MMM-prosjektet i Kristiansand

Transkript

1 MMM-prosjektet i Kristiansand Frafallsforebygging i grunnopplæringen 3-årig prosjektsamarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune MMM-proskjektet: Mestring - Motivasjon - Måloppnåelse Prosjektperiode

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Målgruppe... 3 Hovedmål... 4 Resultatmål... 4 Prosjektskoler... 5 Kort situasjonsbeskrivelse... 5 Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring... 5 Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere... 6 Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer... 7 Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer... 7 Forsterket kompetanse - kontaktlærere... 7 Karriereveiledning og Programfag til valg... 8 Prosjektorganisering... 8 Planlagte tiltak - Delprosjekt I... 9 A: Overgangen grunnskole videregående opplæring... 9 B: Underveis i videregående skole Planlagte tiltak Delprosjekt II A: Overgangen videregående skole lærebedrift B: Opplæring i bedrift som lærekandidat Framdriftsplan Ressursbehov Evaluering Vedlegg:... 15

3 3 MMM-proskjektet: Mestring - Motivasjon - Måloppnåelse Prosjektperiode SAMMENDRAG 1. I prosjektet vil vi forbedre det generelle opplæringstilbudet ved i større grad å utvikle og legge til rette for lærekandidatordning med kompetansebevis for elever som opplever at de ikke mestrer alle kravene i de ordinære læreplanene. Skolehverdagen oppleves vanskelig, og motivasjonen blir etter hvert borte. Mange av disse elevene har høyt fravær i grunnskolen, og de står ofte i fare for å utvikle uakseptabel atferd preget av sterk passivitet eller uro. I videregående gir de ofte opp og avbryter opplæringen. En lærekandidat får et kompetansebevis som viser hva han/hun mestrer og i hvilken grad læreplanmål er nådd. 2. I samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring skal det for disse elevene lages en karriereplan (individuell opplæringsplan) for hele opplæringsløpet med realistiske mål knyttet til mulighetene i lærekandidatordningen. Arbeidet starter når eleven er på 8. trinn. Det skal legges avgjørende vekt på mestring og motivasjon. Målene må være tydelige for hvert årstrinn, og planen skal legge til rette for myk, men strukturert overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole/opplæring. Den enkelte elev skal selv delta i planleggingen og følges opp jevnlig i samsvar med planen og i samarbeid med de foresatte. Målene i planen skal justeres (uten ugrunnet opphold) hvis elevens utvikling tilsier det. Ulike verktøy benyttes, f. eks Programfag til valg, Prosjekt til fordypning, Skoletest.no og Risktesten. 3. Prosjektet legger systematisk kompetanseutvikling til grunn. Den vil omfatte skoleledelsen, rådgivere og kontaktlærere i begge skoleslag og pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT), samt nøkkelpersoner i fagopplæringssystemet, også i opplæringskontor og bedrifter. Andre samarbeidsparter kan trekkes inn. Felles kunnskap, holdninger og systematisk samarbeid (retningslinjer og rutiner) i skole- og bedriftsopplæringen skal styrkes, spesielt om hvordan lærekandidatordningen bør gjennomføres i praksis. 4. Oppfølgingstjenestens forebyggende arbeid vil bli rettet inn mot kompetanseutviklingen i prosjektet. 5. Prosjektskissen nedenfor viser mål, delmål, resultatmål og planlagte tiltak, valg av prosjektskoler, kort situasjonsbeskrivelse, samt informasjon om organisering, prosjektledelse, framdriftsplan og evaluering. MÅLGRUPPE Ungdom som begynner og gjennomfører videregående opplæring med Kompetansebevis som mål etter 2+2 modellen (Individuell opplæringsplan med klart definerte mål). Perioden 2006/2007 omfatter kun elever fra Fiskå, Møvig og Karuss skoler (delprosjekt I). Prosjektet utvides til flere grunnskoler/ungdomskoler i prosjektperioden.

4 4 HOVEDMÅL Forsterke motivasjon for fortsatt læring og mestring for elever fra utsatte grupper ved overgang grunnskole- videregående skole og skole-bedrift og dermed sørge for at den enkelte elev i målgruppen gis reelle muligheter til å gjennomføre det 13-årige opplæringsløpet. Delmål: 1. Intensivere arbeidet med informasjon overfor grunnskolen og videregående skoler om muligheten for å gjennomføre videregående opplæring med kompetansbevis som mål (lærekandidatordningen). 2. Forsterke individuelt tilpasset opplæring i skole og bedrift gjennom individuell planlegging og tilrettelegging fra første skole-/arbeidsdag. 3. Systematisk oppfølging i hele opplæringsperioden for å dempe/redusere årsaken(e) til frafall. 4. Gjennomføre planlagt individuell kompetanseplan for den enkelte elev etter 2+2 modellen. 5. Målrette rådgivertjenesten i prosjektet. 6. Oppfølgingstjenestens forebyggende arbeid forsterkes ved at den systematisk formidler erfaringer og kompetanse om frafall til kontaktlærere i grunnskolen og videregående skole. 7. Vurdere alternative opplæringstilbud (skoleinterne og eksterne) som mulighet til å gjennomføre grunnskolen, om nødvendig ved å forlenge opplæringstiden utover ti år. 8. Vurdere fremtidig organisering av lærekandidatordningen. 9. Vurdere alternative kvalifiseringstiltak/tilbud for videregående opplæring (etter at eleven skulle ha fullført grunnskolen). RESULTATMÅL 1. Redusere antall elever fra Kristiansand som slutter i grunnkurs fra 6,8% våren 2005 (skoleåret 2004/2005) til mindre enn 3% våren 2008 (skoleåret 2007/2008). Det vises til oversikt og tabell side 3 og 4 nedenfor. 2. Utforme modeller for delprosjekt I og delprosjekt II som kan realiseres i andre kommuner og fylkeskommuner.

5 5 PROSJEKTSKOLER Grunnskoler i Kristiansand: Fiskå, Møvig og Karuss skoler Videregående skoler i Kristiansand: Aktuelle skoler i forhold til elevenes karriereplanlegging, spesielt Tangen og Vågsbygd videregående skoler og Kvadraturen skolesenter. KORT SITUASJONSBESKRIVELSE I NIFU publikasjonen Stayere, sluttere og returnerte hevder forsker Eifred Markussen at Lærekandidatordningen og kompetanseformen kompetanse på lavere nivå fins innenfor norsk videregående opplæring ut fra erkjennelsen at det alltid vil være en del av et årskull som ikke har forutsetninger for å gjennomføre det opplæringsløpet og tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å få studie- eller yrkeskompetanse. Når hele årskullet har rett til å begynne i videregående skole, er det nødvendig å ha ordninger som gjør at alle kan gjennomføre opplæringen ut fra sine forutsetninger. Lærekandidatordningen og kompetansebevis er etter vår vurdering en mulighet som er for lite benyttet for å tilpasse opplæringen individuelt. Gjennom disse ordningene kan opplæringen tilpasses med individuell plan, og utfordringene vil kunne utvides i samsvar med elevens utvikling og evne til å mestre. Læreplanmålene kan justeres og tilpasses den enkeltes forutsetninger, evner og anlegg. Eleven vil i større grad kunne arbeide med det han/hun klarer best. Gjennom mestring skapes motivasjon og trivsel. Da vil også læringstrykket kunne økes til maksimal innsats sett i forhold til elevens forutsetninger. Det er ingen formelle hindringer for å endre en slik individuell karriereplan til mål om full kompetanse hvis elevens utvikling tilsier det. Elevens muligheter til å greie det, må vurderes jevnlig. Dette innebærer at lærernes arbeid med å tilpasse opplæringen må videreutvikles, blant annet ved å satse på varierte arbeidsmetoder, ulike læringsarenaer og innsikt i læringstiler. Mulighetene som tilbys gjennom kompetanse på individuelt tilpasset nivå/lærekandidatordningen, mener vi vil bidra til å redusere antall sluttere, spesielt de som gir opp fordi skolen blir for vanskelig. Eller de som så vidt kommer gjennom grunnskolen med svært høyt fravær, og så slutter i videregående fordi de ikke opplever mestring. Dette innebærer store utfordringer (f. eks. i forhold til skolekultur, holdninger, kompetanse, organisering) som krever målrettet og strukturert samarbeid på tvers av skolenivåer, hos skoleledere, rådgivere, kontaktlærere og faglærere, samt med fagopplæringssystemet. Informasjon og samarbeid med foresatte er en forutsetning. Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring Grunnskolen er obligatorisk. Der er det derfor formelt ingen bortvelgere eller drop-out elever. Videregående opplæring har et drop-out problem fordi det ikke er skoleplikt. Når en elev i videregående skole velger å avbryte opplæringen, skyldes dette enten at eleven selv aktivt ønsker det, eller at forhold ved skolen medvirker til at eleven velger å slutte.

6 6 Eleven endrer da status fra elev til OT-ungdom og får tilbud i regi av oppfølgingstjenesten. (OT = oppfølgingstjenesten) Det er viktig at grunnskolen har en klar bevissthet om hvem som er potensielle bortvelgere i videregående skole. Disse elevene har normalt store kunnskapshull i forhold til opplæringsmålene i grunnskolen. I realiteten får de en opplæring på lågere nivå (delkompetanse). Når de så begynner i videregående skole med full kompetanse som mål, skal de samtidig tette igjen alle kunnskapshull fra grunnskolen. Dette er urealistisk. Det eneste realistiske er at elevene begynner i videregående skole på det kunnskapsnivå de har ved avslutning av 10. årstrinn. Hvis videregående skole skal kunne gi en individuelt tilpasset opplæring fra skolestart, er det nødvendig at grunnskolen legger forholdene til rette slik at dette kan skje. For å lykkes best mulig, må elevens kontaktlærer(klassestyrer) i grunnskolen og mottakerskolens kontaktlærer sammen med elev, foresatte og rådgivere, utarbeide en realistisk plan for oppstart av skoleåret i videregående skole. Elev og foresatte må tas med i planleggingsarbeidet (karriereplanleggingen). Dette innebærer forsterket systematisk samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen før elevens skoleferie. Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere Oppfølgingstjenesten har registrert at det i skoleåret 2004/2005 sluttet 117 elever hjemmehørende i Kristiansand kommune. Av de 117 elevene var det 71 elever som sluttet i grunnkursene. De aller fleste var fra årets avgangskull (født1988) i grunnskolen. Ettersom et årskull i Kristiansand er på ca elever, gir dette en bortvalgs-prosent for grunnkurselever fra Kristiansand kommune på 6,8 % (71 av 1050). Hvis en ser på det totale elevtallet (3820) ved videregående skoler i Kristiansand og forutsetter at de fleste er kristiansandere, blir prosenten som sluttet 3,1 (117 av 3820)

7 7 Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer Stort fravær oppgis å være hovedårsaken til at elever avbryter opplæringen. Det er stor sannsynlighet for at stort fravær ikke er hovedårsaken, men en konsekvens av enten fagvansker og/eller feilvalg og/eller mistrivsel. Stort fravær er derfor en god indikator på om elever er i faresonen for å avbryte opplæringen. For enkelte elever, spesielt i grunnkurs, er det krysset i flere rubrikker. Dette fører til at det totale antall registreringer av årsak er større enn antall elever som har sluttet i 2004/2005 (GK: 71 elever og VKI/II: 46 elever = 117 elever) KURS Mistrivsel Konflikt Fagvansker Stort fravær Feilvalg Annet skoletilbud Arbeid Flyttet til Boforhold GK VKI/II SUM Tallmaterialet fra 2004/05 vil bli sammenlignet med 2005/06 når dette skoleåret er slutt. Annet eller ikke besv. Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer Karriereplanleggingen for elevene starter formelt på 8. trinn og må følge elevens modning og utvikling gjennom hele opplæringsløpet. Planleggingen for prosjektets målgruppe stiller ekstra store krav til veilederne både i grunnskolen og i den videregående skolen. Nye muligheter, blant annet gjennom tettere samarbeid mellom grunn- og videregående skole, er beskrevet i høringsutkast til ny forskrift til opplæringsloven. Prosjektet vil følge opp intensjonene i forslaget. Hvis medarbeiderne i prosjektet greier å informere og motivere målgruppen elever og deres foresatte til å akseptere at opplæringen i videregående skole skal begynne på det faglige nivået elevene har ved avslutning av 10. trinn, da står videregående skole overfor pedagogiske utfordringer. Hvordan tilrettelegge, organisere og gjennomføre motiverende og tilpasset opplæring i samsvar med elevenes individuelle mål/opplæringsplaner? Forsterket kompetanse - kontaktlærere Prosjektet skal sørge for at det skjer en systematisk kompetanseheving for kontaktlærerne (i grunnskolen og videregående) med ansvar for elever som velger å arbeide for kompetansebevis (lærekandidatordning). PPT i videregående skole får her en sentral rolle. Arbeidet starter med at PPT for videregående opplæring holder drøftingsmøte før skoleferien, i forkant av nytt skoleår, med de kontaktlærerne som får elever som starter opplæringen ut fra individuell plan. Temaet blir skolestart og hvordan legge opp arbeidet, spesielt de 3 første dagene. Dette er begynnelsen på et systematisk arbeid som skal videreføres gjennom hele skoleåret.

8 8 PPT for videregående opplæring holder faste felles oppfølgings-/veiledningsmøter med kontaktlærerne i gjennomsnitt en gang pr. mnd. Dette skal føre til en realkompetanseheving på fagområdet individuelt tilpasset opplæring. Når prosjektet går inn i sitt andre år, vil sannsynligvis andre lærere få elever som velger individuell kompetanseplan. Ved å gjennomføre samme opplegg i regi av PPT, vil stadig flere kontaktlærere få en realkompetanseheving på fagområdet individuelt tilpasset opplæring. Den store utfordringen blir å holde trykket i prosessen i hele prosjektperioden. Karriereveiledning og Programfag til valg De pedagogiske utfordringene i grunnskolen knytter seg først og fremst til å arbeide fram et program der elevene blir engasjert og motivert innenfor en konstruktiv ramme. Ut fra denne tankegangen blir karriereveiledningen et viktig verktøy der programfag til valg bør gi nye muligheter. Videreutvikling av et systematisk samarbeid mellom rådgivningstjenesten og kontaktlærer må omfatte begge skolenivå og bidra til klar rollefordeling. Grunnskolen har lang erfaring med å arbeide med motivasjonspedagogikk. Elevene skal gjennomføre grunnskolen innenfor rammene som er trukket opp i lovverk og plan. Alternative skoletilbud har vært et tilbud til elever som av forskjellige grunner ikke greier å følge den ordinære undervisningen. I dette prosjektet ønsker en spesielt å legge vekt på å gi tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet, samt å prøve ut fleksible alternative opplegg der elevene så raskt som mulig kan reintegreres i den vanlige skolehverdagen. PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe Utdanningssjefen, V-A fylkeskommune, (leder) Skoledirektøren, Kristiansand kommune, Leder av fagopplæringen i Vest-Agder o Styringsgruppa utformer mandat for arbeidsgruppene Referansegruppe Rektor på samtlige deltakerskoler Leder for PPT, Kristiansand kommune Leder for PPT videregående opplæring i fylkeskommunen. Representanter fra rådgivningstjenesten (Yrkes- og utdanningsveiledere: YoU veiledere), ungdomsskolene og de videregående skolene Representanter fra Oppfølgingstjenesten (OT) Inviterte ressurspersoner o Referansegruppa bidrar med spredning av informasjon, ideskaping og motivasjon i prosjektet

9 9 Prosjektledelse Prosjektleder har ansvar for hele prosjektets framdrift og gjennomføring, herunder - Sekretær for styringsgruppa og referansegruppa - Oppstart, koordinering og framdrift i arbeidsgruppene - Informasjon i prosjektet, eksternt og internt - Oppfølging av føringer fra styringsgruppa - Evalueringen Arbeidsgruppe I, Delprosjekt I Leder for OT rektor/avd.leder ved Fiskå skole, Møvig skole og Karuss skole YoU-veileder ved Tangen vgs, YoU-veileder ved Kvadraturen skolesenter YoU-veileder ved Vågsbygd vgs, og rådgivere fra de 3 ungdomsskolene. En representant fra PPT grunnskole og en fra PPT videregående opplæring Andre trekkes inn etter behov. (YoU-veileder= yrkes- og utdanningsveileder/karriereplanveileder) Arbeidsgruppe II, Delprosjekt II Fagopplæringskonsulent (leder for gruppa) En representant for rektorene i videregående skoler Opplæringskontor, Aetat, PPTvgo OT-rådgivere: Tangen videregående skole, Vågsbygd videregående og Kvadraturen skolesenter. Konsulentene i fagopplæringen, reperesentanter fra grunnskolen og andre trekkes inn etter behov. PLANLAGTE TILTAK - DELPROSJEKT I A: Overgangen grunnskole videregående opplæring Informasjon 1. Styringsgruppe og prosjektgruppe informeres 2. Utdanningssjefen informerer på møte i rektorgruppen om prosjektet generelt og presiserer hva som må fokuseres for å få til en bedre oppstarting for søkere som velger planlagt individuell kompetanse (Kompetansebevis). Leder for PPT videregående opplæring inviteres. 3. Skoledirektøren i Kristiansand informerer rektorene i grunnskolen. Leder for PPT grunnskole inviteres. 4. OT-leder informerer oppfølgingstjenesten om prosjektet. 5. Rektor på prosjektskolene, grunnskolen, informerer personalet på egen skole om prosjektet.

10 10 6. Rektor på prosjektskolene, videregående skole, informerer personalet på egen skole om prosjektet. 7. PPT-leder, Kristiansand, informerer eget personale. 8. PPT-leder, fylkeskommunen, informerer eget personale. 9. Utdanningsavdelingen informerer på rådgiversamling for begge skoleslag. 10. Behov for informasjonsmateriale for prosjektet vurderes 11. Det gjennomføres felles skoleledermøte for rektorene i grunnskolen og de videregående skolene i Kristiansand Drøfting: PPTvgo drøfter prosjektet med PPT Kristiansand for å avklare deres rolle og hva de kan bistå med i ulike faser av prosjektet. TILTAK- prosjektarbeidsgruppe I: OT-rådgiverne i Kristiansand-regionen er bindeleddet mellom grunnskolen og videregående skole i prosjektperioden. Arbeidet med systematisk karriereplanlegging i grunnskolen intensiveres. Elever som søker inntak til videregående opplæring med individuell plan og mål om kompetansebevis bør tas inn til både sitt første kursvalg (og skoleønske?). Bruk av verktøy: Framtidsvalg (Programfag til valg) og skoletest.no. Målgruppen gjennomfører hospitering i videregående skole i samsvar med plan for Programfag til valg. Tett oppfølging. Kontaktlærer for elever i grunnskolen holder planleggingsmøte sammen med den aktuelle kontaktlærer i videregående skole. Elev og foresatte må delta i planleggingen. Møtet holdes før skoleferien. Før skolestart: Planlegge hvordan arbeidet bør legges opp de 3 første skoledagene. Før skoleferien holder PPTvgo drøftingsmøte med kontaktlærerne som får elever som starter opplæringen med Kompetansebevis som mål Det utarbeides modell for rutiner om overgangen mellom grunnskolen og videregående skole for målgruppen i prosjektet. B: Underveis i videregående skole Opplegg ved skolestart gjennomføres i samsvar med planleggingen som ble gjort før skoleferien. PPTvgo holder en gang per måned faste, felles oppfølgings-/veiledningsmøter med kontaktlærerne som har ansvar for elever med Kompetansebevis (individuell opplæringsplan) med opplæring i ordinære grupper. Oppfølging i skolen spesiell oppmerksomhet på elevenes fravær (retningslinjer). Etter første termin, ca.15. februar rapporterer skolene til utdanningsavdelingen alle elever som velger Kompetansebevis i grunnkurs. Utdanningsavdelingen sender standard rapporteringsskjema til alle videregående skoler. Ved overgang fra grunnkurs til videregående kurs I tas elevene inn i samsvar med den individuelle opplæringsplanen. Oppfølgingstjenesten informerer kommunen fortløpende om drop-outs i målgruppen som har valgt individuell opplæringsplan med Kompetansebevis/lærekandidatordning som mål.

11 11 PLANLAGTE TILTAK DELPROSJEKT II A: Overgangen videregående skole lærebedrift Skolene gir melding til fagopplæringen innen 15. desember (15-12) om hvem i videregående kurs (VKI) som ønsker formidling til læreplass som lærekandidat. På grunnlag av skolenes rapportering, holder representant for fagopplæring møter med skolene og PPT for å sikre god og relevant rådgivning i forkant av innsøkning til skole/bedrift. Avgiverskolen sikrer at all relevant informasjon/dokumentasjon følger søknaden om formidling som leveres innen 1. mars til utdanningsavdelingen. B: Opplæring i bedrift som lærekandidat Sikre at støtteapparatet blir benyttet når det er behov for slik hjelp. Rutiner avklares/presiseres. Oppfølgingstjenesten informerer kommunen fortløpende om de som avbryter opplæringen i målgruppen lærekandidater. TILTAK - Prosjektarbeidsgruppe II 1. Klargjøre opplæringskontorenes/opplæringsringenes rolle og ansvar 2. Klargjøre hvem som utgjør støtteapparatet/hjelperne 3. Utarbeide og prøve ut rutiner for bruk av støtteapparatet 4. Utarbeide og prøve ut rutiner for melding til oppfølgingstjenesten om lærekandidater som avbryter opplæringen 5. Utarbeide og prøve ut forslag til rutiner for tildeling av ekstraressurser til lærekandidater som har rett til spesialundervisning ifølge PPT. 6. Opprette en bank av lærebedrifter som er positive til å gi tilbud til lærekandidater og vurdere organisering 7. Utarbeide og prøve ut enkle melderutiner fra bedrift til fagopplæring når en lærekandidat står i fare for å bryte opplæringskontrakten. 8. Klargjøre fagopplæringskonsulentenes rolle og ansvar 9. Gjennomføre planlegging og oppfølging i forbindelse med prosjekt til fordypning

12 12 FRAMDRIFTSPLAN (Begrepsforklaring: IOP = individuell opplæringsplan) DELPROSJEKT I Aktivitet Tidsperiode Ansvarlig Tilbakemelding til utdannings avd. Gi informasjon i samsvar med punktene A: 1-11 Høst 2006 Jfr. punktene 1-11 Når informasjonen er gitt PPTvgo drøfter prosjektet med PPT Krs for å avklare deres rolle og hva de kan bistå med i ulike faser av prosjektet. Målgruppen gjennomfører hospitering i videregående skole i samsvar med planen for Programfag til valg. Planleggingsmøte sammen med den aktuelle kontaktlærer i videregående skole Elev og foresatte må delta i planleggingen. PPTvgo holder drøftingsmøte med kontaktlærerne som får elever som starter opplæringen med Kompetansebevis/IOP som mål PPTvgo holder faste felles oppfølgings- /veiledningsmøter med kontaktlærerne som har elever som velger Kompetansebevis/IOP (i vanlige klasser) Skolene gir melding til utdanningsavdelingen om alle elever som velger Kompetansebevis/IOP i grunnkurs 2006/2007 Oppfølgingstjenesten informerer kommunen fortløpende om Elever som avbryter opplæringen i målgruppen som velger Kompetansebevis/IOP Høst 2006 PPT-lederne Når drøftingen har foregått Oktober/desember 2006 Møtet holdes august/sept 2006 Møtet holdes august/sept 2006 Faste møter i hele skoleåret Rektor ved prosjektskolen i samarbeid med rektor på den/de aktuelle videregående skoler Kontaktlærer for den enkelte elev i grunnskolen PPTvgo PPTvgo Når hospiteringen er gjennomført Gi tilbakemelding når møtet er holdt Etter 1. termin, rektor Ca. 15. februar 2007 Kontinuerlig Oppgølgingstjenesten/utd.avd. Videre konkretisering av plan for hele prosjektet utformes Behov for informasjonsmateriale Høst 2006 Høsten 2006 Utdanningsavdelingen og Kristiansand kommune Prosjektgruppene

13 13 vurderes Det gjennomføres skoleledermøte samlet for rektorene i ungdomsskolene og de videregående skolene i Kristiansand Forberede for søknad om inntak 2007/08. Besøke 1.ønske-skolen og møte den fremtidige kontaktlæreren Høsten 2006 Innen januar 2007 Prosjektgruppene Kontaktlærer for den enkelte elev DELPROSJEKT II Aktivitet Utrede tiltakene, Pkt. B: 1 9 Melding til fagopplæringen om hvem i videregående kurs som ønsker formidling til læreplass som lærekandidat. På grunnlag av skolenes rapportering, holder fagopplæringen møter med skolene og PPT for å sikre god og relevant rådgivning i forkant av innsøkning til skole/bedrift. Oppfølgingstjenesten informerer kommunen om de som slutter i målgruppen lærekandidater. Tidsperiode Ansvarlig Tilbakemelding til utdannings avd. Høst 2006 Fagopplæringen Okt og des 2006 Innen 15. desember 2006 (15-12 rapportering) Skolene Januar 2007 Fagopplæringen Innen 1. mars Fortløpende Oppfølgingstjenesten/

14 14 RESSURSBEHOV Stillingsressurser avklares i styringsgruppa. Til sammen bør det settes av tidsressurs tilsvarende ca 70 % stilling for gjennomføring av prosjektet det første skoleåret for å sikre effektiv framdrift og oppfølging. Eventuell justering av tidsressursen i prosjektperioden vurderes av styringsgruppa og bør ses i sammenheng med opprettelse av bedriftsbanken. Forslag: o Prosjektledelse: 40 % stilling (Viktig: fleksibel bruk av tid ) o Ressurs til å opprette bedriftsbank, dvs. bedrifter som er villige til å tilby opplæring for lærekandidater: 30% stilling o Budsjettmidler til å gjennomføre opplæring for økt antall lærekandidater o Kompetanseutvikling: Behov meldes fortløpende fra arbeidsgruppene skriftlig til styringsgruppa EVALUERING Arbeidsgruppene lager utkast til evalueringsplan som godkjennes av styringsgruppa. Skolene foretar egenevaluering. Mal utarbeides av arbeidsgruppene. Prosjektleder sørger for tidsplan/framdrift.

15 15 VEDLEGG: Andre prosjekt i Satsing mot frafall i videregående opplæring VEDLEGG 1 INFORMASJON fra utdanningsavdelingen i Vest-Agder på utdanningsdirektoratets konferanse i Trondheim mai 2006 (kopi av transparenter) Satsing mot frafall Utdanningsavdelingen er opptatt av å tenke og arbeide strategisk for å redusere antall elever som avbryter videregående opplæring. Utdanningsavdelingen er opptatt av å utvikle en kultur som setter søkelyset på risikofaktorene. Fra skoleåret 2006/2007 vil utdanningsavdelingen rette oppmerksomheten spesielt mot kommunenes/ungdomsskolenes frafallsforebyggende arbeid. Denne informasjonen sier noe om: 1. Et verktøy/hjelpemiddel for å kartlegge potensielle dropouts 2. Arbeid rettet mot foresatte til minoritetsspråklige elever i 10. klasse. PROBLEMSTILLINGER: Relativt mange ungdommer avbryter opplæringen i løpet av det første halvåret i videregående skole. Når må det drives frafallsforebyggende arbeid for å fange opp de som avbryter opplæringen allerede etter svært kort tid i videregående skole? SVAR: I forkant av at eleven har tenkt tanken om å avbryte opplæringen. Kommunene/ungdomsskolene må derfor bevisstgjøres til å ta et selvstendig ansvar for frafallsforebyggende arbeid. Hvem skal være spydspiss i det frafallsforebyggende arbeidet rettet mot grunnskolen? SVAR: Oppfølgingstjenesten (jfr. forskriften) Hva slags verktøy/hjelpemiddel kan oppfølgingstjenesten i Vest-Agder tilby grunnskolen for å kartlegge potensielle dropouts? SVAR: Riskdetektoren

16 16 Informasjon om Riskdetektoren: Risk detektoren er et interaktivt, elektronisk verktøy, laget for rådgivere for at de skal kunne identifisere elever som står i fare for å avslutte skolegangen uten å være kvalifisert. Detektoren består av en interaktiv spørreundersøkelse som er beregnet for elever på første trinn i videregående opplæring. Resultatet er en risikoskåre for hver enkelt ungdom. Denne vil kunne peke på hvem som står i fare for å avbryte opplæringen. Risk detektoren er utviklet av Kristjana Stelle Bløndal, Universitetet på Island. Risk detektoren inngår som del i et Leonardo da Vinci pilotprosjekt. I prosjektet deltar 2 OT-rådgivere fra Vest-Agder. Disse er: Øyvind Grov, Kvadraturen skolesenter, Kristiansand (oyvind.magnus.grov@vaf.no) Sissel Berglien, Vennesla vgs ( sissel.berglien@vaf.no) (Disse kan kontaktes for nærmere informasjon om Risk-testen) På Island er testen prøvd ut i 4 videregående skoler, til sammen ca elever. I Norge er den brukt i grunnkurs ved 4 større videregående skoler i Vest-Agder. Disse er: Flekkefjord vgs, Mandal vgs, Vennesla vgs og Kvadraturen skolesenter. Kommentar: Arbeidet med å starte kartlegging i grunnskolen av potensielle dropouts ved hjelp av Riskdetektoren er på mange måter en parallell til arbeidet med å lage Karriereplan. Arbeidet begynner i grunnskolen og fortsetter i videregående skole. Oppfølgingstjenesten skal i juni holde et internt seminar der alle OT-rådgiverne får opplæring i bruk av Riskdetektoren. Utdanningsavdelingen vil, i samarbeid med oppfølgingstjenesten, arrangere seminar for nøkkelpersonell ved 7 ungdomsskoler som skal ta i bruk Risk-testen skoleåret 2006/2007. Seminaret vil bli holdt i september/oktober 2006.

17 17 VEDLEGG 2 Hvordan kan oppfølgingstjenesten påvirke foresatte til minoritetsspråklige elever i grunnskolen slik at det blir bedre samsvar mellom elevenes ønsker og foresattes ønsker om barnas valg av utdanningsvei? Informasjon om prosjekt ved fire ungdomsskoler i Kristiansand (sitat): Begrunnelse for prosjektet I planen for oppfølgingstjenesten i Vest-Agder, perioden , er det presisert at oppfølgingstjenesten skal fokusere på systematisk forebyggende arbeid mot bortvalg i videregående opplæring. Arbeidet skal rettes mot grunnskolen og videregående skole. I revidert forskrift til opplæringsloven som trer i kraft fra 1. august 2006 står det at: Oppfølgingstjenesten skal også arbeide for å redusere frafallet fra videregående opplæring gjennom samarbeid med rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten mener dette nye arbeidsområdet vil bli ivaretatt på en bra måte. Det blir imidlertid en stor utfordring å drive frafallsforebyggende arbeid overfor gruppen minoritetsspråklige i grunnskolen. Foresatte blir i den sammenheng en meget viktig samarbeidspartner. I tilknytning til fylkeskommunens OT-satsing i 2006, vil utdanningsavdelingen derfor gjennomføre et pilotprosjekt der en setter fokus på informasjon og individuell veiledning til foresatte for minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Det er grunnleggende for gjennomføringen av prosjektet at miljøarbeider/veileder er minoritetsspråklig. Det forventes at pilotprosjektet skal gi erfaringer som kan brukes som grunnlag for fremtidig organisering av oppfølgingstjenestens frafallsforebyggende arbeid rettet mot grunnskolen. Målgruppe: Foresatte til minoritetsspråklige elever i 10.klasse ved de fire skolene, Fiskå, Karuss, Møvig og Lindebø skauen i Vågsbygd/Flekkerøy. Mål for veiledningsarbeidet: Motivere foresatte til å samarbeide med skolen slik at det i fellesskap kan bli utarbeidet en realistisk karriereplan for deres barn. I samarbeid med oppfølgingstjenesten/vågsbygd videregående skole informere målgruppen om videregående opplæring. Prosjektperiode: Prosjektmedarbeider, Zuhra Abdulla, engasjeres i 40 % stilling (hun er tilsatt i 60% stilling som miljøarbeider ved Vågsbygd vgs) Base for arbeidet er Vågsbygd videregående skole. Rektor har personalansvar for miljøarbeideren. Det faglige arbeidet ledes av OT-leder/utdanningsavdelingen og kanaliseres gjennom OT-rådgiver ved Vågsbygd videregående skole. OT-rådgiver vil fungere som daglig kontakt og støttespiller for miljøarbeideren. Rådgiverne ved de fire skolene vil være bindeleddet mellom grunnskolen og miljøarbeideren/oppfølgingstjenesten.

18 VEDLEGG 3 Rapportering i Satsing mot frafall pr tilbakemelding fra Vest-Agder Tiltaksmidler fra utdanningsdirektoratet, 1. september 2005, kr ,- for skoleåret 2005/2006 Tiltaksmidler fra utdanningsdirektoratet, 8. oktober 2005, kr ,- til tiltak for minoritetsspråklige skoleåret 2005/2006 Liste over tiltak i Satsing mot frafall i Vest-Agder som gjelder (høsten 2005) Status pr : (gjelder høsten 2005) Midler brukt på tiltaket: Resultat: Utvikling av samarbeidsarenaer/ nettverk Deltakerinstanser 1. Implementering av Dropout (se oppsystemarbeid summering) 2. Helseplan 1. En helhetlig metode for forpliktende og målrettet samarbeid der alle relevante parter på det lokale planet arbeider samtidig og sammen for å få til løsninger. 2. Utarbeide og implementere ny helseplan for skolen. Målet er å utforme en mal for samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og den enkelte videregående skole. Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen, Vennesla kommune og Vennesla videregående skole 1. Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lillesand og Arendal 2. Utdanningsavdelingen, PPT, kommunelegen og skolen Kompetanseutviklingstiltak Hvem og hvor mange har deltatt 1. Frafallsforebyggende arbeid rettet mot 1. Oppfølgingstjenesten arbeider med å 1. Foreløpig ingen

19 19 grunnskolen. Opplegg i regi av oppfølgingstjenesten. 2. PPT-prosjekt, De utfordrende elevene 3. Nytt PPT-prosjekt. Fokus på læringsstiler. utforme ett eller flere seminarer om frafallsforebyggende arbeid. Målgruppen er nøkkelpersonell i ungdomsskolene. Tiltaket vil bli realisert våren DUE-prosjektet har som mål å bedre skolens kompetanse i forhold til de utfordrende elevene. Det har vært gjennomført flere arbeidsseminarer og oppfølgingsmøter på den enkelte skole. 3. Kompetanseoppbygging på skolene 2. PPT, Sørlandet kompetansesenter, Kvadraturen skolesenter og Vennesla vgs 3. Lyngdal vgs, Halvdagsseminar for alle vgs 4. Trippelsamtalen. Teamarbeid rundt den enkelte elev 5. Konflikthåndteringsplan 6. Rusplan 7. Kontaktlærerkurs 4. Forebygge drop-outs. Styrke kontaktlærerfunksjonen 5. Løse konflikter på et lavere nivå 6. Tiltaksplan 7. Fokusering på kontaktlærers rolle og ansvar og spesielt på arbeidet med individuelle opplæringsplaner 4. Gjennomføres nå ved de fleste videregående skoler 5. Planen er lagt ut på intranett og er tilgjengelig for alle skolene 6. Planen er lagt ut på intranett og er tilgjengelig for alle skolene 7. De fleste av fylkets 15 skoler. Kontaktlærerkurs for alle vgs Tiltak for minoritetsspråklige Samarbeidsparter/antall deltakerskoler

20 20 Kompetanseheving innen arbeid med minoritetsspråklige 1. Samarbeidsprosjekt Kvadraturen skolesenter (KSS) og Kristiansand voksenopplæring (KVO) 2. Foreldrekurs minoritetsspråklige 3. Individuell veiledning til foresatte i grunnskolen 4. YOU-veiledning 1. Utvikle fleksibel modell for overgang grunnskole og videregående opplæring 2. Utforme og utprøve kurspakke 3. Bruk av minoritetsspråklig veileder. Prosjektet settes i gang fra 1. desember. 4. Bl.a. utprøving av elektronisk interessetest 1. KVO og KSS 2. KVO, KSS, Vågsbygd vgs, Fiskå ungdomsskole Utd.avd. 3. Utd.avd (OT) og 4 ungdomsskoler i Kristiansand 4. KSS og KVO 5. Enkel språk- og begrepsopplæring 5. Utvikling og gjennomføring av 5. KSS og KVO intensivkurs Andre tiltak Ant deltakerskoler 1. Interesse- og ferdighetstest. Styrke YOU. 1. Videreutvikling av testen 2. Samarbeidsprosjekt, Kristiansand kommune og fylkeskommunen 3. Risk Detektor. Spørreskjema. 4. Rådgivningsmetode. Personlig profil. 2. Utforme modell for gjennomføring av kompetanse på lavere nivå etter 2+2 modellen 3. Avdekke forhold en vet øker risikoen for å velge seg bort fra videregående opplæring 4. Utprøve og ta i bruk ny metode for rådgivning som har som mål å styrke elevenes selvtillit 1. De fleste ungdomsskolene og vgs i fylket 2. Utd.avd., Kr.sand skolektr., 2 ungdomsskoler og 2 vgs 3. 4 videregående skoler 4. Vennesla vgs og KSS 5. YOU-prosjekt. Karriereveiledning og delt rådgivningstjeneste 6. Læringsstil-prosjekt 5. Sikrere valg. Redusere antall bortvalg 6. Bedre læringsutbytte. Færre bortvalg 5. Mandal vgs 6. Lyngdal vgs og PPT