Pårørende seminar Stiftelsen Bergensklinikkene 03 04.12 2015
Den rusavhengige sitt perspektiv Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no
Helse Bergen, avd. for rusmedisin. - Vurderingsenhet - Akuttposten ved Bergen Legevakt - LAR / Poliklinikk M31 (ny) - Avdeling Askøy - Avdeling Tertnes, forsterket ruspost - Avdeling for gravide - Floen kollektivet, Manger / Bergen - PUT (Psykiatrisk ungdomsteam)
Stiftelsen Bergensklinikkene Skuteviken; (Avrusning, stabilisering, ambulerende tjeneste, polikliniske tjenester) Hjellestad; (Behandling, utredning, ungdomsklinikk, dagsenter, polikliniske tjenester). Kompetansesenteret KoRus Vest. Kompetanseutvikling i 1 linje tj. Forebyggende arbeid
Andre behandlingstiltak 12 trinnsmodellen, AA Evangeliesentre Kalfaret behandlingssenter Bergen legevakt / Rusakutten NAV kommune Familievern kontor Fast lege DPS
Veien inn i behandling Henvisning fra lege. Henvisning fra sosialtjenesten. Motivasjon for endring.
Viktig å ikke forveksle begrepene motivasjon og mestring.
Helhetsfokus RUSMIDDEL AVHENGIGHET AD/HD Angst SOSIALE FAKTORER PSYKISK HELSE KOGNITIVE FAKTORER Depresjon Personlighetsforstyrrelse FYSISK HELSE Eva Karin Løvaas
Om å utvikle avhengighet Vane => Uvane => avhengighet Ungdomseksperimentering => medfødt sårbarhet for å utvikle avhengighet Rus som lindring av fysisk smerte => avhengighet. Rus som lindring av psykisk smerte => avhengighet. Biologiske prosesser i hjernen = > avhengighet (Rus => Dopamin => => =>Vår egen kjemiske fabrikk skades => Noradrenalin => kronisk ubehagstilstand i kroppen) Utvikling av økt toleranse => avhengighet = > skadelig bruk.
Rusens funksjoner Time out Døyve ubehag Flukt Selvmedisinering Sosialt fellesskap Styrke selvbildet Dempe hemninger Dempe angst Venn Sovemedisin Bedre yteevne Unngå vanskelige følelser Belønning Opplevelse av glede / Eufori Muliggjøre nærhet Identitetsskapende Unngå vanskelige tanker Isolasjon av øyeblikket Bedret impulskontroll Lindre fysisk smerte Med mer.
Man kan utvikle avhengighet.. av alt som kan virke belønnende for individet. De fleste av oss er avhengig av noe eller noen.
Sammensatt problematikk Tydelige, men ulike sammenhenger mellom rus og psykiske lidelser Rusmisbruk medfører / forårsaker psykiske lidelser Psykiske lidelser fører til rusmisbruk som selvmedisinering Rusmisbruket og psykiske lidelser kan være forårsaket av en tredje faktor genetisk / biologisk eller traume Rusmisbruk og psykisk lidelse opptrer ofte samtidig og må behandles samtidig.
Vurdering av behandlingsbehov Avgiftning abstinens behandling Stabilisering Utredning Behandling Alvorlighetsgrad Innleggelse - poliklinikk Tidsramme - varighet Misbruk - avhengighet.
Jeg trenger behandling Det vanskelige valget. Skammen. Forestillingene. Frykten for ikke å lykkes. Benektningen. Presset fra de rundt meg. Ventetiden..
Endringsprosessen (Proschaska og DiClementes 1992) Føroverveielsen - Manglende problemopplevelse - Positive konsekvenser av rusbruken er større enn de negative. - Det er andre som opplever at er problematisk. Høy grad av forsvar. Overveielsen - Problemopplevelse. Ambivalens - Rusen har både pos. og neg. sider. - Vurderer endring men er usikker. - Skiftning i atferd og motivasjon.
Endringsprosessen; Forberedelse; - Beslutning om endring er tatt. - Lager konkrete planer. Gjør små endringsforsøk. Får tanker om livet etter endring. Handling ; - Et positiv og optimistisk fase. - Endringen blir synlig for andre. - Reduksjon av rusbruken, endring av atferd, tanker og miljø. - Aktiv bruk av mestringsstrategier. - Motivasjonen er stigende.
Endringsprosessen; Vedlikehold - Opprettholde endring. - Vedlikeholde motivasjon. - Hindre tilbakefall. - Lære av tilbakefallene. - Jobbe med livsstilsendring. - Utforske ambivalens Bedre prognose gjennom flere innleggelser.
Tilbakefall Når en skal endre en vane, eller avhengighetsatferd, er tilbakefall mer regelen enn unntaket. Det kan oppstå i forbindelse med sosialt press. Det kan oppstå i forbindelse med tankemessig utfordring av egen beslutning. Det kan skje i forbindelse med situasjoner som er risikable for tilbakefall.
Forebygging av tilbakefall Dette er et viktig tema i løpet av et behandlingsforløp. Det tas utgangspunkt i personens målsetning for å finne alternative strategier til rus. De fleste trenger noen som kan støtte og motivere underveis. Å gjøre endring er en prosess som krever tid og utholdenhet. For mange vil det være nyttig å ha en profesjonell å forholde seg til i denne fasen. Vi understreker viktigheten av å ha noe meningsfylt å fylle dagene med, samt å ha struktur og rammer i hverdagen. Legge strategier for hvordan håndtere et tilbakefall.
Forsvaret Problemet er ikke så stort. Jeg har kontroll. Jeg skal bare kutte ut Jeg skal bare komme meg litt til hektene. Jeg kommer ikke til å åpne opp og dele alt mulig. Jeg prøver det ut en stund og ser hvordan det er. Jeg må ta med meg litt i tilfelle det blir for tøft.
Sårbarheten Stigmatiseringen Skammen Skjulte sår Samvittigheten Savnet Tapene Nederlagene Krenkelsene
Om å dele Fellesskap Felles forståelse Å føle seg sett Solidaritet Trygghet Ny læring Vekstmuligheter Godt behandlingsklima
Sorgarbeid En erkjennelse av egen livssituasjon En erkjennelse av egen rusavhengighet Forsvaret legges ned / endres => Økt sårbarhet => Sorg => Selvmedisinering / rusinntak.
Mål i behandling av rusavhengige pasienter; Reparere skader. Gi økt innsikt i egen historie. Øke personlig vekst og mestring. Øke motstanskraft mot tilbakefall / nye problemer. Øke evne til å identifisere risikofaktorer og utvikle alternative mestringsstrategier. Å identifisere egne ressurser og områder pasienten ønsker å jobbe med. At pasienten opplever verdighet og tro på egne krefter. At pasienten tar kontroll og ansvar for eget liv uten bruk av rusmidler. At pasienten endrer fra å flykte fra seg selv og egne følelser gjennom å ruse seg til, gjennom innsikt å bli aktiv og ta ansvar. Skadereduksjon. Støttebehandling.
Innhold i behandling Individual samtaler Behandlingsansvarlig / Pasientansvarlig Medisinsk behandling Somatiske us., blodprøver, EKG mm. Gruppebehandling Anbefalte / Obligatoriske. Undervisning Interne / eksterne som informerer om tilbud Arbeidsoppgaver Renhold, matlaging etc. Fysisk aktivitet Treningssenter, gymsal, svømmebasseng fjellturer, treningsrom, isbading. Miljøterapi Ulike aktiviteter, bruke miljøet i og rundt avdelingen Familiesamtaler hvis pasienten ønsker dette.
Metoder i behandling Mentaliseringsbasert terapi MBT Motiverende samtaler MI Kognitiv atferdsterapi KAT / CBT Fysisk aktivitet Kjønnsbasert tilnærming Involvering av pårørende Miljøterapi Musikkterapi Hesteterapi Akupunktur Annet
En kjønnet forståelse Menn og kvinner bygger sitt selvbilde og sin identitet på ulik grunn. Relasjonell Instrumentell En helhetlig forståelse av den rusavhengige krever en kjønnet og kulturell forståelse. Kvinner og menn håndterer ofte psykisk smerte ulikt.
Oppfølging Poliklinisk oppfølging Samarbeid med andre tjenester Ansvars gruppe Individuell plan Aktiviteter trening Nettverk Ettervernstiltak Støttegrupper
Ettervernstilbud i Bergen Poliklinisk oppfølging. (Stiftelsen Bergensklinikkene, DPS, psykolog). Oppfølging fra Sosialtjenesten. Individuelt / Grupper. Wayback - Tilbud for straffedømte som skal tilbake til samfunnet - 91912317 Støttegrupper; AA - 91342191 / NA - 93037246 Lisa - Gruppene (Livssynsnøytrale samtalegrupper) 93836714 (mannsgrupper) og 45866945 (kvinnegrupper). post@lisagruppene.no Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339. trappen@trappenmotivering.no Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500. post@albatrossen.no Kalfarhuset oppfølgingssenter - 55960155 (Kirkens sosialtjeneste) Kirkens Bymisjon - 55307200 - post@skbb.no Ulike tilbud Døråpner - Røde Kors 95238272 - post@redcross.no - Aktiviteter Bolig med oppfølging 11.2 - Bo oppfølgings tjenesten Treningskontakt ordningen. Organiseres gjennom sosial tjenesten. Vernede botilbud; Nubbebakken (Blå Kors), Bjørnsonsgaten hybelhus (Frelsesarméen). Botreningssenteret på Gyldenpris 55513350. Se videre på nettsiden ettervern.bergen.no
En langsiktig prosess Underveis er det viktig at også de som står rundt den rusavhengige får hjelp Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men rusavhengighet og skadelig bruk av rusmidler både belaster og bekymrer de som står rundt. Som oftest ønsker den rusavhengige at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen.
Familie og pårørende til rusmiddelavhengige pasienter Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no 2015
Hvordan forstå? Hvordan forstå at mennesker utvikler dyptgripende avhengighet til rusmidler? Psykologiske, sosiale og biologiske prosesser. Det krever noe generell kunnskap, og noe kunnskap om de individuelle faktorene.
Pårørende Der er en økt andel pårørende De pårørende har ulike behov for hjelp Å være pårørende til en rusmiddelavhengig kan gi omfattende konsekvenser.
Hvem er pårørende og nærmeste pårørende I utgangspunktet de eller den pasienten har oppgitt. Oppgis ikke pårørende skal det være den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten
Der eksisterer et rusproblem; Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk Diffuse overganger
Pårørendes belastinger Isolasjon og tap av nettverk Bekymring / angst Liten oppmerksomhet & tid til egne behov Følelsen av alltid å være på vakt ikke kunne slappe av Utmattelse Skyld og skamfølelse Usikkerhet for framtiden Kronisk sorg Akutt og kronisk kriseberedskap Disse utfordringene kan en gjøre noe med 6
Pårørende og hjelpebehov Pårørende fokuset har krøpet oppover på den politiske agendaen. Fokus på passiv drikking Barn som pårørende. Omfattende kunnskap om lidelsestrykk og hjelpebehov. Kunnskap bygd på hjelpeapparatets fortolkning mindre på de pårørende selv. Sterk variasjon preget av institusjonenes historie fremfor tilbud bygd på kunnskapsoversikt. Manglende evaluering av eksisterende tilbud.
Pårørende har behov for: Å motta råd, hjelp og støtte for egen del Å kunne være til støtte for den rusavhengige og bli involvert i den rusavhengiges behandling hvis nyttig
Involvering av pårørende kan; Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Føre til bedre sosial fungering Øke mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende. Der finnes unntak.
Kartlegging av hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige www.bergensklinikkene.no
Tallenes tale Mer enn 60% av utvalget har kontakt med den rusmiddelavhengige ukentlig eller oftere Det er kvinnene som har den hyppigste kontakten
Kjønn, relasjoner og hjelpebehov; 70% trenger hjelp til å håndtere situasjonen Mestring(coping): menneskers evne til å forholde seg til de utfordringer og påkjenninger en møter i livet Kvinner/mødre og det følelsesmessige aspektet Kvinner oppgir større hjelpebehov enn menn på flere områder Psykologisk og sosial mestring Hjelp for å håndtere nærhet og avstand Menn/fedre og det instrumentelle aspektet Praktisk mestring Ønske om at den rusmiddelavhengige deltar sammen med pårørende Tilbud på kvinners premisser? Vi har et tilbud som kan passe for deg her hos oss. Hjelpebehovene øker ved behandlingserfaring De pårørende blir mer oppmerksomme på egne hjelpebehov gjennom å benytte seg av tilbud Å bryte tausheten
Tilbud de pårørende ønsker å benytte seg av Mann Kvinne 80 73 70 62 63 60 50 40 30 20 10 48 12 25 19 39 46 52 31 22 14 8 8 5 4 10 0 Individuelle samtaler Samtaler med den rusavhengige Nettverks-møter Gruppesamtaler Kurstilbud pårørende Telefonveiledning Deltakelse interesseorg. Egen døgnbehandling Egen polikl. behandl. Stiftelsen Bergensklinikkene, 2009
Alene sammen Solveig Storbekken 2009 135 personer 81% kvinner - 19% menn Halvparten av respondentene eldre enn 50 år. 70% er gift eller samboende. 62% er i heltidsjobb 13% sykmeldt/ufør/arb.ledig/rehab Mødre representerer 31%, kvinnelig samlivspartner 20%, fedre 13%, døtre 13%, søstre 12%, sønner 4%, mannlige samlivspartnere 4%, brødre 2%, én bestefar. Mer enn 70% av utvalget har vært pårørende til rusmiddelavhengig i mer enn syv år Over 60% av utvalget har aldri benyttet seg av hjelpetilbud rettet mot pårørende. for mennenes del gjelder dette75%.
Myter Når problemet er godt skjult, er det ikke så stort. Når problemet er noe synlig, er det mer alvorlig. Når problemet er åpenlyst, er det størst..
Veien inn går via fastlege elle NAV Realiteter Rusmiddelavhengighet og de konsekvenser dette medfører finner en i alle typer familier, i alle samfunnslag og i de aller fleste kulturer. Fra LOST (Lov om sosiale tjenester) til TSB (Tverrfaglig spesialiserte tjenester) Pårørende har rettighet til behandling
Hvilket øye som ser Det er ikke nødvendigvis type rusmiddel, mengde eller hyppighet som familien bekymrer seg over, men den ATFERDSMESSIGE ENDRING som skjer hos den som inntar rusmiddelet. Den som inntar rusmiddelet opplever ofte ikke denne endringen selv. Avhengigheten kommer snikende.
Svikt i mentaliseringsevnen Mentalisering => Evne til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Svekkes når man er ruspåvirket og / eller ved sterke affekter. Hemmet mentaliseringsevne bidrar til mistolkninger og opprettholder negative mønstre i samhandlingen med andre.
Kjennetegn hos familier med rusproblemer Ikke konsekvent atferd Upredikerbar atferd Høyt konfliktnivå 19
Familier med rusproblemer kjennetegnes av; Taushet Isolasjon Benektning Roller som byttes Ansvarsovertaking Lojalitet Utrygghet Kjærlighet
Kroniske kriser Damded if you do, damded if you don t. Hjelpeapparatet sitter ikke med svarene / løsningene!
Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.
Metaforen om frosken
Familiens måte å mestre hverdagen på; Beskytter. Kontrollerer. Bebreider / konfronterer. Tar over ansvar / ordner opp. Holder hjulene i gang. Støtter, hjelper til, rydder vekk konsekvensene av rusbruken.
En mors uttalelse Ikke be meg om å gjør noe annerledes. Jeg vet at jeg ikke burde, men jeg må bare gjøre det på denne måten. Mor til en 43 år gammel rusavhengige mann som bor hjemme hos henne.
De ulike rollene Partner / Kontrollør, kronisk utrygg, bryter egne normer, skjule, holde familien samlet. Søsken / Hensyn til foreldre, tar ansvar, forfordelt, bekymring, sorg, sinne. Foreldre /Skyld, skam, benekting, vansker med grensesetting, isolasjon, kronisk frykt for overdose, økonomisk brannslukning.
Å velge vekk skammen - Når jeg gikk med min datter på gaten så alle at hun var narkoman, og at jeg var moren. Jeg så forakten, og jeg skammet meg. - Nå bryr jeg meg ikke lengre om blikkene og holdningene. Jeg er stolt av datteren min og over det hun har klart. Jeg har valgt vekk skammen. Den bare tapper meg for krefter og energi.
Begrunnelse for å trekke inn familien i behandlingen av den rusmiddelavhengige; Rusmiddelbruken berører alle familiemedlemmenes helse og livskvalitet. Dysfunksjonelle samspillsmønstre utvikles og opprettholdes. Involvering av familien i behandling kan ha en positiv innflytelse på behandling av ruslidelsen.
For familien blir det viktig; Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon og støtte på de valgene de tar. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg eller forsone seg med at de evt. er det.
Hvordan adressere hjelpetilbudene? Lavterskeltilbud for pårørende: Individuelle samtaler og viderehenvisning Aktiv invitasjon til pårørende om deltakelse når rusmiddelavhengig er i behandling Gi tilbud som innbefatter både rusmiddelavhengig og pårørende Annonsere konkrete tilbud der folk ferdes: legekontorer, presse, arbeidslivsorganisasjoner. Spesifikke tilbud til menn Utarbeide hefte med opplysninger om tilbud i regionen Evaluering av eksisterende og nyopprettede tilbud Veilede pårørende i forhold til økt grad av egenomsorg og mestring.
Virksomme tiltak overfor pårørende Lytte uten å dømme Tilby informasjon Drøfte måter å reagere på Veilede om sosial støtte Tilrettelegge for videre hjelp Lytte, forsikre, utforske bekymringer Tilføre relevant informasjon Veilede om ulike mestringsstrategier Utforske og styrke sosial støtte Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten Stress-mestringsosial støtte modell Nina Elin Andresen 2013
Reparasjonspotensialet Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Viktig å gi familien tillatelse til å snakke om det tabubelagte. God behandling er en helhetlig behandling der pårørende involveres og / eller får tilbud om hjelp til å mestre pårørenderollen,
Linker; http://www.rop.no http://pårørendeprogrammet.no/ http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/brukere-og pårørende/ Sider/default.aspx http://www.narbarnerparorende.no/barn_som_parorende/ http://www.kompasset.org/ http://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/parorende.aspx http://www.barnogunge.no/ http://www.veiledningssenteret.no/
Stiftelsen Bergensklinikkene Desember 2015
2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus på: - Rollen pårørende spiller - Deres betydning for behandling av den syke - Hvilke belastninger pårørende opplever - Pårørendes egne behov Rapporter viser: - Pårørende ivaretas ikke godt nok - Arbeid med pårørende er ofte tilfeldig eller personavhengig
Sitat: Å se sitt barn gå fra å være frisk og vellykket til lidende og hjelpetrengende er en smertefull prosess. Fra boken Blåmann, Nina Berg 2002
Visjoner: Pårørende sees som en viktig ressurs i behandling av mennesker med psykiske lidelser Pårørende får nødvendig veiledning og støtte til å fylle den rollen de innehar Hindre at pårørende pådrar seg egen helsesvikt på grunn av rollen som pårørende
Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende
Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
Pårørende og nærmeste pårørende Pårørendes rett til informasjon Alle pårørende som henvender seg til helsevesenet skal få: Generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om psykiske lidelser og vanlig behandling. Sykehusene skal gi opplæring til pasienter og pårørende
Taushetsplikt: Nødvendig for å bevare pasientens integritet Kan være vanskelig å forholde seg til Kan oppleves som avvisning
Konkret informasjon om pasientens helsetilstand, helsehjelp og andre opplysninger om personlige forhold er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger kan likevel formidles når: pasienten samtykker til slik videreformidling det er gjort unntak fra taushetsplikten i lovgivningen feks: når det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent, og det er grunn til å anta at pasienten ville ha samtykket. mindreårige pasienter
Viktig med god informasjon til både pasient og pårørende - Tidsbegrenset? - Hvilken informasjon? - Behandlingen, min helsetilstand, planer for utredning og behandling, annet? - Dette må pasienten selv vurdere sammen med sin behandler.
Pårørendes rett og mulighet til medvirkning Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helsehjelpen sammen med pasienten I den grad pasienten ønsker det, og så langt det er mulig, skal det gis anledning til at andre personer kan være til stede når helsehjelp gis. Individuell plan (IP) Nærmeste pårørende kan trekkes inn i utforming og gjennomføring av IP i den utstrekning pasient og pårørende ønsker det. Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse har nærmeste pårørende en selvstendig rett til å medvirke sammen med pasienten i utarbeidelsen av den individuell planen, så sant pasienten ikke motsetter seg det.
Som kunnskapskilde Som omsorgsperson Som del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Med egen behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
Bekymring. Usikkerhet og utrygghet. Manglende kunnskap om rusavhengighetens kompleksitet. Manglende kunnskap om behandlingstilbud. Frustrasjon over systemenes sendrektighet. Vanskelig å ta sine bekymringer opp med den som ruser seg. Mye fokus på den som ruser seg, lite fokus på egne behov eller andre i familien sine behov.
Hvor skal jeg henvende meg? Hvem kan jeg ha tillit til? Hvem kan jeg dele dette med? Hvorfor måtte det bli slik i vårt forhold, i vår familie?
Lette på et indre trykk. Å få normalisert egne følelser, tanker og handlinger. Å oppleve et fellesskap med andre som har en liknende livssituasjon. Å motta veiledning.
Hva finnes av pårørende tilbud i Bergen?
Spesialisthelsetjenesten (2. linjetjenesten) Floen Kollektivet Kalfaret Behandlingssenter Stiftelsen Bergensklinikkene: - tilbud til mindreårige barn av rusavhengige - tilbud til voksne barn av rusavhengige - tilbud til samlivspartnere - tilbud til foreldre av barn med rusmiddelavhengighet - individuelt korttidstilbud til pårørende - seminar og kurs - grønt nummer 800 89550
Kommunale tilbud ( 1. linjetjenesten) NAV/ Sosialtjenesten: Rådgivning, støttesamtaler Livskrisehjelpen v/ Bergen Legevakt Tilbyr opp til 3 samtaler (gratis)
Private foretaks tilbud: KOMPASSET ; Terapi og rådgivning for unge og barn av foreldre med alkoholproblemer, Blå Kors Terapi og rådgivning, 14-35 år, TV-aksjonmidler, gratis lavterskeltilbud. Landsforbundet mot stoffmisbruk LMS Kurs tilbud med fokus på innsikt, kunnskap og mestring Al-Anon Bergen, AA: Pårørendegruppe hver mandag kl.19.00 20.15. Human-Etisk Forbund: Pårørende gruppen i LISA, torsdag fra kl.19.00-21.00.
Kirkens Bymisjon i Bergen: Prosjekt Optra- oppsøkende tjenester ved rusavhengighet Feltsykepleier, Kirkens Bymisjon Gatejuristen i Bergen Ungdomstiltaket V13 (grupper, åpen helg mm) Home-Start Familiekontakten : frivillig familiestøtteprogram verdensomspennende tilbud, 22 land i Bergen drives det av Kirkens Bymisjon i Fjell drives det av Fjell KFUK-KFUM
Lisa-gruppene - Livssynsnøytrale Samtalegrupper. Ledes av erfarne fagpersoner. Fokus på - Selvivaretakelse - Muligheter - Egne ressurser og mulighet til å mestre hverdagen. - Økt kunnskap og innsikt i egen situasjon som pårørende. - At enhver finner sin måte å håndtere sin pårørenderolle på, med fellesskapets støtte. www.lisagruppene.no Email; post@lisagruppene.no
Bergen lokallag i Vestre Strømkai 7 Klokken 12-15.00. 93031913 / 90073211 - Sosialt fellesskap - Kurs og konferanser - Telefonkurs - Grensesetting - Å leve med uvissheten - Egenomsorg - Kunnskap og mestring etc.
Re innleggelser i institusjon. Poliklinisk oppfølging. Oppfølging fra Sosialtjenesten Individuelt / Grupper ETTERVERNTELEFON 94503900 - Prosjekt overgang. Støttegrupper; AA - 91342191 / NA 93037246 Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339 Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500 LISA- gruppene. Livssynsnøytrale samtalegrupper. 93836714 (mannsgruppen) og 45866945 (kvinnegruppen). Døråpner Røde Kors 95238272 Bolig med oppfølging 11.2 - Bo oppfølgings tjenesten - Psykiatri tjenesten Treningskontakt ordningen. Organiseres gj. sosial tjenesten. Vernete bo tilbud ; Nubbebakken, Bjørnsonsgt.,
Stressmestring og egenomsorg Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Vi har en velutviklet evne til å bekymre oss Mørke flekker fra fortiden og angsten for fremtiden stenger for opplevelser her og nå Det er tanker og ikke handlinger som sliter mest på oss Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Stress - når ansvar og bekymringer setter seg i kroppen. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Symptomer på stress Kognitive symptomer på stress er Hukommelsesproblemer konsentrasjonsvansker svekket beslutningskraft fokus på det negative engstelige og flakkende tanker konstant bekymring. Emosjonelle symptomer inkluderer humørsvingninger og følelsesmessig ustabil het trang til å gråte irritabilitet og kort lunte oppstemthet og manglende evne til å slappe av følelse av overveldelse følelse av ensomhet og isolasjon depresjon og en generell følelse av ulykkelighet Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Symptomer på stress Atferdsmessige symptomer inkluderer Fysiske symptomer inkluderer smerter og verk i kroppen nakke og ryggsmerter Tretthet diare eller forstoppelse Kvalme ørhet og svimmelhet Brystsmerter Hjertebank Hodepine tørr hals og munn Svettetokter tap av sexlyst kuldefornemmelser Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene at man isolerer seg fra andre at man spiser mer eller mindre enn vanlig at man sover mer eller mindre enn vanlig utsettelse av oppgaver og fraskrivelse av ansvar impulsiv atferd hyppigere bruk av alkohol, sigaretter eller narkotika for å slappe av samt nevrotiske uvaner som neglebiting og rastløshet.
Hva er stress? Vi kan skille mellom 4 former for stress: 1. Forventningsstress 2. Situasjonsbetinget stress 3. Tilbakevendende stress 4. Kronisk stress Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Kronisk stress Kontinuerlig tilstedeværelse av stress, dvs. at man ikke kan flykte fra situasjonen Det er hvilke forventninger vi har, hvordan vi oppfatter og tolker en situasjon, vår fysiske helse og vår metabolisme som avgjør hvordan vi klarer å tilpasse oss situasjonen. Når situasjonen ikke blir som forventet oppstår stress Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Kronisk stress Kronisk stress fører til at man ikke lenger er i stand til å mestre situasjonen. Alle har ulike grenser for dette avhengig av personlighetstype, formen for stress og håndteringen av dette. Følelser og reaksjonsmønster vil også være forskjellig. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Kronisk stress kan føre til ubalanse i nesten alle systemer i kroppen. Langtidseksponering ovenfor stress kan føre til alvorlige helseplager. Det kan øke blodtrykket, minske immunforsvaret, øke sannsynligheten for hjerteanfall og slag, føre til mindre fruktbarhet, og fremskynde aldringsprosessen. I tillegg kan det føre til endringer i nevrotransmittorene i hjernen og føre til større sårbarhet for både angst og depresjon. Stress kan også føre til andre former for helseplager, slik som f.eks: smerter, hjertesykdommer, problemer med fordøyelsen, søvnproblemer, depresjon, overvekt, autoimmune sykdommer og hudsykdommer. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Stresspåvirkninger Fysiologiske endringer Emosjonelle endringer Kognitive endringer Atferdsendringer Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Stresspåvirkninger Fysiologiske endringer Rask pust Økt puls Endringer i blodgjennomstrømming Svette Ofte en følelse av skjelvenhet og uro Emosjonelle endringer Sterke emosjoner (sinne eller redsel). Ved stresspåvirkning over tid, gjenopprettes ikke likevektstilstanden. Dette kan gi seg utslag i anspenthet, irritabilitet, hissighet eller engstelse. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Stresspåvirkninger, forts Kognitive endringer Redusert evne til å konsentrere seg, tenke klart, huske korrekt. Økt grubling. Kan oppleve vansker forbundet med læring eller gjengivelse av kunnskap Stressatferd Tegn på personers fysiske og emosjonelle stressnivå: Et sammenbitt ansiktsuttrykk, ufrivillige skjelvinger. Sinne og gråt. Kroniske muskelsmerter. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Husk: Katastrofetenkning fører raskt til negativt stress. Ved å utfordre tanken, kan vi redusere stressreaksjonen. Endring av automatiske negative tanker kan føre til utvikling og optimisme Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Egenomsorg Å kunne ta utgangspunkt i det som fungerer bra i dag.. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Sosial støtte Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. Trygge samtaler gir en indre ro. Ved å dele stressopplevelser med andre, kan vi lære at vi ikke er så annerledes og spesielle som vi kanskje har trodd. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Mentalisere Om å forstå seg selv og andre Om å forstå sammenhenger når hendte hva og hvordan henger hendelser sammen Om å forså sitt eget indre tanker og atferd sammenhenger mellom følelser, Om å forstå forholdet mellom en selv og andre Hvordan opplever / tenker / føler den andre og hvordan virker det inn på meg og hvordan virker jeg inn på andre Hvordan kan dette virke inn på min egen regulering av tanker og følelser og hvordan jeg forstår min situasjon Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene 16
Fokus på egen stressmestring Hva gjør du for å kunne slappe av / ta time out? Hva sier du til deg selv / instruerer deg selv? Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Ta tid til seg selv Sette av tid Være aktiv fysisk og mentalt, også for å kunne slappe av Søvn Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Gode metoder Fysisk aktivitet Naturopplevelser. Fokus på pust å trekke pusten dypt. Pusten er et grunnleggende verktøy for å forebygge, redusere og behandle stress. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Forslag til øvelser Før du legger deg om kvelden: Oppsummer en god opplevelse du har hatt i løpet av dagen. Sett av fast tid til bekymring hver dag (for eksempel 15-20 minutter). Lær deg en avspenningsteknikk (for eksempel ved hjelp av CD). Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Det lille øyeblikks avspenning Spenn av i magen og pust dypt Senk skuldrene Spenn av i kjeven Anne Brudevold; Stress og det lille øyeblikks avspenning. 2008 Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Hva kan familien gjøre? Opprettholde daglige rutiner Unngå isolasjon Være åpen og ærlig om aktuell situasjon Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Mindfulness tilstedeværelse i det som skjer akkurat nå selve kjernen i mindfulness, kan ha en rekke positive effekter på din psykiske og fysiske helse. Ikke minst mot stress, som anses for å våre en av vår tids største helseutfordringer. Når du er fullstendig tilstede i øyeblikket, er du fri fra all anger og bitterhet fra fortiden og du er fri fra bekymringer om fremtiden. Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Oppmerksomt nærvær Sammen med tilstedeværelse i det som skjer akkurat nå, står det å kunne observere sinnet som om du var en nøytral tilskuer sentralt i praktisering av mindfulness. Ikke tro blindt på alt du tenker. Tanker er bare det tanker Allan Lokos Nina Elin Andresen, psykologspesialist, KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Barn som pårørende Therese Morvik Barneansvarlig Poliklinikken/Skuteviken Pårørendeseminar desember 2015
Barns rettigheter 01.01.2010 fikk barn lovfestede rettigheter som pårørende. Helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven regulerer hvordan barn skal ivaretas når foreldre mottar helsehjelp. Lovbestemmelsene gir alt helsepersonell en plikt til å bidra i ivaretakelsen av barn som er pårørende. Alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal ha barneansvarlig helsepersonell.
Bakgrunnen for bestemmelsene Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet. Lovbestemmelsene har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp og å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når foreldre opplever psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade
Hovedfokus er å kartlegge informasjons- og oppfølgingsbehovet til barna, sammen med foreldrene Veilede foreldre til å snakke om problemene med sine barn Ved behov for oppfølging vi ikke kan gi henvise videre Ved bekymring - barnevernet
Hvorfor trenger barn informasjon? Føle seg trygg Kjenne seg inkludert Forstå egne og andres reaksjoner Forstå situasjonen de og familien er i
Det skal være lav terskel for at helsepersonell skal igangsette undersøkelser om hvilke behov barn har for informasjon og oppfølging. Barn trenger ikke utvise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende. Avgjørende for vurderingen vil være om helsetilstanden til pasienten er slik at den får, eller at man kan regne med at den får, vesentlige konsekvenser for nær familie generelt, og barna spesielt. Man må vurdere om foreldrenes helsetilstand er av en slik karakter at den kan medføre at barna blir usikre og sårbare, får mestringsproblemer eller opplever bekymring.
Introduksjon til hefte Til deg som forelder Dette heftet er skrevet til deg som er avhengig av rus og som også er forelder. Hensikten med heftet er å fortelle noe av det man vet om hvordan barn reagerer på foreldres rusavhengighet, og hvordan rusproblemer i en familie påvirker barna. Heftet gir også råd om hva du som forelder kan gjøre i forhold til barnet ditt, og hvor dere kan få hjelp. Vi som står bak heftet har som utgangspunkt at alle foreldre vil det beste for sine barn. Ingen foreldre ønsker at barna deres skal lide eller ha det vondt. Men samtidig vet vi at foreldre flest synes det er vanskelig å være gode nok foreldre og vi vet at når en eller begge foreldrene er rusavhengige, vil dette kunne gjøre det enda vanskeligere å være gode foreldre. Vi håper dette heftet kan bidra til å hjelpe deg med den utfordrende oppgaven det er å være mor eller far
Barns behov Barns liv og utvikling er avhengig av foreldres evne til å møte dem med innlevelse, innsikt, kjærlighet og forståelse. Dette avhenger av om foreldre klarer å engasjere seg i et utviklende samspill med barna sine, som tar deres perspektiv og prioriterer deres behov foran sine egne. Egen sykdom eller avhengighet gjør det ofte vanskelig å gi barna det de trenger.
Følelsesmessig inntoning https://www.youtube.com/watch?v=n9oxmrt2yww Snakker på en måte som er tilpasset barnet Fanger opp barnets følelser Hjelper barnet til å regulere følelsene ved å sette ord på dem og være sammen med barnet i følelsen Blir ikke skremt selv om barnet er skremt Utfordrer barnet innenfor nærmeste utviklingssone, dvs. gir utfordringer som det kan tåle og vokse på (mor gjentar snytingen, vekker dermed litt frykt, men hjelper samtidig barnet til å tåle og å vokse på denne frykten)
Still face https://www.youtube.com/watch?v=apzxgeb Zht0 Barnets behov for å bli speilet, forstått og regulert av sine omsorgsgivere. Hvordan tror du det er for barnet å aldri oppnå denne kontakten, f.eks når foreldre ruser seg?
Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene der belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket.
Rusatferd Det er ikke hvor ofte eller hvor mye foreldrene ruser seg som er viktigst for hvordan barn opplever foreldrene sine, men forandringen som skjer med mamma eller pappa. Barn er svært sensitive for alle typer forandringer hos foreldrene sine. Små forandringer i foreldrenes væremåte kan gi seg store utslag i form av bekymringer hos barn.
Forebygge Taushet Isolasjon Diffus identitet Skyldfølelse Skamfølelse Uforutsigbarhet Utrygghet Manglende bekreftelser og bearbeidelser Manglende anerkjennelse / blir ikke sett En utstrakt sensitivitet At barn tar for mye ansvar Manglende mestring Avmakt Brutte løfter følelse av å bli sviktet Lojalitetsforvirring Frykt for tap av en eller begge foreldre Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform Fysisk- og psykisk sykdom
Mentalisering Mentalisering er et begrep som beskriver vår evne til å fortolke og forstå egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av vårt indre liv, dvs. våre behov, følelser fornuft, tanker og intensjoner. Vi mentaliserer når vi er oppmerksom på hva som foregår i vårt sinn eller i andres når vi for eksempel lurer på hvorfor gjorde jeg det, eller såret jeg henne da jeg sa det? Vår evne til å mentalisere gjør oss i stand til å finne mening i egen og andres atferd. Mentalisering er empati + oppmerksomhet av din egen sinnstilstand.
Mentaliseringssvikt Når er person er ruspåvirket vil personen ofte ha svekket mentaliseringsevne. Det vil bl.a. si en brist i forhold til å forstå sosialt samspill på en adekvat måte. En mister evnen til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Man får mindre tilgang til tankemessige funksjoner og en mistolker og misforstår lettere.
Mentalisering og rus Pårørende blir ofte utsatt for den rusmiddelavhengiges mentaliseringsbrist og vil også på grunn av høyt stressnivå og mange overveldende følelser selv streve med å mentalisere. Svekket mentaliseringsevne vil gå ut over selvfølelse og selvbildet til både den rusmiddelavhengige og til deres pårørende.
Betydningen av tilknytning Tilknytningssystem: «en evolusjonært utviklet, biologisk drift mot nærhet som aktiveres når individet opplever utrygghet og som motiverer til å søke beskyttelse hos omsorgspersonen» ( John Bowlby) Som barn utvikler vi en adaptiv strategi tilpasning for å sikre oss beskyttelse, oppmerksomhet og omsorg. Denne strategien tar vi med oss inn i voksenlivet og den avspeiler seg i relasjoner.
Alle barn har tilknytning til sine omsorgsgivere. Det er et fundamentalt, biologisk, medfødt behov hos barn, er en forutsetningen for at det hjelpeløse spedbarnet overlever. Hvordan tilknytningen er handler i hovedsak om kvaliteten på omsorgspersonenes samspill med barnet.
Viktige foreldreegenskaper ift tilknytning Hvor sensitive er foreldrene på barnet? Klarer foreldrene å lese barnets behov på en god måte? Deler foreldrene glede med og gir positiv oppmerksomhet til barnet? Beskytter foreldrene barnet når det kjenner seg utrygt? Trøster foreldrene barnet?
Barn kan utvikle trygg tilknytning, som innebærer en indre overbevisning om at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengelig, responderende, og i stand til å hjelpe og beskytte meg; eller man kan utvikle ulike varianter av og grader av utrygg tilknytning, som da innebærer en mangelfull trygghet på at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengelig, responderende, og i stand til å hjelpe og beskytte meg.
Endringer i hjernen Barn som lever med omsorgssvikt, er i alarmberedskap. Nevrobiologisk sett innebærer dette overstimulering av hjernens «alarmsentral» (amygdala og deler av det limbiske system) Når slike belastninger har pågått over tid finner man strukturelle endringer i forskjellige deler av hjernen bla amygdala og hippocampus. Ses som reguleringsvanskene som impulsivitet og manglende kognitiv kontroll over atferd og følelser. Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet.
Er det mulig å reparere skadene? Når omsorgssituasjonen blir trygg for et barn, og når trygge og støttende omsorgspersoner over tid evner å møte barnet på en måte som er forutsigbart støttende for barnet, vil dette skape nye erfaringer i barnets hjerne. Over tid kan slike positive erfaringer bidra til å styrke hjerneforbindelser hos barnet som er forbundet med økt evne til selvregulering.
Det er viktig å kjenne til at barns tilknytningsstrategier kan endre seg, det vil si at det er mulig å jobbe seg fram til en trygg tilknytning hos barna som har fått en dårlig start. Det er ingen foreldre som er perfekte, og det handler ikke om å gi perfekt omsorg - men om å gi "god nok" omsorg, som over tid gir barnet trygghet i sin tilknytning til andre mennesker.
Det hender du blir lei deg, Fordi jeg er så liten, Jeg setter merker alle steder Og gjør deg ganske sliten Men hver dag blir jeg større Ja, en dag blir jeg stor, Og alle mine avtrykk Blir bare svake spor Her er mitt lille avtrykk Så du kan huske og forstå hvor søte hender jeg hadde den gang de var små