ffisersbladet Øvelse Deysar Stor artikkel om Heimevernet: FRYKTER REDUKSJON OG SAMMENSLÅING MED HÆREN! Ett yrke en organisasjon!

Transkript

1 ffisersbladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 4 juni 2010 årgang 63 BFOs omstillingskonferanse Side Nytt soldatmateriell Side Nå skal veibombene tas! Side Stor artikkel om Heimevernet: FRYKTER REDUKSJON OG SAMMENSLÅING MED HÆREN! Øvelse Deysar Side Ett yrke en organisasjon!

2 NFF grunnlagt år år NORSK FLYTTEFORBUND NORSK FLYTTEFORBUND NFF Norsk NorskFlytteforbund Flytteforbund NFF NFF Norsk Flytteforbund A-B Flyttebyrå Bjørghaug, 7750 Namdalseid AS Express, TelAdams ASBoks Adams Express, Faks Skøyen, 0213 Oslo Boks 206 Skøyen, 0213 Oslo Tel TelFaks Faks Hasselberg Transport AS Håndverkervn 8, 9018 Tromsø Tel Bergen Flytningsbyrå AS, Bergen AS, Ervik FaksFlytningsbyrå Storbotn 108, 5083 Øvre Storbotn 108, 5083 Øvre Ervik Tel TelFaks Faks Håkull AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes Tel Cargo Partner AS, Faks Cargo Partner AS, 0101 Oslo Boks 43 Sentrum, Boks 43 Sentrum, 0101 Oslo Tel TelFaks Faks Kongstein & Sønn AS Thranesgt 2, 3187 Horten Tel Christiania Transport-Bureau AS, Faks Christiania Transport-Bureau AS, Ensjøvn 12, 0655 Oslo Ensjøvn 12, 0655 Oslo Tel TelFaks Faks Kristiania Visergutkontor AS Verkseier Furulundsv 21, 0668 Oslo Hasselberg Transport AS, Tel Hasselberg Transport AS, Håndverkervn 8, 9018 Tromsø Faks Håndverkervn 8,Faks Tromsø Tel Faks Håkull AS, Håkull AS, Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes Stokkamyrveien 4313 Sandnes Tel , Faks Faks Svenn s Transport AS Bodøterminalen, 8001 Bodø Lauritz M Olsen Flyttebyrå, Tel Lauritz M Olsen Skibåsen 16 D, Flyttebyrå, 4636 Kr.sand Faks Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand info@svenn.no Tel TelFaks post@lmo.no Faks post@lmo.no Vinjes Transport AS Tel Kristiania Visergutkontor AS, Østre Rosten 98 B, 7075 Tiller Faks Kristiania Rekdal Transport AS, VerkseierVisergutkontor Furulundsv 21, AS, 0668Oslo Tel post@rekdal-transport.no Rekdal Transport AS,41, 6018 Ålesund Verkseier Furulundsv 21, 0668Oslo Faks Breivika Industriv. Tel Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund TelFaks flytting@vinjes.no Tel visergut@kvk.no TelFaks Faks Faks visergut@kvk.no rekdal@c2i.net rekdal-transport.no rekdal@c2i.net Skullerud Flyttebyrå AS rekdal-transport.no Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad Wergeland AS Tel Lønningshaugen 15, Majortrans Flytteservice AS, Faks Majortrans Flytteservice 5258Skullerud Blomsterdalen Flyttebyrå AS, Boks 39 Røa, 0701 Oslo AS, Firmapost@skflytte.no Flyttebyrå Boks Røa, 0701 Oslo TelSkullerud Hannestadvn 7, 1617AS, Fredrikstad Tel Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad Faks TelFaks Tel ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no flytting@wergeland.biz TelFaks Faks Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no firmapost@skflytte.no oslo@majortrans.no H K Solberg AS Transport firmapost@skflytte.no oslo@majortrans.no Boks 4033, 4689 Kristiansand Zachariassen Tel Transport&Flytteservice as -avd Bergen: Faks -avd Bergen: Straumsfjellsvn 5353 Straume H K Solberg9,AS Transport, Boks 197 Nesttun, 5853 Bergen post@hk-solberg.no K Solberg Transport, TelH Boks Nesttun, 5853 Bergen Boks 4033,AS 4606 Kristiansand, Tel Faks Boks 4033, 4606 Kristiansand, TelFax Tel bergen@majortrans.no info@zachariassen-transport.no TelFaks Fax Faks bergen@majortrans.no post@hk-solberg.no Stavanger Flyttebyrå AS post@hk-solberg.no Dusavikveien 21, 4007 Stavanger -avd Stavanger: Tel avd Stavanger: Boks 244, 4066 Stavanger Faks Boks 4066 Stavanger Vinjes Transport AS, Tel 244, post@stavangerflyttebyra.no Vinjes Tel ØstreTransport Rosten 98AS, B, 7075 Tiller, Faks Østre Rosten 98 B, 7075 Tiller, Faks Tel stavanger@majortrans-frogner.no stavanger@majortrans.no TelFaks stavanger@majortrans-frogner.no Faks stavanger@majortrans.no flytting@vinjes.no flytting@vinjes.no NFB Transport Systems AS, NFB Transport AS, Wergeland AS, Boks 52, 1401Systems Ski Wergeland Boks 1401 Ski Boks 243AS, Nyborg, 5871 Bergen Tel 52, Boks Nyborg, 5871 Bergen TelFaks Tel TelFaks Faks nfb@nfbtransport.no Faks nfb@nfbtransport.no wergeland@wergeland.biz wergeland@wergeland.biz Kaarvands Transport Brøttemv Heimdal Kongstein Tel & Sønn AS, Kongstein & 2, Sønn AS, Faks Thranesgt 3187 Horten Thranesgt 2, 3187 Horten o-kaarv@online.no Tel TelFaks Faks Hkongste@online.no Rekdal Transport AS Hkongste@online.no Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund Flytting er en tillitssak se etter NFF logoen Jakobsen Transport AS, Jakobsen Transport AS, Boks 1012, 4294 Kopervik Boks 4294 Kopervik Tel 1012, TelFaks Faks post@jakobsen-transport.no post@jakobsen-transport.no NFF Norsk Flytteforbund Når kvalitet og service teller Vi takkernff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn for Oslo godt i 2003 Boks 13 Hovseter, 0705 Telsamarbeid Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr : nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr :

3 Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: post@bfo.no Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: PUKI Consult v/arne Hagtvedt Mobil: E-post: ahagtvedt@yahoo.no (Bekreftet opplag 2009: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2010: Nummer Nr. 5 september Nr. 6 oktober Nr. 7 desember Matr.frist Utgivelse Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Soldat fra HVs innsatsstyrke. Foto:Forsvarets Mediesenter. Redaksjonen avsluttet: 11. juni 2010 Da er sommeren over oss for fullt, og mange vil etter hvert få en etterlengtet pust i bakken. For det er et faktum at arbeidstrykket for de fleste fortsatt er svært høyt, ofte grunnet omstilling, nedleggelser, underbemanning, for trange budsjetter og vår deltagelse internasjonale operasjoner. Og når det gjelder våre styrker i Afghanistan, så var det gledelig at Statsminister Jens Stoltenberg tok seg tid til å besøke de, og på selveste 17. mai. Selv om det var 5 år siden, og kanskje etter litt påtrykk fra BFO, som kritiserte statsministeren for manglende interesse og engasjement for vårt personell i Afghanistan? Men så til produksjonen av Offisersbladet. Artikkelserien om forsvarsgrenene har blitt godt mottatt, og sist men ikke minst, er det nå Heimevernet som skal frem i lyset. Her har det ikke manglet på ønsker om å bidra til artikkelen, noe som tyder på et fortsatt stort engasjement for denne folkekjære forsvarsgrenen. Et engasjement som kommer enda tydeligere frem nå som det på nytt er foreslått å slå sammen Hæren og Heimvernet. Forslaget skaper forargelse og hoderysting i Heimevernet, men skaper også debatt i de politiske rekker, langt ut i distrikts-norge. Les ledelsens og grunnplanets reaksjoner, med mer i den store artikkelen om Heimevernet i denne utgaven. I løpet av sommer og ferietid, er det ikke alltid så lett for Offisersbladet å være til stede der ting skjer. For på sommeren arrangeres det i tillegg til normal aktivitet, blant annet en rekke flystevner, samt at Nijmegenmarsjen som vanlig foregår midt i fellesferien. Men vi skal prøve å få med oss bildereportasjer fra det meste likevel. I Nijmegen har Offisersbladet den nye webansvarlige for bfo.no, Jimmy Bjerkansmo på plass. Oppsummeringen av sommerarrangementer kommer på trykk i utgave nr 5. Undertegnede har vært i Narvik, der det var et stort arrangement i forbindelse med markeringen av kampene og gjenerobringen av Narvik. Dette var en stor markering for hedersgjestene denne dagen - krigsveteranene, beboerne i Narvik, der deltagelse av statssekretær Espen Barth Eide, Forsvarssjefen, forsvarsrepresentanter og krigsveteraner fra Norge, Polen, England og Frankrike, sørget for en strålende og minnerik dag for alle. BFOs gjennomførte den 8. juni en stor omstillingskonferanse på Røde Kors konferansesenter, med over 120 deltagere. Forsvarsminister, Forsvarssjef, generalinspektører og mange avdelingssjefer og medlemmer var til stede. BFO tør ved en slik konferanse å stille et stort spørsmålstegn ved hva vi har oppnådd etter 15 år med omstilling, og hva det har kostet samfunnet. Dette viser nok en gang at BFO er den organisasjonen som setter agendaen og tar forsvarssaken og medlemmene på alvor! BFO har i en årrekke gitt konstruktive bidrag i omstillingen, men har også rettet en advarende pekefinger til flere av prosessene, som nå har gått galt. Det er veldig fristende å bruke begrepet hva var det vi sa. Det er da enda mer forunderlig at ingen fra personellforvaltningen i Forsvarsstaben møtte på denne omstillingskonferansen! For BFO har alltid satt personellet i fokus, så også under denne omstillingskonferansen. Så kombinasjonen av at P-leddet i Forsvarsstaben ikke møtte, og at verken Forsvarsminister eller Forsvarssjef kom nevneverdig inn på de personellmessige konsekvensene ved en slik omstilling, er bekymringsverdig! Men konferansen ble totalt sett meget vellykket. La oss håpe at stortingspolitikerne, forsvarets politiske ledelse fikk med seg noen nye tanker og vurderinger fra andre siden av bordet, og at det kan komme noe godt ut av en slik konferanse. Det var i alle fall intensjonen. For øvrig er det meget gledelig at Offisersbladet mottar stadig flere artikler om forsvarsaktivitet i inn- og utland, og det setter jeg stor pris på! Fortsett med, for alt er av interesse. Er det noe som du mener bør deles med andre lesere, så send det inn. Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en varm og god sommer! OPPLAGSKONTROLLERT OPPLAGSKONTROLLERT Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet ffisersbladet 3 redaktøren Sommerferie og en kort pustepause Offisersbladet

4 Befalets Fellesorganisasjon og Offisersbladet ønsker alle lesere en riktig god sommer! Instant Shelter Bruksområder: Bruksområder Forlegning Forlegning Messer Messer Verksted Verksted Lager Lager Selskap Ring

5 3 Forsvarsgren med rotfeste i befolkningen Litt av hvert Nytt og spennende materiell til soldaten! Leserbrev BFO leder: Gulesider KAFO & BESO leder Familiedag før deployering Materiellanskaffelser Del V Knallhard konkurranse om KS-Gjennomgående Internasjonale nyheter Norges nye stridsvognfabrikk Dansk krigsfilm skaper debatt Øvelse Deysar Våre festningsverker del Luftkadetter i Istanbul Mestring i fag og fysikk Nå skal veibombene tas! Publikumsrekord for flydagen på Kjeller! Tilbakeblikk Markerte gjenerobringen av Narvik Dronepiloter søker status Kjekt å ha Redaktøren: Sommerferie og en kort pustepause.... innhold

6 Forsvarsgren med rotfeste i Bildet de fleste hadde av en Heimevernssoldat en god del år tilbake, var nok en vanlig kar med fri fra jobben et par uker, og med en gammel skrukket uniform, AG-3 og ryggsekk på ryggen, og med et par flasker hjemmebrent godt gjemt i sekken. Men dette er i dag erstattet med profesjonelle og godt utrustede soldater, som på mange måter oppfattes som vår hær til forsvar her hjemme, imens vår lille hær øver eller er ute på internasjonale oppdrag. Heimevernet i dag har følgende oppgaver: Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, som: styrkebeskyttelse, uttak/rullering av forhåndslagret materiell, besøk og alliert trening, sikring av infrastruktur, nøkkelpersonell og materiell (ref øvelse Hovedstad), overvåkning/kontroll. I tillegg skal HV støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig. Heimevernet blir også brukt til støtte til det sivile samfunnet ved for eksempel flom og andre naturkatastrofer. Heimevernet er organisert i tre deler: Landheimevernet (LHV), Sjøheimevernet (SHV) og Luftheimevernet (LUHV). I dag ser vi et betydelig mer moderne og materiellmessig godt utrustet Heimevern, med godt øvet personell, og i noen grad spesialtrente soldater. Men fra en styrke på mann, til i dag under , med utsikter til rundt mann, er forsvarsgrenen under sterkt press. Det gamle slagordet Over alt alltid!, er nå klokelig byttet ut med det mer tidsriktige og politisk korrekte Et tidsmessig Heimevern for nasjonal trygghet. Det siste forslaget om slå sammen Heimevernet og Hæren, har vekket harme internt i HV, men også politisk. Det har ikke vært vanskelig å motivere mellomledere i HV til å mene noe om dette, for engasjementet og lojaliteten er fortsatt sterk blant ansatte og soldater i Heimvernet. Det skal bli spennende å følge utviklingen for denne forsvarsgrenen. Jeg håper innleggene i denne artikkelen gir et greit bilde av hva både politisk og militær ledelse, samt grunnfjellet i HV mener. Litt historie: Som et resultat av erfaringene fra krigen, ble Heimevernet (HV) opprettet 6. desember I løpet av dette året hadde HV en styrke på omtrent mann. Utrustningen var dårlig og de hadde kun Krag Jørgensen, og under uniformer. Men utviklingen gikk videre da de på 70-tallet fikk AG-3 som personlig våpen i skapet på soverommet. Energa geværgranater kom også, og sørget for mange blågule skuldre på grunn av sin kraftige rekyl. 106 mm rekylfri kanon ble også et vanlig syn, ofte montert på gamle Willys jeeper. Heimevernssoldatene ble i starten utdannet i geriljakrigføring på Heimevernsskolen på Dombås. Men dette ble etter hvert justert til mer generell militær utdanning og kursing. For Heimevernet skulle ha mer tradisjonelle og stasjonære oppgaver, som vakt, sikring, trafikkregulering, grensevakt og lignende. På 1980-tallet hadde HV fått en oppsetting som til en stor grad lignet Hæren. Personellet hadde mer erfaring og høyere utdanning enn tidligere år, og HV var organisert i større avdelinger. Fokus var på å stå i mot angrep fra Sovjetiske hæravdelinger, marineinfanteri og luftlandsettingsavdelinger. På troppsnivå bedrev man fremdeles objektsikring, men både angrep og dybdeforsvar ble også øvet. Men Hæren mente at HV påtok seg for store oppgaver, som Hæren var bedre rustet og trent for, og i 1982 slo da også Forsvarssjefen fast at Heimevernet skulle være organisert på troppsnivå. (Wikipedia) Trusselen på 80 og 90-tallet var det Sovjetiske Spetsnaz, som var/er spesialtrente sabotasjegrupper som kunne/kan operere bak norske linjer. Det var forventet at disse spesialtrente styrkene kunne infiltrere egne linjer og ligge klare til aksjon før fiendtlige styrker angrep. Derfor opprettet HV i 1987 spesialstyrken HV SPES. Disse spesialavdelingene finnes i dag i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og kalles for 016-avdelinger. 6 Einar Holst Clausen/Redaktør ffisersbladet Espen Barth Eides svar og kommentarer til Offisersbladet: Vi har i dag et modernisert HV med en betydelig styrket operativ evne. Kvalitetsreformen i HV har gitt oss et heimevern med moderne avdelingsmateriell og utrustning for den enkelte soldat, tilførsel av nye og mer allsidige fartøy, et solid ledelseskonsept i innsatskommandoene og godt trente innsatsstyrker med høy reaksjonsevne. I årene fremover skal Heimevernet konsolidere; gradvis øke treningsnivået og videreutvikle det som er etablert. Samtidig er det viktig at vi ser alle våre landmilitære kapasiteter i sammenheng, uavhengig av organisatorisk tilknytning til Hær eller Heimevern. Vi må gi landmakten en innretting som totalt sett gir den beste operative nytte innen rammene av Forsvarets ressursnivå. Sammenslåingsforslaget fra IFS Studien fra IFS om Heimevernet og Hæren er et godt og konstruktivt bidrag i debatten om innretting av landmakten. Vi er opptatt av dette området og jeg henviser til langtidsproposisjonens punkt der Forsvarssjef general Harald Sunde om HV Heimevernet leverer i dag operativ evne innenfor et bredt spekter av oppgaver alt fra vakt og sikringsoppdrag her hjemme, tilstedeværelse på sjøen og understøttelse av våre engasjement i utlandet. Dette gjør de så vel med sammensatte avdelinger, men også med enkeltindivider som har sin bakgrunn fra HV. I seg selv gir det et klart uttrykk for at HV og de kapasiteter det innehar er relevant. Med godt trente mannskaper og et vel utviklet kommandoapparat utgjør Heimevernet en viktig samfunnsressurs som jevnlig benyttes til andre samfunnsviktige oppgaver når det er nødvendig. HV har gjennom de senere årene vært gjennom en nødvendig omstilling. Vi har gjennom det oppnådd en markert styrket operativ evne. Kvalitetsreformen i HV har gitt oss et heimevern med betydelig bedre avdelingsmateriell og utrustning til den enkelte soldat, tilførsel av nye og fleksible fartøy, et styrket ledelseskonsept og godt trente innsatsstyrker med høy reaksjonsevne. Gjennom en forbedret trening og utdanning har vi også oppnådd en styrket holdning både innenfor og utenfor Heimevernet og Forsvaret til HVs rolle og kapasitet som militær organisasjon.

7 Under lupen befolkningen det står: det vil være naturlig vurdere tiltak for å bedre samordning mellom, eller eventuelt sammenslåing av, Hæren og Heimevernet til et landforsvar. Arbeiderpartiets program for sier at Hæren og Heimevernet på sikt må samordnes i større grad i retning av et landforsvar. I en slik vurdering vil selvsagt også forsvarssjefens råd veie tungt. En bedre utnyttelse av landstridskreftene synes realistisk på sikt. Vi skal som nevnt se på dette, men det må gjøres i en helhetlig sammenheng. Spesielt er det viktig at inngangspremissene er riktige slik at vi tar utgangspunkt i Forsvarets løsning av sine oppgaver. Hvordan vi totalt sett skal løse disse og hvilket ambisjonsnivå vi skal ha, må være grunnlaget for alle slike vurderinger. En mulig samordning og sammenslåing av Hæren og Heimevernet er ikke noe enkelt grep. Det er i dag to organisasjoner som med årene har utviklet noe forskjellige konsepter sammenlignet med tidligere. Lokaliseringsmessig er ikke HV og Hæren på de samme stedene. Mobiliseringshæren finnes ikke lenger, men HV er mobiliseringsbasert og har utholdenhetsdimensjonen. Et tredje moment er den territorielle ansvarsdelingen, der HV nå ivaretar det territorielle ansvaret og den lokale forankring. Hæren og HV har noe mindre til felles enn tidligere, men det er muligheter for synergier og utfyllende kapasiteter i landforsvaret. Det er områder der Hæren og HV kan utnytte hverandres fortrinn. HVs bidrag i internasjonale operasjoner et eksempel på fleksibel bruk av personellressursene. Et annet resultat av utviklingen i HV er evnen til å knytte sammen sjø- og landelementer i sin oppdragsløsning på objekter i tilknytning til befolkningssentra og kysten. Forsvaret er og skal være i stadig utvikling. Dette både for å kunne levere bedre operative kapasiteter, samt for å finne nye og bedre måter å produsere våre styrker på. Jeg ønsker ikke på nåværende tidspunkt å argumentere for hverken for den ene eller den andre organisatoriske løsningen, men jeg konstaterer at både Hæren og Heimevernet utfører relevante oppgaver slik de er organiserte i dag. De er på mange måter komplementære i landdomenet. Samtidig ønsker jeg å se fremover. Derfor har jeg igangsatt en studie av det fremtidige landforsvaret, hvor det vil være naturlig å ta en helhetlig vurdering av både nasjonale og internasjonale trender som kan påvirke oss i fremtiden, konsekvensene av teknologisk utvikling og fremtidige operasjonskonsepter. Det vil igjen danne grunnlag for å vurdere organisasjon og innretning av landforsvaret både i forhold til operativ struktur og måten den styrkeproduseres på. Nå vil jeg også bemerke at HV ikke bare er landorganisasjon, men at den også ivaretar viktige oppgaver til sjøs, hvor de styrker sjøoperasjoner og utfører oppgaver som Marinen ikke har kapasitet til å ivareta. Dette er ytterligere synliggjort bl.a gjennom tilførsel av nye og moderne fartøyer i Reina-klassen med en helt annen kapasitet enn HVs tidlige fartøysstruktur. Som nevnt utgjør HVs organisasjon også en styrkebrønn for løsning av et bredt spekter av oppgaver. HV utgjør i dag i tillegg den siste rest av mobiliseringsforsvaret. Dette er en faktor som igjen har blitt aktualisert gjennom arbeidet med å etablere en fleksibel reservestruktur av befal og mannskaper som kan dekke behovene for kvalifisert personell både i den hjemlige strukturen, men som også kan deployere til utlandet. HVs erfaringer på dette området må vi søke å trekke med oss når vi skal finne løsninger på dette. Heimevernet er på mange måter unikt. I den videre utvikling av Forsvaret er det viktig å ha operative styrker som kan løse oppgavene som HV gjør. Jeg er stolt av utviklingen som er gjort i HV og den enorme innsats som er lagt ned i dette. Heimevernet er viktig for vår nasjonale trygghet og dette skal vi videreutvikle i tiden fremover. Frykten for å miste HV Det kan virke som om noen er redde for at en samordning eller sammenslåing betyr at Heimevernet skal bli Hærens lillebror i landforsvaret. Ser man på de to organisasjonenes struktur og bidrag til Forsvarets oppgaver trenger man ikke å være redd for dette. Organisasjonenes ulike egenarter er viktige og et resultat av deres oppgaver. Vi vil uansett ta denne bekymringen på alvor i det videre arbeidet. Vi må huske at også HVs operasjonsmønster er og har vært under utvikling. Operasjonsmønsteret er som kjent en funksjon av de oppgaver HV er tildelt og er således ikke et mål i seg selv. Det har da også endret seg betydelig som en følge av de senere års utvikling og kvalitetsreform i HV. HVs oppdragsløsning er basert på en fleksibel og relevant reaksjonsevne og utholdenhet for sikringsoppgaver og andre bidrag til norsk samfunnssikkerhet. I begge disse oppgavene ligger det naturlig en rolle i å kunne støtte det sivile samfunn. Dette kommer til uttrykk gjennom det konkrete samarbeid HV driver på kommunalt nivå og fylkesnivå. Samfunnssikkerhet ivaretas av en rekke aktører. Her bidrar HV først og fremst med kapasiteter der f. eks. politiet ikke har nødvendig volum eller utholdenhet og i situasjoner innenfor episode- og krisehåndtering. HVs egenart har blitt til over tid og i tett samarbeid med sivile aktører, myndigheter samt gjennom lokal forankring. Samtidig er HV en militær organisasjon med kapasiteter som kan nyttes til bredden av Forsvarets oppgaver. Espen Barth Eide Forsvarssjef general Harald Sunde ffisersbladet 7

8 Heimevernet er unik Strammere økonomi har gitt Forsvaret litt andre rammer å jobbe under enn det vi så for oss for et par år siden. Og når Forsvaret skjærer til beinet mister også Heimevernet litt flesk. De siste to årene har vært utfordrende i forhold til trening og øving det er ingen grunn til å legge skjul på det. Likevel ser jeg lyst på fremtiden til Heimevernet. Vi trener i år litt mer enn vi gjorde i fjor, og til neste år vil vi få et ytterligere løft. Heimevernet har en unik posisjon i dagens Forsvar og for å beholde den kapasiteten vi har til å løse oppdrag må vi få et løft i fremtiden. Jeg sier Heimevernet er unik og det er flere grunner til det. En av de aller viktigste er at Heimevernet har ansvaret for å pleie folkets forsvarsvilje. Heimevernet er bindeleddet mellom den sivile delen av befolkningen og den militære. I fredstid ser vi dette best gjennom våre såkalte 13-operasjoner hvor vi støtter det sivile samfunn i forbindelse med naturkatastrofer og ulykker. Dette er ikke en dimensjonerende aktivitet for Heimevernet, men det er noe vi gjør best fordi vi har mange gode soldater fordelt over hele landet, og fordi vi er trent som en militærs styrke, med militær presisjon og utholdenhet. Heimevernet er en militær organisasjon som beskytter mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. I hovedsak er dette en beredskapsfunksjon siden Norge befinner seg i en fredelig del av verden. Det er allikevel en betydelig mengde oppdrag vi løser i hverdagen, og mange samarbeidspartnere vi jobber med på vegne av Forsvaret. Foruten støtte til det sivile samfunn er det skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag av nasjonale og allierte styrker som er vanligst. Strategiske kommunikasjoner, viktig militær infrastruktur, de befolkningstette områdene og hovedtyngden av norsk industri befinner seg alle i kystsonen. Det er viktig for Forsvaret at vi er en seriøs og troverdig samarbeidspartner for de samfunnsfunksjonene vi skal beskytte. Heimevernet har ansvaret for dette, og vi arbeider derfor tett med blant annet oljeindustrien. Land-, luft- og sjøheimevernet samvirker tett for å beskytte den sårbare og viktige infrastrukturen langs kysten dette er vår hovedoppgave. Maritime kapasiteter For best mulig å kunne løse våre oppdrag har Heimevernet gått til anskaffelse av to fartøy i Reine-klassen som er basert på Kystvaktens Nornen-klasse. De to fartøyene er under produksjon i Polen, og det første er ventet til Norge i sommer. Reine-klassen vil i en operasjon ha en avgjørende funksjon som mobilt kommandosenter. De vil være selve hjertet i operasjonen eller det vi i Heimvernet kaller TMSK Taktisk Mobil Samvirke Kommando det praktiske verktøy for det viktige samarbeide mellom landstyrker og maritime styrker. et relevant landforsvar, en sannhet som dessverre er ukjent for de fleste av de som stemte på dagens regjering. Enkelte hevder at behovet for et sterkt forsvar er redusert som følge av et endret verdensbilde og den kalde krigens slutt. Dette er etter mitt syn i beste fall naivt Norge har i høyeste grad et behov for å være i stand til å hevde suverenitet over eget territorium og egne naturressurser i dagens situasjon. Og selv om verdenen i dag hadde vært rosenrød er det slik at det å bygge ned Forsvaret kan gjøres i løpet av få år,mens det å bygge det opp igjen kan ta mange tiår og innenfor en slik periode kan verdensbildet endre seg betraktelig i nasjonens disfavør. Heimevernet, som er Norges territorielle militære styrke, forsømmes dessverre når nødvendige midler til trening av soldatene skal bevilges. Da forrige GIHV gjennomførte sin kvalitetsreform og reduserte HV fra til soldater var det en riktig beslutning, forutsatt at det man sparte ble pløyet tilbake til HV i form av bedre utstyr og økt treningsaktivitet. Intensjonen bak denne reformen er imidlertid ikke fulgt opp av politikerne, og HV har i dag kun penger til å øve om lag 20 % av styrken årlig. En trenger ikke ha overutviklede tankeevner for å skjønne at en soldat som trenes 3-4 dager hvert 5. år vil komme dårlig ut av en skarp situasjon i selskap med en godt trent motstander. Det er direkte uansvarlig å sende en person som i utgangspunktet er en utrent sivil tobarnspappa med grønne klær i døden, fordi norske stortingspolitikere ikke har ryggrad til å bevilge det som må til for at han skal gis forutsetning for å overleve. Dermed tvinges trolig ansvarlige militære sjefer i HV til å beslutte at en liten del av styrken skal få en noenlunde adekvat trening, mens resten av styrken ikke øves i det hele tatt i realiteten en ikke planlagt ytterligere nedbemanning av HV. Det behøves cirka 250 millioner, eller 7,2 % syv komma to promille av dagens forsvarsbudsjett for å få til en forsvarlig årlig trening av HV-strukturen. Hvor ligger politikernes prioriteringer når de velger å bruke 277 millioner på kulturelle og allmennyttige forhold i stedet for å trene landets territorielle forsvarsstyrke? Og hva skal vi med 550 millioner i økning til felles ledelse og kommandoapparat (kontorpersonell i lave brune sko) når det knapt finnes en styrke å lede? Jeg registrerer videre at det foreslås en sammenslåing av Hæren og Heimevernet til én våpengren (Dagbladet, 22. april av forskere fra IFS). Etter å ha lest artikkelen flere ganger er jeg ennå ute av stand til å finne noen reell positiv effekt av en slik løsning. Bortsett fra at hærsoldaten og HV-soldaten har grønn kamuflasjeuniform og ikke flyr eller befinner seg på vannet er de så ulike som Ikke desimér Forsvaret! Norske politikere er i ferd med å gjøre den samme feilen som ble gjort i forkant av annen verdenskrig, nemlig å desimere Forsvaret til en størrelse hvor det ikke lengre er i stand til å utføre en stats viktigste oppgave: Å beskytte sitt folk. Uten at jeg vil bidra i en politisk debatt synes regjeringen Stoltenberg å vise den samme unnfallenhet som regjeringen Nygaardsvold gjorde før krigen. Det bevilges for lite penger til Forsvaret, særlig til Hæren og Heimevernet (HV) førstnevnte kan i følge tidligere GIH Robert Mood knapt forsvare en bydel i Oslo, og HV er så dårlig trent at det ikke kan sies å være operativt. Kongeriket Norge har dermed per i dag ikke 8 ffisersbladet

9 Under lupen Disse fartøyene som har fått navnene Magnus Lagabøte og Olav Trygvasson, blir også viktige i Heimevernets styrkestruktur. Ved siden av å være logistikkskip vil fartøyene være seilende klasserom som bringer med seg materiell, logistikk og undervisningsfasiliteter for å trene våre 17 sjøheimevernsområder. Samtidig blir de et naturlig møtepunkt mellom avdelinger fra land, luft- og sjøheimevern langs kysten. På denne måten vil Heimevernet trene slik vi skal operere vi kaller det integrerte heimevernsoperasjoner. Jeg er overbevist om at det vi nå bygger vil være etterspurt i fremtiden, både i fredstid og i krise og krig. Heimevernet er landsdekkende med lokalkunnskap og erfarne soldater samt 245 områder med personell som brenner for jobben sin. Vi har en smertegrense på hvor mange soldater vi må ha for å kunne opprettholde dagens struktur, og jeg er overbevist om at våre beslutningstakere ser hvor mye forsvarskraft de får igjen for kronen i Heimevernet. Vi er en annerledes organisasjon sammenliknet med grenene i Forsvaret og våre operative kapasiteter utfyller resten av Forsvarets operative evne. Kristin Lund, Generalinspektør for Heimevernet noen kan bli: De har ulike oppdrag, ulik alder, ulik erfaringsbakgrunn, ulikt utstyr, ulik lokalkunnskap, ulik grad av spesialisering og de er disponible med ulik hyppighet og varighet. De trenger følgelig helt ulik trening, noe som i dag ivaretas (gitt at den finner sted) av GIH og GIHV med respektive utdanningskorps. Operativt fungerer det allerede slik at de begge ledes av FOH, noe det også øves på. Den foreslåtte fusjonen synes dermed helt meningsløs og innspillet er kun egnet til å fjerne fokus fra det egentlige problemet, nemlig regjeringens manglende evne til å bevilge de penger som er nødvendig. Dersom Norge skal ha et troverdig og relevant forsvar må vi betale hva det koster. Vi må øke bevilgningene til Forsvaret, dimensjonere tildelingene av penger til oppdragene og øremerke 1,25 milliarder 2010-kroner (indeksregulert fra år til år, basert på dagens oppdrag) til Heimevernet. Vi må skape en forutsigbarhet som gjør det mulig å planlegge utdanningen av et troverdig landforsvar i Norge. Dette er den eneste måten politikerne kan ivareta sin aller viktigste oppgave på, slik de selv har formulert det på regjeringens egne hjemmesider: Å gi det norske folk sikkerhet! Jan-Eirik Lindberg Kaptein Sjef HV ffisersbladet 9

10 HV viktigere enn noen gang Knut Aall er sjef i Holt HV-område som dekker 4 kommuner i Aust-Agder; Risør, Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand. Han har vært i HV siden fullført 12 mnd førstegangstjeneste høsten Området har deltatt i både leteaksjoner og slukking av skogbrann. For uten stabstropp har området 3 troppetyper; utrykking, objektsikring samt overvåking & kontroll. De pålegges nå å omorganisere til et rent O&K-område. Den egentlige hensikten med Forsvaret er at det skal være så stort og godt at vi slipper å bruke det. Jeg har stor tro på HV som et viktig element i et slikt nasjonalforsvar også i fremtiden. HV er spesielt smart i Norge som følge av store avstander og få innbyggere. Ettersom Hæren i praksis har forsvunnet, er HVs betydning for Norges sikkerhet økt. På tross av dette faktum, bygges HV stadig ned. HV er en stående styrke. Selv etter de siste års vannskjøtsel, vil en kunne mobilisere minst mann på få timer. Treningsnivået er kanskje noe varierende, men i og med at vi opererer på hjemmebane vil vi utvilsomt klare løse våre oppdrag på et godt vis. Topografien og vår lokale tilknytning er meget fordelaktig. For små forsvarsbudsjetter og høyintensive utenlandsengasjementer er i ferd med å rasere hele nasjonalforsvaret. Forsvarsbudsjettet er kun på størrelse med den årlige økningen i utbetalingene fra NAV. Dette medfører stadige reduksjoner, nedleggelser og store omstillingskostnader. Reduksjoner ser ut til å være selvforsterkende. Derfor blir stadig flere av investeringene feilslåtte etter få år. For kun få år siden var vi mann. Mange hadde riktignok ikke øvd de siste årene. Nå er vi kun mann, men få av dem har øvd de siste årene. Om vi ikke skal trenes, så kunne vi vel like gjerne ha beholdt alle mann. Da ville vi hatt vesentlig større beredskap både militært og sivilt uten nevneverdig økte kostnader. Utsagn som at vi kan regenerere Forsvaret ved behov er bedrag. Det tar mye lenger tid 10 ffisersbladet å bygge opp et forsvar enn en kan forutse behovet. Da den kalde krigen tok slutt, forsvant også terskelen for militær maktbruk over hele kloden. Historiens dynamikk har gjenoppstått. Behovet for et nasjonalforsvar er ikke borte. Trolig har det snarere økt. Om vi tror at Norge egentlig burde hatt et sterkere nasjonalforsvar, så må vi bygge det nå. Selv om de fleste HV-soldatene dimitterer når de blir 44 år, og frivillige er sjeldne unntak, så har de god motivasjon. De har egentlig aldri tid til øvelse, men når de først er innkaldt, står de alle på for at alt skal fungere best mulig. Vårt område har øvd alle år bortsett fra Da ville mannskapene på Vegårshei starte kronerulling i bygda for å samle inn penger til øvelse. Denne motivasjonen trues av utidige omorganiseringer, at HV krymper, stadig færre må avtjene førstegangstjenesten og ulik treningshyppighet i de forskjellige områdene. Innstasstyrker har vært den store satsingen i HV de siste årene. Av de svært begrensede resursene HV har til øvinger, så får innsatsstyrkene en betydelig andel, enda de bare utgjør 10 % av styrken. Det er lagt opp til at kun 20 % av forsterkningsstyrken skal øves årlig i denne perioden. Når de først er inne skal de øves i 5 dager. Denne prioriteringen vil kunne rasere HV på sikt. Det er kjekt med I-styrken, men de er en nullitet uten en velfungerende F-styrke for å sikre rekruttering, utholdenhet og volum. Om innsatsstyrken fikk litt mindre trening og forsterkningsstyrken fikk kortere øvelse, ville det kanskje vært mulig å få trent alle hvert år innen for dagens rammer? En vanlig øvelse bør egentlig ikke vare mer enn 3 dager for mannskapet og 2 dager ekstra for befalet. HV-befalet er sivilister, som vanskelig kan fylle mer enn 3 dager med gode leksjoner. Vi har faktisk hatt meget gode og nyttige øvelser på kun en dag (06.00 til 23.50). Dødtid må unngås. Alle bør ha årlig trening. Det er mange behov ut over det å utdanne befal og mannskap; Teambuilding i alle lag og staber, kontroll av utstyr og varslingsplaner, naturlig utskifting av personell, rekruttering til I-styrke og befalskurs, samt alle disse evinnelige omstillingene. Da bør en også forklare avdelingen om forsvarets egentlige hensikt, behovet for nasjonalt forsvar og tilstrekkelige forsvarsbudsjetter. Vi har forsvarets desidert største og kontaktflate med det sivile. Stadige omstruktureringer er ødeleggende for enhver organisasjon. Spesielt i HV når det omstilles oftere enn det øves. En får ikke en gang takket av personer for lang og tro tjeneste, før de er borte fra systemet. Nå er vi omstillingstrøtte. Mot de anbefalinger han fikk, trumfet Brovold gjennom at alle områder kun skulle ha en troppetype. Vi må omorganisere til å bli et rent O&K-område. Det innebærer at ca 15 år med utdanning av befal og mannskap til utrykkingsstyrke er bortkastet. Det er også meget demotiverende for mannskapet å bli degradert. Et område i Kristiansand skal forsøke å bygge opp 4 utrykkingstropper. Det vil sikkert ta mange år for dem å nå et funksjonelt nivå. I den perioden står Agder uten utrykkingskapasitet i forsterkningsstyrken. Av alle omorganiseringer som HV ikke har bruk for, så er sammenslåing med Hæren den verste og siste! Forslagstillerne peker på enkelte marginale fordeler, men jeg er overbevist om at ulempene vil bli vesentlig større. En ny stor omstilling vil være en stor belastning for begge organisasjoner, og den vil nok ha en betydelig økonomisk kostnad. Avstanden mellom egenarten til Hær og HV har økt de siste årene, ettersom Hæren er blitt mer profesjonalisert og utenlandsfokusert. Kulturene er nok også ganske forskjellige. Den vanlige HV-soldat er en småbarnsfar med et sivilt yrkesliv. Kona hans er også i jobb. Derfor er det problematisk å bruke han langt vekk i lengre perioder, i motsetning til en vanlig rekrutt på førstegangstjeneste. Det positive særtrekket ved HV er selvfølgelig stor lokalkunnskap og kontaktnett der de primært skal løse oppdrag. (eks; Selv om vi ikke er oppsatt med gravemaskin, kan vi skaffe det raskt og billig. Vi har også brukt fly til overvåking under større øvelser.) Jeg har liten tro på at de unike kvalitetene vil bli ivaretatt av Hæren. Vi må heller optimalisere samhandlingen mellom Hær og HV uten å slå dem sammen. Om Hæren har behov for fusjonering, bør de heller vurdere de andre proffe forsvarsgrenene. Til slutt: La oss få lov til å bruke tid og resurser rasjonelt og effektivt. Vi bør trene lokalt der det er mulig. (Da blir vi også synlige for folk flest.) Sivile skytebaner som er godkjent av politiet, må umiddelbart gjenåpnes for oss. Stadige blålapp-kurs for å kunne kjøre MB Gelendewagen er tøys. De verdiene som samfunnet investerer i soldatene under førstegangstjenesten, kan tas vare på i HV. Som en del av politiets undersøkelser ved reklarering av mannskapet vårt, bør helsevesenet gå gjennom lista for å se etter personer med psykiske problemer. Vi skal på øvelse i høst. Det er bra. Vi får benytte den ekstra godt, kanskje blir det lenge til neste gang vi ser mannskapet vårt? Nes Verk 4.juni 2010 Knut B. Aall

11 Under lupen Heimevernet er nå under avvikling Diesen drastiske kutt i Heimevernet, og det fremkom ved flere anledninger også helt klart at han ønsket Heimevernet avviklet. Nå gikk det ikke helt som Diesen anbefalte fordi politikerne ville det annerledes. For meg ser det imidlertid ut som at selv om det ikke ble som Diesen ville, så kunne han allikevel gjennomføre sin strategi ved å strupe Heimevernet på økonomi og ved til stadighet hevde at Heimevernet etter hans syn er en irrelevant organisasjon. Det ble gjort, og selv om Diesen ikke er Forsvarssjef lengre, så er ettervirkningene veldig klare: det trenes nesten ikke og signalene som er gitt fremover er meget dystre. Oberstløytnat Stein Axel Borgersen (HV), har vært sjef for Agder Heimevernsdistrikt fra 1999 til 2009, og har betydelig erfaring i Heimevernet som forsvarsgren. Det er med stor sorg og bekymring jeg nå kan fastslå at Heimevernet er under full avvikling. Det begynte så bra for fem år siden når daværende generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Brovold og Heimevernets distriktssjefer besluttet å iverksette den såkalte Kvalitetsreformen. Hensikten med den var å gi Heimevernet en ny giv ved drastisk å løfte kvaliteten på øvelsene våre, strømlinjeforme strukturen, fornye det gamle materiellet, heve kompetansenivået på alt personell, kutte vekk ressursbruk som ikke var direkte rettet mot oppbygging av operativ evne, det vil si evnen til å løse oppgavene Heimevernet har. Det ble også lagt meget stor vekt på en forsvarlig og god forvaltning av ressursene våre. Et ekstra press lå også på oss fordi Heimevernet overtok i 2002 det territorielle ansvaret når alle regimentene i landet ble nedlagt. Alt personell, fra Heimevernets sivile råd og utvalg, fra menig til general, var kjempemotivert for oppgaven! Kvalitetsreformen ble meget godt mottatt av politikere og på det tidspunkt tilsynelatende også av daværende Forsvarssjef general Sverre Diesen. Heimevernet var svært nær ved å nå målet, men fikk seg et skudd for baugen i Forsvarsstudie 2007 som var forsvarssjefens fagmilitære anbefaling til Forsvarsdepartementets arbeid med st.prp. nr.48 ( ). Her foreslo Det Heimevernet på få år har klart å bygge opp på dugnad er nå i ferd med å falle. Det er tragisk og det er store summer som går tapt i tillegg til at sikkerheten til det norske folk blir redusert. Vi lever i en usikker verden og Heimevernet er siste sikkerhetsskanse i landet vårt dersom vi møter en katastrofe eller ufred. I skrivende stund er Heimevernet fortsatt landsdekkende, men nå rakner det. Det har gått sakte utfor i ca to år nå, og jeg er skuffet over at forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet ikke har hatt særlige bekymringer vedrørende nedadgående operativ evne. Dette er jo forsvarssektorens hovedleveranse, og burde følgelig hatt prioritet! Fokus, og dermed prioriteringene, er et annet sted tydeligvis. Det kan koste dyrt. Jeg må nesten si at jeg har litt sympati med vår nye Forsvarssjef generalløytnant Harald Sunde og Statsråd Grete Faremo. De kommer ikke akkurat til dekket bord, og de får en vanskelig jobb med å rette opp skuta. Selv om jeg i denne artikkelen har fokus på avviklingen av Heimevernet, så ser det ut som virkningene av st.prp. nr.48 ( ) også i det store bildet vil strupe ressurstilgangen til Hæren vår som heller ikke får nok trening. For Hæren, som trener med mye tungt og avansert utstyr, vil dette i første rekke gå ut over sikkerheten til personellet og det er meget bekymringsfullt! Vi står altså nå overfor en situasjon der vilje til å prioritere operativ evne kombinert med en del negative virkninger fra stortingsproposisjonen slår galt ut. En del av de fagmilitære anbefalingene som ble tatt inn i proposisjonen er mildest talt underlige og etter alt å dømme svært kostbare. Det ser ut som at man ikke hadde regnet ut en del av kostnadene på forhånd og når de nå dukker opp så må man stanse eller sterkt begrense aktivitetene til de operative avdelingene i Forsvaret. Det er videre nå naturlig å spørre om status i omstillingsregnskapet etter at proposisjonen gikk gjennom i Stortinget for nå snart to år siden. Her skulle det hentes gevinster! Hvor er de? Hvor langt har man kommet i gjennomføringen av det man har klart å få Stortinget til å vedta? Hvem fører dette regnskapet? Eksisterer det noe regnskap eller flyter dette bare ukontrollert av gårde? Hvem har oversikten? Et ikke usannsynlig, men typisk akademisk svar her vil være noe slik som: på lang sikt vil tiltakene være lønnsomme. Det vil ingen tro på. Med alle omstillingene som er kjørt i de senere årene er perspektivet kun på to år fordi allerede da får neste omstilling effekt, jamfør fire års planperioder der utredningene starter to år før selve planperioden begynner. Det er betryggende at Riksrevisjonen i fjor veldig klart i sin rapport pekte på at den operative evnen i Forsvaret i en lengre periode har vært og er fortsatt nedadgående. Det leveres ikke i henhold til intensjonene. Dette har med lederskap å gjøre. Fokus og ressurser må dreies mot kjerneoppgavene til Forsvaret og da må alle våre operative avdelinger settes i stand til å gjøre det Stortinget har bestemt at de skal gjøre. Vi kan ikke vente i noen år og så skal vi løfte oss igjen. Da er det for sent. Det må handles nå! Og, for ordens skyld, en sammenslåing av Heimevernet og Hæren vil være et gedigent feilgrep. Man vil ødelegge to meget gode merkevarer og i tillegg skape enda mer uro i omstillingen, uten å oppnå mer effektiv drift eller økonomisk gevinst. Oberstløytnant Stein Axel Borgersen ffisersbladet 11

12 Sammenslåing av Hæren og HV? Gal medisin til feil diagnose! I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 april tar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell Inge Bjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS) til orde for en sammenslåing av Hæren og Heimevernet (HV). I NRKs Dagsnytt 18 samme dag, utdyper de sine synspunkter med Forsvarsministeren til stede i studio. Forslaget om å slå sammen Hæren og HV er ikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har en eventuell sammenslåing vært drøftet, men man har - til nå - hver gang konkludert med at en sammenslåing ikke ville være hensiktsmessig. At forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet. Men det som er uventet er de årsaker som legges grunn, og de argumenter man benytter for at dette nå ville være en fornuftig tanke. Det er ikke hvem som helst som fremmer dette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonert generalmajor med en lang karriere bak seg i Forsvaret der han blant annet var Kommandør for Landstridskreftene i Sør-Norge og direktør ved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjerga har vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo, og han har også vært Seksjonsleder Norsk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets overkommando. Jeg overrasket over analysen som ligger til grunn for forslaget fra to så kompetente forskere. De peker stort sett ikke på annet enn at slitasjen i Hæren er stor i Afghanistan, og at HV knapt får øvd. I innslaget på Dagsnytt Atten legger de stor vekt på at det er utfordrende å måtte samordne to separate organisasjoner dersom det er behov for innsats innenfor Norges grenser. De sier også at en samling av disse to organisasjonene ville forhindre dette, og samtidig gjøre det enklere å ta ut synergieffekter fra dem. Dessverre er denne tilnærmingen til utfordringene for Hæren og HV ikke engang i nærheten av å beskrive hva som egentlig er problemet. For det første er det organisatoriske dilemma så godt som ikke-eksisterende. Forsvaret ledes i dag fra ett sted - Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) på Reitan. Dette hovedkvarteret er den sentrale fellesoperative kommandoen i Forsvaret, og har ansvaret for å planlegge, og lede Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig. Fra FOH planlegges og ledes alle operasjoner fra alle forsvarsgrener. Og selvsagt også de bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaret og Sjøforsvaret kan bidra med. Det er med andre ord allerede i dag en felles kommando som planlegger, leder og koordinerer all operativ virksomhet. Argumentet om å sammenslå Hæren og HV av operative, organisasjonsmessige årsaker er altså ikke mer verdt enn å argumentere for en sammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Men den grunnleggende og største utfordringen for Hæren og HV blir dessverre ikke berørt overhode: Nemlig at ressursene er alt for små. Både Hæren og HV har for lite personell og for lite penger til å bemanne, utruste, trene og operere i henhold til de oppdrag som er gitt. HV s struktur er blitt Landforsvaret stykkevis og delt eller helt? Studien Heimevernet og Hæren: Landforsvaret stykkevis og delt eller helt?, utarbeidet av Kjell Inge Bjerga og undertegnede, har sin bakgrunn i en bekymring for at landforsvaret av Norge er svekket i betydelig grad de senere år. Dette gjelder både Heimevernet og Hæren. Et vesentlig utgangspunkt for studien har vært at budsjettet, verken for Heimevernet eller Hæren, neppe vil øke i årene som kommer. Enda viktigere er det at regjeringen de senere 12 ffisersbladet år, blant annet i langtidsproposisjonen av 2008, skisserer et mer komplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde. De store forsvarsreformene hadde som en viktig forutsetning at den konvensjonelle landmilitære trussel var sterkt redusert. I praksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisk situasjon som krevde et nasjonalt landforsvar av en viss kapasitet. Skulle en slik situasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar. Det ble i en viss grad oversett at ansvaret for forsvaret av norsk territorium er et norsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar. I spørsmålet om styrking av landforsvar var det naturlig å se både på Hæren og Heimevernet. Vår konklusjon ble at de elementer som i dag inngår i Heimevernet og Hæren alle må bevares i et fremtidig landforsvar. Elementene er avhengige av hverandre i utdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling. Landforsvaret trenger innsatsavdelinger av høy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingene trenger reservekomponenter for å styrke utholdenheten. Det er nødvendig med en operativ distriktsorganisasjon som kan lede alle former for nasjonale landstyrker. Videre trengs lokale stedsbundne styrker for lokale vaktoppdrag og for kriseinnsats av ikke-militær karakter. Endelig trengs en utdanningsorganisasjon som ser personellets utdannelse som en del av et hele. Spørsmålet er hvordan dette best kan knyttes sammen. Operativ enkelhet må tillegges stor betydning. Enkelhet i operativ planlegging og utførelse er avgjørende for en vellykket operasjon. Nær knyttet til dette er behovet for enkelhet i organisering og klare kommandoforhold. Et felles landforsvar under en ledelse vil være en enklere og minst like effektiv organisasjon som den nåværende. I dag er også de to deler av landforsvaret så vidt små at det er naturlig å se dem samlet. Spørsmålet om nærmer samordning mellom Hæren og Heimevernet har vært en gjenganger fra 1948 og frem til de store forsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vår studie konstantere at tre hovedmodeller har vært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernet som et våpen i Hæren, den andre en sammenslåing av Hæren og Heimevernet på det lokale plan, og den tredje modell har vært Heimevernet som selvstendig forsvarsgren på linje med de tre øvrige. Heimevernet har hele tiden lagt stor vekt på at det stiller styrker til alle forsvarsgrener, selv om den overveiende

13 Under lupen reduserert over flere år. Det har vært et bevisst valg for at man skal kunne utruste strukturen med nytt og tidsriktig materiell, og for at det skal være nok ressurser til å øve strukturen. Men dette er ikke fulgt opp, og i dag er det få (om noen?) områder i landet som har anledning til å øve personellet mer enn hvert femte år. Og Hæren er sterkt presset på de årlige driftsbudsjettene og de langsiktige investeringene. Dette gjelder også for de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret, som jeg kjenner best, har ikke fått finansiert den oppbemanningen som ble vedtatt i inneværende Langtidsplan for Forsvaret, og behovet for øving og trening blir heller ikke her fulgt opp. Den grunnleggende og største utfordringen for Hæren og HV er ikke organisatorisk, men mangel på ressurser. Og en viktig presisering: Jeg snakker om mangel på ressurser til å løse de oppgavene som Hæren og HV faktisk er pålagt. En eventuell sammenslåing vil ikke føre til noe annet enn en sammenslåing. Og det løser ikke problemet med at både Hæren og HV objektivt sett har for lite ressurser for å løse sine oppgaver. En eventuell politisk vilje til sammenslåing vil ikke endre på dette. Snarere tror jeg at det samlede resultatet del har vært til landforsvaret. I 1970 ble Heimevernet de facto en selvstendig forsvarsgren, og i 2001 bestemte Stortinget at Heimevernet skulle overta ansvaret for det territorielle forsvaret fra Hæren. Rent prinsipielt innebar dette at landet fikk to landforsvar, Hæren og Heimevernet, og som både i størrelse og ansvar var blitt mer like hverandre og avhengig av hverandre enn tidligere. Studiens konklusjon er at ingen av de tre modellene lenger synes aktuelle, dertil har endringene etter årtusenskiftet vært for store, både i Forsvaret som helhet og spesielt i de to delene av landforsvaret. Vi konstaterer at alle de elementer som trengs i landforsvaret er organisatorisk til stede i Hæren og Heimevernet, det som mangler er en samlet overordnet ledelse. Det er for øvrig naturlig at den nye organisasjonen verken blir hetende Hæren eller Heimevernet, men Landforsvaret. Det gir også en parallellitet til de to andre forsvarsgreners navn. I studien er det et helt underordnet spørsmål hvilken av dagens generalinspektører med stab, GIHV eller GIH, som bør utgjøre den nye generalinspektør for landforsvaret og danne kjernen i den nye Landforsvarsstaben. kan bli dårligere. I dag har vi relativt sterke krefter som jobber for å skaffe ressurser både til Hæren og til HV. Og selv om de burde ha lyktes bedre, er det etter mitt syn utopisk å tro at en sammenslåing vil øke ressurstilgangen. Det er mange eksempler fra mange samfunnsområder på at et ønsket politisk vedtak om endring som forutsetter et visst ressursnivå, ender opp med bare endringen og ikke ressursene. Når det er sagt kan det likevel tenkes at det på sikt vil være smart å slå sammen Hæren og Heimevernet. Og så kan vi ta med Sjøforsvaret og Luftforsvaret i samme slengen. Da sparer vi nok lønnen til noen generaler og noen stabsmedarbeidere, og Forsvarssjefens evne til å gi faglige råd blir enda mer svekket enn da generalinspektørene ble sendt ut av Forsvarsstaben. Men vi må bare ikke tro at Forsvaret får en bedre ressurssituasjon av den grunn. Forslaget fra Gjeseth og Bjerga er gal medisin til feil diagnose. Oberst Ole Asbjørn Fauske, sjef Luftkrigsskolen Selv om det neppe er noe vesentlig å spare på reformen, er det rimelig å anta at ressursutnyttelsen vil kunne bli bedre ved en sammenslåing, kanskje spesielt dersom det legges vekt på at de to skal utfylle hverandre enda bedre enn i dag. Her vil en felles landforsvarsstab ha en meget viktig oppgave i å sikre en helhetlig langsiktig utvikling. Det er imidlertid den sikkerhetspolitiske situasjonen, eller mer presist hvordan de folkevalgte oppfatter denne situasjonen, som har vært avgjørende for forslaget. I regjeringens langtidsproposisjon fra 2008 blir det understreket at vi i dag står overfor et komplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde som fremviser flere bekymringsfulle trekk. Dette omfatter nye geopolitiske utviklingstrekk, og betydelige nasjonale utfordringer på resurssiden i vårt eget område. Behovet for kvaliteter som reaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet, samt egenbeskyttelse understrekes sterkt. Det blir også påpekt av regjeringen at utholdenhet må tillegges stor vekt, særlig på grunn av at nasjonal krisehåndtering krever løpende tilgang på innsatsstyrker. Statsråd Grete Faremo fremhevet i et foredrag i Oslo Militære Samfund dette år behovet for å kunne reagere raskt og selv håndtere krisesituasjoner hjemme. Dette innebærer at Forsvaret på kort tid selv må være i stand å øke sin landmilitære kapasitet, og at landforsvaret i fredstid dermed må være organisert slik at det faktisk er i stand til å gjennomføre en utøkning dersom situasjonen skulle tilsi det. Som konklusjon vil jeg sitere avslutningen på studien nemlig: Hva slags landmilitært forsvar Norge skal ha i fremtiden, er ikke i første rekke et militært organisasjonsspørsmål, men langt mer et sikkerhetspolitisk spørsmål. Det dreier seg om å ha et militært redskap som er fleksibelt og som raskt kan omstilles i forhold til skiftende omgivelser og nye situasjoner, både når det gjelder omfang av organisasjonen og hvordan ulike oppdrag løses. På det sjø- og luftmilitære området ivaretas dette av enhetlige og enkelt organiserte forsvarsgrener: Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Mange gode grunner taler for at samme type helhet innføres på det landmilitære området ved å etablere Landforsvaret. Gullow Gjeseth ffisersbladet 13

14 Litt av hvert 337 skvadron 60 år! Fra jagerfly til kystvakthelikopter 337 skvadron ble opprettet den 22. mai 1950 på Gardermoen, og ble da oppsatt med jagerfly av typen de Havilland Vampire FB MK 52. Senere ble disse skiftet ut med F-86K Sabre, og skvadronen ble den første avskjæringsskvadron. 337 skvadron ble nedlagt i 1963, men gjenopprettet i 1980, men da med helikopter av typen Lynx MK 86. Skvadronen har fra da utført kystvaktoppdrag. Skvadronen markerte sitt 60-års jubuleum med formasjonsflygning i Indre Troms, og sikkert båder kaker og kaffe på skvadronsbygget. Sjefen for 337 skvadron, oberstløytnant Jørn Stangnes, uttalte til pressen at skvadronen består av mennesker med høy kompetanse og stor grad av profesjonalitet, og at han føler seg privilegert over å få være deres sjef. Offisersbladet gratulerer 337 skvadron med 60-års jubileet! Nye feltmodeller fra Mercedes-Benz (MB) Rednings- og transportkjøretøyet ACTROS 4151 AK. På den store forsvarsmateriellmessen EUROSATORY 2010, har MB verdenspremiere på flere nye modeller til forsvarsbruk. Blant annet det tunge rednings- og transportkjøretøyet Actros 4151 AK med det nye FGA 14.5 chassis. Dette er såkalte All-wheel-drive, med level 4 beskyttelse mot miner og level 4b ballistisk beskyttelse iht STANAG Kontrakt til Nammo på rakettmotor til Amraam Raytheon og Nammo etablerer samarbeid for å utvikle og kvalifisere en alternativ rakettmotor til AMRAAM missilet. Dette vil bidra til å sikre AMRAAM leveranser til amerikanske og allierte styrker. Raytheon og Nammo har inngått kontrakt og er allerede i full gang med å utvikle en alternativ rakettmotor til AIM-120 AMRAAM (Advanced Medium Range Air-to-Air Missile) Den nye motoren vil ha samme ytelse og kan byttes ut med den nåværende AMRAAM motoren. Samarbeidet med Nammo er en del av Raytheons satsing på partnerskap med europeiske bedrifter for å kunne levere avanserte og pålitelige systemer til allierte nasjoner. Det er også et godt eksempel på samarbeid mellom de allierte og bidrar til verdiskapning hos involvert industri og for AMRAAM kundene. Utviklings- og kvalifiseringskostnadene for den nye motoren blir dekket av det Amerikanske Luftforsvaret, det Norske Forsvarsdepartementet, Innovasjon Norge, Raytheon og Nammo. Nammo har flere tiårs erfaring med utvikling og produksjon av rakettmotorer til luft- baserte missiler og har gjennom årene levert mer enn rakettmotorer bare til det internasjonale Sidewinder programmet, sier Ola Skrivervik, Konserndirektør Forretningsutvikling i Nammo. Nammo er stolte over å være en del av AMRAAM-teamet. Dette samarbeidet er med på å knytte enda sterkere bånd mellom våre to selskaper, samtidig som det forsterker Nammos posisjon innen rakettmotorteknologi på verdensbasis, sier konsernsjef Edgar Fossheim AMRAAM er anskaffet av 36 land, missilet er operasjonelt godkjent og integrert på flere forskjellige kampfly som blant annet: F-16, F-15, F/A-18, F-22, Typhoon, Gripen, Tornado, Harrier, F-4 og JSF. Missilet brukes også av den amerikanske hæren som bakke-til-luft missil og er basis i det norske NATO godkjente NASAMS systemet (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile Systems.) Sverige kutter verneplikten Den 19. mai besluttet den svenske Riksdagen at vernepliktsloven skal opphøre å være hjemmelsgrunnlag for innkalling til tjeneste. Forsvarets behov for soldater skal i framtiden dekkes ved hjelp av frivillige. Fra og med 1. juli kommer ingen til å bli innkalt til tjeneste i det svenske forsvaret med vernepliktsloven som hjemmel. Soldater kommer i framtiden til å bli rekruttert blant de som søker tjeneste på frivillig basis. Etter rekruttering skal det gjennomføres en grunnleggende militær utdanning (GMU) på tre måneder, og den som tar GMU kalles rekrutt. Det svenske forsvaret regner med at cirka rekrutter må gjennomgå GMU årlig for å dekke behovet, og majoriteten av disse vil være aktuelle for ansettelse. De svenske profesjonelle soldatenes vilkår er regulert i en avtale som nettopp er inngått, og det er klart at soldatene blir tilbudt en tidsbegrenset ansettelse på opp til 12 år, og grunnlønnen varierer mellom og svenske kroner i måneden. Det er også klart at soldatene skal tilbys ordninger som letter overgangen til sivile yrker når den militære ansettelsen avsluttes. jimmy.bjerkansmo@bfo.no 14 ffisersbladet

15 Fredag 16.april ble det arrangert Blålysseminar ved Ørland hovedflystasjon (ØHF). Hovedmålgruppen var utrykningspersonell i blålysetatene i Midt-Norge (Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal), men også samarbeidspartnere var invitert og deltok på seminaret. Utrykningspersonellets Fellesutvalg avd Trondheim (UF Trondheim) har som oppgave å fremme tverrfaglig samarbeid mellom utrykningsetatene. Avdelingen i Trondheim er en veldig aktiv avdeling, og arrangerer seminarer, foredrag, hospitering og sosiale sammenkomster for sine medlemmer med jevne mellomrom. UF Trondheim hadde ansvaret for å arrangere Blålyssamling - vår skvadronen Ørland med støtte fra ØHF stod som teknisk arrangør og ansvarlig for gjennomføringen av seminaret. Redningsmann Finn-Åge Jakobsen og Wenche Rydning har stått på for å få til samlingen, og gjennom aktiv profilering blant annet på facebook fant hele 300 ansatte fra de forskjellige blålysetatene veien til Ørland. Luftvingsjef 138 Luftving, brigader Tom Guttormsen holdt et foredrag om avdelingene ved ØHF og fordelene og mulighetene ved stasjonen i forbindelse med framtidig basestruktur i Luftforsvaret. Avdelingssjef ved 330 skvadron avd Ørland, Ståle Schirmer-Mikalsen orienterte om 330 skvadronens organisasjon, baseplassering og tilknytning til de ulike departementene. Kristian Firing fra Forsvarets Høyskole holdt et foredrag direkte rettet mot seminardeltakernes arbeidshverdag, og deres muligheter ved emosjonell debriefing. Seminardeltagerne fikk senere på dagen en demonstrasjon ØHF s blålyskapasiteter og deres samarbeid, samt static display ved en av hangarene på flystasjonen. Her benyttet Basesett 1, Brann- Rednings- og Plasstjeneste (BRP), militærpoliti, Luftvernbataljonen og Luftforsvarets Utdanningsinspektorat muligheten til å vise fram personell og utstyr. Litt av hvert Blålystreff på Ørland Hovedflystasjon Tekst: Morten Granhaug og Finn-Åge Jakobsen foto: Fredrik Engen og Helge Hopen (ØHF) Skjold-klasse MTB verdens raskeste krigsfartøy Test- og konstruksjonssjef Jarl Torland og mannskapet på KNM Skudd testet i slutten av mai farten i Boknafjorden, og satte fartsrekord for krigsfartøyer. Den nye verdensrekorden er 60 knop (110 km/t)! Farten de oppnådde var nok enda høyere, men hvor mye får vi ikke vite. I forkant hadde KNM Skudd gått gjennom flere grundige tester. Skipssjefen under testen var orlogskaptein Milde, og om bord var også ingeniører fra Umoe Mandal og fra den Canadiske og velrenomerte motor- og turbinfabrikken Pratt & Whitney. Offisersbladet gratulerer med rekorden, og håper at resten av de nye MTBene også får opp farten og kommer i tjeneste. Parade for Tsjad-bidraget Torsdag 27. mai ble det gjennomført en hjemkomstparade med medaljeseremoni på Akershus festning i forbindelse med at Norges bidrag til FN misjonen i Tsjad er terminert. Medaljeseremonien ble ledet av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Brovold, og Forsvarsminister Grete Faremo, i felleskap. Forsvarsministeren sa i sin åpningstale til Minurcat bidraget at hun er full av beundring for hva hun så og hørte under sitt besøk hos styrken tidligere i år. Det er en glede å konstatere at innsatsen har vært en suksess, sa hun videre før hun konstaterte at en FNoperasjon midt i Afrika gir det norske forsvaret en annen læring enn hva som blir oss til del i Afghanistan. Hun avsluttet sin hilsen til befal og soldater med å slå fast at Norge kommer til å beholde et sterkt globalt engasjement. jimmy.bjerkansmo@bfo.no ffisersbladet 15

16 Nytt og spennende materiell til Et lite forsvar kompenseres med topp moderne materiell og utrustning. Tøffere trening og bruk under deltagelse i internasjonale operasjoner, sliter hardt på materiellet og stiller store krav til kvalitet. Men mange brikker skal på plass, og mange hensyn skal tas før nytt materiell er på plass. Offisersbladet ble invitert av Forsvarsdepartementet, og besøkte Terningmoen, og Hærens våpenskole, for å se på noe av det nye materiellet som er på vei inn i Forsvaret. Major Espolin Johanson viser frem ny grunnutrustning, stridsbelte. Tekst & bilder: Einar Holst Clausen Det er FD 4 som planlegger og setter av nødvendige midler til nyinvesteringer. Men det hele starter med at avdelingene melder inn et behov for nytt og bedre utstyr. Så starter den omstendelige prosessen, som fører til at soldatens og avdelingens behov blir dekket. Kvalitetskravene til materiell som skal anskaffes er meget høye. Dette gjelder så vel våpensystemer, som annet teknisk materiell inklusive soldatbekledning. Men ting tar tid, fordi 16 ffisersbladet Flere typer vinterstøvler testes ut. Støvlene nærmest har filt innersåle, og tåler streng kulde. vi her snakker om materiell som ikke er såkalt hyllevare. Anskaffelsen starter med innhenting av behov, og er basert på hver enkelt forsvarsgrens doktrine/konsept, samt struktur og utviklingsplan, men også på erfaringsrapporter fra brukeren og lengre uttestingsperioder. Alt materiell skal også ha riktig grensesnitt, være av riktig type, komme i riktig mengde - til riktig tid, og skal i tillegg kunne utnyttes i et helhetlig system. For å få til dette, må man ha et utstrakt samarbeid med forsvarsgrenene, FLO, FFI, NATO-fora, i tillegg til møter med andre nasjoner og med industrien. Materiellets livsløp kan grovt skisseres slik: Beslutning om initiering av et materiellprosjekt Valg av konseptuell løsning Godkjenning av fremskaffelsesløsning Godkjenning av leverandør Produkt besluttet overført til drift Produkt besluttet avhendet I dette livsløpet ligger også behovsinnhenting og lange testperioder,

17 soldaten! Nye ørkenstøvler med bedre støtte og bedre lufting. HK MP7 maskinpistol avløser MP5. Kaliberet er 4,6x30mm skudds magasin. Ny ørkenuniform og stridsbelte kommer nå, men også med nytt skjerf, nye stridshansker og ny ørkenhatt. Nye NATO-plank og bindinger. Skiene til høyre med gjennomgående stålwire og gjenkjennbart system. ffisersbladet 17

18 Nightgoogles, ny hjelm tilpasset bruk av sikkerhetsvest, MP7 med aimpoint, nytt stridsbelte og eksempel på nye tasker. «Soldatsystemer Soldaten er basisenheten i Forsvaret. For at soldaten skal kunne være i stand til å utføre sine oppgaver, må utrustningen være tilpasset det oppdraget som skal løses.» 18 ffisersbladet

19 Lagfører NORMANS med sin enhet som gir han full oversikt over laget, og mulighet til å gi ordre. Nye ryggsekker på 80 liter, og nye bager testes ut. i tilegg til kapasitetsplanlegging, budsjetthåndtering og nitidig oppfølging av gjennomføringsoppdrag. Det blir for omfattende å gå i detalj når det gjelder anskaffelsesprosesser i Forsvaret, det samme gjelder NORMANS, som er et meget avansert soldatsystem for ledelse og kommunikasjon på lags- og kompaninivå. NORMANS vil derfor få en egen artikkel i en senere utgave av Offisersbladet. I denne artikkelen er det lagt vekt på bilder av noe av det materiellet som ble vist frem på Terningmoen, og som sier litt om hva fremtiden bringer. Offisersbladet takker Håndholdt mil spek GPS på lagsnivå. Nye og bedre fotposer med glidelås bak + borrelås. Lettere å få på beina. Espolin Johnsen viser frem ny splintvest, samt ileggsplater som gjør vesten skuddsikker på visse utsatte steder.. offiserene fra FD 4, Hærens Våpenskole, Forsvarets Vinterskole for orienteringene og demonstrasjon av materiell, samt gardistene som fungerte som levende utstillingsdukker. Her er noe av det nye vi kan vente oss: Materiell under innføring: Internt lagsamband Harris RF7800S, hørselvern og kommunikasjon HKOM, MP7 4,6mm, mindre dødelige våpen ammunisjon, hagle, ulljakke, stridsvest chestrig, internt lagsamband Harris RF7800S, Fremtidig materiell/under utvikling: Optikk, nattoptikk, beslutningsstøtte leder og soldat, lett maskingevær, nye feltuniformer, feltstøvler, fotposer, votter, hansker, spesialtilpasset beskyttelsesvest kvinner og ny type hjelm, nye soveposer og liggeunderlag, telt, varmekilder og mat. I tillegg til større og bedre sekker (80 liter), bedre stridssekk, samt skredredningssats. ffisersbladet 19

20 leserbrev Staten tramper på norsk soldat 17. mai besøkte statsminister Stoltenberg og forsvarsminister Faremo de norske styrkene i Afghanistan. Tilbake på norsk jord gjemmer de seg bak regjeringsadvokaten for å nekte erstatning til en norsk soldat skadet på afghansk jord. Soldaten har fått medhold i retten om at han har krav på yrkesskadeerstatning etter at han pådro seg varig skade i en risikofylt militæroperasjon i Afghanistan. Han var, som alt norsk personell, yrkesskadeforsikret i Statens pensjonskasse (SPK). Fremfor å gi honnør til en soldat som har tjent konge og fedreland, vurderer man nå å anke saken til Høyesterett. Det blir Davids kamp mot Goliat. Hvorfor sitter Regjeringen stilltiende og aksepterer at embetsverket rett og slett tramper på en ung, norsk borger som har gjort tjeneste som soldat i sitt lands interesse? Det er i siste instans Statsministeren, Statsråden og Regjeringen som har ansvaret. Stoltenberg og Faremo toer sine hender og gjemmer seg bak Regjeringsadvokaten. De fagre ordene fra 17. mai er åpenbart lite verdt. Staten må umiddelbart erkjenne sitt ansvar ovenfor den unge soldaten som har vunnet i to rettsinstanser. Han må føle seg sviktet av Regjeringen, når den nå vurderer å anke saken til Høyesterett. Når en mann ikler seg Kongens klær og utøver risikofylte oppdrag som Stortinget har besluttet at landet skal delta i, er det en plikt å ta vare på våre unge menn og kvinner som stiller seg til tjeneste. SPK motarbeider soldatenes rettigheter med god hjelp fra en regjering som ikke løfter en eneste finger for å ivareta soldatens rettigheter. For soldaten det gjelder er dette et spørsmål om statens moralske ansvar for den situasjonen han er kommet opp i. Denne mannens ryggskader skal ikke ligge ham økonomisk til last i årene fremover. Derfor er det forstemmende å oppleve at staten ikke bare legger saken død og erkjenner at det skal utbetales yrkesskadeerstatning fra SPK. Min innstendige oppfordring til regjeringsadvokaten er å akseptere dommen fra lagmannsretten så fort som mulig. Gjør han ikke det, bør stats- eller forsvarsministeren hviske ham ett ord eller to i øret. Argumentet om at man ikke har funnet rettslig grunnlag for å erstatte denne soldatens økonomiske tap, er med respekt å melde sludder fra ende til annen. To rettsinstanser, med fire juridiske dommere, har slått fast at dette grunnlaget finnes. Det burde være nok til å gi erstatning, uansett hvor glad staten er i å opptre som Goliat. Noen ganger vinner nemlig David Jan Arild Ellingsen (FrP) Forsvarspolitisk talsmann Satellitt og nettverksbasert forsvar Som Sjef INI har jeg et særskilt ansvar for utviklingen av et nettverksbasert forsvar (NbF), og jeg er svært fornøyd med at Offisersbladet i forrige nummer viet betydelig spalteplass til omtale av Forsvarets satsing mot et NbF, spesielt siden Forsvarssjefen nå har gitt ut FSJ NbF-plan Del I Strategi, som vil være et sentralt dokument for den videre NbFutviklingen. Artikkelen fokuserte vesentlig på teknologi og nye investeringer, og omtalte spesielt planene om Norges første militære kommunikasjonssatellitt som ganske nylig ble vedtatt av Stortinget. Forsvarets NbF-strategi har fokus på en helhetlig kapabilitetstilnærming til NbF-utvikling, som beskrives gjennom utviklingslinjene DOTMLPFI (doktrine, organisasjon, trening, materiell, ledelse, personell, fasiliteter og interoperabilitet). NbF-utviklingen vil i stor grad måtte foregå samtidig innenfor alle utviklingslinjene. 20 ffisersbladet For NbF-utviklingen er teknologi utvilsomt et fundament og en muliggjører. Offisersbladets artikkel påpeker helt riktig at interoperabilitet, standardisering og evne til å dele informasjon også er grunnleggende elementer for et NbF. Likevel mener jeg det er nødvendig å nyansere og komplettere det generelle bildet som tegnes i artikkelen, samt korrigere noen tilsynelatende misforståelser omkring den planlagte kommunikasjon ssatellitten. La meg starte med kom munikasjons satellitt prosjektet (Prosjekt 8007). Det må her presiseres at Norge i dag ikke leier TACSAT kommunikasjon (dvs satellittkommunikasjon i UHF-båndet). Den TACSAT-kapasiteten som norske styrker benytter seg av i dag, er stilt til disposisjon av NATO og USA. Resten av SATCOMkapasiteten som Forsvaret i dag benytter er innleid og av sivil art, det er denne kapasiteten Prosjekt 8007 skal erstatte. Uten å bli for teknisk, er det slik at UHF TACSAT benyttes som en talekanal og ikke er egnet til overføring av data. Prosjekt 8007 leverer satellittkommunikasjon i X-båndet og Ka-båndet som egner seg både til tale og data. I Prosjekt 8007 er det vurdert at det ikke vil være praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig å anskaffe en nasjonal satellitt med kapasitet i UHFbåndet. Den viktigste årsaken er begrenset tilgang til UHF-frekvenser og at det derfor ikke er praktisk mulig å plassere en ny UHF-satellitt i bane uten at det skaper uakseptabel interferens med eksisterende satellitter. Her må Norge forholde seg til internasjonalt regelverk. Prosjekt 8007 vil gi enheter i Forsvaret hensiktsmessig og tilstrekkelig kapasitet til operasjoner på strategisk så vel som på taktisk nivå. Innenfor satellittens dekningsområde vil den gi tilsvarende funksjonalitet som dagens innleide sivile kapasitet gir. Ved å benytte taktiske noder