Skoleledelse for fremtiden i Bergen. Skolevandring som ledelsesverktøy

Transkript

1 Skoleledelse for fremtiden i Bergen Skolevandring som ledelsesverktøy 22.september 2010 Laila Lerum

2 En god leder spør og tier en god leder tør og sier Sverre Kile Laila 2Lerum 22.september 2010 Slide 2

3 PROGRAM: : Hva er pedagogisk ledelse? Skolevandring som ledelsesverktøy ; Konseptet skolevandring / lærende org Walk Your School i Melhus kommune Eksempler fra 3 skoler Skolevandring ved Lundamo skole og barnehage Sentrale WYS - funn i mastergrad Oppsummering Skolevandring Lærende team - veiledning Slide 3

4 PROGRAM Hvorfor skal rektorene og avdelingslederne skolevandre? Presentasjon av en komplett skolevandringsmodell Eksempler fra teori og praksis Hvordan arbeide med veiledning Slide 4

5 Slide 5

6 Byrådet : God skoleledelse i Bergen: Læring og pedagogisk ledelse skal være en skoleleders første prioritet. Læring skal være sentralt på alle nivå: på elevnivå for den enkelte eleven og læreren, læring på gruppenivå innafor lærerkollegiet og i grupper av elever, og på skolenivå for hele organisasjonen. For å oppnå dette må en skoleleder utøve strategisk ledelse og skape visjoner som motiverer og inspirerer. En skoleleder skal bidra til utvikling av en lærende organisasjon gjennom å bidra til utvikling av medarbeidere og legge til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte. Videre skal hun/han lede læringsarbeidet: stille krav til, legge til rette for og følge opp læringsaktivitetene, være omgivelsesorientert og vise samfunnsansvar Slide 6

7 Skolevandring i Bergen kommune skal være: et verktøy for pedagogisk ledelse og læring ha fokus på elevens læringsutbytte bidra til utvikling av lærende team bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon inngå i kommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling med fokus på etterspørrende lederskap Slide 7

8 Hvorfor WYS/ Skolevandring ( Oppsummering Melhus kommune) Generelt; En enkel og tidseffektiv metode for oppfølging og utvikling av medarbeidere i endringsarbeid WYS bidrar til å øke kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeidet i lærerteamene og for enkeltlærer Øker lærings- og ledelsestrykket For leder; Gi nødvendig innsikt i reell praksis på egen skole Gi bakgrunn for relevant og konstruktiv dialog med teamene om læringsarbeidet og med lærer om praksis Identifiserer behov for kompetanseheving Får tak i god praksis som kan deles og spres Slide 8

9 For lærerteamene; Få opp dialogen om innhold og organisering av læringsarbeidet Få tydeliggjort hva vi er gode på og hva teamet strever med For lærer; Bli sett av leder på egen arena Får oppfølging av leder basert på praksiskunnskap Øker profesjonaliteten - stimulere til dokumentasjon For kommunenivå; Sikrer at lederen har fokus på læringsarbeidet Faglig-pedagogisk ledelse i fokus og endringsledelse God temperaturmåler på satsingsområder God oppfølging av undersøkelser og læringsresultater Slide 9

10 Skolevandring Oppgaver i skoleledergrupper / slik starter vi. 1. Hvilke elementer av Skolevandring/ skolebasert vurdering/evalueringssystem har vi praktisert på vår skole? Hva kan vi bygge på? Planer, prosjekter, rutiner, arbeidsmåter, kompetanse med mer 2. Skolens voksne personale:( lærerteam, avdelinger med mer) Helhet og sammenheng med pågående strukturer Hva vil være viktige og riktige spørsmål å fokusere på i ansatte/ lærerteamene? 3. Elevene/ Lærer Hva vil være viktige og riktige spørsmål å fokusere på i elevgruppene? 4. Relevante observasjonstema på de ulike trinnene/ de ulike utdanningsprogrammene Slide 10

11 Individuelt og kollektivt Kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene Eirik Irgens (HiNT) Kollektivt orienterte skoler er best i alt: Mer planlegging, mer evaluering og bedre elevresultater Slide 11

12 SKOLEVANDRING/ WALK YOUR SCHOOL; Å lage et systematisk etterspørringssystem som gir kunnskap om praksis i klasserommet, og hva som er de ansattes sterke og svake sider i undervisningssituasjonen og om hvordan resultater bearbeides og forbedres et systematisk opplegg innen direkte pedagogisk ledelse og etterspørrende skoleledelse Slide 12

13 Ledelse handler om å skape rammer for medarbeidernes kreative, intelligente og selvstendige handlingsrom på helhetens vegne Livergood Laila 13 Lerum 22.september 2010 Slide 13

14 Dilemmaer i ledelse: Fra kontroll til oppfølging og veiledning! Å ha et nært forhold å holde passende avstand. Å kunne gå foran å holde seg i bakgrunnen. Å vise medarbeiderne tillit følge med. Å være tolerant vite hvor tingene skal stå. Å tenke på trinnet skolen. Å kunne planlegge sin tid være fleksibel. Oppgave: Drøft disse dilemmaene sett opp mot ny ledelsestruktur i praksis ved din skole. Slide 14

15 St. meld. 30 Kultur for læring Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. All erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen Slide 15

16 Kunnskapsløftet Nye læreplaner med mer presise mål og større vekt på grunnleggende ferdigheter Større vekt på resultat Større lokal frihet til å avgjøre hvordan målene skal bli nådd Målet: Tilpasset opplæring for alle Virkemiddelet: Lærende organisasjoner Slide 16

17 Lukke gapet mellom kunnskap og handling Kunnskap Handling Slide 17

18 Kunnskapsløftet forventninger til skoleledelse: 1. At de gir lærerne tilbakemeldinger på den jobben de gjør 2. At de har innsikt i skolens praksis for å: - legge til rette for god tilpassa opplæring - se til at elevene får god tilpasset opplæring 3. At de har innsikt i lærernes realkompetanse en forutsetning for å utvikle ønsket kompetanse 4. At de er kjent med lærernes/teamenes hverdag og utfordringer 5. At de avklarer forventningene til de ulike rollene i skolen: lærer, kontaktlærer, elev, avdelingsleder, rektor osv. 6. At de har fokus på resultater, blant annet ved bruk av undersøkelser Slide 18

19 Skolevandring i Bergen kommune Viktige avklaringer; 1. Hvorfor skolevandring/ Walk Your School i Bergen? 2. Sammenhengen mellom skolevandringen og de pågående prosjektene i Bergensskolen? 3. Hvem starter skolevandring og når? 4. Felles rammer for innføring og gjennomføring av skolevandring i Bergen kommune? 5. Progresjon i innføring av skolevandring i Bergen? 6. Ansvar og roller i Skolevandringen Fagdirektør, avdelingsleder skole, områdelederne, rektorene, avdelingslederne, lærerne, elevene Slide 19

20 Sammenhengen mellom strategi og Walk Your School: Strategi Hva skal vi gjøre forskjellig fra i dag? Kompetanse i hele organisasjonen Kompetanse Felles verdier Virksomhetens reelle verdigrunnlag Personale Struktur Stil Systemer Antall ansatte Individuell kompetanse Teamkompetanse Organisering Hvem gjør hva Fordeling av ansvar og myndighet Agenda Tidsbruk Symbolbruk Arbeidsprosesser Planleggingsprosesser Resultatoppfølgingsprosesser Lønnssystemer IKT-systemer Slide 20

21 Direkte og indirekte pedagogisk ledelse

22 Pedagogisk ledelse: Bidra til godt læringsmiljø og gode læringsprosesser ved å: 1. gi elever og lærere best mulig rammevilkår 2. ha klare forventninger til elever og lærere 3. gi pedagogene tilbakemelding på den jobben de gjør 4. gi pedagoger som trenger det støtte og veiledning 5. korrigere pedagogisk praksis som ikke holder mål 6. legge til rette for refleksjoner om sammenhengen mellom rammefaktorer opplæring/undervisning resultater, og trekke konklusjoner av refleksjonene Slide 22

23 Indirekte pedagogisk ledelse: Legge til rette for pedagogiske prosesser - læring og utvikling - ved: 1. Overordnet planlegging (utviklingsplan, timeplan, årsplan) 2. Ressursdisponering (økonomi, kompetanse) 3. Organisering av skoledagen/arbeidstiden 4. Kompetanseheving (faglig, metodisk) 5. Bygge nettverk partnerskap : skape alternative læringsarenaer Slide 23

24 Direkte pedagogisk ledelse: 1. Uttrykke klare forventninger til pedagogenes arbeid med de 7 kategoriene i differensieringen 2. Gi pedagogene konstruktiv tilbakemelding på det arbeidet de gjør (eller sørge for at de får slik tilbakemelding) 3. Gi råd, veilede og instruere pedagogene om: planlegging av opplæring gjennomføring av opplæring vurdering av opplæring 4. Korrigere/forbedre pedagogisk praksis som ikke holder mål 5. = LA OSS SKOLEVANDRE! Slide 24

25 Forutsetninger for å lykkes med direkte pedagogisk ledelse: 1. Legalitet: den autoritet lederen har gjennom formell posisjon 2. Legitimitet: den tillit lederen har gjennom faglig-pedagogisk dyktighet, lederegenskaper og personlige egenskaper 3. Kjennskap til pedagogenes praksis 4. Felles språk og felles oppfatning av hva som er bra 5. Aksept og forståelse for at pedagogisk ledelse er viktig 6. Balanse mellom myke og harde ledelseselementer mellom støtte/hjelp og krav Slide 25

26 Oppgave: Ta utgangspunkt i ny ledelsesmodell ved skolen Hva er pedagogisk ledelse for oss? Indirekte? Direkte? Hvordan bruke SKV som et ledelsesverktøy i direkte pedagogisk ledelse? Slide 26

27 Harde og myke ledelseselementer? Balanse og avstemming! Stille klare krav Måle/vurdere Korrigere for dårlig praksis Bruke styringsrett Være beslutningsdyktig Ha tydelig strategi og klare mål Håndtere og løse konflikter Etterspørre resultater Harde lederelementer Se, bry seg om Gi ros Praktisere reell medbestemmelse Gi handlingsrom Vise tillit Delegere ansvar og myndighet Ha dialog Levendegjøre visjon og verdier Myke lederelementer Slide 27

28 Ledelse Er beslutningsdyktig Følger opp beslutninger Kommuniserer visjon og mål på en klar måte 8 4 Er forutsigbar og konsekvent Tydelig leder Etterspør resultater 7 6 Har klare forventninger til personalet Gir konkrete tilbakemeldinger til medarbeiderne 5 Korrigerer uholdbar praksis Slide 28

29 Utvikle tenkemåte Utvikle væremåte SKV i Bergen Utvikle læremåte Slide 29

30 Etasjene i en velfungerende skole: Kreativitet Relasjoner Kreativitet og kvalitet i læringsarbeidet Takle utfordringer, løse problemer Personalledelse Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter Administrasjon Felles plattform Visjon, verdier, virkelighetsoppfatninger (læringssyn, elevsyn, skolesyn) Slide 30

31 Lærende organisasjon

32 En lærende organisasjon er en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus, og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen Peter Senge Laila 32 Lerum 22.september 2010 Slide 32

33 Lærende organisasjoner Legger vekt på samhandling mellom personer og nivåer for å finne fram til prosesser og handlinger som fører til gode resultater Slide 33

34 Forutsetninger for at en skole er lærende (hovedsakelig etter Peter Senge): 1. Evne og tid til å analysere prosesser, avdekke adferdsmønster, se årsakssammenhenger 2. Felles visjon og grunnverdier 3. God kvalitet på kommunikasjonen - mestring av dialog og diskusjon 4. Arenaer/møteplasser for refleksjon, dialog og diskusjon om det som er viktig for opplæringen 5. Felles språk/begrepsapparat Slide 34

35 Forutsetninger. forts. 7. Miljø der maktspill og egeninteresse ikke dominerer 8. Åpenhet, både deltakende åpenhet (frihet til å si det en vil) og reflekterende åpenhet (vilje til å utfordre egne synspunkter og virkelighetsoppfatninger) 9. At medarbeiderne får armslag til å prøve ut egne ideer 10. At konflikter håndteres på en god måte 11. Systematisk kvalitetsutvikling (planlegge utføre sjekke/måle/vurdere - korrigere) Slide 35

36 Oppgave: Individuelt: I hvilken grad synes du din skole oppfyller disse kjennetegnene. Sett et tall fra 0 6. I skolegruppa: Hver deltaker presenter egne vurderinger etter tur. Drøft årsaker til eventuelle sprik i vurderingene. Slide 36

37 Peter M. Senge om hva som skaper den lærende organisasjon Systemtenking Personlig mestring Synliggjøring og endring av mentale modeller LÆRENDE ORGANI- SASJON Skaping av felles visjoner Gruppelæring Slide 37

38 Skolevandring- Individuell og kollektiv læring Kunnskapsutvikling gjennom refleksjon! For at skolen skal kunne kalle seg lærende må den individuelle læringen være av en karakter som fører til kunnskapsutvikling og utvidede valgmuligheter i forhold tilkunnskapsanvendelse. Videre må denne læringen gjøres uavhengig av enkeltpersoner. Organisatorisk læring oppnås i den grad man greier å få virksomheten til å endre sine handlingsteorier (Argyris 1990) og igjennom dette blir i stand til å utføre arbeidsoppgaver og takle utfordringer på en bedre måte. Slide 38

39 Å jobbe sammen i en lærende organisasjon som lærende team; Når grupper virkelig lærer, oppnår de ikke bare glimrende resultater, men de enkelte medlemmer av gruppen opplever en langt raskere personlig vekst enn de ellers kunne ha hatt. Dialog For de gamle grekerne betydde dia logos at tanker og ideer skulle få flyte fritt i gruppen, slik at den kunne oppnå innsikt som medlemmene ikke kunne finne frem til hver for seg. Senge s Slide 39

40 Motiverte og entusiastiske personer sprer energi rundt seg og skaper motivasjon hos andre. Personer med sterk motivasjon bygger på HÅP, og TROR at de får det til. Laila 40 Lerum 22.september 2010 Slide 40

41 Lærende team

42 1 Min viktigste skolelederutfordring 2 3 Stille diagnose: -Presisere hva utfordringen går ut på -Kartlegge konsekvenser av at ingenting blir gjort -Identifisere barrierer som hindrer handling Sette mål: - Formulere realistiske og entydige mål 4 5 Handling: - Tydeliggjøre handlingsalternativer og konsekvensene av dem - Velge handlingsalternativer/tiltak Evaluering av møtet Neste møte: Oppfølging hva er gjort, oppnådd og lært? Slide 42

43 Lærende team: Et team er en liten gruppe mennesker med forskjellige kunnskaper og ferdigheter som utfyller hverandre. Teamets medlemmer har gjensidig forpliktet seg til en felles hensikt med teamets arbeid, de har en felles oppgave å samle seg om med konkrete prestasjonsmål og bevist arbeidsmetode. Teamets medlemmer tar felles ansvar for selve læringsarbeidet og for resultatet Laila 43 Lerum 22.september 2010 Slide 43

44 SKV; Forutsetninger for å lykkes med teamarbeidet: 1. At medlemmene føler seg forpliktet på felles plattform (visjon, verdier, læringssyn) 2. Aksept og forståelse av hensikten med å etablere teamet 3. Klima prega av tillit, samarbeidsvilje og åpenhet 4. At medlemmene kjenner de sterke sidene til hver enkelt 5. Aksept og forståelse av arbeidsmåten 6. Aksept og forståelse av hvordan teamet skal ledes 7. Aksept og forståelse av hvordan teamet skal komme fram til avgjørelser/ veivalg Oppgave: Individuelt; Hvordan fungerer disse 7 punktene i vårt team? Teamet; Runde rundt bordet. Hva er våre viktigste forbedringspunkt Slide 44

45 Coaching/ Veiledning

46 Coaching er å hjelpe andre til å utvikle talentet sitt, nå potensialet sitt og realisere måla sine. En coach lærer ikkje opp andre, men hjelper dei til å lære av seg sjølv. Laila 46 Lerum 22.september 2010 Slide 46

47 YTRE PLAN: Forstå/ misforstå 1 TANKER INDRE PLAN: Tanke: Ideer. sansing, forestilling Godt klima/ dårlig klima 2 FØLELSER Følelse: Sympati/antipati glede/sinne Felles handlinger/ konflikt 3 VILJE Vilje: Intensjoner, motiver, behov, drifter Slide 47

48 Slide 48

49 OPPFØLGING/ Veiledning; Hva er gjort? Hva er oppnådd? Hva er lært? Hva skal bli? Hva skal bort? Hva skal fornyes? Er det en kime til forandring? Vegen videre? Slide 49

50 Prosjektet Walk Your School i Melhus kommune 2008/2009: 6 Pilotskoler 2009/2010: Resten av skolene ( Finansiert via OU- midler KS )

51 Regionsamlingene i Gauldalregionen; 1. Samling des 05: Grunnleggende 2. Samling mars 06: Kvalitetsledelse 3. Samling sept 06: Personalledelse 4. Samling nov 06: Pedagogisk ledelse 5. Samling april 07: Planlegging og styring av utviklingsarbeid 6. samling høst 07: Strategiarbeid 7. samling vår 08: Sluttsamling - veien videre Slide 51

52 Walk Your School i Melhus kommune skal være ; Et lederutviklingsprosjekt innen etterspørrende lederskap En systematisk vurderingsmetode innen helhetlig skolevurdering sett i sammenheng med kommunens øvrige kvalitetsarbeid Støtter opp under innføring av Kunnskapsløftets ideal; Fra ord til handling Har fokus på elevens læringsutbytte Skal både gi økt læringstrykk og ledelsestrykk på alle nivå på pilotskolene Gjennomføring på 6 pilotskoler 2008/ 2009 Gjennomføring på de 5 resterende skolene 2009/2010 Slide 52

53 Skolenotat Skolevandring: 1. Hva vil vi oppnå med SKV på vår skole? 2. Fokusområder i skolevandringen 3. Organisering av WYS ved vår skole ( nivå elev, trinn, team?) 4. Relevante spørsmål som kan legges til grunn i SKV 5. Måter å oppsummere spørreskjema på? 6. Tidsressurs avsatt og når 7. Annet? Notatet oppdateres under hele prosessen! Slide 53

54 Mål for prosjektperioden i Melhus kommune; Oppsummere lærepunkt pr skole,- til varig bruk og deling Sikre god sammenheng pilotskoler 2008/2009 og Melhusskolens program for helhetlig skolevurdering Oppstart på alle skolene fra 2009/2010 Sikre erfaringsdeling mellom skolene Sikre framdrift i prosjektet Lære om og bli bevisstgjort på coachende lederstil/ veiledning Koble sytemisk og individuelt WYS-arbeid med økt leder- og læringstrykk og dermed oppnå bedre læringsresultater Slide 54

55 Skoleleringsprogram WYS - Melhus; 1. Grunnopplæring WYS sett i sammenheng med K-løftet/ skolebasert vurdering Lærende organisasjon/ Endringsledelse/ Coaching 2. Gjennomarbeide relevante guider for læringsarbeidet i voksenmiljøet og samtale/observasjonsskjema for klasserommet 3. Utprøving på egen skole ( med veileder?) 4. Oppsummering på aggregert nivå i plenum 5. Erfaringssamling egen skole 6. Erfaringssamling mellom skoler 7. Koble opplegget med - gjennomgang av skolens resultater Slide 55

56 Slide 56

57 MÅLSETTINGER: 1. Felles målsetting for skolevandring i Melhus kommune nedfelt i kommunens plan for helhetlig skolevurdering. Handlingsmål og resultatmål ble bestemt av rektorene i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen 2. Ledergruppene og personalet ved hver skole deltok i diskusjonen om målsetting for WYS på den enkelte skole Slide 57

58 Walk Your SchooI i Melhus kommune: 1. Innskolering av personalet i tema Skolevandring 2. Det holdes før - samtaler i alle team med bestemte tema Teamet kommer med innspill til valg av tema i skolevandringen Det lages kriterier på God praksis Førsamtalene kan være i hele personalgruppa, på trinn/ team og med elevene 3. Kjente observasjonskriterier med konsensus i personalet Ut fra skolens valg av skolevandrings- tema velges det ut observasjonskriterier som rektor skal bruke når skolevandringen gjennomføres i klasserommene. Et slikt tema kan være oppstart av dag- overgang- oppstart av time Slide 58

59 4. Rektor gjennomfører observasjoner ut fra gitte, allmenne observasjonskriterier som er gjort kjent for lærerne ved store skoler kan hele ledelsen delta i dette arbeidet varighet på observasjonene vil variere. 5. Reflekterende samtaler- individuelt, i team og i fellesskap Oppsummeringssamtale/ avstemming med enkeltlærer +/- Oppsummering på teamet på tendens Oppsummering på suksesskriterie innen aktuelt tema ( for eksempel Klasseledelse) for å styrke vi- kulturen og rette fokus mot prosessene og utviklingen av en lærende organisasjon. Hva har vi gjort? Hva har vi oppnådd? Hva har vi lært? 6. Videre oppfølging 7. Ny runde skolevandring Slide 59

60 Skolevandring - Melhus kommune 1) Fokus på direkte pedagogisk ledelse i alle enheter. Veiledning og utvikling av den enkelte - og hele kollegiet. 2) WYS som metode for organisasjonsutvikling og kollektive prosesser Slide 60

61 WYS Skolevandring i 3 dimensjoner; Systemisk fokus + individuelt! 1. Rektor ( + evt inspektører/ for de som har det) 2. Avdelingslederne/ Teamledere/ trinnledere 3. Kontaktlærere 4. Elever Verktøy; Forsamtale ( uten leder!), Samtale, Observasjon, Ettersamtale,,, fokus på HANDLING Metode: Samtaler på teamnivå, på trinnnivå med lærerne,samtaler på klassenivå, gruppenivå med elevene.observasjon. Digital WYS, gå inn på læringsplattformen og se Slide 61

62 WALK YOUR SCHOOL/ Skolevandring i Melhus kommune Pedagogisk ledelse i praksis; Legge til rette for god pedagogisk praksis Organisering av opplæringen/ læringsstiler mm System for at pedagogene får kvalifisert tilbakemelding Utvikle kultur for læring/ lærende organisasjon/ skole Få tak i strukturelle forhold som start/ slutt av time med mer Etterspørre faglige prestasjonen med aksjonsplan Slide 62

63 Enkeltskoler Skolenotat Samtaleguider Observasjonsskjemaer Oppdatert skolenotat Ny runde Slide 63

64 Observasjon som metode: Suksesskriterium for kvalitet er å vite hva som skjer! Observasjonstema og kriterier er laget av lærerteamene Avtalte besøk/ observasjoner i klasserommet Ser etter avtalte kjennetegn Oppfølgingssamtale med læreren Oppfølgingssamtale med lærerteamet Alle lærere omfattes Oppsummerer på aggregert nivå i plenum Slide 64

65 Oppgave: Prioritering av Skolevandring? 1. Besøk i alle lærerteam - antall x 2 timer = tidsbruk? 2. Besøk i alle klassene/ elevgruppene- antall x 1 time= tidsbruk? 3. Hva prioriterer vi høyest, 1 eller 2? 4. Hvor ofte skal vi gjennomføre samtalen,1 gang pr år? 5. Mulige andre lederoppgaver som en slik satsning vil forenkle, effektivisere tidsbruken på? Slide 65

66 Skoleledelsens besøk i klasseteamene: Mål: Å lage et systematisk etterspørringssystem som gir kunnskap om praksis i klasserommet, og hva som er de ansattes sterke og svake sider i undervisningssituasjonen Presisering: Ved besøk ute på teamene skal teamleder og alle teamets lærere være til stede. Det er ikke den enkelte medarbeider som skal være i fokus - men den praksis som utøves i teamet. Den enkelte medarbeider er i fokus i medarbeidersamtalen og i andre arbeidssamtaler med sin nærmeste leder Slide 66

67 Eksempel på fokusområder i samtalen med lærerteamene: Teammøtenes innhold og organisering Utøvelse av kontaktlærerfunksjonen - bruk av portifolio som læringsverktøy/ arbeidsplaner Resultat i elevundersøkelsen og andre tester og oppfølging av resultatene Elevenes fravær Kompetanse/ behov for veiledning Arbeidsmiljø og trivsel Stikkordspørsmålene blir drøftet med tillitsvalgte og personalet på forhånd. Hvert arbeidslag forbereder svarene før samtalen. Slide 67

68 Eksempel på fokusområder i samtalen med klassegruppene: Hva fungerer bra i klassen? Spesielle fagopplegg/ prosjekter som klassen vil presentere? Grad av elevmedvirkning Kartleggingsresultat/ nasjonale prøveresultat Grad av tilpassa opplæring/ støtte/ bruk av basen Egeninnsats Fravær/ tilstedeværelse/ punktlighet/ oppførsel Adferd evt mobbing og rus Bruk av portifolio som læringsverktøy Samtaler/ oppfølging fra kontaktlærer NB! Medvirkning fra elevrådet i spørsmålsutformingen Slide 68

69 Melhus - Oppsummering etter hver runde: 1. Tilbakemelding til teamene på tendens/ observasjoner 2. Teamene drøfter på teammøter hva som de selv mener er god praksis og hva som kan forbedres 3. Omforente tiltak i form av handlingsplan for teamene ************************************************************* 4. Kobling til medarbeidersamtale 5. Kobling til kontaktlærerrolle 6. Kobling til teamlederrolle/ avdelingslederrolle 7. Tilbakemelding på rektors lederstil Slide 69

70 TEMA: KLASSELEDELSE /GRUPPELEDELSE: OBSERVASJON: Klasseledelse/gruppeledelse: Godt forberedt/faglig/didaktisk Godt arbeidsmiljø/faglig/sosialt Håndheve regler/konsekvenser God rollemodell Slide 70

71 Relevante spørsmål ift Klasseledelse/ Gruppeledelse God struktur og rutiner: 1. Læreren er til stede før elevene kommer 2. Lærer er i forkant 3. Elevene har faste plasser/ forutsigbar organisering 4. Elevene vet hvor ting ligger 5. Elevene bruker innestemme 6. Elevene går rolig 7. Elevene gjør det de får beskjed om 8. Nok arbeid til alle 9. Annet? Slide 71

72 Struktur: Struktur i undervisningsarealet (bokkasser/utstyr/navnelapper/plassering av elever/læringsmateriell) Stemmebruk (voksen/barn)snakke/lytte Planer for økta/dagen. Vet elevene hva de skal gjøre/lære/hvor?/når? Tilpasset arbeidsmengde Tilleggsstoff tilgjengelig Annet : Andre relevante observasjoner Slide 72

73 Hva vil vi oppnå med WYS på Lundamo uskole? Lederutvikling bli lederteam med legitimitet i personalet Utviklende kollektive prosesser som forplikter og ansvarliggjør Deltakelse fra alle og opplevelse av medvirkning Utvikle organisasjonen til å se på seg selv som en helhetlig og god virksomhet Etterspørre utviklingsområder - kvalitetssikring Slide 73

74 Fokusområder i skolevandringen ved vår skole; Klasseledelse, rutiner og strukturer Systemarbeid rundt enkelt elever og områder Arbeidsmiljø opplevelse av medvirkning og lojalitet Vurderingsarbeidet ved skolen Slide 74

75 Organisering av WYS ved vår skole: ( rektor, ledergruppen, team(ene), trinn(ene), kontaktlærerne, elevene?) Rektor har to samtaler med teamene hvert halvår innenfor våre fokusområder Inspektørene har to samtaler med elevgruppene innenfor de samme fokusområdene Vi bruker den tiden vi har allerede; teammøter / fellesmøter Inspektører er med på teamsamtalene og lærere er med på elevgruppesamtalene. Både lærere og elever får spørsmålene på forhånd slik at de får tenkt igjennom og kan være forberedt. Diskutert med tillitsvalgt på forhånd. Slide 75

76 Relevante spørsmål som kan legges til grunn i WYS ved vår skole: -Utarbeide spørsmål som er relevante i henhold til fokusområdene. Annet; Viktig for oss i arbeidet er IGP, LABAN, vår lederstil, fleksibilitet og medvirkning!!! Slide 76

77 Gruppesamtaler med elever : Tema: Læringsmiljø 1. Hvilke rutiner/ regler har dere for ro, orden, bytte av rom, oppstart og avslutning av timer og skoledagen, regelbrudd? 2. Hva er viktig med skolen? 3. Oppleves opplæringen tilpasset; arbeidsro, nivådeling, lekser, utfordringer i undervisningen, læringsstrategier? 4. Hvordan bør skoledagen være for at elevene skal lære mest mulig? Slide 77

78 Gruppesamtale med elever Tema: Arbeidsmiljø 1. Hva er bra med å være elev ved Lundamo ungdomsskole? 2. Blir elevene hørt ved Lundamo ungdomsskole? 3. Hva kan gjøres for at alle skal trives og lærer mest mulig ved Lundamo ungdomsskole? Slide 78

79 Skolevandring ved Brækkåsen skole og ved Gimse ungdomsskole ( se egne presentasjoner)

80 SKV- Skolevandring i Bergen kommune

81 Skolevandringen gjennomføres med utgangspunkt i følgende prinsipper: Skolevandring skal praktiseres på en måte som ivaretar både individfokus og teamfokus og slik at skolen som helhet utvikles som lærende organisasjon. Skolevandringen skal bidra til å øke kvaliteten på støtte- og veilednings arbeidet som leder gjør overfor den enkelte lærer og overfor det enkelte team samtidig som skolen som helhet utvikles som lærende organisasjon. Skolevandringsforløpet inneholder elementer både veiledningselementer og elementer av dokumentasjon av gjeldende praksis ((kontrollelementer)) Vekst- og veiledningselementet skal alltid tillegges størst vekt. Etisk ståsted: "Vi har en moralsk plikt til å forholde oss til mennesker på en måte som styrker dem." Hele skolevandringsforløpet skal være dialogbasert og legge til rette for individuell og felles refleksjon, læring og vekst. Det er rektors ansvar å legge til rette for tjenlige arenaer for refleksjon og læring Slide 81

82 Praktisk gjennomføring: SKV- forløpet gjennomføres 1 gang pr skoleår Skolevandringsforløpet har tre hovedfaser: 1. Forberedende samtale /avklaringssamtale / refleksjonssamtale rundt området som skal observeres. Avklaring av kvalitetskriterier/ kjennetegn som skal observeres. 2. Selve vandringen 3. Oppfølgingssamtale individuelt v/ avd.leder og i teamet v/ rektor Hver lærer får besøk 6-7 ganger a 3-5 min innenfor en avtalt observasjonsperiode på 2-4 uker. Den som observerer skal bare se etter kjennetegn som er avtalt på forhånd. God praksis skal fremmes og deles.oppfølgingssamtaler skal ha form av coaching (coachende lederstil)) Slide 82

83 Oppgave til drøfting i byområdene på oktobermøtene: 1. SKV i lærerteamene; Hva består utfordringene av? 2. SKV som klasseromsobservasjon; Hva består utfordringene av? 3. Tilbakemelding og veiledning som en del av SKV- konseptet Hva består utfordringene av? Dele gode opplegg/ tiltak innad i skolen og i byområdet Starte planleggingen av skolenotatet som skal være klart til Slide 83

84 Det skapende fins i alle mennesker som er åpne for overraskelser og motstand. Å våge å tro at du kan det gir deg muligheter Laila 84 Lerum 22.september 2010 Slide 84

85 Laila Lerum 22.september 2010 Slide 85

86 Oppsummering; 1. Hva kan være positive effekter av systematisk SKV i vår kommune/ ved vår skole? 2. Hvordan selge konseptet inn for lærerne? 3. Hvordan kan SKV lette lederutfordringene ved din skole? Er det noe du tror du vil bruke mindre tid på ved å prioritere SKV som metode? 4. Hva vil være viktig for god gjennomføring av SKV ved din skole? 5. Prinsipper/ Føringer for SKV i Bergen kommune Slide 86