MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Eli Johansen, Charles Rasmussen.

Transkript

1 Gamvik kommune Møtested: Mehamn samfunnshus - lillesalen Møtedato: Tid: Til stede på møtet MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Inga Manndal, varaordfører Torfinn Vassvik, Arnulf Pettersen, Stig Olsen, Synøve Vassvik, Alf N. Hansen, Vidar O. Hansen, Elna Nilsen og Siv Anita Steel. Oddbjørg Vatndal, Nina Eilertsen, Johnny Olaussen, Harald Hansen Eli Johansen, Charles Rasmussen. Fra adm. (evt. andre): Rådmann Svein Tønnessen, formannskapssekretær Helge Johan Pedersen. Innkalling: Pr. mail Merknader: Ingen. Behandlede saker: 1-2/14 Underskrifter: Inga Manndal Charles Rasmussen. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Mehamn Postadresse: Besøksadresse: Postboks 174 Rådhuset Vevikveien 6 Telefon: MEHAMN MEHAMN Telefaks:

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 14/140 KLAGE TIL KONGEN I STATSRÅD FRA GAMVIK KOMMUNESTYRE - OVER NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTETS VEDTAK AV 10 FEBRUAR /14 14/145 KLAGE TIL RIKSREVISJONEN PÅ BRUDD PÅ DELTAKERLOVEN AV 26 MARS 1999 NR. 15: Side 2 av 10

3 1/14 KLAGE TIL KONGEN I STATSRÅD FRA GAMVIK KOMMUNESTYRE - OVER NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTETS VEDTAK AV 10 FEBRUAR Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Følgende innstilling ble lagt fram av varaordfører på møtet: 1. Fiskeridepartementets vedtak av 10 d.s. om at Aker Seafood ikke har aktivitetsplikt i Mehamn er feil fordi det ikke er logisk eller saklig sammenheng mellom premisser og konklusjoner i vedtaket. At det ikke var drift var klart nok for Aker i og med at anlegget var konkursrammet og således uten aktivitet. Dette var nettopp bakgrunnen for at Aker tok over. 2. Uansett er det ugyldig fordi vedtaket utelater vitale deler av forutsetningene for at Aker Seafood fikk overta Mehamn-anlegget, som vist i begrunnelsen straks nedenfor. 3. Fiskeridepartementets vedtak klages inn for Kongen i Statsråd. Kommunestyret i Gamvik ber om at vedtaket kjennes ugyldig og at aktivitetsplikten opprettholdes. 4. Alternativt ber kommunestyret om at konsesjonene som Aker Seafood (nå Havfisk) overtok, tilbakeføres til kommunen for refordeling til lokale fiskere/redere som ønsker å levere til Mehamn-anlegget. Fiskeridepartementets vedtak som det klages over er derfor feil, og må kjennes ugyldig. Begrunnelse; Departementet tilsidesetter/mistolker aktivitetsvilkåret som er nedfelt i ervervstillatelsen til Aker av 2005 (kravet om aktivitetsplikt er gjengitt i 10 februar vedtaket s. 1-2): «Konsesjonene for å drive de aktuelle trålere er knyttet til bestem industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten som Aker Seafoods Finnmark As driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketråltillatelsene for fartøyene som selskapet kontrollerer gjennom Hammerfest Industrifiske AS og Finnmark Havfiske AS, kunne bli trukket tilbake» Departementet overser at Aker i 2005 måtte overta Mehamn-anlegget for å kunne få tillatelse til å fiske på trålkonsesjonene. Departementet overser at Aker selv foreslo å inngå forpliktende samarbeid med aktører/partnere i Mehamn for å få hånd om konsesjoner med leveringsplikt i Gamvik. Departementet overser at Aker, av frykt for at andre fiskeforedlingsanlegg i Mehamn skulle kreve fisken som Aker hadde leveringsplikt for, ble avtalen inngått kun med Gamvik kommune. Side 3 av 10

4 Departementet overser den lokale avtalen mellom Aker og Gamvik kommune (se vedlegg) der Aker bl.a. lovet å igangsette aktivitet innen 1. halvår Det var først når denne ble sendt inn til departementet, at Aker fikk alle konsesjoner på plass. Departementet overser at Akers aktivitetsplikt som utløste tillatelsen til å fiske, er selvpålagt. En tillatelse de aldri ville ha fått. hadde det ikke vært for Akers selverklærte aktivitetsplikt ved Mehamn-anlegget. Departementet overser at det var flere interessenter på jakt etter de konsesjoner som hadde leveringsplikt i Gamvik og som var villig til å opprette en mye større aktivitet i Mehamn enn Aker. Departementet overser at det var takket være avtalen med Gamvik Kommune at Aker gikk foran de andre. Vedtak: Følgende innstilling ble lagt fram av varaordfører på møtet: 1. Fiskeridepartementets vedtak av 10 d.s. om at Aker Seafood ikke har aktivitetsplikt i Mehamn er feil fordi det ikke er logisk eller saklig sammenheng mellom premisser og konklusjoner i vedtaket. At det ikke var drift var klart nok for Aker i og med at anlegget var konkursrammet og således uten aktivitet. Dette var nettopp bakgrunnen for at Aker tok over. 2. Uansett er det ugyldig fordi vedtaket utelater vitale deler av forutsetningene for at Aker Seafood fikk overta Mehamn-anlegget, som vist i begrunnelsen straks nedenfor. 3. Fiskeridepartementets vedtak klages inn for Kongen i Statsråd. Kommunestyret i Gamvik ber om at vedtaket kjennes ugyldig og at aktivitetsplikten opprettholdes. 4. Alternativt ber kommunestyret om at konsesjonene som Aker Seafood (nå Havfisk) overtok, tilbakeføres til kommunen for refordeling til lokale fiskere/redere som ønsker å levere til Mehamn-anlegget. Fiskeridepartementets vedtak som det klages over er derfor feil, og må kjennes ugyldig. Begrunnelse; Departementet tilsidesetter/mistolker aktivitetsvilkåret som er nedfelt i ervervstillatelsen til Aker av 2005 (kravet om aktivitetsplikt er gjengitt i 10 februar vedtaket s. 1-2): «Konsesjonene for å drive de aktuelle trålere er knyttet til bestem industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten som Aker Seafoods Finnmark As driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketråltillatelsene for fartøyene som selskapet kontrollerer gjennom Hammerfest Industrifiske AS og Finnmark Havfiske AS, kunne bli trukket tilbake» Side 4 av 10

5 Departementet overser at Aker i 2005 måtte overta Mehamn-anlegget for å kunne få tillatelse til å fiske på trålkonsesjonene. Departementet overser at Aker selv foreslo å inngå forpliktende samarbeid med aktører/partnere i Mehamn for å få hånd om konsesjoner med leveringsplikt i Gamvik. Departementet overser at Aker, av frykt for at andre fiskeforedlingsanlegg i Mehamn skulle kreve fisken som Aker hadde leveringsplikt for, ble avtalen inngått kun med Gamvik kommune. Departementet overser den lokale avtalen mellom Aker og Gamvik kommune (se vedlegg) der Aker bl.a. lovet å igangsette aktivitet innen 1. halvår Det var først når denne ble sendt inn til departementet, at Aker fikk alle konsesjoner på plass. Departementet overser at Akers aktivitetsplikt som utløste tillatelsen til å fiske, er selvpålagt. En tillatelse de aldri ville ha fått. hadde det ikke vært for Akers selverklærte aktivitetsplikt ved Mehamn-anlegget. Departementet overser at det var flere interessenter på jakt etter de konsesjoner som hadde leveringsplikt i Gamvik og som var villig til å opprette en mye større aktivitet i Mehamn enn Aker. Departementet overser at det var takket være avtalen med Gamvik Kommune at Aker gikk foran de andre. Enst. 2/14 KLAGE TIL RIKSREVISJONEN - BRUDD PÅ DELTAKERLOVEN AV 26 MARS 1999 NR. 15. Innstilling: Gamvik kommune klager Nærings- og fiskeridepartementet (NFID) inn for Riksrevisjonen som følge av langvarig og alvorlige brudd på deltakerloven av 26 mars 1999 nr. 15, og eldre deltakerlov av 16 juni 1972 nr. 57. Klagen gjelder to forhold; at NFID systematisk tillater private å ta ut milliarder av kroner og berike seg på salg av offentlige konsesjoner i strid med norsk rett og lar redere som forlater næringen selv få bestemme sin etterfølger, dvs. hvem som skal få fordelen av fremtidig rett til å høste av havet. De politiske hensyn som skal styre vedtaket, jf. deltakerloven 1; trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene og legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode hensyntas ikke. Side 5 av 10

6 Lovbruddet gjelder unnlatelse av å treffe vedtak som departementet er pliktig til: Loven pålegger departementet gjennom politiske vedtaksprosesser å fordele konsesjoner til prioriterte grupper, personer og geografiske steder langs kysten. I stedet for å utøve sitt faglige skjønn har departementet overlatt allokeringen av rettigheter til et konsesjonsmarked stikk i strid med deltakerloven. Derved tillates redere å innkassere store verdier fra fellesskapet i egen lomme: Konsesjoner og kvoter som disse rederier har fått tildelt gratis er folkets eiendom og tilhører ikke private for fritt salg i et åpent marked fordi fisken i havet tilhører det norske folk i felleskap: «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg» (havressurslova av 2008, 2). Ved dette marked er det fhv. konsesjonær som selv velger sin etterfølger i fisket. Dette representerer en snikinnføring av laugsvesenet i Norge stikk i strid med Grunnloven 101: Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. Departementet har ved å tillate dette i årevis bidratt til å tappe kystsamfunn for milliarder av kroner ved at personer som trekker seg ut av fisket tar betalt for dette. Regningen sendes til fremtidige generasjoner. Dette alvorlige lovbrudd meldes herved til Riksrevisjonen i Norge. 1. Begrunnelse Det er ikke likegyldig hvordan fisket blir stengt og konsesjoner innført. Den rettsriktige ordningen er slik: Konsesjoner og kvoter er ikke formuesgoder for private, men fravær av forbud (Volstadsaken, Høyesterettsdom av 23 oktober 2013, Rt s. 1345); avsnitt 67: Etter deltakerloven 12 kan fiske med trål bare utøves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet. En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket. [Ot prp nr 67 ( ). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 21 sp. 2].. Slikt salg av offentlige autorisasjoner og tillatelser er rettsstridig også etter konkurranseretten: For ervervstillatelser og spesielle tillatelser skal tildeles av det offentlige ved politiske vedtaksprosesser der de lovlige hensyn prøves og vektlegges. Det er ikke kun en rett til å skjønne, men også en plikt. Tildeling kan ikke delegeres til private personer, langt mindre til et marked av investorer, jf. deltakerloven 12 siste ledd Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser. Konsesjoner tildeles i vedtaks form, de selges ikke. Hvilke samfunn og persongrupper som skal tilgodeses med konsesjoner og Side 6 av 10

7 kvoter er et politisk spørsmål: Hovedsynspunktene var å sikre fellesskapets styringsmuligheter i samsvar med de fiskeripolitiske mål slik disse kommer til uttrykk ved Stortingets beslutninger (Rt s avsnitt 134):Ved tildeling av konsesjoner er det ingen prøving av om søkeren tilfredsstiller de politiske målsettinger og lovens formål, jf. 1 bokstav b og c som er å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. Iht. 13 heter det at Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis. Ervervstillatelse kan nektes tildelt dersom innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig ( 7 første ledd). Slike hensyn er i praksis ikke gjenstand for prøving ved konsesjonstildelingen. Systemet for tildeling av konsesjoner er slik: Fiskeridirektoratet tildeler ny konsesjon gratis til aktiv fisker. Denne skal ikke betale noe til den som slutter. Når fisket avsluttes ved overgang til annet yrke, alderdom eller død, faller konsesjonen i det fri, for retildeling til nye berettigede iht. offentlig prioritering, såfremt konsesjonen ikke vedtas inndratt. Kun fartøyer selges i markedet. Fisker som utpekes iht. til regionale prioriteringer, velger fritt et fartøy og knytter ny gratis konsesjon til dette uten hensyn til om samme type konsesjon var knyttet til båten tidligere. Stortinget vedtok ordningen ved deltakerloven av 1972 og 1999-loven avviker ikke fra dette. Kort fortalt: Det er ikke tidligere konsesjonær som bestemmer sin etterfølger. Konsesjoner overføres ikke. Det er nye konsesjoner som tildeles av det offentlige. 2. Begjæring om Riksrevisjonens gransking Riksrevisjonens oppgave er å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil (Riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 nr. 21, 9). Dette er undersøkelser som Riksrevisjonen plikter å gjennomføre, jf. uttrykket skal. Vår påstand er at NFID gjennom sin praktisering unndrar seg plikten til å styre hvem som får delta i fisket. Derved svikter den av Stortinget pålagete måloppnåelse, ved brudd på lovens prinsipper og regler gjør det mulig for rederne å ta betalt for konsesjonen som ikke skal kunne overdras. Det samme gjelder for kvoter. NFID har vel vitende om at dette har skjedd, klart i strid med loven, gjort seg skyldig i misligheter og feil iht. riksrevisjonsloven 9. Vi ber om at Riksrevisjonen undersøker disse forhold. Side 7 av 10

8 Behandling: Vedtak: Gamvik kommune klager Nærings- og fiskeridepartementet (NFID) inn for Riksrevisjonen som følge av langvarig og alvorlige brudd på deltakerloven av 26 mars 1999 nr. 15, og eldre deltakerlov av 16 juni 1972 nr. 57. Klagen gjelder to forhold; at NFID systematisk tillater private å ta ut milliarder av kroner og berike seg på salg av offentlige konsesjoner i strid med norsk rett og lar redere som forlater næringen selv få bestemme sin etterfølger, dvs. hvem som skal få fordelen av fremtidig rett til å høste av havet. De politiske hensyn som skal styre vedtaket, jf. deltakerloven 1; trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene og legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode hensyntas ikke. Lovbruddet gjelder unnlatelse av å treffe vedtak som departementet er pliktig til: Loven pålegger departementet gjennom politiske vedtaksprosesser å fordele konsesjoner til prioriterte grupper, personer og geografiske steder langs kysten. I stedet for å utøve sitt faglige skjønn har departementet overlatt allokeringen av rettigheter til et konsesjonsmarked stikk i strid med deltakerloven. Derved tillates redere å innkassere store verdier fra fellesskapet i egen lomme: Konsesjoner og kvoter som disse rederier har fått tildelt gratis er folkets eiendom og tilhører ikke private for fritt salg i et åpent marked fordi fisken i havet tilhører det norske folk i felleskap: «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg» (havressurslova av 2008, 2). Ved dette marked er det fhv. konsesjonær som selv velger sin etterfølger i fisket. Dette representerer en snikinnføring av laugsvesenet i Norge stikk i strid med Grunnloven 101: Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. Departementet har ved å tillate dette i årevis bidratt til å tappe kystsamfunn for milliarder av kroner ved at personer som trekker seg ut av fisket tar betalt for dette. Regningen sendes til fremtidige generasjoner. Dette alvorlige lovbrudd meldes herved til Riksrevisjonen i Norge. 1. Begrunnelse Det er ikke likegyldig hvordan fisket blir stengt og konsesjoner innført. Den rettsriktige ordningen er slik: Konsesjoner og kvoter er ikke formuesgoder for private, men fravær av forbud (Volstadsaken, Høyesterettsdom av 23 oktober 2013, Rt s. 1345); avsnitt 67: Etter deltakerloven 12 kan fiske med trål bare utøves etter Side 8 av 10

9 spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet. En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket. [Ot prp nr 67 ( ). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 21 sp. 2].. Slikt salg av offentlige autorisasjoner og tillatelser er rettsstridig også etter konkurranseretten: For ervervstillatelser og spesielle tillatelser skal tildeles av det offentlige ved politiske vedtaksprosesser der de lovlige hensyn prøves og vektlegges. Det er ikke kun en rett til å skjønne, men også en plikt. Tildeling kan ikke delegeres til private personer, langt mindre til et marked av investorer, jf. deltakerloven 12 siste ledd Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser. Konsesjoner tildeles i vedtaks form, de selges ikke. Hvilke samfunn og persongrupper som skal tilgodeses med konsesjoner og kvoter er et politisk spørsmål: Hovedsynspunktene var å sikre fellesskapets styringsmuligheter i samsvar med de fiskeripolitiske mål slik disse kommer til uttrykk ved Stortingets beslutninger (Rt s avsnitt 134):Ved tildeling av konsesjoner er det ingen prøving av om søkeren tilfredsstiller de politiske målsettinger og lovens formål, jf. 1 bokstav b og c som er å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. Iht. 13 heter det at Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis. Ervervstillatelse kan nektes tildelt dersom innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig ( 7 første ledd). Slike hensyn er i praksis ikke gjenstand for prøving ved konsesjonstildelingen. Systemet for tildeling av konsesjoner er slik: Fiskeridirektoratet tildeler ny konsesjon gratis til aktiv fisker. Denne skal ikke betale noe til den som slutter. Når fisket avsluttes ved overgang til annet yrke, alderdom eller død, faller konsesjonen i det fri, for retildeling til nye berettigede iht. offentlig prioritering, såfremt konsesjonen ikke vedtas inndratt. Kun fartøyer selges i markedet. Fisker som utpekes iht. til regionale prioriteringer, velger fritt et fartøy og knytter ny gratis konsesjon til dette uten hensyn til om samme type konsesjon var knyttet til båten tidligere. Stortinget vedtok ordningen ved deltakerloven av 1972 og 1999-loven avviker ikke fra dette. Kort fortalt: Det er ikke tidligere konsesjonær som bestemmer sin etterfølger. Konsesjoner overføres ikke. Det er nye konsesjoner som tildeles av det offentlige. Side 9 av 10

10 2. Begjæring om Riksrevisjonens gransking Riksrevisjonens oppgave er å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil (Riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 nr. 21, 9). Dette er undersøkelser som Riksrevisjonen plikter å gjennomføre, jf. uttrykket skal. Vår påstand er at NFID gjennom sin praktisering unndrar seg plikten til å styre hvem som får delta i fisket. Derved svikter den av Stortinget pålagete måloppnåelse, ved brudd på lovens prinsipper og regler gjør det mulig for rederne å ta betalt for konsesjonen som ikke skal kunne overdras. Det samme gjelder for kvoter. NFID har vel vitende om at dette har skjedd, klart i strid med loven, gjort seg skyldig i misligheter og feil iht. riksrevisjonsloven 9. Vi ber om at Riksrevisjonen undersøker disse forhold. Enst. Side 10 av 10