Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet



Like dokumenter
NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Hva skjedde på COP 15 i København?

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Forhandlinger i klimajungelen

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale

Rapport fra partskonferansene under FNs klimakonvensjon COP og COP/MOP. København,

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21.

Internasjonal klimapolitikk

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen

FNs klimaforhandlinger

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL Bård Lahn

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Innspill fra ForUM for utvikling og miljø om SB46 i Bonn

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Innst. S. nr. 185 ( )

Alt materiell er gratis tilgjengelig på det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Regjeringens strategi for de internasjonale klimaforhandlingene

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Forslag til videreføring av Kyotoprotokollen på COP

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Denne brosjyren hjelper deg med å forstå hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

REKOMMANDATION. Norden som brobygger mellom i- og u-land i de globale klimaforhandlinger. Nordisk Råd

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Klima det grøne skiftet

Innspill fra Forum for utvikling og miljø om klimaforhandlingene SB48/APA1-5

Det nye klimaforskningsprogrammet

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Hva må Norge legge på bordet i New York?

"Copenhagen Accord" en detaljert analyse


Prop. 173 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Meld. St. 13. ( ) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget

Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

RAPPORT PARTSKONFERANSENE UNDER FNS KLIMAKONVENSJON OG KYOTOPROTOKOLLEN (COP 14 og COP/MOP 4)

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Innst. 230 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S ( )

Praktiske forberedelser, organisering, oppmerksomhetspunkt

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Regjeringens klima - og skogprosjekt

THANK YOU FOR THE RAIN

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

RAPPORT KLIMAMØTER I BONN JUNI 2008

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

World Wide Views on Global Warming

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Styringsdokument for gjennomføring av kommunesammenslåing

Delegatordning til landsmøte

Klima, melding. og kvoter

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Hovedtariffoppgjøret Utfordringer og muligheter! 17 år med IA-avtale. Hva nå?

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Hvor står vi hvor går vi?

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet og Miljøagentene i Tønsbergdistriktet. holder årsmøte. på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Transkript:

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November 2010

COP 15 i København Enorm deltakelse og oppmerksomhet i media Store forventninger til resultater Stor politisk oppmerksomhet på høyt nivå over 100 statsledere til stede Ikke mulig å oppnå enighet om en juridisk bindende avtale ble oppfattet som en nedtur Stor grad av mistillit mellom forhandlingsgrupper Politisk avtale - Copenhagen Accord ble ikke vedtatt, Partskonferansen tok den til etterretning ( Takes note of )

Copenhagen Accord Elementer som kan gi et positivt bidrag til videre forhandlinger: Langsiktig mål; anerkjenner 2 graders målet, skal vurdere 1,5 grader i 2015 Finansiering: Løfte fra i-land tidlig finansiering (USD 30 milliarder 2010-2012) og langsiktig finansiering (USD 100 milliarder pr år i 2020) Åpner for registrering av løfter om utslippsreduksjoner for i-land og tiltak for utslippsbegrensninger i u-land Hovedelementer i overvåking og kontroll Reduksjon av tropisk avskoging (REDD-pluss) Markedsmekanismer for å fremme utslippsreduksjoner

Copenhagen Accord II Viktige elementer som ikke omtales Ingen klarhet i hva som skal være sluttprodukt i Mexico; mandatene for AWG-KP og AWG-LCA uendret Formulering av framtidig behov for reduksjoner Sammenlignbarhet mellom forpliktelser En hovedutfordring er å få til konstruktive forhandlinger fram mot og i Mexico, tatt i betraktning de mange ubesvarte spørsmål som gjenstår og den betydelige kløften det er mellom i- land og u-land

Prosess mellom København og Cancun Forhandlingsmøter i april, juni, august og oktober Hovedinntrykk: Lite framgang i avklaring av hovedspørsmålene Flere land uvillige til å ta Copenhagen Accord som utgangspunkt for videre forhandlinger det kan virke som om noen ønsker å bevege seg bort fra enigheten i København

Hva er det realistisk å oppnå i Cancun? Økt tillit mellom Partene? Svært lite sannsynlig at det blir enighet om en bred, global avtale Lite sannsynlig at det blir en sammenslåing av de to forhandlingssporene En del temaer bør være kommet tilstrekkelig langt til at de kan vedtas som beslutninger ( decisions ): Finansiering, tilpasning, REDD+ og andre temaer er relativt modne, mens det kan synes vanskeligere å oppnå enighet om utslippsreduksjoner (inkludert MRV). Det vil være motstand mot å prioritere noen elementer av Bali-planen; det kreves en balansert pakke.

Hva er det realistisk å oppnå i Cancun? II En ny forpliktelsesperiode for Kyotoprotokollen? Tekster foreligger, men er det politiske vilje til å ta en ny Kyoto-periode uten å vite hva slags forpliktelser USA og store U-land påtar seg? Kanskje det mest realistiske er å forlenge forhandlingsmandatene for begge de to forhandlingsgruppene til COP 17 i Sør-Afrika?

Konsekvenser av manglende enighet Klimaendringene krever handling raskt En mer umiddelbar konsekvens: Det er økende sannsynlighet for et det vil bli et gap mellom Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode og en etterfølgende periode. Det er nå 190 Parter til KP, det kreves at 143 Parter må ratifisere eventuelle endringer for at disse skal tre i kraft. Det vil bli tidkrevende. Må være derfor være forberedt på at det vil komme en periode etter 2012 uten en fungerende internasjonal avtale om utslippsreduksjoner. Konsekvenser for karbonmarkedet?

Er FN det rette forum? COP 15 viste klart svakheter ved FN-systemet (UNFCCC) ved at et lite antall land kan blokkere vedtak. Ville det være en fordel å flytte forhandlingene til en annen arena? Eksempelvis G8, G20 eller MEF For klimaet er det viktigst å redusere utslippene, og dermed må de store utslippslandene være med. Dersom de måtte ønske å bruke et annet forum enn UNFCCC for å trekke opp hovedlinjene i utslippsreduksjonene, kan det være akseptabelt. Det kan så åpnes for bredere deltakelse ved å bringe resultatene inn i FN-systemet. FNs rolle som et forum for global deltakelse der små land også har en stemme, samt for å utarbeide metoder, innsamling av data, etc. er viktig og må beholdes.