INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET. - Fiskeri- og havbrukspolitikk"

Transkript

1 INNSTILLING FRA LU-FISK UTVALGET - Fiskeri- og havbrukspolitikk

2

3 Til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag LU-fisk ble vedtatt etablert i Landsdelsutvalgets møte i mars LU-fisk har som formål å utvikle og fremme en fiskeri- og havbrukspolitikk som i større grad ivaretar de muligheter og utfordringer som næringen har i de fire nordligste fylkene. LU-fisk legger med dette frem sin innstilling til justering av eksisterende fiskeri- og havbrukspolitikk til Landsdelsutvalgets møte 25. og 26. mai Bodø, 6. mai 2009 Ann-Solveig Sørensen leder Robert Gærnæ Susanne Bratli Hanne CS Iversen Steinar Friis Arne Martin Luther Stian Jensen sekretær 3

4

5 INNHOLD BEGREPSLISTE... 7 Kapittel Bakgrunn og innledning Tolkning av mandat...13 Kapittel Fiskeflåten Utvikling i fangstmengde og -verdi Utviklingen i den nordlige landsdelen Fangstverdi og fangstmengde Konsesjoner og deltakerrettigheter Strukturkvoteordningene i kystflåten Mellomstore kystflåte som viktig råstoffleverandør til industrien Fornyelsesbehov i kystfiskeflåten Rekruttering som fisker og fartøyeiere i fiskeflåten under 15 meter Fiskere oppført i fiskermanntallet Fartøyeiere...28 Kapittel Fiskerireguleringer Lite utnyttede ressurser Kvoteutnyttelse av sei og hyse Ressurskontroll og fangstbehandling Kvalitet Kyst- og fjordfiske Fangstbasert havbruk...39 Kapittel Utvikling i råstofftilgang til Nord-Norsk fiskeindustri Kvoteutvikling Landings- og driftsmønster Endringer i industriens produksjon og produktvalg Torsk Hyse SEI

6 4.4 Lønnsomhet i fiskeindustrien Utviklingen i fiskeindustrien i LU-området Strukturendringer i filetindustrien Øvrig fiskeindustri i nord Utfordringer...54 Kapittel Kystsoneforvaltningen muligheter og begrensninger for havbruksnæringen Oppdrett av laks- og ørret Utvikling i fordeling av tillatelser og produksjon av oppdrettet laksefisk Lønnsomhet i norsk lakseoppdrett Økning av fremtidig produksjonskapasitet i lakseoppdrett Produksjon av oppdrettstorsk Utfordringer i torskeoppdrett Oppdrett av andre marine arter Betingelser for økt havbruksaktivitet i nord...65 Kapittel Sammendrag...67 Kapittel Referanser

7 BEGREPSLISTE Adgangsbegrensede fiskerier Fiskerier hvor adgangen til å delta er begrenset gjennom vilkår som er strengere enn de alminnelige krav om å ha fartøy innført i merkeregisteret og være ført i fiskermanntallet, men som ikke er omfattet av et tradisjonelt konsesjonskrav. Adgangsbegrensninger fastsettes med virkning for ett år av gangen, men kan videreføres år for år. Adgangsbegrensningen kan gjelde alt fiske etter dette fiskeslaget, eller være begrenset til for eksempel visse fartøystørrelser ( fartøy på eller over 13 meter ) eller visse geografiske områder ( nord for 62 o N ). Basisikvote Faktor som benyttes for å beregne et fartøys kvote, gjerne i pelagisk fiskeri. Bifangst Fiskerimyndighetene kan fastsette en prosentvis andel av tillatt torsk i fartøyets samlede fangst på samtlige arter i en bestemt periode. Dette kan illustreres med et eksempel. Dersom det er ønskelig å få landet mer fisk utenom hovedsesongen kan myndigheter fastsette en fangstandel i prosent torsk beregnet av samlet fangst (gjelder samtlige arter), selv om fartøyet har fisket opp sin ordinære torskekvote. Bunnfisk arter Arters som torsk, hyse, sei. Deltakerloven Skal hindre at hvem som helst skal kunne skaffe seg et fiskefartøy med fiskerettigheter og konsesjoner. Aktive fiskere skal eie over 50 prosent i selskapet. Faktisk lengde Fartøyets fysiske største lengde. Fartøykvote (grunnkvote) Dersom summen av fartøykvotenes kvoter til sammen utgjør gruppekvoten, kalles det enkelte fartøyets kvote for fartøykvote. Den gir i praksis om ikke juridisk en garanti for at fartøyet i løpet av året kan fiske dette kvantumet. Finnmarksmodellen Formålet med grupperingen er å sørge for at mindre fartøy skulle slippe å drive fiske i konkurranse med større fartøy innen en gitt totalkvote. Større fartøy er mer effektive enn de mindre. Inndeling av kystflåten i fire lengdegrupper; under 11 meter, 11-14,99 meter, 15-20,99 meter og 21-27,99 meter. 7

8 Fiskere på blad A Fiskermanntallets blad A; register over personer som har fiske som biyrke. Fiskere på blad B Fiskermanntallets blad B; register over personer som har fiske som hovedyrke. Førstehåndsverdi Verdi av fangsten som fiskeren får betalt ved levering av fangsten til fiskemottak. Garantert kvoter Kvotestørrelse som fartøy er garantert å få fiske på. Andelen av garantert kvote er noe lavere enn den totale kvoten som fartøyet har anledning til å fiske ved kvote årets begynnelse. Grunnlinjer Linjer trukket mellom grunnlinjepunkter, som er kystens ytterpunkter ved lavvann. Til ytterpunktene hører også holmer og skjær. Gruppe I Adgangsbegrenset reguleringsgruppe for fartøy under 28 meter i fisket etter torsk (fra 2003 også hyse og sei) nord for 62 o N med konvensjonelle redskaper. Fartøy i gruppe I har høyere kvoter enn fartøy i gruppe II. Ved adgangsbegrensningen av torskefisket fra 1990 ble dette omtalt som fartøykvoteordningen. Gruppe II Åpen reguleringsgruppe for fartøy under 28 meter i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 o N med konvensjonelle redskaper. Disse kvotene er noe mindre enn i gruppe I. Gruppekvote Det kvantum som fartøyene i en reguleringsgruppe til sammen har anledning til å fiske av et visst fiskeslag. Innenfor en gruppekvote kan det være fritt fiske for det enkelte fartøy inntil gruppekvoten er tatt, eller gruppekvoten kan være fordelt mellom fartøyene som fartøykvoter eller maksimalkvoter. Havfiskeflåten I hovedsak fiskefartøy over 28 meter. Hjemmelslengde Den lengde fartøyet henter sin kvotefaktor fra. Det kan være at fartøyet har en ulik lengde i forhold til lengde som kvoten gjelder fra. Eks. er at et fartøy på 14 meter har ei kvote tilsvarende på 17 meter. Da er hjemmelslengden 17 meter på den aktuelle kvoten, selv om fartøyets faktiske lengste lengde er på 14 meter. Hvitfisksektoren Fiskeindustri som tar mot bunnfisk som for eksempel torsk, hyse og sei. Tilsvarende nyttes hvitfisk- eller bunnfisksektoren om de fartøygruppene som driver fiske etter de samme fiskeslagene. Kombinasjonsfartøy Fartøy som drifter ulike fiskerier og fiskeredskaper. Eksempel på dette kan være fartøy som driver torskefiskerier med snurrevad og fiske etter sild med not. 8

9 Kondemneringsordning En ordning som stimulerer til å ta ut eldre og uhensiktsmessige fartøy gjennom at fartøyeier får utbetalt kondemneringstilskudd. Dette betinger at utskiftningsfartøyet tas permanent ut av fiske og destrueres. Konsesjon Spesiell tillatelse til å drive enkelte former for fiske og fangst, definert etter fiskeart og redskap. Konvensjonell industri Produksjon av tradisjonelle produkter som for eksempel (til forskjell fra filetindustri) saltfisk og tørrfisk. Konvensjonelle redskap Garn, line, snurrevad og juksa. Også kalt passive redskaper. Fartøy som fisker med slike redskap omtales som konvensjonelle fartøy. Krokredskaper Fiskeredskaper som line og juksa. Kvotebelagte fiskerier Se Adgangsbegrensede fiskerier. Kvotefaktor Faktor som benyttes for å beregne et fartøys kvote, gjerne i torskefiskeri. For beregning av kvotegrunnlaget for ulike lengdegrupper, er det en nær sammenheng mellom fartøyets lengde, antall fartøyer innen de respektive lengdegruppene og kvotefaktorens størrelse. Kvotefaktoren bestemmer størrelsen på den individuelle kvoten og kan defineres som den andel et fartøy med en gitt lengde har av den totale gruppekvoten. Kvotefaktoren øker med fartøyets lengde og kvotestigen betegner antall lengdegrupper med tilhørende kvotefaktor. Kystflåten I hovedsak fiskefartøy under 28 meter. Merkeregisteret Register over fartøy som det er gitt ervervstillatelse for. Fartøy som er registrert i registeret gis et fiskerimerke, som er sammensatt av bokstav(er) som angir fylket, et nummer og til slutt bokstav(er) som angir kommunen, f.eks. N-10-B. Nautisk mil Måleenhet for lengde som brukes til sjøs. Én internasjonal nautisk mil er meter Norges Råfisklag Fiskernes egen salgsorganisasjon for torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval som leveres langs kysten fra og med Nordmøre til og med Finnmark. Norsk totalkvote Det kvantum som norske fiskefartøy til sammen har anledning til å fiske av et visst fiskeslag. 9

10 Omsettelige kvoter At kvoter (fiskerettigheter) kan kjøpes og selges mellom private parter. Overregulering Differansen mellom summen av maksimalkvotene og gruppekvoten. Uttrykkes i prosent av gruppekvoten. Når et fiskeri er regulert med maksimalkvoter vil summen av maksimalkvotene være større enn gruppekvoten. Differansen omtales som overregulering. Dersom summen av maksimalkvotene er tonn og gruppekvoten er tonn, er overreguleringen 30 prosent. Pelagisk sektor Fiskeindustri som tar i mot pelagiske arter som for eksempel sild og makrell. Tilsvarende nyttes pelagisk sektor eller pelagiske grupper om de fartøygruppene som driver fiske etter de samme fiskeslagene. Pelagiske arter Arter som sild og makrell. Reguleringsgruppe En gruppe fartøy som deler en gruppekvote. En lengdegruppe i Finnmarksmodellen kan for eksempel også være en reguleringsgruppe i torskefisket. Sjarkflåten Brukes om de minste gruppene i kystflåten, vanligvis fartøy under 15 meter. Strukturkvote Strukturordning nyttet i både hav- og kystflåten. Strukturkvoteordning Med strukturkvoteordning menes en ordning hvor det kan overføres en eller flere kvoter fra et fartøy til et annet, dersom et fartøy tas permanent ut av fiske. Dette gjelder både i kystflåten og i havfiskeflåten. I kystflåten gjelder ordningen for fartøy i størrelsen 11-27,9 meter hjemmelslengde. Strukturkvoten avkortes med 20 prosent av kvotefaktoren til fartøyet som tas ut av fiske. Tilgjengelighet Innsig av fisk langs kysten kan variere avhengig av bestandsstørrelse, temperaturforhold mv. I tillegg har været betydning for om mindre fartøy kan fiske, når fisken er til stede. Til sammen omtales dette som fiskens tilgjengelighet. Torskesektor Se Hvitfisksektoren. Åpne fiskerier Fiskerier som ikke er adgangsbegrenset eller underlagt konsesjonskrav. Gjelder likevel begrensninger i redskapsmengden for personer som ikke er ført i fiskermanntallet. Åpne og adgangsbegrensede Fartøy kan fordeles i en åpen og en adgangsbegrenset grupper reguleringsgruppe, hvor vilkåret for å delta i den adgangsbegrensede gruppen for eksempel kan være tidligere deltakelse i dette fiskeriet. 10

11 Kilde: Fiskeridirektoratet. 11

12

13 KAPITTEL BAKGRUNN OG INNLEDNING LU-fisk ble vedtatt etablert i LU-møte i Kirkenes den 27. og 28. mars LU-fisk skal utvikle og fremme en helhetlig nasjonal fiskeripolitikk som skal ivareta de muligheter og utfordringer som fiskeri- og havbruksnæringen har i LU-området. LU-fisk består av følgende politikere; Ann-Solveig Sørensen (leder) Robert Gærnæ Hanne CS Iversen Arne Martin Luther Steinar Friis Susanne Bratli Stian Jensen LU-medlem og fylkesvaraordfører i Finnmark, Arbeiderpartiet LU-medlem og Fylkestingsrepresentant i Finnmark, Høyre Varaordfører i Harstad, Fremskrittspartiet Kommunepolitiker i Tromsø, Arbeiderpartiet LU-medlem og Fylkestingsrepresentant i Nordland, Senterpartiet Fylkesråd i Nord-Trøndelag, Arbeiderpartiet LU sekretariatet, sekretær Bakgrunn for etableringen av LU-fisk er at Landsdelsutvalget har gjennomført en rekke analyser som synliggjør den unike muligheten LU-området har for økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Komparative fortrinn som nærhet til rike fiskeressurser, differensiert flåtestruktur og fiskemottak langs kysten er av vital betydning for å kunne realisere det foreliggende potensial. Videre har landsdelen spesielle naturgitte betingelser for havbruk som blant annet egnede temperaturer og skjermende kystarealer. Til tross for disse mulighetene har Landsdelsutvalget kunnet dokumentere en utvikling som går i retning av at en stadig mindre andel av den totale verdiskapingen og aktiviteten i norsk fiskerinæring skjer i LU-området. Innen havbruk har det vært en positiv utvikling, og da særlig innen laksefisk. 1.2 TOLKNING AV MANDAT LU-fisk tolker sitt mandat om at Landsdelsutvalget skal utvikle og fremme en fiskeri- og havbrukspolitikk som i større grad ivaretar de muligheter og utfordringer som næringen har i LUområdet. Videre tolkes mandatet slik at det skal fremmes forslag til justeringer av eksisterende fiskeripolitikk innenfor rammen av forutsigbare rammebetingelser for næringen, og bredest mulig oppslutning om politikken både regionalt og nasjonalt. Med grunnlag i den dominerende betydningen 13

14 som kystflåten har for fiskerinæringen i nord legges det hovedvekt på de utfordringer og muligheter som eksisterer innenfor denne flåtegruppen, og i samspillet mellom kystflåten og fiskeindustrien. LUfisk vil også ha fokus på utviklingen av oppdrettnæringen i LU-området. 14

15 Kapittel FISKEFLÅTEN Ved inngangen til 2009 var det i Norge fiskefartøy som disponerte en eller flere deltakeradganger eller konsesjoner i fiske. Tabell 1 viser antall fartøy fordelt på fartøystørrelse og antall og andel fartøy som er hjemmehørende i den nordlige landsdelen, det vil si Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag. Tabell 1 Antall norske fiskefartøy med deltakeradgang eller konsesjon per Kilde: Fiskeridirektoratet. Fartøystørrelse l.l. Antall totalt Antall i Nord Andel Nord Under 11 meter % 11-14,99 meter % 15-20,99 meter % 21-27,99 meter % På og over 28 meter % Totalt % Flest fartøy finner en i dag blant flåten under 11 meter største lengde. Disse består av fartøy og det utgjør hele 55 prosent av flåten. Deretter kommer fartøyene mellom 11 og 14,99 meter som utgjør 23 prosent av fartøymassen. For de øvrige fartøystørrelsene er andelen henholdsvis 8, 7 og 8 prosent. Således er det i antall fortsatt en betydelig kystflåte i norsk fiskerinæring. Størstedelen av kystflåten under 21 meter er hjemmehørende i den nordlige landsdelen. For eksempel er nærmere 80 prosent av fartøyene under 11 meter hjemmehørende i LU-området. Når det derimot gjelder fartøy på eller over 28 meter så har denne flåtegruppen sitt tyngdepunkt i sør. En kan derfor si at kystfiskeriene har en sentral posisjon i den nordlige landsdelen. Fiskeflåten disponerte ved inngangen til 2009 nærmere ulike deltakerrettigheter og konsesjoner, noe som tilsvarer et snitt på om lag 1,9 per fartøy. Tabell 2 viser en oversikt over det totale antallet til noen av de viktigste deltakeradgangene og konsesjonene, og antallet og andelen av disse som er hjemmehørende i LU-området. Som det fremgår av tabellen er det i særlig grad deltakeradgangene i det tradisjonelle kystfisket etter torsk som er hjemmehørende i Nord, mens størstedelen av rettighetene i de pelagiske fiskeriene befinner seg i sør. 15

16 Tabell 2 Antall norske fartøy fordelt på ulike deltakeradganger og konsesjoner per Kilde: Fiskeridirektoratet. Konsesjon/Deltakeradgang Totalt Antall Antall Nord Andel Nord Konvensjonelle fartøy < 28 m % NVG-Kystfartøygruppen % Sei nord.notfartøy 13-27,5m % Reketråltillatelse > 65 fot % Torsketråltillatelse % Kystmakrell-Garn/Snøre < 13m % Ringnot > 90 fot % Kystmakrell-Not < 13 m % Kystmakrell-not ,35 m % Kolmuletrålkonsesjon % Kystmakrell-Garn/Snøre ,35m % Konv.fartøy 28 m og over % 2.2 UTVIKLING I FANGSTMENGDE OG -VERDI Siden 1980 har utbyttet fra de norske fiskeriene vært økende målt i verdi. Figur 1 viser årlig fangstkvantum og førstehåndsverdi fra norske fartøy i perioden fra 1980 og frem til Verdien er målt i forhold til kroneverdien i Tusen tonn Millioner 2006-kroner Fangstmengde Fangstverdi Figur 1 Fangst fra norske fiskefartøy Kilde: Fiskeridirektoratet. Fangstmengden økte fra 2,3 millioner tonn i 1980 til 2,7 millioner tonn i 1983 før den sank til et bunnivå på 1,6 millioner tonn i Deretter økte fangsten til vel 2,8 millioner tonn i 1997 og 1998, som representerer de foreløpige toppårene kvantumsmessig i denne perioden. Deretter har kvantumet blitt redusert til vel 2,2 millioner tonn i Førstehåndsverdien har variert betydelig mindre enn fangstmengden i perioden, og økte fra 9 milliarder kroner i 1980 til nærmere 12 milliarder kroner i Som det fremgår av figuren så har 16

17 fangstverdien ved flere anledninger steget selv om fangstmengden har blitt redusert. Dette skyldes både endringer i prisutviklingen for ulike fiskeslag, så vel som variasjoner i fangstkvantumet til de artene som utgjør hovedtyngden både med tanke på kvantum og verdi for norske fiskere. Totalverdien av norsk fangst kommer fra leveranser av en rekke forskjellige fiskeslag. Figur 2 viser utviklingen i fangstverdi fra 1980 til 2006 for hovedgruppene torsk og torskeaktig fisk, pelagisk fisk, flatfisk og bunnfisk, skalldyr og bløtdyr, samt dypvannsfisk. 7 Milliarder 2006 kroner Torsk og torskeartet fisk Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Skalldyr og bløtdyr Annet og uspesifisert fisk Dypvannsfisk Figur 2 Fangst av ulike fiskeslag fra norske fiskefartøy Kilde: Fiskeridirektoratet. Figur 2 viser at fiske etter torsk og torskeaktig fisk har vært, og fortsatt er, det økonomisk viktigste fiskeriet i norsk fiskerinæring. Det årlige utbyttet fra torskefiskeriene har i perioden vært på 4,8 milliarder kroner, med en topp på 6,6 milliarder kroner i 1998 og en bunn på 2,9 milliarder kroner i Utbyttet fra de pelagiske fiskeriene har økt betydelig fra 1,7 milliarder i 1990 til en topp på 5,2 milliarder i 2002 og i Dette skyldes både en positiv prisvekst og et kraftig oppsving i fisket etter norsk vårgytende sild. 17

18 2.3 UTVIKLINGEN I DEN NORDLIGE LANDSDELEN FANGSTVERDI OG FANGSTMENGDE Den regionale utviklingen i fiskeriene trenger ikke nødvendigvis å følge den nasjonale utviklingen. Det er store variasjoner mellom regionene i forhold til hvilke fiskerier en tradisjonelt har drevet, og enkelte regioner har utnyttet særlige fortrinn innen ulike fiskerier. I LU-området er det i særlig grad kystfisket etter torsk og torskeaktig fisk som har vært dominerende. Fartøyene i sør har i større grad spesialisert seg på fiske etter pelagiske bestander. Likevel er dette skillet langt mindre fremtredende i dag enn det tidligere har vært. Det skyldes ikke minst en kraftig økning i såkalte kombinasjonsfartøy i kystflåten, det vil si fartøy som både fisker bunnfisk og pelagisk fisk. Figur 3 viser den relative fordelingen av fangstverdien mellom den nordlige landsdelen og de øvrige fylkene fra 1981 til % Andel av total fangstverdi 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % Den nordlige landsdelen Figur 3 Andelen av fangstverdien fordelt mellom fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen og i øvrige fylker. Kilde: Fiskeridirektoratet. I 1981 hadde fartøy hjemmehørende i LU-området et utbytte fra de norske fiskeriene som tilsvarte 49 prosent av den samlede førstehåndsverdien. Siden da har andelen av førstehåndsverdien til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen blitt redusert til 40 prosent i 2005, noe som tilsvarer en tilbakegang på 9 prosent. Dette tilsvarer en tapt årlig førstehåndsverdi på over 1 milliard norske kroner. Dette representerer det økonomiske utbyttet fra to Lofotfiskerier. Den negative utviklingen for fiskeflåten hjemmehørende i LU-området skyldes flere forhold. Utviklingen i fangstgrunnlaget i ulike fiskerier forklarer deler av utviklingen. For eksempel fisket etter kolmule, som i dag hovedsakelig drives av fartøy hjemmehørende i sør, vokste frem i denne periode. Videre har norsk vårgytende sild og makrell hatt en positiv pris og kvantumsutvikling. Dette er fiskerier hvor fartøy hjemmehørende i sør har en dominerende situasjon. Det at fartøy hjemmehørende i sør har hatt en gunstigere utvikling en fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen kan likevel ikke forklares med henvisning til den positive utviklingen innen 18

19 pelagiske fiskerier alene. Derimot er det på det rene at øvrige forhold må bringes inn i bildet for å forklare denne utviklingen. Dette fordi den negative utviklingen til flåten hjemmehørende i LUområdet ikke bare er relatert til utviklingen i den relative andelen av fangstverdien, men også til det forholdet at flåten i nord også taper i sin relative andel av fangstmengden fra norske fiskerier. Figur 4 viser den relative andel av samlet norsk fiske av torsk nord for 62 o N til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen. Andel av samlet fangst 83 % 81 % 79 % 77 % 75 % 73 % 71 % 69 % 67 % 65 % Den nordlige landsdel Lineær trendlinje Figur 4 Den relative andel av samlet torsk nord for 62 o N til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen. Kilde: Fiskeridirektoratet. I 1980 ble hele 81 prosent av det norske totalkvantumet av torsk nord for 62 o N fisket av fartøy hjemmehørende i LU-området. Siden da har den relative fangstandelen til fartøyene hjemmehørende i nord vært synkende. Samtidig ser en at det i perioden har vært relativt store svingninger, med krisen i torskefisket på slutten av 1980-tallet som ett karakteristisk eksempel. Men den faktiske reduksjonen i fangstandel fra 1980 til 2006 er på hele 8 prosent. Dette alene tilsvarer en årlig tapt fangstmengde for flåten hjemmehørende i LU-området på om lag tonn norsk arktisk torsk med dagens kvotenivå. Dette tilsvarer et kvantum som er nær 6 ganger større enn den såkalte distriktskvoteordningen. Den kraftige reduksjonen i fangstandelen til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen i fiske etter norsk arktisk torsk skyldes til en hvis grad en forflyttning av fiskerettigheter og konsesjoner fra nord til sør. Det gjelder i særlig grad innen havfiskeflåten der autolineflåten har blitt forflyttet fra nord til sør. Selv om omfanget av slike rettighetsforflyttninger fra nord til sør er langt mindre innen kystfiskeriene, blant annet som følge av fylkesbindinger, så har det funnet sted et betydelig tap av fiskerettigheter også her. Dette vil bli redegjort for nærmere i kapitlet om rettigheter og konsesjoner. I torskefiskeriene kan imidlertid forflyttningen av fiskerettigheter fra nord til sør bare forklare deler av den negative utviklingen til fartøyene hjemmehørende i den nordlige landsdelen. Landsdelsutvalget har tidligere pekt på tre øvrige forhold som har bidratt til denne negative utviklingen. Det ene skyldes den ordningen som har utviklet seg siden etableringen av 200-mils økonomisk sone og det moderne ressursforvaltningsregimet med bytte av fiskekvoter gjennom internasjonale avtaler. I 2008 benyttet Norge om lag tonn torsk til å sikre norsk havfiskeflåte ressurstilgang i andre lands farvann. Rent 19

20 praktisk innebærer dette at kystfiskeflåten hjemmehørende i nord får redusert sitt driftsgrunnlag, for at havfiskeflåten i sør skal få utvidet sitt driftsgrunnlag. Således er det liten tvil om at det utvidede ressurssamarbeidet har fått store og uheldige regionale utslag. På samme måte som internasjonalt kvotebytte har ordningen med forskningskvote klart uheldige regionale utslag sett fra nord. Dette skyldes blant annet fordi det mellom Norge og Russland er enighet om å avsette noe av totalkvoten til forsknings- og overvåkningsformål. I 2008 avsatte Norge tonn torsk til forskningsformål. Det betyr at fiskeflåten hjemmehørende i nord bidrar med betydelige summer for å finansiere ulike typer ressursforskning. Videre bidrar en gjennom denne ordningen å overføre fiskekvoter fra små til store fartøy, fra kyst til hav, og fra nord til sør. Dette er en bevegelse som ytterligere har blitt forsterket gjennom ulike reguleringsregimer og former, og som har bidratt til å gi norsk fiskerinæring et særegent utviklingsforløp. Nærmere bestemt et utviklingsforløp som konfronterer og utfordrer argumentasjonen og målsettingen om stabilitet og langsiktighet. Men det er ikke bare i torskefisket at fartøyene hjemmehørende i den nordlige landsdelen har tapt fangstandeler. Tvert i mot har de største og mest dramatiske tapene av fangstandelene skjedd de siste årene innen pelagiske fiskerier. Figur 5 viser utviklingen i fangstandelen til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen i fisket etter norsk vårgytende sild fra 2001 til % 37 % Fangstandel 35 % 33 % 31 % 29 % 27 % Fartøy hjemehørende i den nordlige landsdel 25 % Figur 5 Fangstandelen til fartøy hjemmehørende i den nordlige landsdelen i fiske etter norsk vårgytende sild. Kilde: Fiskeridirektoratet. Utviklingen i den regionale fordelingen av fangstandeler i fiske etter norsk arktisk sild de siste årene kan karakteriseres som dramatisk sett fra nord. Bare siden 2002 til 2007 har flåten hjemmehørende i den nordlige landsdelen fått redusert sin fangsandel i fiske etter norsk vårgytende sild med mer enn 9 prosent, fra 37 prosent i 2002 til bare 28 prosent i Dette alene representerer en årlig tapt fangstinntekt på om lag 250 millioner kroner for fiskeflåten i nord. Den dramatiske utviklingen for den nordlige landsdelen i fisket etter norsk vårgytende sild skyldes trolig flere forhold. Likevel er det grunn til å anta at den omfattende forflyttningen av rettigheter fra nord til sør kan forklare mye av denne utviklingen. For å belyse dette skal vi nedenfor se nærmere på den regionale utviklingen i konsesjoner og deltakerrettigheter. 20

21 2.3.2 KONSESJONER OG DELTAKERRETTIGHETER De fleste fiskerier av økonomisk betydning er i dag regulert gjennom konsesjoner og årlige deltakerreguleringer. Samtidig har det blitt innført ulike strukturordninger for fartøy over 11 meter som tillater sammenslåing av rettigheter og antallet fartøy i fiske. Videre eksisterer det ulike regler for salg og flyttning av konsesjoner og deltakerrettigheter, slik at den regionale fordelingen av konsesjoner og deltakerrettigheter varierer. Tabell 3 viser utviklingen i den regionale fordelingen for noen konsesjoner og deltakerrettigheter beregnet på grunn av antall. Tabell 3 Utviklingen i den regionale fordelingen av konsesjoner og deltakerrettigheter etter antall. Kilde: Fiskeridirektoratet. Konsesjoner og deltakerrett. År/andel År/Andel Endring totalt Ringnotflåten 32 % 21 % -34 % Autolineflåten 18 % 5 % -72 % Kystmakrell not 13-21,35 m 25 % 16 % -36 % Norsk vårgytende sild - kystnot 58 % 55 % -5 % Den nordlige landsdelen hadde i prosent av alle ringnotkonsesjonene i Norge. Denne andelen er i 2009 redusert til 21 prosent, noe som tilsvarer en reduksjon av ringnotflåten i LU-området på hele 34 prosent. Videre ser en at den lille flåten av konvensjonelle fartøy på og over 28 meter som var hjemmehørende i den nordlige landsdelen i 2001 nærmest har blitt helt borte de siste årene. I kystnotfisket etter makrell for fartøy mellom 13 og 21,35 meter hadde flåten hjemmehørende i LUområdet en rettighetsandel på 25 prosent i Denne andelen er redusert til 16 prosent i 2009, noe som tilsvarer en reduksjon på 36 prosent. Til slutt ser en at andelen kystnotrettigheter i fiske etter norsk vårgytende sild som er hjemmehørende i den nordlige landsdelen har blitt redusert fra en andel på 58 prosent i 2003 til 55 prosent i Dette tilsvarer en reduksjon på 5 prosent. Det er imidlertid viktig å påpeke at det å bare se på utviklingen i andelen av rettigheter ikke nødvendigvis gir ett korrekt helhetlig bilde av utviklingen. Dette fordi det etter hvert har blitt store variasjoner i størrelsen til den enkelte rettighet. Denne størrelsen angis i reguleringssammenheng i kvotefaktorer. Hvis en derfor ser på utviklingen i den regionale andelen av kvotefaktorer vil en derfor få et langt mer komplett bilde av den faktiske utviklingen. I tabell 4 har en beregnet den regionale utviklingen i kystfiske etter norsk vårgytende sild med utgangspunkt i andelen av totale kvotefaktorer i fiske. 21

22 Tabell 4 Utviklingen i andelen av kvotefaktorer for norsk vårgytende sild Kystnot fordelt på landsdel. Kilde: Fiskeridirektoratet ENDRING Nord 61 % 62 % 61 % 59 % 58 % 55 % -9 % Sør 39 % 38 % 39 % 41 % 42 % 45 % 15 % Som det fremgår av tabellen ovenfor så har kystflåten tapt en betydelig større andel av kvotegrunnlaget i fisket etter norsk vårgytende sild enn det som beregningen med utgangspunkt i antall rettigheter over indikerer. Faktisk så viser denne analysen at kystnotflåten i nord har fått redusert sin andel av kystnotkvoten på norsk vårgytende sild fra 61 prosent i 2004 til 55 prosent i Dette tilsvarer en reduksjon på vel 9 prosent. På samme måte ser en at kystnotflåten i sør har økt sin andel av kvotefaktorene fra 39 prosent i 2004 til 45 prosent i Dette representerer en vekst på hele 15 prosent. Hovedårsaken til at de regionale utslagene blir større når en regner med utgangspunkt i kvotefaktorerer i stedet for i antall rettigheter, skyldes ganske enkelt at de kystnotrettighetene som har blitt forflyttet fra nord til sør er betydelig større målt i kvotefaktorer enn de som er gjenværende. Således er det en god indikasjon på at det er de største og mest strukturerte kystnotrettighetene i nord som har vært mest attraktive for redere hjemmehørende i sør STRUKTURKVOTEORDNINGENE I KYSTFLÅTEN Strukturkvoteordningene for kystflåten ble innført med kvotemessig virkning fra og med 2004 for fartøy med hjemmelslengde mellom 15 og 27,99 meter. Disse ordningene ble senere utvidet til også å omfatte fartøy med hjemmelslengde mellom 11 og 14,99 meter fra og med Det er imidlertid på sin plass å påpeke at det ble innført en strukturpause i oktober 2005 som ikke ble opphevet før i juni Tabell 5 og 6 viser utviklingen i antall fartøy og antall strukturkvoter for fartøy med hjemmelslengde mellom 11 og 28 meter i henholdsvis det konvensjonelle fisket etter norsk arktisk torsk og kystnotfiske etter norsk vårgytende sild. Tabell 5 Struktureringen i det konvensjonelle fisket etter norsk arktisk torsk for fartøy med hjemmelslengde på eller over 11 meter. Kilde: Fiskeridirektoratet. Den nordlige landsdelen Resten av landet År Antall fartøy Antall Antall fartøy Antall Strukt.grad m/basisrett strukturkv. m/basisrett strukturkv. Strukt.grad % % % % % % % % % % Endring -29 % -23 % 1 Dette med unntak av kystfisket etter makrell hvor den nedre lengdegrensen er satt til 13 meter. 22

23 Siden 2004 har antallet fartøy i kystflåten med hjemmelslengde mellom 11 og 27,99 meter i fisket etter norsk arktisk torsk og som er hjemmehørende i den nordlige landsdelen blitt redusert med 276 fartøy, noe som tilsvarer en reduksjon på 29 prosent. Videre ser en at 54 prosent av de rettighetene som denne kystflåten hjemmehørende i nord i dag disponerer i kystfisket etter torsk, er strukturkvoter. Mens struktureringsgraden er tilnærmet like høy for fartøy i resten av landet, er reduksjonen i antall fartøy her klart mindre enn i den nordlige landsdelen. Tabell 6 Struktureringen i kystnotfisket etter norsk vårgytende sild for fartøy med hjemmelslengde på eller over 11 meter. Kilde: Fiskeridirektoratet. Den nordlige landsdelen Resten av landet År Antall fartøy Antall Antall fartøy Antall Strukt.grad m/basisrett strukturkv. m/basisrett strukturkv. Strukt.grad % % % % % % % % % % Endring -40 % -39 % Antallet kystnotfartøy hjemmehørende i nord med hjemmelslengde mellom 11 og 28 meter i fisket etter norsk vårgytende sild har fra 2004 til 2009 blitt redusert med 40 prosent, fra 319 til 191 fartøy. Videre ser en at 64 prosent av de rettighetene som disse fartøyene disponerer i fisket etter norsk vårgytende sild er strukturkvoter. Mens reduksjonen i antall fartøy er tilnærmet den samme for fartøy hjemmehørende i resten av landet, ser en at disse fartøyene har en betydelig høyere struktureringsgrad enn tilsvarende fartøy hjemmehørende i nord. Hvor vil vi - konsekvenser Sikre den rette balansen i flåtestruktur som bidrar til størst mulig verdiskaping og lønnsomhet i Norsk fiskerinæring, og som ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og foredlingsindustri langs kysten. Nord-Norsk fiskerinæring må til enhver tid disponere rettigheter, konsesjoner og kvoter for fiske og fangst på de ressurser som er tilgjengelig på kysten og i havområdene utenfor. Disse skal reflektere kystfolkets avhengighet av fiske og de historiske rettigheter befolkningen har hatt til utnyttelsen av fiskeressurser. Sikre forutsigbarhet i kvotefordelingene mellom fartøygrupper. Unngå overføringer av rettigheter og konsesjoner fra nord til sør. Hvordan kommer vi dit - tiltak Opprettholde dagens Deltakerlov. For å unngå en ukontrollert nedbygging av fiskeflåten langs kysten må det fastsettes mål for minste antall fartøy innenfor hver størrelse og gruppe. Begrensning i antall fiskerettigheter og konsesjoner den enkelte fartøyeier og selskap kan eie. Sentrale myndigheter må utrede alternative eller supplerende ordninger til strukturkvoteordning, og se dette opp mot samspill mellom marked, industri og flåte. Sentrale myndigheter må snarest foreta en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturkvoteordningen som inkluderer hele kystflåten. Forbud mot frysing av råstoff om bord i kystfartøy. 23

24 Det lokale eierskap i fiskeflåten i LU-området må styrkes gjennom en prioritert satsing innenfor Innovasjon Norges virkemiddelapparat for egenkapitalfinansiering og låneordninger. Prioriteringen må nedfelles i klare politiske rettningslinjer. Sentrale myndigheter må snarest iverksette tiltak som utjevner de skjevhetene som har oppstått nasjonalt mellom flåtegrupper og regioner i forbindelse med internasjonale kvotebytte og forskningskvote. Fordelingen av fiskeressurser mellom fartøygruppene må ligge fast innenfor etablerte Finnmarksmodell for å skape forutsigbarhet og stabilitet for næringen. Sentrale myndigheter må evaluere virkninger av fylkesbindinger for torsk nord for 62 o N. 2.4 MELLOMSTORE KYSTFLÅTE SOM VIKTIG RÅSTOFFLEVERANDØR TIL INDUSTRIEN Fiskeindustrien er bekymret over den kraftige reduksjonen i antall fartøy mellom 15 og 20,99 meter med Gruppe I rettigheter. Disse fartøyene er en viktig leverandør av råstoff utenom hovedsesongene og bidrar til å utjevne leveransene over året ved at de er mindre væravhengig enn den mindre kystflåten. Noe av forklaringen til reduksjonen av antall fartøy i gruppen skyldes innføringen av strukturkvoteordningen hvor det er tatt ut av fiske en rekke fartøy med rettigheter som er overført til større fartøyer. Ved inngangen av 2009 var det 165 fartøy med Gruppe I rettigheter i gruppen 15-20,99 meter i LUområdet. Dette er en reduksjon på 46 prosent fra 2004, hvor det var 300 fartøy. I 1980 hadde den Nord-Norske kystflåten i gruppen mellom 15 og 20,99 meter fangstandeler på torsk nord for 62 o N på 21 prosent, mens den i dag er redusert til 9 prosent. For å øke verdiskapingen i fiskerinæringen i den nordlige landsdelen er det av avgjørende betydning at en klarer å etablere et effektivt samspill mellom flåte og produksjonsledd. Dette er viktig for å kunne innrette produksjonsleddet mot de krav som stilles av forbrukerne. En mulighet for å realisere dette potensialet ligger i å videreutvikle de generelle reguleringene vi har i dag. For eksempel kan en tenke seg et system der flåten belønnes i forhold til utøvelsen av fiske. En mulighet kan være at flåten som driver fiske i en bestemt periode leverer den i en bestemt form, for eksempel torskeflåten som fisker og leverer fersk fisk utenfor hovedsesongene, får en belønning i form 24

25 av ekstra kvote. Det er liten tvil om at det på en rekke områder ville vært mulig å hente ut en merverdi i markedet med bedre tilgang til rett type og ønsket kvalitet på råstoff. Et viktig bidrag vil være å stimulere til fiske om høsten med krokredskaper. Fangstene fra fartøy som drifter med krokredskaper kjennetegnes ved å levere fisk av høy kvalitet og ferskhetsgrad. Linefisket bidrar også til å utnytte hysekvotene bedre. Flåtegruppen bidrar generelt også til en jevnere sesong med større forutsigbarhet fra dag til dag og bidrar vanligvis til lengre sesonger. Dette er viktige forutsetninger for å kunne spesielt drive industriell filetproduksjon. Linefiske bidrar til aktivitet både på sjø og land. Samtidig vil dette kunne være et viktig bidrag til å øke næringens samlede verdiskaping når fersk fisk generelt, og fersk torsk spesielt, har sine høyest betalende markeder. Linefisket betraktes som skånsomt mot havbunnen og er mindre energikrevende sammenliknet med aktive fiskeredskaper (trål, snurrevad, not). Hvor vil vi - konsekvenser Sikre industrien mer stabil tilgang til råstoff av høy kvalitet, også utenom hovedsesongene. Sikre opprettholdelse og utvikling av den mellomstore kystflåten. Øke kunnskap om potensialet i et mer markedsbasert fiske og hvordan myndighetene bedre kan legge til rette for utvikling av kystlinefiske. Hvordan kommer vi dit - tiltak Fritt fiske for kystflåten som fisker med krokredskaper fra oktober og ut kvoteåret, uavhengig om fartøyene har fisket opp sine ordinære kvoter. Utvikle et større program for utvikling og tilrettelegging for økt kystlinefiske. 2.5 FORNYELSESBEHOV I KYSTFISKEFLÅTEN Kystfiskeflåten med fiskerettigheter i Gruppe I i LU-området har høy gjennomsnittsalder og det er variasjoner i alderen mellom flåtegruppene. Antall år Under 11 meter 11-14,99 meter 15-20,99 meter Over 21 meter Figur 6 Gjennomsnittsalder for kystfartøy i ulike lengdegrupper i LU-området. Kilde: Fiskeridirektoratet. 25

26 Flåtegruppen 15-20,99 meter har høyest gjennomsnittsalder på 35 år, mens de resterende gruppene i kystflåten har en snittalder på mellom 25 og 26 år. For havfiskegruppene (ringnot, torsketrål og bankline) er gjennomsnittsalderen under 20 år og som må anses som et målgjennomsnitt for en moderne og effektiv flåte i dag. Det er 240 kystfartøy i LU-området som er bygget i løpet av det siste ti-året. Dersom det fastsettes målgjennomsnitt for kystflåten til å være under 20 år vil det være behov for å skifte ut minst 210 fartøy, noe som utgjør 12 prosent utskiftning av dagens flåtemasse. Dette under forutsetning av at den eldste flåten i de ulike gruppene i Finnmarksmodellen erstattes med nybygde fartøy. Dette vil i praksis være urealistisk, siden det vil være umulig å koordinere utskiftning av fartøy med prinsippet om å ta ut det eldste fartøyet til enhver tid. Det er spesielt i flåtegruppen 15-20,99 meter som har størst utskiftningsbehov. Av 165 fartøy vil det være behov for å skifte ut minst 50 fartøy, noe som utgjør 30 prosent utskiftning av dagens flåtemasse i den aktuelle flåtegruppen. Det er estimert byggekostnader på godt over to milliarder kroner for å fornye kystflåten med om lag 200 nybygde fartøy. Økte byggepriser på fartøy og kjøp av høyt prisede kvoter eller strukturkvoter, samt lave omsetningsverdier på fartøy uten fiskerettigheter (reders egenkapital) medfører at egenkapitalsituasjonen i kystflåten er et vesentlig hinder for fornyelse. Det vil derfor være behov for virkemidler som kan bedre egenkapitalsituasjonen til kystflåten. En fornyelse av flåten vil også være gunstig i forhold til energiforbruk og reduserte utslipp til luft og har dermed en betydelig miljøgevinst. Videre er det slik at en fornyelse av kystflåten også vil være viktig i forhold til rekruttering. Arbeidsmiljøet og sikkerheten på mange av dagens aldrende fiskeflåte er lite tilfredsstillende og fremstår i mindre grad som attraktive og fremtidsrettede arbeidsplasser. I en situasjon hvor en ikke bare ønsker å rekruttere ungdom til fiskeriene, men også å bli konkurransedyktig med de øvrige næringer, så vil fornyelse av fiskeflåten være et sentralt moment. Den nordlige landsdelen har de største mulighetene for å realisere økt merverdi av hvitfisk. Nærheten til fiskefeltene, god tilgang av fersk fisk med unike kvaliteter og en stor andel av kystflåte representerer klare komparative fortrinn, særlig i ferskfiskmarkedene. Mange forbinder kystflåten med kvalitetsfisk som imøtekommer krav til bærekraftig og økologisk tilpasset fiske, og dette kan også være en stor fordel når en skal posisjonere seg i markedet. Det er derfor stort behov for å iverksette tiltak som bidrar til fornyelse av kystflåten. 26

27 Hvor vil vi - konsekvenser Øke merverdien i fiskerinæringen gjennom å legge til rette for en miljøvennlig, moderne, effektiv og variert kystflåte. Hvordan kommer vi dit - tiltak Investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge til nybygg i fartøygruppen under 21 meter. Innovasjon Norge bør gis muligheter til å spille en mer proaktiv rolle i fornyelsen av kystfiskeflåten ved avsetning av særskilt ramme for grunnfinansieringslån til nybygg i kystfiskeflåten. Skattemessige avsetninger over en periode på inntil fem år. Innføre kondemneringsordning for kystfiskefartøy hvor det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd gjennom statlige bevilgninger. Fartøy som mottar kondemneringstilskudd må tas permanent ut av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet overføres på det nybygde fartøyet tilhørende samme fartøyeier. Det bør kunne ytes særskilte investeringstilskott til ombygginger/utstyr som imøtekommer industriens behov for riktig råstoff til rett tid. Satsingsområder vil med annet kunne være utvikling av lindedrift som autoline for kystfartøy og ombygging/utstyr/anlegg for levendefangst og levendelagring. 2.6 REKRUTTERING SOM FISKER OG FARTØYEIERE I FISKEFLÅTEN UNDER 15 METER FISKERE OPPFØRT I FISKERMANNTALLET Det har vært en halvering av antall fiskere med hovedyrke i Norge i de siste 25 årene. I 1983 var det i alt fiskere, mens det i 2008 var litt over fiskere. I de fire nordligste fylkene var det i 1983 nærmere fiskere, og er redusert til fiskere i Reduksjonen i antall fiskere i LUområdet er altså større enn i resten av landet, både absolutt og relativt. 27

28 Antall fiskere Nord-Trøndelag Finnmark Troms Nordland Landet for øvrig Figur 7 Utvikling i antall heltidsfiskere i perioden Kilde: Fiskeridirektoratet. Nordland har flest fiskere i LU-området med fiskere og Nord-Trøndelag færrest med 236 fiskere. Troms har fiskere og Finnmark 990 fiskere. Antall fiskere < OG OVER Figur 8 Aldersfordeling av fiskere som heltidsyrke i de fire nordligste fylkene. Kilde: Fiskeridirektoratet. Det har skjedd store endringer i aldersfordeling av fiskere som hovedyrke i LU-området. Den går i retning av høyere gjennomsnittsalder på fiskere og det er lav rekruttering av yngre fiskere. I 1983 var andelen fiskere i LU-området 52 prosent under 40 år og i 2008 var andelen redusert til 32 prosent FARTØYEIERE Ved inngangen av 2009 er det Gruppe I rettigheter med hjemmelslengde under 15 meter i de fire nordligste fylkene, noe som utgjør en andel på vel 70 prosent av samlede antall rettigheter i landet. Over halvparten av Gruppe I rettighetene med hjemmelslengde under 15 meter i landsdelen eies av fiskere over 50 år, hvorav 22 prosent er over 60 år. Samtidig er det lav rekruttering som 28

29 rettighetshavere, hvor tre prosent av eierne er under 30 år. Dette illustrerer godt den skjeve fordelingen i alderssammensetningen av fiskebåteiere i Gruppe I. Antall fartøy % 31% 22% 14% 3% år år år år 60 år og over Figur 9 Aldersfordeling av fiskere som eier fartøy i Gruppe I med hjemmelslengde under 15 meter per juni Kilde: Fiskeridirektoratet. Alderssammensetningen på fartøyeiere er høyere desto mindre fartøyene er. I gruppen med hjemmelslengde under 10 meter er nærmere 60 prosent av eierne over 50 år. Det er grunn til å anta at det vil skje omfattende eierendringer av fartøy med fiskerettigheter på torsk Gruppe I i LU-området de nærmeste årene. Særlig gjelder dette for fartøy under 15 meter. Dette skyldes at mange eldre fartøyeiere vil avslutte sin virksomhet på grunn av oppnådd alderspensjon, eller ønsker å trappe ned sin virksomhet noe før pensjonsalderen. Forventninger om høye priser på fiskerettigheter kan bidra til å fremskynde denne prosessen. Dagens kvote- og rettighetssystem gjør det økonomisk vanskelig for unge mennesker å starte for seg selv som fartøyeiere. Det et behov for strakstiltak som griper fatt i denne utfordringen tids nok og iverksette tiltak for å sikre rekruttering av yngre fiskere som eiere av kystfartøy. Ellers vil landsdelen stå i fare for at en stor del av den minste kystflåten forsvinner fullstendig mange steder langs kysten. Det er også grunn til å regne med at dette vil innebære betydelige omfordelinger av fiskeressurser mellom flåtegrupper med overføringer av rettigheter fra små til store fartøy. Et svært relevant tiltak er tilgang til egenkapital for unge fiskere som ønsker å investere i fartøy og fiskerettigheter. Andre tiltak kan være at ungdom som ønsker å etablere seg som fartøyeier med et mindre fartøy kan fiske i åpen gruppe (Gruppe II) og i tillegg få tilgang til et gitt kvantum torskekvote årlig (rekrutteringskvote) i en gitt periode. Etter periodens slutt vil inndratte rekrutteringskvoter tildeles nye og yngre fiskere som ønsker å etablere seg som fartøyeier. Et godt rekrutteringstiltak er å sikre den mindre flåten et ressursgrunnlag som kan bidra til at fartøyeier og mannskap oppnår forholdsvis høy inntekt i sesongfiskeriene, og kan supplere dette med 29

30 fiske etter sei, hyse og andre mindre utnyttede arter. Sammenliknet med andre flåtegrupper vil denne gruppen ikke være særlig gjeldsbelastet og har lave driftskostnader. Rekrutteringskvoten er viktig grunnlag for å kunne finansiere kjøp av fartøy. En slik ordning kan både gi ungdom muligheten til å prøve seg som fiskebåteier og på sikt etablere seg med en moderne og attraktiv arbeidsplass. Således vil disse være i stand til å bygge seg opp kompetanse og egenkapital, som på sikt kan være i posisjon til å kunne overta fartøy med rettigheter fra eldre fiskere som i nær fremtid vil avikle sin virksomhet. Det stilles offentlige krav til at fiskere gjennomfører sikkerhetskurs for fiskere og andre relevante kurs i tilknytning til å være fisker eller skipper på fiskefartøy. Kostnader i tilknytning til kurs, reise og opphold er høye. Et mulig rekrutteringstiltak vil være at noe av kostnadene i forbindelse med pålagte kurs dekkes av det offentlige. Det er viktig å opprettholde dagens ordning med rullerende opplæringsfartøy i sikkerhet for fiskere som arrangeres i de fleste større fiskevær langs kysten. Rekrutteringstiltak som nevnt overfor kan bidra til å gjøre det mulig for ungdom, kanskje i første omgang å stå som mannskap på fiskefartøy i sommerferiene for å prøve ut yrket. Hvor vil vi - konsekvenser Legge til rette for rekruttering av yngre fiskere og fartøyeiere i kystfiskeflåten. Hvordan kommer vi dit - tiltak Sikre gode finansieringsordninger for yngre fiskere som gjør det mulig å investere i kystfiskefartøy med fiskerettigheter. Investeringstilskott gjennom Innovasjon Norge til yngre fiskere til kjøp av fartøy med fiskerettigheter under 15 meter. Rekrutteringskvote på inntil 10 tonn torsk utover Gruppe II kvoter til yngre fiskere som ønsker å etablere seg som fartøyeiere. Rekrutteringskvotens varighet er på inntil 5 år. Etter denne tid refordeles rekrutteringskvoten til nye rekrutter. Tilskuddsordninger som dekker deler av kostnader til lovpålagte kurs for yngre personer som ønsker å prøve seg som fiskere. Opprettholde dagens ordning med kursfartøy som turnerer langs kysten i sikkerhetsopplæring for fiskere. 30

31 Kapittel FISKERIREGULERINGER De enkelte fiskeriene reguleres gjennom et omfattende sett av forskrifter i medhold av Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. I tillegg har Salgslagene adgang til å regulere fisket i medhold av Råfiskloven når hensynet til avtaket krever det. Reguleringsopplegget for de minste fartøyene har variert mye de siste årene. Det foretas endringer både gjennom året og mellom år. Dette bidrar til å redusere forutsigbarheten for næringsutøverne og øker kompleksitet i reguleringen. Enkelte år med dårlig tilgjengelighet og værforhold har medført til at den mindre flåten ikke har fisket opp sine gruppekvoter og restkvotene har tidvis blitt overført til den større flåten i kvoteåret. Det er derfor behov for å gjennomføre en helhetlig evaluering av reguleringene i fiskeriene i kystflåten for å få kunnskap om hvordan ulike reguleringsregimer har fungert. Denne kunnskapen kan anvendes til å utvikle et fremtidsrettet reguleringssystem som tar sikte på å redusere problemene med over- og underfiske av de årlige gruppekvotene, tilpasse fisket bedre til markedet og ikke minst skape stabilitet og forutsigbarhet for næringsaktørene. Dette vil også ha stor betydning for økt verdiskaping i fiskerinæringen generelt og i nordområdene spesielt. Det skyldes ikke minst at nordområdene med sin nærhet til rike fiskefelt har svært gode muligheter til å forbedre og utvikle det sesongbaserte så vel som det helårige fangst- og produksjonsmønsteret. Fisket etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper nord for 62 o N er grunnstammen i kystfisket med over deltakeradganger. I tillegg deltar en rekke mindre fartøyer i det åpne Gruppe II fisket, som ikke krever særskilt deltakeradgang. Dette fisket har stor samfunnsmessig betydning, særlig for de fire nordligste fylkene hvor 84 prosent av fiskerettighetene i Gruppe I hører hjemme. I 2007 var det 148 hvitfiskbedrifter i virksomhet i nord. De små fartøyene bidrar mest til å opprettholde en geografisk spredt mottaksstruktur, og ivaretar dermed distrikts- og sysselsettingshensyn. Landingene av torsk er sterkt sesongpreget. I underkant av 80 prosent av torskelandinger innenfor kystflåtens kvoter skjer første halvår. Dette landingsmønsteret er et resultat av en rekke faktorer: fiskens tilgjengelighet, kvalitet, pris, flåtestruktur, reguleringsregime, fartøyenes kvotegrunnlag og lønnsomhet i alternative fiskeri. Mange av de større kystfartøyene med strukturkvoter og flere fiskerettigheter innen ulike fiskerier, fisker sine kvoter i påfølgende hovedsesonger og på relativt kort tid. Fiskens tilgjengelighet langs kysten og værforhold er av meget stor betydning for fangsteffektiviteten til den minste kystflåten. Torskens tilgjengelighet langs kysten varierer betydelig fra år til år. Variasjonene i tilgjengeligheten av torsk langs kysten henger nødvendigvis ikke helt sammen med endringer i størrelsene på torskebestanden eller gytebestanden av torsk. Det er i hovedsak disse forholdene som bidrar til å gi kystfisket en særegen dynamikk, og som har bidratt til reguleringen av den minste kystflåten ikke har funnet sin stabile form. Uten et reguleringssystem for den minste kystflåten som håndterer denne særegne dynamikken, vil det være svært vanskelig å skape større stabilitet i reguleringsopplegget for kystflåten. 31

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008 Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-204-2007 (J-128-2007 UTGÅR) Bergen, 28.09.2007 KS/EW Forskrift om endringer i forskrift 7. november

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 185, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-192-2008 (J-72-2008 UTGÅR) Bergen, 5.9.2008 KS/EW Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten

Forskrift om endringer i forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-256-2007 (J-204-2007 UTGÅR) Bergen, 18.12.2007 EE/EW Forskrift om endringer i forskrift 7. november

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-71-2008 (J-40-2008 UTGÅR) Bergen, 8.4.2008 HH/EW Forskrift om endring i forskrift 4. mars

Detaljer

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer: Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-38-2008 (J-203-2007 UTGÅR) Bergen, 20.2.2008 HH/EW Forskrift om endring av forskrift 4.

Detaljer

Av totalkvoten kan inntil 18 566 tonn fiskes i EU-sonen nord for 62 N.

Av totalkvoten kan inntil 18 566 tonn fiskes i EU-sonen nord for 62 N. Fiskeridirektoratet Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5213-15.12.15 Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

4.7 MAKRELL FISKET I 2015

4.7 MAKRELL FISKET I 2015 4.7 MAKRELL 4.7. FISKET I 05 I 05 hadde Norge en kvote på 4 078 tonn makrell. Norske fartøy fisket 4 905 tonn makrell i 05. Tabell gir en oversikt norsk fiske etter makrell i 05, uavhengig av kvoteår.

Detaljer

REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER

REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER [Vediiic...1, ---,.- HØRING - 0 REKRUTTERING I FISKEFLATEN - ETABLERING SOM FARTØYEIER Bakgrunn Fiskeri- og kystdepartement (FKD) har sendt ut høringsnotat datert 15. mai 2008 - "Rekruttering i fiskeflåten

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet Postboks Dep 0032 Oslo

Fiskeri- og kystdepartementet Postboks Dep 0032 Oslo 3 fiskeri- og havbruksnæringens landsforening FHL Ålesund Røysegata 15, Postboks 514 Sentrum, 6001 Ålesund Telefon 70 10 32 50 - Telefaks 70 10 32 60 www.fhl.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Tabell 1: Kvoter, fangst(tonn) og førstehåndsverdi(1.000 kr i fisket etter makrell i Antall fartøy

Tabell 1: Kvoter, fangst(tonn) og førstehåndsverdi(1.000 kr i fisket etter makrell i Antall fartøy 2.5 MAKRELL 2.5.1 FISKET I 2007 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2007 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter makrell. En ser at 99,8 prosent av totalkvoten

Detaljer

Innstilling fra LU-fisk utvalget: Fiskeri- og havbrukspolitikk

Innstilling fra LU-fisk utvalget: Fiskeri- og havbrukspolitikk Journalpost.: 09/28419 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 149/09 Fylkestinget 30.11.2009 Innstilling fra LU-fisk utvalget: Fiskeri- og havbrukspolitikk Sammendrag LU nedsatte

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016.

angitt i tabell 1. Fangsten er uavhengig av kvoteår, det vil si at tabellen også inkluderer fangst som belaster kvoteåret 2016. 4. SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.. FISKET I I hadde Norge en kvote på 33 868 tonn sild i og. Norske fartøy fisket 36 87 tonn sild i og i. Det ble fisket 59 055 tonn sild i EUsonen av en soneadgang på

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande makrell i 2016.

Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande makrell i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/671 15/5215-15.12.15 Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-34-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-17-2017 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.03.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 06.03.2017 Forskrift om endring

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2009

Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-287-2008 (J-256-2008 UTGÅR) Bergen, 18.12.2008 TM/EW Forskrift om regulering av fisket

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-17-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-242-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 27.01.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 27.01.2017 Forskrift om

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-39-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-26-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 04.03.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 08.03.2016 Forskrift om endring

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2007

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-227-2007 (J-222-2007 UTGÅR) Bergen, 28.11.2007 KK/EW Forskrift om endring av forskrift om regulering

Detaljer

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014.

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014. 9.8 SILD I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 9.8. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en kvote på 4 68 tonn sild i Nordsjøen og. Norske fartøy fisket 44 048 tonn sild i 04. Norsk fiske etter sild i Nordsjøen og er angitt

Detaljer

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-9-2016: forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-267-2015 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 19.01.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 19.01.2016 Forskrift om endring

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-26-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-25-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 15.02.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 15.02.2016 Forskrift om endring

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer?

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Denne artikkelen presenterer resultatene fra en undersøkelse av fiskernes erfaringer med samlekvoteordningen. Undersøkelsen viser at 3

Detaljer

Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen

Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen Sak 3/2015 Regulering av fisket etter makrell i 2015 redskapsfleksibilitet og samfiske i kystgruppen 3.1 Innledning I reguleringsmøte høsten 2014 viste Norges Fiskarlag til at noen fartøy med adgang til

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2007

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-202-2007 (J-196-2007 UTGÅR) Bergen, 27.09.2007 TM/EW Forskrift om endring av forskrift om regulering

Detaljer

Evaluering av strukturkvoteordningen for fartøy med hjemmelslengde meter

Evaluering av strukturkvoteordningen for fartøy med hjemmelslengde meter Evaluering av strukturkvoteordningen for fartøy med hjemmelslengde -5 meter Fiskeri- og kystdepartementet, desember 2009 Innhold Innhold... Innledning... 2 2 Fakta om strukturkvoteordningen... 3 2. Kort

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften) Melding fra fiskeridirektøren J-230-2009 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 (deltakerforskriften) Gyldig fra: 27. 11. 2009 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 02. 12. 2009

Detaljer

NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13

NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: 10.02.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk, hyse og

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 03/2326-118 Knut Werner Hansen U40 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf.

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

1 SAMMENDRAG SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016

1 SAMMENDRAG SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016 SAK 14/2015 REGULERING AV FISKET ETTER HYSE NORD FOR 62 N I 2016 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter hyse nord for 62 N i 2016 for Sametinget som ledd i gjennomføringen

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 J 289-2015: Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 Gyldig fra: 01.01.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 18.12.2015 Forskrift om regulering av fisket etter sild

Detaljer

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november Referat fra Reguleringsmøtet 22. og 23. november 2007 Fiskeridirektoratet REGULERINGSMØTET 22. OG 23. NOVEMBER 2007 SAKSLISTE Sak 10/2007 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land. Sak 11/2007 Regulering

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland, Troms og Finnmark om distriktskvoteordningen i 2007

Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland, Troms og Finnmark om distriktskvoteordningen i 2007 Fiskeridirektoratet Region Nordland Fiskeridirektoratet Region Troms Fiskeridirektoratet Region Finnmark Deres ref Vår ref 200600207- /DSO Dato Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland,

Detaljer

Høringsnotat av 3. oktober Strukturtiltakene i kystfiskeflåten

Høringsnotat av 3. oktober Strukturtiltakene i kystfiskeflåten Høringsnotat av 3. oktober 2005 Strukturtiltakene i kystfiskeflåten - strukturkvoteordning for fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 10 og 15 meter Høringsfrist 28. november 2005 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 05.10.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det

Detaljer

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert

Detaljer

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem? Landingsmønsteret i torskefiskeriene - svar på 21 konkrete spørsmål fra FKD 1. Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Landingsmønsteret er etter vår vurdering et resultat av flere

Detaljer

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 25.01.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-3-2009 (J-280-2008 UTGÅR) Bergen, 12.1.2009 KK/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

Høstfiske og restkvoter

Høstfiske og restkvoter Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet.. 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i

Detaljer

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER 1. Innledning I flere tiår har de årlige reguleringsforskriftene for de ulike fiskeslag nedfelt det grunnleggende prinsippet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Dato FOR

Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Dato FOR Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Dato FOR-2014-12-18-1775 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 17 Ikrafttredelse 01.01.2015-31.12.2015

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat

Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat Forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Høringsnotat 06.05.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Reguleringen av makrellfisket i 2014... 3 2.1 Kvoteforhandlingene... 3 2.2 Nasjonale

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 OSLO FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 99 11 00 00 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Oslo 5. september 2011

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 J-232-2016: Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 Erstatter: J-220-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 14.12.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 15.12.2016

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

Referat fra Reguleringsmøte 28. og 29. november 2006

Referat fra Reguleringsmøte 28. og 29. november 2006 Referat fra Reguleringsmøte 28. og 29. november 2006 Fiskeridirektoratet REGULERINGSMØTET 28. OG 29. NOVEMBER 2006 SAKSLISTE Sak 10/2006 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land. Sak 11/2006 Regulering

Detaljer

J : Deltakerforskriften

J : Deltakerforskriften J-171-2016: Deltakerforskriften o o o o Facebook Twitter LinkedIn E-post Del Skriv ut Søk Søk kun i titler Avansert søk Søk kun i titler Erstatter: J-122-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra:

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 J-104-2016: Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 Erstatter: J-57-2016 Gyldig fra: 07.06.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 07.06.2016 Forskrift om endring av

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2017 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2017 (rekrutteringskvote) Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2017 (rekrutteringskvote) 1 LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 05. september 2016 til: Fiskeridirektoratet region Nord Postboks 185

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Terje Halsteinsen Postboks 8090 Dep Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/17030 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2016

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016 J-111-2016: Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016 Erstatter: J-98-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 10.06.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 13.06.2016 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862

Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862 Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015-31.12.2015

Detaljer

~ fil~~~~s~ps1l8~s~ 1~~2~~!ET

~ fil~~~~s~ps1l8~s~ 1~~2~~!ET ~ fil~~~~s~ps1l8~s~ 1~~2~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 11f. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-195-2000 (J-177-2000.UTGÅR) Bergen, 24.11.2000 TH/SIR FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

J : Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften)

J : Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) J-255-2015: Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) Erstatter: J-203-2015 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.01.2016 Gyldig til: 31.12.2016

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-146-2003 (J-38-2003 UTGÅR) G Bergen, 10.7.2003 TH/HØ

Detaljer

Ref.nr Saksnr Dato

Ref.nr Saksnr Dato Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Helga Pedersen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 200700491 Dato Strukturtiltak i den pelagiske trålgruppen forskriftsendringer for å innlemme nordsjøtrålerne og

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer