MMM-PROSJEKTET I KRISTIANSAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MMM-PROSJEKTET I KRISTIANSAND"

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE EE MMM-PROSJEKTET I KRISTIANSAND Mestring Motivasjon - Måloppnåelse Frafallsforebygging i grunnopplæringen - Prosjektsamarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune

2 2 INNHOLD Sammendrag... 3 Målgruppe... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 4 Resultatmål... 4 Prosjektskoler... 5 Kort situasjonsbeskrivelse... 5 Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring 6 Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere... 6 Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer... 6 Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer... 7 Forsterket kompetanse... 7 Prosjektorganisering... 9 Styringsgruppe... 9 Referansegruppe... 9 Prosjektledelse... 9 Oppstart av prosjektet... 9 Planlagte tiltak - Delprosjekt I Planlagte tiltak Delprosjekt II Evaluering... 12

3 3 Sammendrag 1. Prosjektet har som formål å forbedre rutiner og systemer knyttet til elever som er i risikosonen for å velge bort videregående opplæring. Fokus vil være på de kritiske overgangene mellom grunnskole og videregående skole og mellom videregående og bedrift. Det skal utvikles gode rutiner og systemer for informasjonsflyt og samarbeid på tvers av skoleslag og opplæringsarenaer. 2. Prosjektet vil videreutvikle og legge til rette for lærekandidatordningen med kompetansebevis for elever som opplever at de ikke mestrer skolehverdagen. Mange av disse elevene har høyt fravær i grunnskolen, og de står ofte i fare for å utvikle atferd preget av sterk passivitet eller uro. I videregående gir de ofte opp og avbryter opplæringen. En lærekandidat får et kompetansebevis som skal vise hva han/hun har lært, dvs. hvilke læreplanmål som er nådd. 3. I samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring bør det for elever som er i risikosonen for bortvalg, lages en karriereplan og andre plandokumenter som for eksempel individuelle tiltaksplaner. Karriereplanen (KP) må ses i sammenheng med en evt. individuell tiltaksplan. Arbeidet med KP bør starte når eleven er på 8. trinn. Det skal legges avgjørende vekt på mestring, motivasjon og måloppnåelse, ut fra elevens evner og forutsetninger. Målene må være tydelige for hvert årstrinn, og planen skal legge til rette for myk, men strukturert overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole/opplæring. Den enkelte elev skal selv delta i planleggingen og følges opp jevnlig i samsvar med planen og i samarbeid med de foresatte. Målene i planen skal justeres (uten ugrunnet opphold) hvis elevens utvikling tilsier det. 4. Prosjektet legger systematisk kompetanseutvikling om bortvalgsproblematikken til grunn. Den vil omfatte PPT, skoleledelsen, rådgivere og kontaktlærere i begge skoleslag, samt nøkkelpersoner i fagopplæringssystemet, også i opplæringskontorer, opplæringsringer og bedrifter. Felles kunnskap, holdninger og systematisk samarbeid (retningslinjer og rutiner) i skole- og bedriftsopplæringen skal styrkes, spesielt om hvordan lærekandidatordningen bør gjennomføres i praksis. 5. Oppfølgingstjenestens (OTs) forebyggende arbeid vil bli rettet inn mot kompetanseutviklingen i prosjektet. Dette arbeidet vil skje ved at OT systematisk formidler erfaringer og kompetanse om bortvalg til kontaktlærerne i grunnskolen og videregående skole. 6. Prosjektskissen nedenfor viser mål, delmål, resultatmål og planlagt tiltak, valg av prosjektskoler, kort situasjonsbeskrivelse, samt informasjon om organisering, prosjektledelse, framdriftsplan og evaluering.

4 4 Målgruppe Elever i grunnskolen og i videregående skole som befinner seg i risikogruppen for å velge bort videregående opplæring, og som ut fra tiltaksplan, karriereplanlegging og veiledning, trenger tilrettelagt videregående opplæring. Lærekandidatordningen med kompetansebevis som mål etter 2+2 modellen kan være et av tilbudene som gis i denne sammenheng. Perioden 2007/2008 omfatter kun elever fra Fiskå, Møvig og Karuss skoler (delprosjekt I), og på videregående nivå er det Vågsbygd vgs, Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter som er med. Prosjektet kan inkludere flere grunnskoler og videregående skoler i prosjektperioden. Hovedmål Forsterke motivasjon for fortsatt læring og mestring for elever i risikogruppen for bortvalg ved overgang grunnskole- videregående skole og skole-bedrift. Prosjektet kan sammen med skolene sørge for at skolene gir den enkelte elev i målgruppen reelle muligheter til å gjennomføre et tilpasset opplæringsløp som kvalifiserer for arbeidslivet på grunnkompetansenivå eller høyere. Opplæringen skal baseres på elevens evner og forutsetninger. Delmål 1. Intensivere arbeidet med informasjon overfor grunnskolen og videregående skoler om muligheten for å gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som mål (lærekandidatordningen). 2. Målrette rådgivertjenesten i prosjektet ved å involvere rådgiverne mer aktivt i et systematisk arbeid med målgruppa. 3. Oppfølgingstjenestens forebyggende arbeid forsterkes ved at den systematisk formidler erfaringer og kompetanse om frafall til kontaktlærere i grunnskolen og videregående skole. 4. Vurdere fremtidig organisering av lærekandidatordningen. 5. Utvikle et system for å sikre informasjonsflyt og samarbeid ved overgang mellom grunnskole og videregående skole, og mellom videregående skole og bedrift. 6. Utvikle rutiner for veiledning av minoritetsspråklige foresatte mht barnas utdanningsog yrkesvalg. 7. Evaluere dagens inntakssystem og praksis, samt utrede ulike måter å organisere inntakssystemet på slik at inntakssystemet bidrar til å forebygge bortvalg. Resultatmål 1. Redusere antall elever fra Kristiansand som slutter i grunnkurs fra 6,8% våren 2005 (skoleåret 2004/2005) til mindre enn 3% våren 2009 (skoleåret 2008/2009). Det vises til oversikt og tabell side 5 nedenfor. 2. Utforme modeller for delprosjekt I og delprosjekt II som kan realiseres i andre kommuner og fylkeskommuner.

5 5 Prosjektskoler Grunnskoler i Kristiansand: Fiskå, Møvig og Karuss skoler Videregående skoler i Kristiansand: Aktuelle skoler i forhold til elevenes karriereplanlegging, spesielt Tangen vgs, Vågsbygd vgs og Kvadraturen skolesenter. Kort situasjonsbeskrivelse I NIFU publikasjonen Stayere, sluttere og returnerte hevder forsker Eifred Markussen at Lærekandidatordningen og kompetanseformen kompetanse på lavere nivå fins innenfor norsk videregående opplæring ut fra erkjennelsen at det alltid vil være en del av et årskull som ikke har forutsetninger for å gjennomføre det opplæringsløpet og tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å få studie- eller yrkeskompetanse. Nasjonale myndigheter jobber med å videreutvikle ordningen med kompetanse på lavere nivå, og i St.meld. nr. 16 ( ) skisseres følgende tiltak: Departementet har derfor invitert de faglige rådene til et samarbeid om en ytterligere konkretisering av forslaget i GIVO-rapporten. Samarbeidet vil gå ut på å konkretisere noen eksempler på kompetanse på lavere nivå som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet. Departementet satser på å prøve ut slike eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter. Deretter vil det bli tatt stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala. På grunnlag av utprøvingen vil det bli vurdert om tiltaket kan gjennomføres innenfor rammen av dagens regelverk. I tråd med GIVO-rapportens forslag vil departementet foreslå å endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå til grunnkompetanse for å gjøre slik kompetanse mer attraktivt som mål for opplæringen. Departementet vil o o o i samarbeid med arbeidslivets parter konkretisere noen eksempler på grunnkompetanse som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet prøve ut eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter på grunnlag av utprøvingen ta stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala Når hele årskullet har rett til å begynne i videregående skole, er det nødvendig å ha ordninger som gjør at alle kan gjennomføre opplæringen ut fra sine forutsetninger. Lærekandidatordningen og kompetansebevis er etter vår vurdering en mulighet som er for lite benyttet for å tilpasse opplæringen individuelt. Gjennom disse ordningene kan opplæringen tilpasses med individuell tiltaksplan og utfordringene vil kunne utvides i samsvar med elevens utvikling og evne til å mestre. Læreplanmålene kan justeres og tilpasses den enkeltes forutsetninger, evner og anlegg. Eleven vil i større grad kunne arbeide med det han/hun klarer best. Gjennom mestring skapes motivasjon og trivsel. Da vil også læringstrykket kunne økes til maksimal innsats sett i forhold til elevens forutsetninger. Det er ingen formelle hindringer for å endre en slik individuell tiltaksplan til mål om full kompetanse hvis elevens utvikling tilsier det. Det skal gjennomføres evaluering av elevens tiltaksplan hvert halvår. Dette innebærer at lærernes arbeid med å tilpasse opplæringen må videreutvikles, blant annet ved å satse på varierte arbeidsmetoder, ulike læringsarenaer og innsikt i læringstiler.

6 6 Mulighetene som tilbys gjennom lærekandidatordningen, mener vi vil bidra til å redusere antall sluttere, spesielt de som gir opp fordi skolen blir for vanskelig. Eller de som så vidt kommer gjennom grunnskolen med svært høyt fravær, og så slutter i videregående fordi de ikke opplever mestring. Dette innebærer store utfordringer (f. eks. i forhold til skolekultur, holdninger, kompetanse, organisering) som krever målrettet og strukturert samarbeid på tvers av skolenivåer, hos skoleledere, rådgivere, kontaktlærere og faglærere, samt med fagopplæringssystemet. Informasjon og samarbeid med foresatte er en forutsetning. Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring Grunnskolen er obligatorisk. Der er det derfor formelt ingen bortvelgere eller drop-out elever. Videregående opplæring har et bortvalgsproblem fordi det ikke er skoleplikt. Når en elev i videregående skole velger å avbryte opplæringen, skyldes dette enten at eleven selv aktivt ønsker det, eller at forhold ved skolen medvirker til at eleven velger å slutte. Eleven endrer da status fra elev til OT-ungdom og får tilbud i regi av oppfølgingstjenesten. (OT = oppfølgingstjenesten) Det er viktig at grunnskolen har en klar bevissthet om hvem som er potensielle bortvelgere i videregående skole. Disse elevene har normalt store kunnskapshull i forhold til opplæringsmålene i grunnskolen. Når de så begynner i videregående skole med full kompetanse som mål, skal de samtidig tette igjen alle kunnskapshull fra grunnskolen. Dette er urealistisk. Det eneste realistiske er at elevene begynner i videregående skole på det kunnskapsnivå de har ved avslutning av 10. årstrinn. For at videregående skole skal kunne gi en individuelt tilpasset opplæring fra skolestart, er det nødvendig at grunnskolen er en aktiv medspiller, sammen med eleven og foresatte. For å lykkes best mulig, må elevens kontaktlærer i grunnskolen og mottakerskolens kontaktlærer sammen med elev, foresatte og rådgivere, utarbeide en realistisk plan for oppstart av skoleåret, samt utveksle informasjon som er av betydning for videre planarbeid, både med tanke på tiltaksplan og karriereplan. Dette innebærer forsterket systematisk samarbeid mellom elev, foresatte, grunnskolen og den videregående skolen før elevens skoleferie. Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere Oppfølgingstjenesten har registrert at det i skoleåret 2004/2005 sluttet 117 elever hjemmehørende i Kristiansand kommune. Av de 117 elevene var det 71 elever som sluttet i grunnkursene. De aller fleste var fra årets avgangskull (født1988) i grunnskolen. Ettersom et årskull i Kristiansand er på ca elever, gir dette en bortvalgs-prosent for grunnkurselever fra Kristiansand kommune på 6,8 % (71 av 1050). Hvis en ser på det totale elevtallet (3820) ved videregående skoler i Kristiansand og forutsetter at de fleste er kristiansandere, blir prosenten som sluttet 3,1 (117 av 3820) Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer Stort fravær oppgis å være hovedårsaken til at elever avbryter opplæringen. Det er stor sannsynlighet for at stort fravær ikke er hovedårsaken, men en konsekvens av enten fagvansker og/eller feilvalg og/eller mistrivselog/eller skolens evne til å drive tilpasset opplæring. Stort fravær er derfor en god indikator på om elever er i faresonen for å avbryte opplæringen.

7 7 For enkelte elever, spesielt i grunnkurs, er det krysset i flere rubrikker. Dette fører til at det totale antall registreringer av årsak er større enn antall elever som har sluttet i 2004/2005 (GK: 71 elever og VKI/II: 46 elever = 117 elever) KURS Mistrivsel Konflikt Fagvansker Stort fravær Feilvalg Annet skoletilbud Arbeid Flyttet til Boforhold GK VKI/II SUM Annet eller ikke besv. Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer Karriereplanleggingen for elevene starter formelt på 8. trinn og må følge elevens modning og utvikling gjennom hele opplæringsløpet. Planleggingen for prosjektets målgruppe stiller ekstra store krav til veilederne både i grunnskolen og i den videregående skolen. Nye muligheter, blant annet gjennom tettere samarbeid mellom grunn- og videregående skole, er beskrevet i høringsutkast til ny forskrift til opplæringsloven. Hvis medarbeiderne i prosjektet greier å informere og motivere målgruppen elever og deres foresatte til å akseptere at opplæringen i videregående skole skal begynne på det faglige nivået elevene har ved avslutning av 10. trinn, da står videregående skole overfor pedagogiske utfordringer. Hvordan tilrettelegge, organisere og gjennomføre motiverende og tilpasset opplæring i samsvar med elevenes individuelle mål/opplæringsplaner? Forsterket kompetanse Prosjektet skal i samarbeid med skolene og fagopplæringen sørge for at det skjer en systematisk kompetanseheving på bortvalgsproblematikken for skoleledere, rådgivere, kontaktlærere (i grunnskolen og videregående) og instruktører i bedrifter som etterspør dette. Prosjektet kan, i samarbeid med skolens ledelse, OT, PPT, fagopplæringen og andre aktuelle samarbeidsparter med støttefunksjoner, være sentrale i utarbeidelse av kompetansehevingsprogrammer. Individuelle tiltaksplaner, Individuell opplæringsplan (IOP) og tilpasset opplæring Alle elever som er i faresonen for bortvalg bør ha en individuell tiltaksplan og følge et tilrettelagt opplæringsløp i tråd med planen. Det skal i tillegg startes en prosess med å utvikle karriereplan i samarbeid med eleven. Arbeidet tiltaksplanen starter i grunnskolen, og planen evalueres og justeres halvårlig. Skolene er ansvarlige for å initiere og gjennomføre dette arbeidet. PPT og andre aktører med støttefunksjoner blir viktige medspillere i planutviklingen, for elever som har sakkyndig vurdering og IOP. Når eleven skal over på videregående skole, starter en strukturert overføringsprosess i elevens 10. skoleår. PPT videregående og PPTgrunnskolen involveres i overføringen og planarbeidet, for elever med sakkyndig vurdering og IOP. Før skoleferien skal det, sammen med rådgiver fra mottakende skole som får elever som starter opplæringen ut fra individuell tiltaks- eller opplæringsplan, holdes et møte hvor temaet blir skolestart og hvordan legge opp arbeidet, spesielt de første skoledagene.

8 8 Dette er begynnelsen på et systematisk arbeid som skal videreføres gjennom hele opplæringsforløpet. Prosjektet har som formål å få laget rutiner som skolene bør implementere i sine egne ordinære rutiner. Elevene skal gjennomføre grunnskolen innenfor rammene som er trukket opp i lovverk og plan. Prosjektet ønsker å legge vekt på å gi tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet, samt å prøve ut fleksible alternative opplegg der elevene så raskt som mulig kan reintegreres i den vanlige skolehverdagen Karriereveiledning og faget Utdanningsvalg De pedagogiske utfordringene i grunnskolen knytter seg først og fremst til å arbeide fram et program der elevene blir engasjert og motivert innenfor en konstruktiv ramme. Ut fra denne tankegangen blir karriereveiledningen et viktig verktøy der faget Utdanningsvalg bør gi nye muligheter. Faget skal bl.a gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer utdanningsprogrammene, samt gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. For å få til dette, kan hospitering i videregående eller lokalt arbeidsliv, eller bruk av IKT, være aktuelle virkemidler (Fra Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på ungdomstrinnet ). Karriereveiledning forutsetter et systematisk samarbeid mellom rådgivningstjenesten og kontaktlærere, og må omfatte begge skolenivå og bidra til klar rollefordeling. Dette ivaretas av karriereveiledningsprosjektet som er et samarbeid mellom alle kommunene i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune.

9 9 Prosjektorganisering Styringsgruppe Utdanningssjef, V-A fylkeskommune, (leder) Stedfortreder for skoledirektøren, Kristiansand kommune Leder av fagopplæringen i Vest-Agder Referansegruppe Rektorer på samtlige deltakerskoler Leder for PPT, Kristiansand kommune Leder for PPT videregående opplæring i fylkeskommunen. Representanter fra rådgivningstjenesten (ungdomsskolene og de videregående skolene) Representanter fra Oppfølgingstjenesten (OT) Inviterte ressurspersoner o Referansegruppa bidrar med spredning av informasjon, ideskaping og motivasjon i prosjektet Prosjektledelse Prosjektleder har ansvar for hele prosjektets framdrift og gjennomføring, herunder - Sekretær for styringsgruppa og referansegruppa - Oppstart, koordinering og framdrift i arbeidsgruppene - Informasjon i prosjektet, eksternt og internt - Oppfølging av føringer fra styringsgruppa - Evalueringen Oppstart av prosjektet Informasjon 1. Styringsgruppe og arbeidsgruppe informeres 2. Utdanningssjefen i fylkeskommunen informerer på møte i rektorgruppen om prosjektet generelt og presiserer hva som må fokuseres for å få til en bedre oppstart for søkere som velger planlagt individuell kompetanse (Kompetansebevis). Leder for PPT videregående opplæring inviteres. 3. Skoledirektøren i Kristiansand informerer rektorene i grunnskolen. Leder for PPT grunnskole inviteres. 4. OT-leder informerer oppfølgingstjenesten om prosjektet. 5. Rektor på prosjektskolene, grunnskolen, informerer personalet på egen skole om prosjektet. 6. Rektor på prosjektskolene, videregående skole, informerer personalet på egen skole om prosjektet. 7. PPT-leder, Kristiansand, informerer eget personale. 8. PPT-leder, fylkeskommunen, informerer eget personale.

10 10 9. Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen informerer på rådgiversamling for begge skoleslag. 10. Behov for informasjonsmateriale for prosjektet vurderes 11. Det gjennomføres felles skoleledermøte for rektorene i grunnskolen og de videregående skolene i Kristiansand. 12. Prosjektlederne utarbeider forslag til driftsbudsjett for prosjektet. Drøfting: PPTvideregående drøfter prosjektet med PPT grunnskole for å avklare deres rolle og hva de kan bistå med i ulike faser av prosjektet. Planlagte tiltak - Delprosjekt I Arbeidsgruppe I Prosjektleder (leder for gruppa) Leder for OT YoU-veileder ved Tangen vgs, YoU-veileder ved Kvadraturen skolesenter YoU-veileder ved Vågsbygd vgs, og rådgivere fra de 3 ungdomsskolene. En representant fra PPT grunnskole og en fra PPT videregående opplæring Andre trekkes inn etter behov.* *Sammensettingen av gruppene er p.t ikke endelig Revidert tiltaksliste for delprosjekt I: Tiltak 1 MMM-prosjektet kan være rådgivende for utdanningssjef og skoledirektør på gjeldende saksfelt. Det kan også være en støttefunksjon for de skolene som ønsker hjelp til å øke kompetansen på forebyggende arbeid. Tiltak 2 MMM-prosjektet viderefører arbeidet med å implementere en felles rutine for å identifisere potensielle bortvelgere i grunnskolen. Rutinen omfatter også videre arbeid med eleven. Et av tiltakene blir å fokusere på kommunens arbeide med å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter. Prosjektleder er aktiv støttespiller for skolene. Tiltak 3 MMM-prosjektet viderefører arbeidet med implementering av en felles overgangsrutine, mellom grunnskole og videregående skole, for elever i bortvalgssonen. Tiltak 4 Det tilføres midler til en veilederstilling slik at tiltaket med veiledning av minoritetsspråklige foreldre blir opprettholdt og rutiner implementeres i skolene. Tiltak 5 MMM-prosjektet avdekker systemiske forhold som vanskeligjør forebygging og tilrettelegging av opplæringssituasjonen for elever i risikosonen for bortvalg og rapporterer dette til utdanningssjef og skoledirektør.

11 11 Rammer for arbeidet med overgangsrutiner, jfr. tiltak 3 A: Overgangen grunnskole videregående opplæring Rådgiverne utgjør bindeleddet mellom videregående skoler og grunnskolene Elever som er i faresonen for bortvalg og som søker inntak til videregående opplæring med individuell tiltaksplan gis en indivduell vurdering av søknaden. Bruk av verktøy: Framtidsvalg (Utdanningsvalg) og skoletest.no. Risk-detekor o.a. Kontaktlærer sammen med rådgiver for elever i grunnskolen holder planleggingsmøte sammen med den aktuell rådgiver og avdelingsleder i videregående skole. Elev og foresatte bør, om mulig, delta i planleggingen. Møtet holdes før skoleferien. Før skolestart: Informasjonsoverføring og planlegging om hvordan arbeidet bør legges opp de 3 første skoledagene. Kontaktlærere, rådgivere og PPT deltar på møtet. Dette punkt forutsetter endringer i dagens inntakssystem. Det utarbeides modell for rutiner knyttet til overgangen mellom grunnskolen og videregående skole for de elevene som ungdomsskolene identifiserer som potensielle bortvelgere. PPTgrunnskole bidrar med sin kompetanse etter skolenes og elevenes behov. Det er ønskelig med deltakelse på faste planlagte oppfølgings- og evalueringsmøter. Ved behov bistå skolene med veiledning. B: Underveis i videregående skole PPTvideregående bidrar med sin kompetanse etter skolenes og elevenes behov. Det er ønskelig med deltakelse på faste planlagte oppfølgings- og evalueringsmøter. Ved behov bistå skolene med veiledning. Etter første termin, ca.15. februar rapporterer skolene til utdanningsavdelingen alle elever som velger kompetansebevis på Vg1. Utdanningsavdelingen sender standard rapporteringsskjema til alle videregående skoler. Oppfølgingstjenesten informerer kommunen fortløpende om bortvelgere i målgruppen. Planlagte tiltak Delprosjekt II Arbeidsgruppe II Prosjektleder (leder for gruppa) Fagopplæringskonsulent En representant for videregående skoler: Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter. Opplæringskontor, NAV, PPTvideregående Konsulentene i fagopplæringen, representanter fra grunnskolen og andre trekkes inn etter behov *. Sammensettingen av gruppene er p.t ikke endelig

12 12 Revidert tiltaksliste for delprosjekt II: Tiltak 1: Utforme forslag til sett av rutiner for det tradisjonelle lærekandidatløpet som omfatter formidling av lærekandidater, kvalitetssikring,- oppfølging,- samt dokumentasjon av opplæringen. Tiltak 2: Foreslå, utrede og bistå med å implementere alternative opplæringstilbud for ungdom som sikter mot planlagt kompetanse på lavere nivå/grunnkompetanse. Tiltak 3: Foreslå, utrede og bistå med å implementere systemrettede tiltak som bidrar til at ungdom som er vanskelige å formidle til læreplass, fullfører og består videregående opplæring. Tiltak 4: Være oppdatert på tall for gjennomstrømning i Vest-Agder fylkeskommune, og bidra til at det utvikles indikatorer som viser andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå/grunnkompetanse. Tiltak 5: Være rådgivende instans for utdanningssjef og skoledirektør på gjeldende saksfelt. Prosjektet kan også være en støttefunksjon for de skolene som ønsker hjelp til å øke kompetansen på forebyggende arbeid. Evaluering Prosjektlederne lager en rapport som inneholder innspill i fra skolene. Det utformes et spørreskjema som skolene skal svare på.

MMM-prosjektet i Kristiansand

MMM-prosjektet i Kristiansand MMM-prosjektet i Kristiansand Frafallsforebygging i grunnopplæringen 3-årig prosjektsamarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune MMM-proskjektet: Mestring - Motivasjon - Måloppnåelse

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 INFORMASON FRA FAGOPPLÆRING: KOMPETANSESENTERET PTF AV RANVEIG HAGLUND VGO KVALITET OG UTVIKLING WWW.TELEMARK.NO/FAGOPPLARING Kompetansesenteret, målgruppe 1. Grunnkompetanseelever

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø Vår dato: 14.12.2009 Vår referanse: 09/36109 Utdanning Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Medlemmer av rådgivernettverket på fylkesnivå LO og NHO Elevorganisasjonen og elevombudet Representant

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Avtalen bygger på overordnet samarbeidsavtale på utdanningsområdet mellom Vest-Agder fylkeskommune og NAV Vest-Agder

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012

PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012 PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012 med årsplan for skoleåret 2009/20010, organisering og rutiner for arbeidet UTDANNINGSAVDELINGEN Vest-Agder Fylkeskommune Mai

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Kristin Granne Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Vår holdning til ungdom som strever med å mestre livene sine Vi utøver skjønn Veiledningssentrene

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Grunnkompetanse. Tiltak mot frafall i videregående skole. Heidi Staurheim HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Grunnkompetanse. Tiltak mot frafall i videregående skole. Heidi Staurheim HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Grunnkompetanse Tiltak mot frafall i videregående skole Heidi Staurheim Studierektor/ leder Elevtjenester www.hjalmarjohansen.vgs.no Hjalmar Johansen videregående skole Ca 650 elever Teknikk og Industriell

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet.

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Program Filmen «Et glimt i hverdagen i Østfold Asvo» Presentasjon av Okvta Karriereveiledningstilbudet i Okvta Spørsmål/kommentarer

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

FR-sak Intern. Fagenhet videregående opplæring

FR-sak Intern. Fagenhet videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring FR-sak Intern Anne Britt Sørmo, Fagenhet videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Anne Grete Skurdal, Fagenhet videregående opplæring, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer