Innstilling fra LU-fisk utvalget: Fiskeri- og havbrukspolitikk

Transkript

1 Journalpost.: 09/28419 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 149/09 Fylkestinget Innstilling fra LU-fisk utvalget: Fiskeri- og havbrukspolitikk Sammendrag LU nedsatte i mars 2008 et fiskeripolitisk utvalg (LU-fisk) bestående av seks politikere fra de fire fylkeskommunene, med mandat å utvikle og fremme en fiskeri- og havbrukspolitikk som i større grad enn dagens ivaretar de muligheter og utfordringer som næringen står overfor. Instillingen fra utvalget har nå vært klar en stund, og er allerede behandlet i LU og ellers sendt næringsorganisasjoner til høring. Et enstemmig LU tar innstillingen i rapports form til orientering samtidig som det vedas at rapporten skal danne grunnlaget for LUs inspill til sentrale myndigheter og videre at LU-fisk videreføres ut Sentrale tema som behandles er: Strukturendringer i kystflåten, utfordringer i hvitfiskindustrien, kysttorskvernet, ressursfordeling, fritt fiske, rekruttering og havbruk. En viktig forutsetning for å kunne påvirke fiskeri- og havbrukspolitikken er at flest mulig miljøer fra landsdelen engasjerer seg og står mest mulig samlet om politikken. LU s sekretariat gir konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres, bl.a. ved å følge opp i forhold til sentral myndigheter. Fylkesrådet vil be Fylkestinget i Nordland om i all hovedsak å slutte seg til innstillingen fra LU-fisk utvalgets fiskeri- og havbrukspolitikk, men samtidig trekke frem enkelte forhold eller tema for nærmere vurdering og omtale. LU-fisk anbefales å bringe saken videre i tråd med egen foreslåtte behandlingsprosess. Bakgrunn På møte i Landsdelsutvalgt mars 2008 ble det fattet vedtak om å etablere et fiskeripolitisk utvalg, kalt LU-fisk. LU-fisk fikk som mandat å utvikle og fremme en fiskeri- og havbrukspolitikk som i større grad ivaretar de muligheter og utfordringer som næringen i de fire nordligste fylkene står stilt ovenfor (En nærmere konkretisering av mandatet fremgår av rapportens side 13 og 14). Arbeidsprosessen LU-fisk innledet arbeidet i mai 2008 med å arrangere et seminar med samtlige næringsorganisasjoner i landsdelen for innspill til saker de mener er viktig å fokusere på. Videre ble det avholdt flere telefonmøter og fysiske møter i LU-fisk, og hvor eksterne miljøer ble invitert inn etter behov. 1

2 På LU sitt møte den 4. og 5. mars 2009 orienterte LU-fisk om status tilknyttet arbeidsprosess og temaer, og på LU sitt møte 25. mai 2009 ble det lagt frem en enstemmig innstilling. Fylkeskommunenes administrasjoner ble underveis tilsendt møtereferater og andre relevante dokumenter fra LU-fisk møtene, og med oppfordring om å komme med innspill. LU-fisk innstillingen/rapporten er sendt til næringsorganisasjonene i landsdelen for innspill. Innkomne innspill følger vedlagt. Det ligger ikke i LU-fisk sitt mandat å se spesifikt på de utfordringer finanskrisen har påført fiskeriog havbruksnæringen Behandling i LU LU-fisk fremmet i sak 15/2009 en enstemmig innstilling til LU i møte 25. mai LU fattet følgende enstemmig vedtak i samme møte; LU tar til orientering rapporten (innstillingen) fra LU-fisk med anbefalinger til justeringer av eksisterende fiskeri- og havbrukspolitikk LU-fisk rapporten danner grunnlaget for LUs helhetlig innspill til sentrale myndigheter LU-fisk videreføres frem til utgangen av LU ber LU-fisk legge vekt på å være konkret når det gjelder forslag til tiltak og fiskeripolitiske innspill. Innstillingen noen hovedtrekk Strukturendring i kystfiskeflåten I 2004 ble det innført strukturkvoteordning i kystfiskeflåten. Ordningen går ut på at fartøyeiere kan overføre fiskerettigheter på færre fartøy med mål om å styrke gjenværende fartøys driftsgrunnlag og økonomi. Det betinger at kvoteavgivende fartøy tas permanent ut av fiske og destrueres. Etter innføringen av strukturkvoteordningen er det i LU-området frem til våren 2009 tatt ut av fiske 280 kystfartøy med lengde mellom 11 og 27,99 meter med torskerettigheter i gruppe I. Dette tilsvarer en reduksjon på 29 prosent. I 2003 ble det innført kondemneringsordning med en varighet på 5 år. Formålet med ordningen er å ta ut av fiske eldre og uhensiktsmessige fartøy for at gjenværende fartøy skal få øke sitt driftsgrunnlag og økonomi. Siden midten av 2003 er det tatt ut av fiske nærmere 300 kystfartøy under 15 meter med deltakeradganger i hovedsak Gruppe I på torsk i LU-området. Totalt er det tatt nærmere 600 kystfartøy ut av fiske i LU-området siden midten av Det er i dag nærmere kystfartøy med torskerettigheter i Gruppe I igjen i landsdelen. De ovennevnte strukturordningene bidrar til virkninger utover de bedriftsinterne. Fartøy flyttes, konsentrasjon av fiskerettigheter på færre hender og fiskerimiljøer, råstoffgrunnlag for en del lokale fiskemottak forsvinner, arbeidsplasser skapes eller blir borte både på sjø og land. Strukturkvoter fører til økt fokus på færre arter som er lettest tilgjengelig og best betalt, mens andre arter underutnyttes. Etter hvert kan dette utvikles til en flåtestruktur som ikke vil være i stand til å fiske på ulike arter (underutnytter tilgjengelige fiskeressurser) og utnytte lokale naturgitte fortrinn. Dette bidrar til at verdiskapingspotensiale ikke utnyttes optimalt. I de senere år har oppmerksomheten i særlig grad vært knyttet til ulike tiltak for å dempe den sterke sesongprofilen i kystfisket etter torsk. Utgangspunktet er at en gjennom ulike tiltak skal bidra til å styrke samspillet mellom flåte, industri og marked for å øke sysselsettingen og verdiskapingen i 2

3 næringen. Erfaringene så langt indikerer at strukturkvoteordningen i varierende grad har bidratt til dette. I LU-fisk rapporten (s. 45) fremgår det at strukturkvoteordningen har hatt ulik innflytelse på landingsmønsteret til flåten avhengig om fartøyene har spesialisert seg innen torskefiskeriene, eller om de er kombinasjonsfartøyer som både driver innen bunnfiskerier og pelagiske fiskerier. Mens strukturkvoteordningen synes å ha dempet sesongsvingningene for rene konvensjonelle fartøy, synes sesongsvingningene for kombinasjonsfartøy å ha blitt betydelig forsterket med strukturkvoteordningen. Dette i tillegg til at slike kombinasjonsfartøy har en tendens til å levere store enkeltleveranser over et kort tidsrom bidrar til å vanskeliggjøre industriens muligheter for å utnytte dette råstoffet fullt ut. Det skyldes både kvalitetsmessig, kapasitetsmessige og markedsmessige forhold. Samfunns- og næringsmessig evaluering Med grunnlag i det ovennevnte vil det være behov for å foreta en grundig dokumentasjon over nærings- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringer i næringsstruktur og virkninger av ulike tiltak som er iverksatt i næringen i de senere år. Hvitfiskindustrien i nord Strukturen i hvitfiskindustrien i nord ser totalt annerledes ut i dag enn for 15 år siden. Hver tredje bedrift er lagt ned og antall ansatte er halvert. Industrien har tapt flere hundre millioner kroner i perioden. Lønnsomheten varerier en del mellom bedrifter og sektorer. Det er ingen tegn som tyder på at denne utviklingen vil stoppe opp med det første, dersom det ikke foretas noen solide grep. Det er i dag om lag 140 hvitfiskbedrifter igjen i nord. Størst nedgang er i Nordland og Troms. Den torskeavhengige fiskeindustrien som spesielt produserer saltfisk og tørrfisk har i dag store problemer med å selge sine ferdigprodukter til en pris som dekker produksjonskostnadene. Disse problemene rammer tungt både for industri og flåte i nord, særlig for de som er ensidig avhengig av torsk. Mye kan tyde på at denne krisen vil medfører ytterligere strukturelle endringer, men det er for tidlig å slå fast hvordan utslagene vil slå ut. Det er imidlertid ingen tvil om at det er behov for ulike strakstiltak som tilgang til driftskapital, markedsarbeid/markedsutvikling, produktutvikling og øvrig omstilling som kan bidra til at bedriftene klarer å komme gjennom denne svært vanskelige perioden, og kan bedre møte fremtidige utfordringer. Redusert tilgang på råstoff og mindre filetproduksjon er begge forhold som har preget utviklingen i hvitfiskindustrien det siste tiåret. Særlig etter innføringen av strukturordningene i kystfiskeflåten har bidratt til at noen fiskeribedrifter i mindre kystsamfunn har fått redusert sitt råstoffgrunnlag betydelig. Mindre filetproduksjon har også bidratt til at produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk nå står for hovedtyngden av aktiviteten i hvitfiskindustrien i Norge. Nedleggelse av fiskeindustri og mottak er en dramatisk utvikling som rammer de samfunnene dette gjelder veldig hardt. Dette får virkninger for aktivitet både på sjø og land, og opprettholdelse av flere små kystsamfunn. Etablering av mottaksstasjoner er et mottrekk til nedlegging av fiskeindustribedrifter i enkelte utsatte områder. Mottaksstasjoner tar kun i mot fisk for å avhjelpe leveransemuligheter for den mindre mobile fiskeflåten i områder der det ikke finnes ordinært fiskemottak. Fisken pakkes på mottaksstasjoner og videresender fisken til en produksjonsbedrift for videre bearbeidelse. Fleste mottaksstasjoner er ulønnsomme på grunn av begrensede mengder råstoff som landes på hver stasjon. Etablering av mottaksstasjoner er ikke basert på alminnelige bedriftsøkonomiske 3

4 lønnsomhetskrav, men heller som en nødvendig basisinfrastruktur for næringsutøvelse i det enkelte lokalsamfunn. Nettverk av mottakssteder langs kysten gir et viktig bidrag til råstofftilgang til foredlingsbedrifter i nærområdene. Etablering av en hensiktsmessig mottaksstruktur langs kysten er også viktig forutsetning for utvikling av fiskerier på nye og/eller mindre utnyttede arter. Et eksempel på dette er suksessen i utvikling av fiske på taskekrabbe. Dette er et fiske som har økt i omfang og utvides stadig lengre nordover. Fra tidligere å være et fiske som foregikk i Midt-Norge til nå å være utvidet helt nord til Salten-området. Tilstrekkelige statlige midler til frakt av fisk (føringstilskudd) fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg er en forutsetning for etablering av slike mottaksanlegg. Kysttorsk vern og arealkonflikt Gjennoppbygging av kysttorsk bestandene Bestanden av kysttorsk nord for 60 o N har minket sammenhengende siden Både totalbestanden og gytebestanden fremstår i dag på et historisk lavmål. Det ble i 2004 iverksatt en rekke tiltak for å avgrense fiske av kysttorsk. Etter hvert har tiltakene vært stadig utvidet og justerte. Kysttorsk er i dag oppført på rødlista (liste over truede og utsatte arter). Det internasjonale råd for havforskning (ICES) anbefaler at fisket av kysttorsk stanses inntil bestanden er bygget opp igjen. Regjeringen har imidlertid valgt langsiktig gjenoppbygging av bestanden gjennom et begrenset fiske av kysttorsk på omkring 20 tusen tonn årlig. Dette med hensyn til at det vil være umulig ikke å få kysttorsk som bifangst i andre fiskerier, samtidig som det er viktig ikke å utrydde deler av fiskerinæringen langs kysten inntil at kysttorsken bygges opp på et bærekraftig nivå. Fiskerimyndighetene slår nå fast at de tiltak som hittil har vært gjennomført ikke er tilstrekkelig til å bygge opp igjen bestanden til fullt reproduksjonspotensial, og oppnå høy sikkerhet mot nedfisking av lokale bestandskomponenter. ICES har i flere år bedt norske myndigheter om å igangsette en plan for gjenoppbygging av kysttorsken. Fiskerimyndighetene planlegger nå å utarbeide en slik gjenoppbyggingsplan som ICES kan slutte seg til, noe som sannsynligvis vil kreve ytterligere tiltak. Det er stort behov for ny kunnskap om kysttorsk og fiskerimyndighetene har bedt Havforskningsinstituttet om å ta tak i dette. Kunnskap om de ulike bestandene av kysttorsk skal på sikt kunne gi grunnlag for å fastsette reguleringer som er bedre tilpasset situasjonen i den enkelte fjord enn dagens ordninger. Arealkonflikt mellom kystfartøy og redskapsgrupper Det hevdes at det kan oppstå arealkonflikter mellom fiskefartøy og redskapsgrupper i noen områder. Det har særlig vært fokusert på forholdene mellom snurrevad og fast stående redskaper, spesielt i de mest fiskerintensive områder for den mindre flåten med passive redskaper (garn/line/juksa). I en del tilfeller medfører dette til brukskonflikt hvor den mindre kystflåten (garn/ line/juksa) oppnår lavere fangstrater og i noen tilfeller må flytte fiskeområder. Dette kan innvirke på råstofftilgangen til den lokale fiskeindustrien som er avhengig av den mindre og mellomstore kystflåten i disse områdene. Snurrevad er en redskapsgruppe som øker både i omfang og antall. Det skjer en formidabel utvikling i redskapets størrelse, teknologi og måten denne flåten fisker på. Snurrevad er over tid utviklet til et svært effektivt og plasskrevende redskap. Et moderne og stort snurrevadfartøy har svært stor fangstkapasitet, og kan på mange måter sammenliknes med trålere. 4

5 I 2008 ble øvre lengdebegrensning på inntil 28 meter i kystflåten erstattet med lasteromsbegrensning på 300 kubikkmeter største tillatte lasteromsvolum. Dette tillater en friere fartøyutforming. Til nå er det et 30-talls fartøy med kystfiskerettigheter på torsk som er betydelig lengre enn 28 meter. I hovedsak drifter disse fartøyene med snurrevad. I sildesektoren er det 40 fartøy med kystnot-rettigheter på norsk vårgytende sild (NVG-sild). De fleste av torskefartøyene har også kystnot-rettigheter på NVG-sild. Det er flere fartøyeiere som vurderer å forlenge sitt fartøy eller å anskaffe nytt og større fartøy med lengder godt over 28 meter. Fartøy over 28 meter er like store som havfiskefartøy, og fysisk kan fiske lengre fra kysten. Fartøy med kystrettigheter har imidlertid anledning til å fiske kystnært i konkurranse med den mindre kystflåten. Trålere (havfiskefartøy) må derimot som hovedregel fiske utenfor 6 nautisk mil fra grunnlinjen. Autolinefartøy over 21,35 meter må fiske som hovedregel utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Det er tillatt med notfiske etter sild og sei i fjordene. Dette tillater store havgående fartøy og kystfartøy til å foreta et intensivt fiske med dype og lange nøter i fjordene. Dette vil følgelig ha betydning for fiskens adferd og lokale fiskebestander. Det er flere tiltak myndighetene legger til grunn for gjenoppbygging av kysttorsk. Konkrete tiltaksliste for vern av kysttorsk for 2009 følger vedlagt. Et svært sentralt tiltak er områderegulering hvor de ulike fartøystørrelser og redskapsgrupper kan utøve sitt fiske. LU-fisk foreslår at snurrevadfartøy over 21 meter som en hovedregel skal fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Videre at snurrevadfartøy mellom 15 og 21 meter som en hovedregel skal foregå utenfor grunnlinjen, samt at snurrevadfartøy under 15 meter kan fiske inntil fjordlinja. Fiske med not etter sild og sei for fartøy over 15 meter som en hovedregel skal fiske utenfor grunnlinjen. Begrunnelse for tiltakene er å legge til rette for å bygge opp kysttorskbestandene til et bærekraftig nivå, og ta vare på øvrige lokale bestander generelt. Videre å skjerme fiskeriavhengige kystsamfunn ved at den mindre kystflåten med passiv redskap (garn/line/juksa) kan foreta et rasjonelt fiskeri ved kyst- og fjordstrøk. Ressursfordeling Landsdelsutvalget kan vise til at det i 1980 ble hele 81 prosent av det norske kvantumet av torsk nord for 62 o N fisket av fartøy hjemmehørende i de fire nordligste fylkene. Siden da har den relative fangstandelen til fartøy hjemmehørende i nord vært synkende. Den faktiske reduksjonen i fangstandel fra 1980 til 2006 er på hele 8 prosent. Til sammenlikning utgjør dette med dagens kvotenivå om lag tonn torsk, noe som utgjør driftsgrunnlag for rundt 500 kystfartøy på 35 fot. Det er flere grunner til en slik utvikling som påvist ovenfor; Kvotebytte - ordningen som har utviklet seg siden etableringen av 200-mils økonomisk sone og det moderne ressursforvaltningsregimet med bytte av fiskekvoter gjennom internasjonale avtaler. I 2008 benyttet Norge om lag tonn torsk til å sikre havfiskeflåten ressurstilgang i andre lands farvann. I praksis innebærer dette at kystfiskeflåten hjemmehørende i nord får redusert sitt driftsgrunnlag, for at havfiskeflåten i sør skal få utvidet sitt driftsgrunnlag. Dette betyr at det utvidede ressurssamarbeidet har fått store og uheldige utslag mellom regioner og flåtegrupper, i disfavør av de fire nordligste fylkene. I fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland avsettes noe av totalkvoten til forsknings- og overvåkningsformål. I 2008 avsatte Norge tonn torsk til 5

6 forskningsformål. Dette betyr at den nord-norske fiskeflåten bidrar med betydelige kvantum torsk for å finansiere utlike typer ressursforskning. Internasjonalt kvotebytte, forskningskvoter og øvrige reguleringsregimer og former bidrar til å overføre fiskekvoter fra små til store fartøy, fra kyst til hav, og fra nord til sør. Slike ordninger har bidratt til å gi norsk fiskerinæring et særegent utviklingsforløp som konfronterer og utfordrer argumentasjonen og målsettingen om stabilitet og langsiktighet i fordelingen av fiskeressurser. Forflyttning av rettigheter/konsesjoner fra nord til sør. Rekruttering som fartøyeier i kystfiskeflåten Ved inngangen av 2009 er det gruppe I rettigheter i fisket etter torsk, hyse og sei med hjemmelslengder under 15 meter i de fire nordligste fylkene, noe som utgjør en andel på vel 70 prosent av samlede torskerettigheter i kystflåten i landet. Over halvparten av disse rettighetene eies av fartøyeiere (per juni 2007) over 50 år, hvorav 22 prosent er over 60 år. Samtidig er det lav rekruttering som rettighetshavere, hvor tre prosent av eierne er under 30 år. Dette illustrerer godt den skjeve fordelingen i alderssammensetningen av fiskebåteiere. På grunn av en slik utvikling som påvist ovenfor vil det for de nærmeste årene skje betydelige eierendringer av fiskerettigheter på torsk, spesielt for fartøy under 15 meter i den nordlige landsdelen. Priser på fiskerettigheter på torsk har økt kraftig i de senere år, noe som gjør det svært vanskelig for yngre fiskere å investere i fartøy og rettigheter, samt fiskeredskaper. Det gjør det heller ikke lettere når finansinstitusjonene stiller høye krav til egenkapital. Dersom det er politisk målsetting om å sikre en differensiert kystfiskeflåte langs hele kysten, vil det være behov for strakstiltak som legger til rette for at yngre fiskere kan investere i fartøy og rettigheter. Ellers vil landsdelen oppleve at en stor andel av den mindre kystflåten forsvinner fra mange kystsamfunn, og betydelige omfordelinger av kvoteandeler fra små til store fartøy, fra nord til sør. Fritt fiske for kystflåten som fisker med krokredskaper fra oktober og ut året Landingene av torsk er sterkt sesongpreget. I underkant av 80 prosent av torskelandinger innenfor kystflåtens kvoter skjer i første halvår. Dette landingsmønsteret er et resultat av en rekke faktorer; fiskens tilgjengelighet, kvalitet, pris, flåtestruktur, reguleringsregime, fartøyenes kvotegrunnlag og lønnsomhet i alternative fiskeri. Mange av de større kystfartøyene med strukturkvoter og flere fiskerettigheter innen ulike fiskerier, fisker sine kvoter i påfølgende hovedsesonger og på relativt kort tid. Den mindre kystflåten er avhengig av å fiske når torsken er tilgjengelig nært kysten og i fjordene. For å øke verdiskapingen i fiskerinæringen i den nordlige landsdelen er det av avgjørende betydning at en klarer å etablere et effektivt samspill mellom flåte og produksjonsledd. Dette er viktig for å kunne innrette produksjonsleddet mot de krav som stilles av forbrukerne. En mulighet for å realisere dette potensialet ligger i å videreutvikle de generelle reguleringene vi har i dag. For eksempel kan en tenke seg et system der flåten belønnes i forhold til utøvelsen av fiske. En mulighet kan være at flåten som driver i en bestemt periode leverer den i en bestemt form, for eksempel torskeflåten som fisker og leverer fersk fisk utenfor hovedsesongene, får en belønning i form av ekstra kvote. Det er liten tvil om at det på en rekke områder ville være mulig å hente ut en merverdi i markedet med bedre tilgang til rett type og ønsket kvalitet på råstoff. 6

7 Et viktig bidrag vil være å stimulere til fiske om høsten med krokredskaper. Krokredskap har mange positive sider. Høy kvalitet på ferskt råstoff, relativt jevn fordeling av landinger over året, lavt energiforbruk og skånsomt mot havbunnen er forhold som framholdes. Linefiske skaper stor aktivitet både på sjø og land. Line er et velegnet redskap for å fiske torsk på senhøsten. Havbruksnæringen Havbruksnæringen er helt avhengig av tilgang på gode lokaliteter/produksonsområder i sjø. Den nordlige landsdelen har stor kaspasitetsreserve i form av ubenyttede og antatt atraktive lokaliteter. Således har eksempelvis utviklingen i fordelingen av lakse- og ørretkonsesjoner går i retning av at den nordlige landsdelen øker sin andel av konsesjoner i forhold til i sør. Utfordringer ved økt havbruksvekst i nord er bl.a. å få til endringer i lokalitetsstrukturen, økt konkurranse om bruk av sjøarealer, forholdet mellom oppdrettsproduksjon i sjø og de øvrige ledd i produksjonen (smolt, slakteri m.v.), tilgang til arbeidskraft, infrastruktur m.v. Det er stort behov for samarbeid mellom næring og forvaltning om utvikling av gode og fremtidsrettet lokalitetsstrukturer som forebygger smittespredning, ivaretar miljøet m.v. Videre er det viktig å utarbeide og rullere kystsoneplaner og kartlegge egnende havbrusområder på tvers av kommunegrenser. Oppdrett av andre arter enn laks og ørret må fortsatt overvinne viktige barriærer for å komme i stabil og lønnsom produksjon. Her ligger torskeoppdrett klart best an, og produksjonen har økt forholdsvis sterkt de siste årene. Likevel har kraftig prisfall på torsk i hovedmarkedene resultert i et relativt stort negativt gap mellom oppnådde priser og produksjonskostnader. Oppdrett av andre marine arter har i hovedsak hatt tilbakesalg de siste årene, både på landsbasis og i nordområdene. Oppdrett av flekksteinbit er lagt på is, volumet av kveite er stagnert på et relativt lavt nivå og produksjonen av blåskjell er nærmest halvert på få år. Oppsummering Nærmere 600 kystfartøy med torskerettigheter i lukket gruppe er tatt ut av fiske i LUområdet siden midten av 2003 Hver tredje hvitfiskbedrift er lagt ned i landsdelen og antall ansatte er halvert, i løpet av de siste 15 årene. Antall ansatte er i samme periode halvert Fiskeflåten i den nordlige landsdelen har i perioden 1980 til 2006 tapt 8 % av kvoteandeler på torsk Internasjonale kvotebytte har gitt betydelige regionale utslag i ressursfordelingen, og mellom flåtegrupper Fartøyeiere i flåtegruppen under 15 meter med torskerettigheter i lukket adgang vil om kort tid selge sine rettigheter på grunn av sin høye alder. Samtidig er det liten rekruttering som fartøyeiere Torskekvotene overføres fra små til store fartøy, og fra nord til sør. Det er en betydelig kapasitetsreserve av egnede sjøarealer for oppdrettsvirksomhet i nord. Laks og ørret er fortsatt og uten sammenligning de dominerende oppdrettsartene, med torsk som den kanskje mest aktuelle arten deretter. Fortsatt vekst i havbrukssektoren vil imidlertid fordre strategisk grep i forhold til aktuele produksjonsområder og alternativ bruk og vern av kystsonen. Forslag fra LUs sekretariat til videre arbeidsprosess 7

8 En viktig forutsetning for å kunne påvirke fiskeri- og havbrukspolitikk er at flest mulig miljøer fra landsdelen engasjerer seg, og står mest mulig samlet om politikken. Dette kan skje på følgende måte; 1. Samtlige fylkesting behandler LU-fisk sin innstilling før jul. 2. LU-fisk får i oppgave å koordinere vedtakene fra fylkeskommunene og utarbeide en felles politikk med gode politiske argumenter. Dette legges frem for Landsdelsrådet til godkjenning. (fylkesrådslederne i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, og fylkesordfører i Finnmark og to fra opposisjon) 3. LU-fisk arrangerer en konferanse i begynnelsen av 2010 hvor målgruppen vil være regionalog lokalpolitikere og nyvalgte stortingspolitikere fra landsdelen. 4. Landsdelsrådet og LU-fisk møter i begynnelsen av 2010 nyvalgte stortingspolitikere og fiskeristatsråd for å presentere fiskeri- og havbrukspolitikk for den nordlige landsdelen. 5. Landsdelsrådet og LU-fisk får i oppgave å følge opp fiskeri- og havbrukspolitikken overfor sentrale myndigheter. Vurderinger Fylkesrådet ser positivt på etableringen av LU-fisk med tanke på å utvikle og fremme en fiskeri- og havbrukspolitikk som i større grad ivaretar de muligeter og utfordringer som næringen står stilt ovenfor i den nordlige landsdelen. I denne sammenheng er det således foretatt et grundig arbeid bl.a. med å frembringe og få presentert status og viktige utviklingstrekk. En mener instillingen gir et realistisk bilde over aktuelle sider ved marin sektor. Det kan likevel være formålstjenlige å fokusere særskilt på enkelte tema som innstilingen behandler. Ett slikt tema kan således være det faktum at det har skjedd kraftige strukturendringer de siste år både i fiskeflåten og i fiskeindustrien, to fundamentale ledd i verdikjeden som er gjensidig avhengige av hverandre for verdiskaping, aktivitet og bosetting. Utviklingen har gått i retning av stadig færre fartøy og industribedrifter, og har nå kommet så langt at det må settes i verk tiltak eller utvikles en fiskeriplitik som kan bidra til å snu denne utviklingen. Når det gjelder verdiskaping innen marin sektor er det for øvrig et viktig moment at forholdene legges til rette slik at verdiskapingspotensialet kan utnyttes i størst mulig grad. Aktuelt i så henseende vil være stimuli som gjør det attraktivt for kystflåten å øke fangstaktivitet i andre halvår. Ikke minst vil dette gavne landindustrien. Årets fiskerikrise i deler av hvitfisksektoren, med alvorlige ubalanser i forholdet mellom tilbud og etterspørsel, har ettertrykkelig vist at de ulike ledd i verdikjeden fra fangstledd til marked - må sees i sammenheng. Ettersom krisen i hovedsak kom som en følge av redusert kjøpekraft i tradisjonelle og sentrale markeder, vil det være viktig også med tiltak rettet inn mot markedsforhold og kjøpekraft. Fiskerinæringen i mange kystsamfunn er avhengig av kysttorsken. Et annet viktig tema kan nettopp være kysttorsken og dens bestandsmessige tilstand hvis forfatning klart må kunne karakteriseres som dårlig. Videre arbeid med gjenoppbygging av kysttorsken til et bærekraftig nivå må prioriteres høyt. Internasjonal kvotebytte har gitt betydelig regionale utslag i ressursfordelingen, og mellom flåtegrupper. Den torskeavhengige kystflåten i nord må slik gi betydelige mengder torsk i bytte gjennom avtalen, mens havfiskeflåten i sør får adgang til internasjonale fiskerisoner, og sådan tjener på avtalen. Det blir derfor viktig å legge til rette for å utjevne de skjevheter som har oppstått som følge av kvotebytte. 8

9 Et annet særdeles viktig forhold er rekrutteringsutfordringene i fiskernæringen. En økende andel fiskere med torskerettigheter i lukket adgang vil i tiden fremover måtte selge sine rettigheter av aldersmessige grunner. Samtidig er det liten rekruttering kanskje særlig til funksjonen som fartøyeier. Dersom det ikke iverksettes strakstiltak vil konsekvensen kunne bli at mange kystsamfunn av ulike årsaker tappes for fartøy og kvoter. Nordland er landets kanskje viktigste havbruksfylke, og næringen må vies behørig oppmerksomhet når det gjelder videre utviklingsmuligheter og verdiskaping. En sentral utfordring både i forhold produksjon av laks og ørret og eventuell andre arter som torsk, vil være strategisk produksjonsplanlegging i sjø, som både tar hensyn til næringens egne vekstmuligheter, andre bruker- og verneinteresser, miljøforhold og spredning av smittsomme fiskesykdommer. Konsekvenser Denne saken har ingen kjente konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget i Nordland slutter seg i all hovedsak til innstillingen fra LU-fisk utvalgets fiskeri- og havbrukspolitikk. Fylkestinget vil likevel bemerke følgende forhold spesielt: 1. Fylkestinget i Nordland mener antall fiskefartøy langs kysten nå er på et så pass lavt nivå at sentrale myndigheter må forhindre ytterligere nedbygging. 2. Fylkestinget vil anmode sentrale fiskerimyndigheter om snarest å foreta en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturkvoteordningen som inkluderer hele kystflåten. Herunder må det utredes alternative eller supplerende ordninger til strukturkvoteordning, dette sett i sammenheng med markedsforhold, industri og fiskeflåte. 3. Fylkestinget i Nordland vil be sentrale fiskerimyndigheter om å bevilge tilstrekkelig økonomiske midler til sikring av en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til etablering og drift av mottaksstasjoner, samt til føringstilskudd for transport av fisk mellom rene mottaksstasjoner og fiskeforedlingsanlegg. 4. Fylkestinget i Nordland er svært bekymret over utviklingen av kysttorskbestanden og ber fiskerimyndigheter om å iverksette tilstrekkelig tiltak i den hensikt å bygge opp kysttorskbestanden til et bærekraftig nivå. Fylkestinget vil understreke viktigheten av å skjerme fiskeriavhengige kystsamfunn ved at den mindre og mellomstore kystflåten med konvensjonelle redskap kan foreta et rasjonelt fiskeri ved kyst- og fjordstrøk. 5. Fylkestinget ber sentrale fiskerimyndigheter om snarest å iverksette tiltak som utjevner de skjevhetene som har oppstått nasjonalt mellom flåtegrupper og regioner som følge av internasjonal kvotebytte og tildeling av forskningskvoter. 6. Fylkestinget vil understreke viktigheten av at fiskerimyndighetene legger til rette for yngre fiskere som fartøyeiere i kystfiskeflåten gjennom gode offentlige finansieringsordninger og rekrutteringskvoter. 7. Fylkestinget er opptatt av at fiskeindustrien sikres mer stabil tilgang til ferskt råstoff av høy kvalitet over større deler av året. Fylkestinget vil i denne sammenheng tilrå at det iverksettes 9

10 særlige tiltak som stimulerer til økt fiske i 2. halvår for kystflåten, og da herunder spesielt fartøy som fisker med krokredskap. 8. Årets fiskerikrise har ettertrykkelig vist at det kan oppstå ubalanse i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i en slik grad at konsekvensene kan bli dyptgripende for de som rammes. Fylkestinget vil derfor henstille sentrale myndigheter, etter gjennomførte strakstiltak, å bidra til å styrke innsatsen innen det langsiktige markedsarbeidet. 9. For best mulig utnyttelse av de naturgitte forholdene langs kysten til økt, men balansert vekst innen havbrukssektoren, vil Fylkestinget foreslå oppstart av et arbeid i regi av LU som skal se nærmere på hvordan kystens potensiale for produksjonsvekst kan utnyttes enda bedre samtidig som det tas behørig hensyn til andre bruker- og verneinteresser, miljøforhold og spredning av smittsomme fiskesykdommer. 10. For å avdempe mulig negative konsekvenser som følge av oppdrett av marine arter som torsk, vil Fylkestinget i hovedsak støtte forslagene til innstramminger innen torskeoppdrett slik Fiskeri- og kystdepartementet legger opp til i egen høringssak. Fylkestinget er av den oppfatning at det må tas tilbørlig hensyn til gyteområder for vill torsk når nye tillatelser for torskeoppdrett skal gis. Fylkestinget kan likevel ikke støtte departementets forslag om å forby torskeoppdrett i alle slike områder. Derimot vil Fylkestinget be departementet komme med en nærmere drøfting og konkretisering av hvordan en skal ivareta forholdet mellom torskeoppdrett og vill torsk. I mellomtiden vil Fylkestinget foreslå en midlertidig stopp i all nytildeling av tillatelser for torskeoppdrett. 11. Fylkestinget vil be myndighetene om en styrket forskningsaktivitet knyttet til interaksjoner mellom oppdrettet torsk og vill torsk, samt til kysttorskbestandene med hensyn til bl.a. utbredelser, bestandsstørrelser, sårbarhet, reproduksjon, beskatning m.v. 12. Landsdelsutvalget koordinerer vedtak fra fylkeskommunene og utarbeider, hvis mulig, en felles fiskeri- og havbrukspolitikk for landsdelen i henhold til egen foreslåtte behandlingsprosess. Fylkestinget fatter imidlertid selvstendige vedtak, noe som i denne saken innebærer at dersom en felles fiskieri- og havbrukspolitikk ikke lar seg gjennomføre for landsdelen står vedtaket fortsatt ved lag hva Nordland angår. Bodø den Odd Eriksen fylkesrådsleder sign Arve Knutsen fylkesråd for næring sign 10

11 Fylkestinget FT-149/09 Innstillinga fra komite for næring ble lagt fram av saksordfører Henrik Bjørnevik, DnA: Fylkestinget i Nordland slutter seg i all hovedsak til innstillingen fra LU-fisk utvalgets fiskeri- og havbrukspolitikk. Fylkestinget vil likevel bemerke følgende forhold spesielt: 1. Fylkestinget i Nordland mener antall fiskefartøy langs kysten nå er på et så pass lavt nivå at sentrale myndigheter må forhindre ytterligere nedbygging. 2. Fylkestinget vil anmode sentrale fiskerimyndigheter om snarest å foreta en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturkvoteordningen som inkluderer hele kystflåten. Herunder må det utredes alternative eller supplerende ordninger til strukturkvoteordning, dette sett i sammenheng med markedsforhold, industri og fiskeflåte. 3. Fylkestinget i Nordland vil be sentrale fiskerimyndigheter om å bevilge tilstrekkelig økonomiske midler til sikring av en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til etablering og drift av mottaksstasjoner, samt til føringstilskudd for transport av fisk mellom rene mottaksstasjoner og fiskeforedlingsanlegg. 4. Fylkestinget i Nordland registrer at LU-fisk har foreslått at fartøy over bestemte lengder og som fisker med not etter snurrevad skal fiske utenfor gitte grenser. Fylkestinget kan ikke akseptere at fiskefartøy som gjennom alle år har drevet fiske i kystnære områder skal være tvunget til å flytte sitt fiske til havs. I mange tilfeller vil det ikke være tilgjengelige ressurser utenfor de foreslåtte linjene og forslaget går ut over verdiskapning og arbeidsplasser både i flåteleddet og industrien på land. Fylkestinget viser til forskernes signaler om utvikling i kysttorskbestanden. Fylkestinget er enig i at det bør iverksettes reguleringsmessige tiltak i forhold til kysttorsken. Fylkestinget vil understreke viktigheten av å skjerme fiskeriavhengige kystsamfunn mot en type reguleringer som forhindrer en rasjonell og effektiv utnyttelse av ressursene. 5. Fylkestinget ber sentrale fiskerimyndigheter om snarest å iverksette tiltak som utjevner de skjevhetene som har oppstått nasjonalt mellom flåtegrupper og regioner som følge av internasjonal kvotebytte og tildeling av forskningskvoter. 6. Fylkestinget vil understreke viktigheten av at fiskerimyndighetene legger til rette for yngre fiskere som fartøyeiere i kystfiskeflåten gjennom gode offentlige finansieringsordninger og rekrutteringskvoter. 7. Fylkestinget er opptatt av at fiskeindustrien sikres mer stabil tilgang til ferskt råstoff av høy kvalitet over større deler av året. Fylkestinget vil i denne sammenheng tilrå at det iverksettes særlige tiltak som stimulerer til økt fiske i 2. halvår for kystflåten. 8. Årets fiskerikrise har ettertrykkelig vist at det kan oppstå ubalanse i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i en slik grad at konsekvensene kan bli dyptgripende for de som rammes. Fylkestinget vil derfor henstille sentrale myndigheter, etter gjennomførte strakstiltak, å bidra til å styrke innsatsen innen det langsiktige markedsarbeidet. 9. For best mulig utnyttelse av de naturgitte forholdene langs kysten til økt, men balansert vekst innen havbrukssektoren, vil Fylkestinget foreslå oppstart av et arbeid i regi av LU som skal se nærmere på hvordan kystens potensiale for produksjonsvekst kan utnyttes enda bedre 11

12 samtidig som det tas behørig hensyn til andre bruker- og verneinteresser, miljøforhold og spredning av smittsomme fiskesykdommer. 10. For å avdempe mulig negative konsekvenser som følge av oppdrett av marine arter som torsk, vil Fylkestinget i hovedsak støtte forslagene til innstramminger innen torskeoppdrett slik Fiskeri- og kystdepartementet legger opp til i egen høringssak. Fylkestinget er av den oppfatning at det må tas tilbørlig hensyn til gyteområder for vill torsk når nye tillatelser for torskeoppdrett skal gis. Fylkestinget kan likevel ikke støtte departementets forslag om å forby torskeoppdrett i alle slike områder. Derimot vil Fylkestinget be departementet komme med en nærmere drøfting og konkretisering av hvordan en skal ivareta forholdet mellom torskeoppdrett og vill torsk. I mellomtiden vil Fylkestinget foreslå en midlertidig stopp i all nytildeling av tillatelser for torskeoppdrett. 11. Fylkestinget vil be myndighetene om en styrket forskningsaktivitet knyttet til interaksjoner mellom oppdrettet torsk og vill torsk, samt til kysttorskbestandene med hensyn til bl.a. utbredelser, bestandsstørrelser, sårbarhet, reproduksjon, beskatning m.v. 12. Landsdelsutvalget koordinerer vedtak fra fylkeskommunene og utarbeider, hvis mulig, en felles fiskeri- og havbrukspolitikk for landsdelen i henhold til egen foreslåtte behandlingsprosess. Fylkestinget fatter imidlertid selvstendige vedtak, noe som i denne saken innebærer at dersom en felles fiskeri- og havbrukspolitikk ikke lar seg gjennomføre for landsdelen står vedtaket fortsatt ved lag hva Nordland angår. Oversendelsesforslag fra SV: Fylkestinget i Nordland vil gi honnør til LU for å ha gått så grundig inn på hvordan den nasjonale fiskeri- og havbrukspolitikken slår ut for utøverne av næringa i Nord-Norge og for våre lokalsamfunn. På denne bakgrunn oppfordres LU til å gjøre en tilsvarende utredning og prosess om hvordan den nasjonale landbrukspolitikken slår ut for utøverne av næringa og for våre lokalsamfunn. Dette spesielt med tanke på den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Utredninga skal, om mulig danne grunnlag for at fylkestingene i LU-området kan gi felles innspill til meldinga. Bent Eriksen, Høyre fremmet FrP og Høyres forslag fra komiteen: Endring i innledning: Nordland fylkesting har fått seg forelagt innstillingen fra LU-fisk og vil bemerke følgende forhold spesielt: Punkt 7 endret til: Fylkestinget er opptatt av at fiskeindustrien sikres mer stabil tilgang til ferskt råstoff av høy kvalitet over større deler av året. Fylkestinget vil i denne sammenheng tilrå at det iverksettes særlige tiltak som stimulerer til økt fiske i 2. halvår for kystflåten. Bent Eriksen, Høyre, fremmet også Høyres forslag fra komiteen: Nytt punkt 1: Fylkestinget i Nordland mener at det er viktig at flåtestrukturen er på et nivå slik at fortsatt rekruttering og lønnsomhet kan forventes. 12

13 Punkt 5 strykes. Punkt 10 endres til: For å avdempe mulig negative konsekvenser som følge av oppdrett av marine arter som torsk, vil Fylkestinget i hovedsak støtte forslagene til innstramminger innen torskeoppdrett slik Fiskeri- og kystdepartementet legger opp til i egen høringssak. Fylkestinget er av den oppfatning at det må tas tilbørlig hensyn til gyteområder for vill torsk når nye tillatelser for torskeoppdrett skal gis. Fylkestinget kan likevel ikke støtte departementets forslag om å forby torskeoppdrett i alle slike områder. Derimot vil Fylkestinget be departementet komme med en nærmere drøfting og konkretisering av hvordan en skal ivareta forholdet mellom torskeoppdrett og vill torsk. Willfred Nordlund, SP, fremmet Fylkesrådets forslag til innstilling. Votering: Komiteinnstillingas innledning vedtatt mot 17 stemmer avgitt for FrP og Høyres forslag. Komiteinnstillinga punkt 1 vedtatt mot 17 stemmer avgitt Høyres forslag. Komiteinnstillinga punkt 3 vedtatt mot 11 stemmer. Komiteinnstillinga punkt 4 vedtatt mot 12 stemmer avgitt for Fylkesrådets forslag. Komiteinnstillinga punkt 5 vedtatt mot 6 stemme stemmer Komiteinnstillinga punkt 7 vedtatt mot 12 stemmer avgitt for Fylkesrådets forslag. Komiteinnstillinga punkt 10 vedtatt mot 6 stemmer avgitt for Høyres forslag. Komiteinnstillinga punktene 2, 6, 8, 9, 11 og 12 enstemmig vedtatt. Oversendelsesforslaget vedtatt oversendt. Vedtak: Fylkestinget i Nordland slutter seg i all hovedsak til innstillingen fra LU-fisk utvalgets fiskeri- og havbrukspolitikk. Fylkestinget vil likevel bemerke følgende forhold spesielt: 1. Fylkestinget i Nordland mener antall fiskefartøy langs kysten nå er på et så pass lavt nivå at sentrale myndigheter må forhindre ytterligere nedbygging. 2. Fylkestinget vil anmode sentrale fiskerimyndigheter om snarest å foreta en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturkvoteordningen som inkluderer hele kystflåten. Herunder må det utredes alternative eller supplerende ordninger til strukturkvoteordning, dette sett i sammenheng med markedsforhold, industri og fiskeflåte. 3. Fylkestinget i Nordland vil be sentrale fiskerimyndigheter om å bevilge tilstrekkelig økonomiske midler til sikring av en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsatt støtte til etablering og drift av mottaksstasjoner, samt til føringstilskudd for transport av fisk mellom rene mottaksstasjoner og fiskeforedlingsanlegg. 4. Fylkestinget i Nordland registrer at LU-fisk har foreslått at fartøy over bestemte lengder og som fisker med not etter snurrevad skal fiske utenfor gitte grenser. Fylkestinget kan ikke akseptere at fiskefartøy som gjennom alle år har drevet fiske i kystnære områder skal være tvunget til å flytte sitt fiske til havs. I mange tilfeller vil det ikke være tilgjengelige ressurser utenfor de foreslåtte linjene og forslaget går ut over verdiskapning og arbeidsplasser både i flåteleddet og industrien på land. 13

14 Fylkestinget viser til forskernes signaler om utvikling i kysttorskbestanden. Fylkestinget er enig i at det bør iverksettes reguleringsmessige tiltak i forhold til kysttorsken. Fylkestinget vil understreke viktigheten av å skjerme fiskeriavhengige kystsamfunn mot en type reguleringer som forhindrer en rasjonell og effektiv utnyttelse av ressursene. 5. Fylkestinget ber sentrale fiskerimyndigheter om snarest å iverksette tiltak som utjevner de skjevhetene som har oppstått nasjonalt mellom flåtegrupper og regioner som følge av internasjonal kvotebytte og tildeling av forskningskvoter. 6. Fylkestinget vil understreke viktigheten av at fiskerimyndighetene legger til rette for yngre fiskere som fartøyeiere i kystfiskeflåten gjennom gode offentlige finansieringsordninger og rekrutteringskvoter. 7. Fylkestinget er opptatt av at fiskeindustrien sikres mer stabil tilgang til ferskt råstoff av høy kvalitet over større deler av året. Fylkestinget vil i denne sammenheng tilrå at det iverksettes særlige tiltak som stimulerer til økt fiske i 2. halvår for kystflåten. 8. Årets fiskerikrise har ettertrykkelig vist at det kan oppstå ubalanse i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i en slik grad at konsekvensene kan bli dyptgripende for de som rammes. Fylkestinget vil derfor henstille sentrale myndigheter, etter gjennomførte strakstiltak, å bidra til å styrke innsatsen innen det langsiktige markedsarbeidet. 9. For best mulig utnyttelse av de naturgitte forholdene langs kysten til økt, men balansert vekst innen havbrukssektoren, vil Fylkestinget foreslå oppstart av et arbeid i regi av LU som skal se nærmere på hvordan kystens potensiale for produksjonsvekst kan utnyttes enda bedre samtidig som det tas behørig hensyn til andre bruker- og verneinteresser, miljøforhold og spredning av smittsomme fiskesykdommer. 10. For å avdempe mulig negative konsekvenser som følge av oppdrett av marine arter som torsk, vil Fylkestinget i hovedsak støtte forslagene til innstramminger innen torskeoppdrett slik Fiskeri- og kystdepartementet legger opp til i egen høringssak. Fylkestinget er av den oppfatning at det må tas tilbørlig hensyn til gyteområder for vill torsk når nye tillatelser for torskeoppdrett skal gis. Fylkestinget kan likevel ikke støtte departementets forslag om å forby torskeoppdrett i alle slike områder. Derimot vil Fylkestinget be departementet komme med en nærmere drøfting og konkretisering av hvordan en skal ivareta forholdet mellom torskeoppdrett og vill torsk. I mellomtiden vil Fylkestinget foreslå en midlertidig stopp i all nytildeling av tillatelser for torskeoppdrett. 11. Fylkestinget vil be myndighetene om en styrket forskningsaktivitet knyttet til interaksjoner mellom oppdrettet torsk og vill torsk, samt til kysttorskbestandene med hensyn til bl.a. utbredelser, bestandsstørrelser, sårbarhet, reproduksjon, beskatning m.v. 12. Landsdelsutvalget koordinerer vedtak fra fylkeskommunene og utarbeider, hvis mulig, en felles fiskeri- og havbrukspolitikk for landsdelen i henhold til egen foreslåtte behandlingsprosess. Fylkestinget fatter imidlertid selvstendige vedtak, noe som i denne saken innebærer at dersom en felles fiskeri- og havbrukspolitikk ikke lar seg gjennomføre for landsdelen står vedtaket fortsatt ved lag hva Nordland angår. Oversendelsesforslag: 14

15 Fylkestinget i Nordland vil gi honnør til LU for å ha gått så grundig inn på hvordan den nasjonale fiskeri- og havbrukspolitikken slår ut for utøverne av næringa i Nord-Norge og for våre lokalsamfunn. På denne bakgrunn oppfordres LU til å gjøre en tilsvarende utredning og prosess om hvordan den nasjonale landbrukspolitikken slår ut for utøverne av næringa og for våre lokalsamfunn. Dette spesielt med tanke på den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Utredninga skal, om mulig danne grunnlag for at fylkestingene i LU-området kan gi felles innspill til meldinga. Vedlegg DokID Innstilling fra LU-fisk utvalget - fiskeri og havbrukspolitikk.pdf Utdrag fra LU-fisk rapport Taper kampen om fisken.pdf Utdrag fra LU-fisk rapport Fiskeflåten i den nordlige landsdelen.pdf Utdrag fra LU-fisk rapport Fiskeindustri.pdf Vernetiltak for norsk kysttorsk LU-fisk-finnmark fiskarlag.pdf LU-fisk-Nordland-fylkes-fiskarlag.pdf LU-fisk-Norges-kystfiskarlg.pdf