Vår ref.: Lillehammer, 27. juni 2011 Deres ref.: Søknad datert

Transkript

1 Regionalenheten Senter for bygdekultur Hjerleid 2662 DOVRE Vår ref.: Lillehammer, 27. juni 2011 Deres ref.: Søknad datert Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak /11 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. A-01 og A-02. Regional omstilling og nyskaping Regionalenheten; Fylkeskommunal støtte kr ,- til næmingordningen ved Hjerleid, senter for bygdekultur Tilsagn nr VEDTAK Oppland fylkeskommune ved fylkesrådmann bevilger kr ,- til næmingeordningen ved Hjerleid, senter for bygdekultur. Beløpet er å betrakte som et engangstilskudd for opprettelse/utvikling av utdanningen ved Hjerleid, senter for bygdekultur. FR-sak nummer 765/11 er av ikke prinsipiell art, der fylkesrådmannen i henhold til fullmakt har gjort sitt vedtak innenfor politiske føringer i regionalt handlingsprogram Søknaden er behandlet og vedtatt uten politisk behandling, i henhold til fylkeskommunens delegeringsreglement A-07. Midlene belastes: Ansvar , funksjon 17010, næringsutvikling Med hilsen Trond Carlson Teamleder Dag Arne Henriksen rådgiver Kopi: Innlandet Revisjon IKS, her Fagenhet økonomi ved Guri Oldertrøen, her Fagenhet regional utvikling ved Dag Arne Henriksen, her Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Dag Arne Henriksen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. Nr: E-post: postmottak@oppland.org Telefaks:

2 INNLEDNING Senter for bygdekultur satte i 2007 i gang den såkalte Næmingordningen, som var et 3-årig prosjekt støttet av Riksantikvarens verdiskapningsmidler, Partnerskapsmidler fra Region Nord-Gudbrandsdal og fra Innovasjon Norge Oppland. Prosjektet ble satt i gang i samarbeid mellom Møre- og Romsdal fylke, Trøndelagsfylkene og Oppland, og 9 handverkere med svennebrev i byggfaget ble tilsatt i utdanningsstillinger i 3 år med faglig fordypning i tradisjonsbygging, for å bli kvalifiserte til å arbeide med antikvarisk bygningsvern i disse fylkene framover. Prosjektet ble vurdert som såpass vellykket av alle samarbeidspartene, og ikke minst av kundene, dvs offentlige og private eiere av verneverdig og fredet bebyggelse, så prosjektet ble forlenget med 3 år: I 2010 overlappet de to næmingkullene hverandre, slik at første kull fikk formidlet kunnskapen sin til nykommerne og første kull ble uteksaminert av Norsk Handverksutvikling. I denne perioden avsluttet Riksantikvaren sitt verdiskapningsprosjekt, så midlene fra dem varte ut Etter drøfting mellom Regionkontoret i Nord-Gudbrandsdal og Oppland fylkeskommune, ble det i et møte vedtatt at fylkeskommunen skulle bidra med tilnærmet den delen som Riksantikvaren tidligere dekket, siden fylket også vurderte ordningen som verdifull for Oppland, og det var viktig at det nye kullet skulle fullføre opplæringen. Begrunnelse for næmingordningen: Stortinget har vedtatt at alle freda bygninger skal ha nådd et alminnelig vedlikeholdsnivå innen Til dette trengs det midler og kyndige handverkere. I Oppland er det registrert ca 500 freda bygninger, (OFK, v. Arnfinn Engen), og skal disse settes i stand innen 2020, så må handverkerne i fylket reparere over 1 hus pr uke. Riksantikvaren krever at bygningene settes i stand etter prinsipper om autensitet, derfor må handverkerne ha spesialkompetanse innenfor tradisjonelle teknikker, materialkunnskap og forståelse og kunnskap om dokumentasjon og byggeskikk. Denne kunnskapen formidles ikke i videregående skole, og det er få byggefirma som har handverkere med slik kunnskap. Man vet også at det ikke eksisterer en videreutdanning og faglig fordypning i tradisjonskunnskap for tømrere i Norge, heller ikke innenfor andre handverksfag. Derfor er næmingordningen pr i dag det eneste utdanningstilbudet i landet som gir denne kunnskapen, som er så verdifull for kulturminnevernet. Oppland fylkeskommune deltar aktivt i å få forståelse og gjennomslag for at denne utdanningsformen skal bli varig, dvs landsdekkende og varig offentlig finansiert og organisert. OFK arbeider for dette sammen med de andre fylkene og Byggenæringens landforening, Norsk Handverksutvikling, Riksantikvaren m.fl, og det settes inn en offensiv over sommeren. TIL SAKEN Senter for bygdekultur er en bedrift eid av Stiftelsen Norsk Kulturarv, med formål: Vern igjennom bruk. Senter for bygdekultur er i ferd med å bli etablert som et nasjonalt senter for bygningsvern, næmingordningen og den øvrige handverksopplæringen på Hjerleid er en vesentlig del i dette nasjonale kompetansesenteret. Nord-Gudbrandsdal vg skole, avd. Hjerleid og Senter for bygdekultur har nylig inngått en avtale om å bruke næmingene som instruktører for elevene på byggfag ved skolen i årene framover. Dette kan

3 skape økt interesse blant elever for tradisjonsfag, og bidra til et inspirerende fagmiljø for alle på Hjerleid. I budsjettet for næmingordningen er administrasjonen satt til et minimum, men partene forutsetter rapportering og eget prosjektregnskap. Alle næmingene er ansatt i 3 år i Senter for bygdekultur, og de har krav på oppfølging som andre ansatte. Dovre handverksenter ved Steinar Moldal er engasjert som faglig ansvarlig for næmingene. KONKLUSJON Oppland fylkeskommune ved fylkesrådmann bevilger kr ,- til næmingeordningen ved Hjerleid, senter for bygdekultur. Beløpet er å betrakte som et engangstilskudd for opprettelse/utvikling av utdanningen ved Hjerleid, Senter for bygdekultur. For tilsagnet gjelder følgende vilkår: 1. Søker må sende inn skriftlig aksept av tilsagnets vilkår til fylkeskommunen, innen en (1) måned etter tilsagnsdato. 2. Prosjektet må realiseres i samsvar med de planer som er lagt fram. 3. Tilsagnet er gyldig ut tilsagnsåret pluss ytterligere 2 påfølgende år, hvis ikke annet står skrevet i dette tilsagnsbrev. I tillegg kan det søkes om ytterligere forlengelse i 1 år. Hvis prosjektet/ tiltaket ikke gjennomføres innenfor tidsfristene, vil tilsagnet falle bort. 4. Eventuelle endringer i prosjektet i forhold til de innsendte opplysninger skal godkjennes av fylkeskommunen. 5. Fylkeskommunen kan iverksette egnede kontrolltiltak vedrørende anvendelsen av tilsagnet i henhold til Fylkeskommunens økonomihåndbok pkt Riksrevisjonen har kontrolladgang i henhold til Bevilgningsreglementets 10 annet ledd. Utbetalingsvilkår: Det kan foretas delutbetaling ut fra bekreftede medgåtte kostnader i prosjektet, begrenset oppad til 75 % av innvilget tilsagn. Anmodning om sluttutbetaling sendes Oppland fylkeskommune ved regionalenheten når prosjektet er gjennomført, sammen med revisorbekreftet prosjektregnskap og fullfinansiering. I tillegg må det ved prosjektavslutning rapporteres på eget skjema (skjema 4c) via Følg anvisning på startsiden for å opprette ny brukerkonto. Som prosjektnavn benyttes tilsagnsnummeret som er angitt i tilsagnsbrevet (XX.20XX). Vedlagte utskrift av skjema 4c viser hvilke spørsmål og beskrivelser i forhold til effekt- og resultatindikatorer som det skal rapporteres på. Vi ber om at det vises til ovenfor nevnte saksnr./dokumentnr. i framtidig korrespondanse. Oppland fylkeskommune (regionalenheten) skal synliggjøres som støttespiller i sluttrapport og annen profilering eller orientering om prosjektet.

4 Skjema 4c: Statsbudsjettet 2010 Krav til rapportering på felles effekt- og resultatindikatorer fra fylkeskommunene av virkemidlene fra KRD 1. Kort beskrivelse (maks 500 tegn). Hva var de overordnede målene med prosjektet? 2. Kort beskrivelse (maks 500 tegn). Hva er prosjektets viktigste resultater og forventede effekter? 3. Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom støtten fra offentlige instanser (fylkeskommune, kommune, regionråd eller andre offentlige instanser) hadde uteblitt? 1 Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme skala og tidsskjema 2 Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3 Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4 Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5 Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført 9 Vet ikke/ikke relevant : 4. Hvor geografisk konsentrert har eller vil prosjektet ha effekt? 1 Helt lokal effekt (overveiende innenfor én kommune) 2 Effekten kom innen flere kommuner i regionen 3 Effekten kom i hele fylket 4 Effekten kom i eget og andre fylker 5 Effekten kom i eget fylke samt andre fylker og/eller utenfor Norge 9 Vet ikke/ikke relevant 5. I hvilken grad har prosjektet nådd eller vil prosjektet nå sine mål? Har prosjektet bidratt, eller vil prosjektet bidra til 6. å stabilisere eller øke befolkningen? 7. å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser? 8. å opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer? 9. økt innovasjon eller innovasjonsevne? 10. økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen? 11. økt tilgjengelighet (bedre veger, havner, andre transporttiltak og bredbånd)? 12. å styrke regionale sentra? 13. å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? 14. å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål? Svaralternativene i spørsmålene 5-14 graderes fra 1 i svært liten grad til 5 i svært stor grad. Svaralternativ 9 vet ikke/ikke relevant. Svar Benevning 1 I svært liten grad 2 I liten grad 3 I noen grad 4 I stor grad 5 I svært stor grad 9 Vet ikke/ikke relevant Dag Arne Henriksen

5