Tilrådning om forskrift om fremmede organismer

Transkript

1 RAPPORT M Tilrådning om forskrift om fremmede organismer

2 Tilrådning om forskrift om fremmede organismer Utførende institusjon: Miljødirektoratet M-nummer: M År: 2015 Sidetall: 165 Utgiver: Miljødirektoratet Forfatter(e): Miljødirektoratet Tittel - norsk og engelsk: Tilrådning om forskrift om fremmede organismer 4 emneord: naturmangfoldloven, fremmede organismer, biologisk mangfold, naturmangfold Forside: Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Layout: Guri Jermstad Sammendrag: Denne tilrådingen omhandler Miljødirektoratets forslag til forskrift om fremmede organismer, hjemlet i naturmangfoldloven kapittel IV. På vegne av Klima- og miljødepartementet (KLD) ble et forslag til forskrift sendt på offentlig høring den 15. juli 2014, med høringsfrist 20. oktober Det kom inn 90 høringsuttalelser til forskriften. Forskrift om fremmede organismer har til formål å forebygge introduksjoner av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet i Norge. Gjennom forskriften vil Norge få på plass et helhetlig regelverk for innførsel og utsetting av de fleste organismegrupper. I tillegg til å være et sentralt virkemiddel for å hindre at fremmede organismer gjør skade på norsk natur, er forskriften et viktig ledd i oppfølgingen av Norges forpliktelser under konvensjonen om biologisk mangfold. Hovedgrepene i forskriften er et generelt krav om tillatelse ved innførsel av organismer og ved utsetting av en rekke fremmede organismer, forbud mot innførsel, utsetting og omsetning av visse listeførte fremmede organismer, et generelt krav til aktsomhet ved aktivitet som ikke krever tillatelse, samt meldeplikt for innførsel av visse fremmede organismer som ikke krever tillatelse. Forskriften er til dels en videreføring av gjeldende rett under viltloven og lakse- og innlandsfiskloven, men innfører også krav om tillatelse eller forbud for organismegrupper som hittil har vært svakt regulert mht. biologisk mangfold, herunder landlevende planter, marine organismer og virvelløse dyr.

3 Innhold 1 Om tilrådning om forskrift om fremmede organismer Bakgrunn Forskriftens formål Forskriftens hovedgrep Sammendrag av høringsinnspill og viktige endringer etter høring Høringsinstanser Sammendrag av høringsinnspillene Viktige endringer etter høringen Overordnede merknader til forskriften Forskriftens oppbygging, innretning og begrepsbruk Generelle høringsinnspill Forskriften kapittel II og III oppbygging og begrepsbruk Formål, virkeområde og definisjoner kapittel I Formål Stedlig virkeområde Saklig virkeområde og forholdet til annet regelverk Definisjoner Innførsel og utsetting av landlevende planter Generelt Forbud mot innførsel av landlevende planter Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel av landlevende planter Forbud mot utsetting og omsetning av landlevende planter Krav om tillatelse ved utsetting av landlevende planter Unntak fra krav om utsettingstillatelse for landlevende planter i private hager, parkanlegg mv Unntak fra krav om utsettingstillatelse for visse arter Krav om utsettingstillatelse for visse arter Innførsel og utsetting av ferskvannsorganismer Forbud mot innførsel av ferskvannsorganismer Krav om tillatelse ved innførsel av ferskvannsorganismer Unntak fra krav om innførselstillatelse (akvarieorganismer) Krav om tillatelse ved innførsel av akvarieorganismer Krav om tillatelse ved utsetting i sjø og vassdrag Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting i hagedam Krav om melding ved utsetting i hagedam og overgangsbestemmelser

4 9 Innførsel og utsetting av marine organismer Forbud mot innførsel av marine organismer Krav om tillatelse ved innførsel av marine organismer Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel av marine organismer Krav om tillatelse ved utsetting i sjø Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting i sjø (akvakultur) Innførsel og utsetting av landlevende pattedyr, krypdyr, fugler og amfibier Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel av listeførte arter Innførsel og hold av pelsdyr, samt hold av andre arter Utsetting av vilt Innførsel og utsetting av landlevende virvelløse dyr Innførsel og utsetting av mørk jordhumle til pollinering i drivhus Innførsel og utsetting av europeisk honningbie Innførsel og utsetting av hobbydyr og arter til bruk som agn Innførsel og utsetting av biologiske plantevernmidler Innførsel og utsetting av øvrige organismegrupper (mikroorganismer, alger, sopp) Søknad, søknadsbehandling og melding kapittel IV Krav til søknaden Søknadsbehandlingen Melding ved innførsel Endring og omgjøring av tillatelser Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning kap. V Alminnelige krav til aktsomhet Tiltaks- og varslingsplikt Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer Krav til oppbevaring og emballering under transport Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg mv Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer Merking og internkontroll kapittel VI Merking av forsendelser Plikt til å utføre internkontroll Kontroll med innførsel kapittel VII Kontroll med innførsel Innførsel i strid med forskriften Kostnader

5 17 Avsluttende bestemmelser kapittel VIII Vedtaksmyndighet og delegering Klageadgang og klageinstans Dispensasjon Tilsyn Håndheving og sanksjoner Endringer i forskriften Forskriftens ikrafttreden Økonomiske og administrative konsekvenser Samfunnsnytten av forskriften Konsekvenser for planteskoler, gartnerier og grøntanleggssektoren Konsekvenser av en vridning mot bruk av arter i lavere risikokategorier Vurdering av om forskriften medfører en vridning mot økt import Tiltak for å bedre norsk produksjon Konsekvenser av kompetansekravet Konsekvenser for andre næringer Konsekvenser for forbrukere Økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltningen Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser av forskriften Handelsmessige konsekvenser

6 1 Om tilrådning om forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet legger med dette fram forslag til forskrift om fremmede organismer hjemlet i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 2 og kapittel IV ( 28-31), lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 7 andre ledd og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2. Forslaget til forskrift med vedlegg er vedlagt denne tilrådingen. 1.1 Bakgrunn Et tidligere utkast av forskriften var på høring sommeren På bakgrunn av de mange innspillene til forslaget, og sett i lys av at forskriftens kompleksitet og grenseflater mot annet regelverk, ble det besluttet å gjennomføre en grundig prosess for å følge opp innspillene i høringen. Det ble avholdt flere møter med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet, for å diskutere berøringspunkter mellom de ulike regelverkene. I 2012 kom Artsdatabankens risikovurdering Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste I 2014 ble naturmangfoldloven dessuten endret, bl.a. for å gi adgang til å innføre forbud mot utsetting og omsetning av fremmede organismer for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, og for å unnta utsetting av landlevende planter i private hager fra søknadskrav. Resultatet av dette var at forslaget til forskrift ble såpass endret at det ble besluttet å sende det på ny høring. På vegne av Klima- og miljødepartementet (KLD), sendte Miljødirektoratet forslag til forskrift om fremmede organismer på offentlig høring den 15. juli 2014, med høringsfrist 20. oktober Forskriftens formål Globalt er fremmede organismer regnet som en av de store truslene mot naturmangfoldet. Ifølge Artsdatabanken er det registret ca fremmede arter i norsk natur som kan formere seg under norske forhold. Nærmere 65 % av disse utgjør ingen eller liten miljørisiko. Noe under 20 % av alle fremmede artene som finnes i landet, er derimot vurdert til å utgjøre høy eller svært høy risiko for landets naturmangfold. Disse fremmede skadelige artene truer naturmangfoldet ved at de for eksempel fortrenger leveområder eller konkurrerer om næringen til arter som finnes naturlig i landet, eller krysser seg med arter som finnes naturlig i landet og utvanner egenarten til disse. Noen fremmede skadelige arter utgjør en trussel mot naturmangfoldet ved at de er bærere av sykdomsorganismer eller parasitter. Klimaet i Norge er en begrensende faktor for en del fremmede organismer, men arter som signalkreps m/krepsepest, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, mink, brunskogsnegl, rynkerose og sitkagran har vist seg å kunne medføre store konsekvenser for naturmangfoldet også her. Fremmede organismer kan også medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. I Norge fører eksempelvis Gyrodactylus salaris til årlige samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden millioner kroner, bl.a. på grunn av tapt laksefiske. I tillegg kommer kostnader forbundet med bekjempelse av parasitten. I EU er de årlige samfunnskostnadene knyttet til fremmede organismer beregnet til minst 12,5 milliarder euro. Mange fremmede organismer har også betydelig negativ påvirkning på økosystemtjenester som er viktige for menneskers liv og helse, slik som rent drikkevann og friluftslivmuligheter. Forskrift om fremmede organismer har til formål å forebygge introduksjoner av fremmede organismer som kan medføre slike uheldige følger for naturmangfoldet i Norge. Gjennom forskriften vil Norge få på plass et helhetlig regelverk for innførsel og utsetting av de fleste organismegrupper. I tillegg til å være et sentralt virkemiddel for å hindre at fremmede organismer gjør skade på norsk natur, er forskriften et viktig ledd i oppfølgingen av Norges forpliktelser under konvensjonen om biologisk 6

7 mangfold 1. Naturmangfoldloven kapittel IV, som også er hjemmelsgrunnlag for forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, vil tre i kraft i sin helhet når forskrift om fremmede organismer blir vedtatt. 2 Forskriftens hovedgrep Hovedgrepene i forskriften er et generelt krav om tillatelse ved innførsel av organismer og ved utsetting av en rekke fremmede organismer, forbud mot innførsel, utsetting og omsetning av visse listeførte fremmede organismer, et generelt krav til aktsomhet ved aktivitet som ikke krever tillatelse, samt meldeplikt for innførsel av visse fremmede organismer som ikke krever tillatelse. Forskriften er til dels en videreføring av gjeldende rett under viltloven og lakse- og innlandsfiskloven, men innfører også krav om tillatelse eller forbud for organismegrupper som hittil har vært svakt regulert mht. biologisk mangfold, for eksempel landlevende planter. Krav om tillatelse ved innførsel av marine organismer (unntak: innførsel til akvarier/mat). Krav om tillatelse ved utsetting av marine organismer som ikke har tillatelse under akvakulturloven, herunder bruk av rensefisk i oppdrett. Forbud mot innførsel av levende amerikahummer. Krav om tillatelse ved innførsel av «kuldetolerante» ferskvannsakvarieorganismer. Meldeplikt ved innførsel av «varmekjære» ferskvannsakvarieorganismer og marine organismer til akvarier/mat. Forskriftsfesting av unntak fra krav om tillatelse ved utsetting av gullfisk og koikarpe i hagedam. Det er foreslått utsatt ikrafttreden for flere av disse punktene. De viktigste endringene forslaget til forskrift om fremmede organismer vil medføre i forhold til gjeldende rett er: Nasjonale forbud mot innførsel, utsetting og omsetning av 31 landlevende planter i kategorien svært høy økologisk risiko i Fremmede arter i Norgemed norsk svarteliste Krav om tillatelse ved utsetting av landlevende planter, med en rekke unntak (utsetting av norske treslag, utsetting i private hager, utsetting av øvrige landlevende planter fra norske bestander i park anlegg, andre dyrkete områder, transport- og næringsutbyggingsområder, utsetting i parkanlegg mv. hvis plantene i liten grad kan påregnes å spre seg og utsettingen i liten grad medfører miljørisiko). Krav om tillatelse ved innførsel og utsetting av virvelløse dyr, herunder innførsel og bruk av utenlandsk mørk jordhumle til pollinering i drivhus, og innførsel av hobbydyr (unntak: listeførte taranteller, pinnedyr m.m.). 1 Jf. CBD art. 8 h, som forplikter Norge til «så langt det er rimelig og hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter». 7

8 3 Sammendrag av høringsinnspill og viktige endringer etter høring 3.1 Høringsinstanser Til forslaget til forskrift om fremmede organismer er det kommet inn 90 høringsuttalelser 2 : 19 fra statlige forvaltningsorgan eller -selskap, 11 fra fylkesmannsembeter, 12 fra kommuner, 8 fra universiteter/høgskoler/forskningsinstitusjoner, 30 interesseorganisasjoner/foreninger/bransjeforbund, 7 fra bedrifter/næringsdrivende og 3 fra privatpersoner. Følgende høringsinstanser har kommet med merknader til forslaget: Statlige forvaltningsorgan og -selskap: Landbruksog matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Mattilsynet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Statens vegvesen - Vegdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Jernbaneverket, Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren, Norges vassdrags- og energidirektorat, Forsvarsbygg, AVINOR. Fylkesmannsembeter: Rogaland, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oslo og Akershus, Oppland, Hordaland, Vest-Agder, Telemark, Møre og Romsdal, Aust-Agder, Nord-Trøndelag. Kommuner: Bergen, Steinkjer, Time, Birkenes, Vestnes, Sandnes, Skedsmo, Røyken, Orkla landbruk (landbrukskontor for Orkdal og Meldal), Grimstad, Oslo. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner: Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (ILP, NMBU), Institutt for plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (IPV, NMBU), Avdeling for ingeniør- og naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap, Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (på vegne av nasjonalt nettverk for botaniske hager), Bioforsk Midt-Norge, Veterinærinstituttet, Stiftelsen Det norske arboret arboretet på Milde. Interesseorganisasjoner/foreninger/bransjeforbund: Det norske hageselskap, NHO Mat og Landbruk, Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS), Norsk Gartnerforbund, Nord-Norges gartnerforening, Hedmark og Oppland gartnerforening, Bad park og idrett, Norsk landbruksrådgivning, Norske anleggsgartnere - miljø- og landskapsentreprenører, Norske landskapsarkitekters forening, Norske landskapsarkitekters forening avdeling Rogaland, Norsk forening for grønne tak, Norske torv- og jordprodusenters bransjeforbund, Norwegian Greenkeepers Association, Avfall Norge, Norges Zoohandleres Bransjeforening, Norsk akvarieforbund, Norsk hagedamforening, Norges pelsdyralslag, Byggenæringens landsforening, Norges jeger- og fiskerforbund, Norges skogeierforbund, Standard Norge, WWF-Norge, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Norges miljøvernforbund, Naturvernforbundet, Landsorganisasjonen i Norge, Norges bondelag, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Bedrifter/næringsdrivende: Interflora Norge SA, Hagelandsgruppen AS, E-plant Norge SA, Sagaplant AS, Bergknapp AS, Multiconsult, Rambøll Norge AS. Privatpersoner: Professor emeritus Magne Bruun, professor emeritus Gunnar Jarle Sorte, professor emeritus Atle Håbjørg. 2 Innspillene fra FAGUS støttes av Bad, park og idrett, Byggenæringens landsforbund, Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører, Norsk forening for grønne tak, Norske landskapsarkitekters forening avdeling Rogaland, Norske landskapsarkitekters forening Norge, Det norske hageselskap og Rambøll. Innspillene fra E-plant Norge SA støttes av Hedmark og Oppland Gartnerforening. Innspillene fra Norges Gartnerforbund støttes av Hedmark og Oppland Gartnerforening, Norges bondelag og NHO Mat og Landbruk. Innspillene fra Standard Norge støttes av Byggenæringens landsforbund og Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører. Innspillene fra Stiftelsen Det norske arboret er støttet av Norges Gartnerforbund og E-plant Norge SA. Innspillene fra Fylkesmannen i Rogaland støttes av Fylkesmannen i Hordaland. Innspillene fra SABIMA støttes av Naturvernforbundet og WWF - Norge. 8

9 Følgende høringsinstanser hadde ingen merknader til saken: Statlige forvaltningsorgan: Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet. Interesseorganisasjoner/foreninger/bedrifter: Norges fiskarlag. 3.2 Sammendrag av høringsinnspillene De aller fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk for å hindre innførsel og utsetting av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for det biologiske mangfold. Mange peker på at forskriftsutkastet er mer gjennomarbeidet enn tidligere, men at regelverket fortsatt framstår som omfattende og komplisert, og at det er viktig at det blir utarbeidet veilednings- og informasjonsmateriell til forskriften. De største innvendingene kommer fra LMD, grøntbransjen (planteskoler, grøntanleggssektoren og bransjeforbund), forskningsmiljøer innenfor plantevitenskap og landskapsplanlegging, botaniske hager, zoobransjen samt akvarie- og hagedamforeninger. Kritikken dreier seg bl.a. om: nasjonale forbud mot enkelte arter av landlevende planter. Kritikken retter seg særlig mot kunnskapsgrunnlaget (Artsdatabankens «svarteliste»), som flere anser at ikke er egnet som grunnlag for å forby plantene, og dels mot at det foreslås nasjonale forbud i tilfeller der miljørisikoen anses å være begrenset til deler av landet. mangelfull utredning av hvilke konsekvenser kravet om utsettingstillatelse og aktsomhetsplikten har for grøntbransjen. Det pekes på at sammen med de foreslåtte forbudene, vil dette medføre nedleggelser av planteskoler og vridning mot import, noe som bl.a. øker risikoen for introduksjon av skadegjørere. Noen betviler effekten av utsatt ikrafttreden av forbudene, mens andre ber om at dette gis for ytterligere arter/år. effekten og gjennomførbarheten av meldingskrav ved innførsel av akvarieorganismer og utsetting av organismer i hagedam betviles. krav til kompetanse for å kunne etterleve aktsomhetsplikten, vurdere søknadskrav, fremme søknad mv. anses å være for omfattende. Fiskeridirektoratet ber dessuten om en klargjøring av at forskrift om fremmede organismer ikke utløser krav om tillatelse ved utsetting av rensefisk til bruk i akvakultur. Mange høringsinstanser, inkl. fylkesmenn og kommuner, ønsker et strengere regelverk, og ønsker bl.a.: forbud mot innførsel, utsetting og omsetning av flere arter som utgjør svært høy eller høy økologisk risiko. krav om tillatelse ved innførsel av landlevende planter. skjerpet aktsomhetsplikt, bl.a. for å forebygge introduksjon av følgeorganismer gjennom planteimport og ved håndtering av løsmasser og andre vektorer for fremmede organismer. 3.3 Viktige endringer etter høringen På bakgrunn av høringsinnspillene, og en etterfølgende vurdering av miljørisiko sett i forhold til samfunnsøkonomiske vurderinger, foreslår Miljødirektoratet flere endringer i forslaget til forskrift med vedlegg. De viktigste endringene er: Reduksjon i antallet landlevende planter som det foreslås forbud mot utsetting og omsetning av (vedlegg IV) fra 36 til 31 (fjernet enkelte planter som utgjør miljørisiko i begrensede deler av landet). Disse artene foreslås det dessuten å forby innførsel av (vedlegg I). Utsatt ikrafttreden for kravet om tillatelse ved utsetting av risikovurderte planter i parkanlegg, dyrkete områder og transport- og næringsutbyggingsområder. I tilrådingen anbefales det at Miljødirektoratet foretar en nærmere avklaring av når søknadskravet utløses og en vurdering av de økonomiske konsekvensene av søknadskravet. 9

10 Unntak fra søknadskravet for utsetting i parkanlegg, dyrkete områder og transport- og næringsutbyggingsområder for planter av norske bestander. Noe forenklede krav til søknadens innhold. Utsatt ikrafttreden for meldingskrav ved innførsel av vannlevende organismer til innesluttet bruk. Foreslått meldingskrav ved utsetting i hagedam utgår. Utsatt ikrafttreden for kravet om tillatelse til utsetting av rensefisk til bruk i akvakultur. 4 Overordnede merknader til forskriften Høringsinnspill Landbruks- og matdepartementet (LMD) uttaler at forskriftsutkastet framstår som mer gjennomarbeidet enn tidligere, og at det er foretatt flere viktige avklaringer og avgrensninger mot annet regelverk. De mener imidlertid at forskriften fortsatt framstår som svært omfattende og komplisert, og at det er spesielt behov for ytterligere gjennomarbeiding hva gjelder praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser. LMD peker på at dette er et område som tidligere ikke har vært tilsvarende regulert, og at det derfor er spesielt viktig at det nye regelverket ivaretar hensynet til brukerne. Regelverket bør være enkelt, forutsigbart og forståelig, og ivareta regjeringens mål om forenkling. Regelverket skal ivareta viktige hensyn, men det må være både proporsjonalt og hensiktsmessig, og det er viktig å foreta grundige avveininger mot andre samfunnsinteresser. Det er også viktig at det nye regelverket samordnes med annet tilgrensende regelverk slik at man unngår dobbeltregulering og byråkratisering, uttaler LMD. Mattilsynet mener at forskriftsforslaget og tilhørende høringsdokumenter er ryddigere og tydeligere enn tidligere utkast som de har gitt innspill på, selv om det hele fremdeles framstår som ganske komplekst og omstendelig. God veiledning vil være viktig for at virksomheter og andre brukere skal forstå og kunne etterleve reglene i praksis. Mattilsynet uttaler videre at det er tatt hensyn til de viktigste innvendingene de tidligere har hatt mht. akvatiske dyr og landdyr, og at åpenbare dobbeltreguleringer er fjernet. Beskrivelsen i høringsnotatet av forholdet mellom naturmangfoldloven og forskriftsforslaget på den ene siden, og matloven og dyrevelferdsloven på den andre, framstår som mer ryddig, uttaler Mattilsynet. Statens vegvesen peker på at de er ansvarlig for en omfattende aktivitet over hele landet hvor konflikter mellom naturmangfold og fremmede organismer kan oppstå, og at de derfor er positive til et tydelig regelverk som vil regulere dette. De er generelt positive til høringsforslaget, men har flere innspill og kommentarer. Jernbaneverket er enig i at det er behov for et tydelig regelverk for å hindre spredning av fremmede organismer som utgjør en risiko for naturmangfoldet. De mener at utkastet til forskrift er et bidrag til å stanse tap av naturmangfold, og at forskriftsforslaget er forbedret på en rekke områder sammenlignet med utkast til forskrift som var på høring i Videre peker de på behov for et tydelig regelverk om ansvar, tiltak og metoder for bekjemping av det som allerede har spredd seg, i tillegg til koordinert innsats for bekjemping på tvers av etater, kommuner og private. Jernbaneverket uttaler at jernbanen dels fungerer som en spredningskorridor for fremmede skadelige arter, og anslår at de brukte ca. 1 million kroner til bekjemping av fremmede skadelige planter i Riksantikvaren mener at forslaget til forskrift om fremmede organismer er krevende å sette seg inn i, noe som bl.a. kan skyldes at forskriften omfatter ulike virkeområder, fagfelt og interesser, med påfølgende unntaksbestemmelser, samt unntak av unntak, som konsekvens av dette. Riksantikvaren påpeker at det generelt åpnes for omfattende skjønnsutøvelse i forvaltningen av forskriften, og at dette både kan være positivt og negativt. Faren for ulik behandling blir, ifølge Riksantikvaren, stor. Riksantikvaren oppfordrer miljømyndighetene til å gå ut med bred informasjon, både til private og profesjonelle, om at forskriften om fremmede organismer ikke har tilbakevirkende kraft. Riksantikvaren mener det også er nødvendig at miljømyndighetene er tydelige på at ikke alle fremmede arter utgjør en risiko for naturmangfoldet. Forsvarsbygg uttaler at de forvalter store arealer fordelt over store deler av landet, og at konflikter mellom naturmangfold og fremmede arter kan oppstå. De er derfor positive til et regelverk som 10

11 gir klare retningslinjer. De er generelt positive til høringsforslaget, men har flere innspill og kommentarer. Landbruksdirektoratet er positive til at det kommer på plass utdypende regler om fremmede organismer, men ser behov for at landbruksinteressene ivaretas i denne prosessen. Avinor mener det er positivt med konkretiseringer av dagens krav til fremmede organismer i naturmangfoldloven, og registrerer at forskriften er relevant for deres drift, særlig ved massehåndtering og tilsåing etter anleggsarbeider osv. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at forslaget til forskrift om fremmede organismer generelt er godt, og støtter store deler av forslaget. På en del punkter mener de imidlertid at forskriften bør være strengere enn det som ligger i forslaget. Fylkesmannen mener at det er bra at forskriften innfører forbud mot både omsetting og utsetting av flere problematiske arter (vedlegg IV). Å redusere forekomst av fremmede arter er et viktig ledd i arbeidet for å ta vare på naturen og de dyr og planter som lever der, uttaler Fylkesmannen. Det er bra at fokuset i forskriften er organismer som ikke naturlig forekommer på stedet, og ikke bare de som er i fremmed i Norge. Dette er viktig for å ta vare på naturmangfoldet i Norge, uttaler Fylkesmannen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at forskrift om fremmede organismer er et etterlengtet verktøy i kampen mot en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge, og at forskriften vil kunne bli svært viktig for å hindre fremmede arter i å spre seg i naturen vår. En forutsetning for dette er at den er tydelig og har et sterkt fokus på å være føre var. Fylkesmannen uttaler at det er behov for strenge reguleringer for å hindre tap av stedegent biologisk mangfold som følge av invaderende fremmede organismer. Et forbud mot innførsel og utsetting av arter med svært høy økologisk risiko for biologisk mangfold i Norge er et nødvendig verktøy som vi har manglet fram til nå. Fylkesmannen synes lovverket som regulerer fremmede organismer er uoversiktlig og krevende å sette seg inn i, og at det er komplekst fordi ulike lover og forskrifter regulerer ulike organismer. Fylkesmannen peker på at forskrift om fremmede organismer er omfattende, og at det tar tid å få oversikt over hvilke regler som gjelder for ulike arter. Det er behov for et omfattende informasjons- og rettledningsmateriell knyttet til forskriften og relatert regelverk. Fylkesmannen i Rogaland peker på at svært mange arter har et stort trusselpotensiale mot vårt naturlige biologiske mangfold, og at det er viktig å ha et godt regelverk som kan legge til rette for en så god beskyttelse som mulig mot disse. Fylkesmannen mener at Miljødirektoratet har lagt ned et stort og omfattende arbeid med forslag til forskriftstekst, vedlegg og begrunnelser. Forholdet til annet lovverk har komplisert arbeidet, og konsekvensavveiinger mot andre samfunnsinteresser og sektorer har nok vært krevende, uttaler Fylkesmannen. Fylkesmannen mener at det generelt er krevende å sette seg inn i hva som gjelder for de ulike organismene mht. innførsel, omsetning og utsetting. Et minstekrav til oppfølging av forskriften bør, etter Fylkesmannens syn, være at det utarbeides en pedagogisk veileder for reglene som gjelder import, omsetning, utsetting og eksport av arter, med hovedvekt på Miljødirektoratets myndighetsområde, men som bl.a. også omtaler andre relaterte lover. Fylkesmannen i Vest-Agder peker på at skadelige effekter av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet både internasjonalt og nasjonalt, og at det derfor er svært viktig å få på plass og ta i bruk et tilstrekkelig regelverk for å hindre, begrense og kontrollere spredning av fremmede arter. Dersom reglene skal gi den nødvendige effekt, må de være tilpasset de utfordringene vi står overfor og gi mulighet for å forvalte de fremmede artene slik at de ikke påfører naturen skade. Dette gjelder selv om reglene kan vanskeliggjøre bruken av fremmede arter eller gjøre det økonomisk mindre lønnsomt, uttaler Fylkesmannen i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder mener at regelverket må være oversiktlig og lettfattelig for folk flest. Fylkesmannen mener at reglene i størst mulig grad må sikre mot skadelige effekter ved at barrierene bygges inn i systemet, uavhengig av den enkeltes oppfølging av vilkår for bruk av de fremmede artene i ulike sammenhenger. Det innebærer at det bør være færrest mulig alternativer og at hovedregelen bør være at innførsel, utsetting og omsetning av fremmede arter krever tillatelse. Det bør være tydelige forbud mot skadelige organismer. Unntakene fra kravet om tillatelse bør være få, og de organismene unntakene gjelder, må enkeltvis være vurdert til å ha lav risiko for det naturlige biologiske 11

12 mangfoldet, skriver Fylkesmannen. Fylkesmannen understreker også betydningen av forebyggende og holdningsskapende informasjonsarbeid rettet mot allmennheten, næringslivet og forvaltningen. Kunnskap om fremmede organismer, skadevirkningene av disse og retningslinjer for forvaltning av slike organismer er viktig for å sikre oppslutning om og etterlevelse av reglene og derigjennom få den tilsiktede effekt av dem. Fylkesmannen i Aust-Agder mener at forskriften er omfattende og til dels krevende å forstå, samtidig som budskapet er svært viktig å få formidlet til befolkningen. De mener det må legges ned betydelig innsats i å formidle budskapet, f.eks. gjennom informasjonsmateriell tilpasset de ulike aktørene. Planteskoler, importører av planter og fisk, fiskere, reisende og hageeiere vil ha behov for tilpasset informasjon. Fylkesmennene kan bidra i utarbeidelsen av informasjonskampanjer tilpasset de regionale utfordringene, uttaler Fylkesmannen. Fylkesmannen i Telemark støtter forslaget til forskrift, da de mener at forskriften vil bidra til å ivareta stedegent naturmangfold, og spesielt rødlistede arter og truede naturtyper. De peker på at forskriften er komplisert å sette seg inn i, og at det bør vurderes om det kan utarbeides informasjonsmateriell, gjerne rettet mot spesifikke brukergrupper, som kan gjøre bestemmelsene i forskriften mer intuitivt forståelige. Fylkesmannen i Oppland uttaler at det er et klart behov for bedre styring av både innførsel og utsetting av fremmende organismer til og i norsk natur, og gir sin støtte til en egen forskrift om fremmede organismer. Fylkesmannen uttaler at trusselen disse artene innebærer for naturmangfoldet sannsynligvis ikke vil bli mindre i årene som kommer, særlig med tanke på mulige klimaendringer. Fylkesmannen støtter derfor både formål og mye av innholdet i den foreslåtte forskriften, og gir ros til Miljødirektoratet for arbeidet med forslaget. Området er komplisert både faglig og juridisk, uttaler Fylkesmannen, som har forståelse for at avveininger og hensyn til andre interesser enn naturmangfold nødvendigvis må gjenspeile seg i forslaget. Fylkesmannen mener imidlertid at forskriften viser for dårlig ivaretakelse av føre-var-prinsippet for å hindre framtidig skade på stedegen natur. Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener Miljødirektoratet har lagt ned et solid arbeid med forskriften om fremmede organismer og at en slik forskrift vil ha stor betydning for arbeidet med å ivareta naturmangfoldet i fylkene. På noen områder mener de forskriften bør være noe strengere og tydeligere enn dagens utkast. Forskriften er krevende å sette seg inn i, særlig hvilke regler som gjelder for de ulike organismene, uttaler Fylkesmannen. De mener derfor det er behov for å se på om forskriften/ forskriftsteksten kan forenkles. I tillegg ser de behov for en godt gjennomarbeidet veileder, som må være tilgjengelig fra forskriften trer i kraft. Bergen kommune uttaler at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for forskriften er betydelig bedre enn ved forslaget i Dette skyldes i stor grad revidering av norsk svarteliste i form av Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste Bergen kommune mener foreliggende forslag til forskrift utgjør en fagligere sterkere vurdering av fremmede organismer som tema, slik at forskriften nå fremstår som mer gjennomarbeidet og helhetlig. Vestnes kommune, som mener at Miljødirektoratet har laget et omfattende og godt høringsdokument, støtter forslaget til forskrift, og mener at det er på tide at det iverksettes tiltak overfor fremmede arter. Kommunen finner likevel grunn til å komme med enkelte merknader da forskriften, etter deres syn, ikke er tilstrekkelig mht. ivaretagelse av det biologiske mangfold. Sandnes kommune er positive til forskriftens formål og anser forskriften som et viktig tiltak for å sikre naturvern og biologiske mangfold i Norge. Forskriftens tiltak vedrørende restriksjoner og kontroll vil være gunstige virkemidler for å sikre at naturmangfoldloven følges. Kommunen peker på at det er viktig at kunnskapen om fremmede arter blir formidlet. Grunnet tverrfagligheten som kreves for å sette seg inn i forskriftens kompleksitet, innen plantevitenskap, plantefysiologi, biologi, zoologi og økologi, mener kommunen at det bør vurderes om det bør innføres en statlig informasjonsplikt, da myndighetene har en viktig rolle som informasjongiver om miljørisiko og spredningsfare. Kommunen peker på at forskriftens kompleksitet gjør det utfordrende å se hvilke konsekvenser forskriften vil ha for grøntanleggsbransjen. Det bør klargjøres om det innføres statlige 12

13 søkbare midler for utvikling av nytt plantemateriale, fjerning av fremmede spredende arter og utarbeidelse av påkrevd dokumentasjon. Birkenes kommune peker på at forskriften er omfattende, og at det vil være vanskelig å holde oversikt for privatpersoner, næringsdrivende og forvaltningsorgan som ikke arbeider med problemstillingene jevnlig. Grimstad kommune ser behovet for tiltak som kan hindre at fremmede arter som kan forringe naturmangfoldet etablerer seg i Norge, og mener at forskriften kan være et virkemiddel i denne sammenheng. De peker på at forskriften er omfattende og at det er vanskelig å se de ulike konsekvensene av den. Kommunen uttaler at det er viktig å øke forståelsen for at fremmede organismer er et reelt problem, blant bl.a. hageeiere, de som omsetter planter, de som planlegger, opparbeider og drifter grøntanlegg, og blant turister og arbeidsinnvandrere, særlig mht. spredning av fremmede fiskearter, som er blitt et betydelig problem i deres distrikt. Kommunen uttaler at de har svært begrensede ressurser til å ta del i arbeidet med å bekjempe skadelige arter som allerede er spredt i naturen, selv om dette bør være et prioritert område. Skedsmo kommune ser to viktige problemstillinger knyttet til forskriften som kan bli utfordrende i tida som kommer, nemlig spredning av fremmede organismer fra hager/hageavfall og flytting av masser som kan inneholde spor av fremmede organismer. I praksis ser de at det vil være vanskelig å ha kontroll på spredning fra private hageeiere ol. Kommunen peker på at opprydning og restaurering av påvirkede lokaliteter ikke er omtalt i forskriften, noe som oppleves som mangelfullt. Røyken kommune slutter seg til Miljødirektoratets forslag til forskrift om fremmede organismer. Oslo kommune peker på at spredning av fremmede organismer som truer biologisk mangfold er i ferd med å bli en av våre store miljøutfordringer. Dette er særlig utfordrende i Oslo, som er har flere registrerte rødlistearter og flere registrerte svartelistearter enn noen andre kommuner i landet, og det må forventes at disse problemene vil øke i omfang som følge av forventet varmere klima, mer handel og mer byggevirksomhet. Kommunene uttaler at det derfor er gledelig at det nå kommer en forskrift som kan bidra til å forebygge utsetting og spredning av svartelistearter, noe som vil være et viktig bidrag i dette miljøarbeidet. Oslo kommune er gjennomgående fornøyd med de grep som gjøres i utkast til forskrift, men mener likevel at forskriften har svakheter som bør forbedres slik at den i større grad bidrar til å begrense spredning av skadelige arter og blir enklere å praktisere. Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) uttaler at for grøntanleggsektoren vil forskriften være et verktøy i kontroll, håndtering og valg av planter, og at det derfor er viktig med en tydelig forskrift som er enkel å etterkomme. Forslaget til forskrift synliggjør plantenes betydning for våre omgivelser, og den skaper bevisstgjøring rundt det biologiske mangfold inn i grøntanleggssektoren. I de vurderinger som må foretas i forbindelse med utsetting og omsetting av planter ligger også et potensial til utvikling av ny kunnskap. Hovedregelen til krav om tillatelse, aktsomhetsplikten og føre-var-prinsippet er gode fundament som lager en ryddig ramme rundt forskriften. FAGUS ser at det er lagt ned omfattende arbeid i forslaget, og har forståelse for utfordringene som ligger bak utarbeidelsen, der mange interesser og sektorer skal ivaretas. Seks vedlegg som vil være under regelmessig forandring, de mange berøringspunktene til annet regelverk, samt krav og plikter med unntak - hvor unntakene igjen er gjenstand for unntak - vitner om sakens kompleksitet. Denne kompleksitet gjør at forskriften blir noe krevende å sette seg inn i, og det blir vanskelig å forutsi hva som vil bli utfallet av forskriften når den trer i kraft. Informasjons- og veiledningsbehovet vil bli meget stort, uttaler FAGUS. Norske landskapsarkitekters forening (NLA) uttaler at bekjempelse av ekspansive og økologisk truende fremmede arter er både tidskrevende og kostbart, og at det er i vår felles interesse å begrense og forhindre spredning av uønskede arter. En forskrift om fremmede organismer er et stort skritt i riktig retning, uttaler NLA, som mener at forskriften på et overordnet plan er et gjennomtenkt verktøy for å bevare det biologiske mangfold med bl.a. føre-varprinsippet som et viktig fundament. NLA peker på at forskriftens kompliserte struktur gjør at det til dels kan være vanskelig å tolke og å forutsi gjennomføringen av den og hvilke konsekvenser den vil få i praksis, 13

14 og mener forskriften bør forenkles. NLA mener at forslaget til forskrift innebærer en sterk byråkratisering i forhold til dagens situasjon, herunder økte krav til vurderinger, informasjonsplikt og skriftlighet for alle ledd i grøntanleggsbransjen. For at krav og pålegg skal fungere etter sin hensikt er det viktig at de oppleves som målrettede og meningsfylte, og at det finnes en bred tiltro til regelverket. Forskriften og vedleggene til forskriften vil også svært sannsynlig forandres etter hvert som man får ny kunnskap om spredning av virkninger av fremmede arter. Det er viktig at det etableres en forutsigbarhet og et tillitsforhold mellom de som utarbeider og de som skal etterleve forskriften. Dette er kanskje spesielt viktig i en forskrift som angår et så vidt samfunnsperspektiv med så mange særinteresser som her. Norsk Gartnerforbund (NGF) har forståelse for at arbeidet med en forskrift som skal regulere alle fremmede arter er komplisert og tidkrevende. NGF har en rekke innvendinger mot forskriften, og mener den ikke kan tre i kraft med bakgrunn i manglende og ufullstendig konsekvensanalyse for norske planteprodusenter og andre deler av grøntanleggsektoren. NGF mener at deler av forskriftsforslaget kan oppfattes å være unødvendig komplisert og vanskelig tilgjengelig, og uttaler, under henvisning til Justisdepartementets veiledning om lovog forskriftsarbeid, at det er en generell målsetning at regelverk skal være lett tilgjengelig. Standard Norge uttaler at dette er et viktig område, at noe regulering for å ivareta sunne økosystemer er viktig, og at de derfor er positive til dette. Standard Norge viser til at de arbeider med flere planterelaterte standardiseringsprosjekter: ny standard for grønne tak, revisjon av NS 3420 ZK Skjøtsel og drift av park og landskapsanlegg, samt at det arbeides med å starte revisjon av NS NS 4413 Planteskolevarer. Standard Norge uttaler at dette er en omfattende forskrift som griper sterkt inn i anleggsgartner- og planteskolebransjen, og spør om det er gjort en god nok vurdering av konsekvensen for etablerte bransjer av de krav til søknadsplikt. Forskriften fremstår som lite oversiktlig. Forskriftene må omarbeides og gjøres langt mer brukervennlig og forståelig. Norges Bondelag ser behovet for å regulere innførsel og utsetting av fremmede organismer for å beskytte og bevare naturmangfold i Norge. Et strengt regelverk vil sikre økonomiske verdier og rettigheter knyttet til høsting av norske utmarksressurser og arealressurser i norsk matproduksjon. Samtidig må regelverket gi rom for drift og videreutvikling for primærprodusenter innen foredling og salg av biologiske produkter. Norges Bondelag mener forskriften gjennomgående er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig for næringsaktører som skal søke sette seg inn i regelverket og få svar på om de er pliktige til å søke om tillatelser. De mener høringsforslaget er i strid med regjeringserklæringens mål om at samfunnet skal bli mindre byråkratisk. Høringsforslaget vil føre til en betydelig økning i kostnader for næringen og påfølgende økt byråkrati ved behandling av søknader og kontroll, uttaler Norges Bondelag. Rambøll ser det som positivt at det jobbes for å få på plass systemer for å motvirke spredning av fremmede arter der hvor slike er reelt truende for norske naturtyper. For deres bransje kan en forskrift med gode, og dynamiske vedlegg være et godt arbeidsverktøy for å foreta vurderinger av beplantning i et anlegg i forhold til fare for uønsket spredning til omliggende arealer. Forskriften vil kunne gi tydelige rammer for aktsomhets- og, føre-var-prinsippet. Imidlertid ser de at det er mange konsekvenser og virkninger av forskriftsforslaget som ikke er beskrevet, ei heller synes konsekvensutredet. De mener at forskriften er komplisert og det er vanskelig å se alle konsekvenser av denne for kunder og for bransjen. De mener dette underbygger et behov for bedre utredninger og beskrivelse av konsekvenser av forskriften, justering av innholdet i paragrafer samt en utsetting av forskriftens ikrafttredelse. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) uttaler at dette er en svært viktig forskrift for å stanse tapet av biomangfold, som vi er forpliktet til gjennom blant annet biomangfoldkonvensjonens Aichimål. Det haster med å få forskriften på plass, og SABIMA minner om Stortingets pålegg om å ferdigstille forskriften innen 1. januar SABIMA er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen. Det er mange gode paragrafer i forskriftsutkastet ifølge SABIMA, men de har også en del å utsette på innholdet. Et skarpere fokus 14

15 på problematikken knyttet til blindpassasjerer er nødvendig, og det er flere høyst problematiske arter som ikke dekkes av nåværende utkast til forskrift. SABIMA mener også at problematikken knyttet til import av arter og dørstokkarter er for svakt behandlet i forskriften. SABIMA presiserer viktigheten av å utvikle gode veiledere og informasjonsmateriell til de ulike aktørene og ansvarshavende som blir påvirket når regelverket trer i kraft. Naturvernforbundet støtter forslaget om forskrift for fremmede organismer, og mener det er svært viktig å få på plass gode bestemmelser som kan regulere innføring av fremmede organismer i norsk natur. På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de fem største truslene mot naturmangfoldet, både globalt og nasjonalt. Det absolutt mest effektive tiltaket for å forhindre spredning av skadelige fremmede arter er å ikke innføre disse artene inn til landet. Det er derfor etter deres syn veldig viktig at forskriften setter strenge rammer og klare forbud for hvilke arter som ikke kan innføres, plantes ut/slippes ut i naturen. Norges miljøvernforbund ser det som svært viktig at man gjennom forskriften pålegger kommunale, regionale og nasjonale myndigheter en plikt til å arbeide for å redusere bestandene av fremmede arter som kan gjøre skade på norsk fauna. WWF Norge stiller seg positiv til at arbeidet med forskriften om fremmede organismer fortsetter, og at en snart kan se fram til en ferdigstilt forskrift. Det er meget viktig å få på plass en sterk forskrift som kan regulere utfordringene knyttet til fremmede organismer på en tilfredsstillende måte. De peker på at det ofte er svært vanskelig å forutse hvilke arter som vil gjøre skade i naturen og hvilke som er relativt harmløse. Noen ganger kan det også ta lang tid fra en art settes ut til den begynner å forårsake betydelige problemer for naturmangfoldet. Av den grunn bør naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet komme tydelig til uttrykk i forskriften, uttaler WWF - Norge. WWF - Norge viser til Norges forpliktelser gjennom konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), og uttaler at det er viktig at norsk regelverk har strenge begrensninger på innførsel og utsetting av visse typer fremmede skadelige arter for å oppfylle disse. Norges Zoohandleres Bransjeforbund (NZB) uttaler at risikoen for forvilling av arter reduseres langt mer effektivt ved informasjon enn ved restriksjoner og forbud. De viser til erfaring med at forbud ofte øker omfanget av utsetting i naturen. NZB uttaler at når man likevel velger å detaljregulere bl.a. innførsel og omsetning av fremmede arter, vil de gi Miljødirektoratet anerkjennelse for at de i stort omfang har tatt til seg merknader og innspill fra forrige høringsrunde. NZB er positiv til egne løsninger for store grupper som utgjør svært liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, slik som tropiske og subtropiske akvarieorganismer som er tiltenkt hold i innendørs, lukkede akvarier. NZB uttaler at den kanskje største svakheten ved forskriften er hvor detaljrik den er, med seks lister (vedlegg I til VI) og med ulik regulering av hundrevis av arter. Dette gjør den uoversiktlig og komplisert, ikke bare for profesjonelle, men også for lekmann. NZB mener at en klar fokusering på hva som er forbudt er langt mer forståelig for folk flest enn uendelige lister. NZB mener også at det er en betydelig svakhet at det ikke sies noe om hva slags prosesser som skal benyttes for revisjon av vedleggene. Det vil ifølge NZB være av betydelig interesse å vite hvor omfattende og tidkrevende slike endringer vil være, og hvilke parter som vil få anledning til å gi innspill i prosessen. NZB påpeker at for zoobransjen, og sannsynligvis også for de fleste andre berørte sektorer, er det konkrete innholdet på de enkelte listene vel så viktig som selve ordlyden i forskriften. Norges jeger og fiskerforbund (NJFF) ser det som positivt at det er framgang i arbeidet med å få på plass en forskrift om fremmede organismer, og at forvaltningen har vektlagt innspill som kom inn i forrige høringsrunde. Det er viktig med klare og tydelige regler rundt håndtering av utfordringer knyttet til innførsel, omsetting, utsetting og flytting av fremmede arter. Samtidig er det også viktig at forskriften får en utforming som gjør at den kan forstås og praktiseres etter intensjonene og uten for mye uklarheter og gråsoner. Inntrykket av forslaget som er framlagt, er at dette er svært komplisert og vanskelig tilgjengelig. NJFF mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt det er realistisk å fastsette en felles forskrift for fremmede organismer slik direktoratet legger opp til. NJFF er bekymret for at dette blir en forskrift som både blir vanskelig å etterleve for den enkelte bruker og ikke minst krevende å kontrollere og følge opp for forvaltningen. 15

16 Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund ser behovet for å regulere innførsel og utsetting av fremmede organismer for å beskytte og bevare Norges naturmangfold, og er positive til forslaget slik det foreligger. For å gjøre bedrifter og befolkningen generelt oppmerksomme på regelverket, peker de på at det er viktig med god informasjon både forut for ikrafttredelse og ved ikrafttredelse. Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til høringssvaret fra 2010, og uttaler at de hensynene LO tok opp da synes å være ivaretatt i det nye forslaget til forskrift. LO vil nok en gang påpeke viktigheten av at det planlagte nettbaserte veiledningsmaterialet, samt andre informasjonstiltak, er klart når forskriften trår i kraft. LO støtter Miljødirektoratets forslag til ny forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet noterer at de aller fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk for å hindre innførsel og utsetting av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for det biologiske mangfold. Mange høringsinstanser peker på at forskriftsutkastet er mer gjennomarbeidet enn tidligere, men at regelverket fortsatt framstår som omfattende og komplisert, og at det er viktig at det blir utarbeidet veilednings- og informasjonsmateriell om forskriften. Miljødirektoratet vil peke på at forskriften omfatter regulering av mange organismegrupper og mange aktiviteter, noe som gjør at forskriften kan framstå som komplisert. Det vil bli utviklet grundig veiledningsmateriell til forskriften rettet mot ulike brukergrupper, noe som vil klargjøre hvilke bestemmelser og vedlegg til forskriften man må forholde seg til. Når det gjelder oppdateringer av vedleggene til forskriften, vil direktoratet, så langt det er hensiktsmessig, involvere bransje- og interesseorganisasjoner i forbindelse med utvelgelse av organismer som ønskes risikovurdert med tanke på fritak fra krav om tillatelse ved innførsel eller utsetting. Vedleggene er en del av forskriften, og forslag til endringer i disse vil bli sendt på offentlig høring. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til forskrift er nærmere drøftet i kapittel Forskriftens oppbygging, innretning og begrepsbruk 5.1 Generelle høringsinnspill Flere høringsinstanser peker på at forskriften med vedlegg og høringsnotat er bedre gjennomarbeidet, ryddigere og tydeligere enn utkastet som var på høring i Mange høringsinstanser mener imidlertid at det fortsatt er krevende å sette seg inn i forskriftens systematikk og struktur. Mange peker på at forskriften med vedlegg er vanskelig tilgjengelig og krevende å sette seg inn i, og viser bl.a. til forskriftens omfattende virkeområde, bruk av kryssreferanser og henvisninger, bruk av unntak og unntak fra unntak i forskriften, og at det er benyttet et vanskelig språk. Det pekes på at vedleggene framstår som lite oversiktlige og lett å misforstå, for eksempel mht. artssystematikk. Disse høringsinstansene ber om at det gjøres forenklinger, og mange har konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. De fleste høringsinstansene understreker viktigheten av at det utarbeides lettfattelig og lett tilgjengelig veiledningsmateriell, og at dette er svært viktig for at reglene skal bli etterlevd i praksis. Flere høringsinstanser understreker at dette bør være ferdig utarbeidet før forskriften trer i kraft. Enkelte høringsinstanser, slik som Riksantikvaren, Steinkjer kommune og Orkla landbruk, mener at forskriften er oversiktlig og lettforståelig. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag oppfatter disposisjon og oppbygging av forskriften med vedlegg som god og tilfredsstillende, selv om innholdet i enkelte paragrafer kan oppleves som utfordrende og noe komplisert å forstå fullt ut. Fylkesmannen tror praktiseringen av forskriften vil tydeliggjøre hvilke deler av forskriften som eventuelt vil kreve justeringer. Norges Zoohandleres Bransjeforbund (NZB) tror et klart fokus på hva som er forbudt er langt mer forståelig for folk flest enn uendelige lister som dels sier hva som er tillatt, dels hva som er helt 16

17 forbudt og ytterligere andre lister over noe som bare er delvis forbudt og hvor man likevel kan søke innførselstillatelse. 5.2 Forskriften kapittel II og III oppbygging og begrepsbruk Høringsinnspill Flere høringsinstanser har konkrete forslag til endringer både i struktur og oppbygging, samt i ordlyden i enkelte bestemmelser Til 7 (unntak fra krav om tillatelse ved innførsel) og 12 (unntak fra krav om tillatelse ved utsetting) Flere høringsinstanser mener at oppbygging av og begrepsbruken i 7 og tilhørende vedlegg III og er kompleks og vanskelig tilgjengelig. Tilsvarende gjelder for 12 med tilhørende vedlegg VI. Det pekes bl.a. på at det er vanskelig å forstå 7 andre ledd og 12 andre ledd på grunn av konstruksjonen med «unntak fra unntak», og bestemmelsenes ordlyd. Oslo kommune mener at 7 andre ledd og vedlegg III kan bli mer forståelig hvis man endrer ordlyden i 7 andre ledd som følger: «Det kreves fortsatt tillatelse... for organismer som er oppført i vedlegg III». Forsvarsbygg foreslår å endre titlene på 7 og 12 til hhv. «Organismer som kan innføres uten tillatelse» og «Organismer som kan settes ut uten tillatelse», og at 7 første ledd endres til: «(1) Med unntak av arter som omfattes av 5 og 6, kreves det ikke tillatelse ved innførsel/utsetting av ( )». En rekke høringsinstanser mener at titlene på vedlegg III og vedlegg VI er for vanskelige (vedlegg III: «organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om innførselstillatelse i 7 første ledd, jf. 7 andre ledd» og vedlegg VI: «organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om utsettingstillatelse i 12 første ledd, jf. 12 andre ledd»). Fylkesmannen i Telemark foreslår at tittelen på hhv. vedlegg III og VI endres til «Organismer som krever innførselstillatelse», og «Organismer som krever utsettingstillatelse», med henvisning til aktuelle bestemmelser i forskriften. Flere høringsinstanser mener at det bør vises til vedlegg III i 6, i stedet for i 7, og at det bør vises til vedlegg VI i 11, i stedet for i 12. Det pekes på at dette er mer logisk siden 6 og 11 regulerer krav om tillatelse. Mattilsynet oppfatter vedlegg III som unntak fra unntakene i vedlegg II. De spør om oppføringene i vedlegg II kan formuleres slik at den ikke tar med organismer som likevel må ha innførselstillatelse. Videre spør de om vedlegg III gir en uttømmende oversikt over organismer som må ha innførselstillatelse. Fylkesmannen i Hedmark mener at det ville vært lettere å forstå hvilke arter som krever tillatelse ved innførsel dersom disse artene var listet i ett vedlegg, uten at det i tillegg er et vedlegg med de arter som ikke krever tillatelse (jf. vedlegg II). Fylkesmannen i Hedmark mener at det i høringsutkastet 12 første ledd bokstav b i bør henvises til forbudsartene i vedlegg IV, slik at det tydelig framgår hvilke arter det ikke er lov å sette ut Til 9 (forbud mot utsetting) og 10 (forbud mot omsetning) Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttaler at dersom forbudet mot omsetning og utsetting alltid vil gjelde de samme artene, kan 9 og 10 med fordel slås sammen til en paragraf kalt «Forbud mot omsetning og utsetting». Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) mener også at 9 og 10 bør slås sammen så lenge de begge henviser til vedlegg IV Til 11 (krav om tillatelse ved utsetting) Landbruks- og matdepartementet (LMD) mener at det er uklart hva som er hensikten med bruken av de ulike begrepene «finnes naturlig på stedet», «stedegen stamme» og «forekommer naturlig på stedet», eller hva som er innholdet i og ulikheten mellom begrepene, jf. spesielt 11. LMD spør når en art skal anses som naturlig forekommende, og om den er stedegen når den finnes naturlig på stedet Til systematikk og terminologi i vedleggene Flere høringsinstanser, deriblant Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mener at spesifiseringen av arter bør forenkles og organiseres på en måte som gjør det tydelig hvilke arter som er omfattet av oppføringene i vedleggene. Det trekkes 17

18 bl.a. fram at vedlegg I kun inneholder tre arter, men at det er lett for ikke-fagpersoner å gå seg vill i den lange klassifiseringen, og at det bør vurderes hvilket systematiske nivå man trenger å ha med. Fylkesmannen i Hordaland foreslår at familienavn utelates for pattedyr, fugler og planter, noe som også kan vurderes for andre grupper. Autor på artsnavn kan også utelates. E-plant Norge SA påpeker at artsnavnene som benyttes i forskriftens vedlegg som er hentet fra Artsdata bankens database ofte ikke samsvarer med de arts navnene som benyttes av grøntbransjen selv. Dette gjør at budskapet i forskriften er vanskelig å formidle ut til grøntbransjen. E-plant Norge SA mener at Artsdatabanken bør oppdatere sine artsnavn slik at de samsvarer med de navn som grøntbransjen selv benytter Til oppføringer i vedleggene Fylkesmannen i Rogaland antar at forslagene til innhold i vedleggene dels er grunngitt i reell trussel mot det biologiske mangfoldet, dels i hensynet til andre samfunnsinteresser som følge av diskusjoner med andre sektorer. De mener at forslaget i utgangspunktet kunne vært mer konservativt i retning av å sikre formålet med naturmangfoldloven kapittel IV, slik at eventuelle motsetninger ble tydeligere gjennom høringsprosessen. Hvor lista skal legges er i siste instans en politisk avveiing etter at høringsinnspillene er evaluert. Fylkesmannen i Hedmark mener at flere arter som er vurdert til å ha en svært høy økologisk risiko ved spredning i hele landet kan føres opp i vedlegg I. Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler at i henhold til tverrsektoriell nasjonal strategi, skal første forsvarslinje basere seg på å forebygge introduksjoner av fremmede skadelige arter. Det må etter Fylkesmannens vurdering bety at flest mulig risikoarter bør omfattes av innførselsforbudet og tas inn i vedlegg I. Oslo kommune mener at alle arter med høy og svært høy økologisk risiko bør som hovedregel forbys innført, dvs. oppføres i vedlegg I. Naturvernforbundet mener at de fleste arter som er vurdert til å utgjøre høy og svært høy økologisk risiko, med unntak av viktige mat planter, bør føres på vedlegg I. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) mener det er helt nødvendig at flere arter med høy risiko for spredning og fortrenging av stedegne arter føres opp på vedlegg I. Fylkesmannen i Vest-Agder er skeptiske til at unntakene for organismer i vedlegg II er betinget av at vilkår som følger av vedlegget etterleves. De peker på at kontrollmulighetene i mange tilfeller vil være fraværende. Det vil også alltid være muligheter for brudd på vilkårene eller uhell. Hver enkelt art som skal oppføres i vedlegg II, bør derfor være risikovurdert til lav risiko for skade på naturmangfoldet, i tillegg til eventuelle vilkår. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at vedlegg IV (forbud mot utsetting og omsetning) bør inneholde langt flere arter, og at de fleste med svært høy risiko og høy risiko bør være forbudt. De mener at det at arter med svært høy økologisk risiko ikke er forbudt å innføre, vil være strid med formålet i 1. Riksantikvaren peker på at det i merknadene til forslaget til forskrift står at arter i vedlegg VI er organismer der det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for oppføring i vedlegg IV. Riksantikvaren mener at dokumentasjon basert på vitenskapelig grunnlag er helt nødvendig for en god forvaltning av forskrift om fremmede organismer, og at mangelfull dokumentasjon ikke bør bidra til ytterligere belastning på aktører som berøres av forskriften. I og med at alminnelige krav til aktsomhet gjelder, bør vedlegg VI tas ut av forskriften. Stiftelsen Det norske arboret peker på at Cotoneaster monopyrenus og Cotoneaster multiflorus, er to ulike arter i Kina, hvor de lever naturlig, og setter derfor spørsmålstegn ved at de er oppført som synonym av samme av samme art (blomstermispel) i vedlegg IV (organismer som er forbudt å omsette og sette ut). En rekke høringsinstanser peker på at vedlegg VI ikke inneholder noen arter, og derfor bør fjernes fra forskriften. Naturvernforbundet mener at «speilvendingsprinsippet» burde ha vært anvendt i forskriften her, dvs. at arter er forbudt å innføre og sette ut med mindre de er spesifikt listet. De mener at dette ville vært praktisk gjennomførbart dersom alle aktuelle aktører ble invitert til å sende inn forslag over hvilke arter de vil importere, som så kunne ha blitt vurdert på en faglig solid måte før de kunne bli satt ut. Da ville også føre-var-prinsippet virket slik det opprinnelig var ment, uttaler Naturvernforbundet. 18

19 5.2.2 Miljødirektoratets vurdering og tilråding Til 7 og 12 Miljødirektoratet er enig med de høringsinstansene som mener at begrepene i høringsutkastet 7 andre ledd og 12 andre ledd, og navnene på tilhørende vedlegg III og VI, var vanskelig tilgjengelige slik de ble sendt på høring. På denne bakgrunn foreslår direktoratet enkelte endringer som vil gjøre bestemmelsene og navnene på vedleggene lettere tilgjengelige. Paragrafene 7 andre ledd og 12 andre ledd foreslås endret til hhv.: «Det kreves likevel tillatelse ved innførsel av organismer som er oppført i vedlegg III» og «Det kreves likevel tillatelse ved utsetting av organismer som er oppført i vedlegg VI». Når det gjelder vedleggene, foreslås det at navnene blir endret til «vedlegg III: organismer som krever innførselstillatelse etter 7 andre ledd» og «vedlegg VI: organismer som krever utsettingstillatelse etter 12 andre ledd». Mattilsynet oppfatter vedlegg III som unntak fra unntakene i vedlegg II. Videre spør de om vedlegg III gir en uttømmende oversikt over organismer som må ha innførselstillatelse. Direktoratet understreker at vedlegg III er unntak fra alle de opplistede unntakene i 7 første ledd bokstav a til g. Hovedregelen om hvilke organismer som må ha innførselstillatelse følger av 6; vedlegg III angir bl.a. enkelte ferskvannsarter som kan medføre risiko, og som det er grunn til å anta kan komme til å innføres under unntaket i 7 første ledd bokstav c (akvarieorganismer). Fylkesmannen i Hedmark mener at det ville vært lettere å forstå hvilke arter som krever tillatelse ved innførsel dersom disse artene var listet i ett vedlegg, uten at det i tillegg er et vedlegg med de arter som ikke krever tillatelse (jf. vedlegg II). Direktoratet vil peke på at dette ikke lar seg gjøre da utgangspunktet er at det er krav om tillatelse ved innførsel av alle organismer, jf. 6. For øvrig foreslår flere høringsinstanser at det settes inn krysshenvisninger i forskjellige bestemmelser, bl.a. at det i 12 henvises til vedlegg IV i bestemmelsen om utsetting i private hager. Direktoratet mener imidlertid at det kommer klart nok fram at «forbudslista» også gjelder i private hager, og frykter at flere krysshenvisninger kan bidra til å komplisere forskriften. Direktoratet understreker imidlertid at det i veiledningsmaterialet til forskriften vil bli lagt stor vekt på å forklare sammenhengen i regelverket Til 9 og 10 Noen høringsinstanser har foreslått å slå sammen 9 og 10 siden de henviser til samme vedlegg (vedlegg IV). Miljødirektoratet forstår argumentasjonen, men mener at det er mest hensiktsmessig at forbud mot omsetning og forbud mot utsetting legges til ulike bestemmelser. Dette fordi det ikke nødvendigvis vil være fullstendig overlapp mellom omsetningsforbud og utsettingsforbud ved en senere oppdatering av artene i vedlegget Til 11 LMD spør hva som er hensikten med bruken av de ulike begrepene «finnes naturlig på stedet», «stedegen stamme» og «forekommer naturlig på stedet», og hva som er innholdet i og ulikheten mellom begrepene. Miljødirektoratet ser at det brukes en del begreper i forskriften som er tilnærmet synonymer for «fremmed organisme». Dette gjelder særlig høringsutkastet 11, som bruker forskjellige begreper for å avklare når søknadskravet utløses, avhengig av om det er snakk om utsetting av vilt, utsetting i sjø og vassdrag, eller utsetting av øvrige fremmede organismer. Når det gjelder utsetting av vilt og utsetting i sjø og vassdrag, har dette sin bakgrunn i at forskriften gjengir naturmangfoldloven 30 første ledd bokstav b og c på dette punkt. Dette resulterer i at forskriften inneholder uttrykk som «som ikke fra før finnes naturlig i distriktet» og «stedegen stamme», noe som kan virke kompliserende for publikum, men som er kjente begreper innen vilt- og lakse- og innlandsfiskforvaltningen. I denne sammenheng må det påpekes at naturmangoldloven 30 første ledd bokstav b og c erstatter lignende bestemmelser i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven. Når det gjelder høringsutkastet 11 første ledd bokstav c, ser Miljødirektoratet at det kan være hensiktsmessig med en forenkling i forskriften, og foreslår at passusen «øvrige organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet» erstattes med «øvrige fremmede organismer». Det vises til at begrepet «fremmede 19

20 organismer» er definert i forskriften 4, og at denne definisjonen dekker både arts- og bestandsnivået. Etter direktoratets syn vil ikke dette medføre noen realitetsendring, men vil være en språklig forenkling og forbedring Om systematikk/terminologi i vedleggene En del høringsparter peker på at forskriftens vedlegg bør forenkles slik at innholdet blir lettere tilgjenglig. Direktoratet vil i veiledningsmaterialet fokusere på å gi lettfattelige oversikter over innholdet i vedleggene. Innspillene knyttet til forenkling mv. vil bli til stor hjelp i dette arbeidet Om oppføringer i vedleggene En rekke høringsinstanser har generelle innspill om at flere arter bør føres på de ulike vedleggene, herunder at de fleste arter som utgjør miljørisiko bør omfattes at innførselsforbud, og at flesteparten av artene i Artsdatabankens «svarteliste» bør føres på vedlegg IV. Det anføres også at vedlegg VI bør fjernes fra forskriften, da ingen arter er oppført i dette. Miljødirektoratet mener det er hensiktsmessig å beholde vedlegg VI (organismer som krever utsettingstillatelse), jf. vurderingene gjort i kap Når det gjelder oppføringer i de ulike vedlegg viser direktoratet til vurderinger i kapitlene i tilrådningen som omhandler de ulike organismegrupper. 6 Formål, virkeområde og definisjoner kapittel I 6.1 Formål Høringsforslag 1. Formål Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet Høringsinnspill Jernbaneverket og Fylkesmannen i Hedmark peker på at å «hindre spredning» er omfattet av formålet i forskriften, men savner konkrete tiltak mot dette i forskriften. De spør hvem som er ansvarlig for fremmede arter som allerede finnes i Norge. Stiftelsen Det norske arboret viser til at forskriftens formål er å hindre uheldige følger for naturmangfoldet, men at definisjonen av naturmangfold gjør at bl.a. kulturmarkstyper som lyngheier og slåttemarker ikke kan være omfattet av formålet, da disse i all hovedsak er blitt til ved menneskelig aktivitet, jf. definisjonen av naturmangfold 4 bokstav g (biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, «som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskelig påvirkning»). I slike menneskeskapte landskap kan forskriften derfor ikke gjelde, uttaler Stiftelsen. På denne bakgrunn stiller de spørsmål ved om det under forskriften kan iverksettes tiltak for å forhindre uheldige følger for kulturmarkstyper. Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (ILP, NMBU) spør hva som menes med «uheldige følger for naturmangfoldet». De mener at dette målet må bygge på klare og vitenskapelig drøftede scenarier. Norsk Gartnerforbund (NGF) og E-plant Norge SA peker på at formålsbestemmelsen i naturmangfoldloven 1 også omfatter hensyn til menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, men at det ikke er tatt hensyn til dette i forskriften. 20