Statsbudsjettet Kap.551 post 60 og 61 rapportering fra Oppland fylkeskommune. Beskrivende årsrapport for Frist 21. mars 2014.

Transkript

1 Regionalenheten Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Norge Vår ref.: Lillehammer, 20. mars 2014 Deres ref.: 13/ Statsbudsjettet Kap.551 post 60 og 61 rapportering fra Oppland fylkeskommune. Beskrivende årsrapport for Frist 21. mars Kap. 551 post 60: Av en ramme på kr. 74,25 mill. ble midlene for regional utvikling i Oppland fordelt som følger: Bevilgningsområder: Mill. kr. Innovasjon Norge Oppland - bedriftsrettet satsing 30,00 Kommunale næringsfond 5,50 Tilrettelegging for næringsvirksomhet (herunder omstilling) 23,75 Reiseliv 4,50 Stedsutvikling 3,00 Regionale partnerskap 7,50 Totalt i mill. kr. 74,25 I forhold til året 2012 var dette en økning i rammen på kr. 0,78 mill. (kr. 73,47 mill. i 2012). Kap. 551 post 61: Det ble gitt en ramme på kr. 10,64 mill. i 2013 til Oppland. Dette beløpet ble i sin helhet satt av til: RDA - Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kr. 5,50 mill.) og utbygging av bredbånd (kr. 5,14 mill.). Prioriteringer av bruken av regionale midler i 2013 fra KRD ble gjort iht Regionalt handlingsprogram for Oppland 2013 (RHP 2013), og regionale planstrategi De politiske målene som ble prioritert i Oppland var Nærings- og stedsutvikling, Kompetanse og Samferdsel. På tvers av disse politiske målene ligger et overordnet mål om at fylket skal være et attraktiv og konkurransedyktig fylke der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. A: BESKRIVELSE AV BRUKEN AV VIRKEMIDLENE FRA KRD I HENHOLD TIL UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGIER FOR UTVIKLING I 2013 Hovedutfordringer 2013 (i forhold til RHP 2013): Oppland har et næringsliv preget av mange små- og mellomstore bedrifter (SMB), som har hatt en svakere næringsutvikling enn i landet ellers siden begynnelsen av 1990-tallet. Den utviklingen skyldes til dels en næringsstruktur med tungt innslag av næringer i generell sysselsettingsmessig tilbakegang, eksempelvis jordbruksnæringen, og lite av næringer i generell sysselsettingsmessig vekst, eks. innen forretningsmessig tjenesteyting. Det er store forskjeller mellom kommuner internt i fylket. Det er lav utviklingskompetanse og lav utviklingsevne i de svakest stilte kommunene, både i kommunal organisasjon og eksisterende næringsliv. Det er flere tettsteder og kommunesentra som bør gjøres mer fysisk attraktive. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Dag Arne Henriksen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: dag-arne.henriksen@oppland.org

2 større enn eksisterende tilgang. Det er behov for økt fokus på å styrke næringsutviklingen gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter. Hovedutfordringer i Oppland (i forhold til den regionale planstrategi ): - Nærings- og stedsutvikling: Attraktivitet og konkurransekraft skal oppnås gjennom en bevisst satsing for å skape økt bolyst og stedsutvikling i Oppland og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet i Oppland. - Kompetanse: Kompetansen i fylket skal bygges opp gjennom økt satsing på FoU samt fokus på voksnes læring og videregående opplæring for ungdom er tre sentrale områder. - Samferdsel: Dette området innebærer at man skal tilby et effektivt, tilgjengelig sikkert og miljøvennelig transportsystem i fylket. På bakgrunn av disse tre hovedutfordringene ble det utarbeidet tre politiske hovedmål i det regionale handlingsprogrammet for 2013; Nærings- og stedsutvikling, kompetanse og samferdsel. Under ligger det flere delmål som til sammen danner grunnlag for hovedstrategiene for dette. Hovedmål i Oppland (i forhold til RHP 2013): - Nærings- og stedsutvikling: Øke antall arbeidsplasser samt utvikle attraktive region- og kommunesentra. - Kompetanse: Øke det formelle kompetansenivået hos innbyggerne i Oppland. - Samferdel: Tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennelig transportsystem som dekker samfunnets behov og fremmer regional utvikling. Hovedstrategier i Oppland (på grunnlag av hovedmålene): Nærings- og stedsutvikling: Øke antall arbeidsplasser gjennom satsing på reiseliv, samt arrangement som har næringsmessig stor betydning. Vekstkraftig industri og næringsvirksomhet med hovedvekt på innovasjon, kompetanseutvikling og FoU. Landbruksnæringen og dens ringvirkning på grunn av dens store betydning for fylket. Kompetanse: Øke det formelle kompetansenivået hos innbyggerne i Oppland, gjennom satsing på Karriere Oppland. Høyne kvaliteten på videregående opplæring gjennom styrking av klasseledelse, arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring for å gi elevene bedre mestring og motivasjon. Utvikle framtidsrettet kompetanse for arbeidslivet. Samferdel: Tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennelig transportsystem som dekker samfunnets behov og fremmer regional utvikling. Helhetlig samferdselsutvikling gjennom styrket samordnet transport- og arealplanlegging og forplikende samarbeidsavtaler. Effektive kollektivtransporttilbud til og mellom regionsentra, mellom bo- og arbeidsmarkedene i Lillehammer, Gjøvik og Hamar, samt mellom Oppland og Stor- Oslo. Oppland fylkeskommunes mål i RHP 2013 vurderes å samsvare godt med de overordnede nasjonale mål med vekt på gode rammebetingelser, attraktivitet og økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Midlene fra kap. 551 post 60 og 61 er benyttet på flere innsatsområder for å nå målene som er beskrevet, men ikke der andre fylkeskommunale budsjetter har ansvar. Det er viktig i den sammenheng å se helheten rundt virkemidelbruken, og ikke betrakte de regionalpolitiske virkemidler isolert sett. Spesielle målgrupper i 2013: Oppland hadde i sitt regionale handlingsprogram 2013 et fortsatt stort fokus på ungdom og kvinner. Det er bl.a. et mål å øke kvinneandelen i ledelse og styrer og at flere bedrifter og utviklingsprosjekter i næringslivet har bedre kjønnsbalanse. Også Innovasjon Norge Oppland har som mål at alle deres virkemidler skal ha en høyere kvinneandel. Det er et mål at flere unge skal etablere seg i Oppland fylke. Ungdomsrettet gründer- og

3 entreprenørskapssatsning i Oppland ivaretas gjennom ulike ordninger i Innovasjon Norge og gjennom fylkesforeningen Ungt Entreprenørskap Oppland. I den sammenheng bidrar Oppland fylkeskommune årlig med en betydelig bevilgning til Ungt Entreprenørskap Oppland. Oppland fylkeskommune har også bidratt til et eget «Ungdommens fylkesting», og har en egen definert plan for ungdomspolitikk (Ung i Oppland) som ble implementert hos samtlige regioner. Innvandrere og integrering er også høyt prioritert jfr. prosjektet «Global Future» der Oppland fylkeskommune var svært delaktig i B: BESKRIVELSE AV HVORDAN MÅL OG KONKRETE RESULTATER ER OPPNÅDD MED DE REGIONALE UTVIKLINGSMIDLENE I 2013 For at rapporteringen skal gi mening vil det her konsentreres om de bevilgningsområder som ble fordelt i Innovasjon Norge bedriftsrettet satsing: Innovasjon Norge Oppland ble i 2013 tildelt kr. 30 mill. og ble gitt følgende føringer: Det overordnede målet for distrikts- og regionalpolitikken til regjeringen er nedfelt i St.meld. nr.21 ( ) Hjerte for hele landet. Om distrikts- og regionalpolitikken. Stortingsmeldingen danner derfor grunnlaget for tildelingsbrevet for Innovasjon Norge Oppland var Oppland fylkeskommunes operatør for tilskudd og lån til enkeltbedrifter, samt etablereropplæring/oppfølging. I tillegg et prosjekt for førstelinjetjeneste i fylket. Innovasjon Norge Oppland bidro til å gjennomføre Regionalt handlingsprogram for 2013, og skulle rapportere på angitte politiske resultatmål innenfor områder der Innovasjon Norge står oppført som hovedansvarlig /samarbeidspartner. Innovasjon Norge Oppland som operatør på bedriftsrettede virkemidler har også et medansvar i forhold til realisering av fylkestingets regionale handlingsprogram og regionale planstrategi. I tillegg skulle Innovasjon Norge Oppland legge til grunn fylkestingets FoU-strategi, innovasjonspolitikk, reiselivsstrategi og bioenergipolitikk når det gjelder prioritering av ressurser innen disse politikkområdene. Innovasjon Norge Oppland og Oppland fylkeskommune representerte hverandres interesser på felles arenaer og søkte å optimalisere samarbeidsformen gjennom felles ressursbruk innenfor regional utvikling. Dette gjelder også i forhold til samhandlingen med næringshagene og kunnskapsparkene i fylket. Oppland fylkeskommune konstaterer at Innovasjon Norge Oppland aktivt brukte disse miljøene i arbeidet med å fremme innovasjon og nyskaping. Det er videre en dialog mellom partene knyttet til forvaltningen av RDA-midler til Nordre Land, Søndre Land og Gausdal kommuner samt kommunale næringsfond i fylket. Fylkesutvalget vedtok i 2013 å etablere et 3-årig næringsprogram for Oppland, Bedriftene i fokus. Det er satt av 15 mill kr til satsingen. Formålet er å opprettholde, utvikle og styrke eksisterende bedrifter ved å legge til rette for økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst. Det er Innovasjon Norge Oppland som er prosjektansvarlig. Oppland fylkeskommune har representanter i styringsgruppa (fylkesordfører) og i prosjektgruppa. Programmet gjennomføres i tett samspill med det regionale innovasjonssystemet. Det blir gjennomført en følgeevaluering av programmet. Oppland fylkeskommune er av den oppfatning av at Innovasjon Norge Oppland gjør en grundig vurdering, og kan dokumentere gode resultater samt god oppfølging av de overordnede mål nevnt ovenfor, fastlagt av Oppland fylkeskommune i Kommunale næringsfond: Til sammen 11 kommuner i Oppland ble overført midler til kommunale næringsfond på bakgrunn av retningslinjer og kriterier fra KRD. Totalrammen i Oppland var kr. 11,48 mill. (kr. 5,5 mill. i Oppland, siden partnerskapet gis midler fra denne post). I tillegg har Oppland fylkeskommune lagt vekt på å gi tydelige føringer for bruken av de overførte midlene. Tildelingsreglene i den enkelte kommune er opp til den enkelte kommune å definere, men fylkeskommunen har presisert hvilke områder som ikke kan støttes. Nye retningslinjer gjeldende fra 2012 ble utarbeidet og gjeldende for Kommunale næringsfond skal brukes av den enkelte kommune til å støtte lokale etableringer og næringstiltak. Dette kan skje gjennom støtte av det eksisterende næringsliv i kommunen, skape entreprenørskapskultur og

4 legge til rette for ny næringsetablering eller støtte opp under regionale og helhetlige satsinger. Følgende tiltak er eksempler på hva midlene har blitt brukt til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid, kunnskapsrettet infrastruktur, fysisk infrastruktur for næringsutvikling, bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter, innovasjon og nyskaping. Tilrettelegging for næringsvirksomhet (herunder omstilling kr. 6 mill.): Måloppnåing; For 2013 ble det satt av kr. 23,75 mill. (inkl. omstilling) som tilrettelegging for næringsvirksomhet til fylket. Oppland fylkeskommune har arbeidet aktivt mot alle kommuner gjennom både partnerskap og direkte mot kommunene og spesielt overfor omstillingskommunene i den sammenheng. Konkrete resultat; Tilsagn gitt i 2013 er svært mange og gode, og har vært av stor betydning for den samlede samfunnsutvikling for fylket dette året. Det bør spesielt nevnes her at Oppland fylke har flest næringshager i Norge, som disse midler i stor grad har blitt benyttet av. Oppland fylkeskommune bidrar økonomisk til grunnleggende nødvendig infrastruktur for rakfiskproduksjonen i Valdres, både pga. det kulturelle og for arbeidsplassene denne næringen gir. En økt produksjon vil bety næringsutvikling og flere arbeidsplasser i Valdresregionen. I den forbindelse ble det gjort en større vannkvalitetsundersøkelse som hovedsakelig ble bekostet av Oppland fylkeskommune, og som vil gjøre satsingen på rakfisk mer forutsigbar fremover. Et annet eksempel er VINK i Oppland. VINK er et program for økonomisk verdiskaping i reiselivet, program for verdiskaping og innovasjon basert på natur-og kulturarven i Oppland. Det er etablert bedriftsnettverk med tilskudd fra Innovasjon Norge i alle 4 prosjektene dvs, Kongevegen over Filefjell, Sykkelruta Mjølkevegen Vinstra - Gol, Enig og tro til Dovre faller og The Moose Highway Espedalen-Skåbu. For å sikre markedsorienteringen i prosjektene er det gjennomført 3 workshops for hvert prosjekt. Et annet eksempel på resultat og måloppnåelse er Mímisbrunnr Klimapark med sin istunnel ligger ved Juvasshytta på høyfjellet ved foten av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Det er utviklet et kunnskaps- og formidlingsområdet om vår klimahistorie og flere tusen års historie om jakt og fangst. En kan blant annet besøke isens indre, 70 meter inn i isen og 6000 år tilbake i tid. Området er gjort universelt tilgjengelig. Arbeidet med Klimaparken har pågått over flere år som et samarbeid mellom en rekke parter, blant annet Oppland fylkeskommune, Norsk Fjellmuseum og Lom kommune. I 2013 var det det om lag 4500 besøkende, både turister, studenter og skoleklasser. Mímisbrunnr i Jotunheimen var i norrøn mytologi kilden til kunnskap og visdom. Mímisbrunnr Klimapark er vår tids kunnskapskilde i Jotunheimen. Omstilling i 2013: Oppland fylkeskommune tildelte omstillingsstatus til tre kommuner i Oppland som følge av finanskrisen 2009/2010. Disse var Vestre Toten, Søndre Land og Jevnaker kommuner. Samtlige kommuner var i 2013 godt i gang med sitt omstillingsarbeid, der Oppland fylkeskommune hadde et godt samarbeid med nasjonalt omstillingsteam hos Innovasjon Norge HK om mål- og resultatoppfølging i kommunene. Jevnaker kommune mistet forøvrig sin status som omstillingskommune i Reiseliv: Måloppnåing; Oppland fylkeskommune har en rekke reiselivsrelaterte prosjekter og støttet dette året flere destinasjonsselskaper med infrastrukturmidler, noe som er helt avgjørende for at reiselivsnæringen i Oppland skal stå rustet i den store konkurransen fremover. Det ble til sammen gitt ti ulike tilsagn i 2013, med en stor variasjon, men en spesiell bør nevnes i den sammenheng; FjellNorge satsingen og koordinering av FjellNorge prosjektet. Konkrete resultat; Prosjektet FjellNorge ble etablert i 2009 og skal gå helt til et landsdelsselskap for fjellregionen i Sør-Norge er på plass. Det ser ut til at det kan være på plass i løpet av Midlene ble benyttet til å koordinere markedskampanjer for destinasjonene i Oppland og matche deres deltagelse i Innovasjon Norge kampanjer, profilering av FjellNorge = reisemålene i Oppland. Fem destinasjonsselskap deltok i dette samarbeidet. Midlene ble benyttet også til vedlikehold av websiden ( og å markedstilpasse profileringen mot det internasjonale markedet. Dette var etter Oppland fylkeskommunes syn et svært viktig arbeid for reiselivsnæringen i fylket.

5 Stedsutvikling: Måloppnåing; Oppland fylkeskommune ga i 2013 fire nye tilsagn til stedsutvikling. Disse søknadene ble innvilget fullt ut. Konkrete resultat; I 2013 har satsingen på stedsutvikling eksempelvis ført til etableringen av en miljøgate på Dombås samt etablering av et større stedsutviklingsprosjekt (Palmerhaven) på Vinstra. Regionale partnerskap: Opplandsregionene har utviklet følgende profiler gjennom prosessen med regionalt handlingsprogram 2013, som har innvirkning for regionale utviklingsmidler: - Hadelandsregionen:Bosettingsprosjekt (bo- og arb.marked prosjekt), etablering av Nasjonalt glassmuseum. - Gjøvikregionen:Utvikle attraktive region- og kommunesentra. - Lillehammerregionen:Utvikle den komplette region for vintersport og opplevelser gjennom prosjekt Snowball. - Midt-Gudbrandsdal: Styrke næringslivet sin evne til nyskaping og omstilling. - Nord-Gudbrandsdal: Regional reiselivsstrategi med spesielt politisk fokus på bruk av utmarksområder samt utvikle Otta som regionsenter. - Valdres: Økt verdiskaping i regionen gjennom prosjekt «Hytte i Valdres». Etter det Oppland fylkeskommune kan erfare ligger samtlige av disse regionale målene (fylkeskommunens og regionenes mål) godt innenfor de nasjonale mål slik disse fremstilles i den gjeldende St.meld. for Måloppnåing; Oppland fylkeskommune disponerte kr. 7,5 mill. av kap samt kr. 7,5 mill. av egne midler til regionale partnerskapsavtaler - i alt kr. 2,5 mill. per region. Regionenes egenfinansiering var minimum kr. 1 mill. per region. Dette var midler som regionene i stor grad disponerer fritt etter konsensusmodell innenfor sine vedtatte handlingsplaner, gjenspeilet gjennom de komparative fortrinn hos hver av dem. Gjennom partnerskapet har det blitt igangsatt større prosjekt/tiltak i fylket. Dette har igjen utløst mer midler lokalt. Oppland fylkeskommune hadde således en god måloppnåelse vdr. de regionale utviklingsmidler på dette området i Konkrete resultat; Region Nord-Gudbrandsdal har gjennom dette arbeidet hatt økt kompetanseutvikling, forbedret reiselivsproduktene sine gjennom fokus på stier og merking av løyper, verstskapskurs og omdømmearbeid mot ungdom. Gjennom satsingen er det iverksatt mange ulike tiltak og prosjekter i alle de seks kommunene i regionen, som alle hører inn under Nasjonalparkriket satsingen. Dette felles initiativet av nasjonalparkkommuner har ført til felles profilering og et tett samarbeid både mellom kommunene i regionen og med andre aktører i Region Midt-Gudbrandsdal har hatt stort utbytte i det pågående omdømme-programmet, satsing på kulturnæringer samt fokus for å forbedre det tradisjonelle reiselivet (høyfjellshotell), gjennom større satsing på arrangement og fritidsboliger. Region Valdres har hatt stort utbytte av det pågående program for sin Natur- og kulturpark. Spesielt vertskapskurs og omdømmearbeidet samt samarbeidet med reiselivet i regionen (Valdres Destinasjon) har gitt mange positive resultalter i Bolystprosjekt i 2013 Konkrete resultat; Det kan her nevnes at Oppland fylkeskommune i 2013, initierte og samfinansierte flere bolystprosjekt overfor og sammen med Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektene har foreløpig et godt resultatmessig innhold og videre evaluering av måloppnåelse ble tett fulgt opp av Oppland fylkeskommune i 2013 sammen med Distriktssentret, jfr. den gjeldende arbeidsavtalen mellom DS og OFK. LUK satsing i 2013 Oppland fylkeskommune har initiert og iverksatt en egen LUK satsing i alle seks regioner i Oppland. Oppland fylkeskommune viser til egen rapportering for LUK 2012 (kap.552 post 62). RDA - Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kap.551 post 61): Fra og med 2007 var det kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land som ble definert innenfor virkeområdet. Fylkeskommunen ga følgende føringer for bruken av midlene:

6 1. De bedriftsrettede virkemidlene forvaltes og fordeles av Innovasjon Norge Oppland med grunnlag i lokalt vedtatte handslingsplaner/føringer. 2. Tilretteleggings-/utviklingsmidler overføres og forvaltes av de enkelte kommuner. I Gausdal har kommunen i samarbeid med Gausdal Næringsforening forvaltet midlene. I Søndre Land kommune har man valgt å la Innovasjon Norge Oppland tildele cirka halvparten av midlene gjennom deres system, mens resten ble forvaltet av kommunen selv. I Nordre Land har tildelingene av midlene blitt forvaltet gjennom eget næringsapparat i kommunen. Oppland fylkeskommune mener at RDA er et godt verktøy for lokalt næringsutviklingarbeid i Oppland, og kan vise til mange gode resultater på lokalt nivå i Utbygging av bredbånd (kap.551 post 61): Konkrete resultat; Det ble i 2013 bevilget et større beløp til region Valdres, samt at OFK finansierte et større prosjekt i region Nord-Gudbrandsdalen med fremføring av bredbånd. Denne utbygging er allerede godt i gang. Evalueringer; Det ble gjort et større evalueringsprosjekt i regi av Innlandet Revisjon IKS i forhold til bruken av midler til spesielt partnerskapet i Oppland. Rapporten fra denne evaluering ble ferdig i Det ble videre initiert en ny evaluering av partnerskapsinstituttet i 2013, som skal være ferdig i C. RAPPORTERING OM INTERNKONTROLL OG REVISJON I 2013 Hos Oppland fylkeskommune ble samtlige tilsagnsbrev for 2013 oversendt til Innlandet Revisjon IKS for uttalelse, (tilsagnsbrev ble sendt direkte som kopi) samt at fylkeskommunen hadde en egen ansatt controller som foretok stikkprøver overfor hele organisasjonen, med hensyn til reglement og saksbehandlerpraksis ved Oppland fylkeskommunes forvaltning. Midlene for 551 post 60 og 61 er for øvrig blitt offentlig kunngjort gjennom egen nyhetssak på Oppland fylkeskommunes egne nettsider ( ). Innlandet Revisjon IKS hadde ingen uttalelser i løpet av 2013 som skulle tilsi at virkemidlene ikke ble forvaltet i henhold til gjeldene økonomireglement. Hjalmar Solbjør assisterende fylkesrådmann Trond Carlson teamleder Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift i hht. interne rutiner.

7