Olje og aldring styrer kommuneøkonomien

Transkript

1 Olje og aldring styrer kommuneøkonomien Kommunene og norsk økonomi 2/2013 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2012, fordelt etter sektor Brutto og netto driftsutgifter i fylkeskommunene i 2012, fordelt etter sektor 2

3 Kommunene og norsk økonomi 2/ Olje og aldring styrer kommuneøkonomien Tross realvekst i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har ikke inntektsveksten gitt større handlingsrom for kommunepolitikerne. Det meste av inntektsveksten har gått med til å dekke økende pensjonskostnader og kostnader som følge av den demografiske utviklingen. Det er mange årsaker til at disse kostnadene øker, men graver vi langt nok tilbake i årsakskjeden, finner vi olje og aldring som de to viktigste forklaringene. De økte demografikostnadene i kommunesektoren skyldes både aldringen i befolkningen og den høye befolkningsveksten, som i særlig grad har vært drevet fram av høy arbeidsinnvandring. Betydningen av aldring vil forsterke seg ytterligere om noen år, når de store fødselskullene etter krigen får økt behov for kommunale tjenester. Og aldringen betyr allerede nå at ytelsesbasert pensjon slik vi har i offentlig sektor blir dyrere, fordi mange arbeidstakere er i ferd med å nærme seg pensjonsalder og fordi forventet levealder øker. Ytelsespensjoner blir også dyrere fordi økt sparing til pensjon bidrar til å presse verdien av finansobjekter opp og dermed avkastningen ned. Lave renter var en årsak til gjeldsutviklingen i USA og Europa, som endte i finanskrisa, med paradoksalt nok rekordlave renter som resultat. Og hensynet til de økte utgiftene aldringen vil medføre i framtida utgjør én driver av den gjeldskonsolideringen som nå foregår i Europa og USA. Ytelsespensjon blir også dyrere fordi lønnsveksten er høy. Og bak høy lønnsvekst og høy arbeidsinnvandring står olja. Det høye aktivitetsnivået vi har hatt i Norge de senere årene, sett i forhold til våre handelspartnere, skyldes nettopp direkte og indirekte etterspørselseffekter fra oljesektoren. Ergo: Olje og aldring styrer utviklingen i renter, lønnsvekst og arbeidsinnvandring, og sammen driver de opp kommunesektorens kostnader for demografi og pensjon. Demografikostnadene er det ikke mye å gjøre med uten vesentlige politikkendringer. Riktig nok kutter staten kostnadsanslaget med mill kroner i 2014 ved å redusere hvilke kommunale aktiviteter som inkluderes i demografiberegningene, men kostnadene er der fortsatt og må bæres av kommunesektoren. Heller ikke pensjonskostnadene som over tid drives av utviklingen i premiene er det lett å gjøre noe med. Dersom en ikke skal gå hardere fram mot allerede opparbeidede rettigheter vil alle nye grep på pensjonsområdet først få virkning langt fram i tid. På den annen side, dagens pensjonssystem i kommunesektoren kan neppe bli vesentlig dyrere i framtida enn i dag. Kombinasjonen av så høy lønnsvekst og så lave renter som vi nå har er ikke noen langsiktig likevektssituasjon; enten skal lønnsveksten ned eller så skal rentene opp. Arbeidsgivere og arbeidstakere i kommunesektoren kan imidlertid komme til å spørre seg om de er tjent med et så godt pensjonssystem som en nå har, et system som dessuten vanskeliggjør overgang mellom privat og offentlig sektor. Pensjon er utsatt lønn, og mer av det ene må gå på bekostning av det andre. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon 3

4 Innhold Olje og aldring styrer kommuneøkonomien...3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien...5 Europa dempet veksten...5 Norge øker fallhøyden...6 Fortsatt god vekst i kommunene...8 Jevn sysselsettingsvekst...8 Nær uendret sykefravær...8 Barnevern og kommunehelse vokste mest...10 Nøkkeltall for kommunal tjenesteyting...11 Undervurdert pris- og lønnsvekst...11 Pensjon tar stor del av inntektsveksten...12 Stabilt høy befolkningsvekst...13 Skatteinngang over prognose...13 Inntektsvekst uten økt handlingsrom...13 Momsføring vil senke driftsresultatet...14 Gjeldsoppbyggingen fortsetter...15 Den regionale utviklingen...19 Produksjonsveksten avtok...19 Fortsatt produksjonsvekst i alle fylker...19 Arbeidsstyrken vokste mer enn sysselsettingen...20 Demografi gir ulike utfordringer...20 Regionale forskjeller i skatteveksten...21 Vedleggstabell: Kommunesektorens inntekter Vedleggstabell: Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde 4

5 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Europa dempet veksten Den økonomiske veksten har dempet seg det siste året både i Norge og USA. Produksjonsnedgangen i Euroområdet gjennom 2012 kan ha bidratt til dette. For USAs del kommer også effekten av strammere finanspolitikk, som følge av konfliktene mellom presidenten og Kongressen. Finanspolitikken, sammen med fortsatt høy gjeld og arbeidsledighet, holder også veksten i Euroområdet tilbake. Bortsett fra den bitre striden om helsepolitikken, som nå har resultert i at en rekke føderale tjenester er stengt ned, og som har åpnet for at USA kan komme til å misligholde sin statsgjeld, ser veksten i USA ut til å ha et solid grunnlag. Boligmarkedet, en viktig konjunkturdriver i amerikansk økonomi, har nå vært i oppgang i to år. Salget av brukte boliger har tatt igjen halvparten av nedgangen etter finanskrisen. Også boligprisene har økt det siste halvannet året, og etter hvert som balansen i boligmarkedet bedres vil antakelig også nybyggingen ta seg sterkere opp. Veksten i industriproduksjonen dempet seg gjennom vinteren, men de generelle forventningene i industrien og næringslivet ellers er gode. Fallet i arbeidsledigheten fortsetter, det samme gjør veksten i sysselsettingen, om enn i moderat takt. Gjelden i privat sektor er imidlertid fortsatt høy, og vil fortsatt legge en demper på oppgangen. For Eurolandene har utviklingen gått tyngre, selv om mye tyder på at de som gruppe nå kan ha passert bunnen. Produksjonsnedgangen snudde til oppgang i 2. kvartal i år, og veksten i arbeidsledigheten stanset opp. Privat sektors netto finansinvesteringer har tatt seg betydelig opp etter finanskrisen, gjennom en kraftig struping av etterspørselen etter varer og tjenester. Innstrammingen har styrket landenes utenriksøkonomi, og redusert landenes eksterne lånebehov. Men en betydelig del av innstrammingen slo ut i økt lånebehov for offentlig sektor, som en nå forsøker å kutte ned på. Det kan ikke skje uten svak vekst som resultat. Mens amerikansk økonomi ventes å utvikle seg om lag i takt med antatt trendvekst, ventes det derfor bare svak vekst i Euroområdet i de nærmeste årene. 5

6 Norge øker fallhøyden For Norge er det mange forhold som har stimulert den økonomiske aktiviteten etter finanskrisen. For det første et betydelig oppsving i oljevirksomheten, både hva gjelder investeringer og driftsmidler. For det andre en stadig mer ekspansiv finanspolitikk, basert på avkastningen fra et økende Statens pensjonsfond utland. For det tredje historisk lave renter. For begge de førstnevnte spiller en økning i en historisk høy oljepris en viktig rolle. arbeidsledighet som følge av høyt kostnadsnivå kan ikke løses gjennom en ekspansiv finanspolitikk. Et annet forhold som kan skape problemer, er den sterke arbeidsinnvandringen som et stramt arbeidsmarked og høyt lønnsnivå har ført til, i et Europa preget av krise. Siden oljevirksomheten både har bidratt til lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst i Norge de siste årene har den også har bidratt til den økte innvandringen. Arbeidsinnvandringen har antakelig i seg selv dempet lønnsveksten. Men det er også trekk ved utviklingen som kan bli en utfordring. Det gjelder for det første det høye lønnsnivået som har utviklet seg i årene etter 2005, nettopp i perioden da oljeprisen nådde rekordhøye nivåer. Fra å ha ligget vel 20 pst over snittet for våre handelspartnere i EU, har timelønnskostnadene for industrien i denne perioden økt slik at de nå ligger nær 70 pst over. Det er pst over nivået i Sverige og Danmark, pst over nivået i Frankrike og Tyskland og to-og-en-halv gang av nivået i Storbritannia. Dette kan gå bra så lenge oljevirksomheten gir betydelig positive bidrag til norsk økonomi, både hva gjelder direkte økonomisk aktivitet og gjennom statens finanser. Men slike lønnsforskjeller vil ikke være bærekraftige på lang sikt. Og her vil godt finanspolitisk handlingsrom være til liten hjelp; økt Det er vanlig å tenke seg at arbeidsinnvandring demper konjunkturutslagene i økonomien, ved at det øker tilbudet av arbeidskraft, varer og tjenester i perioder med høy etterspørsel. Men høy arbeidsinnvandring kan samtidig gjøre økonomien mer ustabil, ved at konjunkturutslagene kan bli større. Fordi arbeidsinnvandringen holder lønnsveksten nede, vil ikke naturlige bremsemekanismer, som ofte vil stanse en kraftig konjunkturoppgang, sette inn. Lønnsveksten og inflasjonen tar seg ikke like mye opp, pengepolitikken strammes ikke til, og finanspolitikken kan gi gass uten prispress. Men samtidig øker ikke bare arbeidsinnvandringen tilbudet av arbeidskraft, varer og tjenester, men utløser i seg selv økt etterspørsel, både til løpende forbruk og ikke minst til investeringer i boliger, produksjonskapital og infrastruktur. For kom- 6

7 munesektoren gir det et økt investeringsbehov som ikke dekkes opp av økte inntekter på kort sikt, og som dermed trekker i retning av økt lånefinansiering og kraftig økt gjeld. Dynamikken i denne utviklingen, kraftig økt tilbud og økt etterspørsel på samme tid, kan lett bli sterk. Resultatet, en økonomi i turbo. Island, Irland og Spania er ekstreme eksempler på hvordan høy arbeidsinnvandring kan føre til økt fallhøyde for et land. Før boomen i disse landene satte inn på 2000-tallet, hadde de en befolkningsvekst på rundt 1 pst eller lavere. Under boomen økte befolkningsveksten markert på grunn av arbeidsinnvandringen, samtidig med at arbeidsledigheten holdt seg nede. Med da tilbakeslaget kom, økte arbeidsledigheten og befolkningsveksten falt. Ledigheten økte minst i Island, dels fordi de hadde egen valuta som tok noe av støyten, dels fordi arbeidsutvandringen og nedgangen i befolkningsveksten ble sterkest der. Foreløpig er oppsvinget i befolkningsveksten i Norge langt mer moderat. Fra å ha ligget på rundt 0,7 pst per år, på linje med den gjennomsnittlige befolkningsveksten i Europa, har veksten de senere årene kommet opp i 1,3 pst. Men samtidig viser norske analyser at effekten på innvandringen av økt inntekt og redusert ledighet historisk har vært sterkere enn effekten av motsatt utvikling. Vi kan si at i Norge går arbeidsinnvandringen lettere opp enn ned. Det betyr at oljevirksomheten antakelig nå bidrar til en varig økning i arbeidsstyrken som alt annet gitt vil gi en høyere ledighet i framtida, dersom nedbyggingen av oljevirksomheten eller andre sjokk trekker i den retning. Norsk økonomi - regnskap og prognoser Regnskap, sesongjustert Anslag for 2013 Anslag for 2014 Realvekst fra Kvartalsrater Årl.rate, siste 2) NBa FIN SSB NBa NBa FIN SSB NBa foregående periode 2013K1 2013K2 4 kvart. 2 kvart. 14/3 7/5 30/5 20/6 14/3 7/5 30/5 20/6 Privat konsum 1,1 0,2 2,9 2,8 3,3 3,4 3,5 3,0 3,5.. 4,3 2,8 Offentlig konsum 0,5 0,8 2,0 2,4 2,0 2,5 2,5 2,5 2,5.. 2,4 2,5 - kommuneforvaltningen 0,4 0,6 1,8 1,9.. 1, Oljeinvesteringer 1,2 7,4 13,7 16,5 11,0 10,0 8,9 10,0 5,0 5,0 4,2 5,0 Investeringer Fastl.-Norge -2,5 1,8 5,2-2,8 4,0 4,5 3,9 2,8 6,0.. 3,9 5,0 - fastlandsbedrifter -5,4 5,8 3,3-5,4.. 1,9 0, ,2.. - boliger 1,6-0,3 10,1 2,9.. 6,8 6, ,2.. - offentlig forvaltning -3,0-2,7 2,1-6,2.. 6,0 5, , kommuneforvaltningen 0,7-4,0-4,1 4,3.. 0, Etterspørsel fra Fastl.Norge 0,3 0,6 3,1 1,6 3,0 3,3 3,3 2,8 3,8.. 3,7 3,3 Eksport i alt -1,7 2,2-2,9-2,4.. -1,3-0, ,1.. - tradisjonell vareeksport 3) 0,7 0,5 1,5 1,1 0,5 0,5 0,0 0,5 0,3.. 1,5 0,8 Import i alt -1,8 0,9 1,9-3,3 3,8 4,7 4,5 0,3 3,5.. 4,5 3,3 BNP -0,1 0,8 1,0 0,8 1,8 1,4 1,7 0,5 2,3.. 2,7 2,5 BNP Fastlands-Norge 0,6 0,2 2,4 1,5 1,8 2,6 2,4 2,5 2,3 3,0 3,0 2,8 - kommuneforvaltningen 0,6 0,6 1,7 2,5.. 1, Timeverksproduktivitet FN 0,2-0,3 1,0 0,1.. 1,8 1, ,5 0,0 Utførte timeverk F-Norge 0,4 0,5 1,4 1,4.. 0,8 0, ,5.. - kommuneforvaltningen 0,6 0,3 1,0 1,4.. 1, ,0.... Antall sysselsatte i alt 0,3 0,3 1,6 1,1 1,5 1,3 1,2 1,3 1,5 1,3 1,2 1,3 - kommuneforvaltningen 0,7 0,3 1,1 2, Memo: BNP handelspartnere 1,3 1,2 0,8 1,3 2,3 2,3 1,6 2,5 1) Regnskap er det kvartalsvise nasjonalregnskapet fra SSB. Anslag FIN, NBa og SSB er sist publiserte prognoser fra hhv. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. 2) Vekst siste fire (to) kvartaler over de fire (to) kvartalene ett (et halvt) år tidligere. 3) Norges Banks prognoser inkluderer også tjenesteeksport. 7

8 Fortsatt god vekst i kommunene Kommunesektoren har siden 2004 hatt en nær ubrutt aktivitetsvekst som har resultert i stor utbygging av de kommunale tjenestene. Perioden kan sammenfattes med relativt sterk inntektsvekst og en meget sterk befolkningsvekst, som begge har trukket i retning av økt aktivitet. En betydelig del av inntektsveksten har vært knyttet til statlige satsinger, særlig barnehageutbyggingen, finansiert av øremerkede midler. Innenfor oppgaver som finansieres gjennom de frie inntektene har mye av veksten gått med til å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene, som følge av befolkningsveksten. Investeringene i realkapital har i økende grad blitt lånefinansiert. Fastlandsøkonomien har nå hatt femten kvartaler med vekst etter resesjonen som fulgte finanskrisen i 2008, men veksten har avtatt de siste kvartalene. Mens veksten i BNP Fastlands-Norge for 2012 var på hele 3,4 pst, falt veksttakten i første halvår i år til 1,5 pst, sett i forhold til foregående halvår. Brutto- produktet i kommuneforvaltningen økte i samme periode med 2,5 pst, mot 2,1 pst for I RNB i mai ble det anslått at produksjonen i kommunesektoren ville øke med 1,4 pst i år. Veksten i det kommunale konsumet holdt imidlertid fram gjennom første halvår i Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter og overføringer mv. Veksten for 2012 var på 1,8 pst, og for første halvår i år 1,9 pst, regnet som årlig rate fra foregående halvår. Dette er noe høyere enn den veksten på 1,5 som Regjeringen anslo som helårsvekst for 2013 i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Veksten i det private konsumet var i første halvår på 2,8 pst, regnet fra foregående halvår. Dette var på linje med årsveksten for 2012, og noe svakere enn årsanslaget for 2013 i RNB. Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært på et historisk høyt nivå. Dette må blant annet sees i sammenheng med at fylkeskommunene overtok ansvaret for store deler av riksveinettet med virkning ifra Det medførte at fylkeskommunene har fått en større investeringsportefølje enn før forvaltningsreformen. Investeringene i kommunesektoren varierer betydelig fra kvartal til kvartal, men har gjennomgående vist en avtakende tendens gjennom de siste årene. For de fire siste kvartalene var veksten -4,1 pst, regnet fra de foregående fire kvartaler. For de siste to kvartalene, regnet fra foregående to kvartalsperioder, var det imidlertid en vekst på 4,3 pst. I RNB ble det lagt til grunn nullvekst i sektorens investeringer i Også investeringene i Fastlands-Norge har variert betydelig fra kvartal til kvartal. Mens veksten for de siste to kvartalene var på -2,8 pst, regnet fra foregående to kvartaler, var veksten siste fire kvartaler på 5,2 pst. Det var særlig investeringene i fastlandsbedriftene og offentlig forvaltning som ga negative vekstbidrag i første halvår, mens særlig boliginvesteringene ga positive bidrag siste fire kvartaler. Oljeinvesteringene har de siste fire kvartalene økt med 13,7 pst, og veksten var tiltakende gjennom første halvår i år. Årsanslaget for 2013 fra Finansdepartementet, Norges Bank og SSB er på rundt 10 pst. Jevn sysselsettingsvekst De siste årene har sysselsettingen i kommunesektoren utviklet seg om lag på linje med landet som helhet. De siste fire kvartalene var veksten i antall sysselsatte for Norge i alt 1,6 pst, og timeverksveksten for Fastlands-Norge på 1,4 pst. I samme periode hadde kommunesektoren en vekst i antall sysselsatte på 1,1 pst og i timeverkene på 1,0 prosent. Veksten i kommunesektoren forsterket seg imidlertid gjennom perioden, og lå de to siste kvartalene i overkant av tallene for Norge i alt. Totalt har antall sysselsatte i kommunal sektor økt med om lag fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal i 2013, mens statlig sektor har økt med jobber. Antall sysselsatte i privat sektor økte med omlag i samme periode. Økningen i privat sektor har kommet i flere næringer, men var størst i bygg og anlegg med økning på Antall sysselsatte i bygg og anlegg er nå på Nær uendret sykefravær Tall fra KS personaladministrative register (PAI) viser at sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i perioden 2. kvartal 2012 til 1. kvartal 2013 var på 9,6 prosent. For kommunene var det 8

9 J D 9

10 omtrent uendret i forhold til forrige, tilsvarende periode, mens sykefraværet i fylkeskommuner viste en liten økning på 0,3 prosentpoeng. Sykefraværet for menn har økt med om lag 0,1 prosentpoeng til 6,0 pst. For kvinner har sykefraværet vært om lag uendret på 10,7 pst. Det legemeldte fraværet var uendret på 8,3 prosent. Det var uendret i kommuner, mens det for fylkeskommunene var en svak økning. Det legemeldte fraværet er fortsatt størst i kommunene, med 8,5 prosent, mot 6,2 prosent i fylkeskommunene. Sykefraværet var på 4,1 pst i arbeidsgiverperioden og 5,4 pst utenfor arbeidsgiverperioden. Sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden har gått svakt ned fra forrige periode. Ansatte i barnehagesektoren hadde det største sykefraværet, med over 12 pst, mens barnevern og pleie og omsorg hadde over 11 pst. I fylkeskommunene hadde ansatte i videregående opplæring fravær på over 7 pst, mens ansatte innenfor kultur hadde fravær på under 3 pst. Kostnadene ved sykefravær for kommunene og fylkeskommunene er på om lag 14 mrd kroner pr år. Hvis man antar at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom er blitt erstattet av vikarer og at sykefraværet innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden endrer seg i takt, vil en reduksjon på ett prosentpoeng i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1 ½ mrd kroner per år i sykefraværskostnader. Dette tilsvarer lønnskostnader for årsverk. Barnevern og kommunehelse vokste mest Kommunehelse, barnehage og barnevern er de tjenesteområdene i den kommunale produksjon som har hatt prosentvis høyest vekst fra For alle tre områder har det vært statlige satsinger i perioden. Både barnevern og kommunehelse er relativt små sektorer i det samlede kommunale tjenestetilbudet; under 5 pst av samlede driftsutgifter brukes på hvert av de to områdene. Sykefravær i kommunesektoren, pst 2. kv kv 2013 Pst I alt Kommuner Fylkeskommuner Totalt 9,6 (0,04) 9,9 (0,0) 7,2 (0,3) Egenmeldt 1,3 (0,0) 1,3 (0,0) 0,9 (0,1) Legemeldt 8,3 (0,0) 8,5 (0,0) 6,2 (0,1) I arbeidsgiv. perioden 4,1 (0,1) 4,2 (0,1) 3,2 (0,3) Utenfor arb. giv.perioden 5,4 (-0,1) 5,7 (0,1) 3,9 (-0,1) Kvinner 10,2 (-0,1) Menn 5,7 (0,0) Tall i parentes viser endring i pst.poeng fra et år tidligere Kilde: KS (PAI) siste år viser at kommunene har satset utover statens målsetting om 400 flere årsverk fra Kommunenes utbygging av barnehageplasser for å oppnå full barnehagedekning forklarer den relativt høye utgiftsveksten på barnehageområdet. Foreløpige tall for de to første kvartaler 2013 kan tyde på en ytterligere vekst i barnehageutgifter i Utgiftsveksten innenfor kommunehelseområdet fra og med 2012 henger sammen med kommunenes økte ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. I perioden fulgte utgifter til kommunehelse tilnærmet samme vekstkurve som pleie- og omsorgssektoren. Utgifter til pleie og omsorg har også økt betydelig siste fem år. Hovedårsakene til dette er betydelig økning i antall eldre år og over 90 år med behov for tjenester, flere yngre tjenestemottakere og fortsatt økning i andel enerom på sykehjem. Barnevernsutgiftene økte nominelt med nær 130 prosent fra 2007 til 2012 og regnskapstall for første halvår 2013 viser 10,5 prosent høyere utgifter enn samme periode året før. Kostnadsøkningen henger til dels sammen med flere undersøkelser og at mer enn flere barn mottok barneverntjenester i 2012 enn i En økning på om lag 500 årsverk 10

11 Utgifter til grunnskolen vokste minst i perioden fra 2007 til Dette har en klar sammenheng med at antall elever var tilnærmet uendret i hele perioden. Samtidig har det blitt noen færre kommunale skoler og gjennomsnittlig skolestørrelse er økt. Utgifter første halvår 2013 antyder at veksten i utgifter til grunnskolen kan bli noe høyere enn tidligere år. Andre sektorer, som omfatter driftsutgifter til teknisk sektor, kultur, kirke og næringsutvikling med mer, viste en klar økning frem til 2009, men for disse har veksten avtatt noe i 2010 og 2011, for så å øke igjen fra Nøkkeltall for kommunal tjenesteyting KS har utarbeidet oppdaterte nøkkeltallsrapporter for kommunalt barnevern, barnehager, grunnskolen, videregående skoler, pleie- og omsorgssektoren og kommunal eiendomsforvaltning. Behovet for kommunale barnevernstjenester øker. Gjennom samarbeid er kommunene i ferd med å utvikle bedre arbeidsverktøy og øke kunnskapen om hvilke tiltak som fungerer. I 2012 var hele , eller 4,8 prosent av alle barn og unge omfattet av barneverntiltak; en økning på barn fra Andelen som er omfattet av barneverntiltak har økt hvert år de siste ti årene. Tre av ti som er omfattet av barnevernstiltak var i fosterhjem eller institusjon, mens resten hadde ulike hjelpetiltak i hjemmet. Antall barn i barnehage økte med ca én prosent fra 2011 til 2012, mens antall ansatte økte med 2,7 pst. Dette tilsier en økt voksentetthet siste år. Samtidig økte andelen ansatte med førskolelærerutdanning med 5,7 pst til 33,3 pst. Til sammen hadde 97 pst av barnehagestyrere i 2012 enten førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Alle barn med rett til barnehageplass får nå tilbud om dette. I alt går nå 90,1 prosent av barna i alderen 1-5 år i barnehage, herav 96,6 prosent av barna mellom 3-5 år. Halvparten av barnehagebarna går nå i en privat barnehage. I grunnskolen har høye investeringer i skolebygg ført til lavere vedlikeholdsetterslep siste fem år og dermed bedre bygg og inneklima for elever og ansatte. Vekst i andel elever som mottar spesialundervisning, stoppet opp i 2012; 8,5 pst av landets nær elever mottok da spesialundervisning. Mens avtalte lærerårsverk økte med 0,7 pst fra 2010 til 2011 og gikk ned med 1,1 pst fra 2011 til 2012, økte antall assistentårsverk i samme periode. Skolestrukturen endres fortsatt i retning av færre og større skoler. I alt personer mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester i Det betyr at 54 av innbyggere mottok en eller annen form for pleieeller omsorgstjeneste. Antall eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester har vært nærmest konstant siden 2007 og det har vært en dreining fra institusjoner til hjemmetjenester. Utviklingen er både i tråd med eldres ønsker om å bo hjemme og politiske prioriteringer. Kommunale pleie- og omsorgstjenester har økt betydelig de siste 20 årene, og veksten har først og fremst vært blant yngre tjenestemottakere. Også her ser vi en dreining fra institusjon til hjemmetjenester. Andelen som fullfører og består innen videregående opplæring lå i 2012 på 69,6 prosent, om lag som da NyGiv-prosjektet ble igangsatt i Frafallet i yrkesfaglige utdannings-programmer ved overgangen fra Vg2 til videre opplæring i bedrift eller skole har imidlertid gått ned. Det har blitt flere læreplasser, flere får tilbud om Vg3 i skole og mer er gjort for dem som trenger varig tilpasset arbeid. For alle utdanningsprogrammer samlet gikk andel elever som slutter i løpet av skoleåret ned til 4,6 prosent i Høye investeringer de siste fem årene har bidratt sterkt til redusert vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg med nær 40 mrd kroner. Men utgiftene til det reduserte etterslepet er i stor grad skjøvet ut tid, siden investeringene i sektoren i økende grad er lånefinansiert. Det løpende vedlikeholdet er dessuten på et lavere nivå enn i 2008, og altfor lavt til å opprettholde dagens standard på bygningsmassen. Undervurdert pris- og lønnsvekst I RNB ble den samlede lønns- og prisveksten for kommunesektoren (deflatoren) for 2013 nedjustert til 3 pst fra 3,3 pst i Nasjonalbudsjettet, som følge av at lønnsveksten ble nedjustert fra 4 til 3,5 pst. I samme periode valgte imidlertid SSB å endre sitt anslag på pris- og lønnsveksten i kommunesektoren motsatt vei, fra 3,3 til 3,6 pst. 11

12 Mens SSB legger til grunn nasjonalregnskapets prisindekser for kjøp av varer og tjenester i kommunesektoren, regner Finansdepartementet ut sin egen indeks selv, der blant annet prisindekser for byggeog anleggsvirksomhet er byttet ut med byggekostnadsindekser. Den sistnevnte vil ikke fange opp variasjoner i produktivitet og fortjenestemarginer i bygg- og anleggssektoren, og dermed heller ikke alle endringene i prisene som kommunene står overfor. For 2014 indikerer tallene en økning i pensjonskostnader utover lønnsvekst på vel 1 ¼ mrd kroner i Dette betyr at en stor andel av realveksten i de frie inntektene vil gå til å dekke pensjon også i Et foreløpig anslag på pensjonspremiene i 2014 viser en økning på om lag 11 pst. Det innebærer at premieavviket i 2014 kan bli på om lag 3 ½ mrd kroner. Det eksakte tallet vil avhenge av hvor mange kommuner og fylkeskommuner som har premiefond, og vil bruke det for å dekke deler av pensjonspremiene. Dette betyr at det akkumulerte premieavviket som belaster kommunenes og fylkeskommunenes likviditet vil kunne holde seg i underkant av 30 mrd kroner i Dersom det kumulerte avviket deretter skal bringes til null over ti år, og forutsatt at premiene holder seg på samme andel av faste lønnskostnader som lagt til grunn for 2014, må de årlige kostnadene anslagsvis økes med nær 15 prosent mer enn lønnsveksten. Dagens regnskapsregler for pensjon var ment å skape langsiktighet og forutsigbarhet for kommunesektorens pensjoner, basert blant annet på langsiktige anslag for forholdet mellom renter og lønns- vekst (forholdstallet). Disse anslagene har en imidlertid måttet justere år etter år. Anslaget for 2014 ble først kjent rundt 12. september, lenge etter at budsjettarbeidet var startet opp i både Finansdepartementets P deflator har da også vist en lavere pris- og lønnsvekst for kommunesektoren de siste årene enn SSBs tall. Sett over flere år, har det likevel vært en tendens til at også departementets indikator har endt opp med høyere vekst enn de opprinnelige budsjettanslagene. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at også skatteinntektene har vokst sterkere enn opprinnelig anslått i budsjettene. Pensjon tar stor del av inntektsveksten Tall KS har samlet inn fra pensjonsleverandørene og egne anslag på amortiseringen (dvs utgiftsføringen) av tidligere års premieavvik, indikerer for 2013 en økning i pensjonskostnader (inkl amortisering) utover antatt lønnsvekst på drøye en halv mrd kroner mer enn tidligere anslått. 12

13 staten og kommunesektoren. Det langsiktige anslaget på forholdstallet både kan og bør avklares allerede om våren året før budsjettåret, slik at det kan tas tilstrekkelig hensyn til i både Regjeringens og kommunesektorens budsjettarbeid. Stabilt høy befolkningsvekst Innbyggertallet i Norge økte med nær (1,2 pst) fra 1. juli 2012 til 1. juli Befolkningsveksten var personer eller 0,1 prosentpoeng lavere enn i foregående tolvmåneders periode. Fortsatt er befolkningsveksten historisk sett meget høy. Prosentvis var veksten høyest i aldersgruppen år, med 5,0 pst ( personer). Store fødsels- kull etter andre verdenskrig vil gi behov for betydelig økning i kommunenes helse- og omsorgstilbud utover på 2020-tallet. Aldersgruppen år gikk ned med mer enn personer (- 0,8 pst), mens aldersgruppen over 89 år økte med over personer (2,9 pst). Aldersgruppen år økte med personer (1,0 pst). Det ble (0,5 pst) flere barn i alderen 0-5 år, mens aldersgruppen 6-15 år kun økte med 300 personer (0,0 pst). TBU beregner kommunesektorens mer- /mindrekostnader knyttet til demografi (gitt uendrede enhetskostnader og dekningsgrader) for kommende år på bakgrunn av anslått befolkningsvekst gjennom foregående år. Beregningene bygger på hvordan kommunenes utgifter fordeler seg på ulike aldersgrupper. Fordelingen er basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet. I mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving fra juni i fjor anslås befolkningen å øke med personer i løpet av TBU har beregnet at den demografiske utviklingen vil gi merutgifter for kommunesektoren til drift av såkalte nasjonale Demografikostnader, mrd kr Bto utg Nto utg Kun individrettede velferdstjenester, ny TBUavgrensning 3,3 2,8 Alle tjenester med kostnadsnøkler, gml TBUavgrensning 3,6 3,1 Alle tjenesteområder 4,5 3,5 Kilde: SSB, KS velferdstjenester på 3,3 mrd kroner i 2013 (i 2013-priser). Basert på alle tjenester som omfattes av kostnadsnøkler kan kostnaden anslås til 3,6 mrd kroner, hvorav 3,1 mrd må finansieres av frie inntekter. Skatteinngang over prognose Kommuner og fylkeskommuner har i perioden januar-august mottatt 97,4 mrd kroner i skatter fra personlig inntekt og formue samt naturressursskatt, jf tabeller bak i rapporten. Kommunene har hatt en vekst i skatteinngangen på 6,9 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens fylkeskommunenes skatteinngang viser en vekst på 6,6 prosent. Både for kommuner og fylkeskommuner er skatteinngangen så langt i år høyere enn prognosene i Revidert nasjonalbudsjett for Det er der lagt til grunn 5,0 prosent vekst for kommunene og 4,2 prosent vekst for fylkeskommunene, regnet i forhold til avlagt regnskap for Dersom skatteinngangen i januar-august skulle utgjøre samme andel av året som i 2012, ville kommunesektoren få en mervekst utover anslaget i RNB på 3 mrd kroner. Det er imidlertid for tidlig å antyde hvor stor merskatteveksten kan bli; fortsatt gjenstår de viktige skattemånedene september og november, som har betydelig inngang knyttet til forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likning/avregning for Inntektsvekst uten økt handlingsrom I RNB for 2013 ble realveksten i kommunesektoren samlede inntekter for 2013 anslått til 1,3 pst, mens veksten i de frie inntektene ble anslått til 0,8 pst. Utviklingen etter at RNB ble lagt fram, kan tyde på at skatteinngangen kan bli bedre enn antatt, kanskje i størrelsesorden ½ prosentpoeng. Denne merskatteveksten for 2013 vil sektoren normalt få beholde, men den vil ikke bli videreført i 2014, i den forstand at inntektsnivået i 2014 vil være bestemt av RNBs anslag på inntektsnivået i 2013 pluss den varslede inntektsøkningen fra 2013 til I Kommuneproposisjonen for 2014 varslet Regjeringen en samlet inntektsøkning for 2014 på 6-6 ½ mrd kroner og en realøkning i de frie inntektene på 5-5 ½ mrd kroner. Meldinger i media i 13

14 Det er imidlertid stor forskjell på netto driftsresultat mellom kommunene og fylkeskommunene. I 2012 var netto driftsresultat i fylkeskommunene på 5,2 pst, mens kommunene inklusiv Oslo hadde 2,7 pst. Ingen fylkeskommuner hadde negativt netto driftsresultat i 2012, men det var 68 kommuner som hadde negativt netto driftsresultat. For kommunene var dette en nedgang fra 112 kommuner i I siste 10-årsperiode var det flest kommuner med negativt netto driftsresultat i 2008 med 208 kommuner og færrest i 2006 med 20 kommuner. forkant av budsjettet går ut på at økningene blir på hhv 6,2 og 5,2 mrd kroner, tilsvarende en realvekst på hhv 1,4 og 1,7 pst. Slik KS har bedømt det vil en økning i frie inntekter på 5,2 mrd kroner om lag gi rom for å dekke økte kostnader knyttet til demografi, NTP, helsetjenester og pensjon, men ikke til å dekke økte kostnader knyttet til underliggende vekst i en del kostnadskrevende velferdstjenester. Handlingsrommet innenfor de frie inntektene vil dermed ikke øke. KS har videre beregnet at summen av alle nye, varslede tiltak og helårsvirkninger av tidligere innførte tiltak som skal finansieres av økningen utover de frie inntektene, kan beløpe seg til minst 1,7 mrd kr, mens tallene ovenfor kun gir rom for 1 mrd kroner i økte utgifter til disse formålene. Momsføring vil senke driftsresultatet I 2012 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 3,1 pst. TBU anbefaler at netto driftsresultat i kommunesektoren bør ligge på 3,0 pst over tid for at sektoren skal gå i finansiell balanse. I den siste 10-årsperioden er det fire år hvor netto driftsresultat har vært høyere enn 3,0 pst (2005, 2006, 2010 og 2012) og seks år hvor det har vært lavere. Gjennomsnittet for perioden har vært 2,7 prosent. Netto driftsresultat var høyest i 2006 med 5,7 prosent og lavest i 2008 med 0,4 prosent. Prognoser over utviklingen i netto driftsresultat er svært usikre fordi utviklingen avhenger av mange forhold. Beregninger KS har gjort tyder imidlertid på at endringer i brutto driftsresultat fra ett år til et annet langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. I RNB for 2013 anslås det en realvekst i frie inntekter i 2013 på 0,8 pst. Det er rimelig å anta at denne realveksten isolert sett vil medføre en nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013 på om lag ½ prosentpoeng. Endringene i netto driftsresultat vil i tillegg være påvirket av utviklingen i netto renteutgifter og avdrag. Anslagene for netto renteutgifter og avdrag for 2013 er svært usikre. I 2012 utgjorde netto rente- utgifter og avdrag 2,9 pst av inntektene. Vi vil på usikkert grunnlag anslå at netto renteutgifter og avdrag vil ligge på mellom 2 ¾ og 3 ¼ pst av driftsinntektene i Basert på forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett vil vi anslå at netto driftsresultat i 2013 vil ligge mellom 2 og 3 pst, med et punktestimat på 2 ½ prosent. En mulig merskattevekst kan bringe netto driftsresultatet i 2013 opp i øvrekant av intervallet, mens høyere pensjonskostnader enn tidligere antatt kan trekke i motsatt retning. I 2014 har regjeringen lagt opp til en realvekst i frie inntekter på om lag 1,7 pst i forhold til anslaget i RNB. Denne realveksten vil trolig isolert sett gi en endring i netto driftsresultat på mellom ¼ og + ¼ prosentenheter. Hvis vi på usikkert grunnlag anslår at netto renteutgifter og avdrag i 2014 vil ligge på om lag samme nivå som i 2013, kan vi anslå at netto driftsresultat i 2014 vil ligge et sted mellom 1 ½ og 3 ½ pst av driftsinntektene, med et punktestimat på 2 ½ pst. Vi har da antatt at en 14

15 driftsresultat, at omleggingen kan føre til at de kommer ut med et negativt netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva en kommune har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift, og blir ofte brukt til å beskrive en kommunes økonomiske handlefrihet. En kommunes handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg er netto driftsresultat frem til og med 2013 også påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter. merskattevekst i 2013 ikke vil påvirke inntektsnivået i Da har vi imidlertid ikke tatt hensyn til at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringsutgifter flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med I 2012 utgjorde dette om lag 1,3 pst av driftsinntektene. Når vi tar hensyn til denne omleggingen vil vi anta at punktestimatet for netto driftsresultat vil ligge på om lag 1 ¾ pst, jf figuren. Da har vi også lagt til grunn at omleggingen isolert sett vil føre til noe lavere vekst i driftsutgiftene i Omleggingen vil isolert sett redusere kravet til hvor høyt netto driftsresultat må være for at sektoren skal gå i finansiell balanse over tid («3 prosentregelen»). Når moms-kompensasjonen fra 2014 føres som investeringsinntekter, vil disse investeringsinntektene kunne erstatte deler av netto driftsresultat som i dag brukes til å finansiere investeringsutgiftene. I TBUs rapport fra november 2009 står det at «Dette innebærer at det anbefalte nivået for netto driftsresultat trolig vil bli nedjustert fra 2014». Nedgangen i netto driftsresultat som følge av omleggingen skjerper ikke kravet til finansiell balanse over tid. Omleggingen vil imidlertid bety en innstramming for de kommunene og fylkeskommunene som i utgangspunktet har et så lavt netto Når vi korrigerer netto driftsresultat for disse forholdene kommer vi frem til det vi kan kalle udisponert driftsresultat. I 2012 hadde kommunesektoren et udisponert driftsresultat på 0,6 pst, regnet som andel av driftsinntekten. Dette var en økning fra 0,1 prosent i Udisponert driftsresultat for kommunesektoren, pst av driftsinntekt Netto driftsresultat 2,5 3,1 Netto bruk bundne fond -0,2-0,3 Inndekning tidl års merforbruk -0,1-0,1 Differanse avdrag/avskrivning -0,7-0,8 Mva investeringsutgifter -1,4-1,3 Udisponert driftsresultat 0,1 0,6 Gjeldsoppbyggingen fortsetter Kommunesektorens lånegjeld øker fortsatt sterkere enn inntektsveksten. Tall fra SSB per juni 2013 viser et samlet brutto gjeldsnivå på 362 mrd kroner, jf tabell. Veksttakten er om lag på samme nivå som i 2011 og Hoveddelen av gjelden er i kredittforetakene (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt), med om lag 60 pst. Denne andelen har variert mellom 60 og 65 pst av samlet gjeld i perioden 2008 til Deretter kommer obligasjons- og sertifikatgjeld, som 15

16 Kommunesektorens gjeldsvekst er etter dette redusert, samtidig som gjeldsveksten i øvrig del av publikumssektoren har økt. Kommunesektorens gjeldsvekst har fra 2012 ligget 1 2 prosentpoeng over gjennomsnittsveksten i publikumssektoren. Om lag 2/3 av lånene har kortere rentebinding enn 1 år, og dette er tilsvarende andel som i de senere årene. Endringer i rentenivået kan derfor forventes å gi en relativt rask innvirkning på kommunesektorens renteutgifter. På samme måte som i kommuneforvaltningen har de kommunale foretakene og kommunale aksjeselskaper økt sin gjeld til kredittinstitusjoner og i obligasjoner og sertifikater. Per juli 2013 tilsvarte denne gjelden i underkant av 40 pst av samlet gjeld i kommuneforvaltningen, mens den ved utgangen av 2008 tilsvarte i overkant av 30 pst. Kilde: K2-indikatoren fra SSB har O steget fra i underkant av 17 pst i 2008 til i overkant av 22 i pst i juni Forretnings- og sparebankens andel har vært lav og fallende, fra 2,5 pst i 2008 til i overkant av 0,5 pst i juni Kommunesektoren utgjør sammen med husholdningene og ikke finansielle foretak det som kalles publikumssektor. Kommunesektoren hadde i perioden 2009 til 2010 høy gjeldsvekst, og bidro i betydelig grad til gjeldsveksten i publikumssektoren. På den annen side øker også kommuneforvaltningens innskudd i banker og beholdning av obligasjoner og sertifikater. Per utgangen av 1. kvartal 2013 utgjorde disse plasseringene 102,1 mrd kroner; en økning på om lag 37 mrd kroner fra utgangen av Økningen må ses i sammenheng med økende driftsaktivitet i sektoren og følgelig også økt behov for likviditet. Brutto innenlands rentebærende lånegjeld for kommuner og fylkeskommuner, mill kr Kommuner/fylker I alt Forretnings- og sparebanker Statlige låneinstitutt Kredittforetak Finansieringsselskap Livsforsikringsselskap Utlån fra pensjonskasser og -fond Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Vekst samlet siste 12 måneder, pst 11,5 14,0 8,8 7,5 8,1 Kilde: K2-indikatoren fra SSB Utlån til kommunesektoren etter bindingstid, andeler av lånene Ingen bindingstid 41,0 27,8 26,0 27,4 25,9 T.o.m. ett år 29,2 39,5 39,2 40,1 41,6 Over ett år 29,9 32,7 34,8 32,5 32,6 Kilde: Kredittmarkedsstatistikk fra SSB (lån fra kredittinstitusjoner, obligasjons- og sertifikatgjeld) 16

17 Brutto lånegjeld kommunale foretak (m/ubegrenset ansvar) og kommunalt eide aksjeselskaper (vedr kredittinstitusjoner, obligasjoner og sertifikater) Brutto gjeld, mill. kr Samlet vekst siste 12 måneder, pst 10,1 22,1 8,7 7,5 10,9 Kilde: SSB - Finansforetak balanser og Obligasjoner og sertifikater etter låntakersektor Bankinnskudd og beholdning av obligasjoner/sertifikater kommuner og fylkeskommuner, mill kr Kommuner/fylker Innskudd i banker Obligasjoner og sertifikater Sum Kilde: SSB finansielle sektorregnskap KS har i flere år beregnet netto rentebærende gjeld for kommuner og fylkeskommuner. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har i sin rapport april 2013 foretatt K en mer omfattende analyse av temaet. Selv om det er stor usikkerhet i beregningene er det godt samsvar mellom KS og TBUs beregning av netto rentebærende gjeld. KS har også i denne rapporten beregnet netto rentebærende K gjeld per mars 2013, for å kunne gi et grovt bilde av hva en renteendring isolert sett vil kunne ha å si for sektoren samlet. I denne beregningen K trekkes det fra brutto lånegjeld opptatte lån i Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere og lån med ulik statlig rentestøtte. Det tas også hensyn til bankinnskudd som kommunen har, samt ansvarlige lån til kraftsektoren. Deler av netto rentebærende gjeld er knyttet til realkapital i VAR-sektoren, der økte finanskostnader i stor grad kan dekkes inn gjennom økte gebyrer fra innbyggerne. Verdien av denne realkapitalen kan dermed trekkes ut ved beregning av kommunesektorens renteeksponerte gjeld, som dermed kan anslås til 126 mrd kroner i 1. kvartal Det innebærer at 1 prosentpoeng økt rente vil medføre økte netto renteutgifter for kommunene med i størrelsesorden 1,3 mrd kroner før det tas hensyn til rentebindinger. I beregningen av renteeksponert gjeld er det ikke tatt hensyn til at kommunesektoren har betydelige pensjonsmidler plassert i fond (livselskaper). I følge kommunenes regnskaper utgjorde disse plasseringene 332 mrd kroner ved utgangen av TBU har i sin analyse vist at virkningene av en Rentebærende fordringer og gjeld, samt renteeksponert gjeld i kommunesektoren, mrd kr kv 2013 Fordringer Gjeld Regnskapsmessig 275 måles 287 p Netto gjeld Selvkostanlegg * Renteeksponert gjeld * Gjelder vann, avløp og renovasjon. Anslag basert på kommuennes rapportering i KOSTRA. Pensjonsmidler og pensjponsforpliktelser kommuner og fylkeskommuner, mill kr Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelse Økning fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med regnskapsomlegging hvor beste estimat for pensjonsmidler og pensjonsmidler i sin helhet skal fremkomme i balansen, mens det tidligere var adgang til å fordele balanseføring av estimatavvik over 15 år. Omleggingen innebar også at akkumulerte estimatavvik fra tidligere år som ikke var balanseført, skulle tas inn i balansen for

18 renteendring for kommunesektoren samlet kan være større enn virkningen på rentebærende gjeld, og samtidig med motsatt fortegn. Pensjonsbildet kompliseres imidlertid ved at det ikke er noen én til én sammenheng mellom pensjonsmidlene og de pensjonsforpliktelsene kommunene har påtatt seg. Regnskapsmessig måles pensjonsforpliktelsene som opparbeidede pensjonsrettigheter på balansedagen med lineær opptjening, der beregningen av fremtidige pensjoner tar hensyn til forventet fremtidig lønnsutvikling. Ved utgangen av 2012 er kommunenes og fylkeskommunens pensjonsforpliktelser beregnet til 431 mrd kroner nesten 100 mrd kroner mer enn det kommunesektoren har avsatt i pensjonsmidler. 18

19 Den regionale utviklingen Produksjonsveksten avtok I perioden 3. kvartal kvartal 2013 økte produksjonen med 0,6 prosent når man ser alle næringer under ett. Det er betydelig svakere enn i foregående firekvartalsperiode da det var en vekst på 3,8 prosent. Veksten i siste periode var sterkest for tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (14,6 pst) og verfts- og annen transportmiddelindustri (14,4 pst). I alt var det vekst i 21 av de 36 næringene 1 i siste periode. Næringene med sterkest tilbakegang i siste periode var papir- og papirvareproduksjon (-10,9 pst) og produksjon av kjemiske råvarer (-10,2 pst). V Inntektene etter næring påvirkes av bruttoproduktprisen, det vil si forholdet mellom prisen på produksjon og prisene på produksjonsinnsatsen. I siste periode var det sterkest vekst i produktprisene for verfts- og annen transportmiddelindustri og rørtransport, og sterkest nedgang for utenriks sjøfart og produksjon av metaller. Fortsatt produksjonsvekst i alle fylker Det finnes ikke kvartalsvis korttidsstatistikk for produksjon og inntekter etter fylke. Derimot er det mulig å ta utgangspunkt i utviklingen i næringene og fylkenes andel av den samlede produksjon i hver enkelt næring for å indikere regionale forskjeller. Denne metoden fanger imidlertid ikke opp ulik vekst mellom fylkene som skyldes at enkelte næringer kan utvikle seg forskjellig fra fylke til fylke. Den fylkesvise BNP-indikatoren viser utviklingen i næringene for hvert fylke fremskrevet med næringenes vekst på landsnivå. Indikatoren viser at alle fylker hadde realvekst i perioden 3. kvartal kvartal 2013, men i alle fylker var veksten svakere enn i foregående firekvartalsperiode. 1 Produksjon av kjemiske råvarer inngår som en undergruppe av Oljeraffinering, kjemisk og I farmasøytisk industri, men er spesifisert på egen linje i figurene som viser BNP etter næring. F 19

20 Indikatoren peker mot at i siste periode hadde Rogaland sterkest vekst, og deretter følger Buskerud og Akershus. Det var svakest vekst i Nordland og Sogn og Fjordane. Rogalands vekst reflekterer at fylket har høye andeler av de næringene som vokste sterkest. Det gjelder spesielt tjenester tilknyttet olje og gass, men også verfts- og transportmiddelindustri. Også Buskerud har en relativt høy andel av verfts - og transportmiddelindustrien. For Nordland og Sogn og Fjordane er den svake veksten i fiske, fangst og akvakultur hovedforklaringen på svak vekst i siste periode. De nominelle produksjonsinntektene viser veksten i de enkelte fylker når man også tar hensyn til utviklingen i produktprisene i de enkelte næringene. Sterkest vekst i produktprisene den siste perioden finner vi i Troms, mens det var Rogaland som hadde svakest vekst. Arbeidsstyrken vokste mer enn sysselsettingen Tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at for landet som helhet var veksten i både arbeidsstyrken I og sysselsettingen svakere i perioden 3. kvartal kvartal 2013 enn i den gjennomsnittlig ledighet noe høyere i siste firekvartalsperiode enn i den forrige. Sterkest vekst i arbeidsstyrken i siste periode finner vi i Sør-Trøndelag, og deretter følger begge Agderfylkene. Sør-Trøndelag hadde også den klart sterkeste sysselsettingsveksten. Fire fylker hadde nedgang både i arbeidsstyrken og i sysselsettingen, og nedgangen var i begge tilfelle sterkest i Sogn og Fjordane. Arbeidsledigheten økte i ni fylker og gikk ned i åtte fylker, mens det i to fylker var tilnærmet ingen endring. Det var sterkest økning i ledighet i Aust-Agder, og deretter følger Vest-Agder og Finnmark. I Agderfylkene var situasjonen at arbeidsstyrken vokste mer enn sysselsettingen, mens det i Finnmark var sterkere nedgang i sysselsettingen enn i arbeidsstyrken. Sterkest nedgang i ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane, Troms og Nord-Trøndelag. Demografi gir ulike utfordringer Samlet innbyggertall økte i alle landets fylker fra 1. juli 2011 til 1. juli Høyest var veksten i Oslo Det var svakest vekst i Nordland og Sogn og og Fjordane. Rogaland, Rogalands begge med vekst 1,8 prosent reflekterer vekst. at Lavest fylket foregående firekvartalsperioden. Tallene for den var veksten i Oppland (0,1 pst), der det var nedgang for alle aldersgrupper utenom gruppen h siste firekvartalsperioden viser at arbeidsstyrken vokste med 1,1 pst og sysselsettingen med 0,9 pst år. Fordi veksten i arbeidsstyrken var sterkest, var D A T 20

21 Sett i forhold til året før gikk befolkningsveksten ned med 0,3 prosentpoeng i Vestfold og Akershus til henholdsvis 0,8 og 1,5 prosent. I Nordland gikk befolkningsveksten opp med 0,3 prosentpoeng. For øvrige fylker var det mindre endringer. Aldersgruppen 0-5 år økte mest i Rogaland (1,5 pst) og minket mest i Oppland (-1,4 pst). Mens enkelte kommuner må bygge ut flere barnehageplasser må andre redusere dette tilbudet. Tilsvarende gjelder for grunnskolen, der veksten varierer mye, selv om det på landsbasis var tilnærmet uendret antall personer 6-15 år. Veksten var høyest i Oslo (2,4 pst) mens nedgangen var størst i Oppland, Møre og Romsdal og Nordland (alle med -1,5 pst). Antallet personer år økte i alle fylker, varierende fra 3,5 til 6 prosent. Aldersgruppen år gikk ned i 17 av 19 fylker, Finnmark skiller seg ut med en vekst på 2,0 prosent. For aldersgruppen over 89 år var det vekst i alle fylker unntatt Opppland (-1,9 pst) og Vest-Agder (-1,8 pst). Akershus og Troms hadde begge en vekst i aldersgruppen på hele 6,5 prosent. Som en følge av utviklingen i antallet eldre, må det forventes at behovet for helseog omsorgstjenester til eldre øker over det meste av landet. Antallet personer i «yrkesaktiv alder» (16-66 år) har økt i alle fylkene. Lavest var veksten i Sogn og Fjordane (0,2 pst) og høyest i Rogaland (1,9 pst). Tilflytting gjør at veksten i antallet personer i yrkesaktiv alder i Troms (1,1 pst) og Finnmark (0,9 pst) ligger rundt gjennomsnittet for landet på (1,0 pst), selv om antallet barn og unge i disse fylkene har gått tilbake gjennom mange år. Regionale forskjeller i skatteveksten Kommuner og fylkeskommuner har i perioden januar-august hatt en samlet vekst i skatteinngangen på 6,9 pst i forhold til samme periode i fjor. Det er imidlertid stor variasjon i veksten mellom fylkene. Når vi ser kommune- og fylkesskatt under ett, varierer veksten fra 10,3 pst i Rogaland til 3,8 pst i Sogn og Fjordane. Oslo har hatt en vekst på 5,9 pst, dvs svakere vekst enn landsgjennomsnittet, mens Akershus har hatt en noe sterkere vekst med 7,6 pst. Når man måler skatteinntekt i kroner pr innbygger var det en vekst på 5,5 pst for kommuner og fylkeskommuner samlet i perioden januar-august. Forskjellene i vekst mellom fylkene utjevnes noe når man ser på skatteinntekter pr innbygger. D 21