Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer"

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 15. oktober 2014 Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer Vi viser til høring av forskrift om fremmede organismer (ref. 2014/7968). SABIMA er glad for at forskriften om fremmede organismer omsider kommer på annen gangs høring. Dette er en svært viktig forskrift for å stanse tapet av biomangfold, som både er juridiske forpliktelser, nasjonale vedtatte politiske mål og internasjonale forpliktelser gjennom blant annet biomangfoldkonvensjonens Aichimål. Det haster derfor med å få forskriften på plass. I den forbindelse minner vi om Stortingets pålegg om å ferdigstille forskriften innen 1. januar Sammendrag og oppsummering SABIMA gleder seg på naturmangfoldets vegne over at nasjonal regulering av import, omsetning og utsetting vil tre i kraft med denne forskriften. Vi er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen. Det er mange gode paragrafer i forskriftsutkastet, men vi har også en del å utsette på innholdet. Et skarpere fokus på problematikken knyttet til blindpassasjerer er nødvendig, og det er flere høyst problematiske arter som ikke dekkes av nåværende utkast til forskrift. Vi kommer med forslag til noen arter vi mener bør inn på forbudslistene. Vi setter også spørsmålstegn ved noen av utvelgingskriteriene for arter til de samme listene. SABIMA ønsker klargjøring av en del begreper og ansvarsforhold, og presiserer viktigheten av å utvikle gode veiledere og informasjonsmateriell til de ulike aktørene og ansvarshavende som blir påvirket når regelverket trer i kraft. I tillegg har vi enkelte forslag til forenklinger av forskriften, som tidvis kan framstå som unødvendig komplisert. Generelle kommentarer, herunder til disposisjon, oppbygging av forskriften med vedlegg mv. Struktur Kapitlet som omhandler aktsomhetsplikten er svært viktig. Dette bør vurderes flyttet lengre fram i forskriften. Forskriften er tidvis uoversiktlig, og kan med fordel forenkles ved å unngå kompliserte strukturer som «unntak fra unntak fra krav om» og lignende formuleringer og begreper. Dersom dette ikke er mulig,

2 foreslår vi at det i slike tilfeller henvises til paragrafnummer hvor det opprinnelige unntaket eller krav om tillatelse står. Flere av overskriftene er unødvendig komplisert formulert. SABIMA ber om at Miljødirektoratet søker å forenkle språket så langt det lar seg gjøre, slik at forskriften blir mest mulig forståelig for aktører som omfattes av regelverket. Der forskriften overlapper med annen lovgivning er det viktig å sørge for at eventuelle hull i andre forskrifter blir tettet med denne nye forskriften om fremmede organismer. Arter som er forbudt å importere, omsette og/eller sette ut etter annen lovgivning, bør føres opp også i denne forskriften for å gjøre det enklere for tiltakshavere og andre aktører å forholde seg til regelverket. «Landlevende planter» Det er et grunnleggende problem at «landlevende planter» i hovedsak er unntatt krav om tillatelse ved innførsel og utsetting. Denne løsningen er på flere plan faglig svakt begrunnet. Vi er klar over at dette gjelder selve loven og ikke noe som kan endres i forskriften, men det gjør åpenbart arbeidet med forskriften vanskeligere, og de naturforvaltningsmessige resultatene dårligere. Vi noterer oss at enkelte aktørers argument mot forbud for visse arter er at de allerede er etablert i norsk natur, og at ytterligere import derfor angivelig ikke har betydning. Forskriften kan ikke innrettes etter en slik fallitterklæring. Det er et mål å bekjempe de aller fleste slike arter, og i mange tilfeller er det en pågående bekjempningsaktivitet, og det ville være meningsløst å samtidig tillate bruk av de samme artene. Fortsatt bruk vil utvilsomt også bidra til ytterligere og raskere spredning, samt spredning til nye områder. Dørstokkarter, ikke-risikovurderte arter og import Problematikken knyttet til import av arter og dørstokkarter er for svakt behandlet i forskriften. Noen dørstokkarter er beskrevet av Artsdatabanken, men mange er ennå ikke vurdert. Brorparten av slike arter (insekter, bløtdyr, planter, mikroorganismer, krepsdyr m.m.) kommer inn til landet særlig gjennom grøntbransjen, plante- og trevareimport, samt via ballastvann. På denne måten kan arter etablere seg i Norge, men ikke bli oppdaget før det er for sent. Eksempler på arter som har kommet til landet på denne måten, og har, eller står i fare for å etablere seg er tegen Deraeocoris lutescens, argentinamaur, brunskogsnegl og harlekinmarihøne). SABIMA ber Miljødirektoratet vurdere problematikken med blindpassasjerer og dørstokkarter som ikke er risikovurdert, og innføre egnede tiltak i forskriften. Eksempler på dette kan være strengere krav til importkontroll og hyppigere kontroller fra tollvesenets side. Det bør også etableres en hjemmel for rask etablering av midlertidige forbud og andre tiltak ved mistanke om risikabel import. I tillegg bør det vurderes opprettet egne aktsomhetskrav, retningslinjer og kontroll når det gjelder privat import gjennom eksempelvis økt netthandel. Blindpassasjerer gjennom import av trevarer Det kommer et stort antall arter med på lasset når trevarer som tømmer og ved importeres til Norge. Særlig problematisk er insekter og frø, hvorav flere står oppført på svartelista, og flere ikke er risikovurdert. Eksempler på høyrisikoarter som er påvist gjennom tømmerimport er barkbillen Ips mitinus, kortvingen Lithocharis nigriceps og ugrasmjølke Epilobium ciliatum. NINA pekte i 2013 på

3 denne problematikken i sin rapport 980: «Kartlegging og overvåking av spredningsvei import av tømmer» og anbefalte målrettede tiltak for å få bukt med problemet. En bedre kontroll med tømmerimporten er nødvendig for å nå målene om å redusere skade fra fremmede arter. SABIMA anbefaler derfor at det opprettes et punkt i forskriften som pålegger tømmerimportører å følge et sett med retningslinjer for å forhindre at uønskede arter etablerer seg. Fjerning av bark på tømmer før den importeres til landet er det viktigste enkelttiltaket man kan iverksette, og nevnes så vidt i 24, men da med formuleringer som er for vage til at dette kan anses å oppnå ønsket effekt. I tillegg bør det stilles krav til lagring av tømmer etter lossing (langt unna naturområder), og destruksjon av restmaterialer som bark så raskt som mulig. Blindpassasjerer på planter Hvert år kommer det store mengder småkryp til landet som blindpassasjerer på planter og jord som importeres. Det er i dag for lite kunnskap om hvilke arter som kommer, eller står i fare for å komme til landet, men da NINA analyserte i 2012 containerlaster med planter fra utlandet, fant de tusenvis av arter (leddyr, frø- og karplanter) som spres rundt i landet på kort tid. Flere av disse artene vil sannsynligvis kunne etablere seg i norsk natur, og omfanget av problemet er muligens større enn man aner. Noen dørstokkarter er allerede beskrevet av Artsdatabanken, men mange er ennå ikke vurdert. Kjente eksempler på arter som kan etablere seg og fortrenge stedegne arter er argentinamaur, harlekinmarihøne og brunskogsnegl, som har kommet til landet gjennom planteimport. I tillegg kan nevnes tegen Deraeocoris lutesens som har kommet med innførsel av parklind og har spredt seg på Østlandet. Visse grupper av prydplanter / hageplanter har spesielt stor fare for å huse blindpassasjerer som kan overleve og etablere seg i Norge, eksempelvis planter som kommer fra andre tempererte klimasoner. Når en forskrift om fremmede organismer endelig skal iverksettes er det svært viktig at det blir satt fokus på problematikken knyttet til blindpassasjerer ved å klargjøre ansvarsforhold og regelverk, samt innføre krav om strengere og bedre kontrollrutiner fra myndigheter og relevante aktører. Overlappende regelverk med forskrifter underlagt Mattilsynet bør gjennomgås, og eventuelle «hull» i lovgivningen bør tettes / suppleres med oppføringer i forskrift om fremmede organismer. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften 1. Formål Uttrykket «omsetning» bør inn i denne teksten, da dette benyttes senere i forskriftsteksten. 3. Saklig virkeområde De ulike begrepene som benyttes (utsetting, tilsiktet utsetting, spredning) kan bidra til forvirring når det gjelder meningsinnhold og virkeområde, og SABIMA ønsker en klarere definisjon av begrepene (tilsiktet og utilsiktet) utsetting og spredning. I 4 defineres ordet «utsetting», men ikke «spredning». 9 har tittelen «forbud mot utsetting». Dersom dette gjelder all utsetting (ikke bare tilsiktet utsetting, jf. det saklige virkeområdet) bør dette klargjøres. (2) a) Forskriften om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål dekker ikke utsetting av utenlandske treslag til andre formål enn skogbruksformål, juletrær og pyntegrønt og da altså ikke

4 f.eks. leplantinger, parkanlegg og hager. Utenlandske treslag med høy eller svært høy risiko for spredning i norsk natur bør derfor vurderes inkludert i forskrift (vedlegg IV) om fremmede organismer for å dekke dette hullet i lovgivningen. (2) b) SABIMA anbefaler Miljødirektoratet å se om det er noen momenter eller hull i ballastvannforskriften som kan tettes med egne oppføringer i forskrift om fremmede organismer. 4 Definisjoner Uttrykket «spredning» bør defineres i denne paragrafen. Uttrykkene «transportutbyggingsområder» og «næringsutbyggingsområder» er definert/forklart i merknads/forklaringsnotatet, der det også henvises til «Naturtyper i Norge». Disse begrepene bør også defineres tydelig i forskriftens 4, slik at relevante aktører slipper å støtte seg på forklaringsnotatet. j) Her kan en med fordel definere forskjellene mellom uttrykkene tilsiktet og utilsiktet utsetting. Vi merker oss også at begrepet «innesluttet system der rømming ikke er utelukket» er tatt med her, og mener det står i underlig kontrast til andre steder i forskriften der «rømningssikre anlegg» er omtalt. «Rømningssikre anlegg» er derimot ikke forklart her i 4, hvilket er forståelig fordi vi mener begrepet gir liten mening noe vi forklarer i våre merknader til Forbud mot innførsel Denne listen (vedlegg I) inneholder kun tre arter. SABIMA mener det er helt nødvendig at flere arter med høy risiko for spredning og fortrenging av stedegne arter føres opp på denne lista. Det er vanskelig å forstå at artene på forbudslista for omsetning og utsetting (vedlegg IV) ikke også skal være forbudt å innføre. Artene som beskrives i vedlegg I bør også føres opp i vedlegg IV. Alternativt bør vedlegg IV også inkludere forbud mot innførsel, slik at innførsel, omsetning og utsetting samles i én liste / ett vedlegg. 7. Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel (1) a) I vedlegg II brukes uttrykket «rømningssikre anlegg» (og ett sted «rømningssikre»). Dette er et høyst tvilsomt og villedende begrep, hvis faktiske innhold ikke er sannsynliggjort. I praksis alle typer anlegg som angivelig skal være «rømningssikre» har likevel vært utsatt for rømming, for eksempel som følge av menneskelig svikt, ekstreme værforhold, sabotasje med videre. Selv ikke pelsdyrforskriften bruker dette begrepet, og vi merker oss at begrepet ikke er forklart. Primært mener SABIMA derfor arter som krever «rømningssikkerhet» burde vært forbudt å innføre, slik det er gjort med amerikansk hummer, men vi innser at det er problemstillinger knyttet til annet lovverk. Sekundært må et annet og mer dekkende og troverdig/realistisk begrep benyttes, f.eks. «anlegg som er godkjent etter pelsdyrforskriften». I tillegg bør det erkjennes i forskriften eller i merknader til den at rømmingssikkerhet vanskelig kan oppnås. (1) c) I likhet med våre kommentarer til bokstav a er vi skeptiske til forestillingen om at organismer ikke kan slippe ut fra akvarier. Det er neppe uvanlig at ukyndige akvarister tømmer akvarieavfall i avløp eller vann og vassdrag. Selv om dette er forbudt, er det uheldig å skape et bilde av at det ikke skjer. Vi foreslår derfor f.eks. en formulering i tråd med «akvarier som utgjør lukkede systemer».

5 (1) g) Det bør klargjøres om fritaket for sopp og alger til mat også gjelder innenlands dyrking. Krypfredløs står oppført i vedlegg 3, uten at det er foreslått noen spesielle restriksjoner (søknadsplikt) mot utsetting av denne i private hager, parker m.m. SABIMA finner ingen grunn til at arter med høy eller svært høy risiko som allerede finnes i landet, og kan oppformeres, skal være unntatt kravet om tillatelse. 9. Forbud mot utsetting og 10. Forbud mot omsetning Se også egne kommentarer til de ulike vedleggene senere i dokumentet. Det er gledelig at en nasjonal forbudsliste endelig kommer på plass. Lista (vedlegg IV) tilknyttet 9 og 10 inneholder mange hageplanter. Det er derfor viktig å sørge for gode veiledere og tilstrekkelig informasjonsmateriell rettet mot grøntbransjen og fagmiljøer som landskapsarkitekter for at forskriften skal oppfylle sin intensjon. I forskriftens bestemmelser om forbud / krav om tillatelse for omsetning av arter, nevnes ikke distribusjon uten vederlag. Dette er uheldig, og bør inkluderes med henvisning til aktuelle paragrafer for å unngå misforståelser. 12. Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting (1) a) i. Vi er klar over at «private hager» er eksplisitt tillatt i lovteksten, men benytter likevel anledningen til å påpeke at dette er et svært uheldig unntak. Private hager er en av hovedkildene til spredning av en rekke arter med høy eller svært høy økologisk risiko. (1) b) ii. og iii. Formuleringen om at landlevende planter i parkanlegg, transport- og næringsutbyggingsområder unntas krav om tillatelse til omsetning og utsetting dersom de i liten grad kan påregnes å spre seg, og spredningen ikke medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, er i stor grad åpen for tolkning og øker faren for tøying av bestemmelsene. Vi er klar over at formuleringen er hentet direkte fra lovteksten, men det bør arbeides med en strengere holdning og klarere formuleringer for å redusere faren for uheldige episoder og høye oppryddingskostnader. (1) c) Flere «norske» treslag er etter alle gjeldende definisjoner, inkludert naturmangfoldlovens, regionalt fremmede arter. Disse er ikke risikovurdert i den foreliggende svartelista, men Artsdatabanken signaliserer at det kan komme regionaliserte vurderinger i neste svartliste. Med den negative effekt på lokalt naturmangfold det er grundig dokumentert at slike arter kan ha, mener vi formuleringen i dette punktet burde lyde: «Norske treslag, innenfor sitt naturlige utbredelsesområde.» Kapittel IV. Søknad, søknadsbehandling og melding SABIMA mener de foreslåtte reglene knyttet til søknad, søknadsbehandling og melding ser tilfredsstillende ut. Vi vil dog påpeke at det er viktig med tilstrekkelige ressurser til forvaltningen, slik at saksbehandlingen blir ekspeditt og skaper tillit til disse nye ordningene. Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer 18. Alminnelige krav til aktsomhet og 19. Tiltaks- og varslingsplikt

6 Aktsomhetsparagrafen bør differensieres slik at det blir ansett som særlig skjerpende dersom aktsomhetsplikten brytes i nærheten av verneområder. Det savnes en nærmere beskrivelse av hva som menes med uttrykket «egnede tiltak». Miljødirektoratet bør i samarbeid med andre relevante myndigheter utarbeide eget informasjonsmateriell rettet mot ansvarlige aktører, med retningslinjer og oversikt over hvilke tiltak som bør iverksettes for å innfri aktsomhets-, tiltaks- og varslingsplikten. 20 Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer (2) Ut fra formuleringene i dette punktet må det forventes at grøntbransjen og andre ansvarlige pålegges å sette seg grundig inn i lovverk, merke planter og varer, samt skolere og informere sine bedrifter, ansatte og kunder. Dette bør følges nøye opp av Miljødirektoratet, og et eget informasjonsmateriell bør utvikles for at paragrafen skal ha ønsket effekt. Kravet henger sammen med det som ble knyttet til aktsomhetsplikten i spesialmotivene i odelstingsproposisjonen da naturmangfoldloven ble lagt fram: Av dette følger bl.a. at virksomheter som driver produksjon og/eller omsetning av fremmede organismer (f.eks. gartnerier og hagesentre) plikter å ha kunnskap om disse organismenes mulige skadevirkninger på det biologiske mangfoldet. I tråd med kravet om å treffe tiltak etter 28 annet ledd for å forhindre spredning eller utslipp av organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, tilligger det etter departementets syn slike virksomheter en plikt til å informere sine kunder om slike mulige skadevirkninger og generelt om regelverket om utsetting av organismer. 21. Krav til oppbevaring og emballering under transport Dette er en viktig og god paragraf, men omhandler ikke innførsel og transport av løsmasser, som er en betydelig kilde til spredning av fremmede arter. SABIMA ønsker at formuleringen endres slik at det går tydelig fram at frø, røtter og stengelfragmenter i løsmasser også dekkes av regelverket. 22. Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer For at denne paragrafen skal ha effekt og kunne overholdes av målgruppen (ansvarshaverne), bør det utarbeides informasjon (både på nett og i informasjonshefter) som kan spres ved utsalgspunkt for akvarier, fiskekort og lignende. 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer (1) og (2) SABIMA setter spørsmålstegn ved hvordan grøntbransjen i praksis er ment å «så langt det er rimelig iverksette undersøkelser for å oppdage, og treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av følgeorganismer». Blant sine importplanter følger utallige små organismer med på lasset, og plantene spres fra containere ut til butikker i hele Norge på kort tid. Det bør derfor innføres strengere krav til hvordan planter med høy risiko for uønskede blindpassasjerer behandles. Det er for eksempel stor forskjell på blindpassasjer-risikoen til en varmekjær plante og en som trives i mer tempererte strøk. Dette paragrafleddet bør utvides med mer konkrete retningslinjer, eksempelvis formuleringer som «jevnlige stikkprøver som sendes til analyse», «importere planter uten jord», «be sine leverandører sørge for bedre rutiner før forsendelser».

7 (3), (4) og (5) SABIMA anser dette som gode punkter, som igjen krever at det blir utarbeidet egnet informasjonsmateriell til målgruppene (både privatpersoner, bedrifter og lokale forvaltningsmyndigheter). Kapittel VI Merking og internkontroll 25 Merking av forsendelser Vi mener følgende setning må legges til i første punkt: (1) ( ) Når det er sannsynlig at organismen er en vektor for blindpassasjerer skal dette også merkes. Kapittel VII Kontroll med innførsel 27 Kontroll med innførsel Tollmyndighetene får en stor og viktig jobb som krever opplæring og kunnskap dersom forskriften skal oppnå ønsket effekt. Det er viktig at Miljødirektoratet tilrettelegger for at de lettere kan utføre arbeidet, ved hjelp av tiltak som egnet informasjonsmateriell, veiledning og opplæring. Vi forventer at tollmyndighetene pålegges å prioritere kontroll av fremmede organismer høyere etter at forskriften er trådt i kraft. Kapittel VIII 30. Innesluttet hold av vilt «Innesluttet hold av vilt» er et problematisk begrep, da det knapt finnes noen rømningssikre anlegg. Rømt oppdrettslaks er et stort og velkjent problem. Mink og rev i pelsdyroppdrett rømmer eller slippes ut på tross av at begge næringene bruker «rømningssikre» anlegg. Utenlandske humler brukt som pollinatorer i drivhus står også i fare for å slippe ut i naturen. Amerikansk hummer foreslås forbudt å importere nettopp av den grunn at den enten tilsiktet eller utilsiktet har blitt satt ut fra «innesluttet hold». SABIMA etterlyser strengere krav til sikring av anlegg, da empirien klart viser at nåværende regelverk gjennom naturmangfoldloven og næringsspesifikke forskrifter ikke er gode nok. Samtidig mener vi forskriften i begrepsbruk og definisjoner må ha et realistisk forhold til rømming. Kapittel IX Avsluttende bestemmelser 34. og 35. SABIMA finner det unødvendig med fem års forsinkelse for ikrafttredelse av forskriftens 9 og 10 for planteslektene oppført i 34. punkt (3), og foreslår to år som en rimelig overgangsperiode for bransjen. De færreste vil plante de gjeldende artene når de er vurdert å ha en svært høy økologisk risiko. Forbud mot innførsel og igangsetting av produksjon bør kunne gjøres gjeldende mye raskere.

8 Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg SABIMA er skeptisk til det store antall arter av virvelløse dyr som kan innføres uten tillatelse i henhold til vedlegg II. Flere og flere ulike arter blir importert, og selv om faren for spredning til naturen er liten, bør gjøres risikovurdering av alle enkeltarter. Ikke minst er det bekymringsfullt hva disse artene kan ha med seg av sykdommer og andre følgeorganismer. Jo større volumet er, desto større er sannsynligheten for skade. Selv med svært liten risiko ved enkeltarter, vil den samlete risiko av slik import være betenkelig. Især stusser vi over at honningbier tillates importert uten forbehold. En side er at det medfører sammenblanding av genmateriale. Det er nå store kampanjer internasjonalt for å ta vare på den opprinnelige brune bia Apis melifera melifera, der Norge i Nord-Europa tilhører de få land som fortsatt har igjen noe av denne. I tillegg kommer det som kan bringes inn av patogener. Alt i alt vil vi anbefale å følge nøye med på effektene av importen av virvelløse dyr, og vurdere innstramminger fortløpende. SABIMA er tilfreds med å se at nasjonale forbudslister for import, omsetning og utsetting endelig kommer på plass. Det finnes imidlertid gode faglige begrunnelser for at flere arter burde stå på disse listene (se nedenfor), og vi har noen kommentarer til utformingen av listene. Artene listet i vedlegg IV (36 plantearter) er forbudt å omsette og sette ut, og bør derfor også føres opp på listen over arter som er forbudt å innføre (vedlegg I) slik at målet med forskriften lettere kan oppnås. I vurderingen av de fleste enkeltartene i vedlegg IV står det: «I tillegg er virkemidler som bekjempelse og informasjonstiltak viktige for å begrense skadene av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø.» For at kampen mot skadelige fremmede arter skal få ønsket effekt i årene framover er det svært viktig at sentrale og lokale forvaltningsmyndigheter initierer og finansierer en slik bekjempelse i langt større grad enn det som foregår i dag. Sentralt igangsatte informasjonstiltak rettet mot de ulike ansvarshaverne som forskriften retter seg mot er også et viktig supplement til selve forskriften, selv om informasjon ofte ikke er nok uten å bli fulgt av sanksjoner og pålegg. Utenlandske treslag som ikke benyttes til skogbruksformål bør inn på forbudslista (vedlegg IV) for å tette hull i egen forskrift om utplanting av fremmede treslag, som ikke dekker eksempelvis leplanting og utsetting i private hager. Arter som foreslås lagt til listen i vedlegg IV Kjempegullris Solidago gigantea Kjempegullris (også kalt høstgullris) er svært lik kanadagullris, og har i praksis tilsvarende økologiske konsekvenser ved spredning. Den er i nåværende svarteliste risikovurdert med «høy risiko» (HI) (sannsynligvis på grunn av noe mindre utbredelse), og vil med et forbud mot omsetning og utsetting av kanadagullris kunne øke sin popularitet. I tillegg vil slike botaniske likheter gjøre tollmyndighetenes jobb unødvendig komplisert. Av disse grunner bør også kjempegullris føres opp i vedlegg IV. Parklind Det har lenge vært kjent at en kan finne et større antall døde humler under enkelte arter trær, spesielt under tørre og varme somre. I Norge har dette særlig blitt observert under den

9 fremmede arten parklind (ikke risikovurdert i svartelista), og forskere har de seneste årene ropt varsku om at stoffer i nektaren hos parklindblomstene kan være årsaken til humledøden. Det er ingen konkluderende forskning på dette ennå, men ettersom mange humlebestander er allerede i nedgang og under press bør føre-var-prinsippet gjøres gjeldende i dette tilfellet. I tillegg følger den svartelistede tegearten Deraeocoris lutescens (svært høy risiko) med importerte parklind. Denne tegen har de senere årene spredt seg og blitt en plage i store deler av Østlandet. Å forhindre ytterligere utplanting av parklind ved å føre den opp på forbudslista (vedlegg IV) er altså et nødvendig tiltak for å ta vare på naturmangfoldet. Det finnes også utmerkede stedegne treslag som kan benyttes som erstatninger for parklind. Sitkagran, hvitgran, hemlokk og edelgran Disse treslagene er risikovurdert som SE (Svært høy økologisk risiko) av Artsdatabanken, og bør inkluderes på forbudslista som følge av at Forskrift om utsetting av fremmede treslag til skogbruksformål ikke dekker annet enn nettopp skogbruksformål. Leplanting, utsetting langs veier, i parker o.l. omfattes ikke av lovgivningen per i dag. Alperanke Alperanke er utelatt fra vedlegg IV fordi skogranke (som alperanke hybridiserer med) kun er påvist i Oppland fylke. Med hensyn til føre-var-prinsippet og framtidig spredningsfare er det faglig sett naturlig at alperanke inkluderes i forbudslista. Stillehavsøsters Crassostrea gigas Stillehavsøsters har kommet til Europa gjennom rømming fra oppdrettsanlegg. Importen av denne arten har også ført med seg flere andre uønskede arter, blant annet tøffelsnegl og japansk drivtang. Det synes hensiktsmessig at denne høyrisikoarten, som også er vektor for andre høyrisikoarter blir forbudt å importere, omsette og sette ut. Utenlandsk underart/hybrid av mørk jordhumle Bombus terrestris På side 36 i høringsnotatet nevnes krav om tillatelse ved import av humler til landbruksproduksjon. Vi mener forbud er et mer relevant virkemiddel. Innførsel og bruk av mørk jordhumle fra Belgia som pollinatorer i norske drivhus er en veldokumentert trussel for den nært beslektede, stedegne Bombus terrestris terrestris som allerede finnes i Norge. De importerte humlene vil i praksis nesten alltid være vektor for sykdom og parasitter som følger med humler, humlebol og pollen (Graystock m.fl The Trojan hives: pollinator pathogens, imported and distributed in bumblebee colonies. Journal of Applied Ecology doi: / ). I tillegg kan spredning av utenlandske humler fortrenge stedegne humler gjennom konkurranse, eller forurense arvematerialet til de norske stammene. Det synes umulig å etablere veksthus som er rømningssikre, og der menneskelige feil kan elimineres. Kun et lite antall humler som slipper ut vil kunne gjøre stor skade. Det advares klart mot import i en utredning fra NINA (Gjershaug og Ødegaard 2012). Importen har tidligere blitt vurdert som brudd på naturmangfoldloven 6 om aktsomhetsplikt av Miljødirektoratet, men importørene har likevel gjenopptatt importen. De fleste norske humlebestander har vist en nedgang de seneste årene, og en rekke tiltak er blitt satt i verk for å ta bedre vare på humler og andre pollinerende insekter. Å forby import av humler gjennom forskriften om fremmede organismer vil være et viktig verktøy for å sikre humlebestandene i Norge. Det eksisterer i dag produksjon av norske jordhumler til bruk i pollinering. Disse fungerer utmerket til formålet, og ønsket om import skyldes i hovedsak ønsket om tilgang på billigere og marginalt mer effektive pollinatorer.

10 Kommentarer til utvelgelseskriterier og vurdering av landlevende planter til vedlegg IV (forbud mot utsetting og omsetning) (1) SABIMA er skeptisk til at den omfattende bruken av egne kriterier på toppen av Artsdatabankens faglige vurderinger i sin utvelgelse av forbudsarter. Vi innser at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig med noen forvaltningsmessige prioriteringer, men det er for eksempel urimelig å forutsette at arter som kan føres opp på forbudslista normalt må ha «svært høy økologisk risiko» i henhold til Artsdatabankens svarteliste. Det kan tolkes som en overprøving av Artsdatabankens faglige ekspertise. SABIMA finner det viktig å være føre-var med hensyn til naturmangfoldet, og mener derfor at flere arter med både høy og svært høy økologisk risiko bør inn på lista (se egen liste med forslag). Høyrisikoarter som ikke benyttes som prydplanter per i dag er utelatt fra vedlegg IV (russekål er formodentlig blant disse). Skal man følge de vitenskapelige kriteriene for utvelgelse av arter til en slik liste, bør også disse artene dekkes av et forbud mot omsetning / distribusjon og utsetting (selv om de ikke i dag omsettes i særlig grad av forhandlere). (2) 15 planter utelates fra lista fordi artene ikke regnes å ha en «utilsiktet spredning fra private hager». Potensielle konsekvenser av tilsiktet eller utilsiktet såing og utplanting kan raskt bli en «utilsiktet spredning» dersom disse artene ikke inkluderes på forbudslista. Det synes derfor merkelig at ikke føre-var-prinsippet gjør seg gjeldende i denne vurderingen. (3) At en plante kan bli et regionalt stort problem bør faglig og miljømessig sett være grunn nok til å forby arten nasjonalt, i det minste bør en vurdere et regionalt / fylkesmessig forbud (selv om regelverket blir enklere å forholde seg til med nasjonalt forbud). Norge har en meget variert natur og topografi, noe som gjør det naturlig med regionale forbud. Føre-var-prinsippet og hensyn til framtidige klimaendringer og potensiell spredning m.m. bør også gjøres gjeldende i tilfeller hvor man ennå ikke opplever utbredt spredning, men gjennom faglig vurdering kan se en framtidig risiko for spredning. Arter som ikke er risikovurdert eller ikke i kategorien svært høy risiko på svartelista, og som er vanskelig å skille fra andre arter, selv for eksperter, som i tilfellet med kanadagullris og kjempegullris (høstgullris), bør inkluderes i forbudslista etter føre-var-prinsippet og potensial for framtidig spredning. Det faktum at noen arter, eksempelvis bulkmispel, er forbudt etter annet lovverk, bør ikke diskvalifisere disse fra å stå i vedlegg I og IV. En slik diskvalifisering gjør at lovverket blir mer komplisert enn nødvendig å forholde seg til i praksis. Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Oppfølging og kontroll For at forskriften skal oppnå ønsket effekt er det viktig at det bevilges tilstrekkelige ressurser til gjennomføring av forskriften, og kontroll med ansvarshavende aktører. Flere konflikter har oppstått knyttet til andre forvaltningsmekanismer i naturmangfoldloven som følge av manglende ressurser, og

11 dette bør unngås for å sikre oppslutning om og forståelse for denne forskriften. Spesielt er oppstartsfasen viktig for å etablere et godt omdømme. Konsekvenser for den norske grøntsektoren Det er uheldig at forskriften vil kunne medføre mer krevende restriksjoner for norsk produksjon av planter enn for importører. Importbransjen kan raskt endre hvilke arter de importerer, mens omstilling i norsk planteproduksjon tar lengre tid. Gartnerisektoren ønsker en langsom transformasjon, men fem års utsettelse, som forespeilet i forskriften, har liten hensikt ettersom de fleste vil stanse innkjøp av slike arter umiddelbart. En kortere frist på to år synes mer hensiktsmessig. Norsk produksjon av planter er å foretrekke av flere grunner (inkludert risikoen for blindpassasjerer ved import), og for å sikre kontinuiteten i norsk produksjon bør en vurdere kompensasjonsordninger eller innkjøp for destruksjon fra gartnerier som har aktuelle arter under produksjon. Avsluttende merknader Forskriften er omfattende, og det er flere nye regler og retningslinjer for ulike aktører å sette seg inn i. For at loven reelt skal tre i kraft er det viktig at relevante myndigheter, aktører og ansvarshavere følges opp med informasjon, veiledning og kontroller. Av erfaring med naturmangfoldloven vet vi at mangel på kunnskap om hvordan loven skal praktiseres går på bekostning av viktige naturverdier. Det er viktig at miljømyndighetene har et aktivt forhold til forskriften, slik at den blir revidert ved behov. Når naturkartlegging eller andre analyser finner nye fremmede arter med potensial for å gjøre skade på norsk naturmangfold, er det viktig at forbudslister og lovgivning oppdateres så man ikke risikerer ytterligere spredning av disse artene. Artsdatabankens publiserer jevnlig «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste», og neste revisjon er under utarbeidelse. Det må innarbeides rutiner som gjør at de nasjonale forbudslistene oppdateres i takt med svartelistas utgivelser og endringer. Regjeringen har pålagt at forskriften skal være ferdig 1. januar Vi tar for gitt at arbeidet med forskriften får høy prioritering i miljøforvaltningen slik at pålegget oppfylles. Vennlig hilsen Christian Steel Generalsekretær SABIMA

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: ---

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Det kongelige Klima- og miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Bymiljø park og vei Sandnes, 08.10.2014 Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Høringsuttalelse:

Detaljer

Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer

Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer Klima- og miljødepartementet Vår dato: 23.01.2014 Vår referanse: 13/36571 Deres dato: 25.11.2013 Deres referanse: 13/3589 Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven

Detaljer

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014)

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014) Innst. 205 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 62 L (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden Når gode venner blir eit avfallsproblem Øystein Folden Kjempe- springfrø Flott, men farleg. Den eine planta blir mange og spreier sine frø. Parkslirekne, fyller godt opp Skogskjegg, ufarleg lenge, og så

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. november 2018 kl. 14.50 PDF-versjon 3. desember 2018 23.11.2018 nr. 1758 Forskrift

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten

Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 20.10.2014 Deres ref.: 201403499-002 Vår ref.: 14/19993-5 Saksbeh.: Bård Øyvind Bredesen Org. enhet: Natur- og forurensningsavdelingen

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning

Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning Under gjennomgås de seks kriteriene som har blitt benyttet i utvelgelsen av landlevende

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Miljødirektoratet Saksbehandler: Henrik Hareide Postboks 5672 Sluppen Telefon: 97147978 7485 Trondheim Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 14/9788 Deres referanse: Vår dato: 20.10.2014

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2014 Vår referanse: 14/30627 Deres dato: 02.07.2014 Deres referanse: 2014/7968 Høringuttalelse - forslag til forskrift

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Avgrensningene mht stedlig virkeområde er i samsvar med lovens 2, første ledd.

Avgrensningene mht stedlig virkeområde er i samsvar med lovens 2, første ledd. 1 Vedlegg 2 Kommentarer til forskriftens bestemmelser 1 Formålsparagraf Formålet med forskriften er å hindre innførsel og utsetting av organismer som medfører eller kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet.

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2014/7968 14/712 17.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer Det vises til Miljødirektoratets

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Forskrift om fremmede organismer Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Disposisjon Bakgrunn hva er problemet? Artsdatabankens risikovurderinger Hvordan havner fremmede organismer i naturen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk.

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Biociddirektivet (98/8/EC), som er gjennomført i biocidforskriften, blir nå erstattet av biocidforordning

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

TILLEGG TIL SAKSLISTE

TILLEGG TIL SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

FOR 2003-08-14 nr 1053: Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek.

FOR 2003-08-14 nr 1053: Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. FOR 2003-08-14 nr 1053: Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. DATO: FOR-2003-08-14-1053 DEPARTEMENT: HD (Helsedepartementet) AVD/DIR: Folkehelseavd. PUBLISERT: I 2003

Detaljer

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 11/701 16.09.2013 Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til

Detaljer

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket «Bringebærsaken» Nordisk tilsynskonferanse i Bergen 2013 Andreas Otlo Rådgiver hos Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Kort om Mattilsynets oppbygging Har 54 distriktskontorer

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

ATT: Lone Nielsen viser til telefonsamtale, her er høringssvar fra Norges Blindeforbund. mvh Beate Alsos. Det kongelige Samferdselsdepartement

ATT: Lone Nielsen viser til telefonsamtale, her er høringssvar fra Norges Blindeforbund. mvh Beate Alsos. Det kongelige Samferdselsdepartement Fra: Beate Alsos [mailto:beate.alsos@blindeforbundet.no] Sendt: 31. august 2009 16:19 Til: postmottak SD Emne: NBF-#65764-v1-2009_transport høring_-_forslag_til_forordning_om_passasjerrettigheter_i_vegtransport

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/00707 Dato for kontroll: 11.07.2012 Rapportdato: 21.08.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: BIT Oslo City Utarbeidet av: Stian D Kringlebotn Sted: Oslo City Mari Hersoug Nedberg

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsinnspill

Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsinnspill Miljødirektoratet Vår ref: Deres ref: 2014/7968 Hvalstad, den:14.10.14 Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høringsbrev med forslag

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter

Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter Byrådssak 1425 /14 Bruk av lærlingeklausul i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter INKV ESARK-1700-201430665-1 Hva saken gjelder: Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER I. Innledning..s. 1 II. Planprosessen tidslinje.s. 2 III. Oppstartsfasen..s. 2 IV. Varslingsfasen.s. 3 V. Høringsfasen...s. 4 VI.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Markedsføring av mobilnett - bruk av test

Markedsføring av mobilnett - bruk av test Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/796-10 10.06.2016 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78 Markedsføring av mobilnett - bruk av test Forbrukerombudet

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte

Detaljer

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502

Høring nye håndverkerkontrakter Byggblankett 3501 og 3502 Standard Norge Postboks 242 1324 LYSAKER forbrukerrådet.no Saksbehandler: Gyrid Giæver Epost: gyrid.giaver@forbrukerradet.no Vår dato: 03.10.2012 Vår referanse: 12/5053-2 Deres dato: Deres referanse: Høring

Detaljer

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE Rune Løvås - REF Utgangspunkt og hovedregel reguleringsforskriftenes bestemmelser om kvoteutnyttelse Første ledd: Hvert fartøy kan

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer