Kommunene og norsk økonomi

Transkript

1 Kommunene og norsk økonomi 2/ Mørke skyer men tiltak finnes Det er stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det kommende året. Prognosene fra Norges Bank og SSB peker riktig nok mot bare en moderat og kortvarig oppbremsing av økonomien. Ennå har ringvirkningene av lavere aktivitet i oljevirksomheten bare spredd seg i beskjeden grad. Foreløpig er det først og fremst deler av kysten fra Agder og nordover som har merket svikten. Men bildet har blitt vedvarende mørkere gjennom det siste året. I forkant av budsjettet for 2016 har Regjeringen varslet flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og omstillinger i næringslivet, herunder en pakke for vedlikehold av statlig infrastruktur m.v. på Vestlandet. Men dersom de negative ringvirkningene av fallet i oljevirksomheten skulle bre seg i tiden framover kan det bli behov for et mer landsomfattende og finmasket grep. Da kan stimulanser gjennom kommunalt vedlikehold mv. være mer treffsikkert, tilsvarende det som ble gjennomført i Det bidro til aktivitet i privat sektor over hele landet. Høsten 2008 ble det klart at finanskrisen også ville ramme norsk økonomi. KS ble bedt om å komme med innspill til en tiltakspakke, og pekte på at det viktigste var å hindre en svekkelse av kommuneøkonomien, som kunne forsterke nedgangen i norsk økonomi. En tilsvarende sikring av inntektene har Regjeringen og Stortinget gjennomført for 2015, gjennom tilleggsbevilgninger for å kompensere for forventet skattesvikt. Dernest anbefalte KS å satse på ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren for å stimulere aktiviteten i privat sektor. Dersom en skal bruke kommunene til å stimulere privat sektor må en finne fram til tiltak, som er slik at økte inntekter raskt slår ut i økt aktivitet, og som er slik at tiltakene raskt kan avsluttes. Helst bør tiltakene redusere sektorens utgifter i framtida, og slik legge til rette for varig bedre tjenester. I 2009 var det på forhånd klarlagt at det fantes et vedlikeholdsetterslep for bygninger i kommunesektoren på rundt 100 mrd kroner eller mer. Senere analyser har vist et opp til tre ganger så stort etterslep når en også inkluderer vei og vann og avløp. Det er altså fortsatt et meget stort behov for ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren. I tillegg kommer et stort behov for tiltak for å møte et våtere og villere klima. Om en skulle velge å gjennomføre slike tiltak som del av en motkonjunkturpolitikk, må kommunene få informasjon i god tid, slik at de kan begynne planleggingen og sikre rask igangsetting. Dessuten må pengene tildeles uten forutgående, langvarige søknadsprosedyrer, og staten heller føre kontroll med pengebruken i ettertid som i Krisa i norsk økonomi i 2009 ble vesentlig svakere enn Regjeringen så for seg ved inngangen til året. Sammen med sikringen av kommunesektorens inntekter, bidro utvilsomt økningen i kommunalt vedlikehold til å holde aktiviteten oppe. Viktige suksessfaktorer var at tiltakene var tidlig varslet, og at kommunene hadde god oversikt over egne vedlikeholdsoppgaver. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon

2 Innhold Mørke skyer men tiltak finnes... 3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien... 5 Veksten bremser, ledigheten stiger... 5 Noen erfaringer fra Svakere vekst i kommunene enn ventet... 8 Moderat vekst i sysselsettingen Stabilt sykefravær Lav utgiftsvekst uten medfinansiering Reduserte uføreforpliktelser Svakere befolkningsvekst Skatteinngangen pr august noe høyere enn anslått Økt inntektsvekst tross skattesvikt Stabilt, men for svakt netto driftsresultat Kommunene uten handlingsrom Gjeldsoppbyggingen fortsetter Den regionale utviklingen Vekst i de fleste næringer Svakere vekst, særlig i Rogaland Sysselsettingsfall i sørvest Svakere folkevekst i de fleste fylker Svakest skattevekst i sør og vest Vedleggstabeller Befolkningsendringer etter fylke Skatteinngang for kommuner og fylkeskommuner Kommunesektorens inntekter Nøkkeltall for kommuner og fylkeskommuner Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde 4

3 Veksten bremser, ledigheten stiger Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Det siste året har aktivitetsveksten i norsk økonomi avtatt merkbart. BNP-veksten for fastlandsøkonomien har gjennom første halvår ligget på rundt 1 pst, mot et snitt på 2 ¾ pst for de siste årene. Samtidig fortsetter den økonomiske veksten og nedgangen i arbeidsledigheten i USA og i euroområdet. Selv om oppsvinget i euroområdet skjer fra et svakt utgangspunkt produksjonen ligger fortsatt noe lavere enn før finanskrisa slo inn i 2008 og ledigheten er fortsatt over 10 prosent ligger det an til at bildet av Norge som annerledeslandet i positiv forstand nå kan være i ferd med å blekne. Det kraftige fallet i oljeprisen har forsterket nedgangen i oljeinvesteringene som satte inn allerede mot slutten Den lavere aktiviteten i oljesektoren har ennå bare i noen grad spredt seg til andre næringer. Samtidig med fallet i oljeprisen, har krona svekket seg kraftig og styrket konkurranseevnen til norske bedrifter. Virkninger på arbeidsmarkedet av lavere oljeinvesteringer og svakere krone Avvik fra referansebanen, Lavere oljeinvesteringer Svakere krone pst/pst-poeng Sysselsetting -0,2-0,4 1,0 1,6 Arbeidsledighet 0,1 0,2-0,6-0,9 Arbeidstilbud -0,1-0,2 0,3 0,8 Kilde: SSB SSB har i sin september-rapport beregnet virkningene på arbeidsmarkedet av nedgangen i oljeinvesteringene fra nivået i 2013 og svekkelsen av krona etter 2. kvartal 2014, se tabell. Beregningen 5

4 viser langt sterkere positive effekter på arbeidsmarkedet av svekkelsen av krona, enn de negative effektene av lavere oljeinvesteringer. Sett i sammenheng burde dette isolert sett gitt en nedgang i arbeidsledigheten gjennom perioden. Tross dette har arbeidsledigheten økt markert utover våren, og sterkere enn det Finansdepartementet, Norges Bank og SSB hadde lagt til grunn i sine prognoser. Prognosene for arbeidsledigheten har dermed stadig blitt oppjustert, se figur (jo mer heltrukne kurvene er, jo nyere er prognosene). Samtidig har vi ekspansive effekter fra fallende lånerenter og økt bruk av oljepenger. Dette kan gi en uro for at det i tillegg til fallet i oljeinvesteringene er andre, mer underliggende og ennå ikke påaktede krefter som for tiden trekker i retning av svakere arbeidsmarked i Norge. I så tilfelle kan økningen i arbeidsledigheten framover bli sterkere enn selv det de siste prognosene fra disse institusjonene viser, og som synes å bygge på at veksten fra og med sommeren 2016 igjen skal ta seg opp mot trendvekst, eller høyere. Fallet i oljeprisen og økningen i arbeidsledigheten har fått konsekvenser for kommunesektoren, fordi det gir svakere lønnsvekst i økonomien. Dermed svikter skatteinngangen. I Revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble skattesvikten anslått til 1,6 mrd kroner. Dette ble kompensert ved at Stortinget økte overføringene til sektoren med 1,2 mrd kroner, samtidig som lavere lønnsvekst i kommunesektoren ble antatt å redusere sektorens kostnader med 0,3 mrd kroner. Skatteinngangen tok seg imidlertid kraftig opp i august, og en ren videreføring av veksten for resten av året gitt en klart mindre skattesvikt enn lagt til grunn i RNB. Men fordi den gode skatteinngangen i august kan ha sammenheng med framskyndet innfordring av restskatt i forhold til tidligere år, kan august-tallene være villedende. Selv om utfordringen for den økonomiske politikken nå først og fremst er å stimulere til vekst i annen (netto) valutaskapende virksomhet enn oljevirksomheten, vil det være nødvendig med noen rene konjunkturregulerende tiltak. Basert på utviklingen så langt har Regjeringen varslet at Nasjonalbudsjettet for 2016 vil inneholde en tiltakspakke på minst 2,5 mrd kroner. Det er foreløpig kun annonsert tiltak som i hovedsak berører statlig virksomhet på Vestlandet, der effekten av oljenedgangen treffer hardest. 6

5 Dersom utviklingen i norsk økonomi blir svakere enn det som hittil er ventet kan det imidlertid bli nødvendig med tiltak som treffer bredere og mer finmasket enn enkeltstående statlige tiltak i vestlandsfylkene alene. En slik ekstraordinær tiltakspakke ble utløst i 2009, forrige gang norsk økonomi var inne i et konjunkturtilbakeslag. Kommunesektoren var den gang en viktig del av pakka. Noen erfaringer fra 2009 Høsten 2008 ble det klart at finanskrisen også ville ramme aktiviteten i norsk økonomi. KS ble bedt om å komme med innspill til en tiltakspakke, og pekte på at det viktigste tiltaket var å hindre en svekkelse av kommuneøkonomien, som ville forsterke nedgangen i norsk økonomi. Dernest anbefalte KS å satse på ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren som et virkemiddel for å stimulere aktiviteten i privat sektor. KS pekte deretter på at en generell økning i kommunesektorens inntekter ikke var et hensiktsmessig konjunkturtiltak for å stimulere til økt aktivitet. Tidsforsinkelsen mellom kommunesektorens inntekter og utgifter er til vanlig så lang at sektorens inntekter normalt ikke egner seg som virkemiddel i konjunkturpolitikken. En kan heller ikke øke standarden på velferdstjenestene kraftig, for så å redusere standarden igjen når behovet for motkonjunkturpolitikk gir seg. Dersom en skulle bruke kommunene til å stimulere privat sektor måtte en finne fram til spesielle tiltak, som var slik at økte inntekter raskt slo ut i økt aktivitet, og som var slik at tiltakene raskt kunne avsluttes. Helst burde tiltakene redusere sektorens utgifter i framtida, og slik legge til rette for varig bedre tjenester. KS hadde på forhånd klarlagt at det fantes et vedlikeholdsetterslep for bygninger i kommunesektoren på rundt 100 mrd kroner eller mer, og at sektoren allerede hadde identifisert vedlikeholdsoppgaver utover det som allerede var budsjettert på opp mot 30 mrd kroner. (Senere analyser har vist et opp til tre ganger så stort etterslep når en også inkluderer veier og vann- og avløpssystemer.) KS understreket at det var viktig at kommunene fikk informasjon om tiltakene allerede før de var konkretisert, slik at de kunne begynne egen planlegging. Dessuten at en sørget for at pengene kom kommunene raskt i hende, uten forutgående, langvarige søknadsprosedyrer, og at staten heller førte kontroll med pengebruken i ettertid. KS råd ble fulgt opp av regjeringen. Kommunene ble bedt om å sette i gang planleggingen allerede før jul, og tiltakspakka ble lagt fram i slutten av januar Av i alt ca 20 mrd kroner, ble 6,4 mrd kroner kanalisert gjennom kommunesektoren. Noe av pengene ble gitt som frie midler for å sikre kommunenes normale drift, men størsteparten ble gitt som støtte til ekstraordinært vedlikehold. Byggestart for hovedvekten av kommunens ekstraordinære vedlikeholdsprosjekter, 2009 Prosent i gangsatt i perioden Tom. juli Augsep Oktdes Målt i antall Målt i kroner Kilde: KS Pakka ble vedtatt av Stortinget i februar, og allerede i løpet av april hadde 70 pst av kommunene begynt å igangsette vedlikeholdsprosjekter. Små kommuner reagerte raskere enn store kommuner, trolig pga mindre prosjekter med enklere krav til planlegging og anbud. Tele og skoleferie bidro også til 7

6 å forsinke framdriften. Målt i kroner (folketall) kom derfor tyngden av igangsettinger først utover sensommeren og høsten. Det var en forutsetning at midlene skulle brukes i løpet av året, noe som i hovedsak ble oppnådd. Krisa i norsk økonomi i 2009 ble vesentlig svakere enn Regjeringen så for seg ved inngangen til året. Sammen med sikringen av kommunesektorens inntekter, bidro utvilsomt økningen i vedlikehold til å holde aktiviteten i næringslivet oppe. Viktige suksessfaktorer var at tiltakene var tidlig varslet, og at kommunene hadde god oversikt over egne vedlikeholdsoppgaver. Svakere vekst i kommunene enn ventet Fastlandsøkonomien har hatt sammenhengende BNP-vekst etter finanskrisen i 2008, men veksten var klart svakere siste halvår. Blant annet har industri og bergverk hatt negativ vekst to kvartaler på rad, med hhv. -1,1 og -1,5 pst. Kommunesektoren har fortsatt å bidra til produksjonsveksten, men i avtakende grad. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen økte med 2,4 pst i snitt for årene , 1,8 pst i 2013 og 0,9 pst i I første halvår i 2015 var veksten på 1,2 pst, regnet som årlig rate fra foregående halvår. Dette er klart i underkant av anslaget i Revidert nasjonalbudsjett i mai, hvor det ble anslått at produksjonen i kommunesektoren ville øke med 2,0 pst i Norsk økonomi - regnskap og prognoser Regnskap, sesongjustert Anslag for 2015 Anslag for 2016 Realvekst fra Kvartalsrater Årl.rate, siste 2) FIN SSB NBa SSB NBa FIN SSB NBa SSB NBa foregående periode 15:1 15:2 4 kvart. 2 kvart. 12/5 4/6 18/6 3/9 24/9 12/5 4/6 18/6 3/9 24/9 Privat konsum 1,0 0,5 2,4 3,5 1,8 1,9 2,0 2,6 2,5.. 2,1 1,8 1,8 1,8 Offentlig konsum 3) 0,1 0,5 2,4 1,6 2,4 2,5 2,0 2,3 2,0.. 2,3 2,5 2,6 2,5 Veksten i det kommunale konsumet har de siste kvartalene vært lavere enn det private konsumet. Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter og overføringer mv. Veksten for 2014 var på 2,3 pst, og for de to siste kvartalene på 1,1 pst, regnet som 8 - kommuneforvaltningen -0,1 0,5 1,5 1,1 2, Oljeinvesteringer 0,9-3,0-9,8-8,4-13,1-14,5-15,0-11,6-12,5.. -8,3-5,0-10,3-10,0 Investeringer Fastl.-Norge -1,3-0,3-0,2-4,7 0,7 1,2-1,5 0, ,9 5,0 3,6.. - fastlandsbedrifter 4) -6,2-1,1 0,6-13,8 1,1 0,1.. -1, ,7.. 3,6.. - boliger 1,1 1,4-2,6 1,1-3,2 0,2.. 0, ,3.. 3,5.. - offentlig forvaltning 4,5-0,8 1,5 5,4 4,0 4,0.. 3, ,8.. 3, kommuneforvaltningen -1,5-4,8 1,8-0,9 2, Etterspørsel fra Fastl.Norge 0,3 0,4 1,9 1,2 1,7 1,9 1,5 2,1 1,5.. 2,8 2,5 2,4 2,3 Eksport i alt -3,4-0,1 4,1-3,5 1,2 1,9.. 2, ,1.. 1,8.. - tradisjonell vareeksport 5) 3,2-0,2 5,9 6,7 3,8 3,4 3,0 5,8 5,3.. 4,3 3,0 4,4 3,3 Import i alt 2,7-1,3 4,4 1,4 0,3 2,7 2,3 3,0 3,8.. 3,5 2,3 2,5 1,3 BNP 0,1-0,1 2,1 0,9 0,8 1,2 1,3 1,4 1,3 1,5 1,7 1,3 1,2 1,0 BNP Fastlands-Norge 0,3 0,2 1,8 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 2,0 2,4 1,5 1,8 1,3 - kommuneforvaltningen 0,3 0,3 0,3 1,2 2, Timeverksproduktivitet FN 0,4 0,0 0,8 0,8 0,5 0,7.. 0, ,9.. 0,9.. Utførte timeverk F-Norge 0,0 0,2 1,0 0,4 0,8 0,5.. 0, ,5.. 0,9.. - kommuneforvaltningen 0,5 0,4-0,7 1,5 1, Antall sysselsatte i alt 0,1 0,2 0,9 0,6 0,6 0,2 0,3 0,2 0,5.. 0,2 0,3 0,5 0,3 - kommuneforvaltningen 0,4 0,3-0,1 1, Memo: BNP handelspartnere 2,3 2,1 2,0 2,2 2,3 2,5 2,3 2,5 2,2 2,3 1) Regnskap er det kvartalsvise nasjonalregnskapet fra SSB. Anslag FIN, NBa og SSB er sist publiserte prognoser fra hhv. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. 2) Vekst siste fire (to) kvartaler over de siste fire (to) kvartalene ett (et halvt) år tidligere. 3) Norges Banks prognoser inkluderer også off. investeringer. 4) Norges Banks prognoser inkluderer ikke off investeringer. 5) Norges Banks prognoser inkluderer også tjenesteeksport.

7 årlig rate fra foregående to kvartaler. Dette er klart lavere enn siste prognose fra RNB hvor Regjeringen anslo en helårsvekst for 2015 på 2,0 pst. Noe av årsaken til den svakere veksten er blant annet lavere skatteinntekter, men også at kommunesektoren har hatt utfordrende budsjettprosesser og tilpasset utgiftene med inntektene. Veksten i det private konsumet de to siste kvartalene var til sammenligning på 3,5 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler, mot 2,0 for Anslaget for 2015 fra RNB i mai var på 1,8 pst. SSB og Norges Bank venter at veksten i det private konsumet vil være 2 ½ pst i Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært på et historisk høyt nivå, blant annet som følge av fylkeskommunene fikk et mye større ansvar for riksveinettet med virkning fra Investeringene i kommunesektoren varierer betydelig fra kvartal til kvartal, men har gjennomgående vist en noe avtakende tendens gjennom de siste årene. For 2015 er det i RNB anslått en vekst i investeringer på 2,0 pst. Ser man de siste to kvartalene under ett har det vært en nedgang på -0,9 pst, regnet fra foregående to kvartaler. Veksten i de statlige investeringene er imidlertid betydelig sterkere, offentlige investeringer i alt økte med en årlig rate på 5,4 pst siste to kvartaler, og er i RNB anslått å øke med 4,0 pst for Regjeringen har signalisert en vedlikeholdspakke på 2,5 milliarder kroner for å få flere ut i arbeid raskt, og for å ta vare på statlig infrastruktur. Dette kan medføre en noe høyere vekst i statlige investeringer i 2016 enn så langt i Investeringene i Fastlands-Norge har falt med -4,7 pst siste to kvartaler, regnet som årlig rate. Det var særlig investeringene i fastlandsbedriftene som ga negative vekstbidrag. Oljeinvesteringene har de siste to kvartalene falt med -8,4 pst, regnet fra foregående to kvartaler. Både SSB og Norges Bank forventer en nedgang på rundt -11 pst i 2015 og ytterligere -10 pst i

8 Moderat vekst i sysselsettingen Utførte timeverk i kommunesektoren økte med en årlig rate på 1,5 pst siste to kvartaler, målt mot de foregående to kvartalene. Veksten de siste fire kvartalene var imidlertid negativ på -0,7 pst, regnet fra foregående fire kvartaler. Anslaget fra RNB for 2015 er på 1,5 pst. Veksten i timeverkene siste to kvartaler var sterkere for kommunesektoren enn for fastlandsøkonomien for øvrig. De siste to kvartalene var timeverksveksten for Fastlands-Norge på 0,4 pst og veksten i antall sysselsatte for Norge i alt 0,6 pst. Totalt har antall sysselsatte i kommunal sektor økt med om lag fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal i 2015, mens sysselsatte i staten har økt med Økningen i offentlig sektor har vært størst innenfor helse- og omsorgstjenester med om lag Antall sysselsatte i privat sektor økte med omlag i samme periode. Økningen i privat sektor har kommet i flere næringer, men var størst i bygg og anlegg, med en økning på 7 100, mens det i industrien ble færre sysselsatte i denne perioden. Stabilt sykefravær Tall fra KS personaladministrative register (PAI) viser at sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i perioden 2. kv kv 2015 var på 9,5 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere enn i foregående periode. For kommunene var sykefraværet på 9,8 pst, mens sykefraværet i fylkeskommunene var på 7,2 pst. Sykefraværet for kvinner var samlet sett nær det dobbelte av fraværet for menn. Det egenmeldte fraværet utgjorde en drøy tiendedel av fraværet i alt, og fraværet i arbeidsgiverperioden nær halvparten, både for kommuner og fylkeskommuner. Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyest i barnehagesektoren med 12,3 pst og helse- og omsorgssektoren med 11,3 pst. Fraværet er lavest i administrasjon og teknisk sektor med hhv. 7,3 og 6,6 pst. I fylkeskommunene hadde ansatte i videregående opplæring fravær på 7,0 pst, mens ansatte innenfor administrasjon og samferdsel hadde fravær på hhv. 6,5 og 6,1 pst. 10

9 Sykefravær i kommunesektoren 2. kv kv 2015, prosent I alt Kommuner Fylkeskommuner Totalt 9,5 (0,1) 9,8 (0,1) 7,2 (0,0) Egenmeldt 1,3 (0,1) 1,3 (0,0) 0,9 (0,0) Legemeldt 8,3 (0,1) 8,5 (0,0) 6,3 (0,0) I arbeidsgiverperioden 4,1 (0,1) 4,2 (0,0) 3,2 (0,0) Utenfor arbeidsgiverperioden 5,4 (0,1) 5,6 (0,1) 4,0 (0,0) Kvinner 10,7 (0,2) Menn 5,8 (0,1) Tall i parentes viser endring i prosentpoeng fra ett år tidligere. Kilde: KS (PAI) Kostnadene ved sykefravær for kommunene og fylkeskommunene er på om lag 12 mrd kroner pr år. Hvis man antar at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom er blitt erstattet av vikarer og at sykefraværet innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden endrer seg i takt, vil en reduksjon på ett prosentpoeng i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1,2 mrd kroner per år i sykefraværskostnader for kommunesektoren. Dette tilsvarer lønnskostnader for ca årsverk. 11 Kostnader for staten av sykefravær i kommunesektoren er anslått til om lag 10 mrd kr. Totalt sett vil en reduksjon på ett prosentpoeng innebære en innsparing for offentlig sektor på i overkant av 2 mrd kr, som tilsvarer lønnskostnader på årsverk. Lav utgiftsvekst uten medfinansiering Kostra-tall pr 2. kvartal i år viser at den avtakende utgiftsveksten gjennom 2014 har fortsatt inn i 2015, men da først og fremst pga avviklingen av kommunal medfinansiering i samhandlingsreformen. Det ga en reduksjon på hele -27 pst i utgiftene til helseformål de to første kvartalene i år i forhold til de tilsvarende to kvartaler i Utgiftene til pleie og omsorg og barnevern viser fortsatt høy vekst, og grunnskole og andre sektorer tiltakende vekst. Utgiftene til barnehager vokste imidlertid bare svakt, noe som reflekterer nedgangen i fødselskullene de to siste årene. Reduserte uføreforpliktelser Endret uføreordning i folketrygden og gunstigere uførehetsutvikling enn forutsatt i pensjonsordninger, medfører at kommunesektoren vil bli godskrevet et betydelig beløp fra pensjonsleverandørene i all hovedsak KLP i Samlet kan dette utgjøre 13 mrd kroner for kommunesektoren. KLP har tatt opp spørsmålet om hvordan godskrivingen kan gjennomføres med Finanstilsynet, som i brev til alle livforsikringsselskaper og pensjonskasser kommet med sine vurderinger og konklusjoner. Endringene av uføreordningen i folketrygden innebærer at folketrygden dekker en økt andel av uføreforpliktelsene, mens offentlig tjenestepensjons andel blir redusert. For de

10 tjenestepensjonsordninger KLP forvalter, utgjør dette rundt 10 mrd kroner i alt, hvorav anslagsvis 40 pst på helseforetakene, og 60 pst på kommunene. KLP anslår videre at de kommunale pensjonskassene får en reduksjon på i størrelsesorden 2 mrd kroner. Samlet gir dette et redusert behov for uføreavsetninger for kommunesektoren på om lag 8 mrd kroner. Det har også vært 6-7 år med en gunstigere utvikling i tallet på uføre enn forutsatt i beregningene til selskapene. Basert på informasjon fra KLP og størrelsen på de kommunale pensjonskassene anslås det at lavere uførhet vil gi en innsparing for kommunesektoren på i størrelsesorden 5 mrd kroner. To hovedalternativer synes å være aktuelle for hvordan midlene kan tenkes brukt. Normalløsningen er at beløpene godskrives kommunenes premiefond. Benyttes tilbakeført beløp til innbetaling av premier vil også amortiseringen av premieavvik og dermed regnskapsførte kostnader - kunne bli drøye 2 mrd kroner lavere i de påfølgende syv årene. Det andre alternativet er å øke soliditeten i pensjonsordningene gjennom styrking av premiereservene hos pensjonsleverandørene. Dette kan gi grunnlag for å redusere grunnlagsrenten (rentegarantien) i ordningene. En lavere grunnlagsrente gir mulighet for pensjonsleverandøren å øke selskapenes andel av plasseringer høyere risiko og dermed også (over tid) høyere forventet avkastning. Gitt at en høyere avkastning oppnås, vil det på marginen medføre økte tilbakeførte overskudd til kommunene fra pensjonsleverandørene, og dermed lavere pensjonspremier for kommunesektoren over en lengre tidshorisont. KS forstår brevet fra finanstilsynet slik at tilsynet ikke vil pålegge livforsikringsselskapene og pensjonskassene å benytte frigjorte beløp til å styrke soliditeten i pensjonsordningen. Beløpet som skal godskrives kundene vil med dette kunne tilføres den enkelte kundes premiefond. Finanstilsynet bemerker samtidig at de ikke har vurdert hvordan de vil stille seg til eventuelle søknader fra pensjonselskaper om å bruke hele eller deler av midlene til nødvendig styrking av premiereservene, men at de vil ta stilling til gjennom en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. 12 På prinsipielt grunnlag mener KS at så lenge Finanstilsynet ikke legger begrensninger på anvendelsen av godskrevne beløp av hensyn til pensjonsordningenes soliditet, vil det vil være naturlig at frigjorte midler i betydelig grad tilbakeføres premiefondene. En slik anvendelse vil både redusere kommunesektorens premieavvik, og samtidig legge til rette for en bedring av likviditetssituasjonen i kommunene. Dette betinger at kommunene legger langsiktige betraktninger til grunn og ikke benytter redusert premieinnbetaling til aktivitetsøkning, samtidig som de statlige overføringene opprettholdes selv om pensjonskostnadene reduseres. Svakere befolkningsvekst De siste årene har det vært en nedgang i befolkningsveksten, fra 1,3 pst i året til 1 pst regnet fra juni i fjor til juni i år. Siste fire kvartaler økte folketallet med personer, tilbake til 2012 lå årsveksten på rundt Befolkningsveksten ligger likevel fortsatt på et høy nivå, i et historisk perspektiv og sett i forhold til befolkningsveksten andre industriland.

11 Nedgangen i befolkningsveksten skyldes klart lavere innvandring enn i tidligere år, noe som kan sees i sammenheng med utviklingen i det norske arbeidsmarkedet, med økt arbeidsledighet og redusert lønnsnivå målt i utenlandsk valuta. Fødselsoverskuddet har derimot holdt seg om lag uendret, med en svak nedgang i både tallet på fødte og tallet på døde. Skatteinngangen pr august noe høyere enn anslått Kommuner og fylkeskommuner har i perioden januar-august mottatt 104 mrd. kr i skatt på personlig inntekt og formue samt naturressursskatt, jf tabell bak i rapporten. Kommunene hadde en vekst i skatteinngangen på 4,8 pst i forhold til samme periode i fjor, mens fylkeskommunenes skatteinngang viser en vekst på 4,6 prosent. Både for kommunene og fylkeskommunene er inngangen av restskatt i månedene januar-august om lag 25 pst høyere enn i samme periode i fjor. Dette kan tyde på at en relativt stor andel av årets inngang av restskatt allerede er kommet inn. Både for kommunene og fylkeskommunene er skatteveksten i perioden januar-august høyere enn årsanslaget i Revidert nasjonalbudsjett for Det er der lagt til grunn en vekst i 2015 på 4,6 prosent vekst for kommunene og 3,3 prosent for fylkeskommunene. I RNB ble imidlertid skatteanslaget satt ned med 1,6 mrd kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet for For kommunene er skatteveksten i perioden januar-august lavere enn det som ble anslått høsten 2014 (dvs 5,6 pst), og som kommunene hadde som grunnlag da de utarbeidet sine budsjettforslag for For fylkeskommunene ble det i fjor høst anslått en vekst i 2015 på 4,4 pst, og den faktiske veksten i perioden januar-august ligger noe over dette. Dersom man forutsetter at veksten i skatteinntekter resten av 2015 blir den samme som i månedene mars-august (endret skattøre for kommunene fra 2014 til 2015 fikk først effekt på skatteinngangen i mars), kan skatteinngangen for kommunesektoren samlet bli om lag 900 mill. kroner høyere enn anslått i RNB, fordelt med om lag 550 mill. kroner for kommunene og om lag 350 mill. kroner for fylkeskommunene. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de fire siste månedene av året. Fortsatt gjenstår de viktige skattemånedene september og november som har betydelig inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likning/avregning for 2014 og av korreksjon av fordelingen av skatteinntekter mellom skattekreditorene, dvs kommunene, fylkeskommunene, staten og folketrygden. Økt inntektsvekst tross skattesvikt I Nasjonalbudsjettet for 2015 ble det lagt opp til en oppgavekorrigert realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 5,3 mrd kroner. Budsjettavtalen i Stortinget økte inntektsveksten med 0,3 mrd kroner. I RNB2015 ble anslaget ytterligere oppjustert, til 6 mrd kroner, tilsvarende en realvekst på 1,9 pst. En antatt skattesvikt på 1,6 mrd kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet ble motvirket blant annet gjennom vedtak om økte rammeoverføringer til sektoren. I følge Kommuneproposisjonen for 2016 vil Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2016 legge opp til en reell økning i de frie inntektene på mellom 4 ½ og 5 mrd kroner, tilsvarende en realvekst på opp mot 1,5 pst. Dersom skattesvikten i 2015 skulle bli større eller mindre enn lagt til grunn i RNB vil det kun få betydning for årets inntekter. Det er nemlig inntektsnivået slik det anslås i RNB som danner utgangspunkt for utmålingen av kommunesektorens inntekter det påfølgende året. Lavere befolkningsvekst siste år trekker i retning av mindre vekst i demografikostnadene for neste år, dvs kostnadene ved å opprettholde uendret standard og dekningsgrad på de kommunale tjenestene. Når det gjelder økningen i pensjonskostnader utover lønnsvekst, som er kostnader som må dekkes innenfor budsjettøkningen i frie inntekter, hersker det fortsatt usikkerhet. Men foreløpig ligger det an til at neste års vekst i frie inntekter korrigert for demografi og pensjon kan bli romsligere enn det som 13

12 har blitt resultatet de senere årene. Fra og med 2010 og til og med 2014 var det reelt sett nullvekst i denne størrelsen. Stabilt, men for svakt netto driftsresultat I 2014 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 1,5 prosent. Den nye anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), og som gjelder fra og med regnskapsåret 2014, er satt til 2 prosent. Anbefalingen gjelder gjennomsnitt over tid for kommunesektoren i alt, og måles på konsernnivå. TBU har også kommet med separate anbefalinger for kommuner og fylkeskommuner. For kommunene inkludert Oslo er anbefalt nivå satt til 1 ¾ prosent og for fylkeskommunene er anbefalingen satt til 4 prosent. I 2014 var netto driftsresultat i kommunene inklusiv Oslo på 1,3 prosent, mens fylkeskommunene utenom Oslo hadde 3,1 prosent. Det vil si at i 2014 var resultatene i både kommunene og fylkeskommunene noe lavere enn TBUs anbefaling om hva netto driftsresultat bør ligge på i gjennomsnitt over tid. Prognoser over utviklingen i netto driftsresultat er svært usikre fordi utviklingen avhenger av mange forhold. Beregninger KS har gjort tyder imidlertid på at endringer i brutto driftsresultat fra ett år til et annet langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 anslås det en realvekst i frie inntekter i 2015 på 1,9 prosent. Det er rimelig å anta at denne realveksten isolert sett kan gi en økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015 på mellom 0 og ½ prosentpoeng. Endringene i netto driftsresultat vil i tillegg være påvirket av utviklingen i netto renteutgifter og avdrag. Anslagene for netto renteutgifter og avdrag for 2015 er svært usikre. I 2014 utgjorde de 3,6 prosent av inntektene. Vi vil på usikkert grunnlag anslå at netto renteutgifter og avdrag vil ligge på mellom 3 ¼ og 3 ¾ prosent av driftsinntektene i Dette betyr at for kommuner og fylkeskommuner samlet sett kan netto driftsresultat i 2015 ende på mellom 1 ¼ og 2 ¼ prosent, med et punktestimat på 1 ¾ prosent. 14 Det er lagt opp til en realvekst i frie inntekter i 2016 på om lag 1,4 prosent i forhold til anslaget for 2015 i revidert nasjonalbudsjett. En slik realvekst vil anslagsvis gi en endring i netto driftsresultat på mellom - ¼ og + ¼ prosentpoeng fra 2015 til På usikkert grunnlag kan vi legge til grunn at netto renteutgifter og avdrag i 2016 vil ligge på mellom 3 og 4 prosent av driftsinntektene. Dermed kan vi anslå at netto driftsresultat for kommunene og fylkeskommunene samlet vil ligge et sted mellom ¾ og 2 ¾ prosent av driftsinntektene i 2016, med et punktestimat på 1 ¾ prosent. I figur vises kommunesektorens netto driftsresultat fratrukket investeringsmoms i perioden 2004 til 2014 samt anslag for 2015 og Tallene for netto driftsresultat er også påvirket av forvaltningsreformen i 2010, slik at tallene før 2010 ikke er direkte sammenliknbare med tallene fra og med I 5-årsperioden 2010 til 2014 var

13 gjennomsnittlig netto driftsresultat målt på denne måten 1,6 prosent. I denne 5-årsperioden var netto driftsresultat høyest i 2012 med 2,0 prosent og lavest i 2011 med 1,4 prosent. Kommunene uten handlingsrom Hovedtrekkene i utviklingen i kommunenes økonomi i perioden er vist i figuren nedenfor. I 2014 utgjorde netto driftsresultat 1,3 pst av driftsinntektene. Dette er betydelig lavere enn de to foregående årene, men må ses i lys av at momsrefusjon på investeringer fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Denne endringen gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat vært 1,6 pst lavere enn figur 1 viser, dvs 1,2 pst. Det betyr at netto driftsresultat økte med 0,1 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. Renteinntektene gikk ned fra 2,7 pst til 2,6 pst av driftsinntektene, mens renteutgiftene utgjorde 3,0 pst av driftsinntektene begge årene. Netto avdrag økte fra 3,2 pst av driftsinntektene i 2013 til 3,3 pst i Det er derfor hovedsakelig redusert brutto driftsresultat som forklarer nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til ,9 2,6 1, ,0-3,3-5, A: Bto dr.res. B: Renteinnt. C: Renteutg. D: Nto avdrag E: Nto dr.res. =A+B+C+D -9,9 F: Nto investutg. G: Oversk før lån =A+B+C+F Størrelsen på netto driftsresultat gir ingen fullgod beskrivelse av en kommunes handlingsrom. Et bedre mål får vi ved å trekke ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg korrigerer vi for avviket mellom avskrivninger og avdrag for å få et bedre mål på kapitalkostnadene. Dessuten korrigerer vi for at refundert investeringsmoms ble ført til inntekt i driften i 2012 og Disse korreksjonene viser at kommunenes handlingsrom var svakt positivt i 2012, men negativt i 2013 og Handlingsrom i pst av bto driftsinntekt, Pst Netto driftsresultat 3,2 2,8 1,3 - Korreksjon invest.moms 1,4 1,5 0,0 = Nto dr.res. ekskl inv.moms 1,8 1,2 1,3 - Avsetn/bruk bundne fonds 0,3 0,1 0,2 - Dekn. tidl. års underskudd 0,1 0,2 0,1 - Avvik avskrivning/avdrag 1,1 1,1 1,2 = Handlingsrom 0,2-0,2-0,3 15

14 Gjeldsoppbyggingen fortsetter Gjeldsveksten i kommunesektoren siste tolv måneder var ifølge kredittindikatoren K2 på 7,6 pst. Samlet brutto gjeld var på 425 mrd kroner, en økning på 45 pst siden utgangen av Veksten per utgangen av august 2015 er på nivå med veksten kommunesektoren har hatt siden 2012; stabilt på mellom 7 ½ og 9 prosent. Kommunesektorens gjeldsvekst er 0,6 prosentpoeng over gjennomsnittsveksten i publikumssektoren, hvilket er det laveste differansen en har hatt siden 2012; veksten har typisk ligget 1 2 prosentpoeng over gjennomsnittsveksten i publikumssektoren. Publikumssektoren består foruten kommunesektoren av husholdningene og ikke-finansielle foretak. Brutto innenlands lånegjeld for kommuner og fylkeskommuner, mill kr I alt Forretnings- og sparebanker Statlige låneinstitutt Kredittforetak Finansieringsselskap Livsforsikringsselskap Utlån fra pensjonskasser og -fond Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Vekst samlet siste 12 måneder, pst 14,0 7,5 8,5 7,9 7,6 Kilde: SSB Kredittforetakene (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt) er fortsatt den viktigste kredittkilden for kommunesektoren, med en andel av gjelden på 53 pst per utgangen av august Kredittforetakenes andel av gjelden har imidlertid vist en stabilt fallende tendens fra toppnivået i 2007, hvor andelen var oppe i 70 pst. Obligasjonsog sertifikatgjeldens andel var på 28 pst i august 2015, hvilket er den høyeste andelen på hele 2000 tallet. Fra utgangen av 2013 har obligasjons- og sertifikatgjelden økt med 44,3 mrd kroner, fordelt med 32,2 mrd kroner i obligasjonsgjeld og 12,1 mrd kroner i sertifikatgjeld. Dette utgjør over halvparten av samlet gjeldsvekst i denne perioden. De kommunale foretakene og kommunale aksjeselskaper som driver i markedsmessig konkurranse har på samme måte som kommuneforvaltningen økt sin gjeld til kredittinstitusjoner og i obligasjoner og sertifikater. Per august 2015 var gjelden på 156 mrd. kroner. Dette utgjør cirka 37 pst av kommuneforvaltningens gjeld, mens tilsvarende andel ved utgangen av 2010 tilsvarte i underkant av 34 pst. Kommuneforvaltningens innskudd i banker og beholdning av obligasjoner og sertifikater har ikke økt i takt med gjelden. Per juli 2015 utgjorde disse plasseringene 114 mrd kroner; en økning på om lag 37 mrd kroner fra utgangen av Økningen bør ses i sammenheng med økende driftsaktivitet i sektoren og følgelig økt behov for likviditet. Det er også grunn til å merke seg at beholdningene av 16

15 obligasjoner og sertifikater er redusert med om lag 1,5 mrd kroner i denne perioden, og at disse nå utgjør virka 12 pst av samlede plasseringer. Kommuneregnskapstall (Kostra) viser at kommunesektoren (konsern) i perioden har hatt en vekst i sin langsiktige gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) som er høyere enn veksten i driftsinntektene. Ved utgangen av 2014 utgjorde brutto langsiktig gjeld 91 pst av driftsinntektene (brutto langsiktig gjeldsgrad), hvilket er marginalt høyere enn i 2011, som tidligere var året med høyest brutto langsiktig gjeldsgrad. Gjeldsgraden falt klart i 2012, men denne nedgangen er oppveiet av veksten kommunesektoren har hatt i 2013 og Nedgangen i brutto langsiktig gjeldsgrad fra 2011 til 2012 hadde bl.a. sammenheng med i nedgang i låneopptak til videre utlån. Netto langsiktig lånegjeld (brutto lånegjeld for konsern, ekskl. pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) er ofte et bedre måltall for gjeldsutviklingen, da denne i større grad måler gjeld der renter og avdrag vil måtte finansieres i kommunesektorens regnskaper. Netto lånegjeld som andel av driftsinntektene har økt fra 59 pst i 2008 til 72 pst i Veksten i netto langsiktig gjeld var sterkest i perioden Om lag 2/3 av kommuneforvaltningens lån har kortere rentebinding enn 1 år. Dette er tilsvarende andel som i de senere årene. Endringer i rentenivået kan derfor forventes å gi en relativt rask innvirkning på kommunesektorens renteutgifter. Men ikke alle renteutgifter må bæres av kommunen selv. For å kunne gi et grovt bilde av hva en renteendring isolert sett vil kunne ha å si for kommunesektoren kan en beregne netto renteeksponert gjeld for kommuner og fylkeskommuner. I denne beregningen korrigeres brutto lånegjeld for opptatte lån i Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere og for lån med ulik statlig rentestøtte. Det tas også hensyn til bankinnskudd som kommunen har, samt ansvarlige lån til kraftsektoren. Endelig korrigeres det for renter knyttet til realkapital i VAR-sektoren, siden finanskostnadene for disse tjenestene i stor grad kan dekkes inn gjennom økte gebyrer fra innbyggerne. Rentebærende fordringer og gjeld, samt renteeksponert gjeld i kommunesektoren, mrd kr Fordringer inkl. utlån Gjeld (fratrukket gjeld med rentekomp) Netto gjeld Selvkostanlegg * Renteeksponert gjeld Per utgangen av juni 2015 anslås kommunesektorens renteeksponerte gjeld til 155 mrd kroner. Nivået er litt lavere enn ved siste årsskifte, noe som reflekterer et normalt sesongmønster. Anslaget innebærer at 1 prosentpoeng økt rente vil medføre økte netto renteutgifter for kommunene med i 17

16 størrelsesorden 1,5 mrd. Kroner, før det tas hensyn til rentebindinger. Dette er en økning på nær ½ mrd kroner eller om lag 40 pst siden utgangen av Kommunesektorens rentefølsomhet vil også i noen grad også kunne påvirkes av marginen mellom innlånsrente og innskuddsrente. Et mål for dette kan være kommuneforvaltningens rente på nedbetalingslån i kredittforetakene sammenholdt med innskuddsrenten i bank. Per utgangen av 1 kvartal 2015 lå renten på nedbetalingslån i kredittforetakene om lag 0,1 prosentpoeng under innskuddsrenten. Dette er første gang siden hvor innskuddsrentene har vært høyere enn kommunenes innlånsrente. Rett etter finanskrisen var dette forholdstallet positivt med over 1 prosentpoeng. De historiske tallene viser også at det tok noe tid før rentedifferansen kom ned på mer vanlige nivåer. Dette kan indikere at utslagene av renteendringer for kommuneforvaltningen vil kunne påvirkes av den makroøkonomiske situasjonen. Kommunale lån prises ofte som et påslag på 3 mnd NIBOR-rente. Det siste halvåret har dette påslaget økt markert. Økningen kan skyldes flere forhold: Økt fokus på kravet til 20 pst kapitaldekning for lån til norske kommuner som følge av heving av det motsykliske kapitalbufferkravet for banker i sommer sammen med innføring av nye likviditetskrav fra kommende nyttår. I de fleste andre EØS-land har myndighetene gitt kommunelån 0-vekt, det betyr for eksempel at norske banker kan gi billigere lån til svenske kommuner enn til norske. Innføringen av en buffer for systemviktige banker som blant annet har gitt økt behov for egenkapital i Kommunalbanken. Dersom banken ikke tilføres ny egenkapital, må den møte kapitalkravet ved enten økt inntjening og/eller svakere utlånsvekst. Økningen i differansene mot NIBOR kan også skyldes forventninger om framtidig heving av kapitalvektingen innen livsforsikring til 100 prosent for ikke-ratede kommunelån. I beregningen av renteeksponert gjeld ovenfor er det ikke tatt hensyn til at kommunesektoren har betydelige pensjonsmidler plassert i fond/livselskaper. Endringer i renten vil påvirke finansavkastningen på kommunesektorens oppsparte pensjonsmidler, og derigjennom pensjonskostnadene. Hvordan en renteendring slår ut på avkastingen på kort sikt, er det vanskelig å si noe om. Over tid er det grunn til å anta at lavere rente vil gi lavere avkastning og dermed høyere pensjonskostnader, mens en renteøkning vil gi høyere avkastning og dermed lavere pensjonskostnader. 18

17 19 Pensjonsbildet kompliseres også ved at det ikke er noen én til én sammenheng mellom pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene kommunene har påtatt seg. Regnskapsmessig måles pensjonsforpliktelsene som opparbeidede pensjonsrettigheter på balansedagen med lineær opptjening, der beregningen av fremtidige pensjoner tar hensyn til fremtidig lønnsutvikling. Ved utgangen av 2014 er kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsforpliktelser, der det også tas hensyn til forventet fremtidig vekst i pensjonene, regnskapsført med 500 mrd kroner drøyt 100 mrd kroner mer enn det kommunesektoren har regnskapsført i pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelse ligget på om lag samme nivå i perioden 2012 til 2014.

18 Den regionale utviklingen Vekst i de fleste næringer Det har det siste året vært vekst i de fleste næringer, selv om norsk økonomi har vær inne i en klar konjunkturnedgang siden i fjor sommer. Fallet i oljeprisen og lavere investeringer i petroleumsnæringer er vesentlige faktorer bak konjunkturnedgangen. I perioden 3. kvartal kvartal 2015 økte samlet produksjon for alle næringer i Norge med 2,2 prosent, sett i forhold til foregående fire kvartaler, det er noe sterkere enn for foregående firekvartalsperiode. For fastlandsøkonomien var BNP-veksten på knapt 1 prosent, som er klart svakere enn foregående periode. Veksten i siste periode var sterkest for næringen reparasjon og installasjon av maskiner med en vekst på 6,3 prosent og for jord- og skogbruksnæringen med 6,2 prosent. Andre næringer med relativt sterk vekst var overnatting med 4,5 prosent, og informasjon/kommunikasjon med 4,8 prosent. Bygg- og anlegg hadde ikke den samme store veksten som i forrige periode, men hadde forholdsvis god aktivitet med en vekst på 2,7 prosent. Utvinning av olje og gass hadde en produksjonsøkning 3,4 prosent i siste firekvartalsperioden, mens tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass hadde en stor produksjonsnedgang på -5,4 prosent. Aktivitet som var direkte rettet mot petroleumsnæringen har altså falt klart. Selv om det er en oljedrevet konjunkturnedgang, har det nok hatt en foreløpig begrenset spredning på andre næringer. En svak kronekurs har bidratt til økte investeringer i næringer med liten tilknytning til oljeindustrien og har også bidratt til styrking av fastlandsøkonomien generelt. Svakere vekst, særlig i Rogaland En samlet produksjonsindikator for hvert fylke kan beregnes ved å veie sammen utviklingen i de ulike næringene og fylkenes andel av den samlede produksjonen i hver av dem. Basert på en slik beregning hadde alle fylkene en realvekst i BNP i perioden i perioden 3. kvartal kvartal Imidlertid hadde nesten alle fylkene en svakere produksjonsvekst enn i forrige firekvartalsperiode. Sogn- og Fjordane og Telemark hadde en litt sterkere vekst enn forrige periode. Hedmark hadde den samme veksten som i forrige perioden. 20

19 Beregningene indikerer at Rogaland har hatt en helt særskilt svak utvikling i siste periode sammenliknet med forrige. Det henger sammen med at den økonomiske aktiviteten i fylket stor grad er tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass. Andre fylker som har hatt en spesiell svak utvikling er Buskerud, Hordaland, Møre- og Romsdal, Akershus og Agder fylkene. I tillegg til en generell svakere vekst, skyldes nok utvikling i Buskerud nedgangen innen næringsområdene produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri, trelast-, trevare- og papirvareindustri. Foruten oljetilknyttet virksomhet er Hordaland stor innen mange næringsområder der veksten var svak: oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og møbler. Møre- og Romsdal sin svake vekst kan, foruten oljetilknyttet aktivitet, skyldes nedgangen i møbelproduksjon, hvor fylket har en andel på 0,25 av landets produksjon. Akershus og Aust-Agder har hatt en generell nedgang. Den svake veksten i Vest- Agder kan skyldes en generell nedgang i aktivitet og aktivitet innen produksjon av metaller. Telemark og Sogn- og Fjordane har hatt en liten, positiv utvikling siste kvartalsperioden sett i forhold til forrige kvartalsperioden, et av bidragene kan ha vært produksjonsøkningen i el forsyningen. Telemark sin utvikling kan ha vært på grunn av økningen i kjemisk og farmasøytisk industri og produksjon av kjemiske råvarer. At Hedmark ikke har gått tilbake, skyldes nok realveksten innen jord- og skogbruk. Finnmark, Nordland og Troms har hatt en realvekst i siste firekvartalsperiode, men svakere enn forrige firekvartalsperiode. Nordlands vekstnæringer kan knyttes til fiske/fangst/akvakultur samt produksjon av metaller. Fiske, fangst, akvakultur kan også knyttes til produksjonsvekst i næringene i Troms og Finnmark. Bergverksdrift er den største næringen i Finnmark. Sysselsettingsfall i sørvest AKU-tall fra SSB viser en vekst i sysselsetting og arbeidsstyrke for landet på henholdsvis 0,8 prosent og 1,4 prosent i perioden 3. kvartal kvartal Arbeidsledighetsraten har dermed økt i perioden. For alle fylker under ett har arbeidsledighetsraten økt fra 3,3 prosent til 4,4 prosent siste år. Det er kun i tre fylker hvor arbeidsledighetsratene har gått ned siste år; i Sør-Trøndelag fra 4,8 til 3,5 prosent, i Vestfold fra 5,7 til 4,8 prosent og i Buskerud fra 3,5 til 3,4 prosent. 21

20 Det har vært sterkest vekst i arbeidsstyrken i Hedmark, Østfold og Nord-Trøndelag i siste firekvartalsperiode. Rogaland og Agderfylkene har hatt sterkest nedgang i arbeidsstyrken. Rogaland og Agderfylkene har også hatt sterkest nedgang i sysselsettingen. Størst vekst i sysselsettingen har det vært i Troms, Hedmark og Østfold i siste firekvartalsperiode. Sammenlikner vi sysselsettingen siste firekvartalsperiode med forrige kvartalsperiode har den snudd fra en nedgang til en økning i Nordland, Sogn- og Fjordane, Vestfold, Telemark og Østfold. De fylkene som hadde en økning i sysselsettingen i forrige kvartalsperiode, men som nå har en nedgang i sysselsettingen er Rogaland, Vest-Agder, Aust- Agder og Buskerud. Svakere folkevekst i de fleste fylker Befolkningsveksten har avtatt det siste året, og nedgangen gjelder de fleste fylker. Regnet fra juni fjor til juni i år var veksten for landet i alt på 1 pst. Halvparten av fylkene hadde høyere prosentvis vekst enn landet sett under ett, og 59 pst av landets innbyggere bor i disse fylkene. Veksten var høyest i Akershus og Oslo, med hhv 0,9 og 0,7 pst siden nyttår. Oppland hadde 32 færre innbyggere 30. juni enn ved inngangen til året. De øvrige fylkene hadde økning fra 0,1 pst i Nordland til 0,6 pst i Buskerud. Samtlige fylker hadde vekst i folketallet i både 2012, 2013 og Lavest prosentvis befolkningsvekst hittil i år, finner vi i de fire nordligste fylkene og i Hedmark og Telemark. Svakest skattevekst i sør og vest Kommunene hadde i perioden januar-august en samlet vekst i skatteinngangen på 4,8 pst i forhold til samme periode i fjor. Det gir en vekst på 3,6 pst målt i kroner pr innbygger. Det er imidlertid stor variasjon i veksten mellom fylkene. I figur er vist hvordan veksten i skatteinntekter varierer for de samlede skatteinntektene (blå søyler) og målt pr innbygger (gule søyler), se også tabell bak i publikasjonen. Veksten i skatteinngang var høyest i Troms med 8,1 pst og lavest i Aust-Agder med 3,0 pst. Oslo hadde en vekst på 5,6 pst i perioden januar-august, noe som er sterkere enn landsgjennomsnittet. Pr innbygger var veksten klart svakest i Aust-Agder og Rogaland. Forskjellen 22

21 mellom de blå og gule søylene gjenspeiler befolkningsveksten i det enkelte fylke. Befolkningsveksten var sterkest i Oslo og svakest i Sogn og Fjordane. 23