 40 % biodrivstoff i luftfart, 100 % biodrivstoff på lasteskip og fiskeflåten Omsetning av biodrivstoff i Sverige og Finland Sverige hadde en omsetning av biodrivstoff (uten å ta hensyn til dobbeltelling) på snaue 15 % i 2015, eller 14 % ekskludert biogass 5. Ved å inkludere dobbeltelling som fastsatt i fornybardirektivet hadde Sverige en omsetning på mer enn 23 % i Det betyr at Sverige allerede i 2015 passerte det norske ambisjonsnivået for I Sverige var det i 2015 en omsetning av drivstoff på 9,4 milliarder liter. Av dette var drøye 1,3 milliarder liter biodrivstoff. 440 millioner liter var i form av konvensjonelt rapsbasert biodiesel. 170 millioner liter var bioetanol. 4 Miljødirektoratet 2015, Klimatiltak og utslippsbaner mot Dette er i tiltakspakke 3, hvor det ligger til grunn 200 millioner liter bioetanol, 200 millioner liter biodiesel til fly, og 1300 millioner liter biodiesel (hvor 3 TWh biogass kan erstatte 300 millioner liter biodiesel). 5 Energimyndigheten 2017, Drivmedel og biobränslen 2015.

13 millioner liter var HVO, som i hovedsak var basert på avfallsoljer 6. De viktigste råstoffene var slakteriavfall, vegetabilske og animalske avfallsoljer og råtallolje. I Sverige ble det også benyttet rene vegetabilske oljer i HVO, som palmeolje og raps. Figur 2: Råstoff til HVO i Sverige i Finland har også en betydelig omsetning av biodrivstoff, og passerte det norske ambisjonsnivået allerede i Finland har et mål om 20 % biodrivstoff i 2020, og hadde en omsetning på 23 % allerede i 2014 (inkludert dobbeltelling) 7. Uten dobbeltelling tilsvarer dette en omsetning på mer enn 700 millioner liter 8. Det finnes palmefri HVO Bruk av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeindustrien er først og fremst et tema for HVO. Det er i dag tilgang til bærekraftig HVO som ikke er basert på palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien. Eksempler på dette er biodrivstoff fra tallolje, som produserer av svenske Preem og finske UPM. Det er altså på plass palmeolje- og PFAD-fri produksjon av HVO i Norden både fra svenske Preem og finske UPM. Etter det vi kjenner til produserer også Neste i Finland palmeoljeog PFAD-fri HVO (ifølge ISCC-sertifikater for Neste i Finland). Dette summerer i dag til en produksjon av rundt 700 millioner liter avansert biodrivstoff i Norden 9. Preem alene har en visjon om å øke produksjonen av biodrivstoff til 3 milliarder liter i Det er også god tilgang til bioetanol, som i dag ikke er knyttet til bruk av palmeolje. Ett eksempel er norske Borregaard. Generelt er det god tilgang til bioetanol internasjonalt, og bioetanol utgjør den største produksjonen av biodrivstoff internasjonal 6 Denne kategorien inneholder mest sannsynlig PFAD (palmeoljedestillat). 7 Kilde European Biofuels Technology Platform 2015 (Biofuels in Finland) og St (Nordic Energy Outlook). 8 Eurostat 2017 (Supply, transformation and consumption of renewable energies), omregnet med bruk av standardverdier for energiinnhold fra EU. Samme statistikk vier en omsetning på 1,5 milliarder liter i Sverige. 9 Dette er en sum av produksjonen til Preem i Sverige, UPM i Finland og Neste i Finland (sistnevnte fra GAIN 2017). Neste har palmefri produksjon også utenfor Finland, og produksjonen i Nederland og Singapore er ifølge ISCC-sertifikater basert på animalsk fett, brukt frityrolje, SBEO (spent bleaching earth), palme, soya og raps/canola.

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Dato: 12. august 2016 Kontaktpersoner: Anne Marit Melbye Kari Asheim Kåre Gunnar Fløystad Rådgiver Fagansvarlig transport

Detaljer

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Vi viser til høringsbrev og notat av 10.7.17 om endringer i produktforskriften og opptrappingsplanen

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet 7.3.2019 2 Agenda Kort om Regnskogfondet og regnskogen Hvorfor er palmeoljediesel

Detaljer

100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025

100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025 100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025 Nasjonale krav og føringer Bærekraftskriterier Omsetningkrav Hva betyr dette og hvordan vil disse påvirke offentlig kollektivtransport Marius Gjerset,

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7458 Trondheim Deres 12.06.2018 dato: Deres ref.: 2018/6537 Vår ref.: 328.2/EG Vår dato: 16.08.2018 Dokumentet sendes elektronisk til e-post: postmottak@miljodir.no

Detaljer

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO Kristine Fiksen, AS Status for biodrivstoff i Norge Hvordan produseres biodiesel? Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Detaljer

Innspill til utforming av biodrivstoffpolitikken

Innspill til utforming av biodrivstoffpolitikken Vår dato: Vår ref: 28.10.2016 B2671401/n Deres dato: Deres ref: Til: Stortingets energi- og miljøkomité Kopi: Stortingets finanskomité Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Stortingets næringskomité

Detaljer

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF Publisert av Zero Emission Resource Organisation (ZERO) januar 2017 Forfattere Anne Marit Melbye Kari Asheim Kristin Antonsen Brenna Layout: ZERO Forsideillustrasjon:

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 EU ønsker en overgang fra konvensjonelt til avansert biodrivstoff. Hovedgrepet i ILUC-direktivet er å begrense

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 EU ønsker en overgang fra konvensjonelt til avansert biodrivstoff. Hovedgrepet i ILUC-direktivet er å begrense

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche BIOGASS OG RESTEN Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche Planen Om Endrava Drivstoffpyramider Livssyklusanalyser Produksjon CO 2 Avhending Bruk Om Endrava

Detaljer

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Bruk av biodrivstoff Ann-Cathrin Vaage, 23.11.2010 Avdelingsleder Statoil Produktteknisk Kompetanse- og Servicesenter Biodrivstoff i dag 2 LAVINNBLANDING For alle

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

En annerledes miljøkjempe

En annerledes miljøkjempe En annerledes miljøkjempe Innhold St1s visjon 3 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor Viktige punkter 4 5 St1s investeringer i fornybar energi (Etanolix, Cellunolix, vindkraft, geotermisk

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF Deres ref.: 15/63 Oslo, 8. august 2016 Klima- og miljødepartementet HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF Vi viser til høringsbrev fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning PREEM Tanker om frem+dig energiforsyning Hvem er Preem En eier. Mohammed H. Ali Al Amoudi sysselse

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Biodrivstoff og omsetningspåbud anmodning om synspunkter

Biodrivstoff og omsetningspåbud anmodning om synspunkter Notat Fra: Miljø- og utviklingsministeren Dato: Til: Parlamentariske ledere for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Kopi: Parlamentariske ledere for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff 5. juli 2016 Sammendrag I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, fattet Stortinget 3. desember 2015 blant annet følgende anmodningsvedtak,

Detaljer

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet: Til Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Fra Energigass Norge Avaldsnes 12.8.16 Høringssvar: Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Energigass Norge takker for invitasjonen til å gi

Detaljer

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 3282/EG 22.05.17 Innspill til behandling av Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Norsk petroleumsinstitutt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast Sirkulær plast 2.0 - Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri Forum for fossilfri plast 15.10.2019 Hvordan øke bruken av fossilfri plast? Økt resirkulering og materialgjenvinning

Detaljer

Miljødirektoratet Innsending via mail

Miljødirektoratet Innsending via mail Miljødirektoratet 2017-08-13 Innsending via mail Høring av endring av produktsforskriftens 2-21 om endrede krav til beregning av klimagassutslipp for drivstoff Vi ser at norske regler og rutinger påvirkes

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Klage til Klagenemnda for miljøinformasjon innhenting av informasjon om bruk av palmeolje i biodrivstoff

Klage til Klagenemnda for miljøinformasjon innhenting av informasjon om bruk av palmeolje i biodrivstoff Klage til Klagenemnda for miljøinformasjon innhenting av informasjon om bruk av palmeolje i biodrivstoff 28.02.2019 Klager: Innklaget: Regnskogfondet Mariboes gate 8 0183 Oslo St1 Drammensveien 134 Postboks

Detaljer

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet

Detaljer

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skogen si rolle i det grøne skiftet. Kva veit vi, og kvar manglar vi kunnskapsgrunnlag? Eli Heiberg Høgskulen på vestlandet Karbonfangst og lagring i

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren Eco-1 er leverandør av sertifisert biodrivstoff En del av Green Cube gruppa Omsetter 1,3 mrd i gruppa automatstasjoner 10 ressurspersoner

Detaljer

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark.

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark. Notater Documents 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017. En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger Notater 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017 Notater Documents 2017/16 Bjart Holtsmark Kostnader og utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017 Notater 2017/16 Bjart Holtsmark Kostnader og utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for

Detaljer

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk Sammendrag I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er det lagt til grunn at omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Framtidens transportutvikling. Marius Gjerset. Teknologiansvarlig ZERO

Framtidens transportutvikling. Marius Gjerset. Teknologiansvarlig ZERO Framtidens transportutvikling Marius Gjerset Teknologiansvarlig ZERO Teknologi Næringsliv Politikk Helt fossil fri transportsektor innen 2030 ZEROs 0/2030 prosjekt viste at fossilfri transport sektor i

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017 Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017 80-90 % Utfordringsbildet det litt store Klimaendringene akselerer og Parisavtalen

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,

Detaljer

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes Rapport Avfall Norge: Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes Bakgrunn og behov Treavfall er den tredje største avfallsfraksjonen i Norge, og utgjør med sine 15 % ca. 800.000 tonn (*) Den største

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass EUs bærekraftskriterier og norsk biogass Kristine Fiksen, partner i THEMA Avfall Norges seminar om anskaffelser, 22.november 2017 Prosjektteam: www.avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/b%c3%a6rekraft-og-klimagassreduksjoner-for-norskprodusert-biogass

Detaljer

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk 18.10.2017 Klimautslipp Byggesektoren står for mer enn 40 % av sluttenergibruk mer enn 1/3 av klimagassutslippet

Detaljer

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Kristian Kruse Miljørådgiver Miljømerking/Svanemerket Hva kan Svanemerkes? Flytende og gassformig brensler til Transport

Detaljer

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass?

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass? Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass? Rudolf Meissner Bioseminaret 2019 17.10.2019 1 «Norge skal forandres totalt» Ola Elvestuen i Dagbladet 27.

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO Att. ref.: 13/855 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gerd Jacobsen 08.12.2016 2016/21013-1/172349/2016

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 5. desember 2016 10:20 Til: Postmottak KLD Emne: Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Vedlegg: Særutskrift Klimaloven - høringsuttalelse.pdf Referanse:

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS Storskala hydrogenløsninger fra fornybar kraft STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS 1 Klimastreiker over hele verden Tre klimaløsninger Globale klimagassutslipp Klimaløsninger

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer