Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling

Transkript

1 Arkivsak: Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1. Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Finnmark fylkeskommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Fylkeskommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. 2. Finnmark fylkeskommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Finnmark fylkeskommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener fylkeskommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 4. Finnmark fylkeskommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: - Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt - Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder - Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår - Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning - Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger - Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll - Regelverkharmonisering internasjonalt - Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 5. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Finnmark fylkeskommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer.

2 6. Finnmark fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier, og anser videre dagens kvotefordeling mellom fartøygrupper som hensiktsmessig. Fylkeskommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 7. Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak per fartøy. Fylkeskommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Fylkeskommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 8. Finnmark fylkeskommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Fylkeskommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Finnmark fylkeskommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Fylkeskommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Finnmark fylkeskommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Finnmark fylkeskommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» 2 Vadsø 10, mars 2015 Øystein Ruud fylkesrådmann

3 Bakgrunn Nærings- og fiskeridepartementet har den sendt rapporten «NOU 2014:16 Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår» med Sjømatindustriutvalgets innstilling på høring. Høringsfristen er satt til 30. april Utredningen (vedlegg 1) er relativt omfattende og består i hovedsak av økonomiske begreper og analyser som danner grunnlag for forslag til «tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien». Det gjøres oppmerksom på at mange av forslagene er omdiskuterte, og kan føre til en radikal omlegging av fiskeripolitikken. Tankene og problemstillingene er ikke nye, men forslagene går mye lengre enn det som tidligere har vært fremmet. Finnmark fylkeskommune har i løpet av den senere tid fattet vedtak relatert til flere av de foreslåtte tiltakene. Det vises her til tiltak som bygger på det prinsipp at fiskeressursene er et felles gode, eksempelvis leveringsplikt for torsketrålere, kvotetak, strukturering av fiskeflåten og endring av deltakerloven, jf. vedlegg 2. Denne saken gjelder fylkestingets innspill til fremtidige rammevilkår for fiskeri- og havbruksnæringen, og i det følgende gis en kort oversikt over utvalgets innstilling og forslag til tiltak. 3 Beskrivelse For å styrke lønnsomheten og konkurransekraften i sjømatindustrien ble det satt ned et NOUutvalg ved Kgl. Res 22. mars 2013 som skal gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår. Sjømatindustriutvalget (Tveteråsutvalget) ledet av Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger 1, fikk følgende oppdrag: - Gjennomgå mulighetene for en konkurransedyktig sjømatindustri i Norge, både innenfor bearbeiding og salg. - Se på særlige utfordringer eller hindringer for økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien i Norge, både næringsspesifikke og generelle. - Foreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden. - Foreta en vurdering av regionale virkninger. I mandatet defineres sjømatindustrien som den delen «som begynner når råstoffet kommer på kaikanten/opp fra merd og frem til videreforedler eller sluttforbruker i Norge eller i utlandet». I tolkningen av mandatet har utvalget vurdert det nødvendig å anlegge et bredere syn. Utvalget har også vurdert tiltak som berører både opppstrøms- (råstoff) og nedstrømsledd (marked) sett fra sjømatindustriens ståsted i verdikjeden dersom det har konsekvenser for industriens lønnsomhet og verdiskaping. Rapporten er inndelt i tre deler: I. Innledning, mandat og sammensetning, samt sammendrag (kap.1-2). II. Rammebetingelser og samfunnskontrakten, status, muligheter og utfordringer (kap.3-9). III. Utvalgets analyser, vurderinger og forslag til tiltak (kap.10-17). 1 Øvrige medlemmer er: Forskningssjef Marit Aursand, Trondheim; Daglig leder Jonny Berfjord, Dønna; Dekan Edel Elvevoll, Tromsø; Avdelingsleder Grethe Fossli, Oslo; Økonomidirektør Arne E. Karlsen, Tromsø; Adm. dir. Trygve Myrvang, Tromsø; Adm. dir. Arne Møgster, Austevoll; Daglig leder Aino Olaisen, Lovund og Professor Frode Steen, Bergen. Sekretariatet har vært ved Nofima i Tromsø, ledet av Magnar Pedersen.

4 Utvalget er enig i situasjonsbeskrivelse, analyse og forslag til tiltak med unntak av forslag til endring av rammevilkår oppstrøms knyttet til tilgang på råstoff (eierskap til fiskefartøy/kvoter - aktivitetskrav i deltakerloven, fartøyutforming og fiskeredskap, strukturkvoter, leverings-, aktivitets- og bearbeidingsplikt for torsketrålere, og prising av råstoff på første hånd (tvisteløsning for førstehåndspris)). Forslag til tiltak som foreligger i NOU 2014:16 kan kort oppsummeres som følger: 1. Tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon og FoU-aktiviteter: - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger. Utvalget anbefaler styrking av kunnskapsgrunnlaget om fiskebestander gjennom tilstrekkelig finansiering og effektiv bruk av ressurser i datainnsamling og bestandsestimering. Bedre kunnskap om bestandene kan gi grunnlag for økt fiske. - Dedikerte FoU-programmer. Styrking av dedikerte FoU-program og samarbeidsarenaer relatert til sjømatindustrien, og som ivaretar eksperimentell utvikling og demonstrasjon, herunder finansieringsmuligheter og organisering. Forsknings- og utviklingsaktivitetene bør omfatte aktører fra både oppdrettsbaserte og fangstbaserte verdikjeder. - Prioritert institusjon/fagmiljø for sjømat, og utdanning av kandidater med relevant kompetanse. Sjømatindustriens spesifikke kunnskaps- og forskningsbehov tilsier at det bør være minst ett fagmiljø på universitet/høyskole som legger vekt på denne industrien, som har tilstrekkelig faglig tyngde og bredde, og som utdanner kandidater bachelor til PhD-nivå. 2. Tiltak knyttet til markedsføring, markedsadgang og konkurransevilkår, kapital og arbeidsmarkedet: - Fortsatt generisk markedsføring. Utvalget anbefaler fortsatt generisk markedsføring underlagt Norges Sjømatråd, men at de stadige endringene i næringen og markedene tilsier at det må være hyppige evalueringer av omfanget og effekten av den generiske markedsføringen, valg av virkemidler, markeder etc. innenfor forsvarlige ressursrammer. - Internasjonal markedsadgang. Utvalget anbefaler at norske myndigheter intensiverer arbeider for å fjerne konkurransevridende subsidier i handel med matvarer og at dette er et relevant arbeidsfelt på den internasjonale forhandlingsarena for markedsadgang. - Markedsadgang for sjømat må prioriteres foran landbruksinteresser. Utvalget anser de norske importtollsatsene på landbruksartikler som problematiske i arbeidet med å oppnå størst mulig grad av frihandel og færrest mulig tekniske handelshindre, men er av den oppfatning at sjømatinteressene bør prioriteres der disse må avveies mot hverandre i forhandlingene. - Lik konkurranse om arbeidskraft. Utvalget mener at sjømatindustribedriftene må konkurrere med de samme betingelser for arbeidskraften, herunder utenlandsk arbeidskraft, og støtter tariffnemdas forslag om delvis allmenngjøring av overenskomsten mellom fiskeindustribedrifter og LO. (Iverksatt fra 1.februar 2015) - Offentlig finansiering må stimulere til innovasjon. For kapitalmarkedet mener utvalget at statlige og lokale myndigheters finansiering av bedrifter i sjømatnæringen må være begrunnet i markedssvikt i innovasjon og at offentlig finansiering skal stimulere til innovasjon og ikke bidra til opprettholdelse av ulønnsomme bedrifter. 4

5 3. Tiltak knyttet til regulering av økonomisk organisering og vekst til verdikjeder for sjømat: - Oppheve dagens begrensninger i kvotetak per fartøy og fri fartøyutforming. Flertallet i utvalget foreslår å gi fiskeflåtens mulighet for å velge horisontal organisering og teknologi gjennom omsetning av kvoter uten kvotetak per fartøy, og egne valg av fartøy- og fangstteknologier. Dette innebærer at man opprettholder totalkvoter for de ulike artene, men tillater fri handel mellom fartøy- og redskapsgrupper (restrukturering av fiskeflåten), slik at torskekvoter f.eks kan omsettes mellom hav- og kystflåten. Videre foreslås det at kvotene ikke skal tildeles som pakker (torsk, hyse og sei), men hver for seg. fjerner kapasitetsbegrensninger i f.eks. lasterom slik at det gis større muligheter for å drive foredling, prosessering og lagring av fiskeråstoff om bord i fartøy. opphever dagens begrensning i hvor mange kvoter som kan samles på et fartøy. Avhengig av eventuell grad av kvotetak (struktureringsgrad) vil dette medføre reduksjon i antall fartøy og sysselsatte (økt strukturering bidrar til færre fartøy med større kvoter). For å ivareta politisk ønskede fordelingshensyn, foreslås det i denne sammenhengen at det kan vurderes å innføre en form for ressursrentebeskatning. - Gi fiskeindustrien adgang til å eie fiskekvoter (vertikal organisering). Utvalgets flertall foreslår å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Dette forutsatt at dette forslaget ikke rokker med gjeldende norske restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskekvoter jf. deltakerloven 5. - Fjerne leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Utvalgets flertall foreslår en avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. I denne sammenhengen foreslår utvalget at det nedsettes en kommisjon med juridisk og økonomisk kompetanse som får som oppgave å komme fram til en samfunnsmessig forsvarlig løsning på saken som hensyntar alle parter, eksempelvis gjennom en økonomisk kompensasjon. - På sikt opprette nøytral markedsplass for førstehåndssalg av villfisk. Flertallet i utvalget mener at best mulig førstehåndsomsetning av villfisk best løses gjennom nøytralt eierskap til salgslagene, og ikke fiskereid som i dag. Med bakgrunn i at ny Fiskesalgslagslov 2 nylig er trådt i kraft ( ) gjennom et enstemmig stortingsvedtak (2013) foreslår utvalget at gjeldende lov endres ved at det innføres en oppmannsordning (voldgift) som kan tre inn ved uenighet rundt fastsettelse av salgsvilkår, inkl. minstepriser, inntil nøytral markedsplass opprettes. - Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger. Utvalget anbefaler at myndighetene innfører ordninger knyttet til fangstadferd som reduserer risiko for tapt inntekt som oppstår ved utløp av kvoteåret. Ved bruk av fleksibilitetsordninger unngår man de forvaltningsmessige utfordringene knyttet til endring av kvoteår. - Økt koordinering av tilsynsmyndigheter. Utvalget anbefaler økt koordinering av tilsynsmyndighetenes kontrollinnsats ovenfor industrien, eksempelvis ved sammenslåing av regioner i Mattilsynet. - Regelverkharmonisering internasjonalt. Utvalget mener at spørsmålet om regelverksharmonisering for veiing av (pelagisk) fisk internasjonalt bør tilligge norske myndigheter. Dette for å sikre lik konkurranse mellom land som høster av samme ressurser, 5 2 Loven bygger på at salgslagene skal ha det siste og avgjørende ord i sentrale spørsmål som fastsetting av minstepriser og salgsvilkår.

6 og for å sørge for riktige fangstdata til de biologiske parametrene i beregning av fiskebestander. - Kontroll med ressursuttaket. For å oppnå best mulig kontroll med ressursuttaket og for å øke regeletterlevelsen knyttet til underrapportering, anbefaler utvalget at myndighetene gjennomgår kontroll- og sanksjonsregimet. Utvalget mener videre at andelen kontrollerte landinger må økes, og at det iverksettes tiltak som forsterker riktige normer og synliggjør de negative konsekvensene av underrapportering. - Gi mulighet for jevn vekst innen havbruk. Utvalget anbefaler å legge til rette for jevn og forutsigbar bærekraftig vekst i total lakseproduksjonen. Veksten må være forankret i kunnskapsbaserte kriterier knyttet til miljø og sykdom, og det må også tas hensyn til faktorer som areal og potensielle brukskonflikter. Det anbefales at myndighetene arbeider videre med å etablere kunnskapsbaserte og veldokumenterte kriterier (handlingsregler) knyttet til miljø og sykdom som gir aktørene bedre forutsigbarhet. Fordelingsmessige effekter av tiltak oppsummering. De fordelingsmessige effekter av utvalgets anbefalinger er drøftet under de enkelte tiltak i rapporten. Oppsummert legger utvalget til grunn at tiltakene som følger av rapporten skal bidra til styrket konkurranseevne og gi høyere verdiskaping i sjømatnæringen. Utvalgets forslag til anbefalinger har også effekter på regional og lokal fordeling av verdiskaping og sysselsetting. Utvalget vektlegger at bedrifter og samfunn langs kysten skal konkurrere under like vilkår, og at det skal være muligheter for regionale næringsklynger. Dette kan forventes å føre til endringer i fordelingen av verdiskaping og sysselsetting langs kysten, samtidig som det er vanskelig å forutsi hvilke bedrifter og samfunn som blir vinnere og tapere. Men utvalget legger til grunn at noen kystsamfunn trolig vil oppleve et betydelig tap av verdiskaping og arbeidsplasser. Aktuelle næringsorganisasjoners og andres holdning til rapporten. Norges Kystfiskarlag er i gang med behandling. Daglig leder har uttalt seg kritisk til utvalgets forslag, spesielt i forhold til mulighet for vertikal integrasjon, eksempelvis har sjømatindustrileddet i dagens vertikalt integrerte selskap hatt dårlig lønnsomhet over tid. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) vil trolig i all hovedsak være enig med utvalgets analyse og forslag i følge direktør for industri S. Johansen. Det kan være enkelt ting de vil kommentere etter at rapporten er behandlet i organisasjonen, noe som ikke er gjort ennå. Fiskarlaget Nord skal behandle saken i slutten av mars, men i forbindelse med pressemelding «AP-seminar om fiskeri» av uttaler leder Kjell Ingebriktsen: «Vi vil understreke at hovedoppgaven til utvalget var å fremme tiltak for å bedre lønnsomheten i fiskeindustrien. Vi synes nok at det er brukt mye energi på flåtens rammebetingelser og at det burde vært brukt mer tid på å rette blikket fra kaikanten, via bedriftene og til markedet.» Det følger videre at Ingebrigtsen i møtet med AP vil poengtere at man ikke øker verdiskapinga i næringa ved å flytte lønnsomhet fra et ledd til et annet. Fiskekjøpernes forening har ikke behandlet saken ennå. I leserinnlegg på trykk i FiskeribladetFiskaren (FbFi) den påpeker foreningen ved styret at utvalget dessverre har kommet med få gode forslag som kan bedre industriens inntjening. De mener utvalgets rapport er «tragisk i sin mangel på innsikt i sjømatindustrien» hva angår dagen situasjon og hvilke muligheter og utfordringer næringa har. De er kritisk til utvalgets begrensede analyse av lønnsomhet i sjømatindustrien Norge, EU og Island. De stiller videre spørsmålstegn ved det høye lønnsnivå rapporten viser til. For produkter lagd av ferskt råstoff som kommer hurtig i markedet utgjør lønnskostnadene under 20 % av salgsprisen. Produkter basert på fryst råstoff har ikke den eksklusiviteten som fersk råstoff. De påpeker også at «knapt noen sjømatbedrifter 6

7 opererer med så store underskudd på sine landanlegg som de to bedriftene som allerede har trålkvoter.» Torbjørn Trondsen og Svein Jentoft, professorer Norges Fiskerihøgskole, UiT Norges Arktiske universitet, påpeker i leserinnlegg i FbFi at Tveteråsutvalget ikke har fulgt sitt mandat. Fiskeriprofessorene viser til at utvalgets oppgave var å finne frem til tiltak for sjømatindustrien som gir høyest mulig verdiskaping av fellesskapets ressurser gjennom hele verdikjeden. Det vises til at utvalget i stedet har utredet hvordan kapitalinvestorer kan øke avkastningen ved overtakelse av en større del av verdiskapningen i fangstleddet. Sametingets plenumsbehandling mars I sametingsrådets forslag til innstilling følger det blant annet at «Sametinget registrerer at Sjømatindustriens rapport - NOU 2014:16, nå foreligger. Sametinget konstaterer så langt at forslagene er svakt begrunnet og at utvalget ikke har sett nærmere på samfunnsøkonomiske aspekter av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur, slik Norge er forpliktet til etter folkeretten. Sametinget legger derfor til grunn at disse forhold må utredes før noen av utvalgets forslag kan vurderes nærmere av Sametinget.» 7 Innkomne uttalelser Øst-Finnmark regionråd anbefaler at utvalgets forslag ikke gjennomføres. Vest-Finnmark regionråd har vedtatt å sammenfatte en felles høringsuttalelse i etterkant av behandlingene i de ulike kommunestyrene. Regionrådets saksutredning og forslag til høringsuttalelse er sendt medlemskommunene. Vurdering I Tveterås-rapporten fremmes mange forslag og tiltak som etter fylkesrådmannens oppfatning er av stor betydning med tanke på fremtidig vekst og utvikling for og i Finnmark. I forhold til tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon og FoU-aktiviteter mener fylkesrådmannen at disse virker fornuftig. Med tanke på at utvalget anbefaler satsing på ett fagmiljø på universitet/høyskole nivå som legger vekt på sjømatindustriens spesifikke kunnskaps- og forskningsbehov, mener fylkesrådmannen at Norges Arktiske Universitet (UIT) bør være den naturlige prioriterte institusjonen. Fylkesrådmannen viser til at fiskesalgslagsloven og salgslagene spiller en svært viktig rolle for å holde oversikt og kontroll over fangstuttak, og bidrar til bærekraftig ressursutnyttelse. Loven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping eller industriens lønnsomhet. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting er fylkesrådmannen enig i utvalgets mindretall i at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. Fylkesrådmannen oppfatter videre utvalgets forslag om fortsatt generisk markedsføring, sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger, økt koordinering av tilsynsmyndigheter og regelverksharmonisering internasjonalt og søke å oppnå bedre kontroll med ressursuttaket som fornuftige. Tiltak vedrørende kapital og arbeidsmarkedet ansees for øvrig også som ukontroversielle. Fylkesrådmannen viser til at fylkestinget tidligere har vedtatt at «Et prioritet mål er at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til vekst og utvikling for næringsliv og lokalsamfunn i Finnmark» jf. FT-sak 46/10. Med bakgrunn i dette og tidligere behandlinger jf. vedlegg 2 gjort av Finnmark fylkeskommune oppfatter fylkesrådmannen at de mest kontroversielle forslagene

8 strider i mot ønsket utvikling for Finnmark, og den fiskeripolitikken som Finnmark fylkeskommune har frontet den senere tid. Hovedmålet for norsk fiskeripolititikk er at man i forvaltningen av fiskeriressursene ikke bare skal ta hensyn til økt verdiskaping og norsk økonomi, men også hensynet til sysselsetting og bosetting. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at de forutsetninger som er lagt til grunn for Tveterås-rapporten kun er basert på generell næringspolitikk som er å sikre at landets ressurser utnyttes på en måte som gir høyest mulig verdiskaping, og derigjennom velferd for landets befolkning. I rapporten vises det til at slike målkonflikter krever avveining og prioritering. Slik fylkesrådmannen oppfatter rapporten, er hensynet til sysselsetting og bosetting prioritert bort i utviklingen av fremtidige rammevilkår for fiskeri- og havbruksnæringen. I denne sammenhengen vises det til at utvalget legger til grunn at det må forventes at flere av tiltakene vil ha effekter på den regionale fordelingen av fartøy og fiskere, hvor noen regioner og lokalsamfunn vil få færre fartøy og fiskere. Det følger videre at færre fiskere og fiskefartøy, samt avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikt, kan vanskeligjøre driften for foredlingsbedrifter og medføre nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter med store negative konsekvenser for lokalsamfunnene og øvrig næringsliv. Fylkesrådmannen mener at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa må balanseres mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Fylkesrådmannen mener at rapporten er mangelfull ved at man ikke har diskutert de verdiene som tas ut gjennom en levende kyst, men som ikke kan måles i kroner og øre. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. Fylkesrådmannen oppfatter at professorene Trondsen og Jentoft ved Norges fiskerihøgskole, UiT, er inne på noe når de hevder at Tveteråsutvalget ikke har fulgt sitt mandat. De viser blant annet til at utvalget i større grad har utredet hvordan investorer kan øke avkastningen ved overtakelse av en større del av verdiskapningen i fangstleddet, framfor å finne frem til tiltak for sjømatindustrien som gir høyest mulig verdiskaping av fellesskapets ressurser gjennom hele verdikjeden. Tradisjonelt har kystflåten vært ryggraden i fangstleddet, mens havfiskeflåten et supplement for å nyttiggjøre seg ressurser utover kystflåtens rekkevidde og hovedsesong. Skillet mellom havog kystflåten går i dag mer på at større del av havfiskeflåten satser på ombordfysing mens kystflåten satser hovedsakelig på fersk fisk. Med bakgrunn i forslaget om å oppheve dagens begrensninger i kvotetak per fartøy og fri fartøyutforming, oppfatter fylkesrådmannen det slik at man vil oppheve skillet mellom de ulike flåtegruppene i forbindelse med kvotefordelinger, strukturering (kvotehandel) etc. I ytterste konsekvens vil dette forslaget kunne medføre en stor nedgang i antall fiskefartøy, og at svært liten andel av den totale torskekvoten leveres av kystfartøy i fremtiden. Fylkesrådmannen er kritisk til dette forslaget, og er av den oppfatning at Finnmark er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte som i dag. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier åpner for endringer både på land og i kyst- og havfiskeflåten. Fylkesrådmannen mener at forslag om å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter (vertikal integrering), strider mot prinsippet om at fisken er en felles ressurs og skal komme kystsamfunnene til gode. Denne regelendringen vil kunne gi kapitalsterke store private bedrifter et konkurransefortrinn ved oppkjøp og oppsamling av kvoter på stadig større fartøyer og rederier. Dette kan etter fylkesrådmannens oppfatning redusere mulighetene for å «sikre at verdiskapning og arbeidsplasser vil komme kystsamfunnene til gode». 8

9 Fylkesrådmannens konklusjon Med bakgrunn i overnevnte vurderinger samt tidligere vedtak og behandlinger i Finnmark fylkeskommune tilråder fylkesrådmannen at følgende merknader bør inngå i fylkeskommunens høringsuttalelse: 1. Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Finnmark fylkeskommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Fylkeskommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. 2. Finnmark fylkeskommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Finnmark fylkeskommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener fylkeskommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 4. Finnmark fylkeskommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: - Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt - Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder - Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår - Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning - Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger - Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll - Regelverkharmonisering internasjonalt - Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 5. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Finnmark fylkeskommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 6. Finnmark fylkeskommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier, og anser videre dagens kvotefordeling mellom fartøygrupper som hensiktsmessig. Fylkeskommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 9

10 7. Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak per fartøy. Fylkeskommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Fylkeskommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 8. Finnmark fylkeskommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Fylkeskommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Finnmark fylkeskommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Fylkeskommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Finnmark fylkeskommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Finnmark fylkeskommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» 10 Vadsø 10, mars 2015 Øystein Ruud fylkesrådmann Hilde C. J. Mietinen Vedlegg og andre saksdokumenter 1. NOU 2014:16 Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår 2. Aktuelle vedtak m.m fattet av Finnmark fylkeskommune