Økonomiplan 2014-2017

Arbeidsversjon pr 06.11.2013 1

2

INNHOLD KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 5 RÅDMANNENS INNLEDNING... 7 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 9 VISJON OG SATSINGSOMRÅDER... 10 HOVEDMÅL OG STRATEGIER... 10 ØKONOMISK HANDLEFRIHET... 12 GREP 1 OMSTILLING AV TJENESTETILBUD OG ORGANISASJON-BEDRE OG BILLIGERE... 13 Helse - fra omsorg til mestring... 13 Utdanning - fra undervisning til læring... 13 Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning... 13 Organisasjon - styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen-tilgjengelig fra dag til døgn... 14 GREP 2 INNTEKTER-UTVIDET EIENDOMSSKATT... 14 GREP 3 UTARBEIDE EN FINANSSTRATEGI... 14 ØKONOMISKE OVERSIKTER-DRIFTSBUDSJETTET... 15 BUDSJETTSKJEMA 1A... 16 KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A... 17 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 17 SKATT PÅ EIENDOM... 17 ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT)... 19 INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97... 19 MOMSKOMPENSASJONSORDNINGEN... 19 KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (SKOLEBYGG OG KIRKE)... 19 INTEGRERINGSTILSKUDD... 19 UTBYTTE FRA AGDER ENERGI... 20 FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER... 20 RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD... 20 RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET... 20 ORDINÆRE AVSKRIVNINGER... 20 RENTEUTGIFTER... 20 AVDRAG PÅ LÅN... 20 TIL UBUNDNE AVSETNINGER... 21 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B.... 22 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 2013-2014... 24 ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2013 TIL 2014... 26 ØKONOMIPLAN 2015-2017... 27 INVESTERINGSBUDSJETTET 2014-2017... 28 TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE... 32 TJENESTEOMRÅDE TEKNISK... 37 TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST... 45 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD... 57 KOMMUNALE FELLESOMRÅDER... 64 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN... 68 VEDLEGG:... 69 VEDLEGG KS 070/13-BUDSJETTVEDTAK... 69 ENDRINGER MELLOM ADMINISTRASJONENS FORSLAG OG ENDELIG VEDTAK.... 74 GENERELLE PLANFORUTSETNINGER... 80 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN... 80 3

UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN... 83 RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN... 83 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE... 86 FORSLAG I STATSBUDSJETTET 2014... 89 PRISLISTE... 99 ULIKE STRATEGIER FOR BARNEHAGESTRUKTUR... 107 EIENDOMSSKATT... 115 OPPSUMMERING... 117 FORMÅL... 120 BAKGRUNN... 121 KILDER BUDSJETT:... 136 4

KOMMUNESTYRETS VEDTAK KS-070/13 VEDTAK: 1. Formannskapets forslag til økonomiplan for 2014-2017 og årsbudsjett 2014 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2014 og forutsetningene i pkt. 2 13 vedtas, inkludert administrasjonens forslag til inndekning iht statsbudsjettets tilleggsprop 1 og budsjettforliket, vedtas. 2. Skatt Skatteøren settes til 11,4 %. a. Forskudd på skatt for 2014 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. b. Eiendomsskatt på verker og bruk utskrives med 7 promille. Eiendomsskatt på øvrige eiendommer utskrives med 4 promille etter et bunnfradrag på kr.50.000. Eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendommer skal basere seg på formues grunnlag og tilhørende sentralt fastsatt reduksjonsfaktor, slik den nye takstfastsettingsmetoden gir adgang til. 3. Barnehage a. To satser for foreldrebetaling av barnehageplass fra 01.08.2014, 80% sats og 100% sats. 4. Skole 5. Helse a. Kommunale kretsgrenser utredes tidlig i planperioden med virkning fra august 2015. b. Det innføres fem dagers skoleuke for alle elever i Birkenes kommune med virkning fra august 2015. a. 7 sykehjemsplasser omgjøres til omsorgsboliger i 2014 b. Korttidsplasser økes fra 4 til 6 i løpet av 2015 6. Folkeboksamlingen på Herefoss avvikles fra 1. januar 2014. Folkeboksamlingen i Vegusdal avvikles fra 1. april 2014. 7. Fra 01.01.2014 justeres økningen fra 4% til 5% på de kommunale gebyrer, leiepriser m.m. som vist i vedlagte prisliste. Unntatt er vann/avløp og andre selvfinansierende poster, samt barnehage som begrenses av max satser. 8. I 2014 opptas lån for kr.17,8 mill.(reduksjon 15,2mill), hvorav 6 mill. gjelder startlån. Spesifikasjon vedlagt. 9. Administrasjonen reduserer kostnader i 2014 tilsvarende kr. 8,1 millioner i hht vedlagt spesifikasjon. 10. Administrasjonen utreder følgende med tanke på privatisering/annen driftsform/eget selskap: Vaktmestertjenestene 5

Vask/rengjøring Oppmåling Næringsutvikling Tveide næringspark Kommunal eiendomsmasse/boligmasse Sommervedlikehold kommunal vei 11. Administrasjonen pålegges videre å utrede salg av kommunale aktiva inklusive investeringsfond, for å nedbetale gjeld. 12. Rådmannen, og de som er delegert budsjettmyndighet, påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftene så jevnt som mulig utover i året. 13.Administrasjonen rapporterer status og utvikling på økonomi til hele kommunestyret månedlig. Administrasjonens merknader, ajourført 20.01.2014: Pkt1: I vedtaket av administrasjonens forslag til inndekning iht. statsbudsjettets tilleggsprop 1 og budsjett forliket er noen av innsparingene de samme som i pkt. 9, det gjør at inndekningen blir kr 1,3 mill. i stedet for kr 1,5 mill. Pkt7: Administrasjonens forslag til prisjustering var i hovedsak 4 % i forhold til 2013, unntatt enkelte priser som er begrenset av maks satser eller økt mere av andre årsaker. 5 % prisøkning er derfor i fht. fjorårets priser, vann og avløp er holdt til 4% økning. Pkt8: Vedtatt brutto endring i fht. administrasjonens vedtak er kr 19,7 mill.(se vedlegg). På grunn av en mindre andel av mva. blir reelt låneopptak kr 16,2 mill.(reduksjon kr 16,8 mill.). Pkt9: Reduserte kostnader i hht. vedlegg blir reelt sett noe mindre pga at når prisøkningen beregnes blir denne litt lavere en kr 0,1 mill.(se vedlegg). Videre gjør videreføring av kommunale barnehager i stedet for privatisering at kostnadene øker noe. 6

RÅDMANNENS INNLEDNING Ingen vei utenom store endringer i praksis og inntekter Kommunens økonomi kan sies å være en av de dårligste blant norske kommuner. Vi er inne i vårt 3. år med underskudd på tross av stram styring, flere innsparingstiltak, opprydning i drift og videreutvikling av praksis. Enkelt sagt vokser kommunens utgifter mer og raskere enn inntektene kommunen har til rådighet. Dette betyr at større grep med raskere effekt må til, for å løse det underliggende problemet på minst kr 20 mill pr år. Forhold som ligger bak en slik situasjon er mange og komplekse, deriblant kan nevnes: Høy gjeld og økende pensjonsforpliktelser Kommunens tjenestetilbud er ikke bærekraftig Vekst i tjenestebehov som verken er finansiert eller planlagt Organisasjonens evne og mulighet til å levere tjenester iht. beste praksis og til å omstille seg Rammebetingelser: systematisk underfinansiering av kommunal sektor og stadig nye oppgaver og rettigheter Budsjettforskriften krever realistisk budsjett, og kommuneloven krever balanse mellom inntekter og utgifter hvert år og hele økonomiplanperioden. Manglende budsjettbalanse fører til at kommunen blir underlagt betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Disse forhold gjør at rådmannen ser seg nødt til å legge frem et forslag til budsjett og økonomiplan for 2014-2017 med innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2014. Økt eiendomsskatt kan ikke anses som en garanti for å unngå ROBEK i planperioden pga. høy risiko. Med dagens rammebetingelser er det også administrasjonens oppfatning at den eneste måten å sikre nødvendig fondsavsetning og gjeldsnedbetaling i planperioden er gjennom økt eiendomsskatt. Dette er likevel ikke nok til både å redusere gjeld og bygge opp fremtidige fond, siden kommunen er i vekst. Det må derfor utarbeides en strategi for best mulig tilpasning i forholdet mellom eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader.. Det aller viktigste er likevel å omstille tjenestetilbud og organisasjon til beste praksis og dermed dempe utgiftsveksten. Vi bruker nær kr 300 mill. på tjenester til innbyggerne som har økende tjenestebehov. Alt tyder på at kommunen må gjøre seg i stand til å dekke flere og mer komplekse behov med færre ressurser. Vi er altså nødt til å dekke behovene på en smartere måte enn vi gjør i dag, dvs. bedre og billigere tjenester. Dette vil kreve en varig endring av struktur og kultur, hvor driften kjennetegnes av målrettet ressursinnsats, aktiv tilpasning til krav og rammer, fokus på brukernes faktiske behov, smarte arbeidsmetoder, samhandling på tvers, virkemidler som faktisk virker, kontinuerlig forbedringer, tidsriktig kompetanse og felles læring. Tjenestetilbudet og organisasjon må få større mulighet og styrke sin evne til en slik omfattende omstilling. Nøkkelen til å lykkes med omstilling ligger i hvordan selve omstillingsprosessen gjennomføres. De beste løsningene krever bred medvirkning, felles kunnskapsløft, risikovilje og en klar retning. Situasjonen krever at prosessen er så rask som mulig, men så lang som nødvendig for at tjenestene blir bedre og billigere tidligst mulig. Hvert enkelt tjenesteområde vil utarbeide og gjennomføre en konkret handlingsplan for forbedringer, slik at vi på slutten av planperioden utøver beste praksis. Denne snuoperasjonen lykkes kun gjennom en formidabel innsats fra alle og kvalitet i alle ledd. 7

Administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017 inneholder tre hovedgrep: Styrket omstilling av tjenestetilbud og organisasjon gir raskere og bedre resultater oppdrag «bedre og billigere» Eiendomsskatt sikrer driftsbalanse, en stabilisering av gjeld og oppbygging av fond. Finansstrategi: best mulig tilpasning av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader 8

FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN Kommuneloven Gjennom kommunelovens 44 pålegges kommunene å utarbeide og vedta en rullerende økonomiplan. Kommunen kan ikke vedta andre planer som har vesentlig betydning for kommunens handlefrihet uten at de økonomiske konsekvenser er vurdert i forhold til de rammer som er vedtatt i økonomiplanen. Økonomiplan skal være i balanse i 4 årsperioden. ØKONOMIPLANEN- DEN KORTSIKTIGE DELEN I Birkenes er kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen etter kommuneloven slått sammen til ett dokument og kalles økonomiplan. Den gjelder for fire år av gangen og revideres årlig gjennom budsjettbehandlingen. HANDLINGSPROGRAMMET (BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN) Kommuneplanens langsiktige del er en oversiktsplan som består av langsiktige målsettinger for samfunnsutvikling og kommunen som organisasjon. Målsettingene må følges opp av hver enhet i årsplaner og kommunens økonomiplan (budsjett med handlingsprogram). I handlingsprogrammet skal målsettingene vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet må legge inn delmålene som er gjennomførbare i kommende 4-årsperiode. Handlingsprogrammet skal også legge rammer for samfunnsutviklingen med grunnlag i kommuneplanen. Hvordan kommunens tjenesteyting og forvaltning påvirker utviklingen av samfunnet skal være en del av vurderingene i handlingsprogrammet. RESULTATRAPPORTERING De årlige resultatrapportene skal gjøre rede for måloppnåelse, helst gjennom utvalgte indikatorer. Som oppfølging av kommuneplanen skal det velges ut et sett indikatorer som er relevante i forhold til målsettinger i kommuneplanen. Jfr. flytskjema vedr. kommuneplanen side 10. STATLIGE FORUTSETNINGER FOR KOMMUNALFORVALTNINGEN Stortinget fastsetter totalrammen for kommunens inntekter ved behandling av statsbudsjettet. Inntektene kommer i hovedsak fra tre kilder; skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger. Kommunen kan selv vedta endringer for egenfinansiering, slik som for eksempel innføring av eiendomsskatt. Gjennom fastsetting av skattøre, størrelsen på rammetilskudd og øremerkede tilskudd har staten kontroll med størsteparten av kommunens inntekter. Det betyr at kommunens handlefrihet i stor grad er avhengig av hva de sentrale myndigheter beslutter om det økonomiske opplegget. 9

VISJON OG SATSINGSOMRÅDER Ny visjon med nye mål og strategier vil fremkomme våren 2014 som følge av ny samfunnsdel i kommuneplanen. Kommunestyret vedtok 06.09.2011 kommuneplanen for 2010-2021. Planen beskriver bla. Kommunens visjon og strategiske hovedmål som fremkommer nedenfor. HIT VIL VI! Visjonen skal realiseres gjennom utarbeiding av klare mål og strategier. Det går en rød tråd fra visjonen, via mål og strategier, til årlige handlingsprogram og budsjetter. Trygghet og trivsel for alle innbyggerne Langsiktig forvaltning av ressursene Som bygger på Privat og offentlig sikkerhetsnett Respekt for individets menneskeverd og evne til selv å ta ansvar Opplevelse av lokal identitet og stolthet Livsutfoldelse og medvirkning i lokalsamfunnet HOVEDMÅL OG STRATEGIER Målene er formulert som en beskrivelse av den ønskede situasjonen Birkenes kommune skal opprettholde og videreutvikle. Etter hvert hovedmål følger strategier innen utvalgte områder. 1. Birkenes skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i 2. Barn og unge er sikret vekst og utvikling både faglig, sosialt og fysisk 3. Hele befolkningen skal ha et tidsmessig og helhetlig helse- og omsorgstilbud sosialt og fysisk 4. Birkenes skal være kjent som kulturkommunen 5. Arbeidsplassene skal være attraktive, gode og framtidsrettede 6. Areal- og naturressursene skal forvaltes og brukes på en bærekraftig måte 10

7. Birkenes kommune skal være en organisasjon med godt lederskap, stor imøtekommenhet og effektiv gjennomføring. 11

ØKONOMISK HANDLEFRIHET For at kommunen skal oppnå god økonomisk handlefrihet sier statlige myndigheter at netto driftsresultat bør være på minst 5 % av driftsinntektene, dvs. kr 16,9 mill. basert på budsjetterte driftsinntekter i 2014. I tillegg bør bufferfond iht. finansreglementet utgjøre minimum 2 ganger årlig avkastning; dvs. kr 6-8 mill. Med dette burde Birkenes kommune ha frie fond på totalt kr 25 mill. ved utgangen av 2014. Dette vil ikke være mulig å oppnå, men det må være et økonomisk mål for kommunen å bli sunn og bærekraftig på sikt. Birkenes kommune har gjennom en årrekke hatt en meget stram økonomi. Brutto driftsresultat har vært negativt mange år tilbake. Det betyr at det ikke har vært balanse mellom rene driftsinntekter og driftsutgifter. Netto driftsresultat har i perioden 2005 2010 vært positive, men med små marginer. I 2011 og 2012 var netto driftsresultat negativt. Års prognose for 2013 viser at netto driftsresultat også vil bli negativt i 2013. I perioden 2006 2013 har kommunen mottatt momskompensasjon på kr. 60 mill. Av disse er kr. 20 mill. tilbakeført til investeringsprosjekter. I 2008-2010 ble ca. kr 10 mill. avsatt til disposisjonsfond, mens kr 30 mill. er brukt direkte i driften. Fra 2014 skal 100% av momskompensasjonen fra investeringer tilbakeføres til investeringsprosjekter, og ikke lenger finansiere driften. I mange år har kommunen, med denne ordningen, i praksis lånt penger til finansiering av drift. Ved inngangen til 2013 har kommunen kun kr. 3,3 mill. i frie fond; det vil si at med et forventet negativt driftsresultat i 2013 har vi ikke noe handlingsrom. Utgangspunktet for alt vi gjør er oppdraget med å levere tjenester til kommunens innbyggere basert på regulerte rettigheter og forsvarlighetsprinsippet. Dette krever forutsigbarhet og en viss konsistens i tjenesteleveransene. Og nettopp forutsigbarhet for våre innbyggere er hele årsaken til at kommunens økonomi må være sunn og bærekraftig over tid, hvilket også kommunen er forpliktet til gjennom Kommuneloven. Hva kan så kommunen gjøre for å sikre en bærekraftig økonomi over tid? Enkelt sagt må kommunen gjøre tre ting: 1. Omstilling av tjenestetilbud og organisasjon-bedre og billigere 2. Øke inntektene 3. Utarbeide finansstrategi 12

GREP 1 Omstilling av tjenestetilbud og organisasjon - bedre og billigere Helse - fra omsorg til mestring Innen helse & velferd forventer man seg flere brukere i årene som kommer. Statistikken viser en utflating/nedgang i eldre over 80 år i de nærmeste årene, mens det er en betraktelig vekst i aldersgruppen 67-79 år. Tjenesteområdet har vært noe topptunge i sitt tjenestetilbud. Kommunen har forholdsvis mange sykehjemsplasser ut fra antall eldre over 80 år. Det foreslås derfor en avhjemling av noen sykehjemsplasser til en innsparing ca kr 0,3 mill. Dette gjøres også som et strategisk tiltak, for å bruke hverdagsrehabiliteringstanken til å fremme mestring. For å kunne møte et økt antall brukere, satser tjenesteområdet mer midler på mestring. På denne måten kan vi nå flere tjenestemottagere med færre ressurser. Utdanning - fra undervisning til læring Skole: Oppdaterte tall viser at det høsten 2013 er 12,6 % av elevene som mottar spesialundervisning. I tillegg til tiltak igangsatt 2014 planlegges det å redusere spesialundervisningen i skolen med ca. 2,5 % i planperioden, anslagsvis vil dette gi innsparinger på ca. kr 2,5 mill. i året. Dette skal gjøres ved kvalitativt og systemrettet arbeid i skolen for å få til en dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Styrking av PP-tjenesten med 1 årsverk er en viktig brikke i dette arbeidet, det er også midlene som er avsatt til kompetansebygging i skolen utover i planperioden. Med middels befolkningsvekst(ssb,) forventes det 70-100 flere barn i skolealder i 2017/2018. Kommunen må derfor starte planlegging av utvidet skolekapasitet på Birkeland skole. Barnehage: Kommunen har pr i dag vanskelig, for å redusere kostnadene sine nok til å konkurrere med de statlige. Når kommunen har egne barnehager, skal tilskuddssatsen til de private barnehagene regnes ut fra den gjennomsnittlige budsjettkostnaden kommunen har pr barn. Kommunen skal tilpasse seg slik at den gjennomsnittlige budsjettkostnaden blir lik eller lavere enn gjennomsnittet i resten av landet som ligger til grunn for de statlige satsene. Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning Teknisk sektor har lenge drevet med brannslukking og har dermed et etterslep på vedlikehold og øvrige oppgaver. Budsjettet i 2014 er fortsatt stramt. For å ta igjen etterslep og bevare kommunens verdier i eiendom og vei, må budsjettrammene økes i planperioden. Tidligere har utgifter som ligger på grensen mellom vedlikehold og investeringer vært utgiftsført som investeringer, for i det hele tatt å kunne gjennomføre det mest nødvendige. Det er ikke ønskelig å låne til utgifter som strengt tatt er vedlikehold og dermed øke gjelden. Investeringer bør fortrinnsvis bidra til å øke kapasiteten i tjenestetilbudet. Det er derfor nødvendig å øke vedlikeholdsbudsjettet som et ledd i å bevare kommunens verdier uten å øke kommunens gjeld. Kulturtilbudet i kommunen er i stor grad basert på frivillige lag og foreningers innsats for felles goder. Revisor har påpekt at kapitaltilskudd til foreninger og lag ikke kan føres som investeringer i kommunen, ettersom kommunen ikke blir eier av enm eventuelt 13

bygging/utbedring. Tilskuddene i vedtatt kulturplan er derfor innarbeidet i driftsbudsjettet i planperioden, for å gi kulturlivet gode rammebetingelser. Organisasjon - styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen-tilgjengelig fra dag til døgn I planperioden vil IT-drift og support inngå som en del av et nyopprettet kommunalt selskap som skal levere tjenester til Songdalen, Lillesand, Iveland, Kristiansand og Birkenes. Formålet er å bygge et robust fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer på både drift og utvikling I planperioden vil kommunen se på muligheter for å søke samarbeid med en eller flere kommuner innen administrative tjenester. Dette for å skape større fagmiljøer og bedre forutsetninger for å drifte effektivt og legge til rette for tilstrekkelig tid og ressurser til utvikling. Det arbeides med å få ut flere publikumstjenester på nett for å kunne gi økt service og bedre tilgjengelighet for innbyggerne i kommunen. I lys av at kommunene blir pålagt stadig flere oppgaver, forventer administrasjonen flere ressurskrevende tjenester i planperioden anslått til ca. kr 3 mill. Vi har også mottatt signaler om at amortiseringstiden på premieavvik er halvert anslått til å koste oss kr 1,6 mill. GREP 2 INNTEKTER-UTVIDET EIENDOMSSKATT Analyser og utredninger gjennomført i 2013, viser at det ikke er mulig å få tilstrekkelig balanse i driften med bare å kutte kostnader. Kommunen må både øke driftsinntektene og redusere driftskostnadene og i tillegg utarbeide en strategi for å redusere gjeld. Det er helt nødvendig å øke frie inntekter betydelig. Budsjettet inneholder derfor innføring av eiendomsskatt i hele kommunen med virkning fra 2014. Med forslaget som foreligger vil denne inntektsgruppen øke fra kr 5,5 mill. i 2012 opp til kr 14,9 mill. i 2014, og videre opp til kr 16,8 mill. i 2017. GREP 3 UTARBEIDE EN FINANSSTRATEGI Som påpekt flere steder i plandokumentet, har kommunen uforsvarlig høy gjeld I fht. inntektene. I planperioden er det foreslått en raskere nedbetaling enn minimumsavdrag i 2016 og 2017. Dette er imidlertid ikke nok for å få en bærekraftig balanse mellom kommunens inntekter og gjeld når Birkenes som vekstkommune må foreta en del investeringer i årene som kommer. Kommunen har langsiktige plasseringer på kr 65 mill. I tillegg har kommunen et eierskap i Agder Energi på 1,26 %. Administrasjonen vil utarbeide en finansstrategi som vil belyse hvordan vi best bør innrette oss innen området fremover. 14

ØKONOMISKE OVERSIKTER-DRIFTSBUDSJETTET Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger 14 412 14 783 12 951 Andre salgs- og leieinntekter 19 344 20 900 19 493 Overføringer med krav til motytelse 36 493 22 357 22 558 Rammetilskudd 145 820 163 634 166 295 Andre statlige overføringer 12 749 12 026 7 756 Andre overføringer 2 095 455 455 Skatt på inntekt og formue 80 672 82 477 92 618 Eiendomsskatt 5 512 5 600 14 969 Andre direkte og indirekte skatter 797 786 800 Sum driftsinntekter 317 894 323 018 337 895 Driftsutgifter Lønnsutgifter 173 008 172 858 172 204 Sosiale utgifter 44 462 47 918 50 380 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 32 995 29 035 29 868 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 45 048 46 317 58 082 Overføringer 16 849 13 256 12 801 Avskrivninger 13 953 11 698 12 636 Fordelte utgifter -675-786 -225 Sum driftsutgifter 325 640 320 296 335 746 Brutto driftsresultat -7 746 2 722 2 149 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 10 202 10 150 10 600 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 892 4 000 3 100 Mottatte avdrag på utlån 296 75 75 Sum eksterne finansinntekter 15 390 14 225 13 775 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 14 273 12 800 14 000 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 7 985 10 000 11 700 Utlån 238 150 100 Sum eksterne finansutgifter 22 496 22 950 25 800 Resultat eksterne finanstransaksjoner -7 106-8 725-12 025 Motpost avskrivninger 13 953 11 698 12 636 Netto driftsresultat -899 5 694 2 760 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 6 904 0 0 Bruk av bundne fond 1 887 264 79 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 8 791 264 79 Overført til investeringsregnskapet 2 005 5 923 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 4 259 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 0 2 838 Avsatt til bundne fond 1 628 35 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 7 892 5 958 2 838 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 15

BUDSJETTSKJEMA 1A Skjema 1A 2014 2015 2016 2017 1 Skatt på inntekt og formue -92 618-93 536-94 454-95 371 2 Rammetilskudd -166 298-168 264-169 946-171 629 3 Skatt på eiendom -14 969-16 550-16 780-16 780 4 Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) -800-800 -800-800 5 Andre generelle statstilskudd -7 756-8 129-9 313-9 176 Momskomp fra investeringer 5.1.Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger -905-892 -878-865 5.2.Rentekomp. Skolebygg -584-584 -584-565 5.3 Rentekomp. Kirkebygg -11-10 -9-9 5.4 Investeringskomp. reform 97-258 -253-248 -143 5.5. Integreringstilskudd -5 998-6 390-7 594-7 594 6 Sum frie disponible inntekter -282 438-287 279-291 293-293 756 7 Renteinntekter og utbytte -12 236-13 292-15 125-16 030 7.1 Renteinntekter kortsiktig likviditet -1 400-1 400-1 400-1 400 7.2 Renteinntekter fra startlån -600-625 -650-675 7.3 Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi -8 600-9 300-10 800-10 800 Renteinntekter VAR -667-937 -1 200-1 395 Kalk. avskrivninger - VAR -969-1 030-1 075-1 760 8 Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) -3 100-3 100-3 100-3 100 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 14 000 14 800 17 500 17 500 10 Avdrag på lån 11 700 11 700 13 700 17 000 12 Netto finansinntekter/-utgifter 10 365 10 108 12 975 15 370 9 Til ubundne avsetninger 2 838 2 631 3 662 2 070 10 Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) 11 Til bundne avsetninger 12 Bruk av tidligere års regn.messig minreforbruk 13 Bruk av ubundne avsetninger 14 Bruk av bundne avsetninger 15 Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger 2 838 2 631 3 662 2 070 Til fordeling drift "driftskaka" -269 236-274 541-274 656-276 316 Disponert i drift 1B 269 236 274 541 274 656 276 316 Netto 0 0 0 0 16

KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognose fra Telemarksforsking, basert på forslaget til statsbudsjett 2014 og anslag/forventninger for statens kommuneopplegg utover i planperioden: Prognose 2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue -92 618-92 618-92 618-92 618 Ordinært rammetilskudd -166 298-166 578-166 578-166 578 + effekt av forventet realvekst utover i planperioden (satt til 1,0 % årlig i kommuneopplegget for 2015-2017) -2 604-5 204-7 804 Sum -258 916-261 800-261 800-264 400 Forutsetninger for skatt og rammetilskudd i planperioden Administrasjonen har i budsjettpremissene for den delen av rammetilskuddet som kalles inntekts-utjevnende tilskudd, lagt til grunn at den framtidige innbyggertallsutviklingen i Birkenes kommune blir prosentvis lik utviklingen på landsbasis dvs. utgjøre en årlig vekst på rundt 1,2 %. En slik forutsetning innebærer f.eks at innbyggertallet i kommunen skal være svært tett opptil 5.000 ved det kommende årsskiftet. Kommunens skatteinngang i år er antatt å bli på rundt 89,6 mill. kr, og nominelt øke med nærmere 3,4 % (tilsvarende den forventede skatteveksten for kommunene samlet) inn i 2014. Birkenes kommune har lave skatteinntekter per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittlig nivå. For alle inntektssvake kommuner fungerer inntektsutjevningsordningen slik at kommunens egen (særegne) skatteinntektsutvikling bare har en effekt på 5 %; dvs. at hvis Birkenes kommune har eller får en skatteinntektsvikling per innbygger som er høyere/sterkere enn utviklingen på landsbasis, blir 95 % av økningen avkortet mot rammetilskuddet og motsatt blir 95 % kompensert over rammetilskuddet hvis kommunen har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er svakere enn utviklingen for kommunene samlet. Hvordan skatteinntektsutviklingen på landsbasis utvikler seg, har derfor vesentlig mer å si for utviklingen i kommunens frie inntekter enn egen skatteinntektsutvikling. I budsjettforutsetningene er det lagt inn en realvekst i statens kommuneopplegg også for perioden 2015-17. Det er her lagt til grunn 1 % årlig realvekst, mens den sammenlignbare veksten (fra Stoltenberg II-regjeringen) er 1,7 %. Administrasjonen er for øvrig av den oppfatning at vi burde ha reservert deler av den anslåtte realveksten for 2015-17 som en buffer/generell avsetning på utgiftssiden, for å kunne imøtekomme demografikostnader og andre føringer som ofte vil være knyttet til et kommuneopplegg fra staten. Det er det imidlertid ikke funnet salderingsmessig rom for. SKATT PÅ EIENDOM Kommunestyret kan velge mellom følgende alternativer for utskriving av eiendomsskatt: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen 17

b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom g) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom Det er Takstnemnd for eiendomsskatt som fastsetter takstene. Birkenes kommune har pr. i dag eiendomsskatt på alternativ c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk. Skattetaksten er 7 promille, og prognosen i 2013 er en skatteinntekt for kommunen på kr 5,5 mill. For å imøtekomme fremtidige behov med tilhørende utgiftsvekst, er økte inntekter helt nødvendig for å komme i driftsbalanse, nedbetale gjeld og avsette til fond. Eiendomsskatt er den eneste sikre inntekten som kommunen kan innføre uten tilsvarende kostnad. I 2013 er det gjort en utredning om eiendomsskatt. Denne ble lagt frem for utvidet formannskap i møte 5. juni. I etterkant er verdigrunnlaget på boligene i kommunen kvalitetssikret mot Skatteetatens database. I budsjettet for 2014, og for de øvrige år i planperioden, foreslår a å utvide eiendomsskatt til å gjelde alle faste eiendommer i hele kommunen; dvs. basere seg på alternativ a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. Ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, kan vi velge om vi vil ha ny takst på verk og bruk. Administrasjonen foreslår at verk og bruk, som ble omtaksert i 2010, ikke omtakseres. Det betyr at de nye eiendomsskatteobjektene takseres etter samme takseringsprinsipper og legger seg på samme takstnivå som ved forrige taksering i 2010. Dette gjelder ikke for formuesgrunnlag (ligningsverdi) på boligeiendommer. Boliger og fritidseiendommer Boligenes verdi fastsettes på bakgrunn av ligningsverdi (=formuesverdi). Opplysninger om antall boliger og ligningsverdi hentes fra Skattedirektoratet. Ligningsverdi reduseres med obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,67 (som må leses som 33 % reduksjon) i 2014 og en obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,8 i perioden 2015-2017. Antall fritidseiendommer er forutsatt å være 600 stk. og ha en gjennomsnittsverdi på kr 300.000. Fritidseiendommer forutsettes fysisk taksert innen 1. april 2014. Boliger og fritidseiendommer foreslås beskattet etter et bunnfradrag på kr 50.000, og med 4 promille. For en gjennomsnittsbolig betyr det en skatt på kr 4.900 i 2014, som øker til kr 5.900 i 2015 og resten av planperioden. Med disse forutsetningene vil eiendomsskatt på boliger utgjøre kr 8 mill. og fritidseiendommer kr 0,6 mill., totalt kr 8,6 mill. i 2014. Et scenario med bunnfradrag på kr 100.000 og beskatning på 2 promille, vil for boliger bety en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr 2.350 i 2014, og som øker til kr. 2.840 i resten av planperioden. Med disse forutsetningene vil eiendomsskatt på boliger utgjøre kr 3,7 mill. og fritidseiendommer kr 0,3 mill., totalt kr 4,0 mill. i 2014. Verker, bruk og næringseiendom Ved å utvide eiendomsskattegrunnlaget til å gjelde alle eiendommer, vil også næringseiendommer beskattes på lik linje med verker og bruk. Det er i 18

budsjettforutsetningene lagt til grunn at kommunen opprettholder samme beskatning på verker og bruk som er gjeldene pr. i dag, dvs. med 7 promille. Eiendomsskatt på verker og bruk er budsjettert med kr. 5,6 mill. hvert år i planperioden. Antallet næringseiendommer er i budsjettforutsetningene forutsatt å være 60 stk. og ha en snittverdi på kr. 2,0 mill. Dette vil gi en eiendomsskatt på kr. 0,8 mill. pr. år i planperioden. Totalt vil eiendomsskatt på verker, bruk og næringseiendom derfor utgjøre kr 6,4 mill. i 2014. I planperioden er det forutsatt økt eiendomsskatt fra 2016 som følge av planlagt ferdigstillelse av Hanefoss kraftverk etter at det er ferdig rehabilitert i 2015. Vegusdal kraftverk planlegges ferdigstilt i 2017, og er ikke forutsatt eiendomsskatt på i denne planperioden. Det er heller ikke forutsatt eiendomsskatt i planperioden på eventuell vindmøllepark. ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) Budsjettert inntekt fra konsesjonskraftfondet forutsettes å ligge på samme nivå som i 2012, kr 0,8 mill. i hele planperioden. INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97 Overføring til dekning av kapitalutgifter i forbindelse med skolereformen er ført opp med kr 0,3 mill. i 2014 og forventes å ligge på dette nivået størstedelen av planperioden. Tilskuddet er avhengig av rentenivået per 1. juli. MOMSKOMPENSASJONSORDNINGEN Fra 2014 faller ordningen med å inntektsføre momskompensasjon fra investeringsutgifter i driftsregnskapet, bort i sin helhet. Det betyr at heretter skal moms knyttet til investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) I forbindelse med investering i nytt sykehjem mottar vi årlig kapitaltilskudd (rente- og avdragsrefusjon) beregnet av Husbanken. For 2014 budsjetteres det med kompensasjoner på vel kr 1,5 mill. Dette inkluderer rentekompensasjon for kirkebygg og skolebygg/-anlegg. INTEGRERINGSTILSKUDD Årstall Integreringstilskudd i hele 1000 2014 5 998 2015 6 390 2016 7 496 2017 7 594 Tabellen over viser integreringstilskudd i 4 år framover. Beregningene bygger på de nye satsene i forslaget til statsbudsjett for 2014. Integreringstilskuddet er beregnet ut fra gjeldene vedtak som forutsetter at vi i perioden 2014-2016 bosetter ca. 12 personer i året, dvs. 36 personer totalt. Med bosetting fordelt ut over året og utvidet forståelse for at bosetting er en felles kommunal oppgave, vil det i perioden være mulig med bosetting i tråd med kommunestyre-vedtaket. I 2014 er det beregnet å bosette 10 personer, hvorav 7 vil være i introduksjonsordningen, 3 voksne og 1 barn bosettes i løpet av våren, resten i løpet av høsten. 19

UTBYTTE FRA AGDER ENERGI Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS. I budsjettet for 2014 har vi, på bakgrunn av signaler fra eiermøte, forutsatt et årsresultat (i 2013) på kr 800 mill. hvorav utbyttegrunnlaget forutsettes å være kr 680 mill. (= 100 % utbytte av første kr 500 mill., deretter 60 % utbytte av overskytende resultat). Med Birkenes kommunes eierandel, blir dette et budsjettert utbytte på kr 8,6 mill. Administrasjonen har for øvrig lagt til grunn et noe høyere utbyttegrunnlag enn kr 680 mill. for kommunens antatte utbytteinntekt i 2015, og dessuten en ytterligere økning fom. 2016. FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER Birkenes kommune har en portefølje på kr 65 mill. plassert langsiktig. I 2014 budsjetteres en avkastning på gjennomsnittlig 4,8 %. Det utgjør kr 3,1 mill. ekskl. kostnader knyttet til avtalene vedrørende finansrådgivning. Ifølge anbefalinger fra revisjonsfirmaet som kvalitetssikret finansreglementet, ble det anbefalt et bufferfond på 2 ganger årlig avkastningen, dvs. et bufferfond på kr 6-8 mill. RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD I 2014 er det budsjettert med renteinntekter på kr 1,4 mill. på bankinnskudd og likvide midler. Dette forutsetter at nye låneopptak gjøres i 1. kvartal og plasseres kortsiktig. RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET VA-området skal være et selvfinansierende område. Rente- og avdragsberegninger på investeringer i VA-området går inn i kommunens totale rente- og avdragsbeløp. Budsjettet må derfor korrigeres med en tilbakeføring (inntekt) i budsjettet. For år 2014 er dette beregnet å utgjøre kr 1,6 mill. i avskrivninger og renter. ORDINÆRE AVSKRIVNINGER Faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler avskrives lineært i henhold til anbefalte avskrivningssatser. For 2014 er avskrivninger estimert til kr 12,6 mill.. Avskrivningsbeløpet føres som utgift i driftsregnskapet og som motpost (inntekt) under eksterne finanstransaksjoner. Det er avdragsutgiften som påvirker netto driftsresultatet i et kommuneregnskap/-budsjett, ikke avskrivninger. RENTEUTGIFTER Finanskostnadene er budsjettert med kr 14 mill. i 2014. Det er beregnet en gjennomsnittlig lånerente på 3,5 % i 2014 og 2015, og 4,0 % i 2016 og 2017. Det forutsettes videre at ca. 60 % av gjeldsporteføljen er bundet i fastrente. I budsjettet for 2014 er det forutsatt et låneopptak på kr 16,2., hvorav kr 6 mill. gjelder startlån. AVDRAG PÅ LÅN Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7). Rådmannen har i første del av planperioden lagt til grunn en profil som er tilnærmet minimumsavdrag, mens budsjetterte avdrag utover i planperioden ligger høyere enn minimumsavdrag med ca. kr. 2 mill. i 2016 og ca. 5 mill. i 2017. 20

Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag Renter og avdrag på lån til videre utlån skal i hovedsak dekkes av låntaker, og er inkludert i beregningene. OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER Birkenes kommune hefter for 32.35%, kr 6 021 000 av Libir IKS s samlede forpliktelser. UTVIKLING LANGSIKTIG GJELD OG RENTER 2014-2017 Beløp i 1000 kr B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 Langsiktig gjeld 394 100 398 589 423 150 437 979 Avdrag -11 700-11 700-13 700-17 000 Låneopptak 16 189 36 261 28 529 15 380 Langsiktig gjeld 31.12 398 589 423 150 437 979 436 359 Renter 14 000 14 800 17 500 17 500 Renter + avdrag 25 700 26 500 31 200 34 500 Rente 3,50 % 3,50 % 4,00 % 4,00 % TIL UBUNDNE AVSETNINGER Gjenstående disposisjonsfond på kr 3,3 mill. (ved inngangen til 2013) forventes å måtte brukes til å inndekke prognostisert merforbruk i 2013. Årsprognose rapportert per 2. tertial tilsier at Birkenes kommune vil få et udekket merforbruk i 2013 på kr 3,8 mill. Det legges opp til i budsjettet at et slikt eventuelt merforbruk vil måtte dekkes inn i 2014 og 2015 med kr 1,9 mill. hvert år. Det vil si at kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 2,8 mill. i 2014, kan være «låst» og bundet opp til inndekning av halvparten av det prognostiserte, udekkede merforbruket i 2013 og tilsvarende at også kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 2,6mill. i 2015, kan være bundet opp til inndekning av den resterende halvparten av det anslåtte merforbruket i 2013. Fylkesmannen anbefaler at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av driftsinntektene. Basert på budsjettet for 2014 utgjør dette kr 16,9 mill. I planperioden er det, etter å ha dekket inn forventet udekket merforbruk i 2013, budsjettert med å bygge opp fondet til kr 5,7 mill. innen utgangen av 2017. Frie fond vil gjøre oss mere robuste til å tåle uforutsette hendelser, det være seg reduserte inntekter eller økte utgifter. Oppbygging av frie fond vil også gjøre at kommunen i fremtiden vil bygge opp egenkapital til å kunne delfinansiere nye investeringsprosjekter. 21

DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B. 2013 2014 2015 2016 2017 TEKNISK Sum personalkostnader 25 762 25 372 Sum andre kostnader 28 804 29 380 Sum inntekter -23 499-22 047 NETTO 31 068 32 705 33 931 34 266 34 766 SKOLE OG OPPVEKST Sum personalkostnader 106 712 99 077 Sum andre kostnader 32 434 44 418 Sum inntekter -21 317-19 452 NETTO 117 830 124 043 125 030 124 030 123 030 HELSE OG VELFERD Sum personalkostnader 72 504 79 497 Sum andre kostnader 21 265 19 916 Sum inntekter -15 580-15 643 NETTO 78 189 83 770 84 650 84 650 85 650 KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Sum personalkostnader 13 334 16 377 Sum andre kostnader 6 945 9 274 Sum inntekter -653-726 NETTO 19 627 24 926 27 153 27 932 29 092 KIRKEN INKL. ANDRE TROSSAMFUNN Sum andre kostnader 3 759 3 791 NETTO 3 759 3 791 3 777 3 777 3 777 Sum personalkostnader 218 312 220 323 Sum andre kostnader 93 207 106 779 Sum inntekter -61 049-57 868 NETTO RAMMEOMRÅDER 250 471 269 236 274 541 274 656 276 316 22

Driftsbudsjettet prosentvis fordelt på tjenesteområdene. 1,4 % 9,3 % 31,1 % 46,1 % Skole og oppvekst Teknisk Helse og velferd Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn 12,1 % Fordelingen er nokså uendret siden budsjett 2013. Skole og oppvekst hadde da en andel på 46 %, mens helse og velferd hadde en andel på 29 %, sammen med NAV som da var et eget område hadde de 31%. Kommunale fellesområder hadde en andel på 5 % i 2013, i år er deler av service og kultur som hadde en andel på 6% inkludert i dette området og har gått litt ned, mens den andre andelen er overført til teknisk som hadde en andel på 11 % i 2013. Kirke og andre trossamfunn har hatt en reduksjon siden 2013, da de hadde en andel på 2 %. 23

ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 2013-2014 Skjema 1-A 2013 2014 Endring Kommentar Skatt på inntekt og formue 82 477 92 618-10 141 Ordinært rammetilskudd 162 142 166 295-4 153 Skatt på eiendom 6 100 14 969-8 869 Innføring av eiendomsskatt Andre direkte eller indirekte skatter 786 800-14 Andre generelle statstilskudd 14 082 7 756 6 326 Bl annet Mva Sum frie disponible inntekter 265 587 282 438-16 851 Finans -5 193-10 365 Økte renter og avdrag og reduserte 5 172 finansinntekter Til ubundne avsetninger 4 000 2 838 Referanse statlige refusjoner skjema 1 162 1 B-netto 1940 Investerings mva 5 923 5 923 Reduserte budsjetterte avsetninger Til fordeling drift 250 471 269 235-18 764 Skjema 1-B Estimert lønnsvekst inkl. sos. Lønnsøkning 6 700 Kostnader Økning av pensjonskostnader, KLP fra 16-19% av lønn og beregning av pensjon uansett hvor liten Pensjonskostnader 3 500 stillingsbrøk. Ekskls. Bhg. Økte utgifter til kveld, helg og Tilleggskostnader helse 1 010 helligdager Introduksjonsstødnad 950 økning av motag av flyktinger i 20143 Flere insparingstiltak i 2014, gjeldende Innsparingstiltak -1 249 8 årsverk, 0,96 ligger inklusiv i bhg. Strøm -300 Innsparing av strømkostnader Opplæring, kurs, fagmøter Bilgodgjørelse -338 Reduskjon i kursaktivitet -200 Innspring i bilgodgjørelse Kontigenter, komm avg. 590 Økt til realistisk nivå gjeldende 2014 Økte rammer for vedlikehold vei og for lovpålagte oppgaver eiendom. Vedlikehold 1 140 Brøyting/vintervedlikehold Service/vedlikeholdsavtaler Innleid hjelp 80 Økning av brøytebudsjett 480 IT-drift av systemer 560 sykehjemmet Kjøp fra staten 260 Barnevernstjenesten 350- skoleplaser i andre kommuner,- 230 kjøp av bhg plasser i andre Kjøp fra kommuner 460 kommuner, 425 -legevaktsordningen Brannvesen 170, knutepunktet 130, Samarbeidskostn. Knutepunkt Sørlandet 300 feiervesnet 50 Kjøp av tjenester fra andre (private) -1 270 450 boveileder Kjøp fra interkomm. selskaper 300 AAIKS tilskudd/medlemskap 265664 Styrking av helsestasjon mm., ferdigstillelse av internkontrollsystem, Taksering for eiendomsskatt og Spesialtiltak 1 550 uforutsette utgifter Overført kommuner & andre 400 Sosialtjenesten har fått redusert Bidrag sosial omsorg -380 ramme til sosialkostnader Reduserte husleieinntekter, reduserte Brukerbetalinger 660 inntekter kartforretninger Overgang fra kommunal til privat bhginklusiv økninger pensjonskostnad og reduksjon av stillinger på 96 % Barnehage 3 588 årsverk. Økte driftskostnader 18 791 24

Investerings moms kan fra 2014 ikke lengere inntektsføres i driften. Netto utgjør dette en inntektsreduksjon for kommunen på kr 1,9 i fht til budsjett 2014 Forventet lønnsøkning gir isolert sett en kostnadsøkning på kr 6,7 mill i budsjett 2014 inklusiv sosiale avgifter. I tillegg har kommunen økte pensjonskostnader på ca kr 3,5 mill, dette er resultatet av at pensjonspremie i KLP har økt med 3 % siden fjoråret og at det nå også skal innbetales premie for små stillingsbrøker. Økninger i barnehagekostnadene er her tatt ut av denne beregningen. Helse & Velferd har fått den største økningen i KLP. Utover det har de forsøkt å budsjettere mer realistisk gjeldende husleieinntekter, ferieavvikling og lønnstillegg(natt/helg/helligdager) i 2014. Tjenesteområdene har redusert bemanningen i løpet av 2013 og har ytterligere planer om reduksjoner på til sammen ca 7,2 årsverk, da er bemanningsreduksjonen som følge av privatisering av to barnehager i 2013 tatt ut. Dette skulle ha gitt en kostnadsreduksjon på ca kr 4-4,5 mill. i budsjettet 2014, men i stedet står selve lønnskostnaden omtrent på stedet hvil når vi korrigerer for privatiseringen av Birkenesparken og Herefoss barnehage gjennomført i 2013. Budsjettet 2013 var for lavt i fht til stillingshjemler oppgitt i budsjettet 2013, særlig innen skolen. Introduksjonsstønad øker med kr 0,95mill., det er en følge av at kommunen har vedtatt å bosette flere flyktninger pr år i 2014-2016. Det er vedtatt en ytterligere reduksjon av 8 stillinger totalt i kommunen, innsparingen er foreløpig lagt på arten innsparingstiltak, økningen gjeldende innsparingstiltak fra 2013 er 1,3 mill ekskl. barnehagene som er lagt sammen totalt for seg. En rekke driftskostnader er redusert slik som strøm med kr 0,3mill, opplæring og kurs med kr 0,3 mill., bilgodtgjørelse med 0,2 mill. Det satses på å innføre enøktiltak for å få til strømbesparelsen. Budsjettene er økt til vedlikehold. Det er en konsekvens av at man tidligere har lagt en del av vedlikeholdet i investering. Det er også en del lovpålagte oppgaver som bør prioriteres. Det er i hovedsak bygninger og veivedlikehold som har fått økte rammer. Kommunens budsjett i 2013 har vært for lave gjeldende en del driftskostnader. I 2014 har vi forsøkt å legge inn realistiske tall gjeldende kommunale avgifter og kontingenter, men det er fortsatt ikke tatt full høyde for prisstigning. Posten for spesialtiltak er økt i årets budsjett. Denne skal bl a. dekke taksering av eiendom til skatt, videreføring av internkontrollprosjekt og styrking av helsestasjon/barnevern. Sosialtjenesten(NAV) har fått redusert sin ramme til utbetaling av sosialstønad, mens flyktningetjenesten har fått økt sin ramme i tråd med flere flyktninger. Kostnadene i barnehagene øker i budsjettet 2014 fordi vi har flere barn i private barnehager og fordi kostnadene i våre egne barnehager har økt pga bla økte pensjonspremier. Det er lagt inn innsparingstiltak på nesten 1 årsverk i de kommunale barnehagene totalt sett. Ellers er det budsjettert med et nivå for antall barn i barnehagene tilsvarende 2013 gjeldende både private og kommunale barnehager. 25

ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2013 TIL 2014 2013 2014 Endring fra 2013-2014 Teknisk inkl kultur 44,5 43,3 1,2 Skole og oppvekst 178,8 151,2 27,7 Helse og omsorg, inkl nav 108,6 107,4 1,1 Komm. Fellesomr. Inkl IT, servicetorv 17,9 17,9 0,0 349,7 319,7 30,0 Av stillingsreduksjonene her skyldes ca 22,8 årsverk privatisering av Birkenesparken og Herefoss barnehage, resterende 7,2 er andre reduksjoner, dette er sannsynligvis ikke helt reelt og det må tas høyde for feilmarginer i beregningen 2013. I 2014 planlegges nedbemanning på ytterligere 8 årsverk i forhold til tabellen. 4 av disse skal reduseres i skole og oppvekst, 2 innen helse og omsorg og 2 årsverk innen teknisk. 26

ØKONOMIPLAN 2015-2017 Fellesområde Teknisk Skole/ Oppvekst Helse og velferd Komm. felles områder, stab Kirka Budsjett 2014-269 236 32 705 124 043 83 770 24 926 3 791 Tiltak 2015 Drift Digerhaug -1 100 1 100 Økte liseneskostnader programvare -500 500 Reduksjon statlige refusjoner -420 420 Ekstra klasse Birkeland skole -750 750 Ressurskrevende tjenester -1 000 1 000 Avhjemling av sykehjemsplasser 330-330 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -1 000 1 000 Redusert spesiaundervisning, 0,5% 500-500 Kompetansebygging skole -500 500 Tilskudd private kultur -355 355 Redusert tid amortisering premieavvik pensjon -1 600 1 600 Valg kommune/fylke -220 220 Innføring av eiendomsskatt(konsulent) 1 000-1 000 Økning i mottak av antall flyktinger -690 690 Innspasringstiltak 1 000-129 -453-310 -94-14 Netto rammer 2015-274 541 33 931 125 030 84 650 27 152 3 777 Tiltak 2016 Ikke valg kommune/fylke 220-220 Redusert spesiaundervisning, 1,0% 1 000-1 000 Ressurskrevende tjenester -1 000 1 000 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -500 500 Tilskudd private kultur 165-165 Netto rammer 2016-274 656 34 266 124 030 84 650 27 932 3 777 Tiltak 2017 0 Hverdagsrehabilitering -1 000 1 000 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -500 500 Tilskudd private kultur 0 0 Ressurskrevende tjenester -1 000 1 000 Redusert spesiaundervisning, 1,0% 1 000-1 000 Valg storting -160 160 Netto rammer 2017-276 316 34 766 123 030 85 650 29 092 3 777 Oversikten vil normalt være ufullstendig. Utvikling og vekst må følges tett av alle tjenesteområdene. 27

INVESTERINGSBUDSJETTET 2014-2017 Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler 33 773 62 722 27 557 Utlån og forskutteringer 8 628 7 630 6 700 Avdrag på lån 1 791 6 000 5 930 Dekning av tidligere års udekket 9 701 0 0 Avsetninger 44 0 0 Årets finansieringsbehov 53 938 76 352 40 187 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 41 634 48 399 16 189 Inntekter fra salg av anleggsmidler 5 462 21 500 15 330 Tilskudd til investeringer 0 0 505 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 3 876 0 7 563 Andre inntekter 0 0 0 Sum ekstern finansiering 50 972 69 899 39 587 Overført fra driftsbudsjettet 2 005 5 923 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Bruk av avsetninger 960 530 600 Sum finansiering 53 938 76 352 40 187 Udekket/udisponert 0 0 0 Investeringsbudsjetter tar ikke opp i seg alle endringer ifht. økte befolkningsprognoser og investeringer som kan komme. Momskompensasjonen for investering går 100% til reduksjon av investeringskostnader i budsjettet for 2014. Momskompensasjonen føres under «Mottatte avdrag på utlån og refusjone PROSJEKTER Natveitåsen boligområde og Tveide næringspark Dette er selvfinansierende prosjekter, dvs. utgiftene legges til prosjektene, og dekkes inn ved salg av tomter. Prosjektene skal ikke innvirke på kommunenes ordinære drift. Tveide næringspark. Arbeidet med å tilrettelegge Tveide næringspark videreføres i 2014. Det skal utarbeides en plan som sikrer områdets grønne profil ( plan for beplantning, grøntanlegg mm). Det skal også lages en skiltplan som også er basert på områdets profil og logo. Prosjektering av felt C og D startes opp for å få frem kostnadsbildet her. Natveitåsen boligområde Det har vært stor interesse for boligområdet og det er solgt 48 tomter pr. 01.11.2014 Prognoser for salg i Natveitåsen boligfelt. 2017 2014 2015 2016 Kr 6330 000 Kr 2950 000 Kr 2000 000 0 28

Prosjektnr 9233 9605 9512 Investeringsbudsjett 2014-2017 Fra 2013 til 2014 2014 2015 2016 2017 Bygningsrelaterte investeringer-inkl. moms Oppgradering Birkeland Barneskole 500 10 000 10 000 Vidar Branntiltak div. bygninger 370 65 300 300 300 Vidar Boliger tilrettelagt for leietakere med spesielle behov-4 enheterse på anbud 6000 3000 Vidar Prosjektleder Kommentarer bud 2014-2017 Oppgradering/rehab avgammelt skolebygg Herefoss skole må det skiftes glass til brannglass på grunn av brannsmitte mellom 2 stk brannceller pluss at det må lages en rømningsvei ut av det ene klasserommet. Det er krav om brannalarm på Herefoss skole Boliger for 4 personer med behov (2014)- og for 2 nye i 2014 9512 Husbanktilskudd -2400 Vidar 40 % tilskudd finansiering fra husbanken 9510 9510 Videre utbygging boliger Digerhaug 4200 4200 Vidar Tilskudd husbanken Digerhaug -1260-1260 Vidar Planlagt ferdigstillelse av 2 boenhetr høsten 2014resten i 2017 30 % tilskudd finansiering fra husbanken 9406 9337 9513 9655 9656 9467 Birkeneshallennytt gulv -240 Vidar/wench Sprinkling av sykehjemmet og serviceboligertekst i økonomiplan 200 4 300 Vidar Oppgraderingspel efjellveien 42 120 Vidar Salg av kommunale eneboliger (3 500) (2 000) (2 000) (2 000) Vidar Kjøp av kommunale leiligheter 3 500 2 000 2 000 2 000 Vidar Utstyr og vedlikeholdsarbei der kantine og kommunehuset 510 Kenneth Refusjoner av spillmidler vil ankomme i 2014 en gang 1/3 av investering i 2013 Krav fra KBRl-forprosjekt i 2014, utføring i 2015 Hele boenheten trenger renovering etter hard bruk over lengre tid. Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter Behov for oppgradering og økt fleksibilitet i kantine. Beboere service skal begynne og spise der. Møterom " Lille Heimdal" flyttes. Prosjektet var planlagt gjennmoført 2013, men utsatt til januar 2014 da det er behov for økt ramme. 9243 9176 Skolebygg og kulturarena 200 100 Jo Eskil Ventilasjoner 550 Vidar Bytting av kryssvekslere til roterende vekslere på ventilasjonen på sykehjemmet og kommunehuset 525 Vidar Garasje til nytt nødaggregat 140 Vidar Ombygging av Engesland skole 100 Vidar Birkeneshallenlys- ny vegg og skifting av vinduer med råte 682 Vidar Funksjonelle tilpasninger knyttet til driften Ventilasjoner diverse byggninger. Bytting av kryssvekslere til roterende på sykehjemmet se : Anbefales å gjøres for å få ned energibruken i kommunen.bytte ut kryssvekslerene på ventilasjonsanleggene på Sykehjemmet til roterende varmegjenvinner. Der er det lang driftstid på anleggene. Flere har døgndrift. Tiltaket spares inn på 1-2 år. Det kommer an på hvilken energipris som legges til grunn. Dette gjelder anlegg i C og D- bygg. Kryssveksleren blir da byttet ut med en RotorX fra Covent. Det er kjøpt inn nytt nødaggregat som trenger en ny garasje slik at det alltid er beredt Skolen er i dag underdimensjonert i fht grupperom, garderober, spesialrom, administrasjonen er lite hensiktsm. Det må settes inn flere dører og vegger må tettes. Etter lux målinger i Birkeneshallen er det klart at man trenger å bytte ut de gamle armaturene med nye. Ny lettvegg vil gjøre at hallen kan brukes av flere. Det er råte rundt vinduer, disse må skiftes. 29

Prosjektnr Investeringsbudsjett 2014-2017 Fra 2013 til 2014 2014 2015 2016 2017 Investeringer i uteareal og tomtebygging Prosjektleder Kommentarer bud 2014-2017 Kultur 309 335 515 1365 500 Wenche Spesifikasjoner i gjeldende kulturplan Tilskudd kultur -90-175 -275-625 -250 Wenche Tilskudd midler til kultur investeringer 9338 Sansehagen 330 Vidar 9460 Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) 0 100 0 100 Arild S Oppgradering av Sansehagen, nødvendig for at brukerne skal kunne ha nytte av den Rullerende oppgradering av lekeplasser 9651 9648 9111 Myrane trafikkareal, kjøp av tomt, fradeling og opparbeidelse 4600 4600 Arild S Planfaglig vurdering, nye utbyggingsområd er-sjekkes 200 500 300 Arild S Forprosjekt kommunal bygningsmasse Birkeland sentrum 100 Arild S Kommunal planstrategi 13.12.12 Oppfølging av vedtatt kommuneplanoverført fra 2013 Oppfølging av vedtatt sentrumsplan. Oppstart 1.kvartal 2014 og vedtak 4. kvartal 2014 Investeringer i vei & samferdsel Trafikksikkerhets tiltak 100 100 100 100 Arild S Diverse pågående prosjekter 9646 9644 Bruinspeksjoner + oppgradering 380 80 Rune Slettene bru (intensjonsavtale ) 98 Rune 9659 Landbruksplan 100 Arild S Egenandel kommunen, signaler gitt til Agder energi om at de må bære kostnadene selv. Intensjonsavtale 20.02.2012 mellom venner av slettene bro og kommunen på 150. Brua skulle lellers vært revet med høyere kostnad. Landbruksplaner inneholdr statistikk, mål for utvikling, sasingsområder, virkemidler og prioritering 9108 9645 9468 9658 9336 9242 Vegnavnskilting - Adressering 150 Ole Andreas Nødvendig skilting Skogbruksplaner, eiendomsgrenser 300 Ole Andreas Oppretting av eiendomsgrenser Investeringer bil/maskiner/utstyr Nye maskiner og utstyr til renhold 170 Vidar Utstyr uteseksjonen traktor og tilhenger 800 Rune Gulvvaskemaskin Dersom kommunen skal holde drift må en nå oppgradere maskinparken med traktor og tilhenger. Det planlegges å kjøpe brukt utstyr. IKT-investeringer Bil til 425 1475 4325 3375 300 Steinar N Investeringsramme IKT hjemmesykepleie Regelmessig rotasjon bil n 200 200 Gjøran hjemmesykepleien Planmessig utskifting møbler og inventar 300 300 300 300 Gjøran/skoleSkole, sykehjem mm 9183 Investeringer Kirken 800 500 600 500 Investeringsramme Vann og avløp(eksl mva) Kabling av høyspentlinje Smedens Kjerr 350 Rune 9192 Sanering Birkeland 53 Rune 30 Prosjektnr 9183 i 2013. Grunnet gunstig anskaffelse er midlene ubenyttet i 2013. Men det er setningsskader i kommunal vei i Smedens Kjerr. Mistanken er dreneringsproblemer også relatert til arbeidet utført med kabling av høyspent. Sanering av slamavskillere. Utført over mange år men enda noen som gjenstårttes 9194 Engesland vannverk - 1 000 Rune Egesland vannverk-prosjekt Investeringsbehov på kort sikt i forbindelse med utvikling på Engesland. 9193 VA-plan Engesland 150 Rune VA-området. Mollestadbrua og Mollestadbrua og kirka 9154 kirka 200 1000 Rune 9155 Hovedplan for vann og avløp 200 200 Rune Fortsettelse av arbeidet som er startet opp i 2013. Hovedplanen skal svare på utviklingsbehov i forhold til fremtidig utvikling i kommunen. 9626 Pumpestasjon Herefoss 70 Rune Utvidelse av renseanlegget 9627 Ny Bioreaktor Herefoss RA 70 Rune Ny bioreaktor 9640 Høydebasseng Natveitåsen boligområde 200 3550 3750 Rune Sørge for tilstrekkelig vannforsyning også på de høyeste delene av ledningsnettet

Prosjektnr Investeringsbudsjett 2014-2017 Fra 2013 til 2014 2014 2015 2016 2017 Prosjektleder Kommentarer bud 2014-2017 9639 9638 9635 9660 9660 9661 VA-anlegg i g/s vei FV 402 Speiderfeltet - Jordbruna 3550 3550 Rune Vannledning høydebassengvannledning i gs vei FV402-2 000 Rune Sanering vannledning Speiderfeltet - Morhomkrysset 600 Rune Oppgradering/sa nering av vann og avløp 200 Rune VA-ledninger i fylkeskommunal g/svei ut til Tveide næringspark. Prosjektering vinteren 2013/2014. Byggestart høst 2014. Ledningsnett inngår i Statens vegvesen sitt konkurransegrunnlag. Ny vannledning mellom nytt høydebasseng Natveitåsen og ny vannledning i g/s-veien til Tveide Næringspark. Blir sannsynligvis et brudd snart Sanering av VA-ledning fra Rennehaven til Berse Flytting av vannledning strøget 500 Rune Flytting av vannledning strøget (250) Rune Grunneiers andel Vannledning parallelt med Rv 41 må flyttes til fortau grunnet planlagt utbygging. I dag går ledningen i private hager et stykke fra riksvegen. Det antas et økonomisk bidrag fra grunneiere, ca 50%. Dette må avtales nærmere. VAoppgraderinger 500 500 Rune Uforutsette oppgraderinger VA ledninger til Bufjell boligområde 1 600 Rune Opptak startlån 9920 Opptak startlån 6 000 6 000 6 000 6 000 Tom Høydebasseng på sikt 1,6 bare ledninger Behovsprøvd låneordning som tilbys personer som er dårlig utrustet økonomisk. Renter og avdrag skal dekkes av låntakerne Diverse investering: 9102 Geodata/kartlegg ing geovekstprosjekt 300 300 300 300 Steinar Aas Ajourføring og nykartleggein. Telrettelegging av godata for interne og eksterne brukere. Samarbeid med statens kartverk som dekker halvparten av kostnadene. 9653 Kjøp av tomt Homlegårsheia 100 Vidar 9913 9913 Forprosjekt utrede behov for utviklingsselskap (næring, turisme mm) 100 Arild S Forprosjekt utrede behov for utviklingsselskap (næring, turisme mm) sjekk ubundne fond -100 Arild S Kjøp av tomt på Herefoss for etablering av privat bhg. Dekkes av ubundne investeringsfond og 50 fra næringsforum Dekning av utredning utviklinsselskap 5015 Egenkapitalinnskudd KLP 500 525 550 575 Tom Årlig innskudd i KLP som en del av selskapets eiere som eierkapital 5015 Bruk av ubundne investeringsfond (500) (525) (550) (575) Tom Egenkapitalinnskudd dekkes av ubundne investeringsfond 9654 Lån til museumsbygg Grasham 100 100 100 100 Tom Salg av tomter u/mva Stiftelsen har søkt kommunen om støtte for oppføring av nytt bygg 9110 Natveitåsen -6330-2950 -2000 Tekn.sjef/Tom/Ivar Estimert til markedspriser Noen kostnader og rest saldo lån 9110 Natveitåsen 6330 300 200 Tekn.sjef/Tom/Ivar knyttet il utvikling av boligområdet. Utvikling og salg av næringstomter: 9120 Tveide Næringspark 1500 750 750 Arild S 9120 Tveide Næringspark -5500-500 Arild S Momskompensasjon -3 653-5482 -4047-2070 SUM 5 994 10 195 36 261 28 530 15 380 Lånebehov investeringer 16 189 36 261 28 530 15 380 31 Grøntareal og skilting i 2014, felt c og d i følgende år. Skal kvalitetssikres.prosjektering og grøntareal må prioriteres som A.

TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Oppdrag: Bedre og billigere Mål: Best i lag For neste planperiode vil det utarbeides oppdaterte utfordringer, mål og tiltak gjennom ulike prosesser hvor ansatte, politikere og brukerorganisasjoner involveres. Nedenfor følger punktvis utfordringer med tilhørende tiltak i planperioden2014-2017 Utfordringer Omstilling av tjenestetilbudet for å dempe utgiftsveksten og få kontroll på kostnadsdrivere Videreutvikle og gjennomføre strategiene som er påbegynt i 2013 Felles forståelse av både utfordringene og hvordan vi løser dem Høy gjeld, lave inntekter, befolkningsvekst og økt tjenestebehov Tilpasse driften til økonomiske rammer innenfor norsk lov og forsvarlighetsprinsippet Ta igjen etterslep av oppgaver, forbedre praksis og sørge for en forsvarlig drift samtidig med både vekst i tjenestebehov og varig kutt i utgifter Utvikle et systematisk internkontroll-system for betryggende kontroll og kontinuerlig forbedring av praksis Forfall av kommunens eiendeler og etterslep av vedlikehold samtidig med for høy gjeld Skape varig praksisendring tilpasset dagens og fremtidens behov innenfor stramme økonomiske rammer Effektiv problemløsning i fellesskap og på tvers av fag og struktur smarte løsninger Å mobilisere endringskapitalen i organisasjonen Tiltak Strukturomlegging av tjenestetilbudet for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud med færre ressurser Utarbeide handlings-/tiltaksplaner for forbedringer, som sikrer prioritering av de riktige tingene Tilrettelegging for privatisering av tjenester Målrettet ressursinnsats med virkemidler som virker Videreføring av kontinuerlig forbedring (Lean)som arbeidsmetode Tidsriktig og systematisk kompetanseutvikling i tråd med strategi 32

Realistisk, enkel og robust oppgaveløsning og arbeidsdeling Bred medvirkning og en klar retning Utvikle en læringskultur felles verdier og kulturuttrykk gjennom bred prosess Styrke lederstøtte og strategiske stabsfunksjoner (personal og økonomi), for å legge til rette for effektiv oppgaveløsning og læring i hele organisasjonen Rendyrke lederrollen og støttefunksjoner gjennom større enheter Tydeliggjøre og rendyrke rolle, ansvar og oppgave Utvikle lederplattform i fellesskap som ender opp som ledertreningsprogram Utarbeide og gjennomføre tiltak innenfor satsningsområdene i organisasjonsstrategien: o Rekruttere og beholde o Kompetanse o Lederskap Kunnskapsbasert problemløsning gjennom grundige og kreative analyser i fellesskap 33

34

Tjenesteområde TEKNISK Fra forfall til sunn verdiforvaltning Vannverket på Birkeland leverer noe av det beste vannet på Sørlandet, folk kjører gjerne milevis for å sikre seg noen liter til husholdningen utenfor kommunen. Finn Landås kontrollerer at vannet er krystallklart og godt. 35

36

TJENESTEOMRÅDE TEKNISK Antall årsverk: 44,5 (2013) 43,3 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner 2014 2013 Reg- 2013 Sum personalkostnader 25 372 25 162 25 762 Sum andre kostnader 29 380 28 804 28 804 Sum inntekter -22 047-23 499-23 499 NETTO 32 705 30 467 31 068 Økning i nettoramme både som følge av økte kostander og reduksjon i inntekter. Marginal økning av totale personalkostander. Reduksjon i stillinger utjevner i stor grad generell lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Reduksjon i stillinger kommer som følge av privatisering av Birkenesparken barnehage gjeldende renhold og at stilling tiltenkt prosjektleder i 2013 er tatt ut av årets budsjett. Teknisk skal redusere med ytterligere 2 årsverk i løpet av 2014. Andre kostnader øker med 0,6 mill. totalt fra 2013 til 2014 Kostnader til vedlikehold av infrastruktur, tekniske anlegg, bygg og eiendom er økt med 1,1 mill. En del av økningen skyldes at enkelte vedlikeholdskostnader tidligere ble ført i investeringsbudsjettet. Utgifter til vedlikehold er holdt på et minimum og begrenset til påkrevde/pålagte oppgaver. Man vil så langt som mulig prioritere tiltak som kan begrense uforutsette driftsutgifter som følge av uhell og uforutsigbare hendelser. Vegvedlikehold er økt med 0,4 mill. Dette er mindre enn det som anses som nødvendig for å holde en god nok standard. Budsjettet har ikke rom for å redusere vedlikeholdsetterslepet Energikostnader har vært underbudsjettert. Det har i 2013 blitt utført analyser basert på generelle råd om forventet prisvekst på elektrisitet. Det er også gjennomført tiltak for å redusere energibruk. Investeringene kan forsvares med reduserte driftsutgifter i løpet av 2-3 år. Det er satt av midler til å fortsette arbeidet i 2014. Det vil likevel ta tid å gjennomføre endringene blant annet på skolebygg som har betydelige strømforbruk. Total reduksjon lagt inn for strømkostnader i 2014 er kr 0,3 mill. Det forventes mindre aktivitet i bygge og anleggsbransjen i 2014. Det er budsjettert med 1,35 mill. i reduserte inntekter fra nye tilkoblinger for Vann og avløp, gebyrer for oppmålingstjenester og for plan- og byggesaker. Kommunen må sikre at kostnader til utvikling og drift av vann og avløpstjenester skjer etter selvkostprinsippet. Det vil bli utført nærmere analyser som grunnlag for fastsetting av avgiftsnivå. På kultur er budsjett holdt på nivå med 2013 bortsett fra en liten økning i utgifter til idrettsanlegg og til løypekjøring. Det er redusert kostnader ved blant annet å ta bort tilskudd til kapitalformål til lag og foreninger ( 60 000). Stillingen Kultur og samfunnsutvikler er overført fra kultur til planavdelingen i og med at mesteparten av stillingen går på næring- og stedsutvikling. Det er også lagt til grunn begrensede leieinntekter som følge av flere brukere under 18 år som er vedtatt at ikke skal betale leie. Tjenesteområdet har i 2013 blitt organisert med tre nye avdelinger for vei, vann og avløp, plan- og utvikling, bygg og eiendom. For å få full effekt av denne endringen er det avgjørende å ha stort fokus på rolle- og ansvarsfordeling for å optimalisere samhandling og effektivitet. Forutsigbarhet og god styring av kostnadsnivå krever planmessig tilnærming til prioritering av oppgaver. Tiltak som gir reduserte kostander frem i tid må prioriteres. Det er lagt til grunn at det i 2014 skal utarbeides hovedplan for vann og 37

avløp, plan for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, samt overordnet kommuneplan med strategiske arealdisponeringer. Tjenesteområdet er ansvarlig for flere store investeringsprosjekter. God styring er avgjørende for å nå målsetninger og begrense kostnader. Prioriterte oppgaver er å styrke bestillerfunksjon, samt øke kompetanse for å følge opp egne leveranser og leverandører leveranser slik at tjenester leveres til rett tid, med riktig kvalitet og til avtalt pris. Mål Bidra til å nå mål for samfunnsutvikling i vedtatt kommuneplan. Levere kommunale tjenester til riktig tid og riktig nivå bedre og billigere. Sikre at ansatte leverer de tjenester som innbyggerne har krav på. Forvalte kommunes infrastrukturkapital (vei og VA) på tilfredsstillende nivå. Ivareta lovbestemte kvalitetskrav og opprettholde standard på kommunale bygg og anlegg. Sikre kommunens interesser ved nye bygge- og anleggstiltak. Sikre at innkjøpte tjenester leveres med avtalt kvalitet, til avtalt pris og på rett tid. Effektiv gjennomføring av oppgaver. Forutsigbar økonomisk situasjon. Utfordringer Begrensede økonomiske rammer innenfor flere kjerneområder. Generasjonsskifte - rekruttering av nødvendig fagkompetanse. Begrensede ressurser på flere kjerneområder og personer med mange ansvarsområder Vanskelig å levere service til innbyggerne med forventet kvalitet til rett tid. Stort vedlikeholdsetterslep på infrastruktur, bygg og anlegg. Vanskelig driftssituasjon på flere områder på grunn av dårlig vedlikehold. Begrenset utstyrsnivå. Koordinering av tjeneste og infrastrukturbehov ved utvikling av nye næringsog boligområder. Manglende kapasitet og kompetanse til oppfølging av større investeringsprosjekter. Mye ressurser går med til «brannslokking». Samordnet planlegging for å hensynta driftskonsekvenser. Tiltak Tiltaksplan/handlingsplan for forbedringer. Tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordeling. Definere kjerneoppgaver. Etablere rutiner, kravspek. og maler for gjennomføring av arbeidsprosesser. Effektivisere og bygge opp kompetanse gjennom samarbeid med andre kommuner. Målrettet kompetansesøk ved nyansettelser. Styrke bestiller rollen. Innføre system for tilbakemelding fra kunder forbedringsprosess. Langsiktig investerings- og vedlikeholdsplanlegging (hovedplan VA, FDV planer). Mer effektiv bruk av digitale hjelpemidler, programvare mm. Definere rutine for koordinering av alle fag ved store utviklingsprosjekter. Styrke kompetanse på kontrakts utarbeidelse og oppfølging. Levere aktuelle tjenester i henhold til selvkostprinsippet. 38

Kommuneplan med forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig økonomisk planlegging. Kultur Mål Opprettholde aktivitet og service innenfor området kultur Utfordringer Reduksjon i stilling på kulturfeltet og reduksjon i tilskudd til frivillige skaper store utfordringer ifht. å opprettholde samme nivå som tidligere på dette felt - Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 1130 Landbruksadministrasjon 1,45 1,45 747 194 Myndighetsutøvelse, behandling etter jordloven, konsesjonssaker, tilskuddsordninger, forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk 1131 Viltnemnd 0,15 0,15 77 85 Myndighets og forvaltningsoppgaver, bla a jaktkvoter. 1135 Kommunalt viltfond 0 0 0 Administrasjon av bundet driftsfond til viltformål etter retningslinjer vedtatt av Kommunestyret. 1140 Beredskap 0,1 0,1 88 105 Utarbeiding av beredskapsplaner og tiltakskort slik at kommunen er best mulig forberedt på en eventuell krisesituasjon. Valstrand kulturarena tilrettelegges som beredskapssentral for Birkeland i økonomiplanen. Det er gjort bytte av beredskapskoordinator og tatt høyde for nødvendig kursing i denne forbindelse. 1145 Brannvesen 0 3 173 3 351 Kommunens andel av utgifter til interkommunalt selskap, KBR, som har ansvaret for brannslukking, redningsoppdrag, brann- og redningsberedskap, tilsyn og forebygging. Utgifter beregnes årlig i henhold til selskapsavtalen. Kostnader fordeles etter andel av innbyggertall blant medlemskommunene. 1146 Feiervesen 0,05 0,05-41 -54 Inngår i KBR som har drifts- og gjennomføringsansvaret. Kommunen administrerer fakturering av gebyr. 1152 Miljøfyrtårn 0 0 57 0 Det er ikke satt av midler til oppfølging av miljøsertifisering i 2014. Dette er ikke lovpålagte oppgaver og blir ikke prioritert kommende år. 1153 Kommuneplanlegging 0,55 0,6 536 588 Oppfølging av kommunal planstrategi. Det viktigste arbeidet i 2014 vil være ferdigstillelse av kommuneplanens samfunnsdel og oppstart av revidering av kommuneplanens arealdel. Her inngår også arbeid med områdeplanlegging for Birkeland sentrum som vil avklare sentrumsnære boligområder samt næringsarealer og områder for offentlige formål. Det er avsatt midler i investeringsbudsjettet for innkjøp av nødvendige tjenester i forbindelse med sentrumsplan. Det er lagt inn 100 000 i driftsbudsjett til innkjøp av tjenester i forbindelse med arealdelen av kommuneplanen. Ansvaret inkluderer 60% av stilling til avdelingsleder plan- og utvikling. 1158 Kalking Stigselva 0 0 35 Kalking av Stigselva er et samarbeidsprosjekt med Lillesand kommune. Det påløper noe kostander til innkjøp av kalk som ikke dekkes av refunderinger. 1159 Kalking Tovdalselva 0,55 0,85-509 -204 Birkenes kommune deltar i det nasjonale kalkingsprosjektet i Tovdalsvassdraget sammen med 5 andre kommuner. Staten bidrar med prosjektmidler. Det er oppnådd tilfredsstillende Ph-verdi i lakseførende del av elva som holder de mål som er satt. Birkenes kommune forutsettes som tidligere å ha ansvaret for drift av kalkingsprosjektet i Tovdalselva. Beregnede utgifter og forventet refusjonsnivå gir en nettorammeinntekt i 2014. 1400 Teknisk kontor 1,6 0,6 354 388 Det har vært budsjettert med en prosjektlederstilling her i 2013. Stillingen er ikke besatt og er valgt å ta ut for 2014. Prosjektlederrollen skal likevel styrkes og vil i første omgang løses med interne omprioriteringer innenfor eksisterende stillinger på teknisk. Det er lagt til grunn i budsjetterte tall at 150 000 av lederlønn kan aktiveres på prosjekt. 1401 Plan- og bygning 1,45 1,4-14 -53 39

- Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Behandling av plan- og byggesaker i tråd med kommuneplan og overordnede planer som areal- og transportplan for knutepunktkommunene, ATP. Det settes fokus på interne rutiner for saksbehandling for å sikre arbeidsflyt, definere krav til leveranser av byggesaker, plansaker mm til kommunen og fokus på tverrfaglig arbeid for å ivareta kommunens samlede interesser. Plan og byggesaksgebyrer er justert opp noe, men det er total lagt inn en liten reduksjon i inntekter fra gebyrer. Dette som følge av noe forventet lavere aktivitet i 2014. 1402 Oppmåling 2,35 2,35 1 130 1 390 Det jobbes intensivt med å redusere etterslepet kommunen har hatt på midlertidige kartforretninger. Det er for 2013 kjøpt inn oppmålingstjenester for å sikre kommunen kapasitet til å redusere etterslepet, noe som har hatt god virkning. Ferdigstillelsen av dette arbeidet vil skje i 2014 og det er budsjettert med midler til innkjøp av tjenester for å kunne ha kapasitet til å komme ajour med de midlertidige kartforretningene. 1403 Geodata 0,8 0,8 646 701 Oppgaver med geografiske informasjonssystemer og kart- og plandata. Oppgaver som gir inntjening prioriteres så langt mulig. 1406 Parker og friområder 0,2 0,2 210 248 Ansvaret omfatter Berse, Tobias jorde, Strøget, samt tilsyn med lekeplasser i kommunen. 1410 Sentrale tilt. Vannfors. 1,5 1,35 1 638 1 643 Drift av tre kommunale vannverk i kommunen, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. Alle disse er grunnvannsverk. Boligfelt på Mjølemoen og Grødum får vannforsyning fra Drangsholt vannverk, som ligger i Kristiansand. Dette er et privat vannverk. Kommunen leverer vann av god kvalitet til sine innbyggere. Arbeidet med Hovedplan VA er igangsatt og skal sluttføres i 2014. Dette er hovedprioritet innen VA. Hovedplanen vil legge strategier og gi prioriteringer for fremtidig utvikling og oppgradering/vedlikehold av vannverk, renseanlegg, samt vann og avløpsnett. Vedlikeholdskostnader er holdt på et minimum av det som ansees nødvendig for å ivareta vannleveranser. Videre arbeid med utbedringer av kjente svakheter i ledningsnettet avklares gjennom hovedplan VA. 1411 Vannledninger 0,95 1,1-1 667-1 643 Kommunale avgifter for vann inntektsføres samlet på vannledningsnett, ansvar 1411. Samlet skal ansvar 1410 og 1411 gå ut i null. Det arbeides med å gjennomgå selvkostprinsippet i kommunen i økonomiplanperioden i forhold til det kostnadsnivået som forventes for utvikling av nettet. 1420 Avløpsrenseanlegg 2,03 1,53 3 281 2 793 Kommunen har tre kommunale renseanlegg, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. I tillegg har man et mindre infiltrasjonsanlegg på Mjølemoen. Renseresultatene er gode ved anleggene. Renseanlegget på Herefoss er oppgradert i 2013, noe rest arbeider gjenstår. Dette er hensyntatt i budsjettet. Utover sluttføring av påbegynte oppgaver er andre driftsutgifter svært begrenset. Det er også gjort en reduksjon i behov for kjøp av kjemikalier. 1421 Avløpsledninger 1,5 1,75-3 282-2 793 Kommunale avgifter for avløp inntektsføres samlet på avløpsledningsnett, ansvar 1421. Samlet skal ansvar 1420 og 1421 gå ut i null. Det arbeides med å gjennomgå selvkostprinsippet i kommunen i økonomiplanperioden i forhold til det kostnadsnivået som forventes for utvikling av nettet. 1440 Kommunale veier 1,1 1,5 3 902 4 716 I tillegg til kommunale veier inkluderer dette vedlikehold av øvrige kommunale anlegg som overvann, gang- og sykkelveier og plasser. Vinterdriften er konkurranseutsatt og deler av veivedlikeholdet for øvrig er også konkurranseutsatt. Det har over tid bygget seg opp et betydelig forfall på de kommunale veiene. Uteseksjonen har 1,1 årsverk og begrenset kapasitet til å følge opp og utføre nødvendige oppgaver. Drift og vedlikeholds situasjonen på vei er nå uavklart og i ferd med å bli alvorlig. Med dagens nivå på fagområdet er vegkapitalen, som en vei representerer, redusert betraktelig. På kort sikt, dvs i 2014, benyttes derfor kontrakt på veivedlikehold til å redusere veksten i forfallet.. Det må fremover tas også andre grep for å stanse og redusere videre forfall. Andel av stilling til avdelingsleder plassert her (0,4). 1442 Vei- og gatelys 0 0 450 395 Drift og vedlikehold av kommunale vei- og gatelys er konkurranseutsatt. Det er behov for oppgradering og utskifting av store deler av kommunens vei- og gatelys. 1450 Næringsarbeid 1 0,8 879 711 Reduksjon i stilling etter ønske om nedtrapping til 80%. Del av stilling fra 1402 kultur og samfunnsutvikling vil inngå i dette ansvaret, men er ikke flyttet hit (stillingen fremgår i sin helhet på 1402). Det vil også bli gjort inntektsføring her som følge av prosjektinntekter til dekning av stilling som overføres fra 1402. 40

- Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 1500 Miljøadministrasjon 0,4 0,5 230 258 Kommunen har satt i gang flere ENØK tiltak og det planlegges flere. Det er også et større ENØK prosjekt som igangsettes i regi av Knutepunktet. Ansvaret dekker oppfølging og administrasjon samt planlegging av kommunens ENØK arbeid inkludert mulige støtte og tilskuddsordninger fra eksempelvis ENOVA. Til ansvaret ligger også generelt klimaarbeid samt forvaltningsoppgaver og saksbehandling etter miljølovverket (forurensingsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven mm) Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. 1505 Fiskeforvaltning 0 2 1600 Administrasjonsbygg 6,55 7,28 4 400 4951 Økning i hjemler skyldes intern opprydning innenfor området bygg og eiendom. Totalt er det en reduksjon i stillingshjemler på 0,68 innenfor vaktmester/ renholdstjenester. Det er lagt inn en begrenset sum til bruk av sommerhjelp til å bla ta seg av plen klipping og blomster bedd på kommunen, pluss skoleungdom i sommerferien i 2014. Det er noe økning innenfor lovpålagte kurs for vaktmestere og renholdere som er ivaretatt i budsjett. Midler til vedlikehold er økt i driftsbudsjettet. Økningen skyldes at flere vedlikeholdsoppgaver er flyttet fra investering til drift etter innspill fra revisor. Det er ikke satt av midler til vedlikehold utover lovpålagte oppgaver og påkrevd daglig drift. Budsjettet gir ikke rom for øvrig vedlikehold eller utbedring av vedlikeholdsetterslep. Typiske lovpålagte oppgaver som belaster budsjettet er for eksempel tiltak ift RADON som har en kostnadsramme på 320 000 i budsjettet hvilket utgjør omtrent halve vedlikeholdsbudsjettet. Andre lovpålagte tiltak er eksempelvis rømningsvei for NAV, branntiltak med mer. Det er lagt inn midler i investeringsbudsjettet i 2014 for bytting av kryssvekslere til roterende i kommunehuset. Tiltaket forventes å gi besparelser i strømutgifter. Investeringen vil være spart inn i reduserte driftsutgifter i løpet av 2-3 år. 1601 Drift av alle typer boliger 0,12 0-1 324-966 Det er i budsjettet gjort en analyse for kostander til strøm og avgifter. Disse kostandene har vært underbudsjettert i tidligere budsjetter. Avviket for ansvaret skyldes i stor grad disse kostnadene. Kostnader for vedlikehold er holdt på et minimum av det som er nødvendig for å opprettholde påkrevd standard ved utleie. Kommunen har i flere år justert opp sine leiepriser mer enn det husleieloven gir rom for. Det er lagt inn et beløp på 75.000,- for tilbakebetaling av for mye betalt leie. Kommunen har justert sine leiepriser 1602 Fjernvarmeanlegget 0 0 77 92 Kostnader til serviceavtaler og nødvendig vedlikehold for å opprettholde drift og leveringssikkerhet. 1603 Birkeneshallen 0 0 310 285 Utgifter primært til strøm og noe vedlikehold. Birkeneshallen har stort behov for oppgradering. Dette vil bli arbeidet med i eget prosjekt som tenkes gjennomført i 2015. 1604 Samfunnshus 0,18 0,21 238 265 Utgifter til strøm og renhold i fritidsklubb/gamle Valstrand. 1605 Skolebygg 11,32 11,32 5 661 7494 Drift av kommunens 4 skoler. Det er i budsjettet gjort en analyse for kostander til strøm og avgifter som har medført en økning i budsjetterte utgifter. Kostander til flis og gass i flisfyringsanlegget var tidligere belastet 1609. Disse kostandene (800 000,-) er nå flyttet til ansvar 1605 skolebygg. I budsjettet er det tatt høyde for renholds sone på Valstrand (35 000,-) som forventes å gi besparelser i utgifter til renhold. Budsjettet ivaretar også pålagte brannteknisk vurdering ved Engeslan (80 000,-) 1606 Bygg voksenopplæring 0,64 0,64 425 355 Redusert budsjett skyldes flytting av kostander for strøm til ansvar 1605 skole. 1607 Barnehagebygg 3,42 2,2 2 242 1726 Reduksjon i hjemler skyldes intern opprydning innenfor området bygg og eiendom for vaktmestere/renholdere. Reduksjon i leieutgifter etter at Birkenesparken er gått over til privat drift.leieinntekter for festeavgift Homlegardsheia og Stoppedalsmyra er lagt til ansvaret. Tidligere postert på 1605 skole. 41

- Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 1608 Sykehjemsbygg 0,6 0,5 1 623 1344 Reduksjon i strømutgifter på grunn av bytting av kryssvekslere til roterende på deler av ventilasjonen i 2013. Ytterligere bytting er planlagt som investering i 2014. Investeringen vil være spart inn i reduserte driftsutgifter i løpet av 2 år. 1609 Flisfyringsanlegg 800 0 Kostander overført til 1605 skolebygg. 4200 Kulturadministrasjon 1,3 1,3 908 972 Ble redusert 20 % i 2012 og overflyttet 30 % til 4201 kultur og samfunnsutvikling. I dette ansvar ligger kulturleder samt 20 % til utleie kulturarena og hall, 5 % til kulturskolerektor for adm av den kulturelle skolesekken og 5 % til innleie av hjelp ifht. kulturoppgaver 4201 Kultur- og samfunnsutvikling 1 1 501 427 Deler av stillingen kultur og samfunnsutvikler skal flyttes til ansvar 1450 Næring- steds- og bygdeutvikling da mesteparten av oppgavene til denne stillingen nå går på næring- og stedsutvikling. 10 % beholdes til kulturoppgaver som 17.maioppfølging og enkelte arrangement. 4203 Kulturarrangementer 175 160 Birkelandsdager, UKM, allsang på jordet, ung scene, kulturfest, jul m fl. Noe reduksjon her som følge av reduksjon i stilling på kultur. 4205 Tiltaksmidler kultur 60 60 4206 Kulturformål - tilskudd 343 473 Gjelder stort sett tilskudd lag og foreninger. Er redusert de siste årene med kr 10.000 i 2014 og 4207 kapitaltilskudd er nullet helt ut. Den var tidl på 57.000. Kommunen får mye igjen for et lite tilskudd til disse anleggene i og med at de fleste får statlige spillemidler og mye arbeid blir utført på dugnad. Økningen på kr 140000 skyldes en intern overføring fra investering til drift. Dette er beløp som har stått i investeringsbudsjettet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Iflg revisor kan ikke tilskudd til nybygg av andre idrettsanlegg enn kommunenes egne lenger stå på investering. 4208 1. og 17. mai arrangement 53 53 4209 Valstrand kulturarena 0,1 0,1 7 13 Er lagt inn en liten reduksjon i utleie ut fra erfaringer i 2013. 4210 Idrettshall -55-51 Er lagt inn en reduksjon i utleie fordi mer og mer av hallens utleie nå skjer til barn og unge under 18 år og som er vedtatt tidligere skal ha gratis halleie. Også lagt inn en liten reduksjon på utstyr. 4211 Andre idrettsanlegg 360 390 Dette er tilskudd til anlegg som de frivillige drifter og eier (bla Birkenesparken) Her ligger også drift lysløyper og turstier/friluftsområder. Denne posten ble redusert med 35000 i 2012 og 2013 men er nå foreslått tatt inn igjen. 4212 Subsidiert leie B.hallen 42 42 Kun en intern overføring for å synliggjøre gratis halleie til barn og unge. 4213 Løypelag 45 55 Dette er tilskudd til frivillige lag som driver løypekjøring vinterstid. (Øynaheia løypelag, Birkenes IL, Gry Il og Herefoss IL)I fjor fikk de innvilget en ekstrasøknad på kr 60.000. 4220 Bibliotek Birkeland 0,95 0,95 1 010 1 012 Lagt inn økt husleie med kr 7000 jmf kontrakt. Hovedfilialen har kjøpt inn bøker også til filialene. Redusert bokinnkjøp med kr 20000.. Ingen økning på andre poster enn lønn. 4230 Fritidsklubben Joker 0,7 0,7 410 428 Ingen økning på andre poster enn lønn 4241 Musèer og museumsdrift 240 240 Tilskudd til Birkenes bygdemuseum(kr 200`) og Vegusdal og Iveland museum.(kr 40`) 4262 Samfunnshus 30 30 Gjelder tilskudd til private grendehus. Denne posten var tidligere på 42000. 42

Skole og oppvekst Tjenesteområde Fra undervisning til læring De nye interaktive tavle/prosjektor-løsningene i skole/barnehage gjør at lærerne kan ta i bruke et vidt spekter av elektroniske undervisningsmidler samtidig som elevene blir mer engasjert i læringen. Her er det elev Maren Katrine Skåre og lærer Eivind Gjerde Hansen gir liv til nye statistikk kunnskaper i klasse 5B på Birkeland skole. 43

44

TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST Antall årsverk: 178,9 (2013) 151,2 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner 2014 2013 Reg- 2013 Sum personalkostnader 99 077 104 579 106 712 Sum andre kostnader 44 418 32 434 32 434 Sum inntekter -19 452-21 317-21 317 NETTO 124 043 115 696 117 830 Organisering Skole- og oppvekst omfatter alle grunnskolene, voksenopplæring, de kommunale barnehagene, helsestasjonen, barnevernstjenesten, flyktning tjenesten og kulturskolen (sammen med Lillesand kommune) Enhetene ledes av avdelingsledere med ansvar for fag, personal og økonomi som rapporterer direkte til skole- og oppvekstsjef. Ledergruppene består av rektormøtet, barnehagestyrermøtet og ledermøtet for Tjenester for Barn og Unge.( TB&U ) i tillegg til egne felles ledermøter knyttet til økonomi og arbeidsgiverspørsmål. I tillegg består skole- og oppvekst av PPT, SLT, spesialpedagog for barnehage og barnehagefaglig rådgiver og skolefaglig/tverrfaglig rådgiver. Organiseringen bør evalueres i lys av nye endringer og fremtidige utfordringer. Generelt om budsjett 2014 Området har en nedgang i årsverk pr hjemmel fra 178,80 i 2013 til 151,15 for 2014. Den store nedgangen i antall årsverk skyldes hovedsakelig reduksjon med nesten 22 årsverk etter at Herefoss barnehage og Birkenesparken barnehage ble privat fra august 2013. Den øvrige reduksjonen på nesten 6 årsverk skyldes hovedsakelig innsparingstiltak i skolen der spesielt Valstrand og Voksenopplæringa har en reduksjon i antall årsverk. Reduksjonen i kostnader er likevel ikke reelt sett så stor pga feilmargin i beregninga for 2013, bruk av hjemler til spesialpedagogiske tiltak i barnehagene og midlertidige stillinger knyttet til elever med spesielle behov. Skole og oppvekst skal redusere med ytterligere 4 årsverk i løpet av 2014. Tjenesteområdet har nådd en grense for hva som er mulig gjennom generell innstramming, selv om man alltid må ha et fokus på dette for å hindre en ukontrollert vekst i kostnader. Reelle innsparinger som monner må i fortsettelsen komme gjennom strukturelle grep i form av barnehage og skolestruktur og i form av redusert spesialundervisning. Spesielt for å sikre dette siste kan det ikke forsvares med ytterligere nedskjæringer i tjenesteområdets budsjetter. Det er krevende for en organisasjon å gjennomføre kvalitativt utviklingsarbeid, store endringer og forsvarlig drift samtidig som kostnader kuttes kraftig. Det må derfor sikres tilstrekkelige ressurser i organisasjonen, slik at ikke endrings- og handlingskraften svekkes. Den største usikkerhetsfaktoren er knyttet til elever og barn i barnehager i andre kommuner. Det er kostnader som vi hovedsakelig ikke har styring med. Det er tatt høyde for noe økning i antall elever i 2014, men dette er usikre tall som også har sammenheng med tiltak som iverksettes av barnevernet. Skysskostnadene stiger i 2014 som følge av elever i andre kommuner. Antall lærlinger/lærekandidater er lavt. Dette er et problem både pga kommunens generelle ansvar for slike plasser og fordi det reduserer voksentettheten i skole og barnehage. 45

Private barnehager: Av private barnehager har vi nå Hampehaugen barnehage med 68 barn, Kulturbarnehaven Grasham med 33 barn og fra 1.8.13 er Herefoss barnehage/fus Herefoss med 19 barn og Birkenesparken barnehage/fus Birkeland med 72 barn overtatt av den private aktøren Trygge Barnehager AS. Kvennehaugen familiebarnehage med 9 barn ble lagt ned i 2013. Målsetting knyttet til strategisk planarbeid. Det er naturlig å knytte områdets målsettinger opp mot de føringer som er lagt gjennom det strategiske utviklingsarbeidet som er gjennomført i 2013 i barnehage og skole. Strategidokumentene ble presentert for kommunestyret i juni 2013, og ligger til grunn for videre drift og utvikling. Barnehage: Foreløpig utkast til overordnet målsetting: En god barndom varer hele livet Forslag til delmål: I Birkenesbarnehagen: - skal alle barn oppleve trygghet, trivsel og glede - skal alle barn oppleve at de mestrer, og de skal lære å tro på egne evner og muligheter - skal innholdet preges av omsorg, lek, læring og vennskap - skal barna møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse og som er mange nok til å ivareta alle barn på en god måte Strategi-/satsningsområder som videreføres: - voksenrollen - språk kartlegging tiltak - med særlig vekt på flerspråklige barn - tidlig innsats - kognitiv, psykososial utvikling hos barn i alderen 0 til 4 år Forslag til nye strategi-/satsningsområder: Skole: - ledelse - uteliv, natur, motorikk - IKT Foreløpig utkast til overordnet målsetning: «Birkenesskolen er en trygg læringsarena som gjennom tidlig innsats og gode lærere, gir hver enkelt elev et størst mulig læringsutbytte ut fra elevens forutsetninger.» Forslag til strategi på pedagogisk utviklingsarbeid: - Ledelse på alle nivåer - Vurdering for læring - Tidlig innsats 46

Forslag til strategi på prosess og struktur - UTARBEIDE EN HANDLINGSPLAN/KVALITETSPLAN PÅ GRUNNSKOLENS OMRÅDE - OPPRETTE FAST ARBEIDSGRUPPE FOR SKOLEUTVIKLING - UTVIKLE ET NÆRT SAMARBEID MED POLITISK REFERANSEGRUPPE - BRUKE REKTORMØTENE SOM ARENA FOR ERFARINGSUTVEKSLING - NÆRT SAMARBEID MED VEILEDERKORPSET I DEN TIDEN DE ER TILGJENGELIG FOR KOMMUNEN - UTARBEIDE EN MEDIESTRATEGI Endelige planer med mål, tiltak og kjennetegn for måloppnåelse er planlagt ferdig våren 2014, og budsjett og økonomidokumentet vurderer derfor utfordringer og tiltak i lys av dette. Det innebærer også at disse planene vil konkretisere tiltak utover det som nevnes her i budsjettdokumentet. Øvrige tjenester i skole og oppvekst For de øvrige tjenester videreføres fjorårets målsetting om å utvikle og praktisere best mulige tjenester etter prinsippet «Tidlig Innsats». Utfordringer: Hele tjenesteområdet har utfordringer av ganske lik karakter knyttet til etterslep gjennom lang tid knyttet opp til alle utfordringer i forbindelse drift og utvikling i en vekstkommune med svært høy prosentandel barn sammenlignet med landet totalt. Utfordringene kan konkretiseres slik: - Behov for å få på plass gode internkontrollsystemer - Fullføre utviklingsarbeid frem mot gode kvalitetsplaner for å møte morgendagens utfordringer - Yte forsvarlig tjenesteproduksjon mht. kvantitet og kvalitet i en vekstkommune. - Stor sårbarhet knyttet til uforutsette utfordringer og kostnader. - Skape handlingsrom for forsvarlig drift innenfor økonomisk trange rammer Tiltak: Overordnet Tjenesteområdet har stor aktivitet og et vidt spenn av ulike fagfelt. Det er grunnlag for en evaluering området i lys av hvordan nye utfordringer best mulig kan møtes. Ny organisering må gi større handlekraft og mer effektiv drift i en krevende tid. Administrasjonen anser det som nødvendig med strukturelle endringer utover en ren organisasjonsendring. Det foreslås nedleggelse av folkeboksamlingene i Vegusdal og Herefoss.Det vurderes også som riktig å foreslå innføring av 5 dagers skoleuke for alle elever i Birkenes kommune fra august 2015. Begrunnelsen for dette er spesielt behovet for å fordele fagene norsk, engelsk og matematikk utover hele uka. Administrasjonen vurderer dette som et godt tiltak for å øke elevenes læringsutbytte og dermed også bidra til redusert spesialundervisning. Primæroppgaven vår er å gi gode tjenester til våre brukere. Tjenester som er forutsigbare og som følger et forsvarlighetsprinsipp i forhold til lover og rettigheter. Dette ligger i bunn i forhold til både drift og utviklingsarbeid. Arbeidet med handlings og 47

tiltaksplaner ( også ofte omtalt som kvalitetsplaner ) er hovedpilaren i dette arbeidet. Dette henger igjen sammen med kommunens overordnede arbeid mht kommuneplan, arbeidsgiver/organisasjonsstrategi og internkontrollarbeid. Det er i denne sammenheng avgjørende at planarbeidet koordineres i forhold til hverandre slik at den ene hånda vet hva den andre gjør. Internkontrollarbeidet i kommunen utvikles overordnet i et eget prosjekt. I tillegg til dette har alle avdelinger og enheter plikt på seg til å ha et forsvarlig system. Vi ser i alle tilsyn at her påpekes det mangler både på avdelings- og overordnet nivå. Skolene har i løpet av 2013 innført et eget forsvarlig system ( Moava 13.10 ) og må nå bruke tiden fremover til å gjøre dette til daglig drift. Utviklingsarbeidet er godt i gang i hele tjenesteområdet. Det er egne arbeidsgrupper både innenfor barnehage og skole som arbeider med strategi og handlingsplan. Dette støttes også opp gjennom nasjonalt veilederkorps og er forankret hos politisk barnehage og skoleeier. Sentralt i planer er målsettinger og kriterier for vurdering av måloppnåelse og kvalitet. Vi vil understreke betydningen av at de prosesser som nå er igangsatt må gjennomføres slik at dynamiske kvalitetsplaner blir gode redskaper for å utvikle og forbedre dagens praksis. Spesielt vil vi peke på at Tidlig Innsats prosjektet sluttføres med et godt resultat slik at dette som et overordnet prinsipp blir en del av hele kommunens ordinære drift. Et annet svært viktig område her er målretta kompetanseutvikling, i denne sammenheng gjennomføres det flere kompetanseløp og her vil vi spesielt trekke frem det tverrfaglige samarbeidet mellom helsestasjon, ppt og barnehage for å gi et kompetanseløft for alle ansatte i barnehage og helsestasjon mht kognitiv utvikling. Tiltaket er svært vellykket, og har inspirert til et lignende tiltak innenfor skolen. I trange økonomiske tider er det fort å ty til innsparinger på kompetanse. For å målrette bruken av kompetansemidler ble alle midler samlet i 2013 på en felles post. Dette tiltaket videreføres i 2014, men vi anser økt spesialpedagogisk kompetanse som den største utfordringen innenfor de nåværende rammer. Et gjennomgående trekk er større vekt på interkommunalt samarbeid. Det ser vi på overordnet nivå og mellom tjenesteområder. Innenfor skole og oppvekst vil vi spesielt trekke fram oppvekstsamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet og samarbeidet med andre kommuner i regi av Fylkesmannen. Dette samarbeidet er viktig og må videreføres. Det må også pekes på utredningsarbeidet som er igangsatt mht økt interkommunal barneverssamarbeid. Dette er en konsekvens av økende oppgavetildeling til kommunene fra sentrale myndigheter. Vi opplever ofte et trykk inn fra siden i forhold til spennende prosjekter/tiltak som vi kan være med på. Kommunen må ha en bevisst og ganske restriktiv holdning til deltagelse i alle slike gode tiltak. I Birkenes kommune har vi noen gode eksempler på at tiltak og prosjektmidler passer inn i våre behov. Nasjonalt veilederkorps, skjønnsmidler til Tidlig innsats og prosjektmidler til Kognitiv utvikling ( ppt, helsestasjon og barnehage ) viser at effekten kan være god når innspill utenfra passer inn i våre strategiske mål. Birkenes kommune har også i 2013 blitt med i et forskningsprosjekt i regi av helsedirektoratet og utdanningsdirektoratet. Prosjektet heter Skolen som arena for barn og unges psykiske helse, og vil gi oss tilskuddsmidler i fire år innenfor et område vi likevel må arbeide mye med. Det gode planverktøyet som bidrar til endret og forbedret praksis er nøkkelen til all utvikling, drift og for å lukke de etterslep og avvik som fortsatt finnes. Dette arbeidet må derfor prioriteres og skjermes selv i våre krevende økonomiske tider. 48

Tjenester for barn og unge (TB&U ): ( Helsestasjonen, Barnevernstjenesten, PPT, SLT ) Det viktigste tiltaket for disse tjenestene er å styrke bemanning. Dette er igangsatt allerede gjennom at PPT er tilført et nytt årsverk fra januar 2014. Gjennom økt kapasitet og kompetanse vil dermed PPT bidra til raskere saksbehandling og bedre veiledning og systemisk arbeid. Dette er et viktig skritt for å forbedre tilpassa opplæring i skolen, og dermed også redusere bruken av spesialundervisning. Det er også i budsjettet foreslått midler til å styrke bemanningen ved helsestasjonen og i barnevernet. For begge tjenestene er det nødvendig med en styrking både av den merkantile kapasiteten og økt kapasitet på primæroppgavene. Helsestasjonen prioriteres i 2014 for å lukke oppståtte avvik pga manglende kapasitet. I forbindelse med bemanningsøkning bør man gjennomgå organisering av tjenesten i et større perspektiv. Det er videre avgjørende at TB&U viderefører og videreutvikler det gode tverrfaglige arbeidet både internt i TB&U og ut i hele organisasjonen. Det er en helt nødvendig forutsetning at alle medarbeidere i hele organisasjonen Birkenes kommune øker sin kompetanse kontinuerlig. Det gjennomføres flere viktige kompetansehevingstiltak i regi av og i samarbeid med TB&U. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor denne tjenesten er derfor viktig både av hensyn til brukere direkte og pga. den betydning de har for kvalitetsutvikling i andre tjenester. Barnehage: Det viktigste tiltaket i Birkenesbarnehagen er å fullføre arbeidet med strategidokumentet fram til et dynamisk kvalitetsplanverktøy. Det er spesielt viktig at man får til et godt samarbeid med de private barnehagene slik at ønsket kvalitet sikres i hele barnehagesektoren. Kommuneplanen må tilrettelegge for nødvendig barnehageutbygging i økonomiplanperioden basert på oppdaterte behovsanalyser. Det er vanskelig å se for seg at kommunen kan forsvare å opprettholde drift av de nåværende kommunale barnehagene som grunnlag for beregning av driftstilskudd til private barnehager med det kostnadsnivået barnehagene har nå. Barnehagene må tilstrebe et lavere kostnadsnivå. Skole: Kvalitetsplanen vil konkretisere de fleste tiltak innenfor skole, og i påvente av dette virker strategidokumentet styrende for skolenes drift og utviklingsarbeid. Alle analyser forteller at skolestrukturen gir en dyrere skoledrift enn nødvendig og at kommunen må vurdere om resultatene står i stil til en slik ressursbruk. Resultater og konsekvenser har rekkevidde utover det skolefaglige, men her vurderes primært det skolefaglige. Skolestrukturutredningen fra Telemarksforskning peker på et innsparingspotensial i kommunen på ca. 4 mill. kr pr år ved å samle all skoledrift på Birkeland. Samtidig fraråder de å gjøre dette før kapasiteten på sentrumsskolen er stor nok i et langsiktig perspektiv. De viser også til at kvalitetsaspektet i seg selv ikke peker i retning av store eller små skoler. Kommunen anbefales også en samlet tjenesteenhet for skole under en felles ledelse. Hovedargumentet for dette er den handlekraft det innebærer å kunne disponere ressurser innenfor en samlet enhet. Ikke minst anses dette som viktig for å kunne styre ressurser strategisk og hurtig for å kunne redusere bruken av spesialundervisning. Vi har en fortsatt økning av spesialundervisning i kommunen og må derfor prioritere en organisering som best mulig bidrar til bedre praksis og bedre resultater. En endret organisering av «Birkenesskolen» innebærer ikke praktiske endringer for elevene, og tiltaket bør derfor være utredet og gjennomført i løpet av 2014. 49

Det forutsettes for de foreslåtte strukturtiltak tilstrekkelig prosess som avdekker fordeler og ulemper og som sikrer en tjeneste som er til elevenes beste. Kompetansetiltakene forsetter basert på strategidokumentet, og med hovedvekt på nødvendig kompetanse til mange og strategisk kompetanse til få der det er nødvendig. I denne sammenheng pekes det spesielt på å øke kommunes kompetanse innenfor feltet spesialpedagogikk i arbeidet med å øke kvaliteten på generell tilpassa opplæring. Det foreslås i budsjettet at folkeboksamlingene på Herefoss og Engesland legges ned og omgjøres til skolebibliotek. Eventuelle tilbud utover dette organiseres i frivillig sammenheng. Det store strategiske grepet i skole er forbedret tilpassa opplæring ( TPO ) og dermed redusert spesialundervisning. Dette er hovedtiltaket både mht kvalitet og økonomi. Kommunen har beredt grunnen gjennom målretta kompetanseutvikling med vekt på ledelse, utviklingsarbeid i egen regi og ikke minst i samarbeid med nasjonalt veilederkorps, strategisk samarbeid i Knutepunkt Sørlandet og med Fylkesmannen i Aust Agder og KS, styrking av PPT, deltagelse i forsknings og utviklingsprosjekter og vi anser at man nå skal kunne forvente målbare resultater. Det er fortsatt viktig med stor tålmodighet, men det er nå realistisk å kunne budsjettere med færre elever og også lavere kostnader til spesialundervisning utover i økonomiplanperioden. Det er for tidlig å angi konkrete tall, men utgangspunktet er ferske GSI tall som viser at over 12 % elever mottar spesialundervisning og en kostnad på 12 13 mill kr. Kostnad og prosent vil aldri komme i null, men hver prosent ned kan anslagsvis gi en innsparing på ca 1 mill kr. Det dreier seg i første omgang om å frigjøre ressurser for å skape en bedre praksis med bedre resultater for elevene. Det er iverksatt konkret arbeid for å synliggjøre tiltak som virker og som gir resultater. Dette vil presenteres i en egen tiltaksrapport for bedre TPO/redusert spesialundervisning. Tiltakene vil videre bli behandlet i forbindelse med arbeidet med Tidlig innsats og kvalitetsplan for Birkenesskolen. Det er likevel allerede nå spesiell grunn til å peke på forsterket innsats med den grunnleggende begynneropplæringen i småskolen som helt sentral for en videre positiv utvikling. 50

Kulturskolen: Kulturskolen vil i hovedsak ta sikte på å videreføre sin aktivitet neste skoleår, men tar sikte på å omdisponere/avvikle noe innenfor kulturskoletimen. Budsjett 2014 i utgangspunktet satt opp med videreføring av aktivitetsnivået slik det er nå. Likevel er det en økning utover normalen i utgiftene i begge kommuner. Dette skyldes i hovedsak den nye pensjonsordningen. Denne slår ekstra ut i kulturskolen pga mange små stillinger. I tillegg kommer økte lønnskostnader. På grunn av tidligere økt bevilgning fra Lillesand kommune, har aktivitetsnivået blitt senket noe i Birkenes som følge av krav til innsparinger. Kulturskoletimen er tatt ut av årets budsjett. Kulturskoletimen var et frivillig gratis tilbud fra 1-4 klasse. Det blir ikke overført penger over statsbudsjettet til kommune til dette tilskuddet i 2014 Stillinger kulturskolen totalt, und Birkenes Lillesand Administrasjon Totalt 2170 ord und 310,35 % 142,43 % 167,92 % 62,00 %* 372,35 % 2171 Korps Lillesand 89,43 % 0,00 % 89,43 % 7,00 % 96,43 % 2172 Korps Birkenes 5,14 % 5,14 % 0,00 % 5,14 % 2173 Blikkbåks 30,78 % 15,39 % 15,39 % 4,00 % 34,78 % 2174 Dans 25,64 % 7,69 % 17,95 % 5,00 % 30,64 % 2180 Kulturskoletimen 33,40 % 15,08 % 18,31 % 4,00 % 37,40 % Totalsummer: 494,74 % 185,73 % 309,00 % 82,00 % 576,74 % *Inklusiv kontorhjelp, 18% stilling og 10% dekket av Arendal kulturskole (Lørdagsskoleadm.) Pr kommune totalt inkl adm: Birkenes: 219%, Lillesand: 358% Det er totalt ansatt 19 personer i kulturskolen. Ingen i full stilling. Elevplasser og venteliste Elevtall totalt: 248 elever Birkenes: 85 elever totalt. Herav: Instrumental/sang: 54, Dans 15, Krusedull: 11, Blikkbåks: 5 Lillesand: 162 elever Herav: Instrumental/sang: 83, dans 35, Blikkbåks 4, Korps 24, Kulturskoletimen 16 Venteliste totalt: 84 elever, Venteliste Birkenes: 23 elever Venteliste Lillesand: 61 elever Ventelistene er hovedsakelig til instrumentalundervisning (piano, gitar m.m.), men det er også venteliste på danseundervisningen. Ventetiden er fortsatt lengst til intrumentalundervisning i Lillesand. 51

Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 2020 Grunnskoletiltak 2 og 2 lærlinger 2 6 432 9065 Nettoramma har økt pga elever i andre kommuner, skyss og lisenser/avgifter. Dessuten ligger det ikke inne krav om innsparing. ( kr 2.150.000 i 2013 ) 2030 Ungdom og medbestemmelse 10 15 2170 Kulturskolen ord. undervisning 2,2 2,19 805 1 156 Økte utgifter pga endringer i pensjonskostnader. 2171 Kulturskolen Korps Li 56 14 2172 Kulturskolen Korps Bi 16 17 2173 Kulturskolen Blikkbox 81 83 2174 Kulturskolen Ballett 27 33 2175 Kulturskolen Strykeopplæring 172 0 2176 Kulturskolen Mor og Barn 45 0 2177 Kulturskolen Prosj./folkemusikk 41 0 2180 Kulturskoletime 0 2210 Barnehagefaglige tiltak 1,4 2,0 17 307 28795 Endring i årsverk pga. spes.ped. Ramma har økt kraftig fordi to kommunale barnehager er blitt private, det medfører økt tilskudd til private barnehager. 2212 Engesland barnehage 6,6 6,15 2 797 2 767 26 barn. Økte kostnader til lønn og pensjon kompenseres av redusert stilling. 2213 Herefoss barnehage 5,6 2 058 0 Privat 2214 Natveitåsen Barnehage 15,4 15,4 5 942 6481 70 barn. Økning i ramma pga økte kostnader til lønn og pensjon 2216 Birkenesparken barnehage 16,15 5 450 0 Privat 2217 Birkeland barnehage 10 9,8 4 207 4 279 44 barn. Økning i ramma pga økte kostnader til lønn og pensjon. Delvis kompensert av reduksjon i stilling 2400 Tjenester for barn/unge - Fellestiltak 0,6 0,6 321 345 Ansvaret omfatter merkantil tjeneste for hele området, men den er lokalisert til Helsestasjonen. Den er foreslått styrket i budsjettet pga nødvendig tiltak i barnevernet og helsestasjonen. 52

Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 2410 Helsestasjonen 4,2 4,15 2 648 2 745 Helsestasjonen samler nå helsesøstertjenesten, jordmor, flyktningesykepleier og psykisk helse for barn og unge. Helsestasjonen må styrkes pga økende arbeidsmengde og for å unngå avvik i henhold til lovkrav. Kostnaden til økning synliggjøres annet sted i budsjettet. 2420 Barneverntjenesten 4 4 7 124 7 575 En har sett et økende antall bekymringsmeldinger ved siden av flere tunge saker. Barnevernet er uforutsigbart i forhold til at omfang og kompleksitet varierer fra år til år, men generelt sett så kan man si at mengden er økende. Kostnadene ved kjøp av tjenester er økende, og tiltak velges ut ifra behov. Det utredes utvidet interkommunalt samarbeid. Økning i ramme skyldes behov for lovpålagte tiltak. 2430 PP-kontoret 2 3 1 697 2 222 Er styrket med en stilling og vil dermed i enda sterkere grad bidra til en positiv utvikling i barnehage, skole og i tverrfaglig sammenheng. Logopedtjenesten er blitt dyrere enn tidligere. 2440 SLT-midler 0,6 0,6 346 394 Helt nødvendig tverrfaglig stilling. 2510 Birkenes Voksenopplæring 2,6 1 732 2 279 Ansvarsområdet dekker kommunens lovpålagte tjenester ut fra 4A-1, 4A-2 og 4A-8 i opplæringsloven. Det blir også brukt mht. oppdrag, prosjekt og andre opplegg som blir refundert. Det europeiske Grundtvig prosjektet, Tools for empowering through Language, blir inntekts- og utgiftsført her. Rammene fra 2013 er vanskelige å sammenligne pga av redusert bemanning og fordi undervisningsstillingene brukes både på 2510 og 2520. Pr. oktober 2013 er det 17 deltakere med rettigheter etter 4 A-2. 2520 Voksenopplæring flyktning 9,52 10,2 1 241-583 Årsverk for 2510 og 2520 er her samlet under 2520 Ansvarsområdet blir brukt til oppgaver der det er statlige refusjonsordninger eller som gjelder bosatte flyktninger og dekker kommunens lovpålagte tjenester ut fra: -Opplæringsloven: grunnskole for voksne, samt særskilt norskopplæring og annen grunnleggende opplæring i mottaksklassene på ungdomstrinnet. -Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere: opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og norskopplæring for asylsøkere, samt oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen. Personer som ikke er omfattet av retten til gratis opplæring, betaler for kurs. Pr. oktober 2013 er det 4 elever som får grunnskoleopplæring for voksne. Det er 5 elever i innføringsgruppa. Pr. oktober 2013 er det 71 minoritetsspråklige deltakere. 2530 Flyktningeadministrasjonen 0,7 0,7 2 595 3 755 Budsjettet bygger på at det blir bosatt 36 flyktninger i perioden 20124 2016. Endring er vedtatt i kommunestyret 5.12.13 Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. Kostnader og inntekter endre seg i takt med progresjon i bosetting. I 2014 er det beregnet å bosette 10 personer, hvorav 7 vil være i introduksjonsordningen, 3 voksne og 1 barn bosettes i løpet av våren, resten i løpet av høsten. Det er beregnet en økning i årsverk til en hel stilling fra høsten 2014. 2540 Flyktningemottak 0,05 0,05-819 -1 222 Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon. 2600 Birkeland skole - undervisning 41,86 41,97 24 068 26 093 428 elever, 154 skysselever, Økning i ramme skyldes økte lønns og pensjonsutgifter, høyere skysskostnader og lavere refusjoner fra andre kommuner og staten 2610 Birkeland skole - SFO 2,89 2,61 332 278 71 barn. Reduksjon i ramma skyldes at kommunen vil nærme seg selvkost i beregningen av pris for brukerne av tilbudet. 2700 Valstrand skole - undervisning 28,24 25,72 16 504 15810 177 elever, 56 skysselever. Her kompenseres økte kostnader til lønn og pensjon, skyss og lavere refusjoner fra andre 53

Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 kommuner med innsparingstiltak Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 2800 Engesland skole - undervisning 15,32 14,55 8 703 8652 58 elever, 40 skysselever. Skolen vil i en periode fremover få særlige utfordringer knyttet til elever med spesielle behov. Dette vil utløse kostnader basert på rettigheter, men det iverksettes tiltak for å kompensere dette. 2810 Engesland skole - SFO 0,28 0,28 61 28 6 barn. Reduksjon i ramma skyldes at kommunen vil nærme seg selvkost i beregningen av pris for brukerne av tilbudet 2830 Vegusdal folkeboksamling 0,19 0 88 0 Foreslås nedlagt 2900 Herefoss skole - undervisning 5,28 4,68 3 163 2 803 29 elever, 11 skysselever. Reduksjon i ramma pga redusert bemanning 2910 Herefoss skole - SFO 0,93 0,5 351 164 Redusert tilbud ut skoleåret 13/14 pga. få barn. 2930 Herefoss folkeboksamling 0,19 0 98 0 Foreslås nedlagt 54

Tjenesteområde Helse og velferd Fra omsorg til mestring Rådmann, ordfører og mange nåværende og tidligere ansatte, frivillige og deltakere var tilstede da Aktivitetssenterets feiret sine første 20 år i kommunehuset i 2012. 55

56

TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD Antall årsverk: 108,6 (2013) 107,4 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner 2014 2013 Reg- 2013 Sum personalkostnader 79 497 70 381 72 504 Sum andre kostnader 19 916 22 225 21 265 Sum inntekter -15 643-15 580-15 580 NETTO 83 770 77 026 78 189 Tjenesteområde Helse og velferd har en økning i nettoramme som i all vesentlighet skyldes økninger i lønnskostnader, slik at rammen for disse er i tråd med reelle utgifter. KLP og arbeidsavgift alene, utgjør en økning på 4,6 millioner kroner. Tjenestebehovet innenfor rammeområdet vil alltid være uforutsigbart. Selv med betydelig økning i nettoramme er budsjettet for 2014 et stramt budsjett i forhold til å kunne møte vesentlige økninger som følge av nye tjenestemottagere. Området skal redusere med 2 årsverk i 2014 i fht. ovenstående. Innenfor tjenesteområdet er det i 2013 gjennomført analysearbeid som får konsekvenser for strategiarbeidet fremover. De nedsatte arbeidsgruppene har jobbet med hjemmetjenester/omsorgstrapp, institusjonstjenester, fremtidig boligmasse, og folkehelse. Målet med arbeidet som er gjort, er å endre praksis, i samsvar med nye behov, samt å redusere kostnader. Dette innebærer å jakte på de gode løsningene, slik at vi leverer riktig kvalitet til riktig kostnad. Løsningene skal være langsiktige/fremtidsretta, helhetlige, kunnskapsbaserte, systematiske og effektive. Erfaringer tilsier at riktig tjenesteyting krever god intern samhandling. Slik avdelingen er organisert i dag, er ikke samhandlingen optimal. Det er derfor igangsatt et arbeid med tanke på fremtidig organisering. Det er nødvendig med en organiseringsform som bedre fremmer tjenesteyting i tråd med målene. Det er også nødvendig at disse endringene trer i kraft så snart det lar seg gjøre, men innenfor en forsvarlig tidsramme. Mål: Helse og velferdstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv Kommunens helse og velferdstjeneste gir rett tjeneste på rett sted til rett tid Tjenesteområdet i sin helhet, ønsker å bruke hverdagsrehabiliteringstanken i forhold til å fremme mestring: Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Handlingsplan Tjenesteområdet har vurdert potensielle omstillings og effektiviseringstiltak for i større grad å kunne møte økende utfordringer. Disse fremkommer i handlingsplanen som følger. 57

Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring «Topptung omsorgstrapp» Sykehjemsplasser blir omsorgsboliger betjent av hjemmesykepleien, Økt fleksibilitet if.t botilbud Vi tilpasser oss fremtidens virkelighet. Innen 01.09.14 Styrke hjemmetjenesten Ta i bruk multidosesystem i medisinhåndteringen, Frigjør tid til pasientrettede oppgaver. Første halvår 2014 Legedekning i sykehjem Økning legehjemler - fra 32 til 40 % Samsvarer med reell tidsbruk. Fra 01.01.14. Fremme mestring Hverdagsrehabilitering Økning av kommunal fysioterapeut, 0,3 årsverk. Første kvartal 2014 Riktig tjenestekvalitet Gode rutiner, tydelig ledelse Være tydelige på lederoppdraget Arbeid med lederplattform i 2014 Stadig behov for økt kompetanse Målrettet kompetanseutvikling Utarbeide kompetanseplan Innen februar 2014 Kommunal øyeblikkelig hjelp innen 01.01.16 Tiltaket planlegges og utvikles i samarbeid med Kristiansand og Lillesand kommuner. Statlige tilskudd finansierer ordningen Oppstart 01.07 14 Forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller Tenke helse i alt vi gjør Helsestatus for Birkenes: overrepresentasjon av overvekt og fedme, psykisk sykdom, tobakksrelatert sykdom Prosjekt «Røykfri kommune» 1.halvår 2014. Frisklivssentralen har målrettede tilbud Demensomsorg Tilpassede og koordinerte tjenester til demente Det foreslås 0,2 årsverk til demenskoordinatorstilling. Vår 2014 Ressursen finansieres ved omdisponering av årsverk fra serviceboligene Ferieavvikling Vurdere nye/annerledes løsninger for gjennomføring av forsvarlig ferieavvikling. Satt av midler til innleie av sykepleiere Arbeid pågår. Ytterligere styrke hjemmetjenesten/ gjøre tjenesteytingen fleksibel Overføre korttidsplasser til hjemmetjenesten Hensiktsmessig at hjemmetjenesten betjener pas både hjemme og ved korttidsopphold Denne endringen krever noe tilrettelegging av bygg. Høst 2014/vår 2015 Behov for økt frivillighet Kommunen medvirker til å fremme økt frivillighet Samarbeid igangsatt. Stille kontor og utstyr til disp. Vår 2014 Intern samhandling rus/psykisk helse Plan for god intern samhandling Arbeid igangsatt Ferdigstille plan vår 2014 Flyten fra boligsøknad til kontrakt/vedtak må bedres Plan for saksbehandling og arbeidsflyt Boligmassegruppas arbeid videreføres Igangsatt rutiner på plass vår 2014 Tilstrekkelig kompetanse hos NAV Rett kvalitet på kompetanse - m/fokus på tidlig innsats Sikret fast ansettelse av rett kompetanse i f.t veiledningssenter og tilstrekkelig kompetanse i oppfølging Fra 01.01.14 58

De tiltakene i handlingsplanen som foreslås nye i 2014, med unntak av demenskoordinatorstilling, er tenkt finansiert av samhandlingsmidler. Dette begrunnes i at tiltakene som iverksettes, bidrar til bedring av kommunens omsorgstjenester, i form av tidlig innsats, slik at innleggelser kan forhindres, og at utskrivningsklare pasienter kan komme når de blir meldt fra sykehuset. Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 3000 Omsorg Fellestiltak 1,8 1,8 5 631 7207 Økte lønnskostnader til lønn engasjementer, er hovedårsak til økning på ansvaret. Kommunen er meldt om økt tjenestebehov i forhold til enkeltsak, og det er satt av 500 000 til dette formålet. I tillegg er det omdisponert midler, tilsvarende 0,2 årsverk fra serviceboligene, som skal brukes til koordinering av tjenester til demente. (demenskoordinator) Disse føres her, inntil det foreligger en konkret løsning på hvor funksjonen skal plasseres. De opplæringsmidler tjenesteområdet har til disposisjon er ført her. Opplæringsmidler som tidligere har vært ført på enkeltansvar, er tatt bort. 3010 Diagnose/behandling/legevakt 0 3 396 3930 Økning på ansvaret skyldes økning i kjøp fra andre kommuner. Her har det tidligere vært budsjettert for lavt i f.t legevaktsamarbeidet. Driftstilskudd leger har tidligere været fordelt på to ansvar. Disse er nå i sin helhet samlet her. 3020 Legetjenester offentlig 1,3 1,45 1 323 797 0,15 legehjemmel tilhørende helsestasjonen, ble i begynnelsen av 2013 overført til dette ansvaret, for å samle legetjenester i et tjenesteområde. Dette gir en bedre oversikt, og større mulighet til å styre ressursene hensiktsmessig. 3200 Hjemmesykepleie 17,57 17,77 12 227 14127 I 2013 ble gruppesykepleierfunksjonen fast. Denne økningen ble ikke lagt inn i hjemmelsoversikten. I praksis er derfor ikke antall hjemler økt i 2013. F.o.m 2014, er hjemmesykepleien og serviceleiligheter m/ omsorgstjenester samlet på et ansvar 3200 hjemmesykepleie. Økningen i nettoramme skyldes økte kostnader i f.t KLP, arbeidsgiveravgift og andre variable lønnskostnader. 3210 Serviceleil. m/omsorgstjenester 0 0 0 Ansvaret er overført til 3200. 3220 Trygdeboliger -2 533-2296 Inntektene på utleie av trygdeboliger er noe redusert. Dette skyldes hovedsakelig svikt i utleie i Aldersbustaden på Herefoss. Det arbeides med å få denne boligen ut av kommunens portefølje. 3230 Hjemmehjelp/omsorgslønn m.m. 4,36 3,99 2 967 2464 Det reduseres med 0,37 årsverk på hjemmehjelp. Rammen for omsorgslønn er økt, i tråd med vedtak som er iverksatt. Det vil bli satt i gang et arbeid i f.t å vurdere lavere omsorgslønnsatser. 3240 Personlig assistent 4,95 5,01 2 218 2042 0,44 årsverk er tatt bort. Samtidig er 0,5 årsverk økt opp, pga endrede behov for ressurskrevende tjenester. Det er gjort en grundig beregning i forhold til statlig tilskudd gjeldende ressurskrevende tjenester, og inntekter i forhold til BPA føres i sin helhet her. 3250 Ambulerende vaktmester 1 504 549 Beredskapsgodtgjørelsen til ambulerende vaktmester er økt. Vedlikeholdsavtale trygghetsalarmer er redusert i tråd med regnskap. Utover dette videreføres drift. 3260 Annen hjelp -89-94 Støtte til pensjonisttreff, pensjonistlag m. m, og innkjøp av emballasje til matombringing, og tilhørende salgsinntekter føres her. På sikt kan vi få en reduksjon på utgifter til emballasje, dersom det blir slik at kantina rustes opp, og i økt grad kan brukes til servering av mat til hjemmeboende. 3270 Fotpleie 0,16 0 28 0 Fotpleieordningen avvikles i dagens form. Det overføres midler i størrelsesorden 20 000 til sykehjemmet, for kjøp av tjenester til brukere kommunen har en lovmessig forpliktelse overfor. Det er ønskelig å leie ut nåværende lokaler til privat drift. Prosess igangsatt. 3300 Sykehjem 44,6 43,6 25 445 27127 Sykehjemmet har redusert bemanningen med 1 årsverk i 2013. I tillegg er gruppesykepleierfunksjonen tatt bort. Av økningen i ramme, er over 2 mill økt KLP og arbeidsgiveravgift. Variable lønnskostnader er justert i forhold til faktisk kostnad. Det planlegges å redusere antall sykehjemsplasser i løpet av planperioden. Første trinn blir en avhjemling av gruppe 6, i løpet av 2014. Dette innebærer at driften av denne gruppa overflyttes til hjemmetjenesten, og at en andel ansatte ved sykehjemmet blir organisert inn i hjemmetjenesten. I tillegg til at dette synses riktig i f.t tjenesteyting på riktig nivå, vil det på sikt gi en økonomisk gevinst på omkring 0,5 mill årlig. Ytterligere reduksjon av 59

Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Ansvar Årsverk 2013 2 årsverk i 2014 er lagt til dette ansvaret. 3610 Kantinedrift -15-57 Det ligger inne forslag på investeringsbudsjett, om oppjustering/ombygging av kantina. Det er målet at dette blir kommunens «Allrom», og at det skal føre til økt bruk, både fra beboere, ansatte og innbyggere. Inntjeningen er justert ned i henhold til regnskapstall. Ved ombygging antas det at økt bruk vil føre til økte inntekter. 3616 Kjøkken 2,75 1 749 1998 Kjøkkendriften videreføres i 2014. I tillegg til 2,75 årsverk, har kjøkkenet en lærlingehjemmel. 3617 Vaskeri 1 37 54 Driften av vaskeriet videreføres. 3700 Boveiledertjenesten - Fellesområde 1,2 1,2 776 835 Aktiviteten på ansvaret videreføres i 2014. 3710 Birke Dagsenter 1,84 1,84 1 013 951 Dagsenteret gir tilbud til voksne med utviklingshemming. For 2014, er den årlige Danmarks-turen tatt ut. Man ikke finner mulighet for å kunne gjennomføre denne typen aktivitet pga en presset økonomisk situasjon. 3720 Boveiledning - Smedens Kjerr 12 5,6 3 997 4415 Boveiledningen i Smedens Kjerr har 4 boenheter. Driften videreføres i 2014. 3730 Serviceleiligheter utvikl.h 2,32 875 1 293 Serviceleiligheter for utviklingshemmede har en boenhet. Økningen i nettoramme skyldes reduserte statlige tilskudd, og økning lønnskostnader. 3740 Digerhaug 4,93 3 473 4696 Digerhaug har 4 boenheter og 1 avlastningsenhet. 1. september 2014, skal første del av byggetrinn 2 stå klart. Økning i nettoramme skyldes justering av lønnskostnader i forhold til regnskap, og økning av drift. 3750 Støttekontakt/avlastning 0,5 2 064 2370 I forhold til ramme 2013, er omsorgslønn barn og unge overført til dette ansvaret i løpet av året. Videre har man gjort justeringer i tråd med faktisk bruk på de ulike arter. Det er stor pågang av søknader på støttekontakt, og det er enklere å rekruttere støttekontakter nå enn tidligere. Det arbeides med muligheten for å bruke gruppetilbud i større grad enn tidligere. 3800 Helse/Rehab - Fellestiltak 1 741 759 Drift videreføres i 2014, inntil det blir klart hvordan forslag til endring av organisering av tjenesteområdet endelig vil bli. 3830 Fysio- og ergoterapi 2,7 2 448 2502 Det er ønskelig å styrke arbeidet med å endre omsorgskulturen til en mestringskultur. Rehabiliteringsavdelingen har en sentral rolle i arbeidet med hverdagsrehabilitering. På grunn av endring i fysioterapitjenesten i løpet av året, er der mulighet til å endre på struktur. Konkret vil 50 % privat tilskudd og 50 % kommunefysioterapi bli delt. På den måten kan det søkes fastlønnstilskudd på kommunedelen. Dette gir en relativt stor økning (30 %) for liten kostnad. 3840 Aktivitetssenteret 1,4 960 944 Driften av aktivitetssenteret videreføres. Å drive aktivitetssenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Allikevel fremkommer det ikke forslag om å legge ned tilbudet. Målgruppen for aktivitetssenteret er hjemmeboende eldre, og beboere i sykehjem og kommunens utleieboliger. Det å kunne komme til aktivitetssenteret bidrar i stor grad til å forebygge ensomhet, hindre redusert aktivitetsnivå, og dermed forebygge nedsatt funksjonsevne, for så å utsette langtidsopphold i institusjon. Om kommunen ikke hadde hatt et tilbud som dette, hadde presset økt høyere oppe i omsorgstrappa. Hjemmesykepleien hadde måtte øke andel tilsyn, og i sykehjemmet hadde de ansatte fått nødvendig frigjort tid til andre oppgaver som ivaretas når beboerne er i aktivitetssenteret. 3860 Psykiatrisk sykepleie 3,3 2 291 2178 Psykisk helse har redusert nettoramme. Dette skyldes justeringer på arter i henhold til regnskap. Tjenesten for psykisk helse står foran store utfordringer i forhold til samhandling med 2.linjetjenesten.. En pågående prosess skal resultere i samarbeidsavtaler mellom forvaltningsnivåene. Det er vanskelig å se for seg hvordan kommunene skal kunne overta mye av det som frem til i dag har lagt i spesialisthelsetjenesten, uten at det følger med finansiering. 5500 Sosialkontor - Fellestiltak 3,75 2 333 2553 NAV sosial opplever for tiden betydelig press; brukerantallet er stort og til dels økende både innen økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, økonomisk rådgivning og edruskapsvern. I tillegg skal ansvarsområdet administrere Husbankens bostøtteordning.. Antall brukere som søker om stønad til bolig for vanskeligstilte, er jevnt høyt. Innen gjeldsrådgivning deltar vi i et veiledningsnettverk etablert av Knutepunkt Sørlandet. Dette betaler vi en årlig premie for, beregnet etter kommunens størrelse. For å øke brukerservicen er det etablert et Brukerutvalg for NAV i Birkenes. Utvalget er etablert sammen med NAV i Lillesand, og videreføres i 2014. 5510 Økonomisk sosialhjelp 0,5 2 385 1 782 Utgifter til sosialhjelp og sosiale utlån er alltid vanskelig å budsjettere. For 2014 er budsjettet justert ned med 433 000. Reduksjonen er basert på regnskapstall for 2012 og 2013. Sosialhjelpssatsene justeres årlig og ligger på det nivået som Stortinget har anbefalt overfor kommunene. Under ansvaret økonomisk sosialhjelp føres også kvalifiseringsstønaden, den nye NAV stønaden som skal brukes til å få spesielle grupper som ikke har andre rettigheter, ut i arbeid og aktivitet. Tidligere har NAV fått et årlig tilskudd fra staten til kvalifiseringsstønaden, dette beløpet skulle dekke deler av kommunens kostnader ved stønadsordningen. Fra 2011 er statens bidrag til kvalifiseringsstønad lagt inn i rammetilskuddet til kommunen. Det er ikke budsjettert med noen økning på dette 60

Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Ansvar Årsverk 2013 området i 2014. 5520 Edruskapsvern 0 135 135 Det er utfordrende å budsjettere utgifter til edruskapsvern. Utgangspunktet er at det behandlingstilbudet som finnes innenfor helseforetakene benyttes så langt det er mulig. De kommunale utgiftene blir da de pliktmessige utgiftene som kommer i tillegg til de statlige tiltakene. I 2014 er det ikke budsjettert med noen økning her. Under dette kapittelet budsjetteres også de løpende kostnadene som kommunen har til kontroll med de skjenkeløyver som er gitt i kommunen. Dette beløpet er økende. I tillegg til de utgifter som påløper til skjenkekontroll av de faste serveringsstedene som nevnt, kommer skjenkekontroll med alle de bevillingene som gis til enkle anledninger/utendørsarrangement. 5540 Andre sosiale formål 0 645 510 Utgifter til tjenester kommunen kjøper av andre, reduseres i forhold til 2013. Den største utgiften her er betaling til arbeidsmarkedsbedriftene BiVa AS og Avigo AS (kommunens bidrag her er 25 % mens staten yter 75 %, alt regnet av en fast tilskuddssats pr varig tilrettelagt arbeidsplass). I tillegg kommer utgifter til spesialtransport (Birkeland Busser AS). Birkenes har de senere år hatt et stabilt antall brukere som trenger disse tilbudene. Det er en ønsket politikk fra kommunen at våre funksjonshemmede brukere skal ha gode dagtilbud gjennom opplegget med varig tilrettelagt arbeid. Under dette kapitlet er det tidligere ført kommunens årlige bidrag til organisasjoner som Støttesenter for seksuelle overgrep og Mental helse med flere. Denne posten er nå flyttet til ansvar omsorg fellestiltak. 61

62

Kommunale fellesområder Styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen Tilgjengelig fra dag til døgn Det nye Servicetorvet fremstår som lyst og åpent med en «velkommen atmosfære». Samtidig er arealene brukt mer effektivt slik at både saksbehandling og klientmøter kan foregå uforstyrret og uten frykt for «lydlekkasjer». Gunn Ebba Raen bak skjermene er en av de som har vært lengst ansatt i Servicetorvet. 63

KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Antall årsverk: 17,9 (2013) 17,9 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner 2014 2013 Reg- 2013 Sum personalkostnader 16 377 17 232 13 334 Sum andre kostnader 9 274 6 945 8 445 Sum inntekter -726-653 -653 NETTO 24 926 23 524 21 127 Kommunale fellesområder består av tjenestene: Organisasjon/personal Servicetorvet/arkiv IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) Økonomi Hvert område har beskrevet et mål, og hvilke utfordringer og tiltak som en ser for seg i planperioden Organisasjon/personal: Mål: Birkenes kommune er en lærende organisasjon med ansatte som har framtidsrettet kompetanse og leverer resultater med avtalt kvalitet gjennom systematisk og målrettet arbeid. Utfordringer: Bruke personalressursene mer effektivt Ta en større del av medarbeidernes kompetanse i bruk Være en attraktiv arbeidsplass for kompetente medarbeidere Bedre lederstøtte Tilstrekkelig internkontroll Sikre framtidsrettet kompetanse Finne beste praksis Tiltak: Utforming og vedtak av organisasjonsstrategi Representanter for ansatte velger felles verdier som skal prege all tjenesteleveranse Innføring av kvalitetssystem Lederopplæring Fokus på arbeidsmiljøgruppene Digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser Strategisk kompetansestyring God tilrettelegging for medarbeidere i nye roller Opplæringspakke for nyansatte Kurs i administrasjon for ledere/merkantile Servicetorvet/arkiv: 64

Mål: God og rask innbygger og kundeservice. Effektiv elektronisk saksbehandling. Videreutvikle virksomheten i samarbeid med fagavdelingene, for å gi bedre service, økt tilgjengelighet (24/7) og høyere kvalitet. Utfordringer: Effektiv drift og utvikling i forhold til egen og organisasjonens kompetanse og ressurser. Tiltak: Vedlikeholde og videreutvikle et operativt intranett og websiden for Birkenes, i samarbeid med fagavdelingene Forenkling av saksbehandling - innføring av nytt brukergrensesnitt i saksbehandler systemet (Fokus WebSak) Rullering Arkivplan Felles postmottak i 2014 Opplæring av egen organisasjon i fagsystemer Servicetorv/Arkiv har ansvar for Jobbe smartere innføring av LEAN i avdelingen Tettere samarbeid med tjenesteområdene vedr oppgaveløsning av kommunale tjenester rettet mot innbyggerne, eksterne og interne kunder. IKT (informasjon, kommunikasjon og teknologi): Mål: Informasjonsteknologi skal fremme en god, effektiv og sikker forvaltning og tjenesteyting i Birkenes kommune Utfordringer: Sammenslåing av flere kommunale IKT-avdelinger til det nye interkommunale selskapet Kristiansandsregionens IKT-tjenester Etablere beste praksis i bestillerkompetanse på IKT Være oppdatert på utviklingen innen velferdsteknologi Tiltak: Være en konstruktiv samarbeidspartner ved etablering og utvikling av Kristiansandsregionens IKT-tjeneste Overføring av eget personell og utstyr til nytt selskap Kvalitetssikre stabil drift og vedlikehold av systemer, maskiner, nettverk og telefoni Utrede utfasing av fasttelefon i første del av planperioden Være pådriver, rådgiver/prosjektleder ved implementering av teknologi i tjenesteområdene, og gjennomføre IKT-prosjekter i henhold til handlingsplanen 65

Økonomiavdelingen Mål: Levere konkurransedyktige økonomitjenester med god kvalitet til ledere og ansatte i Birkenes kommune Utfordringer: Lite og sårbart fagmiljø I perioder stort arbeidspress Det er ikke tilstrekkelig kapasitet til utvikling innen fagområdene lønn, regnskap Opplæring av ledere i bruk av økonomiske støttesystemer er ikke god nok Innkjøp; liten kapasitet, lav kompetanse og liten grad av struktur og styring Tiltak: Etablere felles enhet innen lønn-regnskap med Lillesand kommune (trinn 1) Etablere beste praksis innen lønn-regnskap, og avklare grensesnitt mot andre fagområder som personal, innkjøp og eiendomsskatt i felles enhet (trinn 2) Utarbeide innkjøpsstrategi og innføre e-handels løsning i samarbeid med KnpS Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 6100 Stab 4,0 4,0 3 574 3895 Staben består av rådmann, økonomisjef, personalsjef og Controller. Økte pensjonskostnader og generell innsparing i budsjettet for 2013 på kr 0,15 mill. forklarer endring i netto ramme. 6200 Fellestiltak 5 773 5927 Det er budsjettert med kr 6,7 mill. for å dekke neste års hovedoppgjør. Dette er en fellespott som fordeles til tjenesteområdene i løpet av året. Det er budsjettert med et premieavvik på kr -4,2 mill. basert på budsjettforslag fra KLP og Statens Pensjonskasse (SPK). Kommunen tilbyr nå elektronisk faktura til både bedrifter og privatpersoner. Vi forventer at dette vil redusere volumet på papirfakturaer. Det budsjetteres med en inntekt på kr 0,3 mill. i fakturagebyr på papirfakturaer. Det er budsjettert med totalt kr 2,4 mill. i spesialtiltak som skal dekke forventet behov for kapasitetsøkning på Helsestasjon, utvikling og drift av kvalitetssystem 3. tertial, taksering av fritids- og næringseiendommer og midler til uforutsette behov/hendelser. 6210 Personaltiltak 421 Ansvaret inneholder blant annet bedriftshelsetjeneste, velferdsmidler og juridisk hjelp. Samme nivå som tidligere. 6211 Hovedtillitsvalgt 1,1 1,1 616 663 Frikjøp av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Hovedavtalens regler ligger til grunn. 6212 Hovedverneombud 0,2 0,2 99 105 Frikjøp av hovedverneombud i 20 % stilling. Dette er et minimumsnivå. 6230 Omstilling og opplæring 621 472 Prosjektstilling på 0,7 årsverk avsluttes 31.08. 2014. For å ivareta nødvendig fokus på strategi og sikre vellykket innføring og drift av kvalitetssystem, avsettes det midler tilsvarende en halv stilling på ansvar 6200 Fellestiltak Det er satt av kr. 0,2 mill. til kompetanseutvikling. Midlene blir prioritert av rådmannen i henhold til behov framkommet i organisasjonen, og vurderes som nødvendige å bruke for at organisasjonen skal kunne utvikles til å møte fremtidige krav til tjenesteleveranser. 6500 Økonomikontoret 3,65 3,65 2 790 3 018 66

Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Økonomikontoret har 3,65 årsverk. Økte pensjonskostnader og en liten økning i utgifter til kjøp av arbeidsgiverkontroll og skatteoppkrevertjenester, samt husleie i fbm. Nytt økonomikontor forklarer endring i nettoramme for ansvarsområdet. Det er fortsatt stor etterspørsel etter Startlån. Administrasjon av dette er budsjettert med 0,2 årsverk. Funksjonen vil organisasjonsmessig bli overført til Servicetorvet. 4000 Administrasjon 192 Ansvarsområdet er avviklet. Aktivitet blir ivaretatt på ansvar 6100 Stab 4300 Kommunestyre, utvalg m.m. 1,0 1,0 1 992 2 028 Budsjettet er basert på samme aktivitetsnivå som i 2013. Godtgjørelse basert på stortingsrepresentantenes grunnlønn (4% fra 2013). Økt aktivitet som følge av avvikling ansvar 4303. Lønnskostnadene er redusert med 2 % som følge av innsparingstiltak. 4301 Valg 150 Ikke aktuelt i 2014 4303 Tilfeldige utgifter 53 Ansvarsområde avviklet. Budsjettposter 2014 flyttet til 4300 4304 Kontrollutvalget 88 129 I henhold til budsjettforslag fra kontrollutvalget og forventet økning som følge av omorganisering av denne tjenesten på fylkesnivå. Lønnskostnadene er redusert med 2% som følge av innsparingstiltak. 4310 Servicetorv 3,15 3,15 1 543 2011 Økning i ramme primært som følge av avvikling ansvar 4313 4312 Sentralbord 0,5 0,5 441 474 Samme aktivitetsnivå som 2013 4313 Andre felles sentrale tiltak 376 Aktiviteten på dette ansvarsområde er overført til 4310 4314 IT-virksomhet 3,0 3,0 3 597 4113 Kostnader knyttet til etablering av ny felles IT-enhet i Kristiansand er forutsatt dekket av budsjettert kostnadsramme på dette ansvarsområde. 2 årsverk + en lærling vil bli overført til nyetablert enhet, mens et årsverk vil være igjen i Birkenes kommune for å ivareta bestiller- og prosjektleder/rådgiverrollen. Budsjettet for 2014 har en betydelig økning i lisenser. Dette skyldes to ting: 1. Våre brukere tar i bruk stadig flere programmer for å levere bedre tjenester samtidig som kommunikasjonskostnadene øker nå når Herefoss og Engesland ila 2013 kommer på fiber. 2. Våre leverandører har i stor grad tilpasset seg en fremtidig tilværelse hvor skytjenester blir mer aktuelt enn drift på egne datarom. Dette betyr at fremtidige investeringer blir lave innenfor IT fordi behovet for maskinvare (servere etc) og konsulenttimer faller bort. Ulempen med slike ordninger er at driftskostnadene (lisensutgiftene) blir høyere. Vi har håp om at en styrt prosess fra en felles IT-driftsavdeling med en viss størrelse skal kunne fjerne investeringskostnadene, redusere opplæringskost og få de laveste driftskostnadene mulig som storkunde. 4317 Arkiv 1,3 1,3 1 204 1286 Det er økning i overføringene til Aust-Agder kulturhistoriske senter jmf. nybygg depotarkiv 4320 Overformyndere 55 0 Aktiviteten og ansvaret er overført til Fylket fra 2014 4520 Distriktsrevisjon 362 384 Kostnadsrammen for 2014 er basert på budsjettforslag fra distriktsrevisjonen 67

KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN Budsjettbeløp i hele tusen kroner 2014 2013 Reg-2013 Sum netto driftsutgift 3 791 3 759 3 759 Netto 3 791 3 759 3 759 Budsjett 2014 Overføringer kirken 3 500 Andre trossamfunn 291 Det er ikke budsjettert med investeringer i kirken 2014. 68

VEDLEGG: VEDLEGG KS 070/13-BUDSJETTVEDTAK Endringer i budsjettvedtak pkt 8-Endring i låneopptak og investeringer: 2014 2014 Ansvar 9233 Forprosjekt Birkeland Barnskole 500 9233 Oppgradering Birkeland Barneskole 12000 Skyves ett år Rammen justeres ned til fra 25 til 20 mill 9467 Utstyr+vedlikehold kantine, K-huset 510 Skyves ett år 9338 Sansehagen 330 Skyves ett år 9646 Bruer, inspeksj+oppgradering 380 Skyves ett år 9658 Traktor og tilhenger 800 Skyves ett år 9336 Bil hjemmesykepleien 200 Skyves ett år IKT 1200 Skyves ett år Investeringer i Kirken 800 Skyves ett år 9640 Høydebasseng Natveitåsen 3550 Skyves ett år Gjennomgang av behovet før igangsetting 19770 Moms -3954 Redusert låneopptak 15816 Spesifikasjon kuttforslag drift: Andelsmessig fordelt på ansvar Ansvar Art Budsjett Kutt Rev.budsjett R-12 112017 Rengjøringsmateriell 327-50 277 241 113010 Porto 211 211 192 115000 Opplæring, kurs 828-200 628 703 115001 Kurs og fagmøter 500-300 200 127 116002 Bilgodtgj. Oppg.pliktig 1 183-200 983 1 279 118001 Strøm 4 858-500 4 358 4 598 119501 Kontingenter 833 833 490 2600 ++ 120001 Møbler og utstyr 760-300 460 376 123000 Vedlikehold 4 487-500 3 987 2 701 123014 Brøying og vintervedlikehold 2 550-250 2 300 3 044 124001 Vedlikeholdsavtaler EDB 2 468-500 1 968 1 440 127000 Konsulenttjenester 575-100 475 361 127004 Innleid hjelp 560 560 0 137001 Kjøp fra interkomm. Selskap 662 662 355 137011 Entrepriser 530 530 252 137015 Sakkyndig bistand 405 305 176 147004 Spesialtiltak 2 903 2 903 1 066 147060 Tilskudd kirkelig fellesråd 3 600-100 3 500 3 200 160005 Bruker bet SFO -1 400-1 400-1 025 160008 Brukerbet. Kulturskolen -798-798 -524 SUMMER 26 042-3 000 22 942 19 052 69

Kutt lønn/stillinger 4201 177000 Inntekter kultur- og samf.utv -100-100 0 1600 Vakant stilling 3 måneder -100-100 0 3840 Aktivitetssenteret 945 945 897 Økning prislista fra 4-5% -100 Voksenopplæring, 1 stilling Skole, 4 årsverk -2400 Inkl.voksenoppl. Og spes.undervisn. Helse 2 årsverk -1200 Inkl akt.senteret Teknisk, 1 årsverk -600 Landbruk -600 landbruk samarbeid med andre komm fellesområder -200 politikergodtgjørelser Spart avsetning takst -5100 745 897 SUMMER Alle kutt totalt -8100 23686,8 19949 70

Nytt budsjettforslag fra administrasjonen med innarbeidet proposisjon, budsjettforlik og ekstra kostnader i fbm. Statlige satser barnehage. Budsjettskjema 1 A Skjema 1A 2014 2015 2016 2017 1 Skatt på inntekt og formue -92 618-93 536-94 454-95 371 2 Rammetilskudd -166 298-168 264-169 946-171 629 3 Skatt på eiendom -21 150-24 000-24 230-24 230 4 Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) -800-800 -800-800 5 Andre generelle statstilskudd -7 208-6 451-6 604-6 467 Momskomp fra investeringer 5.1.Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger -905-892 -878-865 5.2.Rentekomp. Skolebygg -584-584 -584-565 5.3 Rentekomp. Kirkebygg -11-10 -9-9 5.4 Investeringskomp. reform 97-258 -253-248 -143 5.5. Integreringstilskudd -5 450-4 712-4 885-4 885 6 Sum frie disponible inntekter -288 074-293 051-296 034-298 497 7 Renteinntekter og utbytte -12 236-13 292-15 125-16 030 7.1 Renteinntekter kortsiktig likviditet -1 400-1 400-1 400-1 400 7.2 Renteinntekter fra startlån -600-625 -650-675 7.3 Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi -8 600-9 300-10 800-10 800 Renteinntekter VAR -667-937 -1 200-1 395 Kalk. avskrivninger - VAR -969-1 030-1 075-1 760 8 Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) -3 100-3 100-3 100-3 100 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 14 600 15 400 17 700 17 500 9.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld (ekskl. startlån) 13 240 13 870 15 770 15 400 9.2 Renteutgifter på ny gjeld (inkl. låneramme for 2013) 9.3 Renteutgifter på startlån 1 360 1 530 1 930 2 100 10 Avdrag på lån 11 000 11 600 15 000 18 300 9.1. Avdrag på eksisterende gjeld 31.12.07 9.3.Avdrag på ny gjeld (inkl. låneramme for 08) 10.1 Avdrag på eksisterende gjeld 11 000 11 600 15 000 18 300 10.2 Avdrag på ny gjeld (inkl. låneramme for 2013) 12 Netto finansinntekter/-utgifter 10 265 10 608 14 475 16 670 9 Til ubundne avsetninger 2 903 3 777 3 946 2 548 10 Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) 11 Til bundne avsetninger 12 Bruk av tidligere års regn.messig minreforbruk 13 Bruk av ubundne avsetninger 14 Bruk av bundne avsetninger 15 Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger 2 903 3 777 3 946 2 548 Til fordeling drift "driftskaka" -274 907-278 667-277 614-279 279 Disponert i drift 1B 274 907 278 667 277 614 279 279 Forslaget inneholder reduserte rammeinntekter på 955 000,-. Administrasjonen antar at minimumsavdragene på lån vil øke noe, men samtidig kan vi sannsynligvis forvente noe mer i utbytteinntekter fra Agder energi. Reduksjonen på inntekter fører til at vi må redusere driftskostnadene med kr 1 mill. i 2014 og 1 til i 2015. Det som står igjen til ubundne avsetninger i 2014 og 2015 går dermed med til å dekke forventet underskudd i 2013. Innsparingene er innarbeidet i skjema 1B. Med disse endringene øker risikoen for avvik ift budsjett, fordi foreslåtte rammer allerede anses som stramme. 71

Budsjettskjema 1B 2013 2014 2015 2016 2017 TEKNISK Sum personalkostnader 25 762 25 381 Sum andre kostnader 28 804 31 965 Sum inntekter -23 499-22 003 NETTO 31 068 35 542 36 568 36 903 37 408 SKOLE OG OPPVEKST Sum personalkostnader 106 712 98 582 Sum andre kostnader 32 434 45 657 Sum inntekter -21 317-19 590 NETTO 117 830 124 882 124 090 121 923 120 923 HELSE OG VELFERD Sum personalkostnader 72 504 79 397 Sum andre kostnader 21 265 21 398 Sum inntekter -15 580-15 615 NETTO 78 189 85 380 86 060 86 060 87 060 KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Sum personalkostnader 13 334 16 577 Sum andre kostnader 6 945 9 990 Sum inntekter -653-723 NETTO 19 627 25 945 28 071 28 851 30 011 KIRKEN INKL.ANDRE TROSSAMFUNN Sum andre kostnader 3 759 3 891 NETTO 3 759 3 891 3 877 3 877 3 877 Sum personalkostnader 218 312 219 937 Sum andre kostnader 93 207 112 901 Sum inntekter -61 049-57 931 NETTO RAMMEOMRÅDER 250 470 274 907 278 666 277 614 279 279 Forslag til budsjettreduksjoner i 2014 er som følger: Ansvar Tiltak Beløp 4201 Inntekter kultur og samfunnsutvikler -100 000 6230 Reduksjon kompetansemidler -100 000 2600 Møbler og utstyr Birkeland skole-dekkes over investering -100 000 1600 Vakant stilling 3 måneder -100 000 2610-2810-2910 Tilnærming selvkost SFO -400 000 Uspesifisert utfordring til helse & velferd -200 000 Totalt: -1 000 000 I tillegg er driftsbudsjettet korrigert i fht til innsparinger som kan gjøres i fht. til stortingsproposisjon, budsjettforlik og økte statlige satser barnehager. Reduksjonene blir gjort på respektive områder: 72

2014 Reduksjon ramme: Frukt og grønt -37 000 Innsparing økt kontantstødnad -399 000 Kulturskolen -97 000 maks innsparing -533 000 Økning barnehagekostnad 800 000 Administrasjonen må komme tilbake til hvordan innsparingen på enda 1. mill fra 2015 og utover skal fordeles og hvilke tiltak som gjøres. I dette budsjettet er det lagt inn med en forholdsvis fordeling. Teknisk -129000 Skole & oppvekst -453000 Helse & velferd -310000 Kommunale fellesområder -94000 Kirken -14000 Sum -1 000 000 I tillegg er det innarbeidet helårseffekter utover i perioden gjeldende endringer i fht stortingsproposisjonen og økte kostnader tilskudd barnehage. Budsjett regjering -533 000 Barnehagekostnad 1360000 827 000 73

ENDRINGER MELLOM ADMINISTRASJONENS FORSLAG OG ENDELIG VEDTAK. Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak 12.12.2013 Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak 12.12.2013 180001 Rammetilskudd -167 253 000-166 295 000 958 000 958 000 Vedtak flyktinger 5.11.2014 181001 Integreringstilskudd -5 450 400-5 998 200-547 800-547 800 187400 Eiendomsskatt -21 150 000-14 969 000 6 181 000 6 181 000 150001 Renter - investeringslån 13 240 000 12 640 000-600 000-600 000 151001 Avdrag - investeringslån 11 000 000 11 700 000 700 000 700 000 154000 Avsetn. disposisjonsfond 3 124 403 2 838 149-286 254-89 695-196 559 Sum skjema 1 A 6 404 946 6 191 305 958 000-744 359 Skjema 1 B 101000 Fast lønn (standard) 86 176 946 86 299 846 122 900-22 100 145 000 101001 Fast lønn lærere 35 081 000 34 998 000-83 000-83 000 101003 Fast lønn assistenter 8 824 260 8 675 360-148 900-148 900 101004 Fast lønn vaktmestre 2 560 000 2 479 300-80 700-80 700 101006 Fast lønn renholdere 4 673 000 4 673 000 0 101008 Vikar for fast ansatte 1 464 927 1 459 927-5 000-5 000 101010 Fast lønn vikarer 509 000 509 000 0 101081 Lør-og søndagstillegg 2 140 000 2 140 000 0 101082 Kvelds-og natttillegg 3 775 700 3 775 700 0 101083 Helge- og høytidstillegg 1 744 000 1 744 000 0 102005 Vikarer ferie 2 375 000 2 375 000 0 102006 Vikarer ved kurs 126 000 126 000 0 102007 Vikarer skole 1 080 000 1 080 000 0 102090 Reservert lønnsjusteringer 6 700 000 6 700 000 0 103000 Ekstrahjelp 851 500 851 500 0 103090 Lønn engasjementer 660 000 660 000 0 104000 Overtidslønn 555 000 555 000 0 104001 Forskjøvet arbeidstid 10 000 10 000 0 105000 Annen lønn og tr.pl.godtgj. 220 900 220 900 0 105003 Lønn avlastning 865 600 865 600 0 105004 Fosterhjemsgodtgj. 1 500 000 1 500 000 0 105005 Omsorgslønn 1 100 000 1 100 000 0 105008 Lønn lærlinger 1 187 785 1 187 785 0 105011 Eksamenshonorar 34 000 34 000 0 105012 Beredskapsgodtgj. 387 001 387 001 0 105021 Leirskole 52 000 52 000 0 105024 Støttekontakt 650 000 650 000 0 105060 Lønn tilsyn 408 000 408 000 0 105090 Andre tr.pl.utg.godtgj. 91 300 91 300 0 108000 Godtgjørelse folkevalgte 586 000 524 050-61 950-61 950 108002 Tapt arbeidsfortjeneste 40 000 40 000 0 74

Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak 12.12.2013 108003 Godtgj. Ordfører 770 000 696 200-73 800-73 800 108004 Godtgj. utvalgsledere/varaordf. 120 750 109 150-11 600-11 600 108005 Godtgj. folkevalgte ad-hoc 15 000 15 000 0 Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak 12.12.2013 Vedtak flyktinger 5.11.2014 108900 Introduksjonsstønad 1 500 000 2 150 000 650 000 650 000 109002 Pensjonsinnsk. KLP 23 073 233 22 978 961-94 272-27 996-48 772-17 504 109003 Pensjonsinnsk. STP 4 560 530 4 589 520 28 990 28 990 109004 Kollektiv ulykke-gr.fors. 519 114 518 714-400 -500 100 109010 Premieavvik KLP -6 599 000-6 599 000 0 109011 Premieavvik SPK 759 217 759 217 0 109012 Amortisert premieavvik KLP 1 414 000 1 414 000 0 109013 Amortisert premieavvik SPK 198 384 198 384 0 109900 Arbeidsgiveravg. 26 577 321 26 520 425-56 896-24 724-43 143 10 971 110000 Kontormatriell 303 100 302 100-1 000-1 000 110001 Papir og blanketter 30 000 30 000 0 110002 Tidsskrifter, aviser o.l. 52 100 52 100 0 110004 Faglitteratur 21 500 21 000-500 -500 110500 Undervisningsmatr. (stand) 828 000 786 000-42 000-42 000 110503 Bøker til skolebiblioteket 50 000 50 000 0 110504 Lærebøker 648 000 648 000 0 110506 Leker/arb.materiell 44 000 44 000 0 111000 Medisinsk forbruksmatr. 383 000 383 000 0 111400 Medikamenter 400 000 400 000 0 111500 Matvarer og bevertning 506 500 488 500-18 000-15 000-3 000 111501 Innkjøp av mat 2 022 500 2 020 500-2 000-2 000 112000 Andre driftsutgifter 1 958 400 1 957 400-1 000-1 000 112002 Kjøp av kjemikalier (tekn) 325 000 325 000 0 112007 Innkjøp av varer for salg 5 000 5 000 0 112010 Arbeidsklær 103 800 103 800 0 112012 Papir og plast 200 000 200 000 0 112016 Kjøp av kalk 3 863 000 3 863 000 0 112017 Rengjøringsmateriell 327 000 277 000-50 000-50 000 112050 Velferdstiltak 86 000 86 000 0 112060 Innsparinger 0-5 000 000-5 000 000-4 800 000-200 000 113010 Porto 210 500 210 500 0 113030 Telefon og telefax 385 500 385 500 0 113031 Mobiltelefon 9 000 9 000 0 113032 Leie av telelinjer 210 000 210 000 0 114001 Annonser og kunngjøringer 333 800 333 800 0 114003 Informasjon 3 000 3 000 0 114005 Gaver 48 000 48 000 0 115000 Opplæring, kurs 827 500 627 500-200 000-200 000 115001 Kurs og fagmøter 500 000 200 000-300 000-300 000 115002 Etter- og videreutdanning 62 000 62 000 0 75

Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring 116000 Utg., godtgj. for reiser - oppg.pl. 8 000 8 000 0 116001 Reise/diett, oppgavepl. 82 200 82 200 0 Kommunestyrets vedtak 12.12.2013 Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak 12.12.2013 116002 Bilgodtgjørelse, oppg.pl. 1 182 800 978 050-204 750-198 750-6 000 116501 Utgiftsdekn. - støttekontakt 18 000 18 000 0 116502 Utgiftsdekn. - fosterhjem 1 000 000 1 000 000 0 116503 Utgiftsdekn. - besøkshjem 162 500 162 500 0 116505 Kvalifiseringsstønad 800 000 800 000 0 116510 Uniformsgodtgjørelse 7 000 7 000 0 116511 Telefongodtgjørelse 5 900 5 900 0 117001 Leie transportmidler 14 000 14 000 0 117006 Drivstoff 176 500 176 500 0 117010 Rep./vedlh. egne transp.m. 170 000 170 000 0 117011 Reiseutg., ikke oppg.pl. 197 000 197 000 0 Vedtak flyktinger 5.11.2014 117025 Div. transportutgifter 186 000 191 000 5 000 5 000 118001 Strøm til oppvarm./belysn. 4 857 700 4 357 700-500 000-500 000 118511 Tingforsikring 500 000 500 000 0 118512 Annen forsikring 5 000 5 000 0 119001 Leie av lokaler 610 500 777 500 167 000 167 000 119002 Leie av grunn og plasser 37 000 37 000 0 119004 Andre leieutgifter 15 000 15 000 0 119500 Div. gebyrer og avgifter 24 500 24 500 0 119501 Kontingenter 833 000 833 000 0 119502 Kommunale avgifter 1 247 000 1 247 000 0 119520 Lisenser dataprogram 19 000 19 000 0 120001 Møbler og utstyr 760 000 460 000-300 000-300 000 120005 Kjøp av trygghetsalarmer 25 000 25 000 0 120010 Utstyr til kjøkken og hvitevarer 64 000 64 000 0 120011 Utstyr aktiviteter 2 000 2 000 0 120015 Innkjøp EDB-utstyr 208 000 208 000 0 120018 Materiell 32 000 32 000 0 121002 Leie/leasing av transportmidler 101 000 101 000 0 122002 Leie/leasing av kontormaskiner 186 000 186 000 0 123000 Vedlikehold 4 486 500 3 986 500-500 000-500 000 123002 Vedlikeh. innvendig 13 000 13 000 0 123005 Vedlikeh. utstyr 232 500 232 500 0 123014 Brøyting og vintervedlikehold 2 550 000 2 300 000-250 000-250 000 123020 Driftskontroll 180 000 180 000 0 123025 Vedlh. hageanlegg 5 000 5 000 0 124000 Serviceavt. og rep. 570 000 570 000 0 124001 Vedlh.avtaler EDB 2 468 300 1 968 300-500 000-500 000 124020 Vedlh.avtale heiser 65 000 65 000 0 124024 Serviceavt. kontorutstyr 118 500 118 500 0 124025 Vedlh.avtale tyverialarm 480 000 480 000 0 76

Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring 124027 Vedlh.avtale trygghetsalarm 60 000 60 000 0 126000 Renhold, vaskeri og vaktmester 80 000 80 000 0 Kommunestyrets vedtak 12.12.2013 127000 Konsulenttjenester (ikke lønn) 575 000 475 000-100 000-100 000 127004 Innleid hjelp 560 000 560 000 0 129000 Internkjøp 856 000 856 000 0 129003 Internkjøp kost 1 176 000 1 176 000 0 130000 Kjøp fra staten 1 010 000 1 010 000 0 Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak 12.12.2013 Vedtak flyktinger 5.11.2014 135000 Kjøp fra kommuner 9 805 000 9 800 000-5 000-5 000 Samarbeidskostn. Knutepunkt 135001 Sørlandet 4 356 000 4 356 000 0 135003 Bet. til Støleheia 490 000 490 000 0 137000 Kjøp av tjenester fra andre (private) 9 505 000 9 502 000-3 000-3 000 137001 Kjøp fra interkomm. selskaper 662 000 662 000 0 137008 Driftstilskudd private barnehager 23 300 000 25 001 000 1 701 000 2 100 000-399 000 137009 Driftstilskudd leger 2 210 000 2 210 000 0 137010 Driftstilskudd fysioterap. 1 104 100 1 104 100 0 137011 Entrepriser 530 000 530 000 0 137015 Sakkyndig bistand 405 000 405 000 0 137020 Innlosjering og skyss 3 012 000 3 012 000 0 142900 Momskomp. - driftsregnskapet 12 500 12 500 0 143000 Overført til fylkeskomm. 158 000 158 000 0 145000 Overført til kommuner 350 000 350 000 0 147000 Overført til andre (private) 1 907 000 1 907 000 0 147003 Bruk av SLT midler 85 000 85 000 0 147004 Spesialtiltak 2 903 000 2 903 000 0 147008 Minoritetsspråklige barn 150 000 150 000 0 147009 Bidrag barnehageopph./sfo 230 000 230 000 0 147010 Bidrag sosial omsorg 1 100 000 1 150 000 50 000 50 000 147040 Bidrag husleie 400 000 400 000 0 147060 Tilskudd til kirkelig fellesråd 3 600 000 3 500 000-100 000-100 000 147070 Tilskudd org./lag/foreninger 40 000 40 000 0 147072 Tilskudd barn m/spes.behov BH 1 750 000 1 750 000 0 147073 Leirskole/skoleidr. m.m. 165 000 165 000 0 160000 Brukerbet. komm. tjenester -343 000-343 000 0 160001 Brukerbet. institusjon -6 600 000-6 600 000 0 160004 Brukerbet. turnuslege -300 000-300 000 0 160005 Brukerbet. skolefritid -1 000 000-1 400 000-400 000-400 000 160006 Brukerbet. trygghetsalarm -105 000-106 000-1 000-1 000 160007 Brukerbet. barnehage -3 379 692-3 379 692 0 0 160008 Brukerbet. Kulturskolen -597 500-597 500 0 0 160012 Betaling for kost -844 500-844 500 0 0 160015 Søskenmoderasjon barnehage 620 000 620 000 0 0 162000 Avg.fritt salg av varer/tjenester -535 000-540 100-5 100-5 100 77

Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak 12.12.2013 162001 Leieinnt. utstyr, avg.fritt -9 000-9 000 0 0 162002 Kursvirksomhet - inntekter -37 000-37 000 0 0 162003 Turer, arrangementer - inntekter -17 500-17 500 0 0 162004 Bet. for kjøring 6 000 6 000 0 0 162005 Salg kantine/kjøkken -282 000-282 000 0 0 162007 Salg matvarer -87 000-87 000 0 0 162021 Utpantingsgebyr -15 000-15 000 0 0 162030 Gebyr kartforretning -1 050 000-1 050 000 0 0 162033 Behandlingsgebyr -1 395 000-1 400 770-5 770-5 770 162034 Gebyr tinglysning -75 000-75 000 0 162900 Avgiftsfrie billettinntekter -60 000-60 390-390 -390 163000 Husleieinntekter -3 520 000-3 542 810-22 810-22 810 163001 Husleieinntekter inkl. strøm -2 500 000-2 534 500-34 500-34 500 163002 Utleie lokaler -8 000-8 000 0 163013 Leieinnt. festetomter -387 000-387 000 0 164001 Tilknytningsavg. vann -669 000-669 000 0 164002 Tilknytningsavg. avløp -667 924-667 924 0 164003 Årsavgift vann -2 180 713-2 180 713 0 164004 Årsavgift avløp -3 116 295-3 116 295 0 164005 Avgift etter måler - vann -583 748-583 748 0 164006 Avgift etter måler - avløp -1 050 000-1 050 000 0 164020 Gebyr feiing -575 000-580 000-5 000-5 000 165000 Annet avg.pl. salg av varer og tjen. -60 000-60 000 0 165010 Deponering av industriavfall -545 000-545 000 0 169006 Fordelte utg. - bil -4 000-4 000 0 Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak 12.12.2013 Vedtak flyktinger 5.11.2014 170000 Refusjoner fra staten -15 304 080-15 433 778-129 698-100 000-29 698 170001 Refusjoner fra NAV -550 000-550 000 0 170003 Ref. lønnstilskudd -828 000-828 000 0 171002 SLT-midler -70 000-70 000 0 172900 Momskomp. - driftsregnskap -12 500-12 500 0 173000 Refusjoner fra Fylkeskommuner -280 000-280 000 0 175000 Refusjoner fra kommuner -3 392 200-3 224 000 168 200 168 200 177000 Refusjoner fra andre -2 159 800-2 159 800 0 179005 Interne prosjekter invest. -450 000-450 000 0 179010 Intern fordeling -1 802 500-1 802 500 0 SUM driftskostnader -6 404 946-5 973 390-1 175 915 744 359 78

Investeringer: 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Netto endring Brutto investeringskostnader Finansiering 12000 Annet varer og tjenester 1 175 200 695 200-480 000-480 000 19500 Avgifter, gebyrer, lisenser 400 000 400 000 0 20000 Inventar og utstyr 240 000 240 000 0 21000 Kjøp av transportmidler 160 000 0-160 000-160 000 22000 Kjøp av anleggsmaskiner 936 000 136 000-800 000-800 000 22001 Kjøp av edb maskiner 1 788 000 1 100 000-688 000-688 000-14 174 23000 Ombygn./nybygg/nyanlegg 30 448 000 16 274 000 000-14 174 000 23005 Entreprenørarbeider 680 000 680 000 0 23060 Andre installasjoner 500 000 420 000-80 000-80 000 23070 Utendørs arb. 582 400 278 400-304 000-304 000 27000 Konsulenttjenester 80 000 80 000 0 28000 Kjøp av grunn/tomt 100 000 100 000 0 28500 Kjøp av bygning 3 500 000 3 500 000 0 42900 Momskomp. - investering 6 737 400 3 653 400-3 084 000-3 084 000 51000 Avdragsutgifter 5 930 000 5 930 000 0 52000 Utlån 6 100 000 6 100 000 0 52900 Kjøp av aksjer og andeler 600 000 600 000 0 67000 Salg av fast eiendom -15 330 000-15 330 000 0 Momskomp. - 72800 investeringsregnsk. -6 577 400-3 653 400 2 924 000 2 924 000 77000 Refusjoner fra andre -3 910 000-3 910 000 0 83000 Overf. fra fylkeskomm. -505 000-505 000 0-33 034-16 188 16 846 91000 Bruk av lån 600 600 000 16 846 000 94800 Bruk av ubundne inv.fond -600 000-600 000 0 Sum investeringer 0-19 770 000 19 770 000 79

GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. Den femte i 2012 Det ble født 60 255 levende barn i Norge i 2012 som er noe flere enn i 2011. Tallet på fødsler tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,85 barn i løpet av livet. På midten av 1980-tallet varierte tallet mellom 1,66 og 1,75. Det økte til 1.95 i 2010 før det i 2011 gikk noe ned. For årene 2001-2005 var snittet på 1,80. Norske kvinners fruktbarhet er blant de aller høyeste i Europa. Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2012 kunne nyfødte jenter forvente å leve i vel 83,4 år og nyfødte gutter i 79,4 år. I 1996 år siden var de tilsvarende tallene 79,5 og 73 år Omtrent 26,7 prosent av befolkningen i landet er under 20 år. Vel 60 prosent av de bosette her i landet ved siste årsskiftet var i alderen 20-66 år, omtrent 9 prosent var 67-79 år. De på 80 år og over utgjorde 4,4 prosent av folkemengden. Tallet på utenlandske statsborgere vokser i 2012 med 41 500 personer, til nærmere 449 000. Det svarer til 63 prosent av den totale folketilveksten på 65 400 i fjor. Dette er den største økningen i utenlandske statsborgere noen gang: 3 500 større enn i 2011. Det var tallet på polske statsborgere som økte mest i 2012, slik det har vært hvert år siden 2004. Økningen på 10 500 i 2012 var om lag 1 000 lavere enn i 2011. Ved årsskiftet bodde det 77 100 personer med polsk statsborgerskap i Norge, og de utgjorde den største gruppa med utenlandsk statsborgerskap. I alt var det 50,2 prosent menn og 49,8 prosent kvinner i Norge pr 1. januar 2013. De eldste befolkningstallene fordelt på kjønn er fra folketellingen i 1769. Pr 1. januar 2011 var det for første gang registrert flere bosatte menn enn kvinner i Norge, i 2013 var overskuddet i alt 20 500. Overgangen fra et kvinneoverskudd til et mannsoverskudd er et resultat av ulike samvirkende demografiske forhold de siste hundre årene. Det blir hvert år født 4-6 prosent flere gutter enn jenter og dette bidrar jevnt til å redusere kvinneoverskuddet. Videre har vi helt siden 1997 hatt den spesielle situasjonen at det har dødd flere kvinner enn menn, noe som henger sammen med at det nå er flere kvinner enn menn i de aldersgruppene det dør flest. Dette kommer av de sterkt fallende fødselstallene de første 15 årene etter 1920, og at disse kvinnene lever omtrent 6-7 år lenger enn mennene. Det klart viktigste forholdet bak denne overgangen til et mannsoverskudd er likevel flyttingene fra og til utlandet, som etter 2005 har bidratt med omtrent 30 000 til mannsoverskuddet i folkemengden. Sammen med statlige føringer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet er befolkningsutviklingen i Birkenes kommune viktige forutsetninger for økonomiplanen 2014-2017. 80

Med befolkningsutvikling menes endringer både i totalt innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper. Fra 01.07.12 til 01.07.13 økte befolkningen med 1,1% fra 4 914 til 4 964, altså med 50 personer. Birkenes har en høy andel barn og unge under 22 år, 33,34 % mot et landsgjennomsnitt på 28,63 % pr 01.07.2013. Befolkningsframskrivinger i Birkenes kommune: Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 2014 2015 2016 2017 2020 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 0 år 76 79 78 83 80 86 82 90 88 99 Kilde: SSB, med utgangspunkt i basisår 2012 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 1-5 år 390 392 414 418 413 420 433 447 468 504 6-12 år 533 536 538 541 583 585 600 601 645 658 13-15 år 210 211 219 220 209 209 217 218 247 250 16-19 år 281 281 278 281 290 293 283 285 278 282 20-66 år 2957 2963 3002 3016 3064 3084 3143 3169 3343 3398 67-79 år 449 449 485 486 506 507 526 529 589 590 80-89 år 138 138 136 136 130 130 128 132 132 135 90 år eller eldre 27 28 24 24 31 31 30 31 32 33 SUM 5061 5077 5174 5205 5306 5345 5442 5502 5822 5949 Befolkningsframskrivingen utarbeidet av SSB viser en kraftig vekst i kommunen fram til 2020, det er særlig blant barn og aldersgruppen 64-79 år veksten forventes. 81

BIRKENES kommune Økonomiplan 2014-2017 Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2014 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2014 HELE LANDET Vekt Antall Antall BIRKENES Bruk av folketall 1.7.13 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0054 121 435 137 1,1540 0,08 % 39 192 2-5 år 0,1261 253 833 316 1,2734 3,45 % 1 607 7 977 6-15 år 0,2834 615 872 707 1,1742 4,94 % 2 301 11 424 16-22 år 0,0205 464 581 499 1,0987 0,20 % 94 468 23-66 år 0,0921 2 934 219 2 691 0,9381-0,57 % -266-1 319 0-17 år 0,0021 1 122 369 1 311 1,1948 0,04 % 19 95 18-49 år 0,0055 2 229 346 2 127 0,9759-0,01 % -6-31 50-66 år 0,0068 1 038 225 912 0,8985-0,07 % -32-160 67-79 år 0,0494 466 267 439 0,9631-0,18 % -85-422 80-89 år 0,0702 179 484 141 0,8036-1,38 % -643-3 191 over 90 år 0,0451 41 894 34 0,8301-0,77 % -357-1 772 Basistillegg 0,0223 428 1 2,3899 3,10 % 1 445 7 171 Sone 0,0128 20 021 801 36 831 1,8816 1,13 % 526 2 611 Nabo 0,0128 9 028 255 18 116 2,0525 1,35 % 628 3 117 Landbrukskriterium 0,0029 1 0 1,8673 0,25 % 117 582 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 38 657 55 1,4553 0,37 % 174 864 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 38 269 24 0,6415-0,03 % -15-75 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0045 126 523 86 0,6953-0,14 % -64-317 Dødlighet 0,0436 31 682 28 0,9040-0,42 % -195-968 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 134 577 111 0,8437-0,18 % -82-405 Lavinntekt 0,0060 207 805 136 0,6694-0,20 % -92-459 Uføre 18-49 år 0,0044 77 840 136 1,7872 0,35 % 161 801 Opphopningsindeks 0,0134 167 0 0,4472-0,74 % -345-1 714 Urbanitetskriterium 0,0171 43 299 838 27 043 0,6388-0,62 % -288-1 429 PU over 16 år 0,0437 17 561 22 1,2814 1,23 % 573 2 846 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 313 406 244 0,7964-0,84 % -393-1 951 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 39 368 44 1,1550 0,46 % 213 1 058 Innbyggere med høyere utdanning0,0187 1 167 986 793 0,6945-0,57 % -266-1 322 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,10231 10,23 % 4 769 23 672 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 23 672 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 1 411 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 25 083 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 609 Kolonnen utgiftsbehovet Birkenes viser faktisk utgiftsbehov for kommunen innen de ulike grupperingene. Indeksen for landet totalt er tilsvarende 1,0. Birkenes øker utgiftsutjevningen fra 13 til 14 noe dvs. framstår som en relativt sett vesentlig tyngre kommune å drive 82

0,9 %-poeng opp, fra en samlet utgiftsbehovsindeks på 1,0929 i 13 til 1,10231 for 14 Økt utgiftsutjevnende tilskudd på rundt 2,9 mill. kr fra 13 til 14 Se beregning av utgiftsbehov for 2014 ovenfor (hvor alderskriteriene alene gjør store utslag). Det er i de ungealdersgruppene kommunen har størst behov. UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Basert på: Antall innbyggere, bundne kostnader, frie inntekter kan en sammenligne med andre kommuner i samme økonomiske situasjon. Birkenes kommune er også i år plassert i kommunegruppe 02. Det er 62 kommuner på ca. lik størrelse som sammenlignes. De som ligger nærmest oss er Froland, Gjerstad og Lindesnes. Tall publisert i KOSTRA pr. 17.06.13 viser et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet på 2 prosent. En økonomisk balanse på driftssiden går ved ca. 3 prosent. Dersom netto driftsresultat ligger under 3 prosent betyr dette at verdiene i sektoren forringes. Årsakene til dette er at avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Dette innebærer at et 3 prosent netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet. 0,8 % utgjør det netto driftsresultatet i prosent av inntektene som Birkenes kommune har budsjettert i 2014 dvs. kr 2,8 mill. Finansielle nøkkeltall etter KOSTRA-oppstillingen i 2012 pr. 17.06.2013 Reviderte tall per 17.06.2013 Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner 2011 2012 2012 2012 2012 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -3,1-2,4 1,7-0,9 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,9-0,3 2,2 1,2 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 238,5 233,6 201,4 216,5 189,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 35,5 24,9 20,5 15,9 19,8 Frie inntekter i kroner per innbygger 42 564 46 047 51 354 44 930 46 504 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 71 167 75 661 51 422 41 725 36 213 83

Reviderte tall per 17.06.2013 Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner Prioritering 2011 2012 2012 2012 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 92482 106083 111783 112961 115459 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 101656 106076 112407 101619 97429 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1567 2179 2868 1971 2044 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 12849 13510 18211 15057 14944 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1965 2193 1857 3388 3013 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 6270 5185 6983 6394 6858 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4679 4551 5957 4328 4109 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,7 86,1 89,4 89,2 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,5 11,5 10,7 10,5 8,5 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10 11,4 12,4 10,3 9,9 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 9,3 9,6 8,9 8,8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 54,3........ 84

Reviderte tall per 17.06.2013 Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 95,3 99,4 93,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 23,4 19,3 15,4 14,7 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 2,1 2 : : 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,9 5,4 : : 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 4 300 332 109 94 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 17 5 22 19 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,5 0,7.. 0,8 0,7 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 131828 128036 154308 155743 157276 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per elev 100914 98205 111599 95968 95654 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,1 12,8 12,5 15,8 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 186274 166226 197474 181171 211093 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 835870 862630 892362 908173 940796 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2325 2688 3375 2890 3107 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3513 4075 3574 4605 3433 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2838 2980 2248 2628 2439 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 225 76...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 140 150 69 68 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 58404 59862 74911 131222 124772 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 50 100 97 99 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget.... 87 93 86 85

ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE Industri- transport- og håndverksnæringen. 3B Fibreglass Norway as er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 170 ansatte. Det erogså flere andre industribedrifter som er lokalisert til Birkelandsområdet. Det er Uldal as, Scanflex as, Foss Fabrikker as, Birkeland Trykkeri as, Aanesland Fabrikker as og Biva as. Det er gledelig at Birkeland Trykkeri as i år fusjonerte med trykkeribedriften Bjorvand og Skarpodde i Kristiansand og sam lokalisert virksomheten i sine lokaler på Birkeland. De har fått nytt navn som er Synkron Media as avd. Birkeland Trykkeri. Sysselsettingen i industrien i Birkelandsområdet er på vel 400 personer. Antall sysselsatte i industrien har vært svært stabile siste årene. Som ellers i landet har også arbeidsledigheten i vår kommune vært lav, gjennomsnittlig 2,5 2,8% av arbeidsstyrken. De økonomiske usikkerheten i Europa gjør situasjonen usikker i tida som kommer også for industrien i vår kommune. Og vår industri er også avhengig av vår egen kjøpekraft. Det er en betydelig transportnæring i kommunen både relatert til bygge- og anleggssektoren og til flis- og tømmertransport. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil og noe økende de siste årene. Handels og Servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank - og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, gartneri, frisør og hudpleie, treningssenter, sykkelverksted, gavebutikk, gartneri og blomsterbutikk, apotek, restaurant, hotell m.fl. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E 18 har imidlertid medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene. Det er kort vei både i tid og avstand til handelssentrene i Grimstad, Lillesand og i Kristiansandsområdet. Turisme og Reiselivsnæringen. Det er de siste årene etablert flere tilbud innen reiselivet i kommunen. Disse har også i 2013 hatt en relativ positiv utvikling. Det er også et par reiselivsdestinasjoner i nær tilknytning til Tovdalselva. Det er behov for å øke denne virksomheten. I 2013 ble det fisket 1.542 kg laks fordelt på 543 fisk og 87 kg sjøørret. Til sammenligning nevnes at det i 2006 ble fisket ca. 1,5 tonn laks, 1,1 tonn i 2007, 1,5 tonn i 2008, 1,6 tonn i 2009, 1,23 tonn i 2010, 2,9 tonn i 2011 og 1,9 tonn laks i 2012. Sesongen 2013 ble forlenget fram til 15.09 også fordi fangsttallet var lavt. Kultiveringstiltakene de siste årene har gitt resultater for laksefisket. Aktiviteten knyttet til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Elva har et potensiale til utvikling av næringsrelatert virksomhet. Det er et satsingsområde for kommunen. Primærnæringene. Når det gjelder det lokale tradisjonelle landbruk er det under press. Men det er fortsatt flere som driver med melk - og kjøttproduksjon. Enkelte har også investert mye i moderne fjøs. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god. Birkenes Næringsforum forprosjekt om utviklingsselskap. Birkenes Næringsforum som ble etablert i 1992 har bidratt til god kontakt og et godt samarbeid mellom vårt lokale næringsliv og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Formålet med næringsforumet har vært å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene. 86

Forumet kan også ha kontakt med tilsvarende bedrifter og organisasjoner i andre kommuner. I forbindelse med budsjett 2013 var det et ønske om å utrede behovet for et utviklingsselskap (næring, turisme m.m.) og vurdere om det skal etableres et utviklingsselskap i kommunen. Det ble bevilget kr. 50.000,- til dette arbeidet og Birkenes Næringsforum bevilget tilsvarende sum. Samtidig ble aktiviteten i næringsforumet stilt i bero. Et forprosjekt er etablert og det er planen at en foreløpig tilbakemelding vil foreligge primo 2014 for politisk behandling. Dette arbeidet er også knyttet opp mot en næringsstrategi som del av ny kommuneplan. Birkenes Turistkontor. Destinasjon Sørlandets turistkontor var i perioden 01.06 15.09.13 lokalisert til Storkiosken Birkeland og vel 1200 turister besøkte kontoret. De fleste av disse turistene er tysktalende. Men det er selvsagt også mange dansker, nederlendere m.fl. som er innom turistkontoret. Det er en prioritert oppgave å få disse til å være lengst mulig i kommunen blant annet ved å tilby dem overnatting, turforslag, bespisning og ulike opplevelser. Resten av året er turistkontoret lokalisert til kommunens Servicetorv. Felles bo og arbeidsmarked. Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. De har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, IT - industrien, energibransjen, konsulent og rådgivningstjenestene, bygg- og anleggsbransjen, oljeindustrien, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon som vil fortsette idet Knutepunkt Sørlandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke store. Birkenes har imidlertid også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor har selvsagt stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Vi gleder oss over at tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling og at folketallet på disse stedene øker noe. Det er i løpet av året etablert Herefoss Utvikling i tillegg til at Vegusdal / Engesland fortsatt har sitt Vegusdal Ve og Vel (VVV). På Engesland foreligger det planer om et eget sentrumsbygg. Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. (Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Kristiansand og Birkenes). Dette samarbeidet er særlig de siste par årene utvidet til flere tjenesteområder. Arbeidet i Næringsutvalget som består av de næringsansvarlige i kommunene er p.t. stilt i bero. Aktiviteten skal styres slik det går fram av Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen. Etablerersenteret Vest Agder - EVA senteret - tilbyr nyetablerere gratis innføringskurs og flere aktuelle oppfølgingskurs hvor egenandelen er svært beskjeden. Dette er et konkret tiltak innenfor næringsarbeidet som ny etablerere fra vår kommune i flere år har hatt god nytte av. Det er en prioritert oppgave å videreføre dette tilbudet. I 2013 har 14 personer pr. 31.08. fra Birkenes deltatt i disse innføringskursene. For Lillesands del var tallet 8. Næringsarealer, Regionalt Næringsfond og Usikre internasjonale konjunkturer. Tveide næringspark ble etablert i 2013 med salgstart i mai og ferdigstillelse av arealene i oktober. I byggetrinn 1 er det tilrettelagt ca. 60 da opparbeide arealer hvorav det meste nå er solgt. Det planlegges å prosjektere et byggetrinn 2 som består av del c og eller del d på til sammen ca. 54 da. En egen prosjektgruppe styrer dette arbeidet. Kommunen deltar aktivt i Regionalt Næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes hvor Fylkeskommunen deltar med ca 40 % av midlene i fondet. Resten fordeles påde tre kommunene. Hovedsaken for fondet er å gi tilskudd til etablering av nye arbeidsplasser,fokus på kvinnearbeidsplasser og å videreutvikle eksisterende 87

arbeidsplasser. I en krevende tid er dette viktig næringsutvikling. I 2012 ble det gitt tilskudd til Nils Gunnar Kylland for økte melkekvoter, til Per Erik Stoveland til hogstmaskin / lassbærer, Marikken as ved Maria Håkedal Tveite, Annelinn Flakk til kurs i hudpleie. I 2013 er det gitt tilskudd til Tom Lølandfor økte melkekvoter, etablering av økologisk ysteri (under behandling) hos Ruth og JørnMartinsen, tilskudd til markedsføring av Hagestad Gard Hyttegrend ved Eva og SteinSvendsen m. fl. Det var 276 bedrifter i Birkenes i 2012. Det er 28 flere enn for 5 år siden. Økningen tilsvarer 11,3 %. For Lillesands del var denne økningen på 9,9%. Telemarksforskning utarbeider hvert år NHO s nærings NM basert på bedriftenes lønnsomhet. I 2012 kom bedriftene i vår kommune som nr. 144 mens Lillesand kom på 303 plass. Vår kommune har et arbeids- og næringsliv som drives godt. Og det er vårt inntrykk at næringslivet er godt rustet til å møte økt konkurranse og krav til ny teknologi. Hovedutfordringen er imidlertid fortsatt lønnsomme bedrifter som kan beholde den høye sysselsettingen og dermed en fortsatt lav arbeidsledighet i en tid med urolige internasjonalekonjunkturer. Hovedmålet for kommunens næringsarbeid er fortsatt å bidra til trygghet for arbeid og inntekt for alle kommunens innbyggere. 88

FORSLAG I STATSBUDSJETTET 2014 «Statsbudsjett-rundskriv» fra Telemarksforsking hentet fra KRDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2013-2014) for budsjettåret 2014 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2014. Forslaget er basert på den avgåtte regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 14. oktober. Sittende regjering kommer med en tilleggsproposisjon 8. november. Administrasjonen vil utarbeide et tilleggsnotat på eventuelle konsekvenser som følge av dette i forkant av politisk behandling. Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2013 I revidert nasjonalbudsjett 2013 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,9 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner var knyttet til frie inntekter. Veksten ble regnet fra nasjonalbudsjettet 2013. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 vil kunne bli 1,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2013. Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflator) anslås til 3,0 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås etter dette til 5,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 4,2 mrd. kroner, også tilsvarende 1,9 pst. Kommuneøkonomien i 2013 ligger derfor an til å bli styrket sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett 2013. Selv om anslaget på skatteinntektene var uendret i revidert nasjonalbudsjett, er skatteanslaget oppjustert med 1,8 milliarder i statsbudsjettet. Av dette er 1,450 mrd. knyttet til (primær-)kommunene slik at skattevekstanslaget (for kommunene samlet) i 2013 nå er på 6,18 % nominelt (mot 4,96 % i RNB) Effekten av denne siste oppjusteringen av skatteinntektsanslaget er anslått slik for Agder-kommunene: (Det ligger her til grunn samme relative skatteendring for alle kommuner i 2013). Oppjusteringen av skatteanslaget (sammenlignet med «RNB-nivået») er på vanlig måte å oppfatte som en engangsinntekt, og som dermed ikke videreføres til 2014. Anslaget på pris- og lønnsvekst på 3,0 % er det samme som anslaget i RNB 2013. I nasjonalbudsjettet 2013 var anslaget på 3,3 %. Nedjusteringen skyldes lavere anslag på lønnsveksten (fra 4,0 % til 3,5 %). Innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås prisjustert til 1 010 000 kr. Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap 2013. I tillegg foreslås det en reduksjon i kompensasjonsgraden fra 80 prosent til 77,5 prosent fra 2014. Dette vil påvirke kommunenes inntektsføring allerede i 2013 pga. anordningsprinsippet. 89

Kommuneopplegget for 2014 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2014 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2013, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6,5 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås i forslaget til statsbudsjett til 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten er 1,2 mrd høyere enn varslet i kommuneproposisjonen for 2014. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. på kommunene og 0,9 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013. Skatteanslaget for 2013 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 1,8 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb 2012. Det innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for 2013. Veksten i samlede inntekter i 2014 blir 5,9 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for 2013. Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 3,3 mrd. kroner i 2014 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap 2014. Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 og 2014. Inntektene i 2013 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2013 med 1,8 mrd. kroner (fordelt med 1,450 mrd. på kommunene og 0,350 mrd. på fylkeskommunene) er medregnet. Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter (i mill. kr) Nominelle priser 2 Kommunene 1 Fylkeskommunene 1 Kommunesektoren i alt 2013 3 2014 Pst. endr. 2013 3 2014 Pst. endr. 2013 3 2014 Pst. endr. Skatter i alt 135 817 140 177 3,2 26 920 28 200 4,8 162 737 168 377 3,5 Herav skatt på inntekt og formue 126 950 131 200 3,3 26 920 28 200 4,8 153 870 159 400 3,6 Rammetilskudd 115 922 121 920 4 5,2 28 526 29 449 3,2 144 448 151 369 4 4,8 Sum frie inntekter 251 739 262 097 4,1 55 446 57 649 4,0 307 185 319 746 4,1 1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3,0 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 90

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.16 under programkategori 13.70. 4 Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. *Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2014, regnet fra anslag på regnskap for 2013. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,1 pst. Dette utgjør vel 3,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2013 er oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Hva dekker de frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 2,8 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,75 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst, lavt rentenivå og økt levealder har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Samtidig strammer departementet inn beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene neste år ved å reduserer forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst med 0,1 fra 1,1 til 1,0 og redusere forventet avkastning på pensjonsmidlene med 0,35 %-poeng. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Fylkesveier. Av veksten i frie inntekter i 2014 er 500 millioner kroner av midlene til fylkeskommunene begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en konsekvens av Nasjonal Transportplan hvor det ble varsla en satsing på fylkesveiene på 10 milliarder. Siden midlene kommer som frie inntekter er de ikke øremerka til veiformål. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste. 180 millioner av de frie inntektene til kommunene er begrunna med en særskilt styring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene fordeles særskilt med en bunnplanke på 100 000 til hver kommune (tilsvarer 20 % stilling) og antall innbyggere i alder 0-19 år. Deltids brannpersonell. 27 mill. kroner av veksten er knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell i kommunene. Deflator I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. 91

Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o o o Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter. I kommuneopplegget for 2013 er deflatoren anslått til 3,0 pst. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2013. Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I 2014 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. For nærmere omtale av endringene, se Prop. 1 S (2013-2014). I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (i 2014-kroner) Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. I 2014 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i 2013 Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten 2012. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og med høsten 2014. I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner: I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i 92

statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag 50 000 kroner per barn per måned fra og med 1. januar 2014. Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem: Ved behandling av Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringen sitt forslag om å endre barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Samvær under tilsyn: Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barnevernsloven som gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene er foreslått kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner. Som følge av at elevtalet i statlige og private skoler øker er kommunene sitt rammetilskudd redusert med 80,2 mill. kroner. Vergemålsreformen: Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført frå kommunene til fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill. kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si mindre enn halvårseffekten, på grunn av at de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1. juli 2013. For 2014 blir det foreslått å trekke ut de resterende 66,4 mill. kroner fra rammetilskuddet. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Helse- og omsorgstjenesten Omsorgsplan 2015 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2014. Nødvendig opptrapping av 93

årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om 12 000 årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015. Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i 2014. Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan 2020. I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. - 20 millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet. -10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014-2020. Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. 17 millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i 2014. 19 millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i 2014. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i 2014. Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2014. Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år (2012-14). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i 2014. Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden 2012-2015. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd. 2012-kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. 94

Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i 2014. Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i 2013. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra 975 000 kr til 1 010 000 kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på 1.045.000 kr. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst 100 000 kroner. Skole Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og valgfag på 9. trinn ble innført høsten 2013. Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten 2014. Det foreslås 1,5 time, hvor 1 time er omfordeling innenfor eksisterende timetall og 0,5 time er ny tid. Rammetilskuddet økes med om lag 68 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2014) for å kompensere for kommunenes merutgifter. I tillegg øktes rammetilskuddet med 96 millioner for å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket i 2013. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013. Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunene kompenseres med ytterligere 106 millioner i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i 2014. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, 95

post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Kirke Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i 2014. Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen har et mål om en maksimalpris på 1750 2005-kroner, og for å nå dette foreslår de en reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i 2014. Den settes til 2 360 kroner per måned. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 246 mill. kroner i 2014 knyttet til dette formålet. Det er fordelt på 81,5 mill kr til kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013, og 163 millioner til reell reduksjon i maksprisen fra høsten 2014. To barnehageopptak Kunnskapsdepartementet la våren 2013 fram Meld. St. 24 (2012 2013) Framtidens barnehage. Der varsles det at regjeringen på sikt ønsker å innføre to barnehageopptak i året. Regjeringen sender på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år gis rett til barnehageplass. Dette gir rom for etablering av 2 900 flere barnehageplasser. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet. Videreføring av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. I RNB ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august 2013. Det foreslås ikke ytterligere økning i 2014, men rammetilskuddet økes med 170 millioner i 2014 for å dekke helårsvirkningen. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i 2013. Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011-2013 vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag 50 000 kroner per måned fra 1. januar 2014. Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og 96

statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i 2014. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i 2014. Integreringstilskuddssatsene framgår i BLDs budsjettproposisjon. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i 2014. Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet (16 050 kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Brannpersonell Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Samferdsel Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 (2012-2013) Nasjonal Transport Plan 2014-2013 en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene 97

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra 2013. I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. 98

PRISLISTE Prisliste Kommunale avgifter m/mva Renovasjon og slam innkreves av Libir IKS Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Årsavgift for renovasjon (Libir) 4 069 3 784 år 8 % Årsavgift for hytterenovasjon (Libir) 1 431 1 331 år 8 % Årsavgift for slamtømming, 2 årig (Libir) 2 105 1 792 år 17 % Årsavgift for slamtømming, 3 årig (Libir) 1 403 1 195 år 17 % Årsgebyr består av forbruksgebyr og abonnementsgebyr - Forbruksgebyr for vann 11,0 10,6 pr m3 4 % Forbruksgebyr for avløp 18,2 17,5 pr m3 4 % Abonnementsgebyr : - Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - vann 738 710 år 4 % Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - avløp 738 710 år 4 % Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - vann 1 830 1 760 år 4 % Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - avløp 1 830 1 760 år 4 % Brukerkategori 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter vann 738 710 år 4 % Brukerkategori 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter avløp 738 710 år 4 % Brukerkategori 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter vann 1 830 1 760 år 4 % Brukerkategori 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter avløp 1 830 1 760 år 4 % Årsavgift for feiing, satser utarbeidet av regionalt brannvesen.tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe 383 365 år 5 % Årsavgift for feiing 2 piper og flere, satser utarbeidet av regionalt brannvesen. Tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe 191 182 år 5 % Tilknytningsavgifter: Tilknytningsavgift for vann for alle bygg 19 118 18 382 pr tilkobl. 4 % Tilknytningsavgift for avløp for alle bygg 22 116 21 266 pr tilkn. 4 % Gebyr Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (kart og oppmåling) Se eget gebyrregulativ Betalingsregulativ for plan og byggesaker 2.1 tiltak etter PBL2008 20-1, bokstav a og b:bygg m/boenheter Enebolig (inkl. fritidsbolig/hytte) Enebolig m/sekundær boenhet Rekkehus, kjedehus, to-mannsboliger, leilighetsbygg med mer - per boenhet Tilbugg/påbygg/ombyggiing annet med bruksareal større enn 50 kvm 6 510 6 200 5 % 7 770 7 400 5 % 4 725 4 500 5 % 4 200 4 000 5 % 99

Prisliste Tilbygg/påbygg/ombygging annet med bruksareal mindre enn 50 kvm Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % 1 292 1 230 5 % 2.2 Tiltak etter PBL 20-1, bokstav a og b: Andre typer bygg (Næring/industri/lager/garasjer//offentlig mv.) Gjelder nybygg/tilbygg/påbygg/ombygging For de første 50 m2(bra) 4 200 4 000 5 % For de neste 51-100 m2(bra) pr kvm. 6 510 6 200 5 % For de neste 101-200 m2(bra) pr kvm. 10 385 9 890 5 % For den neste 201-400m2 (BRA) pr kvm. 15 572 14 830 5 % For de neste over 400 m2 (BRA) pr kvm. 19 467 18 540 5 % 2.3 alle andre søknadspliktige tiltak etter PBL 20-1 og 20-2 1 750 1 230 42 % Eks: Endring av tillatelser, bruksendreing(*), riving, veier, parkering, terrenginngrep,støtemurer, gjerder, innhengninger, fasadeendring, brygger, bassenger, fyllinger, støyskjermer, heis, piper, skilt, ventilasjonsannlegg og endre tekniske installasjoner, VA-anlegg. *for ombygging/tilbygg/påbygg i forbindelse med bruksendring kommer gebyr for dette i tillegg 2.4 Godkjenning av ansvarsrett (PBL2008 Kap 22 og 23) Søknad om ansvarsrett for foretak uten sentral godkjenning Søknad om ansvarsrett som selvbygger Søknad om ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning 2.5 Ferdigattest Utstedelse av ferigattest 6 år etter ignasettelse eller 2 år etter midlertidlig brukstillatelse 2.6 delingssaker etter PBL 20-1, bokstav m Fradeling av areal pr parsell 2.7 Dispansasjonssøknad etter PBL 2008 19-2 og 19-3 Søknad om dispensasjon For byggetiltak i tilknytning til eksisterende bebyggelse på bebygd einedom, i henhold til PBL2008 20-2, 20-3 og 20-4(jfr SAK10 kap 3 og 4) utenom 100-meters beltet langs vann og vassdrag, gis gebyrfritak på dispensasjonssøknad fra LNF-formålet og fra plankrav i kommunepllanen for områder avsatt til utbyggingsformål. 1 995 1 900 5 % 1 995 1 900 5 % 2 100 2 000 5 % 2 583 2 460 5 % 3 150 3 000 5 % 2.8 Avslag Det beregnes halvt behandlingsgebyr uavhengig om søknad godkjennes eller avslås. 3 PLANSAKER Gebyret gjelder reguleringsplaner etter PBL2008 12, og er delt i ett grunngebyr og ett arealgebyr. 3.1 Grunngebyr 3.1.1 Det betales faor å bringe et forslag til plan/planendring fram til 1. gang behandling 60 000 50 000 20 % 100

Prisliste 3.2 Annonse og materiellgebyr- ved utlegging til offentlig ettersyn 3.2 Arealgebyr Arealgebyret beregnes utelukkende etter det som i planforslaget foreslås regulert til nye byggeformål jfr. PBL2008 12-5 nr 1, med avgrensing av gebyrsummen oppad og nedad. Det beregnes et arealgevbyr på kr 8,-/BRA. BRA beregnes etter NS 3940. Arealgebyret har en minimumsgrense på 30 000 og en maksimumsgrense på 100 000. Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % 10 500 10 000 5 % 3.3 Gebyrreduksjoner 3.3.1 Små reguleringsendringer etter PBL2008 12-14(dlegert til adm.) Unntas arealgebyr og betaler kun 1/4 av grunngebyret. 3.3.2 Saker etter PBL2008 12-11, betaler 1/3 gebyr av grunngebyret(innbetalt gebyr etter dette pkt. kommer til fradrag for sak som føres videre til politisk behandling. 3.1.2 for mindre reguleringsendringer etter PBL2008 12-14, andre avsnitt, første punktum beales 1/3 gebyr(av grunngebyr og arealgebyr) 15 750 15 000 5 % 4 Forurensing 4.1 Søknad om utslipp Søknad om tillatesle til utslipp etter Forurensningsforskriftens 12-5 Til og med 5 pe Over 5 pe 4.2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider etter forurensinsforskriften kap 2. Saksbehandling ved innsending av tiltaksplan 2 100 2 000 5 % 8 400 8 000 5 % 2 100 2 000 5 % Gebyr konsesjonssaker (maks ifht. lov) Gebyr delingssaker etter jordloven 5 000 5 000 sak 2 000 2 000 sak Øvrige priser er ikke momspliktige Kommunale bygg og leiligheter Trygdeboliger Birkeland, 1-12(u/strøm) 3 875 3 690 mnd 5 % Trygedboliger Smedens Kjerr 60-66(u/strøm) 4 180 3 981 mnd 5 % Hybelleilighet 4 589 4 454 mnd 5 % Herefoss Aldersboliger 4 677 4 454 mnd 5 % Leiligheter o/50m2 med strøm 5 638 5 370 mnd 5 % Smedens Kjerr 50, 4 Leiligheter med strøm 5 638 5 370 mnd 5 % Bofellesskap i kommunehuset m/strøm 5 360 5 480 mnd 5 % Smedens Kjerr 80-96 - Digerhaug/Under 80 m2 5 476 5 215 mnd 5 % Smedens Kjerr 70-77 4 838 4 608 mnd 5 % Smedens Kjerr 99-under 80m2-ekslusiv strøm 5 978 5 693 mnd 5 % Spelefjellveien 40-41-under 80 m2 u/ strøm 6 009 5 723 mnd 5 % Spelefjellveien u/strøm under 80 m2 6 053 5 765 mnd 5 % 101

Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Havane m/strøm 6 714 6 395 mnd 5 % Serviceleiligheter tilknyttet sykehjemmet m/strøm 6 992 6 395 mnd 5 % Nye Digerhaug Markedspris mnd 5 % Leiligheter Smedens Kjerr 80-96-Digerhaug m/strøm stor 7 236 6 891 mnd 5 % Lille Tømmeråsen Markedspris mnd 5 % Boliger m/strøm under 80m2 7 628 7 265 mnd 5 % Boliger over 80 m2- inkl Strøm 9 364 8 918 mnd 5 % Boliger over 80m2-eksl strøm 9 500 mnd Markedspris Enebolig Engesland-over 80 m2-ekskl. strøm 9 866 9 396 mnd 5 % Utleiepriser møtelokaler - kommunehuset-pris fra 2013 var eksklusiv vasking Heimdal + Lille Heimdal 1 000 816 dag 1/2 Heimdal + Lille Heimdal 500 408 dag/kveld Heimdal 700 519 dag 1/2 Heimdal 350 259 dag/kveld Lille Heimdal 400 298 dag 1/2 Lille Heimdal 200 149 dag/kveld Anretningskjøkken 180 173 dag/kveld Audiovisuelt utstyr 240 231 dag/kveld Flakksvann 400 353 dag 1/2 Flakksvann 200 176 dag/kveld Himmelsyna 1 200 931 dag 1/2 Himmesyna 700 585 dag/kveld Datatillegg: Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Pc med trådløst internet 121 116 stk 5 % Tilkobling trådløst internett til egen pc 46 44 stk 5 % Data kurs priser ihht avtale Utleiepriser Birkeneshallen og Tobias jorde Alle under 18 år - gratis Leie hel hall innenbygdslag 185 176 time 5 % Leie 2/3 hall innenbygdslag 137 130 time 5 % Leie 1/3 hall innenbygdslag 112 107 time 5 % Dagsleie første dag innenbygds Dagsleie påfølgende dag 2 691 2 563 dag 5 % 2 084 1 985 dag 5 % Leie hall ferie minstepris 1 227 1 169 dag 5 % Leie miljørommet 614 585 dag 5 % leie miljørommet Leie miljørommet kveld 128 370 122 353 time kveld 5 % 5 % 102

Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Leie hel hall utenbygdslag 313 298 time 5 % Leie 2/3 hall utenbygdslag 249 237 time 5 % Leie 1/3 hall utenbygdslag 185 176 time 5 % Dagsleie første dag utenbygdslag 4 283 4 079 dag 5 % Dagsleie påfølgende dag 3 184 3 032 dag 5 % Leie hall ferie minstepris 1 841 1 754 dag 5 % Forretningsarr. hel dag (messe osv) 12 225 11 642 dag 5 % Forretningsarr. pr. time 1 471 1 401 time 5 % Kulturarrangementer første time 735 700 time 5 % Kulturarrangementer påflg. time 313 298 time 5 % Tobias jorde, for bygdas frivillige lag og foreninger Gratis Tobias jorde, kommersielle arr.(inkl noe praktisk hjelp fra kommunen) 4 961 4 725 pr arr. 5 % Valstrand kulturarena Prisene inkluderer vask av lokalet. Leietakerne har ansvar for opprydding, sette på plass møbler slik de sto osv. Egen instruks for leie av kjøkken. Dersom leietakere ønsker å vasek selv blir det reduksjo i pris. Ved leie av fullt utstyr lys og lyd må leietaker selv leie inn godkjent tekniker. 1/2 dag er leie fra 1 tom 5 timer. Hel dag fra 6 timer. Frivillige foreninger FASTE TREN/ØVELSER alle under 18 år gratis gymsal 110 105 time 5 % blackboks 110 105 time 5 % musikkavdeling 58 55 time 5 % kantine 110 105 time 5 % ENKELTARRANGEMENT: Kantine-priser fra 2013 u/vask kantine - halv dag 900 halv dag kantine - hel dag 1 400 hel dag kantine m/kjøkken - halv dag 1 400 halv dag kantine m/kjøkken - hel dag 1 800 1 050 hel dag blackboks: uten utstyr-halv dag 800 halv dag uten utstyr-hel dag 1 000 hel dag m/amfi -halv dag 1 200 halv dag m/amfi-hel dag 1 400 hel dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor-halv dag 1 400 halv dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor-hel dag 1 900 hel dag Gymsal Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask 103

Budsjett Budsjett Prisliste 2014 2013 Enhet Endr. i % gymsal- halv dag 800 hel dag Ny pris inkl vask gymsal-hel dag 1 000 halv dag Gymsal og Blackboks uten utstyr-halv dag 1 500 halv dag uten utstyr-hel dag 1 900 hel dag m/amfi-halv dag 1 900 halv dag m/amfi-hel dag 2 300 hel dag m/amfi og enkelt utstyr 2 200 halv dag m/amfi og enkelt utstyr 2 700 hel dag m/fullt utstyr lys og lyd 5 400 halv dag m/fullt utstyr lys og lyd 6 000 hel dag Utenbygds foreninger, private, kommersielle ENKELTARRANGEMENT: Kantine-priser fra 2013 u/vask kantine-halv dag 1 300 - halv dag kantine-hel dag 1 800 - hel dag kantine m/kjøkken - halv dag 2 200 - halv dag kantine m/kjøkken - hel dag 2 700 2 100 hel dag blackboks: uten utstyr 1 200 halv dag uten utstyr 1 400 hel dag m/amfi 1 400 halv dag m/amfi 1 900 hel dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor 1 900 halv dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor 2 400 hel dag Gymsal gymsal 1 200 halv dag gymsal 1 400 hel dag gymsal m/amfi uten utstyr 1 900 halv dag uten utstyr 2 300 hel dag m/amfi m/amfi 2 400 halv dag m/amfi 3 000 hel dag Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask 104

Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % m/amfi og enkelt utstyr 2 900 halv dag Ny pris inkl vask m/amfi og enkelt utstyr 4 000 hel dag Ny pris inkl vask m/fullt utstyr lys og lyd 7 000 halv dag Ny pris inkl vask m/fullt utstyr lys og lyd 9 000 hel dag Ny pris inkl vask Alle kommunalt ansatte skal betale for leie av kommunens lokaler (kommunehus, Valstrand Kulturarena, gymsaler, idrettshall) på lik linje med lag og foreninger. Kommunale avdelinger som normalt ikke tilhører bygget skal betalte leiepris som lag og foreninger. Barnehagesatser (søskenmoderasjon 30 %) 100% - 5 dager/uke-statlig sats 2 405 2 330 mnd 80% - 4 dager/uke 2 205 2 100 mnd 5 % 60 %- 3 dager/uke-tilbudet faller ut fra høsten 2014 1 680 1 600 mnd 5 % Skolefritidsordning (søskenmoderasjon 20 %) Timesats pr time/uke 145 138 mnd 5 % Minstesats 5 t/u 725 690 mnd 5 % Besøkssats 46 44 mnd 5 % Heldagstilbud i skolenes ferier 231 220 time 5 % Matpenger 116 110 dag 5 % Kulturskolen (søskenmoderasjon 20 %) Individuell undervisning 3 006 2 890 år 4 % Aspirantopplæring 3 006 2 890 år 4 % Gruppeundervisning 2 254 1 830 år 23 % Ballett/dans 2 158 2 075 år 4 % Blikkbox 2 064 1 985 år 4 % Leie strykeinstrument 700 600 år 17 % Makspris familie (2,5 ganger full egenandel) 7 514 7 225 kurs 4 % Hjemmebaserte tjenester Leie trygghetsalarmer - analog 2 867 2 730 pr år 5 % Leie trygghetsalarmer - mobil (NY) 3 150 3 000 5 % Husleie korttidshybler de første tre uker 99 95 døgn 5 % Husleie korttidshybler etter tre uker 111 106 døgn 5 % Pårørende rom pr døgn inkl 1 stk middag 260 248 døgn 5 % Middagsombringing stor porsjon 69 66 pr måltid 5 % Middagsombringing liten porsjon 62 59 pr måltid 5 % Frokost/kveldsmat 25 24 pr måltid 5 % Bruk av vaskemaskin div. utleieboliger 20 19 pr gang 5 % Fotterapi (konsultasjon/behandl.) 263 250 pr gang 5 % Inntektsgrunnlag: Inntekt inntil 2 G, pris pr time 65 62 2040 5 % Inntekt 2 G t.o.m. 3 G, pris pr time 107 102 4300 5 % 105

Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Inntekt 3 G t.o.m. 4 G, pris pr time 133 127 7800 5 % Inntekt 4 G t.o.m.6 G, pris pr time 154 147 11300 5 % Inntekt over 6 G, pris pr time 169 161 14700 5 % Maksimal betaling pr. mnd. 25 timer x timepris. Maximalsatser reguleres av de statlige vederlagsforskriftene, for inntekt inntil 2 G vil det si 175 pr måned gjeldende 2013. Korttidsopphold institusjon maks døgnpris er lik statlig definerte maksimalpriser- gjeldende 2013 har dette vært kr 137,- pr døgn, eller kr 72,- pr dag eller natt. Andre avgifter Alkoholavgifter: Avgiftene er i henhold til alkohollovens forskrifter 106

ULIKE STRATEGIER FOR BARNEHAGESTRUKTUR Bakgrunn: Rettslig utgangspunkt: «Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift. Kommunen skal dokumentere at tildeling skjer i samsvar med formskriften»(ref.: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager). Eiere av ikke-kommunale barnehager rapporterer hvert år antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen, dette er grunnlaget for utmålingen året etter. Kommunen kan bestemme at slike rapporteringer gjøres flere ganger i året. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsen, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunens forpliktelse gjeldende 2013 er minimum 93,67 % 1 av hva tilsvarende kommunale barnehager har fått i gjennomsnitt. Året 2010 danner grunnlaget for minimumsdekning for den enkelte barnehage, dekningsandelen skal ikke være lavere enn året før. Det beregnes egne satser for barn under 3 år og for barn over 3 år. Det skal også være egne satser for ordinære barnehager og for familiebarnehager. Når kommunen ikke har egne tilsvarende barnehager skal nasjonale satser brukes, det var tilfellet for Kvennehaugen familiebarnehage i Birkenes. Det skal gis påslag for 4 % administrasjon. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager pr heltidsplass. Det er valgfritt om kommunen vil beregne egne satser eller bruke nasjonale satser, i beregningene nedenfor er det brukt nasjonale satser. Økonomiske estimat gjeldende barnehagene i Birkenes kommune: Kommunen har problem med å holde seg innenfor de vedtatte budsjettene i 2013, og det forventes at situasjonen forverrer seg i 2014, samtidig har kommunen plikt til å tildele barnehageplass til barn med rett til det. «Barnehagelovven 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.» I praksis betyr dette at selv om ikke kommunen er barnehageeier så har kommunen plikt til å tilby plass til de barna som har krav på det. Estimering av kostnader 2013 & 2014: Estimatet bygger på forutsetninger om en viss lønnsvekst i 2013 og på antagelse av at barnehagene i hovedsak klarer å holde de individuelle budsjettene, det er allerede registrert budsjettsprekk gjeldende driftskostnader for barnehagebygningene estimert til 530 000,- med hhv.100 000,- underbudsjetterte strømkostnader og 430 000,- i husleie gjeldende Birkeland barnehage, dette er medtatt i beregningen. De kommunale barnehagene har forsøkt å tilpasse seg barneantall og barnas oppholdstid i barnehagen. Det har resultert i at Engesland barnehage kan redusere med 0,45 % årsverk, Birkeland barnehage med 0,20 % 1 Høsten 2013 ble satsen økt til 96 %, denne satsen beholdes i statsbudsjettet gjeldende 2014 107

årsverk, mens Natveitåsen øker med 1 årsverk, dette har 5-månederseffekt i 2013, men er lagt inn som helårseffekt i 2014. 2 Tilskudd til de private barnehagene er beregnet med utgangspunkt i antall barn i barnehagene i 2013, samme sammensetning og antall er brukt i helårprognosen 2014, denne er ikke justert for deflator. Tall i 1000 Budsjett 2013 Prognose 2014 (helårseffekt av 2013) Prognose 2013 Regnskap 2012 Differanse prognose 2013/regnskap 2012 Differanse budsjett 2013/regnsk ap 2012 Tilskudd private barnehager 12 750 22 062 15 935 15 530 405-3 185 Netto kostnader kommunen,- 15 barn SANA i Birkenesparken bhg. 1 149-240 Kostnader kommunale barnehager 21 173 13 744 18 218 18 496-278 2 955 Byggningskostnaderkostnader-drift (funksjon 221) 2 242 1 924 2 779 2 841-62 -537 Totalt 36 165 38 879 36 692 36 867 66-528 For lite utbetalt i 2009-2011 -1 000,0-1 348 1 348 For mye utbetalt i 2012-580 -580 0 For mye avsatt 2012-1 290-1 290 0 Netto kostnader 35 165 38 879 34 822 33 648 1 414 Tabell: Estimat av kostnadsbildet for barnehagene 3 Beregningene har resultert i en reell underdekning i 2013 som for inneværende år dekkes av at det i regnskapet gjeldende 2012 både ble avsatt og utbetalt for mye tilskudd til de private barnehagene. 4 Overrerdekning ordinær drift 2013: 342 Differanse fjoråret (merutgift 2013 vs. 2012) -3 044 Underdekning prognose 2014-budsjett 2013-2 715 Differansen i gjeldende prognosen 2013 fht fjoråret forklares i hovedsak slik: Total kostnad Herefoss & Birkenesparken(funksjon 201) -7 896 Driftskostnader bygninger Herefoss & Birkenesparken -1 325 Kostnad Herefoss & Birkenesparken(funksjon 201) dersom privat i hele 2013 10 888 Differanse 1 666 Halvårs-effekt ca (5/12) drift 797 NB! Økte driftskostnader bygninger kostnader som følge av Birkeland BHG 7/12 530 Pris effekt-private barnehager(høyere tilskuddssatser) 1 261 Volumeffekt tilskudd til private barnehager(flere barn i private barnehager) 240 Økt dekningssats Hampehaugen 175 Andre endringer 2 207 Totalt forklart differanse prognose 2013/regnskap 2012 3 004 2 1 ekstra årsverk var planlagt våren 2013 pga antall barn, dette er reversert per dd, men barnehagen ligger fortsatt an til å ha et visst merforbruk av personalkostnader slik at bildet som tegner seg i denne analysen forblir uendret. 3 Kostnaden gjeldende prognosen 2013 har økt noe. Tabell ligger vedlagt. 4 Kommunen kan pr dags dato (6.10.2013)ikke regne med å få inn igjen de 580 000,- de utbetalte for mye i 2012. 108

Resten kan forklares med lønnsjusteringer i de kommunale barnehagene og justering av antall ansatte mellom 2012 og 2013. Sana barn Birkeland- mottak for asylsøkere: Birkenes kommune har hatt et samarbeid med Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser(ks 031/12). I dag er det Birkenesparken barnehage som tar i mot disse barna, det er holdt av ca 15 plasser i året, det er imidlertid ikke alltid plassene er fylt opp. Det blir holdt av omtrent 5 60 % plasser til små barn og 10 100 % plasser til 4-5-åringene, forholdet kan variere. Kommunens administrasjon har for høsten 2013 besluttet at ordningen med at barna får plass Birkenesparken fortsetter selv om denne barnehagen blir privat fra august 2013. Kunnskapsdepartementet har vurdert retten til barnehageplass for barn i mottak. Diskusjonen går på om barnet er bosatt eller ei. Det er ikke konkludert i saken, så inntil videre har barn i mottak ikke rett på plass i barnehage. Udi skriver (9.5.2012)«Alle asylsøkerbarn i alderen 4-5 år i asylmottak skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Asylmottakene må i søknad om barnehageplass spesifisere at søknaden gjelder et asylsøkerbarn.» Kommunen mottar et månedlig tilskudd til 4 og 5 åringer som skal dekke foreldrebetaling og kostnader med plassen. Det eksisterer ikke et tilsvarende tilskudd for de mindre barna, men SANA gir et lite tilskudd til kommunen pr plass. Kostnadene for disse barna i kommunen er beregnet til: Avtale med SANA, med kostnaden i kommunal barnehage: Tilskudd pr måned Antall måneder Inntekter fra UDI 10 barn 4-5 år 10425 11 1 146 750 Leker, mat og matriell 10 1200-12 000 Lønnskostnader 2 årsverk årslønn -860 000 Netto inntekt 274 750 Inntekter fra UDI 5 barn 1-3 år 2500 11 137 500 Leker, mat og matriell 5 barn 1100-5 500 Lønnskostmader 1,3 årsverk -544 000-412 000 Netto kostnad pr år -137 250 Når vi overfører barna til en privat barnehage ser regnestykket ganske annerledes ut: Avtale med SANA, tilskudd til privat barnehage: Alder Tilskudd pr måned Antall måneder Sum året Inntekter fra UDI 10 barn 4-5 år 10425 11 1 146 750 Tilskudd barnehagebetaling 10 barn 2630 11-289 300 Tilskudd dekning av kostnader private barnehager 10 barn 8 579-1 029 480 Netto utgift kommunen -172 030 Tilskudd pr måned Antall måneder Sum året Inntekter fra UDI 5 barn 1-3 år 2500 11 137 500 Tilskudd barnehagebetaling 5 barn 1780 11-97 900 Tilskudd dekning av kostnader private barnehager 5 barn 16 942-1 016 490 Netto utgift kommunen -976 890 Netto kostnad kommunen -1 148 920 109

Som vi ser øker kommunens kostnader betraktelig som følge av at barna begynner i privat barnehage. Tallene er ikke helt sammenlignbare, i tilskudd til kostnadsdekning fra kommunen ligger driftskostnader bygninger, kapitalkostnader og et administrasjonspåslag på 4 %, det gjør det ikke i det første eksempelet der barna går i kommunal barnehage. I den beregningen der barna går i kommunal barnehage tar vi som utgangspunkt at kommunen har lokaler til disposisjon og allikevel må ha en viss grad av administrasjon, kostnadene i det eksemplet uttrykker marginalkostnaden/grensekostnaden ved 15 barn. I Birkenes kommunes tilfelle kunne man kanskje ha presset disse barna inn i kommunal barnehage, da ville gjennomsnittskostnaden pr barn ha gått ned i kommunal virksomhet, nettopp fordi kostnader til drift av bygninger sannsynligvis ikke ville ha steget. I valg av hvor barna går i barnehagen har det vært avgjørende at barnehagen ligger sentralt da mange av foreldrene til disse barna ikke disponerer noen bil og transport blir vanskelig. En burde kanskje vurdere transport av denne gruppen barn til en kommunal barnehage i stedet for å ha dem i privat barnehage. Sammenligninger av ulike driftsformer I sammenligningene er det tatt utgangspunkt i antall barn i barnehagene i 2013, med helårseffekt, dvs et estimert 2014. For å få til sammenlignbare tall er det i beregning av tilskudd til private barnehager brukt 100 % dekning av kommunale kostnader. Kostnadene blir slik sett litt overestimert i eksemplene hvor det er kommunale barnehager, men med tanke på hvordan barnehagevirksomheten bør innrettes framover gir det mer sammenlignbare tall. Som utgangspunkt for analysene er tilskuddssatser til private barnehager sammenlignet mellom de kommunale barnehagene, gitt at det var den barnehagen det satsene skulle ha vært beregnet fra. Tilskuddssatser til de private barnehagene blir beregnet ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene delt på oppholdstimer til barna i den kommunale barnehagen. Kostnadene justeres med forholdet 1,8 mellom barn over og under 3 år. Kapitalkostnader er beregnet til 4 % av investeringer. Natveitåsen Barnehage Natveitåsen Engesland Birkeland & Engesland Gjennomsnittlig sats Statens satser Små barn 198 508 209 872 209 421 201 001 203 298 188 500 Store barn 100 527 106 612 101 860 101 860 102 948 95 500 Det er helt tydelig at de kommunale barnehagene sliter med kostnadene i barnehagene, Satsene i Birkenes barnehage ligger godt over den statlige beregnede satsen som er basert på et inflasjonsjustert gjennomsnitt av alle kommunale barnehager i Norge i 2010. Tall i 1000 Tabell: Estimat barnehagekostnader 2014 5 Helårskostnad dagens situasjon: Helårskostnad med kun Natveitåsen kommunal: Helårskostnad med Engesland & Natveitåsen kommunal: Full privatiseringingen barnehager kommunale Tilskudd private barnehager høst 9 549 12 261 11 572 15 429 Tilskudd private barnehager vår 12 514 16 973 15 369 20 801 Netto kostnader kommunen 15 SANA barn 1 149 1 101 1 127 1 000 Kommunale barnehager 13 744 6 716 9 471 Sum driftskostnader 36 956 37 051 37 538 37 231 Driftskostnader eiendom 1 924 542 1 034 Kapitalkostnader Natveitåsen & Engesland bhg: 1 408 1 068 1 408 Kommunal overhead kostnad v/drift av barnehager 390 390 390 50 Total kostnad 40 678 39 051 40 370 37 281 Natveitåsen er den barnehagen som klarer å holde kostnadene noenlunde nede. Det kommer av at det er fleksibel stor barnehage hvor det er mulig å hente ut stordriftsfordeler. Differansen mellom to barnehager som Natveitåsen og Engesland og tre barnehager hvor Birkeland barnehage også er med i grunnlaget kommer av at desto flere oppholdstimer med en ugunstig gjennomsnittssats det blandes inn, desto høyere gjennomsnittskostnad. Ingen av alternativene gir oss en drift som kostnadsmessig ligger på dagens nivå med ca MNOK 37, nærmest er alternativet med full privatisering. I Birkenes barnehagene har man en bemanning i barnehagene med lavere antall oppholdstimer gjeldende barna enn gjennomsnittet for landet. Dette tilsvarer omtrent en grunnbemanningsnorm med 3 voksne pr 18 barn over 3 år eller 3 voksne pr 9 barn under 3 år, i tillegg kommer 5 I forslag til budsjett(foreløpig)2014 blir kostnadene noe høyere, samtidig er estimatet for full privatisering også betraktelig høyere, differansen mellom de to ulike alternativene blir nokså likt. 110

styrer. Sammenlignet med gjennomsnittet ser dette ut til å være mer enn vanlig selv om en del andre kommuner ligger likt med Birkenes. KOSTRATALL 2012: 1017 0919 0928 Songdal 1018 EAK Froland Birkenes en Søgne Landet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 9815 11244 11467 12275 11622 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 82,6 81,7 90,2 86,1 94,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 49 49 52 52 52 Tabellen viser korrigerte oppholdstimer pr årsverk. Korrigerte oppholdstimer er timer barn i barnehagen oppholder seg der etter, årsverk gjelder alle årsverk i barnehagen. Jo høyere tallet er desto mer produktivitet, lav produktivitet i Birkenes sammenlignet med andre skyldes nok i høy grad mange deltidsbarn i barnehagen. Gjeldende driftsutgifter kommer imidlertid barnehagene ganske greit ut i 2012 med 49 kr pr oppholdstime. «Til barnas beste»(nou 2012:1) er grunnlaget til utarbeidelse til ny lovgivning gjeldende barnehager. Det bekreftes at denne bemanningen er ønskelig, men poengterer at bemanningen skal være tilstrekkelig. Det er foreslått et bemanningskrav på 1:3 for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år. Det foreslås et pedagogkrav på 1:6 for barn under tre år og 1:12 for barn over tre år. Det vurderes at det er realistisk å innføre et slikt krav fra 2020. Primært har det vært vanskelig å få tak i nok pedagoger til barnehagene i Birkenes. Ved en omregning til totale kostnader ser vi helt klart at det rimeligste alternativet her er ikke å ha noen kommunale barnehager i det hele tatt, alternativet er 3,2 MNOK rimeligere enn helårskostnaden med dagens situasjon, det er imidlertid en del risiko forbundet med dette alternativet som vi skal drøfte i neste avsnitt. Det nest rimeligste alternativet er kun å beholde Natveitåsen kommunal, 1, 6 MNOK er det å spare på det i året gitt dagens situasjon nesten 11,3 MNOK de nærmeste 7 år. I tillegg regner vi med en vekst i behov for barnehageplasser på ca 62 plasser fram til 2020, vi vil da snakke om ca 11,9 MNOK totalt sett i perioden. Disse tallene er kun et estimat for hvor mye et strategisk valg mellom ulike alternativ kan utgjøre, antall barn i barnehagene i forhold til kostnadene er det avgjørende. Risiko og barnehagedekning I følge SSBs befolkningsframskrivinger(2012), vil Birkenes kommune ha følgende antall barn i barnehagealder de neste årene: 2013 2014 2015 2016 2017 2020 Totalt 468 466 492 493 515 556 0 år 74 76 78 80 82 88 1-2 år 139 154 164 169 173 186 3-5 år 255 236 250 244 260 282 Barnehagebarn 394 390 414 413 433 468 Antall barn i barnehage 343 339 360 359 377 407 Middels vekst er lagt til grunn og antall barn i barnehage er beregnet ut fra den dekningsgraden av barn i barnehage kommunen har pr i dag ca 87 %. Vi vil sannsynligvis ikke ha noen særlig økning av barn i barnehager før i 2015 Barnehageplasser i Birkenes kommune: Små barn Store barn Nye2013/ 2014 Totalt Hampehaugen 15 50 65 Grasham 9 8 15 32 Birkenesparken 24 48 24 96 Natveitåsen 24 54 78 Birkeland 9 36 45 Engesland 12 24 36 Herefoss 9 15 24 48 Totalt 102 235 63 400 Det blir totalt 400 barnehageplasser fram mot 2014 av disse er 316 i Birkeland der det går 295 barn i barnehage høsten 2013, det vil si en overdekning på 21 plasser som sannsynligvis ikke vil fylles opp før i 2015 i 111

følge prognosene. I 2017 vil kommunen sannsynligvis ha behov for omtrent 20 plasser til i følge prognosene. Det anses at Engesland og Herefoss har nok kapasitet fremover. Prognosene er selvfølgelig bare et estimat og dekningsgraden av barn i barnehage kan både bli høyere og lavere i årene som kommer. Vi har beregnet at det klart rimeligste alternativet for kommunen er å privatisere barnehagesektoren fullstendig for å få til lavere kostnader totalt sett. Risikoen i dette alternativet ligger imidlertid nettopp barnehagedekningen. Kommunen er barnehagemyndighet og er den som skal sikre at alle barn med rett til barnehageplass får det. Når det ikke er private aktører som er interessert i å drive barnehagene og f. eks bestemmer seg for å legge ned barnehagen, eller når de plutselig blir en uventet vekst av barnehagebarn plikter kommunen å gi disse barna en barnehageplass. Det kan skje nokså fort i det at en del av barna vil ha rett allerede i året etter at de er født uten noen særlig planleggingstid. Kommunen vil ha behov for å ha kompetanse for å klare å få på plass et barnehagetilbud fort, det kan fort bli både dyrt og vanskelig dersom man skal belage seg på privat virksomhet. Birkenes kommune kommer sannsynligvis til å ha en overdekning av barnehageplasser de nærmeste to årene. Allerede i år har de kommunale barnehagene opplevd nedgang i søknader til barnehagene, det gjør i stor grad at man har sett seg nødt til å ta imot en del barn som går deltid og men får dermed en dårlig kapasitetsutnyttelse. Natveitåsen er den mest økonomiske barnehagen å drive fordi den er fleksibel når den er så stor. Det vil dessuten være potensiale for å drive den mer effektivt når den blir mer innarbeidet. Dersom kommunen velger å beholde denne barnehagen og forsøker å få en privat interessent til Engesland og Birkeland barnehage vil dette gi muligheter til stabil og oversiktlig drift av barnehageområdet i kommunen framover. Kommunen vil kunne ha fokus på å drifte en barnehage med muligheter og kompetanse til å ta svingninger i etterspørselen i kommunen. For at kommunen skal kunne konkurrere med alternativet privatisering økonomisk må barnehagen gjøre en kostnadsreduksjon på ca 350 000 pr år 6, det tilsvarer et 70-75 % årsverk. Barnehagen ligger da bemanningsmessig over gjennomsnittet i Norge. Risikoen ligger i at kommunen har overdekning av barnehageplasser og lett vil kunne bli taper gjeldende barn i det at vi ikke vil ha nok barn til alle barnehageplassene i kommunen før i 2015. Det er ikke usannsynlig at en privat aktør som ønsker å overta Birkeland barnehage synes den er for liten og sikter på å utvide til i minimum 72 plasser, overdekningen blir da enda større med 27 plasser til, som det i realiteten ikke vil være et behov for før fram i 2017/2018. Det er mulig at man da må se på stenging av avdelinger i kommunale barnehager som alternativ. Det siste alternativet vil være å forsøke å slå sammen Birkeland barnehage og Natveitåsen og forsøke å effektivisere driften på Engesland ved å samkjøre den i større grad med skolen på Engesland. Dette vil være en kortsiktig løsning de nærmeste årene før man virkelig må ha en ny barnehage i Birkenes i 2020 en gang. For at dette alternativet skal konkurrere økonomisk med privatisering av alle barnehagene må kostnadene i de to kommunale barnehagene reduseres med 750 000,-. Det tilsvarer ca 1,5-1,6 årsverk 7. Birkeland barnehage har pr i dag 11 små barn og 34 store barn. I prinsippet vil det være plass til 24 av de store barna eller 12 små barn i en av de private barnehagene på Birkeland og man står da igjen med ca 11 små barn og ca 10 store barn eller ca 34 store barn som må få plass et annet sted. Natveitåsen er imidlertid ikke stor nok til å ta imot så mange barn og vil bare ha plass til 7-8 barn mer enn de har i dag. Det har vært diskutert om det kan være aktuelt å opprette ute gruppe i Natveitåsen barnehage på ca 18 store barn. Arealmessig innendørs vil det være en mulighet, men barnehagen har små uteareal. Veiledende norm gjeldende uteareal er at det skal være 6 ganger så stort som inne arealet, unntatt parkeringsplasser tilkjøringsvei ol, utearealet er 1950 kvadratmeter i Natveitåsen hvilket tilsvarer en barnehage på 325 kvadratmeter. Dette tilsvarer omtrent 81 store barn. Det er kanskje en mulighet for å utvide uteområdet slik at det blir stort nok. Selv om den gruppen opprettes ville vi ha stått igjen med et antall barn som det ikke er plass til i Natveitåsen. Alternativet vil være midlertidig å opprette et tilbud på gamle Valstrand for opp til ca 20-25 barn. Det er ikke noe godt langsiktig alternativ, men vil avhjelpe situasjonen i et par år. Kravet til å opprette en midlertidig barnehage er at det bygges en ny barnehage, i dette tilfellet vil det være aktuelt med både en privat aktør og at kommunen selv bygger en barnehage. 6 Behovet for reduksjon i fht. budsjettforslag 2014 er ca 200 000,-, eller ta inn et barntil uten ekstra kostnader. 7 Nye tall ikke beregnet her 112

Vedlegg: nytt estimat regnskapsåret 2013 pr 2. tertial 2013. Budsjett 2013 Prognose 2014 (helårseffekt av 2013) Prognose 2013 Regnskap 2012 Differanse Differanse prognose budsjett 2013/regnskap 2012 ap 2013/regnsk 2012 Ny prognose regnskap 2013 Nyprognose 2014(helårseffkt av 2013) Tilskudd private barnehager 12 750 22 062 15 935 15 530 405-3 185 16 598 25 126 Netto kostnader kommunen,- 15 barn SANA i Birkenesparken bhg. 1 149-240 -330 Kostnader kommunale barnehager 21 173 13 744 18 218 18 496-278 2 955 18 472 13 789 Byggningskostnaderkostnader-drift (funksjon 221) 2 242 1 924 2 779 2 841-62 -537 2 900 1 963 Totalt 36 165 38 879 36 692 36 867 66-528 37 640 40 878 For lite utbetalt i 2009-2011 -1 000,0-1 348 1 348 For mye utbetalt i 2012-580 -580 0-200 For mye avsatt 2012-1 290-1 290 0-1 290 Netto kostnader 35 165 38 879 34 822 33 648 1 414 36 150 40 878 113

114

EIENDOMSSKATT Birkenes kommune Eiendomsskatt Notat til Formannskapet 5.6. 2013 115

Innhold OPPSUMMERING... 117 EKSEMPLER PÅ UTREGNING... 118 FORMÅL... 120 GENERELT... 120 BAKGRUNN... 121 BUDSJETTVEDTAK... 121 EIENDOMSSKATT I BIRKENES KOMMUNE ET KORT TILBAKEBLIKK... 121 TALL FOR EIENDOMSSKATTEN... 121 SPESIELT FOR BIRKENES... 122 SATSER I ANDRE KOMMUNER INNHENTET FRA HJEMMESIDENE... 124 NYTT FRA 2014 ER BRUK AV LIGNINGSTAKST PÅ BOLIG... 124 BEGREPER... 125 HVA SKATTEETATENS FORMUESGRUNNLAG BYGGER PÅ... 125 OVERFØRING AV EIENDOMSDATA VIA PORTAL... 126 REDUKSJONSFAKTOR OG BUNNFRADRAG BESTEMT AV KOMMUNESTYRET... 126 KLAGE... 127 ENDRING AV TAKSERINGSMETODE... 127 AVVIKENDE TAKSTNIVÅ MELLOM BOLIGER OG ANDRE EIENDOMMER... 128 BOLIGER SOM IKKE OMFATTES AV ORDNINGEN... 128 JURIDISK RAMMEVERK... 129 OMRÅDER FOR EIENDOMSSKATT... 129 SKATTEPLIKTIGE EIENDOMMER... 130 OBLIGATORISK FRITAK FOR EIENDOMSSKATT... 130 FRIVILLIGE FRITAK FRA EIENDOMSSKATT... 130 SKATTEGRUNNLAGET... 131 HJEMMEL FOR OMTAKSERINGEN... 131 VERDSETTELSESPRINSIPP... 131 SKATTESATSER... 132 DIFFERENSIERTE SKATTESATSER... 132 OPPTRAPPINGSREGLER FOR SKATTESATSENE... 133 GJENNOMFØRING AV OMTAKSERING... 133 ANSVAR... 133 KJØP AV TAKSERINGTJENESTER... 134 FORPROSJEKT... 134 KILDER:... 135 116

Oppsummering Utvidelse Dersom Kommunestyret vedtar at fra 2014 skal eiendomsskatt utvides til også å gjelde boliger, fritidseiendommer og næring i tillegg til verker og bruk, blir det et stort prosjekt som skal gjennomføres i løpet av få måneder. Fritak Kommunestyret kan gi fritak for eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sike på å gagne det offentlige. Eks. idrettsanlegg, folkehøyskole. Fritak kan også gis til bygninger som har historisk verdi. Nytt fra 2014 ligningsverdi (= formuesverdi) Nytt fra skatteåret 2014 er at ligningsverdi som her er det samme som markedsverdi kan brukes som eiendomsskattegrunnlag. Kommunen kan laste ned opplysninger fra skattedirektoratet via en portal som planlegges åpnet 15. november 2013. En må benytte obligatorisk reduksjonsfaktor av ligningstakst, som i vil være 0,67 i 2014 0,8 i 2015 I tillegg kan kommunestyret vedta: Reduksjonsfaktor for samtlige eiendommer og Bunnfradrag kun for boliger og fritidseiendommer Klage på skattetakst hentet fra ligningstakst skal rettes til skatteetaten. Kommunen er ikke part, men kan være behjelpelig med opplysninger. Endring av takseringsmetode Dersom Birkenes kommune velger å utvide eiendomsskatteområdet fra for eksempel 2014, kan vi velge om vi vil ha ny takst på verk og bruk. Hvis vi velger at verk og bruk (som ble omtaksert i 2010) ikke skal omtakseres, må de nye områdene takseres etter samme takseringsprinsipper og legge seg på samme takstnivå som ved forrige taksering (2010). Dette gjelder ikke for formues grunnlag (ligningsverdi), kun kommunens egne takster! Ligningstakstene må brukes akkurat slik de er, de kan ikke justeres på noe som helst vis. Og uansett når det første gang tas i bruk formuesgrunnlagene enten det skjer i forbindelse med en taksering av andre eiendommer eller ikke, så skal formuesgrunnlagene brukes slik de er. Her må altså ikke nivået på formuesgrunnlaget harmoneres med takstnivået på de eiendommer som kommunen takserer/har taksert selv. Ergo legger loven her opp til en forskjellsbehandling mellom boliger (formuesgrunnlag) og øvrige eiendommer (kommunal takst). Satser 117

Det er vanlig at en begynner med 2 promille ved innføring av eiendomsskatt, men siden vi allerede har eiendomsskatt på verker og bruk kan vi ved utvidelse av eiendomsskatten benytte samme eller lavere sats. Verker og bruk (vindmøllepark) og næring skal ha samme sats (Vi har 7 promille) Boliger og fritidshus kan benytte lavere sats. Metode Før selve takseringsarbeidet starter, må man velge metode. Selv om en velger å benytte ligningstakstene på boliger må også besiktigelsestakst brukes på fritidseiendommer, næring, ubebygde tomter og våningshus på gårdsbruk. Det vanligste er at kommunene velger metode som bygger på data fra matrikkelen Da er det viktig at matrikkelen er mest mulig korrekt. Dette betyr i praksis at man går gjennom byggesaksmapper, og oppdaterer arealet derfra i matrikkelen. Det er opplyst fra ingeniør ved oppmålingsavdelingen i Birkenes kommune, at grunnlagsdata for takstene i kommunens matrikkelregister inneholder store kvalitetsmangler for de variablene som brukes. Det blir dermed et betydelig forarbeid med å gjennomføre en kvalitetsheving av opplysningene før disse kan brukes som grunnlag for eiendomstaksering. Ved ufullstendige opplysninger i grunndata blir resten av takseringen også ufullstendig. Det vil ta minimum et år med fullt fokus for å få det ajour. Retningslinjer for taksering Sakkyndig nemnd skal utarbeide foreløpige rammer og retningslinjer for takseringen. Dette vil si kvadratmeterpriser, etasjefaktorer, veiledning for bruk av indre og ytre faktor osv. Disse rammene og retningslinjene er foreløpige, og offentliggjøres ikke før offentlig ettersyn starter. Dette er fordi at nemnda skal ha mulighet til å endre de underveis. Endring underveis er helt vanlig og gjøres for å tilpasse eiendomsskattetakstnivået til det reelle takstnivået. Etter at nemnda har vedtatt foreløpige rammer og retningslinjer skal eierne ha varsel om takseringen. Folk skal ha mulighet til å melde seg på til besiktigelse. Flere kommuner har utarbeidet retningslinjer for skattetaksering av eiendommer som kan være til hjelp ved utformingen. Gjennomføring Ved å benytte eget personell sammen med ekstern fagkompetanse, tilegner kommunen seg ny kompetanse som beholdes i organisasjonen etter endt prosjekt. Ved grundig forarbeide vil medføre at kommunens eiendomsopplysninger senere vil være av høy kvalitet. Dette har betydning for klagebehandlingen og oppfølging av takseringsobjektene. Eksempler på utregning Ved bruk av ligningstakst med obligatorisk reduksjonsfaktor, 3 promille på boliger og fritidseiendommer og 7 promille verker og bruk og næring. Verdi på vindmøller er ikke tatt med. Antall eiendommer er bygget på grunnlag av tall fra kommunens oppmålingsavdeling. Regnearket er laget slik at forutsetninger og tall enkelt kan endres og sum skatt blir oppdatert. 118

Eiendomsskatt - Eksempel Birkenes kommune (tall i 1000 kr) Eksempel med ligningsverdi 2014 2015 Formuesverdi (ligningsverdi) 2 000 2 000 Obligatorisk reduksjonsfaktor 0,67 0,80 Eiendomsskattetaksten 1 340 1 600 Oppjustert 0 % (Kontormessig oppjustering 8A-A Reduksjonsfaktor 0 % Bunnfradrag - Promille b/f 3,0 Promille n/vb 7,0 Antall Boenhe ter Snitt verdi Bolig 2 500 2 700 1 340 Fritid 700 700 300 Næring 60-2 000 Verk og bruk 21-38 923 Vindmøller - 25 000 Bolig Fritid Næring Verker og bruk Vindmøller Sum verdi 4 497 383 3 350 000 210 000 120 000 817 383 - Sum bunnfradrag - - - - Sum reduksjon - - - - - - Kontormessig oppjustering - - - - - - Takstgrunnlag 4 497 383 3 350 000 210 000 120 000 817 383 - Beregnet skatt bolig 10 050 - Beregnet skatt fritid 630 Beregnet skatt næring 840 Beregnet skatt verk og bruk 5 722 Beregnet skatt vindmøller - Sum skatt 17 242 8 8 Økonomiplanen 2014-2017 bruker antall boliger hentet fra skatteetaten som er lavere enn estimatet brukt i eksempelet. Det er også brukt andre forutsetninger gjeldende bunnfradrag og promille(ref økonomiplan) 119

Formål Eiendomsskatt er en viktig måte for kommunene til å skaffe penger til de mange tjenestene som innbyggerne får. Dette er den eneste skatten som i sin helhet går til kommunene, og som kommunene selv har full styring med. Det betyr at alle som eier tomt, bolig, fritidsbolig og næringsbygg må betale eiendomsskatt til kommunen. Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunen for å opprettholde gode kommunale tjenester som skole, barnehage, pleie - og omsorgstjenester - og andre tilbud som, kino, bibliotek, vedlikehold av veier, parker osv Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova Eiendomsskatteloven gir en del muligheter og begrensninger for hvordan eiendomsskatteordningen kan gi den ønskede fordelingseffekten. Hva som er ønskelig er noe kommunestyret selv må ta stilling til ut fra en gjennomgang av lovgrunnlaget vurdert opp mot lokale forhold. Vedlagte excel eksempler viser økonomiske virkninger ved ulike forutsetninger og estimater, og også sammenligninger med nabokommunene. (Lillesand, Vennelsa, Grimstad og Åmli). Generelt I 2011 benyttet 316 av Norges 430 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 163 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 145 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2011. Dette utgjør en økning på 6,4 prosent fra 2010. Blant disse var det 193 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger og inntekten av det var til sammen 3,1 milliarder. De 316 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2011 i gjennomsnitt 24 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær ett kommunesenter omkring 2 700 kroner i eiendomsskatt i 2011, mot rundt 2 600 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2011 var 6 510 kroner, og det laveste var 200 kroner. I 2011 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i 2010. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 65 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 64 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 86 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i 2011. 120

Bakgrunn Budsjettvedtak I økonomiplanen for 2013-2016 årsbudsjett 2013 vises til følgende: «For å imøtekomme fremtidig behov med tilhørende utgiftsvekst, er økte inntekter nødvendig. Eiendomsskatt er den eneste sikre inntekten som kommunen kan innføre uten tilsvarende kostnad. I løpet av 2013 vil kommunens muligheter tydeliggjøres gjennom konsekvensutredning av vindmøllepark. Videre vil det gjøres en vurdering rundt eiendomsskatt knyttet til de ulike alternativene som vist i punkt a) til g). Dagens beskatningsmodell kan også virke negativt inn på kommunens inntekter gjennom salg av næringstomter. En vurdering av profil som vil gi mer inntekter og samtidig er mer næringsvennlig vil være nødvendig.» Eiendomsskatt i Birkenes kommune et kort tilbakeblikk Birkenes kommune innførte eiendomsskatt første gang i 1982. Eiendomsskatten omfattet verker og bruk i hele kommune. Hovedintensjonen med innføringsvedtaket var å hente skatteinntekter fra Hanefoss kraftverk, hvor grunnlaget blir endret hvert år ved melding fra skattedirektoratet. Det var totalt 9 objekter som ble taksert og inntekten i 1982 var 0,25 mill kr. I 1992 ble det foretatt en fullstendig gjennomgang av alle kraftlinjer. Det fremgår av lov at alminnelig taksering skal foregår hvert 10. år. I sak 09/275 vedtok kommunestyret at det skulle foretas en kontormessig oppjustering av satsene siden det var gått langt over 10 år siden forrige taksering. I ny sak 013/10 ble det satt ned et utvalg som skulle se på omtaksering av verker og bruk i Birkenes. Ekstern takstmann ble innleid og taksering foretatt. I 2013 ble det foretatt taksering av masseuttak. For verker og bruk ble skattesatsen opptrappet fra 2 promille til høyeste sats på 7 promille. Satsen har siden da lagt på maksimum som er 7 promille. I 2008 ble vi informert fra Statnett om at ledningsnettet som gikk gjennom Birkenes, Froland og Åmli ble oppgradert fra 132 kw til 420 kw, og Birkenes kommune økte sitt takstgrunnlag. I økonomiplanen for 2008 fremmet rådmannen forslag om å utrede konsekvenser ved innføring av eiendomsskatt, noe som ble nedstemt av politikerne. Eiendomsskatteloven blitt endret flere ganger, nå sist januar 2013. Tall for eiendomsskatten I 2012 utgjør eiendomsskatt verker og bruk 5,5 mill kr.av kommunens inntekter, eller 1,7% av samlede inntekter. 121

Eiendomsskatt i kr. fra 1982-2013 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1982 1999 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Diagrammet under viser fordeling i kr. pr. gruppe av verker og bruk og utgjør samlet 5,5 mill kr. i inntekt til Birkenes kommune.. Fordelingen i antall takstobjekter er: 8 næringseiendommer 3 strømlinjer 6 telenett 1 kraftverk 3 masseuttak Fordeling av verker og bruk i kr. 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Næring Strømlinjer Telenett Kraftverk Masseuttak Spesielt for Birkenes Birkenes kommune har pr. 01.01.2013 totalt 4 936 innbyggere. På opplysning fra Gab registret i Birkenes (v/fagansvarlig) har hele kommunen 2 424 boligbygg, stipulert 2700 boenheter og 672 hytter. Det må presiseres at grunnlagsdata for takstene i kommunens matrikkelregister inneholder store kvalitetsmangler for de variablene som brukes. Det blir dermed et betydelig forarbeid 122