Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma

Vedlikeholdsplanlegging Dokumentasjon Hva trenger vi for Energi Brann/sikkerhet Inneklima Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES Pro Teknologi din samarbeidspartner? Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma Riktig - kunnskap Riktig - behov Riktig - tid Riktig - pris Spesialfirma innen tidligrådgiving og byggherrestøtte innen Bygging, drift og forvatning av komplekse bygninger VVS Klimateknikk Elektro IKT/Databaser/Web FDVU / SD Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus Kontor i Trondheim, Oslo og Tønsberg. Pr. dato er vi 9 ansatte. 1

Ressurser i Pro Teknologi AS Brynjulf Skjulsvik Siv.ing VVS, Integrator Dr.ing Tor I. Hoel VVS, Integrator, Torstein O. Haugen Siv.ing El-kraft, forsyning Siv. Ing Tomas Jonsson VVS, Database, Dak, SD Siv.Ing Helge Sletbakk KS etc, 30 % Ing Per-Ivar Mikkelsen Elkraft, Automatisering, SD, testing Siv.ing Alexander Wangsvik Olsen Datateknikk, databaser, IKT Ing Torbjørn Lunde VVS, Kontroll,verifiksjon Siri Skjulsvik Admin Pro Teknologi lokalisering Trondheim Oslo Tønsberg 2

Spisskompetanse Byggherrestøtte innen tidligrådgiving Anvisninger, spesifikasjoner, stukturering 3-partsverifisering SD, FDV, Energi, LCC FM-kjeden Teknisk byggeledelse Kontrahering, D&V-tjenester Opplæring driftspersonell Integrator, igangkjøring, verifikasjon Fagområder Pro Teknologi AS Teknisk prosjektledelse Teknisk programmering Driftsorganisering / optimalisering Energi, energisentraler ( Fjernvarme, varmepumper etc) VVS-installasjoner Elektroinstallasjoner Energiforsyning Bygningsautomatikk( SD-anlegg) FM (Facility Management) FDVU (EDB-basert FDV) Innemiljø, arbeidsmiljø Byggherreombud Teknisk byggeledelse Tilstandskontroll, sertifisering LCC, Livssykluskostnader FOU virksomhet. Spesialrom innen sykehus, operasjon isolater etc. Feltmålinger Opplæring/kurs Byggebransjen må se helheten. Integratorrollen må ivaretas. (System, kommunikasjon koblings-integrator) 3

Sykehusreferanser / integreringsprosjekter Ansatt og firmareferanser Nytt Sykehus i Molde (OTP = Overordnet Teknisk Program) Nytt Østfoldsykehus (OTP) Nye Ahus. (2006-2009) Spesialsykehuset for Epilepsi (2006- ) DNR Forskningsbygget 2005 2009) Rikshospitalet, energi og driftsoptimalisering (2007-6 rammeavtaler) DNR, rammeavtale spesialtjenester (2003 - ) SIV, Byggherrestøtte, D&V-dok, kontroll og igangkjøring (2002 - HBMN, Enøk/energirådgiver Asker og Bærum sykehus, byggherrestøtte, SD, totalentreprise Ringerike sykehus, DNR Stråleterapi Elektro og SD Lovisenberg sykehus ( Web-basert nettverksløsning) Igangkjøringsansvar av nytt Rikshospital. (1999-2001) Oppland Fylkeskommune, Lillehammer, Gjøvik sykehus SPA. Byggherrestøtte Sykehusprosjektene i Akershus Rit 2000 / Helsebygg Midt-Norge ( - 2001) Ledende innen Bygningsautomasjon, FDVU og idriftsettelse Når skal FDV-dokumentasjonen foreligge? FDV-innsamling starter fra dag 1. Designinformasjon Arbeidsunderlag Bestillingsinformasjon Produkt fysisk ferdig System fysisk ferdig System funksjonstest ferdig Integrerte funksjonstester Totaltest 1 Totaltest 2 BYGGING GRENSESNITTSKONTROLL FERDIG FERDIG IDRIFTSETTELSE PRØVEPERIODE FERDIGBEFARING OVERTAGELSE Byggebransjens begreper. Idriftsettelsestester med utstyr Installering brukerutstyr Stort sett ferdig Ferdig, ferdig 4

Grunnlaget for optimal FDV? A building is not something you finish, it`s something you start Et bygg blir aldri ferdig, men tas i bruk Slutten på starten av et byggs livsløp. Planlegging Prosjektering Bygging FDV U S P Myndigheter Kunder Erfaringsoverføring Ansatte Dagens bygninger er i en kontinuerlig omstilling! Felles Suksesskriterier for energiriktige bygg? Byggherre ( utbygger) Leietaker Arkitekt Prosjektleder Prosjekterende Byggeleder Alle har ikke felles mål! Entreprenør Leverandør Driftspersonalet DOKUMENTASJON 5

Hvordan fordeles kostnadene Hva er FDVU-kostnadene for kontorbygg Forvaltning 50-90 kr/ m 2 år Drift 350-400 kr/ m 2 år (Eks sikring) Vedlikehold 90-120 kr/ m 2 år Utvikling 20-60 kr/ m 2 år Sum FDVU 510-670 kr/ m 2 år Investeringskapitalens LCC-kostnad ca 1500-2500 kr/m 2 Kjernevirksomhetens kostnad 5.000 8.000 kr/m2. Hva er de store kostnadspostene? : Energi. 100-200 kr/ m 2 år Renhold 80-120 kr/ m 2 år Avfall?? kr/ m 2 år Vakt og sikring?? kr/ m 2 år Årskostnad Nåverdi - levetidskostnad Life Cycle Cost LCC-beregninger (NS 3454 ) Kaptalkostnad Diskontering (flytting) til nåverdi Utskiftninger og intervallbundet vedlikehold Årlig FDV Brukstid Levetidskostnaden legges ut som annuitet (renter og avdrag) Statsbygg.no Lcprofit.com 6

Hva krever internkontrollforskriften. Vi skal til enhver vite hva vi har utført og hva vi skal utføre av aktiviteter for å ivareta helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Det er eierens plikt å VITE Hva når det gjelder Energi, nye forskrifter Inneklima Brann Sikkerhet Hva er energibruk, hvor settes systemgrensen Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet) Levert energi (Beregnet eller målt) Co 2 grense Primærenergi 7

Gjelder dette eksisterende bygg? Hva er kravet til eksisterende bygg 8

Energiberegninger Behovsstyring gir de største besparelser. Behovsstyring Temperatur Brann, flamme/røyk Sikkerhet Tilstedeværelse Fuktighet Varme Ventilasjon Kjøling Adgang Web-server individuell tilpassning Kommunikasjon 9

Eksisterende bygg Hva trenger du Kartlegging og dokumentasjon for ditt bygg. (designdok. FDV.dok) Energi og effektbehov for bygget. Hva må dokumenteres 1.Netto energibehov, beregnet for standard bygg. 2. Flytte beregningen til det klimaet du er 3. Foreta beregning på stedet med reell drift, dvs dokumentere hva reelt behov er. Hva gjør vi med eksisterende bygg Energiforskriften gjelder også eksisterende bygg.. når det skal foretas ombygging, Rehab som er søknadspliktig. Energiattesten/sertifikatet vil gjelde for eksisterende bygg. ( for offentlige bygg er det angitt en grense på 1000 m*2) 10

Sjekkliste Sjekkliste 11

Primærenergi / CO2-utslipp Tetthet, behovsstyring Figuren gjelder ved bruk av balansert ventilasjon. Dersom det benyttes mekanisk avtrekksventilasjon, beregnes luftskifte i henhold til regler gitt i NS 3031. Infiltrasjon (luftskifter per time) t Figur 2: Infiltrasjon avhengig av lekkasjetall ved 50 Pa trykkdifferanse mellom inne og ute, beregnet i henhold til NS 3031. Det er forutsatt balansert ventilasjon, 12

Energimerke Byggets energibruk Kjøpt, brukt, tempkorrigert? Byggets energikilder Når kreves et energimerke? Ved nybygging og omfattende renovering Ved salg Ved utleie For offentlige bygninger kreves regelmessig merking; hvert 10. år Ny krav til drift av bygg!! Energisertifisering( 2.1 2007) Inneklimadokumentasjon ( 444) Sikkerhetsdokumentasjon Branndokumentasjon Miljødokumentasjon( Aksjeloven) Driftsdokumentasjon Funksjonsdokumentasjon (universell utforming www.byggforalle.no).. Benchmarking virksomhet KPI Nøkkeltall for å sammenligne 13

Bygg for alle ww.byggforalle.no Lovhenvisninger 1 PBL 5-11. Byggevarers egenskaper og dokumentasjon PBL 5-18. CE-merking PBL 7-21. Dokumentasjon ved brann PBL 8-41. Dokumentasjon, inneklima PBL 8-31. Dokumentasjon av innemiljø TEK $6-1 Bruk av Norsk standard og tilsvarende. Genererelt om dokumentasjon TEK 8-34. Ventilasjon TEK, 7 krav til det ferdige byggverk i forhold til brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet, brukssikkerhet, inneklima, brukbarhet, støy og energi Byggdetaljblader. Prekvalifiserte løsninger 14

Pbl. Dokumentasjon 5-11. Byggevarers egenskaper og dokumentasjon 1. Generelle krav Enhver byggevare som omfattes av Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet -brannsikring -hygiene, helse og miljø - sikkerhet ved bruk -støyvern og -energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF. Produsenten skal sørge for at varens egenskaper er dokumentert før den omsettes eller brukes i et byggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig ved omsetningen og bruken av produktet. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identifisere varens egenskaper og opprinnelse. Pbl. dokumentasjon 5-18. CE-merking 1. CE-merking Et byggeprodukt kan merkes med CE-merket når det, forsvarlig benyttet, vil medvirke til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet, -brannsikring, -hygiene, helse og miljø, - sikkerhet ved bruk, -støyvern og -energisparing og varmeisolering, som angitt i byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF med endringer 15

Pbl. Inneklima 8-41. Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til lydforhold, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med spesifikasjoner som er allment akseptert for å gi tilfredsstillende lydforhold, eller -ved verifiserbare analyser og/eller beregninger som dokumenterer at andre spesifikasjoner gir tilfredsstillende lydforhold. 8-31. Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten. Pbl. Inneklima 8-34.Ventilasjon 1. Generelle krav Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket. Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til forurensningsspredning. Luftføring skal være fra rom med høyere til rom med lavere krav til luftkvalitet. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. 2. Ventilasjon i boliger Bolig skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for personer i boligen. Ventilasjonen skal være tilpasset det enkelte roms funksjon. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk. 3. Ventilasjon i yrkesbygning og publikumsbygning Yrkesbygning og publikumsbygning skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for mennesker som oppholder seg i det enkelte rom. Nødvendig frisklufttilførsel bestemmes ut fra materialbruk, antall mennesker og aktiviteter. 16

Pbl. Inneklima 8-36. Termisk inneklima Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold og komfortopplevelse ved forutsatt bruk. Innemiljøfaktorer ( De 7 søstere) Termisk Temperatur, stråling, hastighet, fuktighet, aktivitet, bekledning Atmosfærisk Gasser, partikler, organismer,statisk el. Etc.NB Biologiske faktorer Akustisk Aktinisk Mekanisk Psykososialt Estetisk Lyd, akustikk, støy Lys, stråling, magnetfelt Ergonomi, Psykososiale faktorer Oppfattelse gjennom, øye, øre, smak etc 17

TEK $7-21 Lovhenvisninger 2 Pbl. Dokumentasjon 7-21. Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse- /beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. 18

Tek, byggesystemer Tek, byggesystemer 19

Tek, byggesystemer Preakseptert løsning ( NS Byggdetaljer) Blandings løsning Analyse løsning Tek, analyseløsning 20

Pbl. Brann 7-2.Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Herunder skal det være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide. Byggverk skal plasseres og utføres slik at risiko for brannspredning til andre byggverk blir akseptabel liten. Byggverk der en brann kan utgjøre stor fare for miljø eller kan berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal utføres og utstyres slik at direkte eller indirekte skade på miljø og andre vesentlige samfunnsinteresser er forebygget på en akseptabel måte. Ved endring av bestående byggverk kan kommunen gjøre tillatelsen betinget av at det iverksettes brannsikringstiltak også i de deler av bygningen som ikke omfattes av det søknadspliktige tiltaket. 21

Pbl. Brann 7-21. Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse- /beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. Pbl. Brann 2. Brannklasser Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser etter tabell 2 Brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Tabell: Brannklasser Brannklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor 22

Utførselen varierer. Hvorfor blir resultatet slik Risikovurdering Evakuering Brannplaner. Brannposter Branntetting Brannøvelser Brannstyring 23

DV-tavle i større skala Litt om IK DV Brann og Sikkerhet Viktig å skille mellom Tilsyn/drift Dag/uke/mnd Periodisk vedlikehold Årlig, min hvert 2 år. 24

Brannalarmanlegg Brannalarmanlegg: Hovedettersyn bør gjøres årlig av FG godkjent firma Innhold / omfang: Visuell kontroll (alarmorganer, detektorer, sentraler og brannmannspaneler) Nødvendig rengjøring av detektorer og utstyr (I enkelte nye anlegg rengjøres ikke detektorene, men byttes hvis de er for skitne (selvjusterende)) Test av: Alarmorganer Detektorer (røyk, varme, manuelle) Styringer Utkoblingsfunksjon Oppkobling mot andre anlegg (Adgangskontroll (fristilling av dører, holdemagneter, SDanlegg (ventilasjon)) Strønforsyning: Ladespenning, belastningsprøve batterier. Alarmoverføring Brannvesenet Driftspersonell (hvis dette er implementert) Kontroll av eventuelt vedlikehold og / eller ombygninger foretatt etter siste hovedettersyn. Påvirker disse brannalarmanlegget og sikker rømning. Er nye installasjoner / utstyr plassert hensiktsmessig i forhold til brannalarmanlegget (nye hyller / lagrede gjennstander og lignende) Oppfølging av eventuelle pålegg fra offentlige myndigheter eller brannvesen. UPS UPS: Testes: Batterikapasitet Ladekapasitet Visuelle kontroll av fordeling, batteribank og elektronikk (Termofotografering av fordeling) 25

Styringssystemet er en del av Drift Automation net Management net SD-O SRO/ SD-U 2 1 3 PLS Internett Intranett SQL/OPC Teknisk nett/ Intranett Web Nettverk US F.eks. BACNET TCP/IP FND Driver for undersentraler er nødvendig Skjermdriver for overordnet Bacnett, Ethernet Echelo Profibus FMS/DP C-bus etc Field net Kommunikasjonsenhet. Undersentral PLS/DDC Trad.kabling eller f.eks.eib Echelon, Profibus PA, FF -Foudation BUS, Can-system etc Tradisjonell kabling eller. Installasjonsbuss, 26

Informasjonsflyten i prosjekter i dag Brannbok 27

Gruppe F Systemer utviklet for spesielle nisjer LEVERANDØR NETbas Trioving BaRann og sikkringsteknikk Norvar Brutus Chess Energi ETA Energi AS APAS Entro Energi AS Holst og Brå CebyC AS SYSTEMNAVN EFI/Statskraft Twin Control BST Frevar KF Statens Vegvesen ( Miljødatabase) ETA web 3 R-familien Effen EOS-loggen EOS Energi, eiendom, industri, leietaker IFC-standarden gir muligheter. Modellen som skal styre informasjonsflyten kalles IFC (Industry Foundation Classes ) Felles tegning Informasjon lagret i database En eller flere databaser 28

EDB-BASERT FDV-SYSTEM I DAG. Internet med Web-baserte løsninger har redusert antallet Følgende oppdeling benyttes i dag ( systemets opphav) A. Industrisystem, Skip/offshore/maskin ( 18) B Forvaltersystem/ Økonomisystem( 8) C. Drift og vedlikeholdssystem(18) D. HMS, KS-system (5) E. Nisjesystem (11) C. Forvaltning, Drift og Vedlikeholdssystem LEVERANDØR SYSTEMNAVN Cowi AS Caretakerc www.cowi.no Norconsult AS ISY - Jobtech Facility Management Facilit Lydia AS Lydia Datec AS Johnatan Uniq Visma Uniq Plania AS Plania Industridata AS Idata Archibus Archibus Holte Byggsafe HolteProsjekt Forvaltning www.holtebyggsafe.no Kvam data as DV www.kvamdata.no Famac Bygg og Eiendomsdrift Famac WEB Sønnico FDV-Web Dalkia-OPAK Dalkia FM www.dalkia.no Facilities Management AS Profsys Profsys FDV / DTV Protector Programvare Protector FDV PHP Groupware Open FM Uni Pluss AS Uni Pluss Eiendomsforvaltning I- tema I- drift Rambøll Rambygg 29

LEVERANDØR D. HMS, KS-system SYSTEMNAVN Dk Digital Kerbas www.hospitalorganiser.no Hospital Organiser AS Carna / perio www.hospitalorganiser.no Metron AS QA-map ( Med tek) Norsk Kvalitetsforum BRA-HMS QS Manager AS QSM FOBE IK-bygg osv HVOR GÅR KOSTNADENE? 3 % Definere målet 15 % Organisasjonstilpassning 10 % Planlegging, tilpassning, strukturering motivering. Etablere systematikk, manuelt system 20 % Innkjøp av programvare 22 % Innsamling og implementering 20 % Innskriving av data dersom datafangst ikke er etablert 10 % Tilpassning av systemet. Datautstyr kommer i tillegg. NB 1. System som ikke er bygget på en relasjonsdatabase er rimelige i innkjøp 2. Unngå utviklingsprosjekter, dette er IKKE nødvendig idag Tegninger Digitalisering av tegninger 0,5-4 kr/m 2 Konvertering 0,5-2 kr/ m 2 Aktivisering av informasjon til objeketer 0,5-2 kr/ m 2 30

Utarbeidelse av grunnlagsdokumenter Anvisning for geografisk merking Anvisning for teknisk merking Anvisning for DAK-manual Anvisning for merking av dokumenter. Anvisning for fysisk merking. Anvisning for LCC/Årskostnadsberegning, kontostruktur. Anvisning funksjonsbeskrivelse og system/prinsippskjema Anvisning design dokumentasjon Anvisning for, funksjonskontroll, prøveperiode og reklamasjonsperiode. Anvisning for automatisering. Anvisning for informasjonslagring/informasjonsflyt. Anvisning bilder som dokumentasjon i byggeprosessen Anvisning for Drift og vedlikeholdsdokumentasjon. Anvisning for opplæring, serviceavtale etc Riktig dokumentasjon Det er din plikt å ansvar å dokumentere byggverket. 31