TROMS FISKARFYLKING INNLEDNING. Om arkivskaper. Utviklingen fram til stiftelsen av Nord-Norges Fiskerforbund 1915

Transkript

1 TROMS FISKARFYLKING INNLEDNING Om arkivskaper Om arkivet Kopibøker Journalvedlegg Saksmapper ordnet etter emne Korrespondanse og saksdokumenter ordnet kronologisk og alfabetisk etter korrespondent eller emne Korrespondanse med fiskarlaga ordnet alfabetisk Korrespondanse og saksdokumenter ordnet etter emne og korrespondent Årsberetninger for Korrespondanse, rundskriv, møtereferat, notater m.m Overenskomstsystemet Langtidsplan for fiskerinæringen Sikkerhetsopplæring for fiskere A/L Fiskernes Redskapsfabrikk Rådgivende utvalg for Tråleroppsynet MEA - Organ for Nord-Norges Fiskeriforbund Tidsskrifter, årsmeldinger, brosjyrer m.m Regnskap Kassajournaler Regnskapsbøker Reskontro Hovedbøker Lønningslister, lønningsbøker, medlemsbok Kontingentprotokoller Regnskapsbok for lokale fiskarlags kontingentmerker Båtkontingent-rapporter Kontobok Regnskapsbilag Troms fiskarfylkings Understøttelsesfond Møteprotokoll Søknader til understøttelsesfondet Regnskap INNLEDNING Om arkivskaper Utviklingen fram til stiftelsen av Nord-Norges Fiskerforbund 1915 De eldste organisasjonene innen fiskerinæringen var de såkalte fiskeriselskaper eller fiskeriforeninger som ble dannet på og 1880-tallet. Målsettingen for fiskeriforeningene var selve "fiskeribedriften" med fokus på utvikling av nye redskaper, nye fangstmetoder, bedre behandling av fisk. Medlemmene i fiskeriselskapene var først og fremst embetsmenn og handelsmenn. De arbeidet ikke spesielt for fiskerne. Disse kalte dem derfor "fiskeriinteresserte" de ivaretok ikke fiskernes interesser. 385

2 Rundt århundreskiftet endret fiskeriforeningene karakter. For det første ble flere fiskere medlemmer, og flere selvstendige fiskeriforeninger ble stiftet. Dette medførte at saker som angikk fiskeren etter hvert kom på dagsorden. Stiftelsen av en egen fagorganisasjon for fiskerne i Nord-Norge hadde sammenheng med fremveksten av arbeiderbevegelsen: Så vel fiskeriforeningene som de lokale fagorganisasjoner for arbeidere og fiskere er med på å legge grunnen for seinere faglig organisering i større omfang. Det samme kan også sies om den politiske aktivitet som særlig slo ut ved valget i 1903, hvor fiskeribefolkning nordpå velger arbeiderbevegelsens aller første stortingsrepresentanter 1. Organiseringen i lokale fiskarlag tok til på begynnelsen av 1900-tallet. Initiativet kom fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. I 1914 nedsatte denne en komite som skulle utrede spørsmålet omkring "Nordlandsfiskerens organisasjon". 2 Komiteen rettet oppmerksomheten mot forholdene i fiskeriene, som tollspørsmålet, kredittforhold, fiskeomsetning, fiskeforedling, agnomsetning, ulykkesforsikring m.m. Komiteens arbeid resulterte i et lovutkast som ble vedtatt i Komiteen hadde også tatt opp nødvendigheten av en organisasjon forbeholdt fiskere for å unngå kryssende interesser. Den beskrev situasjonen slik : Der er imidlertid en slags foreninger, hvor helt motstridende interesser er blandet om hverandre - de nuværende fiskeriforeninger. 3 Svaret på dette kom med opprettelsen av den første fagorganisasjonen for fiskere i Nord-Norge, Nord-Norges Fiskerforbund. Den ble stiftet i 1915 og på stiftelsesmøtet var 130 fiskere samt representanter fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti til stede. Nord-Norges Fiskerforbund er forløperen til, og organisasjonen har hatt hovedkontor i Tromsø helt fra stiftelsen. Geografisk representerte forbundet fiskere og fiskarlag fra Nordland, Troms og Finnmark fylker. Med dannelsen av Nord-Norges Fiskerforbund (heretter forkortet NNF) kom for første gang fiskernes sosiale og økonomiske situasjon i fokus. Fiskerforbundet hadde ikke noen direkte organisatorisk forbindelse til Arbeiderpartiet, men både partiet og fagbevegelsen var aktivt med i etableringsfasen, og sosialistene spilte en dominerende rolle i det videre organisasjonsarbeidet. Fiskerne var nå virkelig startet på veien fram mot organisasjonssamfunnet. 4 I formålsparagrafen heter det:.har til formaal specielt at samle fiskere til en faglig organisation, som skal fremme standens kaar gjennem felleskjøb og solidarisk optræden under salg, med det maal for øie å kunne overta produktion samt omsætning i fellesskap. I enhver henseende 1 Med Norges Fiskarlag gjennom 50 år. 1976: s.30 2 Fiskernes Livsvilkaar i Nord-Norge, AFL Ibid. s. 4 4 Christensen: Tromsø gjennom år, bd.3 s.163 f 386

3 gjennem fælles optræden og solidaritet at fremme fiskernes økonomiske og sociale interesser. 5 Nord-Norges Fiskerforbunds program, slik det framgår i formålsparagrafen, ble av samtida oppfattet som radikalt og ble møtt med motstand fra flere hold, og da spesielt fra de som da hadde fordelene ved det bestående system; handelsmannen og væreierne. Formann i Nord- Norges Fiskerforbund, Aldor Ingebrigtsen, uttalte ironisk i fiskeriavisa Mea: De mener fiskeren kan fiske vi skal besørge avsætningen, og vi skal bestæmme tilgangen av fiskevaren til markedet, det er noget fiskeren ikke har greie på. Det ord "fiskeriinteresserte" rummer mange sjæle, ikke bare fiskere. Etableringen av fiskerorganisasjoner medførte ikke umiddelbart at fiskerne fikk større kontroll over egen omsetning og produksjon. Samvirketanken sto sentralt, og Nord-Norges Fiskerforbund satte i gang flere tiltak med tanke på å bedre fiskernes situasjon. Oppslutningen om NNF de første årene bar preg av massebevegelse 6 - i 1917 var 210 lokallag med til sammen 6500 medlemmer tilsluttet forbundet. NNF kom med en rekke krav som vakte oppsikt. I 1916 ble det besluttet at forbundet skulle fungere som garantist ved varekjøp. Det vil si at når fiskerne kjøpte varer stilte forbundet økonomisk sikkerhet overfor vareleverandøren årene var vanskelige økonomisk, etterkrigskonjunktur og dyrtid medvirket til at forbundet etter hvert måtte inndrive sine fordringer med hard hånd fra fiskarlaga. Det ble etter hvert umulig for fiskarlaga å innfri sine forpliktelser, og byrdene for forbundet ble så store at det bestemte seg for å avvikle denne ordningen. I 1918 ble det nedsatt et bladstyre til utgivelse av fiskeriavisa Mea, og den første avisa kom ut 1. januar Mea var det første organ som taler den norske fiskers sak. skriver Aldor Ingebrigtsen. Hvad som egentlig særpreger Mea er, at fiskerne selv har foretat starten, uten pekepind fra verken Per eller Paal. Fiskeriavisa Mea fikk i første omgang kort levetid. I likhet med de øvrige tiltakene måtte den innstilles etter bare 3 år. Med midler fra NNF ble det etablert et salgskontor i Trondheim hvor fiskerne kunne levere fangsten. Dette var et prøveprosjekt, men etter kort tid gikk kontoret med underskudd. Når disse andre foretakene måtte innstille, var det heller ikke lenger behov for Fiskernes Sparebank som kom i Banken gav så opp i NNF var preget av optimisme i startfasen, men økonomisk krise og feilslått satsing på ulike tiltak gjorde situasjonen vanskelig. I 25-års beretningen i 1940 blir det antydet at dette fikk følger senere: Nå er fylkingen med i landslaget og deltar i almindelige organisasjonsarbeide, og det er ikke fritt for at en der får inntrykk av at ikke har noe større å skulle sagt, - sannsynligvis fordi de mange nederlag vi har hatt ennu er talende. 8 Fylkesvis inndeling - 5 Årsberetning 1965, 50-års beretning 6 På første hånd, Norges Råfisklag gjennom 50 år 7 Finnes i arkivet 8 Årsberetning 1940, s

4 I 1926 ble så Fiskernes faglige landslag stiftet, senere kalt Norges Fiskarlag. NNF ble ikke umiddelbart tilmeldt landslaget, og dette hadde flere årsaker. For det første ønsket Landslaget en organisasjonsstruktur på fylkesplan, og dette ville medføre en oppsplitting av NNF. For det andre protesterte forbundet mot at landslaget godtok medlemmer som ikke var fiskere. I 1928 ble likevel Troms Fylkesfiskarlag stiftet, men dette ble møtt med motstand av ledelsen i NNF, og i 1929 ble det forhandlet om å slå sammen organisasjonene. I 1930 ble det gjennomført sammenslåing og organisasjonen fikk nå navnet Nord-Norges Fiskarfylking. Fiskarlag fra Finnmark og Vesterålen sto ennå tilsluttet NNF. Nord-Norges Fiskarfylking søkte så om å bli tilmeldt Fiskernes faglige landslag som distriktsorganisasjon, men landslaget stilte som betingelse at fylkingen da bare skulle omfatte Troms fylke. Resultatet ble i tråd med landslagets ønske, og i 1931 ble navnet igjen endret til. Parallelt med utviklingen i Troms ble det stiftet fylkesfiskarlag også i Nordland og Finnmark. Denne fylkesvise inndelingen er beholdt fram til i dag. Norges Fiskarlag er en paraplyorganisasjon for fiskernes fagorganisasjoner, og har siden 1962 representert fagorganisasjonene i forhandlinger vis a vis staten. er en administrativ og økonomisk selvstendig enhet, og har i dag en medlemsoppslutning på om lag 3000 fiskere fordelt på rundt 60 lokale fiskarlag. På årsmøtet møter representanter fra fiskarlaga. Dette tallet har variert fordi antallet medlemmer og antallet fiskarlag har sunket gjennom hele etterkrigstida. Fra og med år 2000 kan lagene sende en representant for hvert 35. medlem. På årsmøtet blir det valgt representanter til ulike utvalg, landsmøtedelegater samt til salgsorganisasjonene, som Norges Råfisklag og Norsk Agnforsyning. Råfiskloven - "Fiskernes grunnlov" arbeidet fra starten mot at fiskerne skulle få kontroll med omsetning og produksjon gjennom samvirkeforetak. Norges Fiskarlag tok initiativet til å få til en lovbestemt minstepris på råfisk. I 1934 ble det oppnevnt en komite for å utrede spørsmål omkring lønnsomheten i fiskerinæringen. På grunnlag av utredningen skulle det settes fram forslag til tiltak som kunne bedre fiskernes kår. Den økonomiske krisa på 1930-tallet rammet fiskerne hardt, og i tillegg var den faglige organiseringen svak. Systemet fungerte ennå slik at handelsmannen bestemte prisen på fisken, og fiskerne var avhengig av kreditt for å kunne overleve. I 1936 gjennomførte myndighetene en statsgarantert minsteordning for salting og henging av fisk, men dette var ikke tilstrekkelig for å sikre fiskeren økonomisk. I 1938 kom så råfiskloven - "fiskernes grunnlov" 9. Med denne loven hadde fiskerorganisasjonene fått gjennomslag for kravet om retten til å kontrollere omsetningen av råfisk. I loven gikk det fram at det var forbudt å tilvirke, omsette og eksportere fisk eller produkter av fisk som ikke var kjøpt gjennom et fiske- eller sildesalgslag. Fylkesfiskarlagas salgsorganisasjon, Norges Råfisklag, ble stiftet i 1939, og i 1951 ble råfiskloven gjort permanent. 10 Troms Fiskarfylking utgjør Råfisklagets representantskap sammen med de øvrige fylkesfiskarlaga og Norges Sjømannsforbund,. Fiskere som er innmeldt i et fylkesfiskarlag er også medlemmer av Råfisklaget. Råfisklagets formål er ved organisert omsetning å søke og oppnå gode og stabile priser for så vel fisk som biprodukter av fisk. Råfisklaget har hovedkontor i Tromsø. De fastsetter blant annet minstepris på fisk, med unntak av pelagiske arter som for eksempel sild. 9 Midlertidig lov 18. juni 1938 nr. 13 om omsetning av råfisk 10 Lov 14 desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk 388

5 Totalt står Norges Råfisklag for 60-70% av omsetningen innen fiskerinæringen. I 1998 utgjorde dette om lag 5 milliarder kroner. Også andre salgsorganisasjoner er organisert på samme måte. I 1941 ble A/L Fiskernes Agnforsyning etablert som et samarbeidsprosjekt mellom, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Råfisklag. A/L Fiskernes Agnforsyning kom som et resultat av sviktende forsyning under de store fiskeriene, og den høye prisen på agn. I 1947 ble så Fiskernes Redskapsfabrikk dannet. Fabrikken var i organisasjonenes og fiskernes eie, og det var derfor større mulighet til å kontrollere prisene på redskaper. Garantikassen for lottfiskere En usikkerhetsfaktor for fiskerne er alltid om de får god nok fangst. I 1955 ble derfor Garantikassen for lottfiskere opprettet. Garantilotten ble i 1956 satt til 75 kroner per uke per fisker. Visse betingelser var knyttet til denne ordningen; båten måtte være fra 25 fot eller større, og fisket måtte vare sammenhengende i minst en måned. Båteieren er forpliktet til å melde mannskapet inn i Garantikassen. Minstelotten er etter hvert blitt hevet, og i dag kommer de aller fleste fiskere inn under ordningen. Medlemsoppslutning Organiseringen av fiskerne hadde vært svak i mellomkrigstida, men etter krigen kom organiseringsarbeidet inn i fastere former. Oppslutningen fra fiskerne økte, og i 1946 var medlemstallet 8607 fiskere fordelt på 210 fiskarlag. I løpet av en femårsperiode sank antallet medlemmer til vel Medlemstallet like etter krigen var kunstig høyt. På grunn av rasjonering på dongerikjeledresser, spiker og plank, valgte mange å melde seg inn i et fiskarlag for å få tilgang på disse knappe godene. Disse medlemmene fikk tilnavnet "Dongerymedlemmer". Da rasjoneringen ble avsluttet og disse godene forsvant, ble også de såkalte dongerimedlemmene borte. Medlemstallet har imidlertid sunket gjennom hele etterkrigstida, og har siden 1980-tallet ligget på om lag Fiskarkvinnelaga De første fiskarkvinnelaga i Norge ble stiftet like før krigen, men de aller fleste kom til etter I 1953 ble det utarbeidet retningslinjer for kvinnelaga som sto tilsluttet Norges Fiskarlag. I formålsparagrafen heter det: "Kvinnelagene har til formål i samarbeid med lokale fiskarlag og fylkesfiskarlagene å fremme kystbefolkningens sosiale og kulturelle interesser. De må særlig delta i arbeidet for å utbygge og styrke hjelpekassen for fiskere." (1953) Med tanke på at de første lokale fiskarlaga ble stiftet rundt århundreskiftet, tok det relativt lang tid før fiskerkvinnene stiftet selvstendige lag. De var likevel aktive og samarbeidet med fiskarlaget. Etter hvert som flere fiskarlag ble stiftet, begynte tanken på samarbeid å vokse, og i 1955 ble den første landskvinnekonferansen arrangert. Etter krigen ble det stiftet flere fiskarkvinnelag i Troms fylke. 11 Opplysninger fra årsberetningene 389

6 Ordninger administrert av I løpet av etterkrigstida ble det arbeidet med å likestille fiskeren med landarbeideren angående sosiale rettigheter. Det ble utarbeidet pensjonsordning, forsikringsordninger, sykepengeordning etc, men sett i forhold til andre yrkesgrupper, tok det relativt lang tid før fiskerne fikk gjennomført lovbestemte sosiale rettigheter. Dette har igjen sammenheng med fiskerens varierende inntekt og arbeidstid. Arkivmaterialet viser at behovet for sosiale stønadsordninger var klart til stede. Fiskerne hadde lenge ikke noe sikkerhetsnett i tilfelle av ulykke eller død. I 1946 ble så s Understøttelsesfond etablert. Fiskerne betalte en engangsavgift på 10 kroner, og kunne da søke Understøttelsesfondet om en engangsstønad ved sykdom eller yrkesrelatert skade/dødsfall. Etterlatte kunne også søke fondet etter forlis. I 1985 ble Understøttelsesfondet erstattet med s Hjelpefond. støtter også sosiale og kulturelle tiltak etter henvendelse fra fiskarlaga. Fiskarfylkingen blir tildelt midler til dette formålet gjennom Norges Råfisklag. Ute i fiskarlaga kan disse midlene benyttes til alt fra rene velferdstiltak til nytt produksjonsutstyr, som for eksempel belysning på kaia, løftekran og lignende. s arbeid dekker et bredt spekter av saker som angår fiskerne. Fra sosiale ordninger til de som går direkte på yrkesutøvelsen: uttalelser angående regulering av fiske, tiltak for å bedre gjenvekst av fiskearter, maskevidde på garn, hvilke type bruk som kan benyttes, fredningsbestemmelser etc. Organisasjonsmessig er det i henhold til årsberetningene lagt stor vekt på å bedre kontakten mellom fiskarlaga og fylkingen. De lokale fiskarlaga uttaler seg i en rekke saker, blant annet om rammebetingelser som har konsekvenser for hele fylket. Fiskarlaga tar også opp saker på eget initiativ som blir behandlet av styret i eller eventuelt blir sendt videre til en høyere instans. har gjennom hele etterkrigsperioden arrangert kurs for fiskere, både organisasjonsopplæring og kurs som angår yrkesutøvelse eksempelvis navigasjonskurs, svømmekurs, sikkerhetskurs etc. - utviklingstrekk 12 En sammenfatning av utviklingen fra 1945 til 1990-tallet kan være vanskelig, men enkelte trekk kan man peke på. Oppgavene for har endret seg i denne perioden. Fra kamp om pris, omsetning og sosial trygghet til en kamp om kvoter og rammebetingelser. Samtidig som antallet fiskere og båter har vist en klar tilbakegang, blir det i dag tatt ut mer fisk enn noen gang som følge av effektivisering blir satt som et skille i utviklingen. Utover 1980-tallet hadde fangstkapasiteten økt, samtidig som forskningen viste at det ble fisket for mye sett i forhold til gjenveksten. Resultatet ble kvoter for alle uansett båtstørrelse. Dette har vært, og er fremdeles, en 12 Samtale med adm.sekretær Ahlquist i 390

7 omdiskutert politikk. Lønnsforholdene til fiskere er naturlig nok bestemt av hvor mye fisk de får og hvor stor kvote fartøyet har. Dertil spiller selvsagt prisen på fisk inn; men fiskerne ved Norges Råfisklag kan fastsette minstepris slik at fiskerne ikke går i minus. Medlemsmassen i fiskarfylkingen er lite homogen; størrelsen på båtene varierer fra småbåter til store industrifartøy. Båteieren og mannskapet er ifølge å anse som selvstendig næringsdrivende, og fagorganisasjonen samarbeider derfor i dag mer med NHO enn LO. I denne sammenheng blir det lagt vekt på at fiskerinæringen i dag er en subsidiefri næring. Da Nord-Norges Fiskarfylking ble stiftet, var det imidlertid arbeiderbevegelsen med LO og Det norske Arbeiderparti i ryggen som drev fram organisasjonen. Om arkivet Arkivet til dekker hovedsakelig perioden Årsberetningene dekker imidlertid tidsrommet , og gir et godt bilde av s arbeidsområder. I årsberetningene fra 1940 og 1965 er det skrevet historikker i forbindelse med henholdsvis 25-års- og 50-årsjubileum. Arkivmaterialet som omfatter perioden gikk med da det brøt ut brann i Troms Fiskarfylkings kontorer i Et medlemskartotek ble reddet, men alt av arkivmateriale som omhandlet Nord-Norges Fiskerforbund gikk tapt. Arkivet utgjør 35 hyllemeter. FA Litteratur Hallenstvedt, Abraham og Dynna, Bjørn: Fra skårunge til høvedsmann. Med Norges Fiskarlag gjennom 50 år På første hånd, Norges Råfisklag gjennom 50 år Christensen, Pål og Pedersen, Gunnar: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk. Tromsø gjennom år. bind 3, Tromsø 1995 s årsberetninger Avisa Mea, utgitt av Nord-Norges Fiskerforbund 1919 Fiskernes Livsvilkaar i Nord-Norge, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1915, utarbeidet av sekretær Reiersen og kaptein Hagerup. Komiteen til utredelse av "Nordlandsfiskernes organisasjon" 391

8 ARKIVFORTEGNELSE Kopibøker Nr Nr Nr Nr Nr

9 Journalvedlegg Nr Nr Nr Nr Nr Nr Nr Nr Saksmapper ordnet etter emne Serien er ordnet alfabetisk fra Kveitefredning Trygdekomiteens innstilling Badstuutvalget - bygging av badstuer i Troms Fiskeriforskrifter, fiskeritellingen Folkets brevskole, kurs i radiotelefoni Svømmekurs Navigasjonskurs Vannforsyningsanlegg på Husøy (tegninger) Korrespondanse angående fiske ved Vest-Grønland Vest-Grønland - ekspedisjon Ekstrarasjoner til fiskerne Rettssak angående forlis Økonomiske undersøkelser 393

10 Midlertidige lån av 1949 Omorganisering av S/L Fiskernes Samkjøp 1949 Vernelov for fiskere Forespørsler Overenskomst - sløyeravtale, prisforhandlinger Havdelingen utenfor bankene Trålervaktholdet Søknader/anbefalinger 1950 Kommunale fiskenemnder 1950 Forsøksfiske med not i Lofoten, søknader angående notfiske 1950 Arbeider- og Fiskarhøgskolen, Sandtorg gård (fotografier) 1950 Dirigering av fangst 1950 Avsetningsmulighetene for størje 1950 Finnmarkstillegget for trålere 1950 Stormvarslingsstasjonene Garantiordning for lottfiskere 1950 Fortegnelse angående trekkordning for fisket ved Vest-Grønland (Særordning i regi av Statens Garantifond) 1950 Forbud mot fisking etter reker 1950 Bedriftslegeordningen Flytting av befolkningen i Øyfjordvær 1950 Fordeling av gaver til etterlatte etter "Harmon" og "Brodd I" 1950 Reisegodtgjørelser Årsmøter, årsmøteinnbydelser- og fullmakter 1951 Fullmakter til årsmøte Fembøringsmodell (inneholder fotografier) 1950 Omorganisering av S/L Fiskernes Samkjøp Fiskeritellingen Ekstrarasjoner til fiskerne Revisjon av fiskerilovene Prisforhandlinger, prisutjamning, prisen på uer Fellesstyremøter Oppgjørsnemnda for lottfordeling Kurs - elektro, radiotelefoni m.m Forespørsler Lov om arbeidsforhold i fisket 1951 Norges Fiskarlag - organisasjonskomiteens innstilling 1951 Tuberkuloseundersøkelse av fiskere Notfiske i Lofoten Reguleringstillegg for fisket ved Vest-Grønland Søknader/anbefalinger Oppføring av nothjeller Vannforsyningsanlegg i fiskevær Heving av minstemålet for sei Driftsøkonomiske undersøkelser 394

11 Abonnenter på "Mea" (fiskeriavis) Flytting av befolkning i Øyfjordvær 1952 Ferskfiskforskriftene 1952 Havdelingen - fiskerigrensen utenfor bankene 1952 Forsøksfiske med småtrålere 1952 Kommunale fiskenemnder 1952 Pensjonstrygden for sjømenn 1952 Kontoret for områdeplanlegging Ulykkeskassen - dødsulykker, skader Verve- og organisasjonskonferanse Riksmessa i Tromsø 1953 Flytting av befolkning i Øyjord, femørestillegg for trålere, abonnement på diverse blad 1953 Fellesstyremøte, forbrukerundersøkelse, heving av minstemålet for sei 1953 Folkets Brevskole, kurs i radiotelefoni, svømming 1953 Korrespondanse angående rettssak, Nord-Norge-planen, garantiordning for lottfiskere 1953 Oppgjørsnemnda for lottfordeling, notfiske i Lofoten Oppfaring av nothjeller, organisert omsetning av størje 1953 Organisasjonsskole - Sandtorg gård Prisforhandlingene 1953 Styremedlemmene 1953 Trålervaktholdet, vannforsyningsanlegg, forholdene i Kårhamn 1954 Forespørsler 1954 Søknader/anbefalinger Notfiske i Lofoten 1954 Oppgjørsnemnda for lottfisket Fellesstyremøte 1954 Prisforhandlingene 1954 Styremedlemmene 1954 Trålervaktholdet Årsmøtet 1954 Folkets Brevskole, navigasjonskurs, svømmekurs 1954 Fredning av sildeyngel 1954 Notfiske etter torsk på fjordene i Troms 1954 Dødsulykker/skader 1954 Ulykkeskassen Forespørsler Forhandlinger - sløyeravtalen Folkets Brevskole Navigasjonskurs Svømmekurs Oppgjørsnemnda for lottfordeling Prisforhandlingene Styremedlemmene 395

12 Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet 1956 Fellesstyremøte Forespørsler Folkets Brevskole Navigasjonskurs Svømmekurs Kveitefredninga Oppgjørsnemnda for lottfordeling Sløyeavtale Søknader/anbefalinger Styremedlemmene Understøttelsesfondet Årsmøtet 1957 Fellesstyremøte Fiskerigrensespørsmålet Forespørsler Folkets Brevskole Navigasjonskurs Svømmekurs Lånegaranti for anskaffelse av mindre fiskefarkoster Nye Norske Forsikringsselskap Norges Fiskarlags organisasjonskomite Områdeplanlegging Oppgjørsnemnda for lottfiskere Innstilling - driftskredittordning for fiskere Pensjonstrygden for fiskere A/S Samvirkebygget Styremedlemmene Søknader/anbefalinger Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Årsmøtet 1958 Fellesstyremøte Fiskerigrensa Forespørsler Folkets Brevskole Navigasjonskurs Svømmekurs Lokale reguleringer av fisket Notfiske i Lofoten Notfiske etter torsk på fjordene i Troms Nye Norske Forsikringsselskap 396

13 Oppgjørsnemnda for lottfordeling Pensjonstrygden Prisforhandlingene Søknader/anbefalinger Årsmøtet 1959 Fellesstyremøter Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Lokale reguleringer av fisket Lokale reguleringer av fisket Nye Norske Forsikringsselskap Oppgjørsnemnda for lottfordeling Pensjonsordning for fiskere Styremedlemmene Søknader/anbefalinger Trålervaktholdet Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet 1960 Fellesstyremøte Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Lokale reguleringer av fisket i Troms Norges Råfisklags pensjonsfond Nye Norske Forsikringsselskap Oppgjørsnemnda for lottfordeling Overenskomst - sløying Styremedlemmer Søknader/anbefalinger Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet Fiskerigrensa Fellesstyremøter Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Svømmekurs Lokale reguleringer av fisket Norges Råfisklags pensjonsfond Oppgjørsnemnda for lottfordeling Styremedlemmene Søknader/anbefalinger Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen 397

14 Trålervaktholdet Landsoppgjørsnemnda Årsmøtet Fiskerigrensa Fellesstyremøter Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Navigasjonskurs i Bergsbotn Lokale reguleringer av fisket Norges Råfisklags pensjonsfond Nye Norske Forsikringsselskap Oppgjørsnemnda for lottfordeling Sløyeroverenskomst Styremedlemmer Søknader/anbefalinger Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Tvist om oppgjør Årsmøtet Fiskerigrensa - trålfiske mellom 4 og 6 mil Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Lokale reguleringer av fisket i Troms Norges Råfisklags pensjonsfond Nye Norske Forsikringsselskap Sløyeravtalen Søknader/anbefalinger Styremedlemmene Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Årsmøtet 1964 Forhandlinger sløyeravtalen Forespørsler Kurs - Folkets brevskole Kurs - navigasjon Lokale reguleringer av fisket i Troms Norges Råfisklags Pensjonskasse Norsk Sjømannsforbund - opprettelse av overenskomst Oppgjørsnemnda for lottfordeling Søknader/anbefalinger Styremedlemmene Sykehyre Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet 398

15 Bruksvaktholdet Fellesstyremøter Fiskerigrensespørsmålet Forespørsler Forhandlinger - sløying Fredning av gottfiskfjorder i Troms Kurs - Folkets Brevskole Kurs - navigasjon Lokale reguleringer av fisket i Troms Oppgjørsnemnda for lottfordeling Styremedlemmene Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Søknader/anbefalinger Sykehyre Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet Fellesstyremøte Forespørsler Forhandlinger angående sløying Kurs - Folkets Brevskole Lokale reguleringer av fisket i Troms Oppgjørsnemnda for lottfordeling Organisert omsetning av laks og sjøørret Styremedlemmene Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Søknader/anbefalinger Understøttelsesfondet Vandreboksamlingen Årsmøtet Fiskerigrensespørsmålet Forespørsler Kurs - Folkets brevskole Lokale reguleringer av fisket Norges Råfisklags Hjelpefond Organisasjonskurs på Rundhaug Oppgjørsnemnda for lottfordeling Sløyeroverenskomst Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Styremedlemmene Søknader/anbefalinger Vandreboksamlingen Understøttelsesfondet Årsmøtet 1968 Fellesstyremøter Fiskerigrensa 399

16 Forespørsler Forhandlinger - sløying Kurs - Folkets Brevskole Lokale reguleringer av fisket i Troms Oppgjørsnemnda for lottfordeling Styremedlemmene Søknader/anbefalinger Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Vedrørende utvalget til utredelse av spørsmålet om trålfiske 6-12 mil Vandreboksamlingen Årsmøtet 1969 Fellesstyremøte Forespørsler Kurs - Folkets Brevskole Kurs - navigasjon Kurs - radio/telefoni Lokale reguleringer av fisket i Troms Oppgjørsnemnda for lottfordeling Organisasjonskurs Sløyeroverenskomsten Styremedlemmene Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Sykehyre - diverse Søknader/anbefalinger Tvist om oppgjør Understøttelsesfondet Årsmøtet 1970 Attestasjoner Fiskerigrense 4 til 12 mil Fellesstyremøte Forhandlinger - sløying Lokale reguleringer av fikset i Troms Forespørsler Organisasjonskurs Søknader om stønad til bank og havfiskefartøyer Søknader/anbefalinger Styremedlemmene Trålervaktholdet Tvist om oppgjør A/S Bjarte Understøttelsesfondet Ytre distrikters problemer Vandreboksamlingen Årsmøtet 400

17 Fellesstyremøter Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Kurs - navigasjon Lokale reguleringer av fisket i Troms Organisasjonskurset Sløyeroverenskomsten - diverse Styremedlemmene Styremedlemmer - personalia Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Søknader/anbefalinger Trålervaktholdet Understøttelsesfondet Årsmøtet 1972 Fellesstyremøte Forespørsler Lokale reguleringer av fisket i Troms Kystskipperkurs Navigasjonskurs, Vannvåg Oppgjørsnemnda for lottfordeling Organisasjonskurs Rettledningstjenesten i fiskeriene - diverse Sløyeroverenskomsten 3F - informasjonstjeneste Styremedlemmene Stønadslån til bank- og havfiskefartøyer Troms fiskeristyre Trålervaktholdet Tvist om oppgjør Årsmøtet 1973 Attestasjoner Fellesstyremøter Forespørsler Folkets Brevskole - kurs Landsdelsplanen for Nord-Norge Lokale reguleringer av fisket i Troms Oljefyrte ovner i fiskefartøyer Organisasjonskurs Rettledningstjenesten i fiskeriene Statens vann- og avløpskontor Styremedlemmene Stønadslån for bank- og havfiskefartøyer Søknader Sykehyre Troms fiskeristyre Trålervaktholdet Tvist om oppgjør 401