Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold, eller biodiversitet, omfatter imidlertid alle de levende organismene som finnes på jorda og i vannet. Alt vi er omringet av i naturen, blomster, planter, dyr og mikroorganismer er en del av jordens biologiske mangfold. Genetiske variasjoner innen samme art er også en del av det biologiske mangfoldet. Man antar for eksempel at det finnes rundt 100 000 sorter ris, som er en del av det biologiske mangfoldet i landbruket. Mennesket er også en del av det biologiske mangfoldet, og vi er avhengige av det for å overleve. Biologisk mangfold i jordbruket Biologisk mangfold er grunnlaget for matsikkerhet i framtiden. Genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat. I disse variasjonene finner vi planteegenskaper som kan møte utfordringer som pest og sykdom, dårlig jordsmonn, tørke og flom, og som gir oss et mangfold av smaker. Spesielt for småbønder er plantegenetisk variasjon livsviktig, fordi mer variasjon gir større sjanse for at avlingen skal overleve. Mangfold i jordbruket (agrobiomangfold), er en nøkkel til matsikkerhet, levebrød og fattigdomsreduksjon, og er en av de mest verdifulle ressursene for fattige i utviklingsland. Genene og genkombinasjonene som utgjør dette mangfoldet er kalt genetiske ressurser. Disse ressursene opprettholder dagens matproduksjon, støtter levebrødet til bønder og gir oss mat på bordet. Men vi trenger også disse ressursene for å møte framtiden. Bønder trenger stadig nye plantevariasjoner for å tilpasse seg endringer i jordbruk og klima, og for å møte nye behov og ønsker i markedet. Dette krever avling og frø-seleksjon og kan bare fungere så lenge den genetiske frøbasen blir holdt i live og tilgjengelig. Bevaring av mangfoldet er derfor viktig. Et bærekraftig landbruk og bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruket henger nøye sammen. Bevaring, bruk og videreutvikling av det biologiske mangfoldet av planter og dyr i jordbruket er en forutsetning for å drive et lokalt og behovstilpasset landbruk. Forsidefoto: Sven Torfinn / Panos Pictures

Det biologiske mangfoldet forsvinner Tap av biologisk mangfold er i dag anerkjent som det viktigste globale miljøproblemet sammen med menneskeskapte klimaendringer. Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt de siste hundre årene. Nærmere halvparten av den genetiske variasjonen innenfor viktige husdyrraser er også blitt borte. Når arter går tapt, får vi dem aldri tilbake. FNs Millennium Ecosystem Assessment fra 2005 konkluderer med at mennesket har endret jordas økosystemer mer de siste 50 årene enn noen gang tidligere dersom ikke utviklingen snus, vil det få betydelige konsekvenser for menneskers helse, økonomi og sikkerhet. Det er mange trusler mot biologisk mangfold. Hovedårsaken til tap av biologisk mangfold i jordbruket er utbredt bruk av moderne sorter til fordel for tradisjonelle. Den grønne revolusjonen fra 1960-tallet økte matproduksjonen voldsomt, men også konsentrasjon av matproduksjonen i få arter, og dette bidro til tap av et enormt antall tradisjonelle sorter. I Bangladesh har spredningen av høytytende rissorter ført til tap av rundt 7000 tradisjonelle rissorter. Fattige land innehar store deler av verdens natur og biologiske mangfold. Samtidig er det de fattige som rammes først og hardest ved miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold. Miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold øker fattiges sårbarhet, fører til konflikter over begrensete ressurser, og bidrar til store flyktningstrømmer og økt behov for katastrofe- og nødhjelp. Storskala jordbruk konsentrerer seg om et fåtall planter og variasjoner, noe som har ført til en dramatisk reduksjon i mangfoldet av matplanter tilgjengelig for fortsatt forskning og utvikling innen jordbruk. GMO, en ny trussel mot biologisk mangfold Genetisk modifiserte organismer er planter som har fått tilført et fremmed gen som skal gi planten en ny og ønsket egenskap. I teorien kan det virke som en god løsning for å møte utfordringene i landbruket. Teknologien truer imidlertid biologisk mangfold, lokal kunnskap og bærekraftige dyrkningsmetoder. Det er oppdaget GMOfourensete avlinger på steder der GMO ikke dyrkes. Mange småbønder ønsker ikke å ta i bruk GMO fordi det gir mindre kontroll over matproduksjonen. Det er mye vi ikke vet om effektene av GM-avlinger, både for miljø og helse. Når naturen i seg selv kan tilpasse seg endringer, er det bedre å ta i bruk naturlige metoder.

Biologisk mangfold er livsgrunnlaget til mange fattige. Mangfold: Sikrer frø, mat og jordbruk, skogsbruk, fiskeri og havbruk tilpasset lokale forhold. Bidrar til inntekter gjennom salg av naturens produkter eller annen utnyttelse av naturens varer og tjenester (f.eks. turisme). Sikrer medisiner for framtiden. Bidrar til byggematerialer, klær og brensel. Renser luft og fjerner forurensning i jord og vann. Bryter ned dødt materiale og avfall og gjør jorden fruktbar. Motvirker klimaforandringer og ekstremvær som stormer, flom og tørke. Forebygger erosjon og tap av jordsmonn Lagrer, renser og fordeler ferskvann til drikkevann og jordbruk. Har kulturell eller religiøs betydning, spesielt for lokalfolk og urfolk. Representerer utviklings- og inntektsmuligheter for fattige land. Peanøttdyrking i Malawi.

Biologisk mangfold nøkkel til matsikkerhet Over 1 milliard mennesker i dag sulter, ifølge FN. Biologisk mangfold er helt avgjørende for å møte den verste matkrisen i verdenshistorien. En stor del av befolkningen i fattige land bor på landsbygda og er direkte avhengige av naturressurser, velfungerende økosystemer og biologisk mangfold for sin overlevelse, velferd og utviklingsmuligheter. Bærekraftig forvaltning av naturressursene og biologisk mangfold er en forutsetning og et sentralt virkemiddel for å redusere og forebygge fattigdom. Derfor jobber Utviklingsfondet og partnere i Sør med dette temaet. Mangfold i bondens åker er viktig. Ved å dyrke flere forskjellige planter i nærheten av hverandre, oppnår bøndene en rekke fordeler. De får et mer variert kosthold, og risikoen for at plantesykdommer ødelegger hele avlingen blir betydelig redusert. Dette er viktig både for ernæring og for muligheter til inntekter fra produksjonen. Med mer variert produksjon, øker også jordkvaliteten og behovet for sprøytemidler og kunstgjødsel går ned. Dette betyr igjen billigere drift og sunnere mat. Når det biologiske mangfoldet i jordbruket går tapt, blir også mattilgangen mer sårbar og mindre bærekraftig. Mindre genetisk mangfold betyr også mindre muligheter for utvikling og vekst i jordbruket. Jordbruket blir i mindre grad i stand til å tilpasse seg miljøforandringer som klimaendringer og knapphet på vann. Bønders rettigheter Å ta vare på og sikre bønders rettigheter er helt sentralt i kampen mot fattigdom. Bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare de har spart fra egen avling er ikke anerkjent, og blir blant annet begrenset av patenter og plantesortsbeskyttelse. Siden jordbrukets opprinnelse har bønder tatt vare på og videreutviklet et enormt mangfold av matplanter. Dette plantegenetiske mangfoldet er basisen for all matproduksjon. Bønders rettigheter dreier seg om å gjøre det mulig for bønder å fortsette med å ta vare på og videreutvikle plantegenetiske ressurser, og å anerkjenne og belønne bønder for deres uvurderlige bidrag til verdens lager av genressurser. Patenter gjør det som regel forbudt for bønder å ta vare på såfrø fra egen avling, slik at de må kjøpe nytt såfrø hvert år. Andre selskap eller planteforedlere som vil forske videre på det patenterte materialet, må gjerne søke om tillatelse fra patentinnehaveren først. Utviklingsfondet jobber med å sikre bønders rettigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En viktig del av dette er å sikre at bønder får delta i sammenhenger der beslutninger om genressurser blir tatt.

Fire planter som gir verden mat De fleste matplanter vi er avhengige av i dag, kommer opprinnelig fra utviklingsland, og er avhengig av genetisk variasjon for at de skal kunne overleve pest, sykdom og miljøforandringer. Ifølge FAO, gir kun 12 matplanter og 14 dyrearter det meste av verdens mat. Bare fire matplanter hvete, mais, ris og potet står for halvparten av energien vi får fra planter. Ris er den viktigste kilden til mat for over 3 milliarder mennesker (50 prosent av verdens befolkning). I store deler av Asia har ris vært, og er for mange, hovedingrediensen i de fleste måltider. På noen asiatiske språk er ordet for «ris» og «mat» det samme. Mais har litt av den samme rollen i Latin-Amerika. Ifølge Popol vuh, skaperhistorien hos de indianske Mayaene, ble mennesket skapt av mais. Mais er fremdeles den dominerende matplanten i Latin-Amerika, og i store deler av Afrika, men det dyrkes mange færre sorter enn før, noe som gjør maisen mer sårbar overfor blant annet sykdommer og klimaendringer. Risdyrking i Nepal.

Bevaring og utvidelse av mangfoldet Jordbruket har alltid vært i forandring, med stadig nye plantesorter og metoder. Klimaendringer og en økende befolkning er to grunner til at vi trenger en fortsatt utvikling. I Utviklingsfondets jobber vi med bærekraftig landbruk matproduksjon som utnytter naturens varer og tjenester, men samtidig bevarer naturen. I prosjektene jobber vi for bevaring og utvikling av det biologiske mangfoldet i samarbeid med bønder. Bønder over hele verden har verdifull tradisjonell kunnskap om jordbruk og det er derfor viktig at bønder tas med i diskusjonen om hvordan man bør satse på jordbruk og hva som er den mest bærekraftige måten å produsere mat på. Dette kan gjøres ved å la bonderepresentanter delta aktivt under lokale, nasjonale og internasjonale møter og forhandlinger, men også ved å styrke bønders samvirkelag. Samtidig må det satses mer på bevaring og bruk av det livsviktige mangfoldet i bondens åker. Dette er avgjørende for verdens matsikkerhet. Utviklingen av nye plantesorter har alltid vært en sentral aktivitet i landbruket. Bøndene har gjort det tusenvis av år, men uten at deres innsats er blitt anerkjent. Deltagende planteforedling er en metode som tas i bruk i våre prosjekter. Her samarbeider bønder og tekniske eksperter om å få fram bedre matplanter. Målet er å få fram matplanter med de mest attraktive egenskapene, og som tilpasser seg bedre til bønders åker. Man bruker lokale

Det nytter! I 1999 møttes mellom-amerikanske bønder, organisasjoner og forskere i Nicaragua for å diskutere hvordan de kunne samarbeide om å løse alvorlige problemer i produksjonen av viktige matplanter, som bønner, mais og durra. Hovedproblemene var plantesykdommer, små avlinger, tap av genetisk mangfolk og viktigheten av å bevare lokale variasjoner. De siste årene har de jobbet sammen om å forbedre tradisjonelle frøsorter. Resultatene er veldig positive. De har utviklet bønnesorter som er resistente mot de mest normale sykdommene, og har også økt produksjonene fra 690 til 920 kg per hektar i Costa Rica; fra 1617 til 1941 kg per hektar i Honduras og fra 800 til 1181 kg per hektar i Nicaragua. Maisproduksjon har også hatt liknende resultater. Videre har gode kvalitetsfrø blitt forsikring og sparemetode for mange småbønder, og kunnskapen blir bevart på gården og i familien. varianter som utgangspunkt, og prøver å avle frem de egenskapene som mangler. Resultatet er høykvalitetsfrø som produserer bedre avlinger, og samtidig er sterkere mot sykdom, tåler tørke og blir akseptert av det lokale markedet. Samtidig smaker de godt. Ved deltakende planteforedling er målet at forskningen som blir gjort skal være relevant for bønders behov. Forskere jobber direkte med bøndene, og mye av testingen gjøres på gården. Bønder og forskere er likestilte partnere i forskningen. Bøndene har kontroll Et avgjørende element i deltakende planteforedling er at bøndene er med i hele prosessen, og med det har de kontroll over egne frø. Bonden velger selv hvilke kvaliteter de ønsker å forbedre, med utgangspunkt i de lokale variantene. Det motsatte av metoder som deltagende planteforedling er genmanipulerte frø produsert i laboratorier. Bonden har ingen innflytelse og kontrollerer ikke noe. Det er en teknologi som kommer utenfra.

Sikkerhetsnett mot klimaendringer Når klimaet endrer seg, kan dyre- og plantearter gå tapt, fordi de ikke klarer å tilpasse seg sitt nye miljø. Tap av biologisk mangfold kan ha store negative konsekvenser for livet på jorda. Bønder må finne frem til nye sorter som er tilpasset endrete klimaforhold. Klimaforskere som har studert seks områder med spesielt høy biodiversitet, har i en undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature kommet fram til at mellom 15 og 37 prosent av alle de ulike artene som lever i disse områdene kan være utryddet innen 2050. På verdensbasis kan rundt en million arter være utrydningstruet, hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres. Menneskeskapte endringer Naturlige klimaendringer har normalt skjedd mye saktere enn de endringene vi ser nå. Fordi endringene har gått gradvis, har planter og dyr i stor grad har klart å tilpasse seg, ved for eksempel å etablere seg i nye områder eller utvikle nye egenskaper. Det er tvilsomt om de naturlige mekanismene vil fungere like bra nå som endringene skjer mye hurtigere enn tidligere. Klimaendringer har allerede begynt å endre økosystemer, og i de kommende tiårene vil klimaendringer få store innvirkninger. Forandringer i nedbørsmønstre, temperaturer og sesonger vil påvirke jordbruksproduksjonen. For mennesker som er direkte avhengig av naturressursgrunnlaget for å overleve, får klimaendringer dramatiske konsekvenser. Kanskje rekker ikke de vanlige bønnesortene i Honduras eller peanøttsortene i Malawi å modnes, hvis vekstsesongen forkortes? Kanskje har risbøndene i Vietnam behov for nye sorter ris hvis temperaturen øker? Tilpasning er nødvendig Sikring av det biologiske mangfoldet i jordbruket er en god strategi for å gjøre bønder mer tilpasningsdyktige for klimaendringer. Småbønder som kun dyrker en eller to planter blir svært sårbare for ustabilt vær, som tørke og forsinket regntid. Hvis man derimot tar vare på og dyrker et mangfold av lokale sorter og vekster, er man tryggere uansett hvordan klimaet utvikler seg, fordi noen sorter vil være mer robuste enn andre. Bøndene kan også utvikle nye sorter som er bedre rustet mot ekstremvær. Monokulturer av genetisk like planter takler gjerne ikke en forandring i klimaet, mens økt diversitet i jordbruket kan hjelpe til med å opprettholde produktivitet og bidra til matsikkerhet.

Mange bønder i Vietnam er avhengige av å dyrke ris for å få inntekter. Dersom temperaturen øker, kan det bli behov for nye rissorter, tilpasset de endrete forholdene. Sammenhengene mellom biodiversitet og klimaendringer går begge veier: biologisk mangfold er truet av menneskeskapte klimaendringer, men det samme mangfoldet kan også redusere konsekvensene av klimaendringer for mennesker og matproduksjon. Mer mangfold mindre sult Heller enn en enslig art som garanterer høy avkastning, er det mer sannsynlig at bønder i utviklingsland vil ha bruk for et utvalg av arter som vokser godt i hardere klimaer. For de fattigste bøndene, kan diversitet være deres beste beskyttelse mot sult.

Frøbanker bøndenes egen nødhjelp Ekstremvær gjør bønder avhengige av rask nødhjelp for å kunne gjenoppta produksjonen igjen. Høsten 2008 ble landsbyen Yorito i Honduras rammet av kraftig regn, og bøndene mistet 90 prosent av avlingene sine. Men de hadde selv løsningen på krisen. Reddet av frøbanker I frøbanken i Yorito har bønder, i samarbeid med Utviklingsfondets partnerorganisasjon FIPAH, tatt vare på flere forskjellige frøsorter både tradisjonelle sorter og såfrø foredlet gjennom deltakende planteforedling. Disse såfrøene er utviklet slik at de er spesielt tilpasset de lokale klima- og dyrkingsforholdene. Store deler av de 500 kiloene med frø i banken ble delt ut, men noe av hver sort er igjen slik at det kan produseres nye frø og frøbankene kan fylles opp igjen. Bøndene som er organisert rundt frøbankene har også en forpliktelse til å bidra med nye frø til banken slik at den alltid har noe på lager. Mer selvstendige Landsbyfrøbanken bidrar til at vi blir mindre avhengige av hjelp utenfra og at vi selv har kontroll over frø- og matproduksjonen. Den fungerer som effektiv nødhjelp. Frø fra andre steder kan være både gode og dårlige, men når vi ikke kjenner deres egenskaper kan vi ikke lenger planlegge produksjonen i like stor grad. Vi foretrekker våre egne frø og har nå muligheten til å takke nei til slik hjelp, sier bonden Don Luis Alonso fra Yorito. De globale klimaendringene har tydelige konsekvenser i Honduras og Mellom-Amerika, men lokale frøbanker hjelper til med å redusere bønders sårbarhet overfor disse endringene.

Svalbard er ikke nok For å kunne ta vare på flest mulig landbruksvekster, også dem som ikke dyrkes i dag, er det opprettet genbanker. Det finnes ca 1400 genbanker verden over. En genbank fungerer omtrent som et kjøleskap med lav fuktighet. Frø kan ligge opptil 50 år i en genbank før frøet må såes ut på nytt for å produsere nye frø, som igjen fryses ned. Ett av poengene med genbanken er matsikkerhet for oss selv og fremtidige generasjoner. Dersom det for eksempel oppstår sykdom i de hvetesortene vi dyrker i dag, kan vi ved hjelp av frø fra genbanker foredle fram nye sorter som er resistente mot denne sykdommen. Global innsats for å bevare planter i genbanker er viktig, men en like viktig oppgave er å bevare biodiversitet på gårder og i naturen, hvor det kan utvikle seg og tilpasse seg til endrete forhold eller konkurranse med andre arter. Don Luis Alonso, bonde og leder for en gruppe produksjons- og forskningskomiteer for bønder i Yorito, Honduras. Her i en lokal frøbank. Kilder: Seeds that give, Ronnie Vernooy, IDRC, 2003 Food and Agricultur Organization, www.fao.org World Food Programme, www.wfp.org Convention on Biological Diversity, www.cbd.int Les mer på www.utviklingsfondet.no I 2008 åpnet et globalt sikkerhetshvelv for frø på Svalbard. Frø fra hele verden skal oppbevares ned frosset på Svalbard og sikres for fremtiden. Frøbanken på Svalbard er viktig og et signal om hvor viktig såfrø er for verdens mat og helse. Men den viktigste måten å bevare frø på er ikke å fryse de ned, men at de mange tusen lokale sorter er i aktiv bruk av dyktige bønder. En landsbyfrøbank, som i Yorito, er på den annen side en god kilde for frø. Frøene er tilgjengelig når bødene trenger de, og de blir stadig tatt i bruk og skiftet ut med nye frø.

Om Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon med konkrete selvhjelpsprosjekter for fattige småbønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi trenger bidrag fra enkeltpersoner, grupper og næringsliv for å skaffe midler til tiltakene våre. Målet er å gjøre bøndene uavhengig av hjelp i fremtiden. Din støtte er viktig! Slik kan du bidra: Faste givere billig og effektivt: Gi et fast beløp hver måned med avtalegiro. Du blir trukket et avtalt beløp automatisk hver måned fra kontoen din. Ta kontakt, så sender vi deg avtalegiroblankett. Kampanjer: Gi oss navn og adresse, så sender vi deg kampanjene våre en gang i blant. Betal bidrag over vår elektroniske betalingsordning www. utviklingsfondet.no/bidrag Gaveordninger: Kjøp alternative gaver til venner og kjente i vår «nærbutikk» på nettet www.utviklingsfondet.no/butikk Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi en meningsfylt gave til en du er glad i. Ta kontakt for nærmere informasjon. Ønsk deg et bidrag til Utviklingsfondet i stedet for gaver til fødselsdager eller andre store begivenheter. Vi utformer gjerne invitasjoner eller annet materiell i samarbeid med deg Prosjektdopsjon: Hvis enkeltpersoner eller grupper betaler hele egenandelen på et prosjekt, har vi egne ordninger for prosjektadopsjon. Ta kontakt for mer informasjon. Bedriftsgave Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer. Bøsseinnsamling. I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon. Minnegaver Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på konto 1254 20 17412. Merkes «Minnegave». Testamentariske gaver Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt med elisabeth@utviklingsfondet.no eller på tlf 23 19 95 75

Automatisk betaling av regninger JA TAKK! Jeg ønsker å betale bidrag til Utviklingsfondet med AvtaleGiro. Mottaker Mottakers konto Gavebeløp per mnd ( kryss av for ønsket beløp) Maksbeløp per trekkmåned: Utviklingsfondet 8101 87 14256 kr 100 kr 200 kr 500 valgfritt kr... kr... (har ikke innvirkning på beløp Belast mitt konto nr. som trekkes hver måned. Anbefales å settes høyere enn Kidnr. (fylles ut av Utviklingsfondet) gavebeløpet, for ikke For automatisk skattefradrag på selvangivelsen fyll inn fødselsnr. (11 siffer): å sperre for eventuelle reguleringer) (Bidrag mellom kr 500 og 12.000 pr år er fradragsberettiget. Du sparer 28% skatt på beløpet) Navn... Adresse... Postnr... Sted...dato... Svarkupongen sendes til Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo, Tlf: 23109600, Hjemmeside: www.utviklingsfondet.no e-post: post@utviklingsfondet.no

Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og bistandsorganisasjon. Vi samarbeider med organisasjoner i utviklingsland, for å bekjempe fattigdom og sikre at retten til mat blir oppfylt. Vi arbeider for å påvirke politisk og økonomiske forhold for å skape en mer rettferdig og økologisk bærekraftig verden. www.utviklingsfondet.no