Et løft for samferdsel

Transkript

1 Et løft for samferdsel Kommunene og norsk økonomi 1/2013 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Produksjon og prioritering av kommunale tjenester i 2011 Fylkeskommunene produserte tjenester for om lag 100 mrd i 2011, og netto utgifter var ca 77 mrd. Kommunene produserte tjenester for om lag 320 mrd i 2011, og netto utgifter var ca 230 mrd kr. Kakediagrammene viser de områdene som har minst én prosent av produksjonen.

3 Kommunene og norsk økonomi 1/ Et løft for samferdsel Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge fortsatte ufortrødent gjennom fjoråret. Økt aktivitet i oljevirksomheten er den viktigste driveren. Bidraget fra oljevirksomheten er utvilsomt et gode i en situasjon med laber økonomisk aktivitet hos våre viktigste handelspartnere. Men det har også sine skyggesider. Én er at kostnadsveksten i Norge er helt ute av linje med kostnadsveksten hos våre handelspartnere. En annen at store deler av våre økonomiske ressurser nå er bundet opp mot oljevirksomheten. Sammen med et høyt kostnadsnivå vil det gjøre oss sårbare ved et evt kraftig tilbakeslag for oljevirksomheten. Et tredje forhold er at den høye aktiviteten kan fortrenge en tilstrekkelig satsing på andre viktige utbyggingsoppgaver i samfunnet. Her er det naturlig å trekke fram offentlige investeringer i samferdsel. Vi står nå foran ti år med en relativt gunstig demografisk utvikling. Tilgangen på arbeidskraft gjennom høy arbeidsinnvandring er god, men dette krever samtidig økte investeringer i ulik offentlig infrastruktur, i tillegg til boliger. Ser vi ti-femten år framover vil vi få store utbyggingsbehov knyttet til aldringen i befolkningen. Men før det vil behovet for økte utgifter til velferdstjenestene være forholdsvis lave, gitt at vi klarer å kombinere nødvendige bedringer i standarden på slike tjenester med mer effektiv ressursbruk. Sammenliknet med andre nordeuropeiske land investerer Norge mye i vei, men lite i bane. Kombinasjonen av folketall, geografi og distriktspolitikk medfører at vi er en liten befolkning spredt utover et stort areal. Gode transportløsninger er dermed kostnadskrevende. Selv om vedlikeholdsutgiftene er store sett i forhold til andre land, er det betydelige vedlikeholdsetterslep. Et stort veisystem sammen med et tøft klima gir et stort vedlikeholdsbehov. For bane må en se vedlikeholdsbehovet i lys av det svært lave investeringsnivået over tid. Samtidig som vi allerede bruker mye penger på transportsektoren, er det derfor et spørsmål om vi bruker nok, sett i forhold til vår økonomiske kapasitet og naturgitte forutsetninger. Men det er også et spørsmål om vi bruker pengene på riktig måte. Andre land synes å ha klart å gjennomføre sine samferdselsinvesteringer på en langt mer kostnadseffektiv måte, blant annet gjennom mer langsiktige finansieringsopplegg. En innvending mot mer langsiktige tildeling av midler til samferdsel har tradisjonelt vært behovet for konjunkturregulering gjennom budsjettpolitikken. Men samferdselsinvesteringene er forsvinnende små, sett i forhold til de størrelsene som gir svingninger i norsk økonomi. Gevinsten må være liten, sett i forhold til at investeringene blir mer kostbare og tar lengre tid å fullføre enn nødvendig. Det er ikke slik at en satsing på samferdsel med fordel kan utsettes til impulsene fra oljevirksomheten avtar. I framtida vil Norge i større grad enn i dag mangle arbeidskraft. Samtidig vil finansieringsbidraget fra oljeinntektene svekkes. Ressursene må da brukes til andre oppgaver. Har vi ikke råd til å skaffe oss et velfungerende samferdselsnett i dag, får vi det aldri. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon

4 Innhold Et løft for samferdsel... 3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien... 5 Europa sliter... 5 Norge flere egg i én kurv... 6 Tid for samferdsel... 7 Mer ut av midlene... 8 Kommunevekst i Fortsatt økt sysselsettingsvekst Svak økning i sykefraværet Utviklingen i tjenestetilbudet Kommuner venter bedre driftsresultat Fylkeskommunene regner med vekst Noe oppjustert pris- og lønnsvekst Pensjon tar stor del av inntektsveksten Nok en rekord for befolkningsveksten Billigere befolkningsvekst framover Skatteinngang over prognose Oppjustert inntektsvekst Netto driftsresultat rundt 3 prosent Fortsatt økende gjeldsgrad Den regionale utviklingen Produksjonen økte i de fleste næringer Produksjonsvekst i alle fylker Arbeidsledigheten noe ned Lavere folketilvekst i Oslo, økt i nord Regionale forskjeller i skatteveksten Vedleggstabell: Kommunesektorens inntekter Vedleggstabell: Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde 4

5 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Europa sliter Det økonomiske aktivitetsnivået i eurolandene har gjennomgående vært fallende fra siste halvdel av 2011 og inn i Samtidig har arbeidsledigheten steget. Den utgjorde mot slutten av året hele 11,8 pst av arbeidsstyrken. Hellas, Spania, Portugal, Irland, Italia og Frankrike har alle over 10 pst ledighet; for de to førstnevnte passerte ledigheten 25 pst allerede rundt sommeren i fjor. For de fleste av disse landene har dessuten den økonomiske veksten de siste kvartalene vært klart negativ, noe som kan peke mot fortsatt økende arbeidsledighet. Den svake økonomiske veksten og stigende ledigheten må sees på bakgrunn av tilstrammingen i offentlige budsjetter i eurolandene de siste årene. Tilstrammingen har vært særlig sterk i Middelhavslandene, og de negative effektene på økonomien i disse landene ble forsterket ved at importandelene gjennomgående er lave; innstrammingene har dermed i meget stor grad rammet landenes egen produksjon. Tilstrammingen ventes å fortsette i år, og OECD antar at den økonomiske veksten vil holde seg negativ inn i

6 I USA er vekstbildet annerledes. Her er den økonomiske veksten klart positiv, og arbeidsledigheten fallende. Riktig nok har aktivitetsveksten i industrien og bedringen i arbeidsmarkedet bremset noe opp det siste året, men det kan skyldes negative vekstimpulser fra Europa. Boligmarkedet utvikler seg stadig bedre, om enn fra et lavt nivå, og vil etter hvert kunne gi viktige vekstbidrag til økonomien. Forutsatt at politikerne kan unngå å spenne ben på hverandre i finanspolitikken, vil den økonomiske veksten mest sannsynlig fortsette i rimelig godt tempo. For både USA og Europa gjelder det at dersom offentlige budsjettbalanser skal rettes opp, uten en motsvarende svekkelse av private balanser, må driftsbalansen mot utlandet styrkes. Dette krever blant annet en bedring i landenes kostnadsmessige konkurranseevne. Dette er i ferd med å skje, idet de relative lønnskostnadene pr produsert enhet de siste årene har falt i begge områdene, sett i forhold til konkurrentlandene på eksport- og hjemmemarkedene. Motsatt har de relative kostnadene for for eksempel Kina og India steget. De fulle effektene av disse endringene på den økonomiske aktiviteten har vi ennå ikke sett. Norge flere egg i én kurv Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge fortsatte ufortrødent gjennom fjoråret. Også sysselsettingsveksten har vært svært god, mens ledigheten har holdt seg om lag stabil pga høy arbeidsinnvandring og dermed sterk vekst i arbeidsstyrken. Det er stadig god vekst i både boliginvesteringer og privat konsum, men det er den økte aktiviteten i oljevirksomheten som er den viktigste driveren for veksten. Bidragene fra oljevirksomheten er utvilsomt et gode i en situasjon med laber økonomisk aktivitet hos våre viktigste handelspartnere. Men den har også sine skyggesider. Én er at kostnadsveksten i Norge er helt ute av linje med kostnadsveksten hos våre handelspartnere. En annen at høyt kostnadsnivå sammen med at store deler av våre økonomiske ressurser nå er bundet opp mot oljevirksomheten vil gjøre oss sårbare mot et evt kraftig forverring av oljevirksomhetens markedsmessige rammevilkår. Oljevirksomhetens andel av den samlede ressursinnsatsen i Norge, i form av arbeidskraft, investeringer og produktinnsats, ligger nå på 10 pst. Det er vesentlig høyere enn i alle foregående år. Målt som andel av BNP utgjør sektoren hele 20 til 25 pst. Skulle aktiviteten i sektoren falle markert, enten som følge av et fall i oljeprisen eller andre forhold, vil det måtte få sterke negative følger for den generelle aktiviteten i norsk økonomi. Allerede etter de første tjue årene med oljevirksomhet i Norge konkluderte SSB med at svingninger i oljevirksomheten hadde vært den viktigste årsaken til aktivitetssvingningene i norsk økonomi. 6

7 Et tredje forhold verd å nevne er at den høye aktiviteten kan fortrenge en tilstrekkelig satsing på andre viktige utbyggingsoppgaver i samfunnet. Her er det naturlig å trekke fram offentlige investeringer i samferdsel. Tid for samferdsel Sammenliknet med andre nordeuropeiske land investerer Norge mye i vei, men lite i jernbane. Kombinasjonen av folketall, geografi og distriktspolitikk medfører at vi er en liten befolkning spredt utover et stort areal. Gode transportløsninger er dermed kostnadskrevende. For vedlikehold på vei og jernbane er utgiftene enda større, sett i forhold til andre land. Det er likevel betydelige vedlikeholdsetterslep. Et stort veisystem sammen med et tøft klima medfører et stort vedlikeholdsbehov. For jernbane må en se vedlikeholdsbehovet i lys av et svært lavt investeringsnivå over tid. Kravet til standard øker, og driver kostnadene opp. Investeringer i veier og jernbane, gjennomsnitt for årene Veiinvesteringer Jernbaneinvesteringer 1000 euro pr kvkm areal 1000 euro pr innbygger Andel av BNP* 1000 euro pr kvkm areal 1000 euro pr innbygger Andel av BNP* Norge 4,4 0,310 0,008 0,8 0,056 0,001 Sverige 3,0 0,148 0,005 2,1 0,105 0,003 Finland 2,0 0,126 0,004 0,8 0,051 0,002 Danmark 17,4 0,138 0,004 8,3 0,066 0,002 Tyskland 31,2 0,135 0,005 15,3 0,067 0,002 Frankrike 20,8 0,182 0,007 7,1 0,062 0,002 Sveits 67,3 0,376 0,009 51,2 0,287 0,007 Storbritannia 24,5 0,100 0,003 27,5 0,112 0,004 Gjsnitt ekskl Norge 23,7 0,172 0,005 16,0 0,107 0,003 Norge i andel av gjsn 0,19 1,80 1,50 0,05 0,52 0,47 * For Norge BNP Fastlands-Norge Kilde: OECD, KS Samtidig som vi allerede bruker mye penger på transportsektoren, er det derfor et spørsmål om vi bruker nok, sett i forhold til vår økonomiske kapasitet og naturgitte forutsetninger. Det synes da også å være en bred politisk oppslutning om sterkere satsing på samferdsel framover. Vi står nå foran ti år med romslige statsfinanser, sammen med en relativt gunstig demografisk utvikling. Høy arbeidsinnvandring gjør at tilgangen på arbeidskraft er god, men arbeidsinnvandringen og annen befolkningsvekst krever samtidig økte investeringer i infrastruktur, boliger, etc. Som det er redegjort for lenger bak i denne rapporten, vil behovet for økte kostnader til velferdstjenestene være forholdsvis lave de kommende årene, gitt at vi klarer å kombinere nødvendige bedringer i standarden på slike tjenester med mer effektiv ressursbruk. Finansielt sett er det derfor rom for høyere investeringer i samferdsel de kommende årene. Motargumentet synes å være at aktivitetsnivået i norsk økonomi allerede er svært høyt, på grunn av sterke vekstimpulsene fra oljesektoren. Men det er ikke slik at en satsing på samferdsel med fordel kan utsettes til impulsene fra oljevirksomheten avtar. Gitt at oppbremsingen ikke skjer allerede de første ti årene, er vi garantert at den skjer i en situasjon der vi får svakere vekst i arbeidsstyrken sammen med store utbyggingsbehov knyttet til aldringen i befolkningen. Da vil Norge i større grad enn i dag mangle arbeidskraft. Samtidig vil finansieringsbidraget fra oljeinntektene svekkes. Vi må da få til en omstilling mot andre næringer, men det forutsetter at vi har et kostnadsnivå som er konkurransedyktig. Det vil bli mer krevende jo mer av ressursene vi samtidig må bruke til andre oppgaver. 7

8 Mer ut av midlene Men det er også et spørsmål om vi bruker pengene til samferdselsutbygging på riktig måte. Organisering og finansieringen av mange prosjekter innebærer klattvis utbygging, som i seg selv gir økte kostnader, og lengre utbyggingstid. Andre land synes å ha klart å gjennomføre sine samferdselsinvesteringer på en langt mer kostnadseffektiv måte, blant annet gjennom mer langsiktige finansieringsopplegg. Analyser av norske prosjekter viser mulighet for store besparelser og langt raskere framdrift ved helhetlig planlegging og gjennomføring. En tradisjonell innvending mot mer langsiktig budsjettildeling av midler til samferdsel har vært behovet for konjunkturregulering. Ved høykonjunktur kan man stramme inn på bevilgningene til samferdsel, ved lavkonjunktur kan man gi gass. Dette er i prinsippet vel og bra, men begrensningene ved en slik adferd er lett å se når en sammenligner de årlige offentlige investeringene i veier, havner og jernbane med investeringene i privat sektor, som staten kunne tenkes å ville motvirke gjennom aktiv konjunkturregulering av egne budsjettposter. De samlede investeringene i Norge var i 2011 på 537 mrd kroner, herav 437 mrd i oljeutvinning, fastlandsbedrifter og boliger. Til sammenligning kan investeringene i samferdselsanlegg i offentlig sektor (veier, jernbane og havner) for 2011 grovt anslås til rundt 27 mrd kroner. Det sier seg selv at en ikke kan ha særlig håp om å motvirke svingninger i øvrig økonomisk aktivitet gjennom samferdselsinvesteringene. Gevinsten må være liten, sett i forhold til at investeringene blir mer kostbare og tidkrevende enn nødvendig. Spesielt ved tradisjonell, offentlig utbygging vil vi få mer ut av midlene dersom vi kan sikre langsiktig og helhetlig planlegging, finansiering og utbygging av samferdselsanlegg. Mer om dette, og andre innspill fr KS til Regjeringens NTP-arbeid kan en lese i Transportplan/, herunder Kommunevekst i 2012 Kommunesektoren har siden 2004 hatt en nær ubrutt aktivitetsvekst som har resultert i stor utbygging av de kommunale tjenestene. Perioden kan sammenfattes med sterk inntektsvekst og en meget sterk befolkningsvekst, som begge har trukket i retning av økt aktivitet. En betydelig del av inntektsveksten har vært knyttet til statlige satsinger, særlig barnehageutbyggingen, finansiert av øremerkede midler. Innenfor oppgaver som finansieres gjennom de frie inntektene har mye av veksten gått med til å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene, som følge av befolkningsveksten. Veksten i det kommunale konsumet holdt fram de tre første kvartalene i 2012, selv om veksten i 3. kvartal var marginal. Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter og overføringer mv. Veksten i konsumet for de siste fire kvartalene 8

9 var på 2,3 pst, regnet fra foregående firekvartalsperiode. Dette er høyere enn den veksten på 1,7 som Regjeringen anslo som helårsvekst for 2012 i Nasjonalbudsjettet for For 2013 forventer Regjeringen at konsumveksten i kommunesektoren dempes til 1,5 prosent, noe som er klart lavere enn den sterke veksten kommunesektoren har hatt de siste årene. Prognosen er også klart lavere enn prognosene for det private konsumet som er på 4,0 pst for Veksten i det private konsumet siste fire kvartaler var på 2,9 pst, regnet fra foregående firekvartalsperiode. For 2012 ligger det dermed an til svakere årsvekst enn prognosene til Finansdepartementet og Norges Bank som er på hhv 3,7 og 3,5. Fastlandsøkonomien har nå hatt tolv kvartaler med vekst etter resesjonen som fulgte finanskrisen i BNP Fastlands-Norge økte med 3,5 pst de siste to kvartalene, regnet fra samme halvår året før. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen økte i samme periode med 2,3 pst. I Nasjonalbudsjettet i fjor høst ble det anslått at BNP fastlands-norge ville øke med 3,7 pst og produksjonen i kommuneforvaltningen med 2,0 pst i For 2013 anslår Nasjonalbudsjettet en vekst i Fastlands-Norge på 2,9 pst, mens det for kommuneforvaltningen ventes en vekst på 1,4 pst. Norsk økonomi - regnskap og prognoser Regnskap, sesongjustert Anslag for 2012 Anslag for 2013 Realvekst fra Kvartalsrater Årl.rate, siste 2) SSB FIN NBa SSB SSB FIN NBa SSB foregående periode 12:2 12:3 4 kvart. 2 kvart. 6/9 8/10 31/10 6/12 6/9 8/10 31/10 6/12 Privat konsum 0,7 0,8 2,9 3,1 3,6 3,7 3,5 3,3 4,7 4,0 4,3 4,2 Offentlig konsum 1,2 0,2 2,2 2,6 1,9 1,9 1,8 1,9 2,0 2,1 2,3 2,0 - kommuneforvaltningen 0,6 0,1 2,3 1,7.. 1, ,5.... Oljeinvesteringer 5,1-1,8 13,8 12,3 13,5 15,0 14,0 11,7 6,4 7,0 9,0 7,8 Investeringer Fastl.-Norge 0,2 2,2 3,2 2,4 4,5 5,3 4,0 2,8 5,7 5,6 6,8 7,5 - fastlandsbedrifter -0,3-1,5 1,1-1,4 5,3 4,9.. 1,2 5,4 5,1.. 7,2 - boliger 3,7 6,8 9,4 13,6 6,9 9,0.. 8,0 7,4 8,0.. 10,0 - offentlig forvaltning -4,1 2,9-1,3-5,5-0,8 0,5.. -1,3 3,9 2,8.. 4,3 - - kommuneforvaltningen -0,1-10,6-0,7-11,0.. 3, ,0.... Etterspørsel fra Fastl.Norge 0,7 0,9 2,8 2,8 3,3 3,5 3,0 2,8 4,2 3,8 4,3 4,2 Eksport i alt 0,5-3,1 1,2 1,5 1,8 1,6.. 1,9 0,2 1,4.. 2,3 - tradisjonell vareeksport 3) -0,5 0,5 1,2 2,9 1,1 1,3 1,0 1,7 1,9 2,2 1,0 0,0 Import i alt 1,4 1,1 4,3 2,6 2,6 4,2 1,5 4,0 5,7 5,4 5,3 6,4 BNP 1,0-0,8 3,0 2,6 3,5 3,1 3,3 3,1 2,2 2,5 2,5 2,8 BNP Fastlands-Norge 0,8 0,7 3,5 3,2 3,6 3,7 3,8 3,3 3,1 2,9 3,0 2,9 - kommuneforvaltningen 0,0 0,5 2,3 1,1.. 2, ,4.... Timeverksproduktivitet FN 0,4 0,2 1,2 1,4 1,3 1,8.. 1,3 1,8 2,3.. 1,7 Utførte timeverk F-Norge 0,4 0,5 2,3 1,8 2,3 1,9.. 2,0 1,3 0,6.. 1,2 - kommuneforvaltningen 0,1 0,3 2,0 1,2.. 1, ,0.... Antall sysselsatte i alt 0,7 0,5 2,1 2,6 2,2 2,1 2,3 2,2 1,8 1,3 1,8 1,9 - kommuneforvaltningen 0,6 0,0 2,0 2, Memo: BNP handelspartnere 1,0 1,2 0,8 0,9 1,3 1,8 1,7 1,1 1) Regnskap er det kvartalsvise nasjonalregnskapet fra SSB. Anslag FIN, NBa og SSB er sist publiserte prognoser fra hhv. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. 2) Vekst siste fire (to) kvartaler over de fire (to) kvartalene ett (et halvt) år tidligere. 3) Norges Banks prognoser inkluderer også tjenesteeksport. Det har vært en nedgang i investeringene i kommunesektoren det siste året. De siste to kvartalene var veksten negativ på - 11,0 pst, regnet som årlig rate fra foregående halvår. For de siste fire kvartalene, regnet fra foregående firekvartalsperiode, var veksten 0,7 pst. Til sammenligning var investeringsveksten for Fastlands-Norge i den samme perioden på 3,4 pst. Selv om investeringsveksten 9

10 i kommunesektoren har vært negativ er det verd å merke seg at investeringene fortsatt er på et historisk høyt nivå. Dette må blant annet sees i sammenheng med at fylkeskommunene overtok ansvaret for store deler av riksveinettet med virkning ifra Dette har medført at fylkeskommunene har fått en investeringsportefølje som har vært høyere enn før forvaltningsreformen. 135 Produksjon Sesongjusterte volumindekser, = Konsum Sesongjusterte volumindekser, = :1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 12:1 BNP BNP Fastlands-Norge Bto. produkt i kommunal forvaltning Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB 03:1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 12:1 Privat konsum Kommunalt konsum BNP Fastlands-Norge Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB 135 Antall sysselsatte Sesongjusterte volumindekser, = Investeringer Sesongjusterte volumindekser, = :1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 12:1 Antall sysselsatte i alt Kommunalt sysselsatte (antall) BNP Fastlands-Norge Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB :1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 12:1 Boliginvesteringer Kommunale investeringer (glattet) BNP Fastlands-Norge Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB, KS 10

11 Investeringene i Fastlands-Norge har de siste to kvartalene hatt en positiv vekst på 2,4 pst, regnet ifra samme halvår året før. Veksten i 2. og 3. kvartal var hhv 0,2 og 2,2 pst, og det var særlig boliginvesteringene som ga positive vekstbidrag. Investeringene i fastlandsbedriftene hadde de siste to kvartalene en negativ vekst på -1,4 pst, regnet fra samme halvår før. Veksten var negativ både i 2. og 3. kvartal på hhv -0,3 og -1,5 pst. Oljeinvesteringene gikk ned i 3. kvartal med - 1,8 pst.; på tross av dette var veksten de to siste kvartalene på hele 12,3 pst, regnet fra samme halvår året før. Offentlig forvaltning hadde negativ investeringsvekst i 2. kvartal på -4,1, men økte i 3. kvartal med 2,9 pst. Finansdepartementet forventer nullvekst i de kommunale og fylkeskommunale investeringene i Tall ifra budsjettundersøkelsen for 2013 kan indikere om lag det samme nivået som i 2012 for kommunene, mens fylkeskommunene øker noe. Fortsatt økt sysselsettingsvekst Sysselsettingen for både norsk økonomi og for kommunesektoren har fortsatt å øke igjennom 2012, både målt ved utførte timeverk og antall sysselsatte. Kommunesektoren har hatt en vekst i antall sysselsatte på 2,4 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler. Antall sysselsatte for Norge økte i samme periode med 2,6 pst, regnet som årlig rate. Timeverksveksten for kommunesektoren var på 1,2 pst, klart lavere enn veksten i antall sysselsatte. Timeverksvekst for Fastlands-Norge var på 1,8 pst. Totalt har sysselsettingen i kommunal sektor hatt en moderat økning med fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal i 2012, mens statlig sektor har hatt en liten økning med jobber. I privat sektor økte tallet på sysselsatte med Økningen i privat sektor har særlig kommet i bygg og anlegg hvor sysselsettingen har økt med i perioden; antall sysselsatte i bygg og anlegg er nå på et historisk høyt nivå med over sysselsatte. Svak økning i sykefraværet Tall fra KS personaladministrative register (PAI) viser at sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i perioden 4. kv 2011 til 3. kv 2012 var på 9,5 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige, tilsvarende periode. For kommunene var sykefraværet på 9,9 pst, mens sykefraværet i fylkeskommuner var på7,1 pst. Sykefraværet for menn økte med 0,1 prosentpoeng til 5,7 pst, mens det for kvinner økte med 0,2 pp til 10,7 pst. 11

12 Det legemeldte fraværet var uendret på 8,3 pst fra forrige periode. Det legemeldte fraværet er fortsatt størst i kommunene, med 8,6 pst, mot 6,2 pst i fylkeskommunene. Sykefraværet var på 3,9 pst i arbeidsgiverperioden og 5,6 pst utenfor arbeidsgiverperioden. Kostnadene ved sykefravær i kommunene og fylkeskommunene er på om lag 18 mrd kroner per år, hvorav om lag 10 mrd går direkte på arbeidsgiver og 8 mrd på staten. Hvis man antar at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom blir erstattet av vikarer og at sykefraværet faller relativt like mye innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden, vil en reduksjon på 1 prosentpoeng i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1,8 mrd kroner per år i sykefraværskostnader for kommuner og fylkeskommuner og staten. Dette tilsvarer lønnskostnader for om lag årsverk. Utviklingen i tjenestetilbudet Kommunehelse er det enkeltområdet innenfor kommunesektoren, som har hatt størst kostnadsvekst siste året. Dette har sin klare årsak i samhandlingsreformen. Barnevernets utgifter har hatt en sammenhengende sterk årlig vekst siste fem år og regnskapstall for tre første kvartal i 2012, tyder på en fortsatt sterk vekst på dette området. Disse tjenestene, sammen med barnehage, er de områdene som også har vært prioritert fra statlig side. Både barnevern og kommunehelse er relativt små sektorer i det samlede kommunale tjenestetilbudet, og utgjør hhv tre og fire pst av de samlede utgiftene til tjenestene som kommunene produserer. Fra og med 2011 dekkes utgifter til barnehager av kommunens frie inntekter og foreldrebetaling. I 2011 brukte kommunene om lag 15 pst av netto driftsbudsjett på barnehager. Den relativt høye veksten på dette området tilskrives i all hovedsak kommunenes satsing for å oppnå full barnehagedekning. Utgiftsveksten til pleie og omsorg skyldes i all hovedsak - betydelig økning i antall eldre år og over 90 år med behov for tjenester - flere yngre tjenestemottakere, under 67 år - økning i andel enerom på sykehjem *) Basert på veksten tre første kvartal 2012 Utgifter til grunnskolen vokste minst i perioden fra 2007 til 2012, men mer enn kommunal deflator. Dette har en klar sammenheng med at antall elever har vært omtrent den samme i hele perioden. Samtidig har det blitt noen færre kommunale skoler og gjennomsnittlig skolestørrelse er økt. 12

13 Andre sektorer viste en klar økning frem til 2009, men for disse har veksten avtatt noe i etterfølgende år. Dette kan ha sammenheng med bevilgning av ekstraordinære midler fra regjeringens tiltakspakke til vedlikehold av bygg og veier i Nivået på vedlikehold avtok igjen i Kommuner venter bedre driftsresultat Barnehager, grunnskole og pleie og omsorg er sektorene der utgiftene øker i flest kommuner i 2013, målt i andel befolkning. Det viser KS årlige budsjettundersøkelse av kommunenes og fylkeskommunenes budsjettvedtak 1. Mindre kommuner vil øke barnevernsbudsjettet; 37 pst av kommunene budsjetterer med mer midler til barnevern, og disse representerer 27 pst av befolkningen. Større kommuner åpner flere dagaktivitetsplasser for demente i 2013; 26 pst av kommunene med 61 pst av befolkningen, sier de vil åpne flere slike plasser i På alle tjenesteområdene med unntak av sosialtjenesten, er det flere som øker budsjettene på tjenesteområdene i forhold til året før, enn andelen som reduserer, veid med andelen av befolkningen. Budsjettering av driftsutgifter for 2013, antall kommuner veid med folketall Økt Uendret Redusert Nto.tall Barnehager Pleie, omsorg Grunnskole Vedlike. bygg Barnevern Helsetjeneste Kultur, fritid Vedlikeh. vei Sosialtjeneste og 24 pst av kommunene sier de vil øke midler til vedlikehold av hhv kommunale veier og bygninger. I disse kommunene bor hhv 18 og 33 pst av befolkningen. Flere kommuner budsjetterer med et mer positivt netto driftsresultat i 2013 enn for året før pst av kommunene har svart på årets undersøkelse. Usikkerheten knyttet til årets undersøkelse er dermed noe større enn tidligere år. 13

14 92 pst av befolkningen bor i kommuner som budsjetterer med et positivt netto driftsresultat. Av disse bor 34 pst i kommuner som budsjetterer med et resultat på minst 3 pst. Mer enn halvparten av kommunene, 55 pst, sier de vil øke investeringene i 2013 og 75 pst av befolkningen bor i disse kommunene. Åtte av ti kommuner lånefinansierer mer enn halvparten av investeringene og over halvparten lånefinansierer mer enn 75 pst. I overkant av 40 pst av kommunene sier de vil investere i energisparetiltak i eksisterende bygg i 2013 og nær 60 pst i løpet av hele økonomiplanperioden ( ). Fylkeskommunene regner med vekst For videregående opplæring viser undersøkelsen at 66 pst av fylkeskommunene øker driftsbudsjettet i 2013, mens 17 pst reduserer. 2 Nær to tredeler øker driftsbudsjettet til kollektivtransport, mens andelen som reduserer utgjør 13 pst. Når det gjelder drift og vedlikehold av fylkesvegene viser undersøkelsen at 45 pst øker budsjettet, mens de øvrige 55 pst er jevnt fordelt på uendret og redusert budsjett. 48 pst øker tannhelsebudsjettet. Holder vi Oslo utenfor, budsjetterer 36 pst av fylkeskommunene med et positivt netto driftsresultat på 3 pst eller mer i 2013, mens 64 pst budsjetterer med et driftsresultat under 3 pst. Undersøkelsen viser et noe svakere netto driftsresultat for fylkeskommunene i 2013 enn i 2012, og klart lavere enn budsjettet for Ingen av fylkeskommunene har budsjettert med negativt netto driftsresultat noen av årene. Det ble også spurt om endringer i investeringsbudsjettet. 57 pst øker investeringene til videregående opplæring og 60 pst øker investeringene for fylkesveger. Når det gjelder kollektivtransport svarer 61 pst at budsjettet er uendret. Noe oppjustert pris- og lønnsvekst I Nasjonalbudsjettet 2013 ble den samlede pris- og lønnsveksten for kommunesektoren (deflatoren) oppjustert til 3,2 pst for 2012, mot 3 pst i revidert budsjett for Bakgrunnen var at lønnsveksten ble økt fra 3 ¾ pst i RNB2012 til 4,1 pst i NB2013. I det opprinnelige budsjettet for 2012 var lønnsveksten anslått til 4 pst. SSB la i sine prognoser fra desember i fjor til grunn samme lønnsvekst for 2012 som Nasjonalbudsjettet 2012, men anslo en sterkere prisvekst for investeringer og produktinnsats, slik at deres anslag på deflator for 2012 endte på 3,6 pst. SSB og Finansdepartementet måler imidlertid ikke prisveksten likt. 2 Svarene er veid i forhold til fylkeskommunenes innbyggertall, og Oslo er holdt utenom, ettersom Oslo både er kommune og fylkeskommune. Alle fylkeskommuner svarte på undersøkelsen 14

15 Finansdepartementets mål vil normalt skjære mer gjennom konjunktursvingningene enn SSBs. Over tid bør imidlertid de to målene vise om lag samme utvikling. For 2013 ble det i NB2013 anslått en samlet pris- og lønnsvekst for kommunesektoren på 3,3 pst. SSB har samme anslag. Anslagene for lønnsvekst avviker imidlertid marginalt; 3,9 pst hos SSB mot 4 pst i budsjettet. Anslagene er på linje med de korresponderende anslagene for lønnsveksten for hele økonomien. Her lå Norges Banks anslag fra oktober i fjor høyere, med 4 ¼ pst. Både SSB og Norges Bank legger til grunn at lønnsveksten framover gradvis vil tilta til rundt 4 ½ pst for SSB anslår på denne bakgrunn at den kommunale deflatoren da vil nærme seg 4 pst. Hvis disse anslagene slår til vil kostnadsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere fortsatt øke kraftig. Det samme vil pensjonspremiene for kommunene. Pensjon tar stor del av inntektsveksten KS har tidligere anslått at i 2013 vil pensjonskostnadene som føres i kommuneregnskapet øke med vel 1 ½ mrd kroner utover anslått lønnsvekst. Dette betyr at en stor andel av realveksten i de frie inntektene vil gå til å dekke pensjon. Økningen skyldes både økt nedbetaling av tidligere års premieavvik og mindre gunstige forutsetninger for forholdet mellom avkastning på pensjonsmidlene og lønnsvekst. KS anslår også at det akkumulerte premieavviket utgjorde 28 mrd kroner ved utgangen av Dette beløpet skal utgiftsføres i kommunenes regnskaper i årene som kommer. De kommer på toppen av det som skal utgiftsføres løpende av nye pensjonskostnader. Kommunesektoren vil i årene framover måtte bruke en stadig større del av inntektene sine på pensjon. Dersom det kumulerte avviket skal bringes til null over ti år, og forutsatt at premiene holder seg på samme andel av faste lønnskostnader som lagt til grunn for 2013, må de årlige kostnadene anslagsvis økes med 25 prosent mer enn lønnsveksten, om lag 6 mrd kroner. 15

16 Den vedvarende økningen i det akkumulerte avviket har også en annen alvorlig virkning. Siden pengene til premier er tatt fra kassa uten å utgiftsføres, har likviditeten i kommunen blitt redusert uten at dette avspeiles i regnskapet. For de kommunene som har overskudd i regnskapene eller penger på bok, er ikke det noe problem. Men for kommuner som ikke har penger på bok eller overskudd i regnskapene, så er det et problem, siden en ikke kan låne for å finansiere en driftsutgift. Antakelig er det kommuner som løser dette ved å ta romslige låneopptak til investeringsformål i god tid før investeringsutgiftene skal utbetales, og så dekker likviditetsbehovet gjennom investeringskassa. Det kan gå bra så lenge en stadig har nye investeringsprosjekter på gang som kan lånefinansieres; investeringsnivået i kommunesektoren er for tiden rekordhøyt. Men om investeringsnivået og opplåningen skulle avta, vil antakelig likviditetsproblemet forsterkes. Dagens regnskapsregler for pensjon var ment å skape langsiktighet og forutsigbarhet for kommunesektorens pensjoner, basert blant annet på langsiktige anslag for forholdet mellom renter og lønnsvekst (forholdstallet). Disse anslagene har en imidlertid måttet justere år etter år. Anslaget for 2013 ble først kjent rundt 1. september, lenge etter at budsjettarbeidet var startet opp i både staten og kommunesektoren. Det langsiktige anslaget på forholdstallet både kan og bør avklares allerede om våren året før budsjettåret, slik at det kan tas tilstrekkelig hensyn til i både Regjeringens og kommunesektorens budsjettarbeid. Nok en rekord for befolkningsveksten I desember 2012 beregnet SSB befolkningsveksten fra 1. januar 2012 til 1. januar 2013 til personer, på bakgrunn av faktisk befolkningsutvikling i årets første 11 måneder. Veksten i antall innbyggere var i så fall rundt personer høyere enn i 2011, som også var et rekordår. Veksten er også personer høyere enn i framskrivningen fra SSB i juni 2012, som lå til grunn for TBUs anslåtte merkostnader for kommunesektoren på 3,3 mrd. kroner i 2013 som følge av befolkningsendringer. I statsbudsjettet for 2013 var TBU kostnadsanslag på 3,3 mr. kroner lagt til grunn. Isolert sett vil den høyere befolkningsveksten trekke i retning av høyere merkostnader enn forutsatt i statsbudsjettet. I motsatt retning virker sannsynligvis at innvandringen utgjør en større andel av befolkningsveksten enn tidligere forutsatt. Dette fordi innvandrere i gjennomsnitt er i aldersgrupper som benytter relativt lite av kommunesektorens tjenester. Fasiten på befolkningsveksten, og fordelingen av denne på aldersgrupper, kommer SSB med i februar. Nettoinnvandringen ble anslått til personer i 2012, dette utgjør over 72 prosent av samlet befolkningsvekst. Dette er den høyeste innvandringen noensinne. Figuren over viser at nettoinnvandringen er mer enn firedoblet fra 2003 til 2012, og at dette er hovedårsaken til den rekordhøye befolkningsveksten de seneste årene. Det er blitt et norsk særtrekk 16

17 med høy innvandring, i hovedsak arbeidsinnvandring fra et Europa preget av høy ledighet og svak økonomisk utvikling. Lav ledighet og høyt reallønnsnivå gjør Norge til et attraktivt land for arbeidsinnvandrere. At gruppen av innvandrede fra en rekke land har økt de siste årene, gjør det enklere for nye innvandrere fra de samme landene å flytte til Norge og søke jobb her. Billigere befolkningsvekst framover Kostnadene for kommunene vil øke som følge av økt befolkning og endret fordeling av befolkningen på ulike aldersgrupper. Utviklingen hvis dekningsgrader, kvalitet og effektivitet i produksjonen av kommunesektorens tjenester videreføres på 2012-nivåer vist i figur. Den viser årlige økninger, dvs at hvert års økning kommer på toppen av de foregående. Med økt standard eller dekningsgrad på tjenestene, vil kostnadene øke sterkere enn figuren viser. Med mer effektiv tjenesteproduksjon vil kostnadene øke mindre. Den årlige kostnadsøkningen vil bli noe redusert de kommende tre årene for deretter å øke kraftig, særlig for årene etter Dersom dekningsgrader eller enhetskostnader i de kommunale tilbudene også økes vil utfordringen fremover bli enda større. Langsiktig bærekraft med hensyn til økonomi og tilgjengelig arbeidskraft må sikres. Dette kan bli en utfordring de nærmeste årene, da det kortsiktige handlingsrommet fremstår som betydelig. Skatteinngang over prognose Kommuner og fylkeskommuner har i perioden januar-desember 2012 mottatt 145,1 mrd kr i skatter fra formue og inntekt til personer samt naturressursskatt. For kommunene er det en økning på 6,8 pst i forhold til samme periode i fjor til 119,6 mrd kr. Fylkeskommunenes skatteinngang viser en vekst på 8,3 pst til 25,5 mrd kr, jf tabeller bak i rapporten. I forhold til opprinnelig anslag i Nasjonalbudsjettet 2012 er merveksten på hele 5,7 mrd kroner. Ved revidert budsjett i mai 2012 ble anslaget for skatteveksten oppjustert med 2,3 mrd kr og med ytterligere 2,64 mrd kr i Nasjonalbudsjett for Merveksten viste seg å bli 745 mill kroner over også denne siste prognosen. Ved utgangen av november lå inngangen enda høyere, men falt med 0,7 prosentpoeng etter at tallene for desember 2012 kom. Inngangen i desember falt fra 1,5 mrd kr i 2011 til kun vel 870 mill kr i Årsaken er nok mindre inngang av restskatter i desember 2012 fordi likningsoppgjøret for 2011har skjedd med oppgjør noe tidligere på årets slik at mindre restskatter hadde forfall. Sånn sett er det også mange forhold av teknisk karakter som påvirker skatteveksten i året. 17

18 Oppjustert inntektsvekst På grunn av merskatteveksten på ¾ mrd kroner mot slutten av året ligger realveksten i frie inntekter for kommunesektoren an til å bli 2,2 pst i 2012, mot 1,9 pst anslått i Nasjonalbudsjettet Da er deflatoren fra Nasjonalbudsjettet lagt til grunn; med SSBs deflatoranslag ville realveksten blitt 0,4 prosentpoeng lavere. Merskatteveksten i forhold til RNB2012 var i alt på nesten 3 ½ mrd kroner. Det betyr at av den økningen i frie inntekter på 5 mrd kroner for 2013 som det ble lagt opp til i budsjettet, sett i forhold til nivået i RNB2012, var bare drøye 1 ½ mrd kroner «friske penger». Også for 2011 ble det en betydelig merskattevekst mot slutten av året, og en tilsvarende mindre økning i «friske penger». Ordningen med at budsjettøkningene for et år tar utgangspunkt i nivået foregående år slik det foreligger i RNB for foregående år, skal sikre kommunesektoren mer forutsigbare inntekter. En skattesvikt mot slutten av året skal ikke føre til at også inntektene for neste år trekkes ned. Tilsvarende skal ikke en merskattevekst føre til at inntektene for neste år justeres opp. Det nominelle inntektsbeløpet for budsjettåret er i hovedsak kjent når budsjettet legges fram. Det at merskatteveksten etter RNB trekkes ut før man dimensjonerer veksten i kommunesektorens inntekter for kommende år, gjør at den kan sees på som midlertidig inntekt. Slik inntekt er det viktig at ikke legges til grunn når kommunens driftsnivå planlegges. Det går greit så lenge det blir merskattevekst hvert år, men det blir svært ugreit når merskatteveksten stanser opp, enn si snur til en mindreskattevekst. De 5 mrd kronene i økte inntekter for 2013 vil gi rom for å dekke økte kostnader for å opprettholde standard og dekningsgrader for kommunale tjenester (såkalte demografikostnader), som av KS er anslått å belaste frie inntekter med 3 ⅓ mrd kroner, og økte pensjonskostnader utover lønnsvekst, anslått til 1 ½ mrd kroner. Men fordi det er en sterk underliggende vekst i enkelte tjenesteområder (spesialundervisning, barnevern, brukerstyrt personlig assistent og ressurskrevende omsorgstjenester), som på årsbasis kan anslås til ½ mrd kroner, vil det likevel være behov for effektivisering og omstilling av virksomhet for å unngå nedskjæringer i andre tjenesteområder. Netto driftsresultat rundt 3 prosent I 2011 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 2,5 prosent. Dette var lavere enn nivået på 3 prosent som TBU har anslått at netto driftsresultat må ligge på over tid for at kommunesektoren skal 18

19 gå i finansiell balanse. Gjennomsnittet for den siste 10-årsperioden er på 2,4 prosent. I denne perioden er det tre år hvor netto driftsresultat har vært høyere enn 3,0 prosent (2005, 2006 og 2010), og seks år hvor det har vært lavere. Netto driftsresultat var høyest i 2006 med 5,7 prosent og lavest i 2008 med 0,4 prosent. Det er imidlertid stor forskjell på netto driftsresultat mellom kommunene og fylkeskommunene. I 2011 var netto driftsresultat i fylkeskommunene på 5,5 prosent, Oslo hadde 3,1 prosent, mens kommunene utenom Oslo hadde 1,8 prosent. Det var 109 kommuner (26 pst) negativt netto driftsresultat i Dette var en økning fra 88 kommuner året før. I gjennomsnitt har 116 kommuner hatt negativt netto driftsresultat per år når vi ser på den siste 10-årsperioden. Det var flest kommuner med negativt netto driftsresultat i 2008 med 208 kommuner og færrest i 2006 med 20 kommuner. Prognoser over utviklingen i netto driftsresultat er svært usikre fordi utviklingen avhenger av mange forhold. Beregninger KS har gjort tyder imidlertid på at endringer i brutto driftsresultat fra ett år til et annet langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. Endringene i netto driftsresultat vil i tillegg være påvirket av utviklingen i netto renteutgifter og avdrag. I nasjonalbudsjettet for 2013 anslås det en realvekst i frie inntekter i 2012 på 1,9 prosent. Siden skatteinntektene økte mer enn anslått har vi økt anslaget for realveksten i frie inntekter til om lag 2,2 prosent. Det er rimelig å anta at dette isolert sett kan gi en endring i netto driftsresultat på mellom + ¼ og + ¾ prosentenheter i 2012 sammenliknet med I 2011 utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,0 prosent av inntektene. Vi vil på usikkert grunnlag anslå at netto renteutgifter og avdrag vil ligge på mellom 2 ½ og 3 prosent av driftsinntektene i Dette betyr at vi kan anslå at netto driftsresultat i 2012 vil ligge mellom 2 ¾ og 3 ¾ prosent, med et punktestimat på 3 ¼ prosent. Vi kan videre anslå at et sted mellom 60 og 110 kommuner vil ha negativt netto driftsresultat i 2012, med et punktestimat på om lag 90. I 2013 har regjeringen lagt opp til en realvekst i frie inntekter på 0,8 prosent. Når vi korrigerer for merinntektene i 2012 kan vi anslå at realveksten i frie inntekter i 2013 vil bli på 0,5 prosent. Dette vil trolig isolert sett gi en endring i netto driftsresultat på mellom ½ og 1 prosentenheter. På usikkert grunnlag kan vi anslå at netto renteutgifter og avdrag i 2013 vil ligge på mellom 2 og 3 prosent av driftsinntektene. Dermed kan vi anslå at netto driftsresultat i 2013 vil ligge et sted mellom 1 ¾ og 19

20 3 ¾ prosent av driftsinntektene, med et punktestimat på 2 ¾ prosent. Vi kan videre anslå at et sted mellom 70 og 150 kommuner vil ha negativt netto driftsresultat i 2012, med et punktestimat på om lag 120. Fortsatt økende gjeldsgrad Fortsatt øker lånegjelden i kommunalforvaltningen. De siste tallene fra SSB per november 2012 viser et samlet brutto gjeldsnivå på 343,6 mrd kr, jf tabell. Veksttakten er på samme nivå som i 2011, men noe lavere enn foregående år. Brutto innenlands rentebærende lånegjeld for kommuner og fylkeskommuner, mill kr Kommuner/fylker I alt Forretnings- og sparebankar Statlege låneinstitutt Kredittføretak Finansieringsselskap Livsforsikringsselskap Utlån fra pensjonskasser og -fond Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Vekst samlet siste 12 måneder 9,4 % 12,7 % 14,0 % 8,8 % 8,6 % Kilde: K2-indikatoren fra SSB Hovedtyngden av gjelder er hos kredittforetakene (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt), nær 60 pst av samlet gjeld. Deretter kommer obligasjonsgjeld og sertifikatgjeld med 22 pst og statlige låneinstitutt med 11,5 pst. Forretnings- og sparebankene står for under 1 pst. I tillegg har kommunale foretak med ubegrenset ansvar og kommunalt eide aksjeselskaper tatt opp gjeld for 128,1 mrd kr ved utgangen av oktober Fortsatt viser tallene at om lag 2/3 av låneporteføljen har en rentebinding på under 1 år. Sånn sett vil renteendringer slå relativt raskt inn på driftsbudsjettene til kommuner og fylkeskommuner. Utlån til kommunesektoren etter bindingstid, andeler av lånene Ingen bindingstid 47,3 31,7 27,8 26,0 27,6 T.o.m. ett år 26,4 35,8 39,5 39,2 39,9 Over ett år 26,3 32,6 32,7 34,8 32,5 1) Kilde: Kredittmarkedsstatistikk fra SSB (lån fra kredittinstitusjoner, obligasjons- og sertifikatgjeld) Også innskuddene har økt de senere årene. Innskudd i banker er ved utgangen av oktober 2012 på 76,2 mrd kr. Disse midlene må også sees i sammenheng med en økende driftsaktivitet i sektoren og krav til likviditet. Innskudd i banker fra kommuner og fylkeskommuner, mill kr Kommuner/fylker I alt KS har i flere år beregnet netto rentebærende gjeld for kommuner og fylkeskommuner. Regnestykket er beheftet med betydelig usikkerhet, men gir et grovt bilde av hva en isolert renteendring har å si for sektoren samlet. Rentebærende fordringer og gjeld i kommunesektoren, mrd kr kv 2012 Fordringer Gjeld Netto fordringer

21 I denne beregningen trekkes det fra brutto lånegjeld opptatte videre utlån fra Husbanken til kommunenes innbyggere samt ulike lån med statlig rentestøtte. Det tas også hensyn til bankinnskudd som kommunesektoren har samt ansvarlige lån til kraftsektoren. Men det korrigeres ikke for gjeld knyttet til VAR-investeringer som i stor grad dekkes av avgifter fra innbyggerne. Ut fra tabellen kan leses at en økning av rentenivået med 1 prosentpoeng etter hvert vil øke netto renteutgifter med om lag 1,7 mrd kr. 21

22 Den regionale utviklingen Produksjonen økte i de fleste næringer I perioden 4. kvartal kvartal 2012 økte produksjonen i 26 av 36 næringer 3 sammenlignet med de foregående fire kvartalene. For alle næringene under ett var det en realvekst på 3,0 prosent i den siste firekvartalsperioden. Veksten var sterkest for elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning (14,3), fiske, fangst og akvakultur (14,0 pst) og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning (12,6 pst). Det var sterkest reduksjon innen produksjon av kjemiske råvarer (-17,6 pst) og papir- og papirvareproduksjon (-16,8 pst). Inntektene etter næring påvirkes av bruttoproduktprisen, det vil si forholdet mellom prisen på produksjon og prisene på produksjonsinnsatsen. I siste periode var det sterkest vekst i produktprisen for tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Det var størst nedgang for fiske, fangst og akvakultur. Produksjonsvekst i alle fylker Det finnes ikke kvartalsvis korttidsstatistikk for produksjon og inntekter etter fylke. Derimot er det mulig å ta utgangspunkt i utviklingen i næringene og fylkenes andel av den samlede produksjon i hver enkelt næring for å forklare de regionale forskjellene. Denne metoden fanger imidlertid ikke opp ulik vekst mellom fylkene som skyldes at enkelte næringer kan utvikle seg forskjellig fra fylke til fylke. Den fylkesvise BNP-indikatoren viser utviklingen i næringene for hvert fylke fremskrevet med næringenes vekst på landsnivå. Indikatoren viser at alle fylker hadde realvekst i perioden 4. kvartal kvartal 2012, sammenlignet med de foregående fire kvartalene. Alle fylker hadde sterkere realvekst i siste periode enn i foregående periode. Det var sterkest vekst i Sogn og Fjordane og Rogaland, og sterk vekst også i Nordland og Møre og Romsdal. Variasjonen mellom fylkene må ses i sammenheng med hvilke næringer som hadde sterkest produksjonsvekst og hvordan disse er fordelt på fylker. F. eks. har næringen med sterkest realvekst i 3 Produksjon av kjemiske råvarer inngår som en undergruppe av Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, men er spesifisert på egen linje i figurene som viser BNP etter næring. 22

23 siste periode (el-forsyning mv) betydelige andeler av produksjonen i bl.a. Nordland og Sogn og Fjordane. Fylkene Vestfold og Hedmark hadde den laveste realveksten. I disse fylkene er næringer med nedgang, henholdsvis oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og tre- og papirvareindustri, sterkt representert. De nominelle produksjonsinntektene viser veksten i de enkelte fylker når man også tar hensyn til utviklingen i produktprisene i de enkelte næringene. Rogaland hadde sterkest vekst i produktprisene den siste perioden, mens Sogn og Fjordane og Nordland hadde svakest vekst. Arbeidsledigheten noe ned Tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser økt sysselsetting og økt arbeidsstyrke i landet som helhet og i flertallet av fylkene i perioden 4. kvartal kvartal Sysselsettingen økte i 16 fylker, sterkest i Oslo, Buskerud og Vest-Agder. I Vest-Agder har utviklingen snudd fra nedgang i forrige periode til økning i den siste perioden. Det samme er tilfelle for bl.a. Telemark. Sysselsettingen gikk ned i siste periode i Aust-Agder, Nordland og Møre og Romsdal. Disse tre fylkene hadde også nedgang i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken økte i 14 fylker, sterkest i Telemark og Rogaland. For landet som helhet var det sterkere vekst i både arbeidsstyrke og sysselsetting i siste firekvartalsperiode enn i den foregående. Forholdet mellom endring i arbeidsstyrken og endring i sysselsettingen gjenspeiles i utviklingen i arbeidsledigheten. I landet som helhet økte arbeidsstyrken med 1,9 pst og sysselsettingen med 2,1 pst i perioden 4. kvartal kvartal 2012, og dermed gikk den gjennomsnittlige ledigheten noe ned sammenlignet med forrige periode. Arbeidsledigheten gikk ned i 13 fylker, og sterkest i Aust-Agder. Av de 6 fylkene med økt ledighet var økningen sterkest i Telemark. Her økte arbeidsstyrken vesentlig mer enn sysselsettingen. Det samme bildet som i Telemark finner vi i Rogaland, selv om økningen i arbeidsledighet her var noe svakere. Lavest arbeidsledighet i siste firekvartalsperiode finner vi i Aust- Agder. 23

24 Lavere folketilvekst i Oslo, økt i nord Antall innbyggere 1. jan Prosentvis endring i 2011 Prosentvis endring i 2012 * Antall innbyggere 1. jan. 2013* Østfold ,3 % 1,4 % Akershus ,9 % 2,0 % Oslo ,3 % 1,6 % Hedmark ,6 % 0,5 % Oppland ,6 % 0,2 % Buskerud ,6 % 1,6 % Vestfold ,2 % 1,1 % Telemark ,5 % 0,6 % Aust-Agder ,3 % 1,3 % Vest-Agder ,1 % 1,2 % Rogaland ,6 % 2,0 % Hordaland ,3 % 1,6 % Sogn og Fjordane ,4 % 0,5 % Møre og Romsdal ,1 % 1,2 % Sør-Trøndelag ,3 % 1,6 % Nord-Trøndelag ,9 % 1,0 % Nordland ,4 % 0,6 % Troms ,7 % 1,2 % Finnmark ,5 % 1,1 % Hele landet ,3 % 1,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå. *Anslag pr 19. desember 2012 I følge SSBs anslag fra desember 2012 økte innbyggertallet i alle landets fylker. Befolkningsveksten for hele landet økte fra 1,3 prosent i 2012 til 1,4 prosent i Oslo hadde den største reduksjonen i 24