NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S

Transkript

1 NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON A.S Postboks 23, 534 Ytre Laksevåg. Têlefon: Telefaks: Rapport nr: 23/98 Revisjon nr: Dato: Prosjekt nr: 869 Rapportens tittel: Kontrollert av: / Harald Sund1and,t Absorpsjonsegenskaper til tre typer pustekalk Klientloppdragsgiver: Sjøforsvaret Godkjent av: Kåre Segada Klients/kontaktpersons referanse: Tom Eriksen Arbeidet utført av: Rapportskriver natur: Espen TØndell Sammendrag: I, Tre typer kalk ble undersøkt for hvor godt de absorberer CO2. Kalktypene som ble undersøkt var Agasorb, Sofnolime og Drägersorb 4. For Agasorb ble kalk fra to forskjellige batcher undersøkt. For de to andre var det kun en batch, men det var to beholdere for hver batch. Kalk fra batchene har tidligere blitt brukt i forbindelse med testing av halviukket pusteutstyr. For hvert forsøk ble C 2-konsentrasjon og temperatur før og etter pustekalkrøret, trykkfall og absorbert mengde CO2 funnet. Aktivitetstidene til stoppverdiene.5 vol %,.25 vol %,.5 vol % 1. vol % og 2. vol % ble funnet eksperimentelt. De tilhørende verdiene for totalt absorbert mengde CO2 pr. mengde pustekalk ble også beregnet. Emneord på engelsk: CO2 absorption NATO Standard Soda Lime Emneord på norsk: CO2 absorpsjon NATO Standard Pustekalk ERKLÆRING VED FORDELING Fortrolig )( Fri Distribusjon Graderingen gjelder til : Frigitt av oppdragsgiver Uten skriftlig tillatelse fra NUT må rapporten Ikke gjengis annet enn I sin helhet. i ISBN: Antall Sider : 14

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. INNLEDNING 3 2. EKSPERIMENTELT KALIBRERING CO 2ANALYSATOR TRYKKMÅLER MASSESTRØM KONTROLL (MFC) ABsRP5JNsFRsØK APPARATUR 6 3. RESULTATER KALKTYPER OG PARTIKKELFORM SAMMENLIGNING AV FORSKJELLIGE KALKTYPER ABSORBERT MENGDE CO DISKUSJON KALIBRERING CO2-MÅLERE TRYKKTAPSMÅLER MASSEFLOWCONTROLLERE FORSØK ANBEFALINGERJVIDERE ARBEID KONKLUSJON 13 LITTERATURLISTE 14 BILAG Utstyrsliste 2. Detaljerte resultater 2

3 1. INNLEDNING Det er et stadig og viktig behov for å kartlegge egenskapene til pustekalk. For at resultatene fra forsøkene skal være sammenlignbare er det utviklet en standard forsøksprosedyre for testing av pustekalk, NATO studie 1411UD gjengitt i Løvik (1997). Reaksjonsmekanismen for absorpsjon av CO2 i kalk er gitt av Viker (1994). I samme rapport ble også faktorer som påvirker kalkens absorpsjonsegenskaper behandlet. Utgangspunktet for forsøkene som er utført her er NATO studie 141 1UD; «NATO standard to quantify the characteristics of carbon dioxide (CO absorbent material for diving applications», utgave 4. Den beskriver fremgangsmåter ved undersøkelse av granulatstørrelse, støvmengde, vanninnhold og absorpsjonsegenskaper. I dette arbeidet er kun absorpsjonsegenskapene til pustekalken undersøkt. 2) Pustekalk blir benyttet i lukket/halviukket pusteutstyr og i klimakontroll av f. eks metningsdykkekammer og ubåter. Lukket dykkeutstyr brukes for å unngå bobler i vannet, noe som er viktig f. eks for marinejegere og minedykkere. Dessuten brukes det når man vil minimere forbruket av gass, ettersom gassen blir resirkulert. Dette er aktuelt for dypdykking, langvarig røykdykking og nødpustesystemer. Prinsippet for lukket pusteutstyr er at luften som pustes ut blir ført gjennom et kalkfilter hvor CO2 blir absorbert. Deretter blir en mengde 2 tilført, og luften kan pustes inn igjen. For en dykker vil det være interessant å ha et kalkfilter som gir lav pustemotstand, og samtidig absorberer CO2 godt. En skisse for et lukket system er gitt i figur 1.1, og er funnet på Internet med følgende adresse: http.i/www. rebreather. corn/techlayout. html. Cnur O i B ss A,r RebIoc Cnpcns$r FiB JIs Figur 1.1 Prinsippskisse for lukket dykkersystem 3

4 2. EKSPERIMENTELT 2.1. KALIBRERING CO2 ANALYSATOR Analysatorene for karbondioksid ble først kalibrert for nulipunkt med ren nitrogen Deretter ble det benyttet en kalibreringsgass med 5% 16% 2 og resten analysatorene ble justert til de viste 5% CO2. 2) (CO CO2, N2, (N2). og TRYKKMÅLER Trykkmåler ble først kalibrert for nulipunkt, ved at slangene inn og ut av måler ble koblet fra og verdien justert til null. Deretter ble en vannsøyle benyttet for kalibrering ved 25 cm H2. Vannsøylen ble koblet på utgangen av trykktapsmåleren og en sprøyte ble benyttet for å lage et undertrykk på 25 cm H2. Verdien ble så justert til den viste 25 på datamaskinen (med «span») MASSESTRØM KONTROLL (MFC) MassestrØm kontrollene ble kalibrert mot den respektive gassen som skulle brukes med Ritters gassur. Ut fra omgivelsenes trykk og temperatur ble gasstrømmen funnet i Ni/min ( C og 76 mmhg). Luftstrømmen ble kalibrert med et gassur med kapasitet på -1 1/min, og gassuretc ble kalibrert med hadde kapasitet på -1 I/min. De er beskrevet nærmere ibilag 1. 2-strØmmen 4

5 2.2. ABsORPsJNsFRsØK Det ble utført absorpsjonsforsøk på 3 kalktyper fra seks ulike beholdere. For hver beholder ble det utført tre paralleller. Hovedtrekkene ved gjennomføringen av absorpsjonsforsøkene var som følger: Alt elektronisk utstyr stod på minst en time før forsøket startet slik at utstyret var varmt og stabile målinger ble oppnådd. Analysator for CO2, massestrøm kontrollene og trykktapsmåler ble kalibrert som beskrevet i kap Kalkrør ble veid i tom tilstand, tilført 15 ml (ca. 1 g) pustekalk à 1 g porsjoner, og veid på nytt. Tørt tørkestoff (Silica Gel) ble fylt i tørkerørene, og massestrømkontrolleme ble innstilt slik at volumstrømmen var,15 NlC 2/min og 2,85 Nl luft/min. Kalkrøret ble koblet til og datalogging startet. Tid mellom prøver ble satt til 1 s. Forsøket ble stanset, og resultatene ble lagret i en Excel fil, når CO2 nivået i gassen ut av pustekalkrøret var ca. 2%, PustekalkrØret ble deretter veid og kalibreringen av CO2 analysator kontrollert. 5

6 2.3. APPARATUR Flytdiagram for absorpsjonsforsøkene er gitt i figur 3.1. Kalk scrubber Datalogging (los intervall) Gassflow Figur 3.1. Flytdiagram for pustekalk oppsettet. De viktigste enhetene er beskrevet nærmere i bilag 1. Datalogging ble gjennomført ved hjelp av tilkobling til en datamaskin, og programmet LabVIEW

7 3. RESULTATER 3.1. KALKTYPER OG PARTIKKELFORM Absorpsjons egenskapene til kalk fra Agasorb, Sonolime og Dräger ble testet. Kalken fra Agasorb kom fra to forskjellige batcher, mens Sofnolime og Dräger bare hadde en batch hver. Batchene fra Sofnolime og Dräger var imidlertid inndelt i to beholdere hver. Tabell 3.1 gir en oversikt over kalktypene, batch nr. og form på partiklene. Tabell 3.1. Oversikt over kalktypene som ble brukt i forsøkene Merke Batch nr. Form Merknad Agasorb 7225 Granulat fint oppdelt Ca 1/1 av full beholder Agasorb Granulat fint oppdelt Ca 1/1 av full beholder Sofnolime a Granulat litt fint og litt grovt Nesten full beholder Sofnolime b Granulat litt fint og litt grovt Halvfull beholder Drägersorb a Halvkuleformede pellets Halvfull beholder Drägersorb b Halvkuleformede pellets Svært lite kalk igjen I tabell 3.2 er gjennomsnittsverdier for temperatur inn på kalkrøret (Temp inn), inngående konsentrasjon av CO2 (CO inn) og trykkfall over kalkrøret vist for tre parallelle tester. Alle stønelsene er gitt med standardavvik. Gjennomsnittlig omgivelsestemperatur (Tomg) og omgivelsestrykk (Pomg) er også tatt med i tabellen. For kalken fra Agasorb og Sofnolime er gjennomsnittsverdiene beregnet for tidsrommet fra 1 s til forsøksslutt for å være sikker på at de benyttede verdier er hentet fra et stabilt system. For Drägersorb er hele det tilgjengelige tidsrom benyttet, ettersom Drägersorb hadde lave aktivitetstider. 2 Tabell 3.2. Oversikt over inngående temperatur, inngående CO2 konsentrasjon og trykktap med standardavvik. Dessuten er gjennomsnittlig omgivelsestemperatur (Tomg) og trykk (Pomg) oppgitt. Merke Batch nr. Temp inn CO2 inn Trykkfall Tomg Pomg ( C) (vol %) (cmh2) ( C) (mbar) Agasorb ,7 ±,4 5,3 ±,2 2,9 ±,1 21,3 13 Agasorb ,6 ±,4 5,4±,2 2,9 ±,1 21,3 11 Sofnolime a 2,7 ±,8 5,3 ±,2 2,3 ±,1 2,3 16 Sofnolime b 2,9 ±,5 5,3 ±,2 2,1 ±,1 2,5 115 Drägersorb a 21, ±,2 5,2 ±,3 1,8 ±,3 2,8 11 Drägersorb b 21, ±,4 5,3 ±,7 1,9 ±,1 2,9 998 Ved en temperatur på 2 C tilsvarer 1 cm vannsøyle.9793 mbar. 7

8 3.2 SAMMENLIGNING AV FORSKJELLIGE KALKTYPER I tabell 3.3 er resultatene oppsummert. Tabellen inneholder oversikt over hvilke kalktyper som ble testet, og de gjennomsnittlige aktivitetstider med standardavvik for stoppverdiene.5 %,.25 %,.5 %, 1. % og 2. %. Standardavviket er beregnet i MS Excel versjon 7.. Tabell 3.3. Oppsummering av resultatene Kalktype / batchnr..5 %.25 %.5 % 1. % 2. % Drägersorb4/1183a 282±45 412±43 478± ±2 782±4 DrAgersorb4/1183b 244 ± ± ± ± ±53 Sofnolime/29565 a 444 ± ± ± ± ± 223 Sofnolime/29565 b 3834 ± ± ± ± ± 13 Agasorb/ ± ± ± ± ± 98 Agasorb/ ± ± ± ± ±14 I figur 3.1 er resultatene fra tabdll 3.3 oppsummert grafisk. De Øvre linjene beskriver den gjennomsnittlige temperaturutviklingen for tre parallelle tester med hver kvalitet, mens de nedre linjene beskriver hvordan den gjennomsnittlige C 2-konsentrasjonen endrer seg med tiden. Trykktap over kalkrøret, samt C 2-konsentrasjon og temperatur inn på kalkrøret er gitt i tabell 3.2. Disse størrelsene viste ingen systematisk endring iløpet av forsøkene. Sammenligning mellom alle kalktypene som ble testet 45, 4, 35,.- 3, I-.2 25, 2, 15, T Drägersorb 4_a Drägersorb 4_b Sotnohrne_a Sofnolime_b Agasorb_7225 Agasorb_ , 5,, Tid (s) Figur 3.1. Grafisk oppsummering av resultatene. Resultatene er presentert detaljert i bilag 2. 8

9 3.3 ABSORBERT MENGDE CO2 Tabell 3.4 viserer absorbert mengde CO2 pr. gram kalk for kalktypene som ble testet, ved de forskjellige stoppverdiene. Tabell 3.4. Absorbert mengde CO2 per uram kalk (mmoilg) Merke Batch nr..5 %.25%.5 % 1. % 2.% Drägersorb4 1183a,3,4,5,6,8 Drägersorb b,3,4,5,6,7 Sofnolime a 4,9 5,6 6,1 6,6 7,2 Sofnolime 29565b 4,3 5,1 5,6 6,1 6,8 Agasorb ,5 5,1 5,5 6, 6,6 Agasorb ,9 5,5 5,9 6,4 6,9 I figur 3.2 er resultatene oppsummert grafisk. Langs x-aksen er stoppverdiene gitt, og langs y aksen er den absorberte mengde CO2 pr. gram kalk gitt. Sammenligning av kalktypenes absorpsjoneevne E i Drågersorb 4_a Drâgersorb 4_b Sofnolwne_a Sol nolwne_b Agasorb_7225.%.5%.25%.5% 1.% 2.% Stoppverdl (vol. % CO2) Agasorb_ Figur 3.2. Sammenligning av kalktypenes absorpsjonsevne. 9

10 4. DISKUSJON 4.1 KALIBRE1UNG 4.1.1C C 2-måleme 2-MÅLERE ble kalibrert i henhold til prosedyre gitt i avsnitt 2.1.1, som tar hensyn til de anbefalinger som er gitt i manualen.c 2-kalibreringen ble også sjekket etter forsøkene. C 2-måleme angir partialtrykk av karbondioksid i en gassblanding. Hvis blandingen inneholder vann, vil det gi feil i målingen. Gassen ble tørket med SilciaGel før den gikk inn i måleren, så det skulle ikke være noe problem. Variasjoner i barometertrykk vil gi variasjoner i partialtrykket, og er derfor en feilkilde. Det gjennomsnittlige barometertrykket varierte mellom 998 mbar og 115 mbar. Målerne ble imidlertid kalibrert før hvert forsøk, og dermed ved det trykket de skulle brukes. Derfor de ikke trykkvariasjoner noen betydelig feilkilde. Trykket varierte ubetydelig under forsøkene TRYKKTAPSMÅLER Trykktapsmåleren ble kalibrert foran hvert forsøk etter prosedyre gitt i avsnitt For nullpunktet var det mulig å stille inn med en nøyaktighet på ca.5 cm vannsøyle. Span ble stilt inn etter en vannsøyle på 25 cm. Der var nøyaktigheten kanskje litt dårligere. Vannsøylemanometeret hadde noen små lekkasjer, noe som gjorde at avlesningen ikke ble helt stabil. Når det målte trykket ligger rundt 2 cm vannsøyle, vil feilen som gjøres ved kalibrering med 25 cm vannsøyle uansett bli liten og ubetydelig MASSEFLOWCONTROLLERE Masseflowcontrollerne ble kalibrert foran hvert forsøk ved hjelp av ritter gassur i henhold til prosedyre gitt i avsnitt Strømmen av CO2 ble innstilt med et gassur som var fylt med vann. For at vannet ikke skulle absorbere CO2 og gi feil i målingene, fikk gassuret gå noen minutter før målingene startet. Resultatene fra gang til gang var sammenlignbare, slik at det gikk an å sjekke om den innstilte strømmen var rimelig. 1

11 4.2 FORSØK Forsøkene ble kjørt i tilfeldig rekkefølge. Grunnen til det var at endrede trykk- og temperaturforhold i omgivelsene ikke skulle favorisere noen spesielle kalktyper. Dessuten ble alle gasstrømmer omregnet til nonnal-liter for at stoff-strømmene skulle bli like i alle forsøk. Det ble brukt ca 1 gram kalk til hvert forsøk. Det er ikke riktig etter NATO-standarden, da den krever at det brukes 15 ±,5 ml kalk, og forskjellig kalk har forskjellig tetthet. Det vil gi en systematisk feil. De fleste forsøkene ble kjørt med 1 ±,5 g kalk. Derfor vil feilen pga. dette bli forskjellig for de forskjellige kalktypene. Feilen i kalkrnengde anslås til å ligge i området 5-8 % for Agasorb og Sofnolime. Volumet av en gitt masse kalk avhenger av hvordan den pakkes, og volumbasert utmåling gir variasjoner i massen som benyttes. I lukket dykkeutstyr brukes et gitt volum kalk, og derfor er det også riktig å teste kalk etter volum. Feilen som ble gjort med utmåling av kalk kan ikke beregnes nøyaktig, ettersom det ikke er fullstendig proporsjonalitet mellom kalkvolum og aktivitetstid, men de aktivitetstidene som er målt her er litt vel høye. Dessuten er trykktapet over kalkrøret litt høyt for Agasorb og Sofnolime. Ifølge NATO studie 1411 UD skal forsøkene utføres ved 2 ± 1 C. Det holdt for de fleste forsøkene, men noen forsøk ble utført ved omgivelsestemperaturer opp til 22 C. Det er vanskelig å kvantifisere effekten av denne feilen, men den vil ha en viss innvirkning. InngåendeC 2-konsentrasjon har stort sett vært mellom 5, og 5,5 %. I et av forsøkene med testing av Drägersorb 4 vistec 2-analysatoren i en periodec 2-konsentrasjoner på ca 5,6 vol %. Det kom av at trykket i systemet var for høyt i en periode, og førte til at den nevnte serie fikk en gjennomsnittligc 2-konsentrasjon på 5,7 %. Verdien for inngående CO2-konsentrasjon avtok da trykket kom ned på sitt normale nivå igjen. Mer detaljerte data for forsøket er vist i Bilag 2, avsnitt B2.3. Serie 3 hadde en liten periode med forhøyet konsentrasjon av co2 i inngående strøm. Denne serien fikk også lengre aktivitetstid enn de andre seriene. Det er ikke sikkert at den lille perioden med forhøyet trykk i systemet er årsaken til den forlengede aktivitetstiden, da utgående temperatur også var høyere for denne serien enn de andre hele tiden. At utgående temperatur er høy indikerer her at reaksjonen går bedre, og kan ikke forklares av inngående temperatur som var lavere for denne serien enn for de andre seriene ved testingen av Drägersorb batch 1183 b. En mulig årsak til det kan være pakkingen i kalkrøret. Temperaturutviklingen og trykktapet fra de parallelle seriene ved testing av Sofnolime fra batch nr b var klart forskjellig for serie to. Det kan sees fra Bilag 2, avsnitt B2.5. Når utgående temperatur ligger lavere hele perioden, kan det tyde på at reaksjonen ikke er kommet skikkelig igang. En mulig årsak til denne utviklingen kan være at gasstrømmen ikke ble fuktet godt nok før den nådde kalkrøret. Vannstanden i den første fukteren var nemlig svært lav en periode. Aktivitetstiden for serie to avviker imidlertid bare med ca 3,5 % fra de andre seriene. Derfor var innflytelsen på aktivitetstiden relativt liten. 11

12 Tabell 3.2 viser at middelverdien for trykktapet varierte mellom 1.8 cm H2 for Drägersorb 4 og 2.9 cm H2 for Agasorb. Kalken fra Agasorb består av granulat, og kalkkornene er stort sett små. Sofnolime har en blanding mellom grov og fin kalk, mens Drägersorb 4 består av halvkuleformede Pellets, som er ganske grove. Da er det rimelig at Agasorb har et høyere trykktap enn de andre, og at Drägersorb 4 har lavest trykktap. Løvik (1997) målte også samme rekkefølge på trykktapene. Her er spesielt trykktapet for Agasorb større enn det Løvik målte. En del av forskjellen skyldes at det ble brukt for mye kalk her, men det forklarer ikke hele forskjellen. Risting og støt fører til at kalken som er i en beholder blir mer finkornet. De fineste komene vil samles på bunnen av beholderen, noe som gir kalken større overflate og bedre absorpsjonsegenskaper. Drägersorb 4 batch 1183 b hadde svært lite kalk igjen. Testingen ga lavere aktivitetstid for den enn 1183 a, som var halvfull. En mulig årsak til dette er at kalken i batch 1183 b hadde tatt opp mer karbondioksid og vann fra lufta enn den andre batchen. 4.3 ANBEFALINGERIVIDERE ARBEID Mange av forsøkene som ble kjørt tidlig måtte gjøres om igjen fordi resultatene var upålitelige. Dette skyldes uerfarenhet ved bruk at forsøksoppsettet. Derfor anbefales at det gis en viss opplæring i bruk av utstyret. Det vil gi mer pålitelige resultater, i tillegg til at det ikke blir nødvendig å kjøre mange forsøk om igjen. Gasstrømmen inn på den førstec 2-måleren krevde større mengder tørkemiddel enn den andre. En mulig årsak til det er at den første strømmen er større enn den andre. For å redusere muligheten for oppbygning av trykk i systemet, som gir feil i målingene av CO2- konsentrasjon, og samtidig få en brukbar gasstrøm inn på den andrec 2-måleren bør derfor mengden tørkemiddel som brukes til den andre strømmen være mindre enn mengden til den første strømmen. Det anbefales også å bruke samme mengde tørkemiddel til hvert forsøk. Det ble antatt at utstyret i forsøksoppsettet ikke hadde noen gassiekkasjer av betydning. Alle koblinger ble skrudd til skikkelig. Derfor er det ikke noen åpenbar grunn til at det skal være lekkasjer i forsøksoppsettet. Hvis det er lekkasjer, vil aktivitetstidene bli for høye. Derfor er det viktig å teste utstyret for lekkasjer. 12

13 5. KONKLUSJON Kalken ble bare testet for absorpsjonsegenskaper. Kalkene som ble testet var Sofnolime, Agasorb og Drägersorb. Resultatene viser både for absorpsjonstid og absorbert mengde at Drägersorb 4 er klart dårligere enn Sofnolime og Agasorb. Det stemmer med testingen utført av Løvik (1997). Drågersorb batch 1183 var delt i to beholdere. Testingen av kalk fra de to beholderne viste en mulig forskjell i aktivitetstid mellom de to beholderne. Dette gjelder også for Sofiiolime. En mulig årsak til forskjellen er at beholderne ikke er like fulle. Det ble brukt ca i g kalk i hvert forsøk. Det er feil etter studie 1411 UD, da den forutsetter at det brukes 15 ±.5 ml kalk. Dette forårsaker en systematisk feil, og gir for høye aktivitetstider. Det anbefales i fremtiden at den som skal drive med testing av kalk får en viss opplæring i bruk av utstyret på forhånd. Utstyret bør testes for lekkasjer. 13

14 LITTERATURLISTE Løvik, M.: Absorpsjonsegenskaper til pustekalk, NUTEC rapport 25-97, 1997 Underwater diving party, «Nato Study 141 1UD-Standard to quantify the characteristics of carbondioxide (C2) absorbent material for diving applications», fourth draft, November 1997 Viker, H.: Reaksjonsmekanismer og faktorer som påvirker CO2 absorpsjon i kalk, NUTEC rapport 1-94, 1994 Viker, H., Sundland, H., Segadal, K.: Standard forsøksprosedyre for kvalitetskontroll av pustekalk, NUTEC rapport 4-95, 1995 Manual for datakort C «DAQ AT E Series User Manual», National Instruments Corporation, October 1997 BILAG 1. Utstyrsliste 2. Detaljerte resultater 14

15 Bll.AG i C Bilag 1. Utstyr En nærmere spesifikasjon over utstyret som ble benyttet til forsøkene er gitt under: CO2 analysator Merke: Servomex Analyser Series 14 Måleområde: -5 % CO2 Serie nr.: 141fB657 og 141/B656 NUTEC reg. nr.: hhv. 227 og 2271 Datamaskin PC med LabView Datakort AT-MIO-64E-3 Trykkfallmåler Merke: Validyne Modell: DP15-3 Serie nr.: Kontrollenhet for tyykkfallmåier Merke: Validyne Modell: CD15-C-R Serie nr.: 5695 Massestrømkontrollere: For luft: Merke: Bronkhorst High Tech Måleområde: 1 NI Mixlmin Serie nr.: AJS NUTEC reg. nr.: 2276 For CO2: Merke: Bronkhorst High Tech Måleområde:,5 Nl CO2Imin Serie nr.: AIS NUTEC reg. nr.: 2288 MassestrØm kontroll enhet (MFU): Merke: Bronkhorst High Tech Serie nr.: NUTEC reg. nr.: 226

16 BILAG i Q Integrator: Merke: Flow Computer 45 Serienr.: NUTEC reg. nr.: 1 138A Gassur: Merke: Ritter Måleområde: -,5 i og -1 i Serie nr.: hhv og NUTEC reg. nr.: hhv og 2273 Gass: Karbondioksid (CO fra Hydro Gas Nitrogen (N2) fra Hydro Gas Kai. gass (5% CO2, 15% 2 og rest N2) Komprimert luft fra Hydrogass 2) fra AGA øvrig utstyr benyttet: Temperatur måler, TØrkemiddel (Silica Gel), Barometer, Vannsøylemanometer

17 BILAG 2 C Bilag 2. Detaljerte resultater I dette bilaget er resultatene presentert detaljert. Bilaget inneholder grafiske fremstilhinger av alle forsøkene som er blitt kjørt. Kalkbeholderne Agasorb 7225, Agasorb 91541, Sofnolime a og Softiolime b har fått et diagram hver. Kalkbeholderne fra Drågersorb har fått to diagrammer hver. For hver kalkbeholder ble det kjørt tre forsøk, og alle tre forsøkene er presentert i samme diagram. B2.1. Typiske kurveforløp for de målte størrelser c I Figur B2-1 er typiske kurveforløp for de målte størrelser gjengitt. Størrelsene som ble målt er temperatur inn på kalkrøret (Temp inn), temperatur ut fra kalkrøret (Temp ut), konsentrasjon av CO2 inn på kalkrøret (CO 2 inn), konsentrasjon av CO2 ut fra kalkrøret (CO 2 ut) og trykkfall over kalkrøret. Temperaturene leses av på venstre akse, mensc 2-konsentrasjonene og trykkfallet leses av på høyre side. Typiske forløp for dataseriene c) c 35 3 o X E :1 Temp inn Temp ut C2 inn C2 ut Tiykkfall Tid (s) to CO Figur B2-1 B2- i

18 BILAG 2 B2.2. Drägersorb 4 batch nr a I figur B2-2.1 er resultatene fra testingen av kalk fra Drägersorb 4 batch 1183 a gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2. 1. I figur B2-2.2 er resultatene gjengitt over et kortere tidsrom, som gir en mer detaljert beskrivelse. I tabell B er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabell B2-2.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1. % CO2 og 2. % CO2. Sammenligning av parallelle serier med Drägersorb 4 batch 1183 a 6 c I.. ae I- 5c5 4 3 Serie i Serie 2 2 :f Sene3 I i TId(s) c Tabell B2-2.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Serie , 116 Serie ,6 112 Serie ,8 12 Gjennomsnitt 2,8 11 Figur B2-2.1 Tabell B2-2.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm 112) Serie i 5, ±,2 21, ±,2 1.7 ±, Serie 2 5,2 ±,2 2,9 ±,2 2.1 ±, Serie 3 5,4 ±,2 21, ±,1 1.6 ±, Gjennomsnitt 5,2 ±,3 21, ±,2 1.8 ±, B2-2

19 Temperatur (DC) - 1%) t%) C.) ( 1 1 ca fl 1 (fl z 3 4 -I -I 5 ca -I -I I : Trykkfall (cm H2) eller vel. % CO2 III cdcna) =. =. = - ca

20 c. B2.3. Drägersorb 4 batch 1183 b BILAG 2 I figur B er resultatene fra testingen av kalk fra Drägersorb 4 batch 1183 b gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2.1. I figur B2-3.2 er resultatene gjengitt over et kortere tidsrom som gir eù mer detaljert beskrivelse. I tabell B2-3. i er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabell B2-3.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1. % CO2 og 2. % CO2. 45 Sammenligning av parallelle serier med Drägersorb 4 batch 1183 b 6 c I ,) 2 2 c5 Serie i Serie2 Serie 3 I5JT 8 Tid(s) Figur B2-3.1 Tabell B2-3.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Serie , 114 Serie ,4 11 Serie , ,9 998 Tabell B2-3.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm 112) Serie 1 4,98 ±,4 2,9 ±,2 2, ±, Serie2 5,3 ±,1 21,5 ±,1 1,8 ±, Serie 3 5,7 ±,8 2,6 ±,1 1.8 ±, Gjennomsnitt 5,3 ±,7 21, ±,1 1.9 ±, B2-4

21 fl Temperatur ( C) - o - cii r) o r% cii C. o C) cii o cii III (( (I) D D m. =. =. mmm z Co Co -I Co m (fl 1 -I 3 -I Co: (fl Co 1 (i) Co 3 m Co o c, cii o Trykkfall (cm IO) eller vel. % CO2

22 - - c B2.4. Sofnolime batch nr a BILAG 2 I figur B2-4. i er resultatene fra testingen av kallc fra Sofholime batch a gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2. 1. I tabell B er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabell B2-4.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1. % CO2 og 2. % CO2. Sammenligning av parallelle serier med Sotnolime batch nr a c h. a E I- q; U 2 I - :! Sene i e Sene 2 2t E Serie3 i i5 In C%J 8 TId(s) (fl Figur B2-4 Tabell B2-4.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Serie i , 132 Serie , 985 Serie ,8 12 2,3 16 Tabell B2-4.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm H2) Serie i 5,3 ±,2 19,9±,4 2,1±, Serie 2 5,2 ±,2 21,5 ±,3 2,2 ±, Serie 3 5,4 ±,1 2,5 ±,7 2,4 ±, Gjennomsnitt 5,3 ±,2 2,6 ±,1 2,3 ±, B2.-6

23 4 - c B2.5. Sofnolime batch nr b BILAG 2 I figur B2-5. i er resultatene fra testingen av kalk fra Sofnolime batch b gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2. i. I tabell B er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabell B2-5.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1.% CO2 og 2.% CO2. Sammenligning av parallelle serier med Sofnolime batch b 45 6 c ; Seriel - Serie 2» 4ô %W.25 2 Serie3 --- bj.-_l._-. L_ -.,i1. r v *JLra b TId(s) Tabell B2-5.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Serie , 116 Serie ,4 113 Serie , 116 2,5 115 Figur B2-5 Tabell B2-5.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm 112) Serie i 5,4 ±,2 21,6 ±,1 2,1 ±, Serie 2 5,4 ±,2 2,4 ±,2 1,9 ±, Serie 3 5,1 ±,1 2,8 ±,1 2,2 ±, Gjennomsnitt 5,3 ±,2 2,9 ±,5 2.1 ±, B2-7

24 c B2.6. Agasorb batch nr BILAG 2 I figur B er resultatene fra testingen av kalk fra Agasorb batch 7225 gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2.1. I tabell B2-6.1 er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabell B2-6.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1. % CO2 og 2. % CO2. Sammenligning av parallelle serier med Agasorb batch nr c I.. & E I- I Serie i Serie2 2 E Serie 3 i Oi CJ Tid (s) LK) Tabell B2-6.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Serie ,8 117 Serie ,4 996 Serie , ,3 13 Figur B2-6 Tabell B2-6.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm H2) Serie i 5,3 ±,2 21,9 ±,4 2,8 ±, Serie 2 5,4±,2 21,9±,3 3,±, Serie 3 5,3 ±,2 21,4 ±,2 2,8 ±, Gjennomsnitt 5,3 ±,2 21,7 ±,4 2,9 ±, B2-8

25 > c B2.7. Agasorb batch nr BILAG 2 I figur B er resultatene fra testingen av kalk fra Agasorb batch gjengitt grafisk. For nærmere forklaring av figuren vises til avsnitt B2. 1. I tabell B2-7. i er omgivelsestemperatur og barometertrykk ved forsøkskjøringene gjengitt. Tabdll B2-7.2 viser gjennomsnittlig trykktap, inngående temperatur og inngående C 2-konsentrasjon med standardavvik, samt aktivitetstidene for stoppverdiene.5 % CO2,.25 % CO2,.5 % CO2, 1.% CO2 og 2.% CO2. Sammenligning av parallelle serier med Agasorb batch no c c.) 4 Æ Serie i Serie 2 2 Serie 3 I I- 1 Tid (s) Tabell B2-7.1 Dato Omgivelsestemperatur Omgivelsestrykk Seriel ,8 117 Serie ,2 1 Serie , ,3 11 Figur B2-7 Tabell B2-7.2 CO2 inn Temp inn Trykktap (cm H2) Serie i 5,3 ±,2 21,9 ±,4 2,8 ±, Serie 2 5,4 ±,1 21,5 ±,3 2,9 ±, Serie 3 5,5 ±,2 21,3 ±,4 2,9 ±, Gjennomsnitt 5,4 ±,2 21,6 ±,4 2,9 ±, B2-9