Lave renter en gjeldsfelle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lave renter en gjeldsfelle"

Transkript

1 Lave renter en gjeldsfelle Kommunene og norsk økonomi 2/2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2013, fordelt etter sektor Brutto og netto driftsutgifter i fylkeskommunene i 2013, fordelt etter sektor 2

3 Kommunene og norsk økonomi 2/ Lave renter en gjeldsfelle De siste ti årene har kommunegjelda nærmest eksplodert. En viktig forklaring er store investeringsbehov knyttet til økonomisk vekst og sterk befolkningsvekst. Den økte befolknings veksten består i hovedsak økt arbeidsinnvandring til Norge, en utvikling tilrettelagt av norske myndigheter. Sterk økonomisk vekst går også sammen med en sentraliseringsprosess som gir økt investerings - behov, ikke bare i kommunene som får tilflytning, men i noen tilfelle også i kommunene med utflytting: Redusert barnetall som gir behov for utbygging av sentralskoler om et eksempel. Dette er en utvikling kommunene ikke selv kan påvirke, men bare må tilpasse seg. De må sørge for å bygge ut de tjenestene og den infrastrukturen som befolkningsveksten krever. Befolknings veksten vil gi kommunene økte inntekter over tid. Men så langt har investeringskostnadene vokst langt sterkere enn inntektene. Pengene til investeringene har kommunene i første omgang måttet finne rom til i egen kasse. Eller i lånemarkedet. Det siste kan falle lett når renta er lav. Lave renter gjør gjeld billig. Og nå har vi hatt flere år med lave renter. De tre siste årene har renta på 10 års norske statsobligasjoner i gjennomsnitt ligget under 2,5 prosent. Vi har ikke hatt så lave renter på lange statsobligasjoner noen tilsvarende perioder de siste 190 årene. Og renta er nå enda lavere hos mange av våre handelspartnere. I Sverige nesten ett prosentpoeng under oss, i Danmark mer enn ett prosentpoeng, og i Tyskland nesten halvannet prosentpoeng. Den lave renta kan vare lenge. Det kan få oss til å tro at dagens rentenivå er normalt. Det er det ikke, nivået er unormalt lavt, blant annet drevet av ettervirkninger av finanskrisa i Europa. På et eller annet tidspunkt skal renta opp på et mer normalt nivå. Det betyr at rentebelastningen kan holde seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader for alvor først kommer etterpå, når rentene stiger. Er det da ikke et lyspunkt i at økte renter samtidig vil gjøre pensjon billigere? Tidligere analyser har pekt på at økte renter har effekter på pensjon og gjeld som i stor grad motvirker hverandre. Men slik er det ikke dersom gjeldsgraden øker over tid. Når renteoppgangen en gang kommer, så vil den skje med utgangspunkt i et langt høyere gjeldsnivå enn da lånefesten startet. Med stigende renter blir det tyngre å forsere nedbetalingen. Da sitter en i gjeldsfella. Lave renter gjør noe med oss. Sparsomheten svekkes. Men samtidig er det staten som både har et delansvar for utviklingen som ligger bak kommunenes opplåning, som legger føringer på kvaliteten av tjenestetilbudet og som bestemmer rammene for kommunesektorens inntekter. Så langt har holdningen vært at rentekostnadene er kommunenes eget ansvar. Utviklingen det siste tiåret gjør at dette prinsippet neppe kan sies å være holdbart. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon 3

4 Innhold Lave renter en gjeldsfelle...3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien...5 Mindre oljeaktivitet, mer oljepenger...5 Dempet tjenestevekst i kommunene...6 Sterk sysselsettingsvekst...7 Omlag uendret sykefravær...7 Laveste utgiftsvekst på mange år...9 Nye nøkkeltallsrapporter...9 Svakere lønnsvekst gir lavere deflator...10 Pensjonskostnadene øker mer...11 Nedjustert befolkningsprognose...11 Skatteinngang under prognose...12 Dempet inntektsvekst...12 Svakere netto driftsresultat...13 Fylkeskommunene redusert handlingsrom...14 Dempet, men fortsatt høy gjeldsvekst...15 Den regionale utviklingen...19 Svakt for industri, tjenester sterkere...19 Jevnere vekst mellom fylkene...19 Arbeidsmarkedet følger produksjonen...21 Demografi gir ulike utfordringer...21 Regionale forskjeller i skatteveksten...21 Vedleggstabeller Befolkningsendringer etter fylke...22 Skatteinngang for kommuner og fylkeskommuner...23 Kommunesektorens inntekter...24 Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde

5 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Mindre oljeaktivitet, mer oljepenger Etter noen hvileskjær gjennom første halvår 2013, har norsk økonomi igjen vist god vekst den siste tiden. I første halvår i år økte BNP for Fastlands- Norge med 2,7 pst, regnet som årlig rate i forhold til foregående halvår. Omslaget skyldes først og fremst utviklingen i det private konsumet, men også konsum og investeringer i offentlig sektor og da særlig i staten bidro klart til veksten de siste kvartalene. Investeringene i fastlandsnæringene har imidlertid utviklet seg svakt gjennom flere år, det samme gjelder vareeksporten. De siste kvartalene har også oljeinvesteringene begynt å falle, etter å ha gitt betydelige vekstbidrag til norsk økonomi over flere år. Både SSB og Norges Bank legger til grunn at oljeinvesteringene i årene fram til 2017 blir liggende på et lavere nivå enn i

6 Forventninger om økte kapitalkrav for bankene førte til økte utlånsrenter gjennom 2012, og dette bidro trolig til svekkelsen av det private konsumet i Bankenes utlånsrenter kan gå noe ned igjen framover, og dette kan bidra til å holde konsumveksten oppe. På lengre sikt må en anta at lavere renter neppe kan gi ytterligere bidrag til veksten. Av de tre viktigste driverne for norsk økonomi de siste årene økende oljeinvesteringer, fallende renter og økende bruk av oljepenger over statsbudsjettet er det i så fall bare den siste som vil kunne gi betydelige vekstbidrag i årene som kommer. Til gjengjeld ventes eksporten gradvis å ta seg opp, i takt med sterkere vekst hos våre handelspartnere. For euroområdet har utviklingen det siste året først og fremst vært preget av at den tidligere økonomiske nedgangen er snudd til en viss oppgang. Arbeidsledigheten har vist tegn til å falle. Rett nok var det en klart svakere økonomisk vekst i 2.kv i år, men dette kan ha sammenheng med det kortvarige tilbakeslaget i amerikansk økonomi i vinter, noe som tilskrives unormalt mye snø og sterk kulde. Det er normalt at svingninger i amerikansk økonomi forplanter seg med et etterslep over på europeisk økonomi, se figur. En kan imidlertid ikke se bort fra at de store, underliggende finansielle problemene i Europa fortsatt vil bidra til at veksten holdes tilbake, eller at konflikten med Russland kan gi merkbare negative impulser til europeisk økonomi. Oppgangen i USA er ikke sterk, men den er bredt basert. Boligmarkedet har ledet an i oppgangen, noe som er et normalt konjunkturmønster for amerikansk økonomi, jf figur som viser samvariasjonen mellom konjunkturavviket differansen mellom faktisk serie og en beregnet trend - for BNP mot det tilsvarende avviket for ulike komponenter av BNP. Både omsetning, igangsetting og realinvesteringer i boliger har rett nok utviklet seg forholdsvis sidelengs det siste året, men effekten av den unormale vinteren kan gjøre det vanskelig å tolke tallene. Nivået på igangsetting og investeringer i bolig, sammen med andre indikatorer for boligmarkedet, peker mot fortsatt økonomisk oppgang. Det samme gjør ulike indikatorer for næringslivet og arbeidsmarkedet. SSB og Norges Bank legger til grunn at veksten både her hjemme og ute vil styrke seg i årene fram mot 2017, til i overkant av 2 ½ pst for Norges viktigste handelspartnere og i overkant av 2 ¾ pst for Fastlands-Norge. For Norge ligger det samtidig an til en bredere basert vekst enn i de foregående årene; todelingen av økonomien kan i så fall reverseres. Rentene antas å holde seg lave, om enn vise en viss økning mot slutten av perioden. Arbeidsledigheten ventes å ligge om lag på dagens nivå. Dempet tjenestevekst i kommunene Fastlandsøkonomien har hatt sammenhengende BNP-vekst etter finanskrisen i 2008, og veksten har styrket seg siste halvår. Kommunesektoren har bidratt til produksjonsveksten, men i avtakende grad. Brutto produktet i kommuneforvaltningen økte med 2,4 pst i snitt for årene , med 1,8 pst i 2013, og med 1,6 pst i første halvår 2014, regnet som årlig rate fra foregående halvår. Dette er i underkant av anslaget i Revidert nasjonalbudsjett i mai, hvor det ble anslått at produksjonen i kommunesektoren ville øke med 1,9 pst i Veksten i det kommunale konsumet har de siste kvartalene vært lavere enn det private konsumet. Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter og overføringer mv. Veksten for 2013 var på 2,2 pst, og for de to siste kvartalene på 1,9 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler. Dette er bare ubetydelig høyere enn siste prognose fra RNB hvor Regjeringen anslo en helårsvekst for 2014 på 1,8 pst. Veksten i det private konsumet de to siste kvartalene var til sammenligning på 2,9 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler, mot 2,1 for Anslaget for 2014 fra Revidert nasjonalbudsjett i mai var på 2,0 pst. SSB og Norges Bank venter at veksten i det private konsumet vil ta seg opp i løpet av 2015, hhv. til 2,9 og 3,5 pst. Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært på et historisk høyt nivå. Dette må blant annet sees i sammenheng med at fylkeskommunene overtok ansvaret for store deler av riksveinettet med virkning ifra Det medførte at fylkeskommunene har fått en større investeringsportefølje enn før forvaltningsreformen. Investeringene i kommunesektoren varierer betydelig fra kvartal til kvartal, men har gjennomgående vist en noe avtakende tendens gjennom de siste årene. For 2014 er det i RNB anslått en vekst i investeringer på 1,1 pst. Ser man på 6

7 de siste to kvartalene var økningen hele 5,2 pst, regnet fra tilsvarende foregående periode. Veksten i de statlige investeringene er imidlertid betydelig sterkere, offentlige investeringer i alt økte med 12,9 pst siste to kvartaler, og er i RNB anslått å øke med 4,8 pst for Også investeringene i Fastlands-Norge har variert betydelig fra kvartal til kvartal. Mens veksten for de siste fire kvartaler er på 1,0 pst, var veksten de siste to kvartalene negativ på -1,9 pst. Det var særlig investeringene i fastlandsbedriftene og boliginvesteringene som ga negative vekstbidrag. Oljeinvesteringene har de siste to kvartalene falt med -6,1 pst, regnet fra foregående to kvartaler. SSB forventer at de vil reduseres med 1,3 pst i Både Norges Bank og SSB forventer en relativ stor nedgang i 2015, på hhv. 10 og 7,5 pst. Sterk sysselsettingsvekst Utførte timeverk i kommunesektoren økte med 2,6 pst de siste to kvartalene, målt opp mot de foregående to kvartalene. Veksten de siste fire kvartalene var på 2,2 pst, regnet fra de foregående fire kvartalene. Veksten i utførte timeverk er høyere enn anslaget for 2014 fra RNB på 1,3 pst. Veksten i timeverkene var også sterkere for kommunesektoren enn for fastlandsøkonomien for øvrig. De siste fire kvartalene var veksten i antall sysselsatte for Norge i alt 1,3 pst, og timeverksveksten for Fastlands-Norge på 1,6 pst. Totalt har antall sysselsatte i kommunal sektor økt med om lag fra 2. kvartal 2013 til 2. kvartal i 2014, mens sysselsatte i staten har økt med Økningen i offentlig sektor har vært størst innenfor helse- og omsorgstjenester med om lag Antall sysselsatte i privat sektor økte med omlag i samme periode. Økningen i privat sektor har kommet i flere næringer, men var størst i bygg og anlegg med økning på 5000 og industrien med flere sysselsatte. Omlag uendret sykjefravær Tall fra KS personaladministrative register (PAI) viser at sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i perioden 2. kv kv 2014 var på 9,4 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn i foregående periode. For kommunene var sykefraværet på 9,7 pst, mens sykefraværet i fylkeskommunene var på 7,2 pst. Sykefraværet for menn var på 5,7 pst og for kvinner 10,5 pst. 7

8 Det legemeldte fraværet var på 8,2 prosent, en nedgang S på 0,1 prosentpoeng. Det var uendret i fylkeskommunene, mens det for kommunene gikk ned med 0,2 prosentpoeng. Det legemeldte fraværet er fortsatt størst i kommunene, med 8,5 prosent, mot 6,2 prosent i fylkeskommunene. Sykefraværet var på 4,0 pst i arbeidsgiverperioden og 5,3 pst utenfor arbeidsgiverperioden. Sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden har gått svakt ned fra forrige periode. Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyest i barnehagesektoren med 12,1 pst og helse- og omsorgssektoren med 11,0 pst. Fraværet er lavest i administrasjon og teknisk sektor med hhv. 7,3 og 6,1 pst. I fylkeskommunene 8

9 Sykefravær i kommunesektoren 2. kv kv 2014, prosent I alt Kommuner Fylkeskommuner Totalt 9,4 (-0,1) 9,7 (-0,1) 7,2 (-0,1) Egenmeldt 1,2 (-0,1) 1,3 (-0,1) 0,9 (-0,1) Legemeldt 8,2 (-0,1) 8,5 (-0,1) 6,3 (0,0) I arbeidsgiverperioden 4,0 (0,0) 4,2 (0,0) 3,2 (-0,1) Utenfor arbeidsgiverperioden 5,3 (-0,1) 5,5 (-0,1) 4,0 (0,0) Kvinner 10,5 (-0,1) Menn 5,7 (-0,2) Tall i parentes viser endring i prosentpoeng fra ett år tidligere. Kilde: KS (PAI) hadde ansatte i videre gående opplæring fravær på 7,1 pst, mens ansatte innenfor administrasjon og samferdsel hadde fravær på hhv. 6,4 og 6,0 pst. Kostnadene ved sykefravær for kommunene og fylkeskommunene er på om lag 11 mrd kroner pr år. Hvis man antar at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom er blitt erstattet av vikarer T og at sykefraværet innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden endrer seg i takt, vil en reduksjon på ett prosentpoeng i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1,1 mrd kroner per år i sykefraværskostnader for kommunesektoren. Dette tilsvarer lønnskostnader for ca årsverk. et mer normalt nivå igjen, etter å ha vært på et meget høyt nivå etter at samhandlingsreformen ble innført; utgiftsveksten i 2012 var på hele 46,8 pst. Også veksten i barnehage- og barnevernutgifter er betydelig lavere enn tidligere år. Dette er likevel de områdene med høyest prosentvis utgiftsøkning første halvår Utgiftene til pleie og omsorg og grunnskole viser også lavere vekst første halvår 2014 enn for tilsvarende perioder tidligere år. Vekstbildet stemmer fortsatt godt overens med statlige satsinger i perioden. Det er for tidlig å trekke konklusjoner for året på grunnlag av 2. kvartalsregnskap, men tallene så langt indikerer en gjennomgående lavere vekst enn tidligere år. Kostnader for staten av sykefravær i kommunesektoren er anslått til om lag 9,5 mrd kr. Totalt sett vil en reduksjon på ett prosentpoeng innebære en innsparing for offentlig sektor på i overkant av 2 mrd kr, som tilsvarer lønnskostnader på årsverk. Laveste utgiftsvekst på mange år Regnskapstall viser en noe lavere vekst i kommunenes utgifter første halvår 2014 sammenlignet med samme perioder i foregående seks år. Veksten i utgifter til kommunehelse ser ut til å nærme seg Nominell vekst for ulike tjenester, pst Gjsn året 1. halvår 1.halvår Barnehage 6,6 8,5 5,4 Grunnskole 3,8 4,1 1,9 Kommunehelse 21,1 23,4 6,5 Pleie og omsorg 6,2 7,2 3,4 Barnevern 10,8 11,3 5,1 Andre sektorer 6,9 7,4 3,8 Totalt 6,7 7,6 3,7 Memo: Deflator 3,7 (3,7) (3,0) Kilde: SSB (Kostra) Nye nøkkeltallsrapporter Nye nøkkeltallsrapporter fra KS for 2013 viser at i pleie- og omsorgssektoren ble antall beboere i institusjon i redusert med 2 pst fra 2012 til 2013, mens antall mottakere av hjemmetjenester økte. Det er altså stadig flere eldre som får tilbud om pleie- og omsorgstjenester i hjemmet, og det er særlig andelen yngre (under 67 år) mottakere av hjemmetjenester som øker. 43,6 pst av hjemmetjenestebrukerne var under 67 år i 2013 og de mottok 70 pst av alle tildelte timer. 18 pst av sykehjemsplassene var satt av til tidsbegrensede opphold i 2013, en økning på 1,9 pst-poeng fra året før. Behovet for flere plasser til tidsbegrenset opphold må ses i sammenheng med mottak av utskrivingsklare pasienter fra sykehusene, med behov for kommunale tjenester etter utskrivingen. I grunnskolesektoren gikk andelen elever med spesialundervisning noe ned fra 2012 til 2013, til 8,3 pst. Også andelen lærertimer til spesialundervisning er redusert, men mindre enn andelen elever skulle tilsi. Det kan bety at nåløyet for å få vedtak om spesialundervisning er blitt smalere, samtidig som de som får spesialundervisnings- 9

10 tilbud mottar flere undervisningstimer til spesialundervisning. Samlet elevtall er økt med 2218 barn fra 2009 til 2013, samtidig som det er 3600 færre barn i kommunale skoler i samme periode. Det betyr en relativt stor økning av antall barn i private grunnskoler. Kommunale skoler satser i større grad på større enheter og dette er noe av årsaken til flere barn i private skoler, særlig i mindre kommuner. I 2013 var det i gjennomsnitt 221 barn per kommunal skole. Gjennomsnittlig gruppestørrelse holdt seg relativt konstant på 13,7 elever. I kommunal eiendomsforvaltning er det fra 2009 årlig investert for i underkant av 20 mrd kr i bygg, hvorav nær halvparten i skolebygg. I tillegg til mange nye bygg er en vesentlig andel av investeringene brukt til oppgraderinger og påkostninger, noe som indikerer økt standard i kommunale bygg. Samtidig ser vi en reduksjon i innsatsen når det gjelder vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Vedlikeholdet i 2013 var langt under anbefalt nivå for en verdibevarende forvaltning. Dette betyr at mye vedlikehold gjøres i form av reinvesteringer i eksisterende bygg. Eiendomsstrategi og vedlikeholdsplaner er viktige forutsetning for å lykkes med godt, verdibevarende vedlikehold. Og det er selvsagt avgjørende at dette følges opp med nødvendige bevilgninger til vedlikehold. På landsbasis brukes det trolig et sted mellom 0,5-1 mrd kroner for lite på løpende vedlikehold av kommunale bygg. Svakere lønnsvekst gir lavere deflator I RNB ble anslaget for pris- og lønnsveksten for kommunesektoren den såkalte kommunale deflatoren - for 2014 satt ned fra 3,1 til 3,0 pst. SSBs anslag fra september i år er på 3,2 pst, og veksten ventes å ligge på dette nivået i årene framover. Dette er klart lavere enn pris- og lønnsveksten for de senere årene, der deflatoren har ligget på drøye 4 pst. Noe av forskjellen skyldes imidlertid at økningen i pensjonskostnader utover lønnsvekst inngår i de historiske tallene, men ikke i anslagene for inneværende og kommende år. De siste årene har pensjon trukket deflatoren opp med nær ½ prosentpoeng hvert av årene. Men med tanke på at lønnsveksten i Norge nå i mange år har ligget langt over lønnsveksten hos våre handelspartnere, drevet av næringer som har nytt godt av høy aktivitetsvekst i oljesektoren, og at denne aktivitetsveksten nå har stanset opp, er det grunn til å vente klart svakere lønnsvekst også framover. I både anslagene fra RNB og SSB, er det lagt til grunn en årslønnsvekst i år på 3,3-3,4 pst. Dette anslaget kan bli nedjustert. I vårens lønnsforhand- Ramme for årslønnsvekst fra året før for stillinger som følger Hovedtariffavtalens kapittel 4 Før streiken Etter streiken Kommuner Kommuner Fylkeskommuner Kommuner og fylkeskom. og fylkeskom Overheng 0,4 0,4 0,3 0,4 + Sentrale tillegg 2,24 1,9 1,6 2,0 + Midler til lokale forhandlinger 0,5 0,5 0,5 0,5 + Anslag lønnsglidning 0,2 0,2 0,2 0,2 = Beregnet årslønnsvekst 3,34 3,0 2,6 3, Anslag overheng 1,7 2,1 2,4 2,0 Kilde: KS (PAI) 10

11 linger ble det for ansatte som følger Hovedtariffavtalens kapittel 4 forhandlet fram tillegg som ga en beregnet ramme for årslønnsveksten for 2014 på 3,34 pst. Som følge av streiken blant lærerne vil imidlertid deres sentrale tillegg først få virkning fra 1. september. Det trekker anslaget på årslønnsvekst ned til 3,0 pst. Det fører samtidig til at overhenget inn i 2015 blir 0,6 prosentpoeng høyere enn det opprinnelige anslaget. Årslønnsveksten viser veksten i gjennomsnittlig lønn mellom to år. Sammenligner vi lønningene på to ulike tidspunkter, for eksempel ved utgangen av året, slik en gjør ved utmålingen av pensjonspremiene, får en andre vekstrater. For kommunesektoren samlet er den såkalte datolønnsveksten beregnet til 4,7 pst, fordelt med 4,6 pst for kommunene og 5,1 pst for fylkeskommunene. Datolønnsveksten er ikke påvirket av endringer i virkningstidspunktene som følge av streiken. Pensjonskostnadene øker mer I kommuneproposisjonen i mai anslo Kommunalog moderniseringsdepartementet at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader utover det som dekkes av den kommunale deflatoren vil være i størrelsesorden ½ mrd kroner i I dette anslaget var det også tatt hensyn til kostnadsøkningen som følge av nye levealdersforutsetninger, og innsparinger for kommunesektoren som følge av pensjonsreformen og ny uførepensjon. Virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år var også inkludert. Det ble påpekt at anslaget var beheftet med betydelig usikkerhet. KS har i september 2014 samlet inn tall fra noen av pensjonsleverandørene. Disse tallene indikerer en vekst i pensjonskostnadene utover lønnsvekst på ½ mrd kroner for Dette er i så fall klart lavere enn i de foregående årene. Dagens regnskapsregler for pensjon var ment å skape langsiktighet og forutsigbarhet for kommune-sektorens pensjoner, basert blant annet på KMDs langsiktige anslag for forholdet mellom renter og lønnsvekst (forholdstallet). Disse anslagene har en imidlertid måttet justere nedover år etter år. I tillegg har anslaget først blitt kjent i september, og det var krevende for kommunesektoren å få informasjon om en så viktig størrelse så sent i budsjettarbeidet. Det er derfor en klar forbedring når forholdstallet for 2015 ble presentert allerede i kommuneproposisjonen. Anslaget for 2015 som er på 1 pst, er uendret fra Det at forholdstallet ikke ble endret må også sees sammen med at amortiseringstiden for premieavviket ble redusert fra 10 til 7 år. Dette vil trolig føre til at det akkumulerte premieavviket i løpet av noen år vil reduseres. Nedjustert befolkningsprognose Norge hadde flere innbyggere 1.juli 2014 enn på samme tidspunkt året før. Dette tilsvarer en økning på 1,2 pst siste 12 måneder. Økningen var 1084 færre personer - eller 0,02 prosentpoeng lavere enn foregående tolvmånedersperiode. Aldersgruppen år hadde sterkest vekst siste 12 måneder med 5,5 pst ( personer). Aldersgruppen 90 år og eldre økte med 2,9 prosent (1203 personer), som også er godt over gjennomsnittstallet. Yngre aldersgrupper økte langt mindre, og det var en reduksjon i antall innbyggere 0-2 år og år. Innbyggere år økte 0,1 prosentpoeng mindre enn gjennomsnitt for hele befolkningen. Dette betyr at økningen i antall personer per årskull mellom 67 og 80 år er nær tre ganger så høy som økning i hvert årskull i arbeidsaktiv alder. Befolkningsvekst 1. juli juli 2014 Alder Endring i personer Endring i pst 0-1 år , år , år , år , år ,9 Over 90 år ,9 Kilde: SSB I seks av de ni siste årene har den årlige befolkningsveksten vært på mer enn innbyggere. 291 av landets kommuner hadde vekst siste 12 måneder, 4 hadde samme folketall som året før og 133 kommuner hadde nedgang i folketallet. Bortsett fra fire, hadde alle kommuner med nedgang færre enn innbyggere. Fra 3. kvartal 2013 til og med 2. kvartal 2014 utgjorde netto innvandring 69 pst av befolkningsveksten. I perioden 2011 tom 2013 var nettoinnvandringens andel av befolkningsveksten 11

12 på over 70 pst, mens den i 2009 og 2010 var mellom 65 og 69 pst og over 70 pst i I 2006 utgjorde netto innvandringen under 60 pst av befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet er relativt stabilt. Den kraftig økte innvandringen gjennom 2006 og 2007 hadde sammenheng med at en åpnet for arbeidsinnvandring fra EØS-land i Øst-Europa. For de påfølgende årene har det vært en sammenheng mellom endringer i den økonomiske aktiviteten og netto innvandring (med litt etterslep). Fallet i innvandringen gjennom 2013 kan dermed avspeile den svakere BNP-veksten for Fastlands-Norge i denne perioden. TBU har anslått at merutgiftene for kommunesektoren til drift av såkalte nasjonale velferdstjenester vil øke med om lag 3,1 mrd. kroner (om lag 1 pst vekst) fra 2014 til Anslaget er basert på SSBs middelalternativ (MMMM) i befolkningsfremskrivningen som ble publisert i juni Dersom vi antar at utgifter til fylkesveier og administrasjon også øker i takt med befolkningen vil dette gi merutgifter på om lag 0,4 mrd kroner i tillegg. Befolkningsvekst 1. juli juli 2014 Alder Endring i personer Endring i pst 0-1 år , år , år , år , år ,9 Over 90 år ,9 Kilde: SSB I TBUs anslag er det ikke innarbeidet at den kommunale medfinansieringen av sykehustjenester (KMF) reverseres i Dette vil redusere de anslåtte merutgiftene med om lag 0,1 mrd kroner. Dersom vi også legger til grunn SSBs nye befolkningsfremskrivning fra juni 2014, vil merutgiftene til de nasjonale velferdstjenestene bli redusert med ytterligere 0,6 mrd kroner. En stor del av forskjellen i merutgifter skyldes at det i den siste befolkningsfremskrivningen er anslått lavere vekst i de yngste aldersgruppene gjennom 2014, og dermed lavere vekst i etterspørselen etter barnehageplasser. Skatteinngang under prognose Kommuner og fylkeskommuner har i perioden januar-august mottatt 99,5 mrd kr i skatter fra personlig inntekt og formue samt naturressursskatt, jf tabeller bak i rapporten. Kommunene har hatt en vekst i skatteinngangen på 2,0 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens fylkeskommunenes skatteinngang viser en vekst på 3,3 prosent. Både for kommuner og fylkeskommuner er skatteinngangen så langt i år lavere enn prognosene i Revidert nasjonalbudsjett for Det er der lagt til grunn 3,0 prosent vekst for kommunene og 3,7 prosent vekst for fylkeskommunene, regnet i forhold til avlagt regnskap for Dersom skatteinngangen i januar-august utgjør samme andel av året som i 2013, vil kommunesektoren få en skatteinngang som er om lag 1,3 mrd kroner lavere enn anslaget i RNB Fortsatt gjenstår de viktige skattemånedene september og november som har betydelig inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likning/avregning for 2013 og av korreksjon av fordelingen av skatteinntekter mellom skattekreditorene (dvs kommunene, fylkeskommunene, staten og folketrygden). Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de fire siste månedene av året. Dempet inntektsvekst I Revidert nasjonalbudsjett for 2014 var det for kommunesektoren i år ventet en realvekst på 1,3 pst i de samlede inntektene og 1,0 pst i de frie inntektene, oppgavekorrigert og regnet i forhold til anslag på regnskap for året før. Dette er om lag på linje med de tilsvarende vekstratene for 2013, men gjennomgående klart lavere enn for de nærmest foregående årene. Veksten for 2014 ble i RNB nedjustert pga svakere løpende skatteinngang enn opprinnelig anslått. Noe svakere skatteinngang også for 2013 og noe lavere deflator for 2014 trakk imidlertid vekstraten for 2014 i motsatt retning. Men svikten i skatteinngangen har fortsatt gjennom sommerhalvåret, og det er dermed grunn til å tro at den endelige inntektsveksten for 2014 kan havne enda lavere enn anslått i RNB. I Kommuneproposisjonen for 2015 ble det varslet en samlet inntektsvekst neste år på 1,0 pst og en vekst i frie inntekter på 1,4 pst. Mindreveksten i skatteinntektene etter RNB vil ikke bli kompensert 12

13 for 2014, men svikten får ikke konsekvenser for inntektene i 2015; det er det anslåtte skattenivået fra RNB som vil danne grunnlaget for det kommunaløkonomiske opplegget for neste år. Vekstratene for 2015, regnet i forhold til anslag på regnskap, ligger dermed an til å kunne bli noe sterkere enn anslått i Kommuneproposisjonen. Svakere netto driftsresultat I 2013 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 2,9 prosent. TBU mener at netto driftsresultat i kommunesektoren bør ligge på 3,0 prosent i gjennomsnitt over tid for at sektoren skal gå i finansiell balanse. I den siste 10-årsperioden er det fem år hvor netto driftsresultat har vært høyere eller lik 3,0 prosent (2005, 2006, 2009, 2010 og 2012) og fem år hvor det har vært lavere. Gjennomsnittet for perioden har vært 2,9 prosent. Netto driftsresultat var høyest i 2006 med 5,5 prosent og lavest i 2008 med 0,4 prosent. Det er imidlertid stor forskjell på netto driftsresultat mellom kommunene og fylkeskommunene. I 2013 var netto driftsresultat i fylkeskommunene på 5,9 prosent, mens kommunene inklusiv Oslo hadde 2,3 prosent. Det var to fylkeskommuner som hadde negativt netto driftsresultat i 2013, men ingen i Antall kommuner med negativt netto driftsresultat økte fra 68 kommuner i 2012 til 84 i I siste 10-årsperiode var det flest kommuner med negativt netto driftsresultat i 2008 med 208 kommuner og færrest i 2006 med 20 kommuner. Prognoser over utviklingen i netto driftsresultat er svært usikre fordi utviklingen avhenger av mange forhold. Beregninger KS har gjort tyder imidlertid på at endringer i brutto driftsresultat fra ett år til et annet langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. 13

14 I revidert nasjonalbudsjett for 2014 anslås det en realvekst i frie inntekter i 2014 på 1,0 prosent. Det er rimelig å anta at denne realveksten isolert sett vil medføre en nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 på mellom 0 og ½ prosentpoeng. Endringene i netto driftsresultat vil i tillegg være påvirket av utviklingen i netto renteutgifter og avdrag. Anslagene for netto renteutgifter og avdrag for 2014 er svært usikre. I 2013 utgjorde netto renteutgifter og avdrag 2,8 prosent av inntektene. Vi vil på usikkert grunnlag anslå at netto renteutgifter og avdrag vil ligge et sted mellom 2 ½ og 3 prosent av driftsinntektene i Når momskompensasjonen for investeringer fra og med 2014 skal føres som investeringsinntekter, vil disse investeringsinntektene kunne erstatte deler av netto driftsresultat som i dag brukes til å finansiere investeringsutgiftene. Denne endringen vil isolert sett redusere kravet til hvor høyt netto driftsresultat må være for at sektoren skal gå i finansiell balanse over tid («3 prosent-regelen»). I TBUs rapport fra november 2009 står det at dette innebærer at det anbefalte nivået for netto driftsresultat trolig vil bli nedjustert fra Omleggingen betyr en innstramming for de kommunene og fylkeskommunene som i utgangspunktet har et så lavt netto driftsresultat at omleggingen isolert sett ville føre til at de kommer ut med et negativt netto driftsresultat ,7 1,9 Basert på realvekstforutsetningene i revidert nasjonalbudsjett for 2014, vil vi anslå at netto driftsresultat i 2014 vil ligge mellom ½ og 1½ prosent av driftsinntektene, med et punktestimat på 1 prosent. Da har vi tatt hensyn til at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I 2013 utgjorde dette om lag 1,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 har regjeringen lagt opp til en realvekst i frie inntekter på om lag 1,4 prosent i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Denne real-veksten vil trolig isolert sett gi en endring i netto driftsresultat på mellom ¼ og + ¼ prosentenheter. Hvis vi på usikkert grunnlag anslår at netto renteutgifter og avdrag i 2015 vil ligge på om lag samme nivå som i 2014, kan vi anslå at netto driftsresultat i 2015 vil ligge et sted mellom ¼ og 1¾ prosent av driftsinntektene, med et punktestimat på ¾ prosent. Fylkeskommunene redusert handlingsrom Netto driftsresultat for kommunesektoren har de siste årene vært holdt oppe av resultatene for fylkeskommunene. Hovedtrekkene i utviklingen i fylkeskommunenes økonomi i perioden er vist i figur. I 2013 utgjorde netto driftsresultat 5,9 pst. Hovedtall for fylkeskommunene utenom Oslo konsern. I pst av bto driftsinntekter. 5, ,0-2, , Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -14,8 Nto investutg Oversk før lån Kilde: SSB og fylkeskommuneregnskaper 14

15 Størrelsen på netto driftsresultat gir imidlertid ingen god beskrivelse av fylkeskommunenes handlingsrom. Vi får et bedre mål ved å trekke ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg korrigerer vi for avviket mellom avskrivninger og avdrag for å få et bedre mål på kapitalkostnadene. Dessuten korrigerer vi for at investeringsmomsen i disse årene er ført til inntekt i driften. Disse korreksjonene viser at fylkeskommunenes handlingsrom ble redusert både i 2012 og Fra 2012 til 2013 ble handlingsrommet redusert på tross av økning i netto driftsresultat. Det kan forklares med økt investeringsmoms og økt avvik mellom avskrivninger og avdrag fra 2012 til Handlingsrom i prosent av brutto driftsinntekt Netto driftsresultat 5,7 5,2 5,9 - Avsetn/bruk bundne fonds 0,2 0,4 0,0 - Dekn. tidl. års underskudd 0,0 0,0 0,0 - Avvik avskrivning/avdrag 1,3 1,0 1,4 - Investeringsmoms 2,0 2,0 3,3 = Handlingsrom 2,2 1,8 1,2 (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt). Dette er noe lavere enn i perioden hvor gjelden i kredittforetakene svingte fra av 59 til 65 pst. Obligasjons- og sertifikatgjeld steg fra i underkant av 17 pst i 2008 til 25 i pst i juli Fra utgangen av 2012 har obligasjonsgjelden økt med 20,5 mrd. kroner, mens sertifikatgjelden har økt med 1,8 mrd. kroner. Fordelingen mellom obligasjons- og sertifikatlån har nå nærmet seg den fordelingen en hadde i perioden , med i størrelsesorden 1/3 sertifikatgjeld og 2/3 obligasjonsgjeld. Forretnings- og sparebankens andel har vært lav og fallende, fra 2,5 pst i 2008 til omlag 0,6 pst i juli Dempet, men fortsatt høy gjeldsvekst Tall fra SSB per august 2014 viser at komunesektorens 12 måneders lånevekst var på 8,5 pst. Dette er på linje med tilsvarende lånevekst på samme tidspunkt de to foregående årene. Kommunesektorens 12 måneders lånevekst har ligget stabilt på 7,5 til 9,0 pst fra januar 2012, hvilket er klart lavere enn i perioden Samlet brutto gjeldsnivå per var på 391 mrd. kroner. 56 pst av gjelden er i kredittforetakene 15

16 Kommunesektoren utgjør sammen med husholdningene og ikke finansielle foretak det som kalles publikumssektor. Kommunesektoren hadde i perioden 2009 til 2010 høy gjeldsvekst, og bidro klart til gjeldsveksten i publikumssektoren. Kommunesektorens gjeldsvekst er etter dette redusert, samtidig som gjeldsveksten i øvrig del av publikumssektoren har økt. Kommunesektorens gjeldsvekst har fra 2012 i hovedsak ligget 1 2 prosentpoeng over gjennomsnittsveksten i publikumssektoren. Per utgangen av 2. kvartal 2014 hadde 2/3 av lånene kortere rentebinding enn 1 år. Dette er tilsvarende andel som i de senere årene. Endringer i rentenivået kan derfor forventes å gi en relativt rask innvirkning på kommunesektorens renteutgifter. Kommuneregnskapstall fra Kostra viser at kommunesektoren og kommunale foretak med ubegrenset ansvar i perioden hadde en vekst i sin langsiktige gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) som var høyere enn veksten i driftsinntektene. Ved utgangen av 2011 utgjorde brutto langsiktig gjeld 90 pst av driftsinntektene. Brutto langsiktig gjeld som andel av driftsinntektene falt klart i 2012 for igjen å stige i Nivået i 2013 er likevel lavere enn i Svingningene i brutto langsiktig gjeld som andel av driftsinntektene i 2012 og 2013 har i første rekke sammenheng med svingninger i utlånene. Netto lånegjeld (brutto lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån og ubrukte lånemidler) er ofte et bedre mål for gjeldsutviklingen, da denne i større grad måler gjeld hvor renter og avdrag vil måtte finansieres i kommunesektoren og kommunale foretaks regnskaper. Netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) som andel av driftsinntektene har økt fra 59 pst i 2008 til 69 pst i Veksten var sterkest i perioden På samme måte som i kommuneforvaltningen har de kommunale foretakene og kommunale aksjeselskaper økt sin gjeld til kredittinstitusjoner og i obligasjoner og sertifikater. Per juni 2014 var denne på 148 mrd. kroner. Dette utgjør ca 37 pst av kommuneforvaltningens gjeld, mens tilsvarende andel ved utgangen av 2008 tilsvarte i overkant av 30 pst. Kommuneforvaltningens innskudd i banker og beholdning av obligasjoner og sertifikater har ikke økt på tilsvarende måte som gjelden. Per utgangen av 2013 utgjorde disse plasseringene 83,4 mrd. kroner; en økning på om lag 18 mrd. kroner fra utgangen av 2008 eller 6 mrd. kroner fra utgangen av Økningen bør ses i sammenheng med økende driftsaktivitet i sektoren og følgelig også økt behov for likviditet. Det er også grunn til å merke seg at beholdningene av obligasjoner og sertifikater er redusert i 2012 og Ved utgangen av 2013 utgjorde disse drøyt 10 pst av samlede plasseringer. 16

17 For å kunne gi et grovt bilde av hva en renteendring isolert sett vil kunne ha å si for sektoren samlet, har KS i flere år beregnet netto renteeksponert gjeld for kommuner og fylkeskommuner. I denne beregningen trekkes det fra brutto lånegjeld opptatte lån i Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere og lån med ulik statlig rentestøtte. Det tas også hensyn til bankinnskudd som kommunen har, samt ansvarlige lån til kraftsektoren. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har i sin rapport fra april 2013 foretatt en mer omfattende analyse av temaet. Selv om det er stor usikkerhet i beregningene er det godt samsvar mellom KS og TBUs beregning av netto rentebærende gjeld. Deler av netto rentebærende gjeld er knyttet til realkapital i VAR-sektoren, der økte finanskostnader i stor grad kan dekkes inn gjennom økte gebyrer fra innbyggerne. Verdien av denne realkapitalen kan derfor trekkes ut ved beregning av kommunesektorens renteeksponerte gjeld, som dermed kan anslås til 130 mrd kroner per utgangen av Det innebærer at 1 prosentpoeng økt rente vil medføre økte netto renteutgifter for kommunene med i størrelsesorden 1,3 mrd. kroner før det tas hensyn til rentebindinger. Kommunesektorens rentefølsomhet vil i noen grad også kunne påvirkes av marginen mellom lånerente og innskuddsrente. Et mål for dette kan være kommuneforvaltningens rente på nedbetalingslån i kredittforetakene sammenholdt med innskuddsrenten i bank. Per utgangen av 2. kvartal 2014 lå renten på nedbetalingslån i kredittforetakene om lag 0,1 prosentpoeng over innskuddsrenten. Dette er laveste nivå som kommunene har hatt siden Da var dette forholdstallet negativt, mens det rett etter finanskrisen var positivt med over 1 prosentpoeng. De historiske tallene viser også at det tok noe tid før rentedifferansen kom ned på mer vanlige nivåer. Dette kan indikere at utslagene 17

18 dermed høyere pensjonskostnader, mens en renteøkning vil gi høyere avkastning og dermed lavere pensjonskostnader. Pensjonsbildet kompliseres også ved at det ikke er noen én til én sammenheng mellom pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene kommunene har påtatt seg. Regnskapsmessig måles pensjonsforpliktelsene som opparbeidede pensjonsrettigheter på balansedagen med lineær opptjening, der beregningen av fremtidige pensjoner tar hensyn til fremtidig lønnsutvikling. Beregning og regnskapsføring av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler påvirkes også av forutsetninger om fremtidig avkastning. av renteendringer for kommuneforvaltningen vil kunne påvirkes av den makroøkonomiske situasjonen. I beregningen av renteeksponert gjeld er det ikke tatt hensyn til at kommunesektoren har betydelige pensjonsmidler plassert i fond/livselskaper. Endringer i renten vil påvirke finansavkastningen på kommunesektorens oppsparte pensjonsmidler, og derigjennom pensjonskostnadene. Hvordan en renteendring slår ut på avkastingen på kort sikt, er det vanskelig å si noe om. Over tid er det grunn til å anta at lavere rente vil gi lavere avkastning og Ved utgangen av 2013 er kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsforpliktelser regnskapsført med 472 mrd. kroner drøyt 110 mrd. kroner mer enn det kommunesektoren har regnskapsført i pensjonsmidler, jf figur. Endringen fra 2010 til 2011 antas i hovedsak å ha sammenheng med en omlegging av regnskapsføringen. Omleggingen innebar at estimatavvik skulle tas inn i regnskapene i sin helhet fra 2011, og økningen i netto pensjonsforpliktelser er derfor også relatert til endringer fra tidligere år. Forholdstallet mellom lønnsvekst og diskonteringsrente er redusert både i 2012 og 2013, samtidig som forholdet mellom forventet avkastning og diskonteringsrente har vært uendret. Dette gjør at både brutto og netto pensjonsforpliktelser øker. Reduksjon av diskonteringsrenten i 2013 bidrar også til denne utviklingen. 18

19 Den regionale utviklingen Svakt for industri, tjenester sterkere Det finnes ikke kvartalsvis korttidsstatistikk for produksjon og inntekter etter fylke. Derimot er det mulig å belyse hvordan ulik næringsstruktur i fylkene påvirker den økonomiske utviklingen i de ulike fylkene. Som bakgrunn for en slik analyse, gis her en kort gjennomgang av næringsutviklingen. De siste fire kvartalene har produksjonen for alle næringer under ett økt med 1,8 pst, sett i forhold til de fire kvartalene ett år tidligere. Tilsvarende vekst for ett år siden var 0,3 pst. Den gangen trakk utvinning av olje og gass produksjonen ned. På det norske fastlandet har produksjonen utviklet seg motsatt vei; sterkere vekst for siste år enn for ett år tilbake. Veksten har i begge perioder vært svak for de fleste industrinæringene, med unntak av metallvarer, maskiner, verft og transportmidler, dvs næringer som i stor grad er koblet opp mot oljevirksomheten. Motsatt viste de fleste tjenestenæringene vekst. Inntektene etter næring påvirkes av bruttoproduktprisen, det vil si forholdet mellom prisen på produksjon og prisen på produksjonsinnsats. I siste periode var det suverent sterkest vekst i produktprisene for fiske, fangst og akvakultur. Det var sterkest nedgang for papir- og papirvareproduksjon og produksjon av metaller. Jevnere vekst mellom fylkene Ved å veie sammen utviklingen i de ulike næringene og fylkenes andel av den samlede produksjon i hver av dem, er det mulig å beregne en samlet produksjonsindikator for hvert fylke. For hvert fylke blir utviklingen i de ulike næringene fremskrevet med næringenes vekst på landsnivå. Indikatoren avspeiler betydningen av forskjeller i næringsstruktur mellom fylkene. Svakheten er at den ikke fanger opp ulik vekst mellom fylkene som skyldes at enkelte næringer kan utvikle seg forskjellig fra fylke til fylke. For fylkene under ett, ble den økonomiske veksten siste fire kvartaler i forhold til foregående fire kvartaler noe svakere i 2. kvartal i år enn for tilsvarende periode i fjor, 2,2 pst i år mot 2,6 pst for ett år siden. Samtidig tyder den fylkesvise indikatoren på at veksten jevnet seg ut mellom J 19

20 fylkene. A Den gjennomsnittlige forskjellen i vekstrate (målt med standardavviket) mellom fylkene ble halvert. Fylkene som for ett år siden hadde sterkere vekst enn gjennomsnittet, har i år fått sin vekst redusert mer enn gjennomsnittet. Fylkene som for ett år siden hadde svakere vekst enn gjennomsnittet, har fått sin vekst enten økt eller redusert mindre enn gjennomsnittet. Ett unntak er Vest-Agder, som for ett år siden hadde høyere vekst enn gjennomsnittet, og som om lag opprettholdt denne veksten siste år. På motsatt side, Telemark, som i fjor hadde svakere vekst enn gjennomsnittet, og i år har fått veksten redusert litt mer enn gjennomsnittet. Vest-Agder har da også vært det fylket med sterkest vekst siste fire kvartaler, og Telemark fylket med svakest vekst. For øvrig var veksten sterkere enn gjennomsnittet kysten rundt, fra Aust-Agder til Møre og Romsdal med unntak av Sogn og Fjordane, samt for fylkene rundt Oslo, dvs Buskerud, Akershus og Østfold. 20

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Skattesvikt. Kommunene og norsk økonomi 1/2015. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Skattesvikt. Kommunene og norsk økonomi 1/2015. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Skattesvikt Kommunene og norsk økonomi 1/2015 1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2013, fordelt etter

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Kommunene og norsk økonomi

Kommunene og norsk økonomi Kommunene og norsk økonomi 2/2015 5.10.15 Mørke skyer men tiltak finnes Det er stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det kommende året. Prognosene fra Norges Bank og SSB peker riktig nok mot bare

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Olje og aldring styrer kommuneøkonomien

Olje og aldring styrer kommuneøkonomien Olje og aldring styrer kommuneøkonomien Kommunene og norsk økonomi 2/2013 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Brutto og netto driftsutgifter i kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Oljeinvesteringene faller men blir da lavere BNP-vekst bare forbigående?

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kommunene og norsk økonomi 1/2016. Back to the 80s? KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Kommunene og norsk økonomi 1/2016. Back to the 80s? KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kommunene og norsk økonomi 1/2016 Back to the 80s? KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2014, fordelt etter

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015 Kva innverknad har den finansielle krisa i Europa på kommunesektoren Lågare rentebane enn kva me ellers måtte ha forventa enklare å håndtere gjeldsbelastninga Svake

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013 Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Veksten ute nærmer seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 Kommentarer fra KS

Statsbudsjettet 2016 Kommentarer fra KS Statsbudsjettet 2016 Kommentarer fra KS Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger 2 Økt AKU-ledighet, men klare regionale forskjeller 3 Regjeringen, som Norges Bank og SSB, venter bare en moderat og

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE BAKGRUNN De siste fire årene har gitt kommunesektoren en relativt sterk realvekst i inntektene. En stor andel av veksten har kommet som øremerkede

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer