Temarapport: BOLIGSTRATEGI 22. mai 2013
|
|
- Ranveig Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temarapport: BOLIGSTRATEGI 22. mai 2013 Samarbeid mellom Innledning Bolig er et sentralt tema i arealplanleggingen. Boligområdene utgjør den største andelen av byggeformålene i en kommune, det er i boligene vi tilbringer det meste av døgnet og økt boligbygging er et av satsingsområdene for å skape mer levende og attraktive bysentrum. Kommunene må sørge for å ha tilstrekkelige reserver av boligareal i forhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig bør disse arealene representere en variasjon av boligtilbud til innbyggere og innflyttere. Det vil være snakk om variasjon i natur- og kulturbetingede kvaliteter og variasjon i boligtyper. Ulike kombinasjoner av geografiske trekk, i f.eks. landskap eller kulturmiljø, og bebyggelse vil kunne gi unike boligtilbud, noe som kan være avgjørende i konkurransen for å få flere innbyggere og arbeidskraft til Grenland. Temanotatet trekker opp mål for boligutviklingen i Grenland, viser bredden i boområder og peker på hva som må følges opp i arealplanene i form av arealbruk, bestemmelser og retningslinjer for å ha et attraktivt og framtidsrettet boligtilbud i Grenland. Temagruppen for boligstrategi har bestått av Ena Selimotic (Porsgrunn kommune), Helena Vårli (Bamble kommune), Rune Sølland (Siljan kommune), Håvard Nymoen (Skien kommune) og Kjersti Berg (Telemark fylkeskommune). Jon Keim (Porsgrunn kommune) har bistått gruppen. Mål for boligutviklingen i Grenland Målene har i hovedsak tatt utgangspunkt i mål for bystrategiarbeidet, samt regionale utfordringer når det gjelder boligutviklingen i Grenland. Målene er formulert av temagruppen og gjelder fram til Grenland skal ha tilstrekkelig boligareal til å dekke behovet som en befolkningsvekst på landsgjennomsnittet gir Grenland skal være en attraktiv boregion for egne innbyggere og tilflyttere ved å tilby en variasjon i boområder fra tett/urbant til åpent/landlig/kystnært Arealutviklingen i Grenland fram mot 2025 skal ha en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene Boligtettheten innenfor det sammenhengende tettstedsområdet skal økes til 2,0 bolig pr. dekar innen 2025 Det skal være en variasjon av boligtyper innenfor hvert senterområde (senter med omland)/tettsted/lokalsamfunn. Sammensetningen av eneboliger, småhus og leiligheter må stå i forhold til den forventede demografiske utviklingen for området. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 1
2 Situasjonsbeskrivelse Områdebeskrivelse En kort beskrivelse av Grenlands natur er i følge Grenlandsboka: En kyst med skjærgård, fjordarmer og bølgende åser innenfor. Fjordene skjærer seg nordover inn i landskapet fra Langesund. Ved Porsgrunn møter Frierfjorden Telemarksvassdraget, som har sitt utspring på Hardangervidda. Landskapet preges av lavere åser og småkupert terreng i den søndre delen, rundt fjordene. Åsene er her sjelden over 200 moh, mens de nord for Skien nærmer seg et høyfjellslignende terreng på over 800 moh. Et geologisk område med kalkbergarter strekker seg i hele Grenlands lengde og gir stedvis en karakteristisk bratt skrent og en særlig verdifull vegetasjon. Bl.a gjelder dette kalkfuruskogen som er tydelig på Borgeåsen, langs Frierfjorden på Eidangerhalvøya og på Langesundshalvøya. Landskapsformer, sjø og vassdrag og naturverdiene er kvaliteter som har vært bestemmende for hvor folk har bosatt seg og tettsteder og byer har vokst fram. Grenland har et stort spenn av boområder fra kysten via byene til innlandets bygder. Det kan deles i følgende områder: Kysten og skjærgården Fra Langesund og vestover strekker en ca. 2 mil lang kyststrekning seg ned til Kragerø kommune. Bamblekysten er blant de mest solrike områdene i landet. På strekningen fra Langesundstangen til Fossingfjorden er det 79 øyer. På mange av øyene og på fastlandet er det fritidsboligene som dominerer. Helårsboligene ligger spredt eller i form av gårder, med noen mindre konsentrasjoner som Valle, Breisand, Rakkestad og Brevikstrand. I fjordområdet mellom Langesund og Brevik ligger et titalls større øyer. Tidligere var det fastboende på flere av disse men i dag er det kun Sandøya med sine ca. 300 personer som har det. Fjordbyene Brevik, Stathelle og Langesund Sjøfart, skipsbygging, fiske og handel er fellestrekk for grunnlaget for disse tre byene. Innbyggertallet ligger mellom ca og Langesund er kommunesenter for Bamble kommune. Bykjernen i disse småbyene består av tett, gammel trebebyggelse, hvor de eldste bygningene går tilbake til tallet. Langesund har et langstrakt rettvinklet gatesystem, mens Brevik og Stathelle har et mer «selvgrodd» gateløp, i første rekke grunnet terrengforholdene. Kvalitetene til disse tre byene ligger særlig i alderen på bebyggelsen, tettheten, plassene/byrommene, i kombinasjon med nærheten til sjøen. Utenfor den eldre bebyggelsen har det, særlig fra 1960-tallet og framover, vokst fram feltbebyggelse som gjør at byene nå ligger i et sammenhengende bybånd fra Langesund til Porsgrunn, og videre til Skien. Områdekvaliteten til dette «fjordbybåndet» er den typiske kalkbergarten med sine til dels bratte skrenter og karakteristiske furuskog. Rekreasjonsverdiene består i bruk av sjøen til bading, fisking og ferdsel, men også opplevelsene en får ved å ferdes langs kyststien. Tvillingbyene Skien-Porsgrunn De to byene er motorene i bybåndet pga. sin størrelse og rolle som regionsentre. De har et mangfold av tilbud og er de største kollektivknutepunktene. Skien har historisk vært et handels- og industristed, med bystatus fra Nå er industrien svært redusert og offentlig administrasjon og helse er de største næringstypene. Porsgrunn har fortsatt en stor industriandel, først og fremst innen Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 2
3 petrokjemi, metall og sement, og har høyskole og et stort forskningsmiljø, særlig knyttet til prosessindustrien. Begge byene satser på byfornyelse i form av transformasjon av sentrumsområder, opprusting av byrom og tilrettelegging for rekreasjon og ferdsel langs elva. Urbane aktiviteter som handel, bevertning og kultur er satsingsområder i byene. Byutviklingen fokuserer på å få til mangfoldige bysentrum gjennom å jobbe bredt med byens fysiske, og egenartede miljø, samtidig som det stimuleres til at flere skal bosette seg, handle og bruke kulturtilbudene i de to bysentrene. Pulserende og attraktivt bymiljø i en større skala er det som tvillingbyene kan tilby Grenlands beboere. Tettstedene Fordelt rundt i regionen, men stort sett inntil hovedveiene mot Sørlandet, Drangedal eller Oslo (fv. 32 eller E18) ligger tettsteder med innbyggertall fra et noen titalls opp til femtenhundre. Disse er Feset, Herre, Voll, Kilebygda, Bergan/Melum, Holtesletta, Siljan sentrum og Langangen. Alle har en avstand på mer enn ti km til bybåndet, og de fleste har barneskole. Områdekvaliteter her er i første rekke lett tilgang til rekreasjonsområder i skogen og stort innslag av innsjøer. Langangen ligger innerst i en av Grenlands fjordarmer. Rugtvedt/Findal, Åfoss, Skotfoss/Pollen, Venstøp, Sneltvedt, Bergsbygda ligger tettere på bybåndet, regnet i luftlinje. De tre første er større tettsteder og har også status som lokalsenter. Alle unntatt Sneltvedt har barneskole. Rugtvedt ligger ved en av avkjøringene til Grenland fra E18 og har den mest spektakulære delen av kalkfjellet som strekker seg gjennom hele regionen i form av den bratte Høgenhei-formasjonen. Åfoss og Skotfoss ligger tett på Telemarkskanalen, mens Venstøp og Sneltvedt er bynære tettsteder i jordbrukslandskapet nord og øst for Skien sentrum. Bergsbygda ligger idyllisk langs Eidangerfjorden og har et stort innslag av fritidsbebyggelse. Innlandet med bygder og spredt bebyggelse Langs mange av sideveiene til hovedveien ligger mer spredt bebyggelse og noen steder former de små grender. Noen av disse er Rørholt, Høn/Bamble, Asdal, Stavdal, Valebø, Bjørkedalen, Oklungen og Opdalen. Her er jordbruk dominerende og det er lite andre aktiviteter på stedene. De store kvalitetene ligger i ha natur- og rekreasjonsområder tett på der en bor. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 3
4 Oversiktskart som viser tettstedsområdene i Grenland fra Feset i sør til Siljan sentrum i nord. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 4
5 Befolkningsutvikling Boligsammensetning Eneboliger utgjør den største delen av boligmassene i Grenland med 57 prosent. Resten kan fordeles på småhus (rekkehus, to- og firemannsboliger) og leiligheter med henholdsvis 24 og 19 prosent. Andelen eneboliger er noe mindre innenfor bybåndet, men fortsatt over 50 %. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 5
6 Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 6
7 Tetthet Tetthet for boliger regnes som antall boliger pr dekar. Bystrukturen med store deler eneboliger gjenspeiler seg også i boligtetthet. Større tettheter enn 1,5 boliger pr dekar finner vi i Grenland hovedsakelig i bysentra. Unntak er de delene av «drabantbyutviklingen» på Gulset, Klyve og Falkum som har blokker. Også bysentra og tilliggende områder har en relativ lav andel boliger med en gjennomsnittlig tetthet med 1,5 til 2,5 boliger pr dekar. (Norconsult 2012) Tettheten innenfor det sammenhengende tettstedsområdet i Grenland ligger på rett i overkant av 1,5 boliger pr dekar. Dette er av de laveste i landet, og godt under sammenlignbare byer som Moss, Sarpsborg/Fredrikstad, Haugesund og Drammen. Boligutvikling Antall boliger, fordelt på typer, bygget i Grenland i perioden Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 7
8 Boligtrender Boligmarkedet er differensiert, dvs. at boligetterspørselen retter seg mot ulike typer bolig og beliggenhet. Eneboligen på romslig tomt står sterkt i de norske boligpreferansene. Det er imidlertid flere trekk som gjør at også andre boligtyper har et økende marked. Yngre innflyttere og personer i etableringsfasen legger vekt på urbane bokvaliteter. På den andre siden av aldersskalaen er det et marked for leiligheter for godt voksne og eldre som flytter fra vedlikeholdsbyrden ved store hus og hager, til mer lettstelte leiligheter mer sentralt i byområdet. Grenland er godt integrert i et større bolig- og arbeidsmarked med betydelig inn- og utpendling. Utvikling av boligområder med gode kvaliteter i bybåndet kan bidra til at Grenland framstår som enda mer attraktivt for personer som etterspør sentrale leiligheter. En fortettings- og transformasjonsstrategi med vekt på gode kvaliteter kan være et viktig virkemiddel for økt befolkningsvekst i regionen. (Norconsult) I tillegg viser befolkningsprognosene en betydelig vekst i de eldste aldersgruppene. Det er derfor samlet sett all grunn til å forvente at etterspørselen etter sentrale leiligheter vil øke. Figuren viser årlig boligbehov for Skien kommune for periodene og Behovet for leiligheter vil øke, mens behovet for eneboliger og småhus vil reduseres. Erfaringene med gjeldene boligstrategi Erfaringene med boligbyggingen i de siste kommuneplanperiodene ( ) i Grenland er at selv om målet har vært at boligene i hovedsak skal komme innenfor bybåndet, med en høy arealutnyttelse, har det vist seg at tettheten tvert i mot har gått ned. En del av forklaringen på dette er at byggingen det siste tiåret i stor grad det har skjedd i områder, i og utenfor bybåndet, for en stor del i form av eneboliger. Tettheten i boligområdene innenfor bybåndet har heller ikke vært relativt høy. Denne erfaringen bør føre til at kommunene må ha et enda større fokus på resultatet i fortettingsarbeidet for å få til reell fortetting. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 8
9 Samtidig med at tettheten må økes betraktelig innenfor bybåndet, må sikring å styrking av kvaliteter i grønnstrukturen og kulturmiljøet vektlegges. Direkte tilgang til natur- og friluftsområder via et godt utbygd turveinett er avgjørende for at ytterligere fortetting skal lykkes. Bl.a. må arbeidet med turveiene langs vassdraget, fjordene og kysten, samt gode koblinger til de mest brukte friluftsområdene, videreføres. Satsingen på å få flere unge og barnefamilier til bysentrene betinger utvikling av gode kvaliteter på uterom og nærmiljøanlegg. I dette ligger også å få fram verdiene i kulturmiljøet; rehabilitering og restaurering av eldre bebyggelse og ny bruk av ledige lokaler. Boligbehov i Grenland Tabell befolkning, boliger, botetthet Kommune Befolkn.2012 % Boliger 2011 % Botetthet Siljan , ,2 2,35 Bamble , ,7 2,33 Porsgrunn , ,8 2,13 Skien , ,3 2,20 Grenland ,20 Planforutsetninger Befolkningsvekst: Prognose for landet legges til grunn som ønsket vekst for Grenland. Det vil gi en økning i befolkningen på ca personer i Personer fordelt etter dagens andeler av befolkningen pr. kommune. Skien 6818 Porsgrunn 4550 Bamble 1823 Siljan 311 Botetthet personer/bolig Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen. Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt og ca 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt. For Grenland utgjør det ca 600 boliger i perioden. Boligbehov ved botetthet på 2,10 personer/bolig Økt befolkning 8100 boliger Økt standard 2200 boliger Avgang 600 boliger Totalt i Grenland boliger Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 9
10 Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være følgende: Siljan 20 Bamble 120 Porsgrunn 310 Skien 460 Grenland 910 Kommentar Beregningene bør kunne brukes for å dimensjonere arealbruken i kommunene. Forutsetningene for å øke boligbyggingen må gradvis opparbeides når det gjelder både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Det synes nødvendig å lage en form for boligbyggingsprogram for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunene skal være en pådriver i boligbyggingen. Fortetting som strategi Høy tetthet er en forutsetning for en rekke ressursbesparende løsninger innenfor mange felter: transport, kollektiv, varmeforsyning og avfallhåndtering. Samtidig har tetthet effekter på sosiale og kulturelle mønstre og muligheter. Et viktig mål ved fortetting er å redusere miljøbelastningen byene står ovenfor. I denne sammenhengen betyr det redusert bilbruk og økt tilgjengelighet med kollektive transportformer. Samtidig viser det seg at byområder satser på god tilgjengelighet og attraktivt utforming av sitt bymiljø, er de som lykkes best med vekst i befolkning og boliger og lønnsom eiendomsutvikling. Fortetting innenfor byområdet i Grenland kan ses på som konsentrert byvekst. Den vil ha mest effekt på mindre bilbruk når den skjer i gangavstand fra sentrum. Videre dokumenterer internasjonale undersøkelser at bærekraftig (by)utvikling forbedres med stigende bystørrelser. Bl.a. viser en studie at tettheten gir først fullt utbytte hvis den skjer i byer eller knutepunkt på personer (Den tette byen, Jens Kvorning). Samtidig er det ikke bare tettheten i seg selv som er en viktig forutsetning, det stilles også krav til funksjonell kompleksitet og opplevelsesmessig tetthet som forutsetning for at det skapes møtesteder som støtter den sosiale og kulturelle utvekslingen. Dette bør inngå som kvalitetskrav for bykvalitet. Kvalitetskrav for utbygging bør fokusere på (Norconsult): Tilfredsstillende tetthet Tilfredsstillende funksjonell kompleksitet Tilfredsstillende grønnstruktur Møteplasser og opplevelser Tilfredsstillende arkitektonisk kvalitet Biltrafikkreduserende fortetting Fortetting som biltrafikkreduserende virkemiddel må avgrenses til arealutvikling som faktisk bidrar til å redusere biltrafikken. Dette innebærer at de nye aktivitetene lokaliseres sentralt innenfor eksisterende byggesone, og slik at man i liten grad er avhengig av bil for å nå dem. Studier viser at avstand til hovedsentrum i en by eller region, er den boliglokaliseringsfaktoren som påvirker reiselengder og bilandeler sterkest. Avstander til sekundære sentra eller jernbanestasjon påvirker også reiseatferd, men i mindre grad. Tetthet innenfor et boligområde påvirker i liten grad reiseatferd. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 10
11 Ny byutvikling bør dermed foregå nærmest mulig hovedsentrum om man vil bruke fortetting som virkemiddel for å redusere biltrafikken. Sekundært bør byggingen foregå innenfor byggesonen, i eller tett ved et lokalsenter med mange boliger og arbeidsplasser i nærheten, og med god kollektivforbindelse til hovedsentrum. Gangavstander: Ved å gå i gangfart av 5 km/t dekkes en avstand på: Avstand Gangtid 500 m 6 min 1000 m 12 min 1500 m 18 min For vurdering av gangavstand må gangtid justeres for avstand gjennom det faktiske nettet av gangforbindelser og med hensyn til topografien. Som overordnet betraktning vil 1000 m radius kunne dekkes innenfor 15 min gangtid, og vurderes som realistisk gangavstand for de aller fleste i bystrukturen. Sykkelavstand: Inntil 5 km ansees som akseptabelt sykkelavstand. Som overordnet betraktning vurderes 3000 m å kunne dekkes innen for 15 min. Innenfor 1000m vil sykkelavstand ikke være større en 5 min minuttersbyen Hovedhensikten med å bygge tettere er å få flere til å bruke miljøvennlig transport og skape et mer effektivt og attraktivt byområde. Begrepet minuttersbyen benyttes som en betegnelse for det området/de funksjonene som ligger innenfor en rekkevidde på minutter fra der en bor. Som tabellen over viser, tilsvarer minutter en gangavstand på 1 til 1,5 km, avhengig av person og terreng eller en sykkelavstand på 3 km. Gangavstander bør være utgangspunktet for den konsentrerte byveksten i Grenland. Deler av befolkningen har ikke mulighet for å sykle av funksjonsmessige/helsemessige årsaker og i visse aldre er det bare en liten andel som kan/vil sykle. Gange er derfor den mest inkluderende transportformen og bør legges til grunn for det framtidige utbyggingsmønsteret i Grenland. Sykkel vil være et viktig supplement. Bl.a vil Grenlands satsing på transportsyklisten gjøre at stadig flere vil kunne velge sykkel framfor bil til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Grenland som minuttersby Ved å vise boliger, lokalsenterområde (inkl. omlandet), skoler og barnehager i et kart, får en et bilde av hvordan boligmassen er fordelt i forhold til avstand til de ulike funksjonene. Hvilke deler av Grenland har tilfredsstillende gangavstander til disse og hvor er det for lange avstander? Kan de gjøres kortere gjennom videre gjennom planleggingen? Et annet viktig punkt er at nye boliger ikke lokaliseres slik at disse avstandene blir enda lengre. Nedenfor er delområder innenfor byområdet i Grenland vurdert mht. gangavstander fra bolig til henholdsvis skole og lokalsenter. 1,5 km (i luftlinje) er vurdert som en akseptabel avstand for gående, jf tabellen over. De raskeste vil rekke en slik avstand på 15 min, samt at en del vil velge sykkel og da ha god margin. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 11
12 Oppsummering Som gjennomgangen nedenfor viser har vi i flere delområder i Grenlands avstander mellom bolig og skole/lokalsenter som er større enn det vi kaller gangavstand, dvs. maks. 1, 5 km. Ved planlegging av nye boligområder bør dette få konsekvenser slik at områder som har mulighet for gangavstand prioriteres. Gulset, Skien nord og Skien sentrum Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Nedre del av Strømdal 2,5 km (Stigeråsen b.sk) 2,0 km Bakken 2,2 km (Mæla u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 12
13 Skien sør for sentrum Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Steinsrud/Brekka 2,5 km (Gimsøy u.sk) 2,0 km (Herkules) Vindalsåsen 2,0 km (Herkules) Nenset 2,5 km (Klyve b.sk) 2,8 km (Kongerød u.sk) Bratsberg 4,9 km (Menstad u.sk) Bølehøgda 2,8 (bysentrum, Borgeåsen) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 13
14 Porsgrunn sentrum, med omland Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Knardalstranda 2,5 km (Vestsiden sk) 1,7 km (vestsiden senter) Sundjordet 2,2 km (Kjølnes u.sk) Breidablikk 2,2 km (Kjølnes u.sk) Grønli/Flåtten 3,5 km (Tveten u.sk) Hovet 2,3 km (Tveten u.sk) Herøya/Skrapeklev 2,5 km (Stridsklev u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 14
15 Eidangerhalvøya Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Brevik by 4,5 km (Heistad u.sk) Skjelsvik 2,2 km (Heistad u.sk) Ørvik 2,0 km (Brevik bysenter) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 15
16 Rugtvedt og Stathelle Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Krabberødstrand 2,5 km (Stathelle b.sk) Krabberødstrand 3,0 km (Grasmyr u.sk) Sundbykåsa 2,2 km (Stathelle b.sk) 3,0 km (Stathelle senter) Eikstrand 2,0 km (Stathelle b.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 16
17 Langesund Boligområder Lengste avstand til skole Lengste avstand til senter Eikstrand/Salen 2,5 km (Langesund b.sk) 2,5 km Langesund sentrum Sundby 2,0 km (Langesund b.sk) 3,0 km Langesund sentrum Sundby 2,5 km (Langesund u.sk) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 17
18 Boligstrategi for Grenland Differensiert boligstrategi Boligstrategien for Grenland bør differensieres geografisk med tanke på de ulike natur- og kulturgitte kvalitetene som regionen representerer og de forskjellige uttrykkene dette kan gi når det gjelder boligbebyggelsens struktur, områdekvaliteter og boligdesign. Forskjeller i landskap, naturforhold og kulturmiljø er viktig å få fram som selvstendige ressurser for boområdene samt at de sammen med bebyggelsen vil kunne gi unike kvaliteter som er viktig for å øke attraktiviteten til Grenland. For å ha en tilstrekkelig bredde i boligtilbudet er det viktig at det ligger muligheter for boligutvikling både innenfor og utenfor bybåndet. Andelen utenfor må imidlertid begrenses for å få nok trykk på fortettingen innenfor bybåndet og det anbefales derfor at 80 prosent av boligbyggingen skal skje innenfor bybåndet. For å få økt tettheten innenfor bybåndet i Grenland og gjennom det grunnlaget for økt miljøvennlig transport, bør fortettingen differensieres slik at de delene av bybåndet som gir størst effekt prioriteres. Arealbruk Fortettingen prioriteres i de områdene innenfor bybåndet som vil gi vesentlig effekt: - i bysentrene (sone A) Porsgrunn og Skien. Først og fremst innenfor 1 km fra sentrumskjernen, men gangavstander opp til 1,5 km og sykkelavstander opp til 3 km vil ha en viss effekt - i de mindre bysentrene, lokalsentrene, langs metrolinjene og stasjoner/knutepunkt (sone B og delvis sone C) innenfor en radius på 500 m Fortetting av områder som ligger lengre ut enn disse avstandene bør også gjennomføres, selv om effekten her er mindre. I tillegg vil det redusere behovet for å ta i bruk nye arealer. Utenfor bybåndet, i tettsteder og områder med spredt bebyggelse, bør boligreservene dimensjoneres i forhold til etterspørsel etter tomter, kapasitet på skoler og teknisk infrastruktur. Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 18
19 Tetthet Tettheten innenfor bybåndet bør opp fra dagens nivå på ca. 1, 5 bolig pr. dekar til minst 2,0 boliger pr. dekar i gjennomsnitt. Det vil være i et leie der sammenlignbare byer som Moss, Drammen og Kristiansand er i dag. Høyere tetthet kan ikke bare vedtas, men må testes ut i nye utbyggingsprosjekter for erfaringshøsting og bør vurderes om kan økes ved neste planrevisjon. Det er to hovedtyper områder som fortetting er aktuelt for. De primære er fortettingsområdene i bysentrene Porsgrunn/Skien og mellom de to byene. Her ligger det an til tettheter på mellom 10 og 15 boliger pr. dekar. I deler av sentrum vil det være aktuelt å ha en større andel handel og kontorareal i prosjektene og da vil tettheten kunne bli lavere enn 10 boliger pr. dekar. Sekundært vil det være gevinster ved å fortette rene boligområder i bybåndet, selv om potensialet og konfliktnivået er vil variere i større grad. Ved bruk av kommunale planer, slik som småhusplanen i Oslo, kan tettheten i slike områder økes fra dagens 1, 5 til 3,0 boliger pr. dekar. Boligtyper Nye boliger bør komplettere boligmassen i det enkelte område (by-/lokalsenter/lokalsamfunn/ tettsted) slik de svarer på det aktuelle behovet og tar hensyn til den demografiske utviklingen. Trenden er at det generelt sett vil bli behov for flere leiligheter i årene framover. I tillegg må det tas hensyn til om det er underdekning på enkelte boligtyper i det enkelte området/bomiljøet som det skal fortettes/transformeres i. Noen områder har relativt lite leiligheter og det må undersøkes nærmere om behovet vil bli dekket, trender og demografiske forhold tatt i betraktning. I større områder som ble bygget ut på relativt kort tid, som f.eks. Gulset og Stridsklev, vil det bli en større samtidig etterspørsel etter leiligheter fra de som bygde enebolig der på 70-tallet. Vil dette behovet kunne dekkes innenfor lokalområdet eller må det dekkes av transformasjonsområder i sentrum og ellers i bybåndet. Forholdet til andre strategier For å lykkes med å skape en mer attraktiv og konkurransedyktig region, må boligsatsingen kombineres og samordnes med sikring og utvikling av grønnstrukturen. Boligstrategien må derfor kobles godt med strategiene for grønnstruktur og myke trafikanter. Likeledes er arbeidet med å heve kvaliteten på bymiljøet gjennom sikring og bruk av de kulturhistoriske kvalitetene, gjennom oppgradering av bebyggelse og byrom avgjørende for å øke attraktiviteten til regionen. Plandokumenter Følgende bør følges opp i arealdelene: Plankart - Generelt sett sjekke at transformasjonsområdene er vist i tilstrekkelig grad i plankartet - Formålene må gjenspeile den ønskede kombinasjonen av funksjoner som er viktig for å få attraktive boområder - Det må legges inn et tilstrekkelig nettverk av turveier/-stier som knytter boområdene sammen med nærturområder, sjø og vassdrag og regionale rekreasjonsområder (kommer fra grønnstrukturstrategien) Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 19
20 Bestemmelser/retningslinjer - Bestemmelser, eller mest sannsynlig retningslinjer, som gjør at målene om større tetthet nås; krav/anbefalt tetthet - Retningslinjer/anbefalinger som sikrer en tilstrekkelig variasjon av boligtyper - Bestemmelser om ute- og lekeareal som er tilpasset utfordringene med å få til enn kvalitativ god fortetting - Nye boliger innenfor bybåndet bør ikke ha viktige målpunkt som skole og lokalsenter lenger unna enn 1,5 km Handling/tiltak Følgende bør vurderes i oppfølgingen av temaet: - Nye byggeområder avsatt i arealdelen utenfor bybåndet bør revurderes - Fortsette det felles bystrategiarbeidet mht til fortetting; erfaringsutveksling, fellesprosjekt om f.eks. fortetting i boligområder (småhusplan) - Utvikle kriterier for konsekvensvurdering av nye fortettingsområder som sikrer fortetting med kvalitet Temarapport ATP Grenland/Kommuneplanens arealdeler: Boligstrategi Side 20
Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»
Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble
DetaljerBoligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli
Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:
DetaljerHEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING
HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerHva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel
Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel 2014-202 oligbyggeprogram Vedtatt av kommunestyret 18.06.201 sak 41/1 2 3 OLIGYGGEPROGRAM efolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. amble kommune har valgt
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
DetaljerFortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune
Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerDette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.
Vedlegg Med utgangspunkt i endringer i befolkningssammensetning og vekst vil vi få endringer i befolkningens boligetterspørsel. Boligetterspørselen er koblet til det felles bo- og arbeidsmarkedet Stavanger
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerEt attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland
Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus og Ås kommunes oppfølging Sandefjord 11.10.2018 Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef Ås kommune Fra regional plan til kommuneplan og sentrumsplan Mål Konkurransedyktig
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerFase I I henhold til kriteria 1.5
INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA
DetaljerFortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013
Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerMULIGHETSSTUDIE FORTETTINGSPOTENSIAL I GRENLAND
MULIGHETSSTUDIE FORTETTINGSPOTENSIAL I GRENLAND JUNI 2012 2 DOKUMENTINFORMASJON Tittel: Mulighetsstudie Fortettingspotensial i Grenland Oppdragsgiver: Skien kommune på vegne av Bystrategi Grenland Oppdragsgivers
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerBoligvekst og befolkningsvekst
Boligvekst og befolkningsvekst 2017-2031 H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G S T A N G E K O M M U N E 21000 1.6% 20000 Folketall 1. januar 1.7% 1.4% 0.5% 1% 19000 0.7% 0.2% 0.2%
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerHØRINGSUTKAST. Regional plan for samordna areal og transport i Grenland 2014-2025 - En plan for vekst og attraktiv byutvikling
HØRINGSUTKAST Regional plan for samordna areal og transport i Grenland 2014-2025 - En plan for vekst og attraktiv byutvikling 22. oktober2013 1 Innhold Bakgrunn... 3 Hensikten med planen... 4 Avgrensning...
DetaljerHvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerBoligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler
Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 01.03.2017 Faktorer i boligmarkedet Befolkningen og befolkningsprognosene Husholdningene og husholdningssammensetningen
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerStatistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya
Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.
DetaljerGrenland. Vi kjører for deg! Rutetabell gyldig fra 13.08.12. Nettversjon sist oppdatert 05.11.12. nettbuss.no
Rutetabell gyldig fra 13.08.12 Nettversjon sist oppdatert 05.11.12 Grenland Metrobusser, Pendelbusser og øvrige linjer Vi kjører for deg! nettbuss.no Innhold M1 Gulset Skien Østsiden Porsgrunn Herøya Skjelsvik
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerHvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?
Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerInnspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24
Opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Deres ref.: 201418880 Vår ref. P14104 Dato: 12. januar 2018 Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 På vegne av
DetaljerValgkampoppsummering Telemark
Valgkampoppsummering Telemark Oppslutning SV oppnådde seks prosent (6 %) oppslutning nasjonalt ved valget. Dette var en framgang på ca to prosentpoeng fra stortingsvalget 2013 og fylkesvalget I 2015. I
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerPolitisk referansegruppe / politisk verksted for revisjon av RPBA, 13. februar 2018
Politisk referansegruppe / politisk verksted for revisjon av RPBA, 13. februar 2018 Velkommen v/ Hans Hilding Hønsvall Agenda 1. Framdrift RPBA 2. Forslag til hvordan følgende temaer kan håndteres i RPBA:
DetaljerNannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerKommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid
Kommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid 1. Bakgrunn a. Planprosessen så langt b. Anbefalt utviklingsretning 2. Resultater fra spørreundersøkelsen
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer
DetaljerOmrådeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen
Områdeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen Status for planarbeid og drøfting knyttet til boligstruktur Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker 20.6.2018 Hvor er vi? Planprogram (PP) vedtatt i
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
DetaljerMERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER:
Notat Til: Byrådsavdeling. for Miljø og Byutvikling Fra: Advokatfirma Harris v/advokat Olav Pedersen/advokat Henrik Lande Dato: 19. desember 2017 Saknr.: 105368 MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for
DetaljerMarkarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerMILJØREVISJON NOTAT NR. 2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) INNEHOLDER: Faglig vurdering og konklusjon Politisk vurdering og konklusjon
NOTAT NR. 2 MILJØREVISJON KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) INNEHOLDER: Faglig vurdering og konklusjon Politisk vurdering og konklusjon Sist revidert 20.11.18 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Transportformer...3
DetaljerBypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland
Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen
DetaljerSmå boliger behov og utfordringer
Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet
DetaljerBy- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerØstfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling
Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Fremtidens byer Kristiansand des. 2010 Forvaltningsreformen og ny Plan- og bygningslov gir fylkeskommunen en tydeligere rolle som planmyndighet
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Politisk styringsgruppe 7.september 2017 Linda Lomeland Vestfold fylkeskommune reviderer
DetaljerKapittel 8 i areal og transportplan har definert retningslinjer som tar for seg punktvise kriterier for etableringer.
KU sentrumsområde. 1. Forholdet til kommuneplan Kommuneplan for Drangedal har ikke definert hva som er sentrumsområde etter ATP. Revisjon av kommuneplan tar opp dette tema og vil med all mulig sannsynlighet
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
DetaljerKlimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju
Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098
DetaljerMange planer de henger sammen
Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerKOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018
Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerMiljørevisjon for boligarealer
Miljørevisjon for boligarealer Innhold 1. Innledning... 1 2. Sektorovergripende hensyn... 1 3. Byutvikling 2044-10-minuttersbyen... 2 4. Kommunens tolkning av 10-minuttersbyen... 2 4.1. Hva bør vi gå til?...
DetaljerPlankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban
DetaljerForslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker
Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker Frokostmøte for byggenæringen 23.10.18 Hvorfor har vi dette møtet? Nytt forslag til kommuneplan
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerSiljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000
Siljan kommune Kommuneplan 2000-11 Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Forord vil avløse eksisterende kommuneplan 1993-2004 vedtatt av Siljan kommunestyre i sak 44/94 den 26. mai 1994. Retningslinjer som
DetaljerSauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM
Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser
DetaljerLandskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
Detaljer