Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) /15

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) /15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1. Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Finnmark fylkeskommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Fylkeskommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. 2. Finnmark fylkeskommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Finnmark fylkeskommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener fylkeskommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 4. Finnmark fylkeskommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: - Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt - Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder - Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår - Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning - Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger - Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll - Regelverkharmonisering internasjonalt - Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 1

2 5. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Finnmark fylkeskommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 6. Finnmark fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier, og anser videre dagens kvotefordeling mellom fartøygrupper som hensiktsmessig. Fylkeskommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 7. Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak per fartøy. Fylkeskommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Fylkeskommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 8. Finnmark fylkeskommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Fylkeskommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Finnmark fylkeskommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Fylkeskommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Finnmark fylkeskommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Finnmark fylkeskommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» Fylkestinget (FT) har behandlet saken i møte sak 11/15 Møtebehandling Kystpartiet v/ingolf Eriksen fremmet følgende forslag: Nytt pkt. 2. 2

3 Finnmark fylkeskommune mener utvalget som har utarbeidet rapporten ikke i tilstrekkelig grad har forholdt seg til mandatet, som var å komme med tiltak som skulle gi størst mulig verdiskapning av fellesskapets ressurser gjennom hele verdikjeden og sikre fiskeindustrien god lønnsomhet. Utvalgets forslag til å endre Deltaker-, Havressurs- og Fiskesalgslagloven, samt fjerne leveringsforpliktelser, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for trålere med bindinger, mener Finnmark fylkeskommune ikke vil styrke fiskeindustriens lønnsomhet. Finnmark fylkeskommune mener dette vil medføre til privatisering av fiskerettighetene, sentralisering, mer strukturering, mindre råstoff til industrien, færre fiskeindustribedrifter, økte kostnader og svekke rekrutteringen til fiskeryrket for inngangsbilletten til å anskaffe eget fiskefartøy blir for høy. Pkt. 3 og 4 flyttes til etter pkt. 7 (9). Nytt pkt. 7 foreslås endring av de to siste setninger.: Dersom forpliktelsene ikke fungerer etter de forutsetninger, som lå til grunn ved tildeling overholdes eller at bedrifter med dispensasjon legges ned eller selges, mener Finnmark fylkeskommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for å tildele disse til andre som ivaretar leveranser av fersk råstoff til fiskeindustribedrifter og som oppfyller krav til verdiskapning og aktivitet i de distrikter og kommuner som konsesjonene ble tildelt. Finnmark fylkeskommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringplikt representerer og som ble gitt ved dispensasjon til fiskeindustribedriftene tilhører kommunene og fylkene. Nytt pkt. 8 foreslås tillegg. Innovasjon må rettes inn mot kvalitet, automatisering og jevn råstofftilgang. Staten må gjennom gode rammevilkår sikre leveranser av fersk råstoff til distrikter som ligger nærmest ressursene for å sikre kvalitet, bearbeiding, verdiskapning og lønnsomhet kvoteåret må flyttes fra jan til september. Fylkeskommunen mener den høye andelen av ubearbeidet råstoff og da spesielt frossent råstoff som sendes uforedlet ut av landet er til hinder for lønnsomheten i fiskeindustrien og må reduseres. Avgift bør benyttes for å få andelen frossent råstoff lavere. Midlene benyttes til å stimulere til høy bearbeiding grad av råstoff. Fylkeskommunen mener boplikt ved salg av fiskefartøy ut av Finnmark må økes fra ett til 15 år. Nytt pkt. 9 s opprinnelig pkt. 4 forslås følgende endring Finnmark fylkeskommune er videre positiv til utvalgets forslag som berører følgende punkter, men vil presisere at ressurskontrollen må styrkes desentralisert og for å få bærekraftig oppdrett må lukkede anlegg tas i bruk for å sikre dette. Nytt tilleggs pkt. All torsk, hyse og sei som fiskes innenfor 12 nm. skal landes fersk for å sikre fiskeindustrien råstoff. Ronny Wilhelmsen fremmet på vegne av SP, KrF og AP følgende forslag: Nytt punkt etter punkt 1 Utvalget har ikke utredet de foreslåtte tiltak sett opp mot konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv (ref. grunnlovens 108). Finnmark fylkeskommune har store 3

4 betenkeligheter rundt dette og krever derfor at regjeringen foretar en utredning på konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv. Punkt 6 Følgende strykes i første setning: og anser videre dagens kvotefordeling mellom fartøygrupper som hensiktsmessig. Nytt punkt etter punkt 9 Finnmark fylkeskommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 %. Disse ti prosentene tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. Høyre v/jo Inge Hesjevik fremmet følgende forslag: Følgende strykes: Siste ledd av siste setning Punkt 1. Siste ledd av siste setning Punkt 2. Endringer: I nest siste setning punkt 2. erstattes «verken» med «ikke» Første linje punkt 6 erstattes ordet «ordninger» med «regelverk» Nytt punkt 8 Dagens flåte i Norge er eid av fiskerne, der de fleste er aktiv i arbeidet i egen båt. Dette mener Finnmark fylkeskommune er et viktig prinsipp som bør være hovedregelen for fremtidig fiskeripolitikk. Finnmark fylkeskommune registrerer på den andre side at en del fiskereide kvoter er organisert i profesjonelle rederi, der fiskeren ikke arbeider på egen båt, men kun opptrer som investor. Finnmark fylkesting viser til at det i en årrekke har vært en industrieid flåte i Finnmark, gjennom systemet med industrieide trålere i bl.a. Hammerfest og Båtsfjord. Dette var en ordning som fungerte godt, og bidro til sysselsetning og verdiskapning på land, gjennom optimal koordinering av produksjon og fangst. Dessverre har disse ordningene blitt utvannet gjennom å skape et større skille mellom land og hav, og å fjerne seg fra ordningen med vertikal integrering. Finnmark fylkeskommune mener derfor at prinsippet om vertikal integrering har vist seg å kunne fungere godt for å bidra til å skape arbeidsplasser i fylket. Ordninger rundt dette prinsippet bør derfor utredes nærmere til å gjelde for de største fartøygrupper. Fylkeskommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. 4

5 Fremskrittspartiet v/ Stig Rune Nergaard fremmet følgende forslag: Tillegg til fylkesrådmannens innstilling: pause/gruppemøter Fremskrittspartiet v/stig Rune Nergaard trakk forslaget. Ronny Wilhelmsen endret fellesforslaget fra SP, KrF og AP under nytt punkt etter punkt 9 slik: Finnmark fylkeskommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 % over 10 år. Disse tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. Votering Kystpartiets forslag v/ingolf Eriksen nytt pkt. 2 forkastet mot 8 stemmer Kystpartiets forslag v/ingolf Eriksen Pkt. 3 og 4 flyttes til etter pkt 7 (9) vedtatt mot 16 stemmer Kystpartiets forslag v/ingolf Eriksen nytt pkt. 7 forkastet mot 7 stemmer Kystpartiets forslag v/ingolf Eriksen nytt pkt. 8 forkastet mot 7 stemmer Kystpartiets forslag v/ingolf Eriksen nytt okt. 9 forkastet mot 7 stemmer - nytt pkt. etter pkt. 1 vedtatt mot 9 stemmer Pkt. 6 enstemmig vedtatt Nytt pkt. etter pkt. 9, 1. avsnitt enstemmig vedtatt Nytt pkt. etter pkt. 9, 2. avsnitt vedtatt mot 8 stemmer Forslag fra Høyre v/jo Inge Hesjevik forkastet mot 7 stemmer Fylkesrådmannens innstilling m/ vedtatte endringer enstemmig vedtatt Vedtak, enstemmig; 5

6 1. Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Finnmark fylkeskommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Fylkeskommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Utvalget har ikke utredet de foreslåtte tiltak sett opp mot konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv (ref. grunnlovens 108). Finnmark fylkeskommune har store betenkeligheter rundt dette og krever derfor at regjeringen foretar en utredning på konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv. 2. Finnmark fylkeskommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Finnmark fylkeskommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 4. Finnmark fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier. Fylkeskommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 5. Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak per fartøy. Fylkeskommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Fylkeskommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 6. Finnmark fylkeskommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener fylkeskommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 7. Finnmark fylkeskommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: - Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt - Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder - Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår - Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning - Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger 6

7 - Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll - Regelverkharmonisering internasjonalt - Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 8. Finnmark fylkeskommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Fylkeskommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Finnmark fylkeskommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Fylkeskommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Finnmark fylkeskommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Finnmark fylkeskommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» Finnmark fylkeskommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 % over 10 år. Disse tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. 7