Økt bruk av norsk trevirke, en utfordring til næringslivet -CO 2 -effekter, potensial og utfordringer

Transkript

1 Økt bruk av norsk trevirke, en utfordring til næringslivet -CO 2 -effekter, potensial og utfordringer Foredrag, bioenergiforum, Bergen næringsråd, Bernt-Håvard Øyen Norsk institutt for skog og landskap, rkv Klimasenteret Seksjon Skogproduksjon

2 Innhold Konklusjon Den globale vs. den nasjonale situasjon Kortsiktige og/eller langsiktige tiltak? Hvilke omkostninger vil manglende dreining mot fornybare e-ressurser ha? Konflikter og paradokser? Vikarierende motiver? Ressursallokering hvor og hvordan bør man investere fremover for å kjøpe seg tid?

3 Skogtiltak og investeringer i norsk skog generelt og kystskog spesielt er de mest kostnadseffektive som kan iverksettes innenlands ifht. stor C-binding, et stabilt C-lager og en langsiktig dreining mot fornybare energibærere

4 Skogsektoren en viktig norsk økonomisk næring Skogbruk og skogindustri: 45 milliarder NOK per år. Avvirker ca. 10 mill m3. Kystskogbruket: 17 milliarder NOK per år I tillegg store nedstrømsverdier i andre sektorer Konkurrerer i et fritt internasjonalt marked

5 Fra Wikipedia

6

7 Den globale situasjon Verdens skogarealer milliarder hektar Befolkningsutviklingen Økende press fremover på klodens skoger 7.5 milliarder mennesker

8 Drivkraft: Frykt for at klimaendringer fremover vil destabilisere politiske strukturer og underminere matforsyningen Hvor mye tåles? + 2 C + 3 C + 4 C

9 Utslippsnivå: Norge

10 Million tonn CO2 CO 2 -regnskap for Norge* Målsetting: klimanøytrale innen *Fastlands-Norge. Utvalgte sektorer. Totale utslipp Fradrag LULUCF* Neto utslipp

11 Skog og landskaps rolle: Informasjon om historisk CO 2 opptak for LULUCF sektoren Prognoser for fremtidig CO 2 binding i LULUCF sektoren

12 Karbon og debatten her hjemme Tiltak for å redusere Norges CO 2 utslipp (St.melding 39, Kystskogmeldingen, Klimakur) Skog og bioenergi en viktig del av Klimakur 2020-rapporten Etterfølgende debatt: Bør Norge satse på å høste mer bioenergi fra skog?

13 Volum (mill m 3 ) Tilvekst og avvirkning (mill m 3 ) Stående volum, bruttotilvekst, hogst Volum Tilvekst Skogavvirkning

14 Norsk petrofili? Politisk vilje til å bruke milliarder NOK for fullskala CO 2 -renseanlegg (CCS) på Mongstad/Kårstø med et særdeles usikkert utfall! Klimasatsing i landbruket, statsbudsjettet 2011: + 7 millioner NOK Årlig C-binding i norsk skog: 33 Mongstadrenseverk

15 Sitkagran Norges vestkyst Nettoverdi for skogeier kr/daa Samfunnsmessig verdi av C-binding: milliarder kr Primærbinding: 1,8-2,0 tonn CO 2 /daa/år* Primærbinding på daa med sitkagran kompenserer 1,5% av norske klimagassutslipp

16 C-fluks, Sitkagran, H40=21, 60 års omløp

17 Kystskogbruksmeldinga: Nyplanting: 5 mill daa over 50 år St.meld 39: Nyplanting: 1 mill daa over 20 år Produksjonsfremmede tiltak må iverksettes for å kompensere økt bioenergiuttak*! Årshogst: 10, 13, 15 mill m3

18 Debatt etter Klimakur 2020 Holtsmark (SSB) m.fl. Spar gammelskog mer kostnadseffektivt enn å bruke den til bioenergi. Tiltakene for langsiktige. Bioenergi ikke C-nøytralt på kort sikt. Rørstad, Solberg, Sjølie, Astrup, m.fl. (Åsmiljøet) Økonomisk rasjonelt og stort rom i Norge for å øke bioenergiuttaket parallelt med satsing på kostnadseffektive skogskjøtseltiltak. Langsiktige tiltak gir god effekt.

19 Oppfølging av Klimakur 2020

20 Karbonakkumulering i skog a etableringsfase b produksjonsfase c modningsfase d likevekstsfase*(+) c d b a Bestandsalder Hvilken alders- (og bonitetsfordeling) har norsk skog?

21 CO2 substitusjon + CO2 i skog Debatten forenklet Substitusjon Substitusjon bioenergi Tid Positiv effekt av hogst

22 Tilvekst Substitusjonsscenarier Tid

23 Substitusjonseffekter *Tre til konstruksjonsvirke: 1 tonn C i treprodukter = 2,1 tonn redusert C- utslipp, forbruk på 1 m 3 virke tilsvarer ca. 1,5 tonn CO 2 -reduksjon i atmosfæren. *Tre til brensel: 1 tonn C til energi = 0,5-1,0 tonn redusert C- utslipp, forbruk på 1 m 3 trebiomasse tilsvarer fra 0,4-0,7 tonn CO 2 -reduksjon i atmosfæren Kilde: Sætre & O Connor 2010

24 Debattens hovedpunkter Politisk Tidsperspektiv (politisk) Risikovillighet (politisk) Faktagrunnlaget Forutsetninger realistiske? Tilstand og skogutvikling (risiko gitt endret klima) Vet man nok om effekter av tiltak (karbon, tilvekst)? Vikarierende motiver (biodiversitet, rekreasjon)

25 CO2 (mill. tonn) pr år Primær bindingseffekt Tilplanting gjengroingsarealer på Vestlandet daa per år over 20 år. 2,5 2,0 Naturskog Granskog Gevinst ved treslagsbytte 1,5 1,0 0,5 0, Samfunnsverdier: 12,5 milliarder C-binding + nedstrømsverdier av virket Investering: 50 millioner per år i 20 år -0,5 År fra i dag Forutsetning: 60 års omløp. Bonitetsfordeling som i dag. Kvoteverdi:125 kr/t CO2

26 Faktiske eller konstruerte konflikter?

27 Mot- og vrangforestillinger For langsiktig ( år) For ensidig ny skog, kulturskog, skogreising (mer av det gamle!) For store arealkonflikter (rekreasjon, biodiversitet) For høg risiko, C-lager (skogbrann, vindfelling, insekter, sopp) Albedo-effekten (skog som varmemagasin) For liten kunnskap om C-flukser i skog og særlig i skogsjord Er det mulig å øke C-lageret samtidig som man høster mer til bioenergi? Norge kan bli tvunget til en skogskjøtsel mer styrt av klimaavtaletekster og politikere enn av rasjonelle privatøkonomiske avveininger (eierstyrt) Samfunnet må godtgjøre skogeier for tiltak som gjøres, ikke bare de som handler kvoter.

28 Tiltakskostnad Økt plantetetthet: (2 mill tonn CO 2 *) : 190 kr/tonn Planting, 1 mill daa gjengr.arealer (2 mill tonn CO 2 *): -10 kr/tonn Gjødsling av skog (0,45 mill tonn CO 2 *): kr/tonn Skogplanteforedling (1,41 mill tonn CO 2 *) 0 kr/tonn * Målt mot slutten av omløpet, substitusjonseffekter er ikke inkludert

29 Å finne den rette balansen! Rekreasjon Tømmer, C-binding energiproduksjon. Biodiversitet Norsk skog lekegrind for nikkersadel og særinteressegrupper? Kan man tenke seg at de tre sidene ikke står i et motsetningsforhold? Bedre arealdifferensiering?

30 Restriksjoner på arealbruken Verneområder (NP, LV, NR) Skogloven, vernskog Viltloven, biotopvern (BVOs) Vassdragsloven, kantsoner Vern via Levende Skog, Sertifiseringssyst. Miljøregistreringer i skog - vern. INON praksis; vern Byskoger vern Adm. vern (større skogeiere, Statsskog) Naturmangfoldloven Hvor stor er den samlede effekten av dette? Ca. 28 % av Norges prod.skogareal er allerede sterkt båndlagt, dvs. underlagt vern Ca. 20% av Norges bruttovolum er så sterkt båndlagt at det utelukker hogst

31 Har vi da nok trevirke nasjonalt - regionalt? Innenfor bærekraftige rammer: fra 10 til mill m3: i godt monn mulig! Deler av sentrale skogstrøk har allerede et uttak som ligger opp mot balansekvantumet Vekst i hogsten må skje langs kysten eller i fjellskogen. Dette betinger investeringer i infrastruktur. Vestlandet: 15%skogbruk

32 Virkesbruk per 2010 Ambisjonene i Klimakur 2020 tilsier en økning fra 15 til 29 TWh Innebærer en økning på 6,6 mill fm3

33

34 Hva kan kommunene gjøre? Gode tiltak i skog bør stimuleres og bør lønne seg! Rådgi skogeiere: bedre C-forvalting av arealer (omløpstid, skjøtsel) Forby prosjekter av typen: fjerning av skog på holmer og øyer. Restriktiv ifht omdisponering. Skogsektorens samlede betydning og potensial må gjenspeiles i bedre arealplaner, miljø- og energiplaner Det må drives frem solide fyrtårnprosjekter der skogens samfunnsmessige betydning blir kommunisert Skogsveiplaner må forseres for å sikre lønnsom bruk av skogen Kommunene må gå foran i aktivt trebruk, og stimulere rask utskifting fra olje til pellets/flis Yte service for skogeiere være med å bidra til konkurransedyktighet for regionale skogprodukter Redusere hjortestammen

35 Fra foredragserie, Norsk energi

36 Hva kan næringslivet gjøre? Skifte ut olje-kjeler og investere i fornybar energi; pellets og flis Bli aktive brukere av fordelaktige ordninger som finnes (Enova) Løfte frem like gode rammevilkår som i naboland gjennom næringspolitisk arbeid Se ut av regionen og ut av landet! Være aktive trebrukere Invester i FoU som kan bidra.

37 Hva kan en skogeiendom på 500 dekar på Vestlandet bidra med? Å øke skogproduksjonen med 20% vil kunne gi en ekstra klimaeffekt på 40 tonn CO2 per år

38

39 Hovedråd i IPCC-rapp. Protect the forest we already have Reduce deforestation Restore the world s forest cover Launch afforestation programs Use wood for energy Replace other materials with wood Plan to adapt to our changing climate

40

41

42 2011 Til petrofil tomhet Utvikling 1911 Fra fattigdom

43 Trevirke som energibærer! Bruk mer tre i bygninger istedenfor stål og betong!