F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

Transkript

1 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Gytesuksess Bekkekalkinger i Hedmark har gitt gode resultater. side 3 Mjøsørreten Mjøsaksjonen, OL og kalking. side 4 Godt laksefiske I fjor ble det tatt 33 tonn laks i de kalkede elvene. side 6 Mindre svovel, mer nitrogen Svovelutslippene fortsetter å minke, men nitogenutslippene stiger igjen. side 8 Klima og forsuring Forsuring påvirkes også av sjøsaltepisoder og klimavariasjoner. side 10 Tiltak på skip En analyse viser at tiltak på skip kan gi store reduksjoner i nitrogenutslippene. side 12 Tefa Seminar om økologiske konsekvenser av forsuring og kalking. side 13 Nitrogen Nitrogen blir stadig viktigere som forsuringsfaktor. side 14 Kalkbevilgninger Resultater og forventninger. side 16 Mandalselva har igjen et godt laksefiske. Enda bedre vil det sannsynligvis bli. Gode fangsttall for laksefiske Det er liten tvil om at kalkingene har gjenskapt et meget godt laksefiske i elvene. Kalkingene har gitt en særdeles god effekt på laksen. Fangstatistikken fra årene før kalking og etter kalking viser dette med all tydelighet. Prognoser fra forskere tilsier at mengden laks med all sannsynlighet vil fortsette å stige i årene fremover. Se mer om fangstutviklingen på side seks i dette nummeret.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, TEFA/TEFT. Tlf Opplag: Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf Fax hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Sjeldent har det kommet så mange tilbakemeldinger til redaksjonen som etter forrige nummer av ph-status. Overbefolkede fiskebestander er tydeligvis noe som opptar mange. Jeg håper det ga økt innsikt i årsaker og aktuelle tiltak. Rådet til jeger- og fiskerforeninger, utmarkslag og andre som driver fiskekultivering, er å bruke mye innsats på få vann, istedenfor noe innsats spredt på mange vann. Ta også tiden til hjelp, for å få den nødvendige kunnskapen om hvilke tiltak som er best egnet på din(e) innsjø(er). I dette nummeret gis en oppdatert oversikt over hva som har skjedd med laksefangstene i de kalkede elvene. Det er liten tvil om at kalkingene har vært vellykkede, når dette er målt etter fangstmengdene. Enda bedre blir det når prognosene tilsier fortsatt vekst. Det tar tid å få egenproduserte laks. Laks har lett for å dominere når man skal skrive om resultatene av kalkingen. Det er viktig også å hente historier fra innlandsnorge. Visste du f.eks. at man kalker for ørreten i Mjøsa? Det er også hyggelig å lese om befolkningen i Odal som nå har fått tilbake småørreten i sitt nærmiljø. Medisinen var grovkalk i elva. Det er viktig at medisineringen er tilstrekkelig stor, så lenge pasienten trenger hjelp. Hvert år bruker NJFF mye ressurser på å sikre økonomiske rammetilskudd for å opprettholde kalkbevilgningen. Les mer på siste siden.. Selvfølgelig er målet en natur som klarer seg godt uten kunstig tilført kalk. ph-status vil fortsette å følge Norges ferd mot de mål som ble satt i Gøteborgavtalen, som et stort skritt i riktig retningen. Svovelutslippene fortsetter å synke, og Norge er på god vei til å nå det målet. Det er grunn til å være langt mer bekymret når det gjelder nasjonale NOx-utslipp. De har igjen steget, og det har knapt vært noen reduksjon å snakke om i det hele tatt. Her må mye gjøres dersom forpliktelsene skal oppfylles. Norge måtte nylig forklare seg (for the Implementation Commitee) fordi det ikke så ut til at vi ville nå utslippsmålet for VOC innen Vi får håpe at det ikke blir nødvendig for NOx-utslippene. Heldigvis er det enda mulig å foreta betydelige kutt i NOx-utslippene innen Det er store utslipp fra få kilder (skip). Tiltaksanalysen som er referert i dette nummeret av phstatus, viser at mulighetene er gode, hvis den politiske viljen er til stede. Det er også bra at analysen påpeker svakheten med at den internasjonale skipstrafikken ikke inngår i NOx-regnskapet, og fortsatt kan slippe ut enorme mengder (se problembeskrivelsen i ph-status 2/02). Nye problemstillinger dukker opp. Undersøkelser viser at forsuringsproblemet vil øke med kilmavariasjoner og drivhuseffekten. Så det er langt igjen til naturens tålegrenser ikke overbelastes. Heldigvis viser erfaringen at det nytter å kjempe mot forsuringsproblemene.

3 ph-status nr "Gytesuksess i kalkede vann" også i Hedmark! OLE NASHOUG, FISKEKONSULENT Det var med stor interesse jeg leste artikkelen om "Gytesuksess i kalkede vann" i forrige ph-status. I et tilsvarende kalkingsprosjekt her i Hedmark tyder enkle registreringer og positive tilbakemeldinger fra fiskerne på at denne enkle kalkingsform kan gi gode resultater. Kuggerudåa ligger på grensen mellom Nord- og Sør-Odal kommuner i Hedmark fylke. Elva forvaltes av Kuggerud og Slåstad Viltstellområde. Hele nedbørfeltet ligger i grunnfjellsområdet som domineres av gneisbergarter. Lokalt forekommer mindre områder med gabbro. Skog og myr preger nedbørfeltet. Ut fra naturgrunnlaget ligger den naturlige ph-verdi her trolig på cirka 6,0. Øverst i vassdraget ligger Meitsjøen, en grunn myrpåvirket sjø på cirka 1000 daa. Sjøen har en tallrik småabborbestand med innslag av noe ørret. Viltstellområdet ønsket å kalke sjøen, men dette ble det ikke gitt tillatelse til da sjøen var utpekt som referansesjø hvor myndighetene ønsket å studere den naturlige forsuringsutviklingen. Målinger i vassdraget de siste 25 år har vist ph-verdier på 4,6-5,3 og kalsiumverdier på 1,0-1,3 mg Ca/l. Elektriske fiskeregistreringer i Kuggerudåa viste en tynn til middels god bestand av ørret i Som kompensasjon for at det ble gitt avslag på kalkingen av Meitsjøen ga Fylkesmannen økonomisk tilskudd til utlegg av kalksteinsgrus i tre strømrike partier av åa (nedbørsfelt ca. 50 km 2 ). Over en 3-årsperiode er det på hver av disse lokaliteter lagt ut cirka 180 tonn kalk, dvs. "subbus" eller vrakmateriale av annen produksjon ved Steens Kalkverk på Hamar. Kornstørrelsen varierte fra 0-30 mm. Ved utkjøring ble kalken tippet i elva. Det fineste materialet løste seg raskt opp, mens det grovere (ved skiftende vannføringer) ble transportert flere hundre meter nedover elva. Det ble foretatt el.fiskeregistreringer på de tre lokaliteter før og fire år etter første kalking. Trøhaugen er øverste kalkingslokalitet, mens Kuggerudsætra er den nederste. Resultatene viser klare forbedringer i bestandstetthet ved alle stasjoner. Vannføringen på registreringstidspunktet var litt over det normale for årstiden og vannet var sterkt brunt. Dette vanskeliggjorde registrering av yngel. Ørret fra Kuggerudåa. Foto: Forfatteren. Forøvrig viser observasjonene meget gode tetthetsforbedringer av småfisk både ved Kuggerudsætra og Vesleåbrua. Ved Trøhaugen ble det i 1998 ikke registrert fisk, i 2002 var antallet 30. Resultatene viser at tilførsel av kalksteinsgrus har bedret rekrutteringsforhold og fiskebestanden i åa. Ut fra naturgitte næringsforhold vil ørreten i Kuggerudåa sjelden bli større enn cm. Vi må derfor akseptere at disse mer småvoksne ørretstammer (i et biologisk mangfold) er like verdifulle som storørret og laks. At fiskerne i Odal setter pris på fisken viser fiskekortsalget, med over 50% økning de to siste år. Lokalbefolkningen kan glede seg over å ha fått ei god småørretelv i sitt nærmiljø. Vannprøver som ble tatt ved siste el.fiske viste fortsatt ph 5,2 og kalsiuminnhold på 1,3 mg Ca/l. Kalkingen har m.a.o. hatt lite å bety for den generelle vannkvalitet, men mye å bety for vannkvaliteten i gytesubstratet. Resultatene skulle samsvare godt med det LFI og NIVA redegjorde for i forrige nummer av ph-status. Resultater av el.fiske 2002 (fordelt på lengdegrupper) og 1998 (totalt). Det ble fisket i ca. 20 minutter på hver stasjon. Størrelses grupper i cm Totalt antall i år: Lokalitet over Kuggerudsætra Vesleåbrua Trøhaugen Kartskisse over området. De 3 kalkstedene er markert med gult.

4 4 ph-status nr Kalking for mjøsørreten! OLE NASHOUG, FISKEKONSULENT Mjøsaksjonen og kalking har gitt et løft for både ørreten og fiskerne ved Mjøsa. Flagstadelva ligger i Hamar kommune og drenerer til Mjøsa via Åkersvika. Vassdraget har sine kilder fra Hedemarksvidda vel 30 km lenger nord. Elvas nedbørfeltet har et naturlig skille ved Brennseter. Ovenfor her domineres berggrunnen av tungforvitrelige sandsteinbergarter, mens den sydover mot Hamar består av kalkstein/skifer. Fra naturens side har vassdraget her to svært forskjellige vannkvaliteter. Mjøsørretelv Historisk sett var Flagstadelva ei god sportsfiskeelv og ei viktig gyteelv for mjøsørreten, men menneskeskapte inngrep, forurensninger og forsuring på tallet satte en stopper for dette. Fisket opphørte i store deler av vassdraget og lokalbefolkningen la i stedet fisketuren til Hedemarksvidda og andre mindre urbane vassdrag i Østerdalen. I dag er ørreten igjen tilbake i vassdraget og i 2001 ble det registrert og merket over 300 mjøsørreter på vei opp i elva for å gyte! Fin fisk på 1 til 4 kg. Årsaken til dette er todelt. Mjøsaksjonen som ble gjennomført på tallet hadde tatt hånd om forurensningene i elvas nedre deler, mens kalkingen hadde redusert forsuringsproblemet i de øvre. Kalkingsanlegget i Flagstadelva, ved Nybusetra. Foto: Forfatteren. Flagstadelva med nedbørfelt. Kalkingsanlegget et OL produkt Kalkingen av Flagstadelva startet i 1994 ved bygging av et kalkdoseringsanlegg ved Nybusetra. Dette var et av landets første helautomatiske anlegg med liggende silo. Anlegget skulle vise norsk kalkingskunnskap, doserings- og styringssystemer opp mot OL på Lillehammer. Selv om anlegget hadde visse tekniske innkjøringsproblemer, har det de siste år fungert tilfredsstillende. I vinterperioden kan vannføringen i elva være ekstrem lav. Derfor er anlegget ute av drift i deler av vinterperioden. Det største problem ligger i kalkingen av store vannmengder under snøsmeltingen om våren. Med en kalksilo på snaue 50 tonn og telerestriksjoner oppstår raskt knapphet på kalk. Ut fra dette har en valgt å legge seg på et lavere ph-krav i denne periode. Flagstadelva er et sterkt humuspreget vassdrag med lite labilt aluminium. Utviklingen i fisketettheten Etter at kalkingen tok til er fisketettheten i elva jevnlig registrert på 4 lokaliteter nedstrøms kalkingsanlegget, se kartet over. Det er el. fisket i 20 minutter ved hver stasjon, og registreringene er fordelt på lengdegrupper. Tabellene på neste side viser totalfangst av ørret på hver enkel stasjon i perioden Lokaliteten umiddelbart nedenfor kalkingsanlegget påvirkes av uoppløst kalk fra kalkingsanlegget. For øvrig er elvebunnen på dette parti storsteinet med begrensede gytemuligheter. Dette setter begrensninger for utviklingen av fiskebestanden her. El.- fiskestasjonen i Bjørgedalen ligger innenfor kalkstein/skiferområdet og har i all tid vært lite påvirket av forsuring. Som det fremgår av resultatene hadde Flagstadelva ovenfor Brennseter en ubetydelig ørretbestand før kalkingen tok til i Det ble da umiddelbart utsatt mjøsørret-yngel i øvre deler av vassdraget. Dette ble reg-

5 ph-status nr istrert ved el.fiske på Tørbustilen og Brennsetra samme år. Ytterligere yngelutsettinger har bidratt til å bedre bestandstettheten. Ved siste års el. fiske er det også registrert naturlig rekruttering i vass- Resultater av el.fiskeregistreringer i Flagstadelva Antall fisk Umiddelbart nedenfor kalkingsanlegget på Nybusetra. Antall fisk Tørbustilen, 4 km nedenfor kalkingsanlegget. Antall fisk draget, og tetthetsregistreringene for 2002 viser at ørretbestanden i elva begynner å nærme seg en normaltilstand. Lengdegruppefordelingen viser en ørretbestand som domineres av ørretunger under 20 cm, kun et fåtall fisk er større. Får vi mer mjøsørret i elva? Ved alle utsettinger i elva er det benyttet yngel av mjøsørretstamme. Etter at denne har nådd en størrelse på cm vil deler av bestanden smoltifiseres og slippe seg ut i Mjøsa. Vi forventer i dag å ha flere årganger av utvandret fisk i Mjøsa. Tiden er nå inne for at disse skal vende tilbake til sine gyte/oppvekstområder i øvre deler av Flagstadelva. Ved Basin som ligger mellom Bjørgedalen og Arrikvern er det bygget et stamfiskanlegg for å fange og merke oppvandret fisk. De første årene anlegget var i drift ble det kun fanget et 10-talls mjøsørret her. I 2001 var antallet på hele 300 fisk! Vi var derfor spent på hva fjorårets høstvandring ville gi. Da vi talte opp hadde kun 27 mjøsørret passert anlegget. Årsaken til dette skyldtes høstens mangelfulle nedbør og vannføring. Hovedtyngden av mjøsørreten forble i Mjøsa og mye av en årsklasse av denne stamme var mistet. Vi håper på god vannføring kommende høst! Nybusjøen et nytt fiskevann! Sjøen som ligger umiddelbart nedenfor kalkingsanlegget var tilnærmet fisketomt før kalkingen tok til. Med en bedre vannkvalitet kom ørekyta umiddelbart tilbake. Påfølgende ørretutsettinger ga gode tilslag og allerede i 1995 dro de første sportsfiskere "stekfisk" på land. Snart begynte fisken å forsyne seg av ørekyte og i 1998 ga prøvefiske ørret på 1,4 kg. De fleste av fiskene over 24 cm hadde spist ørekyte. Utviklingen i fiskebestanden frem til i dag har vært noe variabel. Fjorårets prøvefiske ga 34 fisk mellom 21 og 32 cm. Av disse hadde kun 4 spist ørekyte. Fiskene hadde gjennomgående også en midlere kondisjonsfaktor. Rusefiske etter ørekyte bekreftet fortsatt en god bestand, men ørreten syntes ikke lenger å benytte denne så hyppig i sitt næringsvalg. Økning i fiskekortsalget Vang Jakt og Fiskeforening som forvalter fiske i øvre deler av Flagstadelva kan vise til en betydelig økning i fiskekortsalget de siste år. En god del av æren for dette skyldes kalkingsanlegget og den ørretbestand som nå er gjenskapt i øvre deler av vassdraget. Med økt oppvandring av mjøsørret vil interessen for fiske øke ytterligere Brennsætra, 9 km nedenfor kalkingsanlegget Antall fisk Bjørgedalen, 13 km nedenfor kalkingsanlegget Ørret fra Nybusjøen, største fisk på 1,4 kg. Foto: Forfatteren.

6 6 ph-status nr Godt laksefiske i de kalkede elvene i 2002 TRYGVE HESTHAGEN (NINA) OG BJØRN M. LARSEN (NINA) I 2002 ble det tatt ca. 33 tonn laks i 18 kalkede elver. Dette var ca. åtte tonn lavere enn året før. Hovedårsaken til nedgangen var trolig en uvanlig lav vannstand i disse elvene i store deler av fiskesesongen, noe som forsinket oppgangen av laks. Det er grunn til å forvente at fangstutbyttet av laks i de kalkede elvene vil fortsette å øke i årene framover. Kalkingen vil være ett av de viktigste tiltakene for å styrke våre ville laksebestander. Idag blir 21 elver med laks kalket her i landet, inkludert Nidelva som er indirekte kalket via de store innsjøene i Telemark. I Ekso, Frøysetelva og Vosso i Hordaland er villaksen inntil videre fredet. Det har vært en gradvis økning i fangstutbyttet av laks i de kalkede elvene i Agder og Rogaland etter hvert som flere lokaliteter har blitt kalket (figur 1). Fangstene var lave til langt utpå 1990-tallet, noe som hadde med oppstarten til de ulike prosjektene å gjøre. På 1980-tallet ble det satt i gang kalking i tre elver, nemlig Audna (1985), Vikedalselva (1987) og Sokndalselva (1989). På begynnelsen av 1990-tallet ble ytterligere tre elver kalket (Ogna, Frafjordelva og Lygna). Det virkelige oppsvinget i laksefisket i de kalkede elvene kom først i 1998, da utbyttet steg til hele 29,5 tonn. Det var da et godt fiske i flere av elvene (bl.a. Sokndalselva, Audna og Ogna), samtidig som fangstene økte i Mandalselva og Bjerkreimselva. Der startet kalkingen opp henholdsvis ett og to år tidligere. I fjor ble det tatt ca. 33 tonn laks i de 18 kalkede elvene der laksefiske er tillatt. Dette var ca. åtte tonn Figur 1. Fangstutviklingen (kg) av laks i 18 kalkede elver i perioden mindre enn det som ble tatt året før. Mandalselva og Bjerkreimselva er "flaggskipene" blant disse elvene, og bidro med nær 60 % av totalfangsten i 2001 og Foreløpig litt nedgang i fangstene Laksefisket var altså noe dårligere i de fleste elvene i 2002 sammenliknet med året før (figur 2). Nå er det igjen gode muligheter for fiske i Mandalselva og andre kalkede lakseelver.

7 ph-status nr Det er et realistisk mål å nær doble utbyttet av laks fra de kalkede elvene. Hovedårsaken til nedgangen er trolig at vannstanden i elvene på Sørlandet og Sørvestlandet var uvanlig lav i store deler av fiskesesongen i fjor. Dette forsinket oppgangen av fisk, som dermed i stor grad kom etter at årets fiske var avsluttet. Nedgangen skyldes neppe sviktende rekruttering i tidligere år, for overvåkingen har vist en jevn økning i tettheten av laksunger i de siste årene. Det er derfor grunn til å tro at de fleste elvene hadde en rekordstor gytebestand av laks høsten 2002, noe som vil gi et positivt utslag i tettheten av yngel til sommeren. Hvor mye laks kan vi forvente fra de kalkede elvene i framtida? Det er vanskelig å angi bestemte mål for hvor mye laks de enkelte elvene kan produsere. Vi kan se på laksestatistikken, men den er ikke alltid like pålitelig. Tidligere var det nemlig mye fisk som ikke ble rapportert. Ifølge laksestatistikken ligger utbyttet av laksefiske etter kalking ennå godt under det som ble registrert før elvene ble forsuret (figur 3). I denne perioden lå største fangst i ett enkelt år, og gjennomsnittlig fangst i de fem beste årene for ni av de største elvene på henholdsvis ca. 100 og 56 tonn. Mange av de store lakseelvene har imidlertid blitt regulert i de siste 10-årene, som Mandalselva, Kvina og Nidelva. Dette vil redusere produksjonen av laks. Mange av laksebestandene i de kalkede elvene er ennå i en oppbyggingsfase, noe som skulle innebære at fangstene vil fortsette å øke. Ifølge statistikken har laksefisket i Bjerkreimselva og Vikedalselva aldri vært bedre enn nå. Tallene for oppfisket laks er også så langt svært lovende for Mandalselva, med 10,4 tonn som foreløpig rekord (2001). Tatt i betraktning at denne elva bare har vært kalket i 5-6 år, er det grunn til å forvente at fangsten av laks vil øke ytterligere. I framtida kan det også ligge en gevinst i å sette inn tiltak ut fra ny kunnskap om hva som begrenser fiskeproduksjonen i regulerte elver. I Tovdalselva er det hittil rapportert om svært lite laks etter kalking, mens de historiske fangstene gir en forventning om 5-10 tonn laks pr. år (figur 3). Et samlet årlig fangstutbytte på nærmere 60 tonn laks bør være et realistisk mål for tidligere sure elver med tapte eller skadede laksebestander. Da har vi tatt i betraktning muligheten for økte fangster der det allerede foregår fiske og potensialet i de elvene som ennå ikke er kalket eller der fisken fremdeles er fredet. Bestandene i de kalkede elvene vil utgjøre et viktig bidrag for å styrke villaksen her i landet. Det er imidlertid viktig å være klar over at de fleste av disse elvene vil være avhengig av kalking i mange år framover. Resultatene så langt har i alle fall vist at kalking av tidligere sure lakseelver er en god investering. Tidligere fisketomme elver gir i dag store fiskegleder. Foto: Jon E.Schefte. Figur 2. Fangst av laks (kg) i 18 kalkede elver i Sogn og Fjordane (S & F), Agder og Rogaland i 2001 og (Villaksen i Ekso, Frøysetelva og Vosso i Hordaland er inntil videre fredet). Figur 3. Største registrerte fangst (kg) og gjennomsnittlig fangst (kg) av laks for de fem beste årene før forsuring, samt største registrerte fangst etter kalking for ni elver i Agder og Rogaland.

8 8 ph-status nr Svovelutslipp til luft fortsetter å minke De norske utslippene av svoveldioksid er mer enn halverte siden I 2001 gikk utslippene ned med ytterligere 3 prosent sammenlignet med 2000, blant annet som en følge av at det er lavere aktivitet i prosessindustrien. Dette viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Men utslippene må reduseres ytterligere i årene som kommer hvis Norge skal nå målet i Gøteborgprotokoll der vi har forpliktet oss til å ikke slippe ut mer enn tonn i For å nå dette målet må utslippene reduseres med ytterligere tonn. Lavere utslipp fra industrien... Mens forbrenningsutslippene i industrien går opp som følge av økt bruk av oljeprodukter som brensel, har utslippene fra industriprosesser gått ned med tonn. Mesteparten av nedgangen siste år skyldes konjunktursvingninger og ikke direkte miljøtiltak, og utslippene kan derfor komme til å øke igjen fremover. Utslipp i 1000 tonn men industrien slipper fortsatt ut mest Industrien alene var ansvarlig for nesten 80 prosent av utslippene. Bare en seksdel av industriens utslipp skyldtes forbrenning, mens resten skyldtes ulike industriprosesser. Det er særlig metallproduksjon som dominerer blant prosessutslippene. Innenriks sjøfart sto samme året for 11 prosent av utslippene, veitrafikk 3 prosent. Boligoppvarming sto for om lag 2 prosent av utslippene, mens andre kilder sto for de resterende 6 prosent. Mer enn halvering siden 1990 Utslippene av SO 2 er mer enn halvert i perioden Den kraftige reduksjonen skyldes økt rensing av utslippene fra industrien, overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere olje- Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning Prosesser produkter og mindre svovel i oljeproduktene og i reduksjonsmidler. Myndighetenes ekstra avgift på autodiesel med høyt svovelinnhold har vist seg å være effektiv, siden oljeselskapene raskt reduserte svovelinn-holdet i autodiesel etter at avgiften ble innført 1. januar Utenriks sjøfart ikke med i tallene Utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke inkludert i Gøteborg-protokollen. Utenriks luftfart gir små SO 2 -utslipp. Salg av bunkers til utenriks sjøfart bidro derimot i 2001 til et SO 2 - utslipp på om lag tonn, tilsvarende halvparten av de nasjonale utslippene. Deler av dette utslippet skjer imidlertid utenfor norske farvann. Utslipp av SO 2 skiller seg fra for eksempel CO 2 -utslipp ved at SO 2 -utslippene kan reduseres ved tekniske tiltak. Til sammenligning finnes det i dag ingen kommersielt tilgjengelig teknikk for å fjerne CO 2, og CO 2 -utslippene henger derfor nøyere sammen med forbruk av brensel og produksjon i industrien. Stoffet er hentet fra: www. og agassn/.

9 ph-status nr Men nitrogenutslipp til luft øker igjen Etter en nedgang på 7 prosent i 2000, stiger nå utslippene av nitrogenoksider igjen. Økningen var på 1 prosent i Utslippene må reduseres betydelig innen 2010 hvis Norge skal overholde forpliktelsene i Gøteborg-protokollen. Foto: Vegdirektoratet. Dette viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Sjøfart, olje- og gassproduksjon og oppvarming betyr mest I 2001 steg utslippene av nitrogenoksider (NOx) med 1 prosent i forhold til 2000 som en følge av økt forbrenning av olje og gass. Dette vil bl.a. si økt bruk av naturgass til elektristetsproduksjon på olje- og gassinstallasjoner på kontinentalsokkelen, økt bruk av olje til oppvarming og annen stasjonær forbrenning samt en økning i utslippene fra sjøfart var et kaldere år enn 2000 slik at forbruket av oljeprodukter til oppvarming har økt noe av den grunn. Videre har industri med mulighet til å variere mellom bruk av for eksempel olje og elektrisitet, til en viss grad gått tilbake til olje i Mindre utslipp fra veitrafikk De samlede utslippene av NOx fra veitrafikk gikk ned med 1 prosent i 2001 til tross for at folk kjører mer bil enn noensinne. Salget av bilbensin økte med nær 4 prosent i Denne økningen har delvis sin forklaring i tømming av lagerbeholdningen av drivstoff i 2000 og fylling av lagrene igjen spesielt de første månedene av Dette kom som følge av avgiftsendringer fra Men siden andelen biler med katalysator fortsatt er økende, synker utslippene av NOx. Utslippene fra dieselbiler øker derimot, dette gjelder både personbiler og lastebiler. Utslippene må ned 31 prosent I 2001 ble det sluppet ut tonn NOx i Norge. Dette er en Utslipp i 1000 tonn marginal nedgang i forhold til 1990-nivået. I tiden fram til 2010 må NOx-utslippene reduseres til tonn eller 31 prosent i forhold til 2001-nivået hvis Norge skal overholde Gøteborgprotokollen. Norge er allerede nå forpliktet til å overholde Sofia-protokollen fram til I henhold til denne skal Norge stabilisere NOx -utslippene under 1987-nivå fra og med Denne forpliktelsen klarte vi ikke i årene 1997, 1998 og I 2000 og 2001 lå imidlertid utslippene innenfor rammen av Sofia-protokollen. Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning Prosesser Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborg-protokollen. Status Tonn (prosent) Komponent Utslipp Utslipp i Mål Nødvendig i i 2010 reduksjon SO (13 %) NOX tonn (31 %) NH tonn (7 %) Sjøfart bidrar mest til NOX Innenriks sjøfart/fiske utgjorde 40 % av utslippene, veitrafikk ca. 20 %, og olje- og gassvirksomheten ca. 20 %. Resten skyldes i hovedsak prosesser og forbrenning innen industrien. Utenriks sjøfart og luftfart er holdt utenom, siden disse ikke omfattes av internasjonale miljøforpliktelser.

10 10 ph-status nr Klimavariasjoner påvirker forsuring av vassdrag ATLE HINDAR, NIVA Det er en klar sammenheng mellom sjøsaltdeposisjon, sjøsaltepisoder i vassdrag og klimavariasjon. Dette har stor betydning for forsuringsutviklingen i vassdragene. Vi har påvist en klar sammenheng mellom sjøsaltdeposisjon, sjøsaltepisoder i vassdrag på Vestlandet og i Nord-Trøndelag og klimavariasjon. Betydningen av dette for historiske episoder med fiskedød og forsuringsutviklingen framover er diskutert i en ny rapport fra NIVA ( ). Bakgrunnen for dette arbeidet er sjøsaltepisoders betydning for vannkvaliteten (surhet og giftighet for fisk) i vestlandsvassdrag og den sammenhengen det er mellom sjøsaltdeposisjon og uvær, se artikkel i ph-status Værforholdene i Europa og Nord- Amerika og dermed en rekke ulike effekter er koplet til den nordatlantiske svingning (NAO). Det var derfor av interesse for oss å undersøke om det også var en sammenheng mellom dette klimatiske mønsteret og vannkvaliteten i vassdrag. Lange vannkjemiske dataserier for både nedbør og vassdrag er tilgjengelige takket være overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør og effektene i vann og vassdrag. NAO-indekser er tilgjengelige helt tilbake til tallet. Uvær på Vestlandet med nedfall av høye konsentrasjoner av sjøsalter, kan gi en forsterket forsuringseffekt mange mil innover land. Klimaendringer vil kunne øke frekvens og styrke på uværet. Foto: FreeFoto.com. Flere faktorer påvirker forsuringssituasjonen i norske vassdrag. I tillegg til dokumenterte endringer i utslipp av svovel og nitrogen kan også andre forhold, som hittil har vært uavklart, påvirke utviklingen. Uvær på Vestlandet med nedfall av høye konsentrasjoner av sjøsalter kan redusere vannkvaliteten i elvene og det er dokumentert fiskedød og andre negative biologiske effekter etter slike episoder. Endringer i klimaforhold, slik de er beskrevet i ulike klimascenarier, vil kunne øke frekvens og styrke av uvær på Vestlandet. Dette kan ha betydning for vannkjemiske og biologiske forhold, og det er derfor viktig å forsøke å kople værog klimarelaterte parametre til vannkjemiske parametre. Det nasjonale programmet for overvåking av langtransportert forurenset luft, nedbør og elver gir forholdsvis lange dataserier som er godt egnet for å studere klimavariasjonene i forhold til vannkjemien. Prosjektet har hatt som mål å undersøke sammenhengen mellom klima, deposisjon av sjøsalter, forsuringsutvikling og effekter på vannkjemi i vassdrag på Vestlandet og i Trøndelag. Vassdragene som er studert er Vikedalselva i Rogaland, Nausta, Trodøla (i Nausta) og Sæta (i Gaularvassdraget) i Sogn og Fjordane og Øyensåa i Nord-Trøndelag. Vi har koplet variasjonen i den nordatlantiske svingning (NAO; figur 1) til de omfattende datasettene fra overvåkingen av nedbør og elver. Det er en klar sammenheng mellom NAO-indeksen (NAOI), sjøsaltdeposisjon og sjøsaltepisoder i vassdragene. Høye positive verdier for NAOI gir økt sannsynlighet for sjøsaltdeposisjon og effekter i vassdragene. Det finnes avvik, der hvor mer uvanlige atmosfæriske sirkulasjonsmønstre har gitt høy sjøsalttilførsel uten at NAOI har vært spesielt høy. Høye positive verdier for NAOI er benyttet som en indikator for et mer ekstremt klima med økt intensitet og styrke av syd-vestlig lufttransport til Norge (figur 2). NAOI baseres på trykkforskjellen i et

11 ph-status nr klimaforholdene kan opprettholde et entydig giftige nivå under sjøsaltepisoder gjenstår å se. område relativt langt fra norskekysten, og vi har benyttet ulike metoder for å vurdere hvilke indekssett som korrelerer best med data fra luft og elveovervåkingen. Også andre forhold som påvirker signifikansnivået er vurdert. Analyser av elvedata viser at den positive forsuringsutviklingen, med redusert konsentrasjon av sulfat i vassdragene, har medført en gradvis reduksjon i giftig aluminium, noe som er svært gunstig for fisk og andre forsuringsfølsomme organismer (figur 3). Denne ut- 100 Na* LAl ph Figur 1. Den nordatlantiske svingning, her med svært lav trykk ved Island og høyt trykk lenger sør, gir uvær på Vestlandet og sjøsalteffekter i vassdragene. viklingen er godt kjent gjennom det statlige programmet for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, og er registrert i alle de fem undersøkte vassdragene. Mindre forsuringstrykk i vassdragene har videre medført at ellers like kraftige sjøsaltepisoder fører til gradvis lavere konsentrasjoner av giftig aluminium (figur 3). Det vil si at sjøsaltepisodene idag må være langt kraftigere enn f.eks. i 1990 for å frambringe like giftig vann. I hvilken grad endringer i 9 Det er tidligere antydet at fiskedød på Sør-Vestlandet på 1920-tallet, dvs. i en tidlig forsuringsfase, kan være utløst av sjøsaltepisoder i vassdragene. Den koplingen av sjøsaltepisoder og NAO som er funnet her er brukt for å diskutere dette videre. En klar positiv fase av NAOI på 1920-tallet, kombinert med en syredeposisjon på nivå med dagens, sammenfaller i tid med observert fiskedød og styrker dermed denne hypotesen. Viktige tolkninger av disse resultatene er altså: Det er en klar sammenheng mellom NAO, sjøsaltdeposisjon og potensielle gifteffekter i vassdrag. Sjøsaltepisodenes gifteffekt i vassdrag er redusert som følge av den generelle reduksjonen i svovelnedfall. Sjøsaltepisodene må øke i styrke for å resultere i samme negative effekt på elvevannets kvalitet i framtida. Kombinasjonen av forholdsvis lavt forsuringstrykk og sjøsaltepisoder kan frambringe giftig vann. Na*, LAl ph Figur 3. Endringer i ikke-marin natrium (Na*), labilt aluminium (LAl) og ph i Sæta (Gaular). Konsentrasjoner er gitt i µekv/l og µg/l for hhv. Na* og LAl. Figur 2. Bevegelse av luftstrømmer i dagene før en kraftig sjøsaltepisode på Vestlandet. NAO-indeksen var høy denne dagen.

12 12 ph-status nr Effektive tiltak på skipsflåten er mulig Tiltak rettet mot skipsflåten kan gi svært store reduksjoner i NOx-utslippene. Nå foreligger analyser som ser nærmere på de aktuelle tiltakene. På oppdrag for Miljøverndepartementet, utarbeidet Sjøfartsdirektoratet i fjor høst både en tiltaksanalyse og en virkemiddelanalyse for å få ned utslippene av nitogenoksider (NOx). Det er gjort for å kunne følge opp Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. Enormt potensiale Beregningene viser at bare ved å innføre tiltak i skipsfarten er det teoretisk mulig å redusere NOxutslippene med nærmere tonn frem til år Norges forpliktelser innebærer en samlet reduksjon på minst tonn for samme periode. I tillegg kommer en forventet gevinst på tonn som følge av tiltak satt i gang av IMO (International Maritime Organization, under FN). Analysene viser også at kostnadseffektivitetet er svært god for de tiltakene som foreslås. Aktuelle tiltak For eksisterende skip er potensialet for NOx-reduksjoner og kostnader for ulike fartøygrupper beregnet. De aktuelle tiltakene gjelder motorombygging, vannemulsjon (vann tilført drivstoffet) eller SCR (katalysator). Med en investeringskostnad på 405 mill. kroner, fordelt på 216 skip, vil en kunne redusere NOx-utslippene med over tonn, viser analysene. Videre vil en med tiltak i forhold til nybygg av lasteskip og passasjerskip kunne redusere NOx-utslippene med nær tonn i innen år Investeringskostnaden vil da utgjøre 422 mill. kroner, fordelt på 105 skip. Men det påpekes at dersom fremtidige skip bygges med større maskiner, vil noe av gevinsten bli borte. I analysene påpekes det at nybygg bør prioriteres, slik at en ny generasjon miljøvennlige skip kan ta over etter dagens skipsflåte. Fare for konkurrransevridning Tiltaksanalysene gjelder for skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Det advares mot å bruke virkemidler som ensidig rammer NOR skip, da det kan føre til økt utflagging. Andre tiltak IMO har satt krav for større motorer på skip konstruert/bygd om fom. 2000, som gjelder NOx-utslipp. Dette kravet trer imidlertid ikke i kraft før ett år etter at minst 15 stater (som representerer minst halvparten av verdens skipstonnasje) har ratifisert avtalen. Ved siden av Norge har kun 8 andre stater ratifisert så langt. Ellers finnes ikke noe krav i forhold til NOx-utslipp. I perioden pågikk NOxRED-programmet. Det var en tilskuddsordning som skulle redusere nitrogenoksider fra skipsmotorer. I følge analysene har det gitt en NOx-reduksjon på tonn NOx per år. Vegdirektoratet har hatt en tilskuddsordning siden 1995, der det har vært gitt midler for å redusere NOx-utslippene fra ferger. Det har medført en NOx reduksjon på over 500 tonn. Vegdirektoratet har som policy at nye ferger skal ha NOx-utslipp som ligger 40% under IMOs-krav. Clean Design er en frivillig klassebetegnelse fra Det Norske Veritas. Bildet viser en gassferge, med svært små NOx-utslipp. Mye kan gjøres for å få utslippene ned også på andre skip. Foto: Vegdirektoratet. Da skal NOx-utslippene ligger 40% under IMOs-krav. To av landets siste hutigruter ble bygget etter dette. Fra fiskefartøyer har det ikke vært gjennomført tiltak, men det er nylig gjennomført analyser av mulige tiltak. Forøvrig har det vært praktisert en miljødifferensiert tonnasjeskatt fom Dette er en frivillig ordning, der en skattesats sees i forhold til NOx-utslippene. Utenlandstrafikken ikke med Analysene til Sjøfartsdirektoratet gjelder kun NOR skip i innenriks sjøfart (dvs. alle turer mellom nasjonale havner). I analysene påpekes svakheten ved at ikke utenlandstrafikken er med i det totale NOx-regnskapet. Det illustreres med at tiltak på ett skip mellom norske og utenlandske havner kan tilsvare tiltak som må gjennomføres på over 30 NOR skip. Oppfølging Etter at analysene nå er ferdige, blir det en politisk avgjørelse hvilke mål og virkemidler som skal iverksettes. Stoffet er hentet fra: Sjøfartsdirektoratet: Virkemiddelanalyse. Oppfølging av Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen Tiltaksanalyse. Konkrete NOxtiltak innenfor kysttrafikk med offshorevirksomhet og fiske

13 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no Informasjon fra TEFA og TEFT, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om TEFA og TEFT er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Prosjektet Reetablering av laks i Nidelva Prosjektet "Reetablering av laks i Nidelva" er etablert fra 1. januar 2003, etter at det ble gjennomført et forprosjektet i siste halvdel av En tror at laksen i Nidelva er utdødd som følge av forsuring. Store innsjøer i Nidelvas nedbørsfelt er kalket. For at laks skal reetableres i elva er det behov for ytterligere kalking. De siste årene har det vært tatt opptil ca. 500 laks i Nidelva. Denne laksen antas å stamme fra andre elver, og en tror at Nidelva i dag ikke produserer smolt på grunn av at vannet fortsatt er for surt. Målet er at Nidelva innen 2010 skal ha en leve- dyktig bestand av laks, forutsatt at nødvendig kalking gjennomføres. Forholdene for laks i Nidelva skal bli så gode at laksefangstene på sikt stabiliserer seg på ca. 6 tonn. Styringsgruppe Prosjektet er etablert med en styringsgruppe hvor de mest sentrale aktører er representert. Den består av: Representanter fra Agder Energi, Fylkesmannen i Aust-Agder, DN, kommunene, og en representant fra nedre Nidelv Elveeigarlag. I tillegg kommer prosjektleder som representerer Agder Energi. Hvilke konsekvenser har sur nedbør på økologien? Tverrfaglig etatsgruppe for forsuringsspørsmål i Agderfylkene (TEFA) arrangerte seminar 6. februar i Grimstad. Temaet for seminaret var "Økologiske konsekvenser av forsuring og kalking". Det var spesiell fokus på forsuring av skog og klimaets påvirkning på forsuringen. Over 130 deltakere viser at det fortsatt er stor interesse for temaet. Nitrogen er jokeren Utslippene av svovel har blitt betydelig redusert de siste årene mens utslippene av nitrogen fortsatt er høye. Nitrogenutslippene må reduseres dersom forsuringsproblemet skal løses. Men selv om ned- fallet reduseres vil det lagres store mengder nitrogen i jorda, sa forsker Dick Wright ved NIVA. (Se egen artikkel om dette på neste side.) Lei naturtilstand Einar Kleiven (NIVA) tok for seg overbefolkning etter kalking. Han mente at naturgitte forhold ved de enkelte vann var årsak til overbefolkning. Det er naturlig at enkelte vann på Sørlandet blir overbefolka av fisk. Enkelte vann inneholder fisk som har enorm stor reproduksjonsevne, og dette får konsekvenser når de naturgitte forholdene som vannkvaliteten bedres. Det er bare en lei naturtilstand fastslo han. Enkelte av foredragsholderne på TEFA-seminaret. Svein Solberg, Skogforsk, Einar Kleiven, NIVA, Odd Elertsen, NIJOS, Roy Langåker, DN, Atle Hindar, NIVA, Dag Olav Andersen, HiA, Dick Wright, NIVA. Foto: Roar Flatland. Prosjektet er etablert for årene , og skal evalueres ved årsskiftet For de to første årene er det engasjert en prosjektleder i 40 % stilling. Prosjektleder og styringsgruppa har som oppgave å gi råd til forvaltning og regulant om hvilke tiltak som anses som fornuftige i forbindelse med vannkvalitet, vannføring og kultiveringstiltak på de aktuelle strekningene. En skal også arbeide for finansiering av de aktivitetene som gruppa mener bør gjennomføres samt sørge for tilstrekkelig informasjon om prosjektet. Terrengkalking Roy Langåker fra DN redegjorde for hvilke foreløpige planer som ligger for kalking i årene som kommer. Han åpnet for økt bruk av terrengkalking som kalkingsmetode i enkelte lokaliteter. Målet med terrengkalking er å redusere tilførslene av surt vann som inneholder giftig aluminium til vassdragene. En avventer rapporten om terrengkalking som kommer i løpet av høsten. En forventer at vannkvaliteten kan forbedres til akseptabelt nivå ved bruk av 1-3 tonn kalk/hektar. Odd Eilertsen ved NIJOS var enig i at en under visse omstendigheter kan satse på økt bruk av terrengkalking. Men han viste til at i enkelte forsøk hadde en fått sviskader på vegetasjonen og at en vil favorisere enkelte arter ved bruk av terrengkalking. Over tid kan dette føre til endringer i vegetasjonen, sa han. Innleggene fra seminaret finnes på: under landbruk.

14 14 ph-status nr Nitrogen som forsuringsfaktor kan naturen bli mettet på nitrogen? ROAR FLATLAND, TEFA Nitrogen blir stadig viktigere som forsuringsfaktor etterhvert som svovelutslippene reduseres. Nitrogenutslippene må reduseres dersom forsuringsproblemene skal løses. Dette var det klare budskapet fra forskerne Dick Wright og Øyvind Kaste ved NIVA på TEFA- seminaret tidligere i vinter. Mange usikre faktorer Utslippene av svovel er kraftig redusert. Men sur nedbør består av både svovel og nitrogen. Og tilførselen av nitrogen er kun redusert med 20%. Samtidig lagres nitrogenet i jorda. Det er flere usikkerhetsmomenter med hensyn til fremtidig nitrogenlekkasje, framholdt Øyvind Kaste. Vil man få nitrogenmetning og hva om klimaet endres? Kombinasjonen av nitrogendeposisjon, -metning og klima kan gi virkelig høy NO3, med tilhørende forsuring på sikt. Dette vil også føre til økt nitrogentransport til marine områder. Dick Wright og Øyvind Kaste trakk fram Kristiansandsfjorden som eksempel. I 1988 ble den årlige nitrogenbelastningen i Svovel- og nitrogenavsetning i Birkenes. Avsetningen av svovel er betydelig redusert som følge av internasjonale protokoller. Nitrogenavsetningen er fortsatte høy og kan føre til et alvorlig forsuringsproblem på sikt (kilde: Posch m.fl. 2003). fjorden beregnet til ca tonn. I år 2030 kan den total belastningen i verste fall komme opp i 5300 tonn som en følge av klimaeffekten og nitrogenmetning. Største kilde vil være avrenning fra skog/ hei/ fjell. Klimautsikter Prognoser foretatt av REGCLIM viser at f.eks. Agderfylkene om 50 år (i middel) vil få ca. 10 % mer nedbør, 5-10 % mer vind, ca. 1,1 o C høyere temperatur (mest om vinteren). Været vil også bli mer variabelt, med 0-50 % økning i frekvens av store nedbørmengder (mest om vinteren), 20% mindre snø og 0-50% økning i døgn med sterk vind. Økt temperatur og CO2 vil gi økt nedbrytning av organisk materiale som igjen vil frigjøre nitrogen. Forsuringen av jord og vann vil da øke, og marine områder blir gjødslet. Nitrogenmetning Framtidig nitrogen deposisjon i Sør-Norge blir ca % av dagens deposisjon. Det er mye nitrogen lagret i jordsmonnet og det er en viss risiko for nitrogenmetning i jordsmonnet på sikt. Klimaet påvirker også NO3 i avrenningsvann og kan få stor betydning. Beregnet årlig nitrogenbelastning i Kristiansandsfjorden som følge av klimaeffekten og nitrogenmetning (kilde: NIVA).

15 Sur nedbør Kalking Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Diverse nytt Rapporter, notater o.l Gasskraft med mye Nox I midten av januar leverte Statnett, Statoil og BKK en søknad om å bygge et mobilt gasskraftverk. Det skulle avhjelpe en begynnende kraftkrise. I dette lå en søknad om å få slippe ut 827 tonn NOx i de fire driftsmånedene. Utslippet er 20 ganger så høyt per produsert Gwh som permanente gasskraftverk. Regjeringen gikk som kjent av på gasskraftsaken to år tidligere. Nå var energiministeren positiv til planene. Heldigvis kom det mildvær og regn, slik at søkerne noen dager senere ikke lengre betraktet prosjektet som lønnsomt (Romerikes Blad 14. og ). Miljøstatus i ny utgave Internettsidene Miljøstatus i Norge ( ble lagt om i januar i år. Her finnes blant annet opplysninger om forsuring og kalking i fylkene. Hensikten med oppgraderingen er å bedre: * Oppdatert informasjon om miljøtilstanden. * Bedre oppsummeringen av hvert tema. * Fylkesvise miljøstatusrapporter. * Ny navigasjonsstruktur og nytt grafisk design. * Søkemotor som også søker i andre miljøsider på nettet. De fylkene som har egne sider hittil er: Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre & Nordland, Nord-Trøndelag, Romsdal, Oppland, Rogaland, Sogn & Fjordane, Telemark, Troms, Vestfold, Vest-Agder Østfold. Overvåking av større kalkingsprosjekter i 2001 I fjor sommer ble notatet Kalking i vann og vassdrag - effektkontroll av større prosjekter 2001 lagt frem. Notatet utarbeides hvert år for de samme 24 store vassdragene som kalkes nasjonalt. Resultatene viser at kalkingen har positiv effekt på fisk, laverestående dyr og vannvegetasjon i vassdragene. I notatet fremkommer hvor det kalkes optimalt, og hvor det bør justeres. Noen steder bør kalkmengder oppjusteres, andre steder nedjustere og for noen vassdrag anbefales å endre noe på selve strategiene og målsettingene. Hensikten er nettopp å få et grunnlag for evaluering av kalkingsvirksomheten (DN notat ). Den kritiske ANC-verdien En gjennomgang av 73 lakseelver i Norge viser at ANC-verdien var under 0 µeq/l der laksen forsvant, og over 25 µeq/l i elver der laksebestandene har holdt seg godt. Historiske data, og beregning av opprinnelig ANC gjør at man mener at en verdi på ca. 30 µeq/l betraktes som kritisk grense for laks i Norge. ANC er summen av vannets syrenøytraliserende kapasitet (NIVA rapp. SNO ). Enningdalsvassdraget Effekter av forsuring og kalking på fisk og krepsdyr er undersøkt i et vassdrag i Østfold. 42 fiskebestander var tapt, 5 er nå reetablert. Reetableringen av krepsdyr har vært rask. Området er artsrikt, med korte spredningsavstander. Alle kalka lokaliteter hadde god vannkvalitet (NINA Oppdragsmelding 761). Utvandringstid på laksesmolt Økologien hos laksesmolt ble undersøkt i et vassdrag hvor bestanden er under etablering. Tidspunkt for utvandring og omgivelsesvariablene som styrer utvandringen er viktig i en regulert og kalket elv. Mandalselva har vært kronisk sur, men med bedre vannkvalitet i noen uregulerte sideelver. Hovedvassdraget har vært kalket siden mai 1997 og det er satt krav til minimum ph gjennom året. Smoltens fysiologiske status er gitt høy prioritet i undersøkelsen fordi en bedre kan sette krav til vannkvalitet. Smolten gikk hovedsakelig ut i perioden 13. mai til 8. juni. Det var senere utvandring hos smolt fra utsatt herkomst i forhold til villsmolt. Det var generelt god smoltstatus på den utvandrende smolten (NINA Oppdragsmelding 730). Forsuring og avsyring av Otra Otravassdraget er periodevis forsuret. På anadrom strekning av elva vil ph kunne falle ned mot 5,4. Årlig forekommende episoder med lav ph kan forklare både lav yngeloverlevelse og gjellevevsforandringene hos smolt. Dagens forsuringsnivå vil kunne forsinke reetablering av en stedegen laksestamme og forhindre jevn fangst av tilbakevandrende laks. Reetablering av en permanent og stabil laksebestand kan oppnås raskt dersom vannkvaliteten ble forbedret. Avsyring kan oppnås ved bruk av silikat eller kalk. Utgifter til avsyringsmiddel er anslått til ca. 2 mill kr årlig. I tillegg kommer kostnader til etablering av dosereringsanlegg samt årlige driftskostnader (NIVA rapp. LNR ).

16 C-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Stabile kalkingsbevilgninger ØYVIND FJELDSETH, NJFF Istatsbudsjettet for 2003 ble det tilsynelatende bevilget 98.2 millioner kroner til kalkingsvirksomheten. Av disse er 2,3 millioner kroner øremerket til tiltak rettet mot tilrettelegging for fritidsfiske i innlandsvassdrag. Det reelle tallet er derfor 95,9 millioner kroner. Norges Jeger- og Fiskeforbund har ytret sin misnøye mo HVEMt at det tas penger fra kalkingsmidlene til denne type tiltak. Dette til tross for at tiltaket i seg selv er svært prisverdig. Norges Jeger- og Fiskerforbund mener generelt sett at bevilgningene burde vært høyere, men er tross alt tilfreds med at det ikke ble foreslått reelle kutt sammenlignet med budsjettet for Vi vil følge saken frem mot revidert statsbudsjett (for 2003) og høstens budsjett (for 2004) og komme med saklig informasjon ovenfor de bevilgende myndigheter også i tiden fremover. Målet er enkelt: at en skal opprettholde en faglig forsvarlig kalkingsvirksomhet i de områdene av landet som har behov for denne livsnødvendige førstehjelpen. NJFFarbeider for at Stortinget skal opprettholde kalkbevilgningene på et faglig forsvarlig nivå. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...