NTUB'S HISTORIE 1912-1987

NTUB'S HISTORIE 1912-1987 av overbibliotekar Randi Gjersvik Kjrert barn har mange navn Det startet som H0iskolens hovedbibliotek eller Hovedbiblioteket. Senere ble det NTH's bibliotek, som forkortet til NTHB ble benyttet helt fram til 1970-arene. I forbindelse med opprettelsen av Universitetet i Trondheim endret biblioteket navn til Universitetsbiblioteket i Trondheim, Avde/ing A. I januar 1985 ble navnet Norges tekniske universitetsbibliotek vedtatt i bibliotekstyret og i h0gskolestyret, men en beholdt den gamle forkortelsen NTHB fordi den var sa innarbeidet. I oktober 1985 ble forkortelsen endret til NTUB, og ijubileumsaret er altsa navnet Norges tekniske universitetsbibliotek- NTUB. I denne boka har derfor biblioteket fatt forskjellige navn etter hvilken tidsepoke vi beveger oss i. Tiden 1912-1945 «H0iskolens hovedbibliotek» ble grunnlagt i 1912, to ar etter NTH's apning. Da ble den f0rste bevilgning gitt, og ingeni0rtekniker Brynjulf Schmidtnielsen ble ansatt som bibliotekar I. sept. 1912. Han d0de imidlertid varen 1913 og ingeni0r, cand. real. Jan Haaversen Arneberg ledet biblioteket innti1 bibliotekar John Ansteinsson ble ansatt i 1920. Han var da 27 ar gammel. Med John Ansteinsson fikk biblioteket en fremragende leder. Han var bibliotekfaglig meget kompetent og oppnadde etter hvert internasjonal anseelse. Sin bibliotekfaglige utdannelse hadde han fra New York State University Library School hvor han tok sin Bachelor of Science Degree i 1919. F0r den tid hadde han arbeidet som bibliotekar ved Deichmanske bibliotek og som sjefsbibliotekar ved Patentstyrets bibliotek. John Ansteinsson var en meget produktiv skribent, og hans Engelsk-norsk teknisk ordbok av 1948 er fortsatt et standardverk (nytt revidert opplag 1983). De f0rste tre ar holdt biblioteket til i bibliotekarens kontor i 3. etg. i hovedbygget. H0sten 1915 flyttet biblioteket inn i nye lokaler i hovedbygningens l. etg. Disse lokaler kjenner vii dag som hovedbibliotekets referansej katalog- og utlanssal. 9

John Ansteinsson skildrer disse lokalene slik: «De nye lokaler har en sentral og idee/1 beliggenhet omkring trappehallen: Den store lesesalligger mot syd med inngangfra trappehallensfond, og med rummelig garderobe, tilh~ire (mot vest) ligger professorenes /esew:erelse, til venstre bibliotekarens kontor, arbeidsrum og magasinrum. I sokkeletasjen under lesesalen Jigger den store magasinsal.» Georg Brochmann sier det sa flott i sin bok «Hvor Norges fremtid bygges», Oslo 1927: Men midt i trappehallens bakgrunn finner vi en hvelvet port, omgitt av vakre frescoornamenter- deter d~ren inn til Biblioteket. Deter symbolsk, et sinnbillede pa at Biblioteket er det samlende midtpunktfor hele H~iskolens virksomhet - H~iskolens bankende hjerte. Over d~ren star en manende innskrift: PER ASPERA AD ASTRA, hvilket kan oversettes slik: «Gjennom trengsel til stjernene>>. Lesesalen var pa 250 m2, hadde 76 leseplasser og 120 m hyller med plass til 4.000 bind, spesialreoler til 200 mapper med plansjeverk og tidsskriftreoler for 220 l0pende tidsskrifter. I 1920 bestod bibliotekets personale av bibliotekar John Ansteinsson, assistent frk. Louise M0rch, ansatt i 1917, og en midlertidig assistent, frk. Signe Getz. Biblioteket inneholdt da ca. 13.000 bind og 275 l0pende periodika. Da Magasinsalen, som la under lesesalen, ble tatt i bruk i 1926 hadde biblioteket plass til ca. 40.000 bind, og Ansteinsson regnet ut at med en tilvekst pa 1500 bind i aret samt overf0ringer fra avdelingsbibliotekene, ville lokalene holde i ca. 10 c\r. Han skriver i sin beretning for arene 1920-25: «Der er fra biblioteket i denne forbindelse utkastet den tanke a reise en kombinert administrasjons- og bibliotekbygning i likhet med hvad der som oftest finnes ved lignende h~iskoleanlegg i England og Amerika. Hovedbygningen vi/de pa den mate avlastes betydelig. Der kunde skaffes mere tegneplass, ogjlere professorkontorer. Biblioteket trenger ialt 400-450 m2 til lesesa/ og spesialrum, utlansrum og kontorer, samt 6-700 m2 magasinrum, for deft pa 5-6 etasjers magasinjl~i, med en etasjeh~ide pa 2,4 m.>> Sp~rsmalet har ingen brennende aktualitet, men med den tid det vanligvis tar a forberede en slik sak, er det neppe for tidlig a begynne a dr~fte utveiene for a skaffe biblioteket og h~iskolen i det hele mere plass, sa man ikke star heft uforberedt nar om nogen ar behovet melder segfor a/vor ogforholdene og ~konomien forhapentlig tillater nye arbeider igjen.» Hva bokbestand angar, startet biblioteket sa a si pa bar bakke. Det fantes tre st0rre bokgaver da biblioteket startet i 1912. Det var 300 bind eldre matematisk og mekanisk litteratur, en lignende mengde eldre sosial0konomisk og juridisk litteratur og 500 garnle b0ker fra Kanalvesenet innen vannbygging. Det ble kj0pt inn en samling fra professor dr. V. Bjerknes pa ca. 600 bind matematisk og fysisk litteratur og biblioteket mottok en rekke mindre gaver fra en rekke interesserte personer. 10

John Ansteinsson var en kvalifisert og framsynt Ieder for biblioteket. I og med at biblioteket i sine f0rste atte ar ikke hadde noen bibliotekkyndig Ieder, var det mye arbeid som var ugjort eller matte gj0res om igjen. Ansteinsson la grunnlaget for oppbygging av kataloger, rutiner og samarbeidsformer med NTH og med andre bibliotek. Han reiste en del og var blant annet kjent med store universitetsbibliotek i England og USA, hvor han hadde flere studieopphold, og han overf0rte mye av det han lrerte der til NTH's bibliotek. Bl.a. ble Dewey's desimalklassifikasjonssystem valgt som klassifikasjonssystem og oppstillingssystem, og de engelske og amerikanske bibliotekforeningers vedtatte regler for katalogisering ble tatt i bruk med visse modifikasjoner. Katalogkortene ble aile sammen skrevet med maskin belt fra I920. Det ble laget tilvekstkatalog, hyllelister, systematisk katalog og ordbokskatalog (forfatter-, emne-, og tittelkatalog i ett alfabet). Alt dette er ogsa i dag velkjente kataloger. Et trekortsystem ble innf0rt i utlanet etter modell fra Columbia University i New York. NTH-samlingen ble opprettet. Den inneholder et eksemplar av hvert trykt skrift som biblioteket mottok fra NTH's ansatte. Samlingen er holdt vedlike gjennom aile disse 75 ar og inneholder i dag opplysninger om hele den vitenskapelige utvikling ved NTH som har gitt seg utslag i publikasjoner. Fra I913 av har biblioteket samlet utklipp av avisartikler og notiser som angar NTH. Dette gj0res den dag i dag ved abonnement pa Argusklipp innenfor samme omradet. Ogsa denne samling gir en verdifull oversikt over NTH's utvikling. I I920j 2I var utlanet pa ca. I500 bind i aret. I I924/ 25 var det blitt 4I76. Allerede pa dette tidspunkt var an tali utlan til utenbys brukere 0kende, og samarbeidet med andre tekniske fagbibliotek i inn- og utland ble etablert. I aret I922/ 23 ble 8I bind innlant utenfra. Bes0ket pa lesesalen var stort. I I9I9j 20 var bes0ket 20548 i 2I5 dager, dvs. i gjennomsnitt 9I pr. dag. I dette aret var biblioteket ekstra populrert, skriver Ansteinsson i arsberetningen, pa grunn av stort antall studenter ved NTH, vanskelige boligforhold og ekstra dyr brensel. Bes0kstallene gikk noe ned ide pru0lgende ar, nar studentene i st0rre grad fikk forhold hvor de kunne lese hjemme pa hybelen. Da 0ket imidlertid utlanstallene fra I500 i I920j 2I til3000 i I924j 25. I I930-arene 0kte lesesalsbes0ket igjen sterkt. I I932 var det 26376 bes0k, i gjennomsnitt ca. I10 pr. dag. Tallet holdt seg omtrent pa dette nivaet i flere c1r. I 1928 ble John Ansteinsson tilkalt til Roma for a planlegge omordning i Vatikanets bibliotek. Dette arbeidet bie fullf0rt i I929 og I930. Det rna sees pa som en stor reresbevisning a bli gitt et slikt oppdrag. I I927 ble frk. Signe Christensen ansatt som volont0r i biblioteket. Hun skulle senere ta den amerikanske bibliotekskoie i Paris og deretter bli ansatt pa hovedbiblioteket som assistent, -senere som hibliotekar og katalogsjef og hovedbibliotekarens nrermeste medarbeider. Hun fratradte i I981. De f0rste forelesninger i bruk av biblioteket ble holdt i I929. De ble bes0kt av ca. IOO studenter. I I930 var Hovedbibliotekets tilvekst 1069 bokbind og I370 uinnbundne dissertasjoner og smatrykk, i alt 2439 enheter. Pa samme tidspunkt utgjorde Hovedbibliotekets bokbestand 28093 bind (b0ker og tidsskrifter) og II924 uinnbundne dissertasjoner og brosjyrer, til sammen 400 I7 enheter, og an tall tidsskrift-abonnementer som gikk gjennom biblioteket var 4I9. I I935 dukker frk. Marit Ryssdal opp som midlertidig ansatt, f0rst som volont0r, senere som assistent. Hun ble fast ansatt i I935. I I936 startet Sigrid Winsnes, II

senere kjent som Blaasmo, og i 1942 kommer V algerd Aaen til biblioteket som volont0r og senere assistent, bibliotekar og universitetsbibliotekar. I 1937 hadde biblioteket 7 ansatte, derav 6 bibliotekutdannet. Pa dette tidspunkt fantes det ikke mulighet for bibliotekutdannelse i Norge, og bibliotekarene var derfor utdannet i USA, England eller Frankrike. Bortsett fra lederen og budet var aile kvinner og titulert som fmken. Magasin II ca. 1937. Her var det publikumsadgangog leseplasser. Vinduene viserat tidsskriftmagasinet ikke var bygget enda Bibliotekets virksomhet var jevn og god opp gjennom 1930-arene. Bevilgning og innkj0p svinget noe i takt med politisk situasjon og valuta, slik det gj0r i dag. Plassproblemene ble imidlertid stadig verre. Noe ekstra hylleplass kom til i magasinet, men i 1940 var alt sprengt. Krigens utbrudd i 1940 f0rte til sterk nedgang i bokinnkj0p, utlan og lesesalsbe S0k. De viktigste tidsskriftrekker og uerstattelige og uunnvrerlige verker og kataloger matte bringes i sikkerhet i magasinet. Dette medf0rte ogsa diverse ombygging i magasinet. Ellers forteller arsberetningen om m0rklegging, blending og brenselsvanskeligheter. I l0pet av krigsarene ble det store hull i bibliotekets rekker av utenlandske tidsskrifter. Aktiviteten var pa aile felter Iavere enn normalt. I 1942 passerer bibliotekets beholdning i antall bind 100.000. Biblioteket er na etter n0yaktig 30 ars drift det fjerde i rekken av de norske vitenskapelige biblioteker. 12

Men malt etter arlig tilvekst, utlansvirksomhet og lesesalsbesek, kommer NTH's bibliotek avgjort pa annenplass etter Universitetsbiblioteket i Oslo. Den kvinnelige del av personalet var knyttet til Hegskolens sanitet under krigen og fikk i arets lep atskillige jobber utenom de vanlige gjeremal. Srerlig i tiden umiddelbart etter 8. mai 1945 og noen maneder utover ble biblioteket kantine for frigitte politiske fanger, hjemmestyrken og evakuerte pa gjennomreise til Finnmark, og som Ansteinsson uttrykker det: «personalets daglige arbeid tok preg av det». Litt av en jobb rna det ha vrert da en i 1944 fant det nedvendig a evakuere en del av bibliotekets materiale til et sikrere sted. I lepet av november-desember i 1944 ble i alt 400 kasser transportert med lastebil fra Hovedbiblioteket til Lekken og anbragt i et rom i Gammelgruva ved Lekken Verk. Det ble installert elektrisk oppvarming, og forskjellige forholdsregler ble truffet for a hindre fuktskader. Samlingene ble fert tilbake til NTH umiddelbart etter frigjeringen og hadde ikke tatt skade av evakueringen. Etterkrigstiden fram til 1960 Forholdsvis kort tid etter krigens slutt begynte tilveksten til biblioteket a bli normal igjen. Amerikanske og engelske tidsskriftsserier som hadde vrert midlertidig mottatt og lagret i London, kom pa plass. En avtale med bibliotekets kommisjonrer F. W. Faxon i Boston allerede i 1941 hadde sikret kontinuitet i amerikanske tidsskrifter. Forsyningsdepartementets radgivende industrikomiteer i London og New York hadde kjept inn flere eksemplarer av engelske og amerikanske tidsskrifter fra krigsara, noe bl.a. NTH's bibliotek fikk nyte godt av. Videre fikk biblioteket supplert sine samlinger av amerikansk litteratur fra Rockefeller Foundation og fra diverse andre institusjoner i USA Kontakt med bokhandlerne i utlandet ble gjenopprettet. Valutasituasjonen og vanskelige post- og transportmuligheter bremset gjenoppbyggingen. Men etter hvert kom litteraturen pa plass og et nytt problem meldte seg: Plassmangelen. Bibliotekets lokaler var som forutsagt helt sprengt. I planene for utvidelse av hegskolen etter krigens slutt ble bibliotekets lokaler tatt med i ferste byggeperiode. Grunnarbeidene ble startet 19. mai 1946. Det ble bygget et tillegg pa sydsiden av hovedbygningen. Det var 416m2 i grunnflate og rommet en lesesal pa 350m2 med 140 leseplasser, bokmagasin ito etasjer under lesesalen og to lave sidefleyer, hver pa 250 m 2. Sidefleyene ble forelepig innredet til betonglaboratorium og gymnastikksal og skulle om senest 10 ar overtas av biblioteket. Den gamle lesesalen ble ominnredet til utlanssal, tidsskriftlesesal og katalogsal. I magasinetasjen under lesesalen ble det arbeidsrom for personalet, spesielt katalogavdelingen og rom for fotostat og dokumentfilm med merkerom. I sin nye skikkelse kunne biblioteket taes i bruk i 1948, og i I 950 var all ominnredning ferdig. Bibliotekets gulvareal var ekt fra 715m 2 til 1610 m 2. Disponibel hylleplass eket fra 2100 hyllemeter til ca. 4500 hyllemeter, hvorav 3683 13

hyllemeter allerede ble besatt ved omflyttingen. En regnet med at med de rom som la i betonglaboratoriet og gymnastikksalens lokaler, kunne biblioteket ha en kapasitet pa 250.000 bind og regnet med at det skulle strekke til for ca. 25 ar frem til 1970-75. Betonglaboratoriets lokaler har imidlertid ikke kommet biblioteket til gode, men huser i dag NTH-Trykk. Gymnastikksalens lokaler ble innredet til bibliotekformai og tatt i bruk i 1968. Olav Devik skriver i sin bok «NTH femti ar»: «Man hadde naturligvis overveiet a bygge en egen bygning for biblioteket -noe som aft ble ventilert i beretningen 1920-25 - men aile interesserte parter var enige om at den plass biblioteket har i hfljyskolekomplekset er et sa stort aktivum at det veier de ulemper som jfljlger av a bygge det nye inn i den gamle bygning.» Dette er vel en beslutning vi ved bibliotekets 75-arsjubileum rna beklage, nar na lokalene igjen er sprengt og muligheter for videre utvidelser i navrerende lokaler ikke er til stede, og samlingen er pa 900.000 bind b0ker og tidsskrifter. I forbindelse med nybygget fikk biblioteket en ny fotoavdeling med fotostat, mikrofilmapparat, forst0rrelsesapparat for positiv kopiering av mikrofilm og leseapparat for mikrofilm. Disse muligheter for kopiering og distribusjon gav biblioteket bedre muligheter for a yte bibliotektjenester bade eksternt og internt. Utstyret ved fotoavdelingen var for en stor del kommet i stand ved gaver. Det f0rste aret avdelingen var i drift ble det tatt opp nesten 10.000 mikrofilmbilder og Ievert 2.500 positive kopier. Avdelingen leverte over 3.000 fotostatkopier om aret. Bibliotekets personale bestod i 1950 av i alt 13 personer hvorav 7 i organisert stilling. En rna beundre den reiselyst som bibliotekets personale hadde umiddelbart etter frigj0ringen. Katalogsjef Signe Christensen hadde fra 1. febr. 1947 permisjon for a overta en stilling som sjef for «Official Catalogue» i FN's bibliotek i Lake Success, N.Y.. Valgerd Aaen hadde to ars perrnisjon frajanuar 1947 for a fullf0re sine bibliotekstudier ved Columbia University, N.Y. Hun arbeidet i denne tiden ogsa ved United Engineering Society Library i New York og i New York Public Library med spesielle oppdrag for FN's bibliotek. Til gjengjeld vikarierte Mary Diana (Black) Lie, Bachelor of Arts og Bachelor of Library Science, University of Toronto, Canada, som katalogsjef i tiden 1946-48. Et par norske bibliotekarer med eksamen fra London, School of Librarianship ble ogsa ansatt som vikarer. Denne utvekslingen viser hvor internasjonal bibliotekutdannelsen var og sier ogsa noe om at biblioteket gjennom mange ar hadde hatt en meget kvalifisert og stabil stab, som la et godt grunnlag for den virksomhet vi i dag driver. I 1950 hadde NTH's bibliotek til sammen 128.513 bind hvorav ca. 75% i Hovedbiblioteket og 25% i avdelings- og instituttbibliotekene. Lesesalsbes0ket var nesten det tredobbelte av vanlig bes0k f0r krigen pa den garnle lesesalen. F0r krigen var ca. 50% av litteraturen tyskspraklig. Like etter krigen var ca. 85% av tilveksten engelsk-amerikansk. Denne forskyvningen mot engelskspraklig litteratur har holdt seg, og i jubileumsaret 1987 kj0pes det omtrent ikke inn tyskspraklig litteratur. Utlanstallene er i disse f0rste etterkrigsarene ca. 8-9.000 bind pr. ar, og ca. 5% av utlanene gar til utenbys lanere. 14

Bibliotekar John Ansteinsson fratradte pa grunn av sykdom sin stilling som sjef for biblioteket i 1956. I august 1957 ble Knut R. Thalberg ansatt som ny hovedbibliotekar. Knut R. Thalberg (f0dt 1917) hadde bifagseksamen i matematikk og mekanikk fra Universitetet i Oslo. Sin bibliotekutdannelse hadde han fra Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor han var aspirant i tiden 1943-46. Deretter tok han Master of Science Degree ved School of Library Science, Columbia University, New York. F0r han ble ansatt ved NTH, arbeidet han ved Universitetsbiblioteket i Oslo hvor han bygget opp fakultetstjenesten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet pa Blindern. Blant Knut R. Thalbergs mange interesser var den norske teknologis historie, og dette f0rte bl.a. til faksimilie utgivelse av nrermere femti eldre interessante dokumenter i serien F a c s i m i 1 i a S c i e n t i f i c a e t T e c h n i c a Norvegica. I 1959 bestod bibliotekets personale av hovedbibliotekar, 1 katalogsjef, 1 h0yskolebibliotekar, 2 bibliotekarer I, I bibliotekar II, 2 faste og 3 midlertidig ansatte assistentbibliotekarer. Dessuten var det 8 betjent- og kontorstillinger. I alt 19 stillinger. I tillegg var der 6 elever som praktiserte for Statens bibliotekskole. Ved NTH's 50-arsjubileum skrev Olav Devik i sinjubileumsbok i 1960: «Uansett hvordan bibliotekets plass pa NTH siden kommer til a bli, vi! bibliotekets vi tale funksjon i H{f}yskolens undervisning og forskning og den enkelte students frie akademiske oppdage/sesferd, alltid gi det en sentral p/ass i H{f}yskolens liv.» Tiden 1960-1971 1960-arene var en oppgangstid for biblioteket som for NTH for 0vrig. En fikk mange nye stillinger, nye lokaler og st0rre budsjetter. Varen 1963 var de nye lokaler for katalogavdeling, aksesjon, tidsskriftavdeling og sekretariatet ferdig i en pabygning ito etasjer over den gamle utlans- og referansesal. H0gskolens gamle Radssal eller professorenes lesevrerelse som det het i H0gskolens f0rste ar, ble tatt i bruk som tidsskriftlesesal. Varen 1968 var ogsa de lokaler som var blitt innredet i den tidligere gymnastikksal for studentene, ferdig innredet til bibliotekbruk. Her ble det to etasjer. Den nederste tjente som lukket magasin, og den 0verste hang sammen med publikumsavdelingen og inneholdt sarnlinger av patenter, statistikk, Stortingsforhandlinger og firmakataloger. Pr. I. januar 1971 var det i NTHB's katalog registrert i alt 435.000 bind mot 200.000 i 1960. Dette gjelder samlingene bade i hovedbiblioteket, avdelingsbibliotekene og irstituttsarnlingene. Biblioteket holdt 6600 l0pende periodika og hadde ca. 128.000 standarder, 810.000 patenter og ca. 32.000 firmakataloger. I 1957 hadde biblioteket 15 stillinger hvorav bare 7 var faste. I l0pet av 1960-arene fikk biblioteket irnidlertid flere Stillinger, bl.a. i forbindelse med opprettelse av avdelingsbibliotek som ble bestyrt av hovedbiblioteket. I 1971 had de biblioteket 50 Stillinger samt 9 personer over ekstraordinrer bevilgning. 15

0\ NTUB's personate pr. 20.5.87 1 Bakken, Hilde 20 Bang, Ingebj(lJrg 39 Bollingmo, Dag Olav 58 Kulvik, Sigrid Follestad 2 Tilseth, Mildrid 21 Kofoed, Jan-Erik 40 Evjemo, Per Arne 59 Strand, Solfrid 3 Lamvik, Aud 22 Bakken, Kolbj(lJrn 41 Hegseth, Bj(lJrn L. 60 Aurs(lJy, Tove 4 Danielsen, Solveig 23 Lie, Kjersti 42 ~ahlstr(ljm, Asle 61 Dahl, ~enche Nerb(lJ 5 Jystad, Hanne Elisabeth 24 Stenvik, Anne Lise 43 Larsen, Jan 62 Noodt, Synn(lJve 6 Lysholm, Anne-Karin 25 Torwick, Anne Grete 44 Kristensen, Knut 63 Gaustad, Liv 7 Gjersvik, Randi 26 Sande, Anna Marie 45 Stamnes, 0/a Margido 64 Husby, Ole (perm. fra NTUB) 8 Fr(lJstad, Tina 27 Gravvik, Berit 46 Paulsen, Svein-Eirik 65 Rogstad, Arne Kjell 9 Lundeby, Bente 28 Mack, Randi 4 7 Vindvad, lens 66 Pukstad, Nils Olav 10 Hillestad, Anne 29 Svihus, Birgit Owe 48 Skagen, Eva 11 Espnes, Kari 30 Castberg, Borgny 49 Thoresen, Per Ikke tilstede: 12 Scether, Elin 31 Skagen, Anne 50 fl}ie, Astrid Irene Billehaug, Kari 13 Sceb(lJ, Anna Catharina 32 Henriksen, Liv Marit 51 Flood, Even Eide, Ann Kristin 14 Storleer, Birgit 33 Alstad, Hakon 52 Johansen, Stein 0/le Flor, Magnar 15 Petersen, Knu t Johan 34 S(lJdahl, Janna 53 Nervik, Siri Haug, Per Ivar 16 Johansen, Sigurd 35 Finserds, Bj(lJrg 54 Storleer, Roar Klingenberg, Trine 17 Karlsen, Britt 36 Taraldsen, Liv 55 Alstad, Jorunn Vanvik, Terje 18 Tronhus, Elin 37 Knutsen, Tove 56 ~eiseth, Reate 19 Geisnes, Bj(lJrn Einar 38 Lomheim, Ingar 57 Selberg, Hans Audun

Ju/ese/skap 1959 - pd ndvcerende tidsskriftsal. Venstre rekke: K. Thalberg, S. Christensen, S. Blaasmo, K. Roncess. Rundt border fra venstre: J. Rasmussen, K. Tangstad, E. Lauritzen, F. Skagen, S. Kvaa/, T. Bottengaard, T. Waldemarsen, H Eggen, B. Castberg, M. @verland, G. Prestmo, G. Didriksen, I Hesse/berg, S. Johansen, M. Molund, M. B. Baadshaug, S. Stamnes, E Carlson, M. Trands, E. B. Hansen, A. Sandvik, E. A/stad, M. Ryssdal. A vdelingene og instituttenes bibliotek i 75 ar Det har vrert nrert samarbeide mellom Hovedbiblioteket og avdelingsbibliotekene allerede fra 1915-16 da Stortingets budsjettkomite i sin innstilling papekte 0nskeligheten av et intimt samarbeid pa dette punkt. Dette for at aile boksamlingene skulle bli bibliotekteknisk tilfredsstillende behandlet og for a unnga dublering av tidsskrifter og kostbare oppslagsverker. Bilde bestillinger og katalogisering av avdelingenes litteratur gikk derfor gjennom hovedbiblioteket. Utlan utenfor avdelingene ble ogsa sentralisert gjennom hovedbiblioteket. I 1929 regnet en med at ca. halvparten av bokmassen ved avdelings- og instituttbibliotekene var katalogisert. Dette utgjorde ca. 8000 bind. Samme ar prua Professorradet avdelingene a gj0re sine bokinnkj0p gjennom Hovedbiblioteket. Dette var en formalisering av en praksis som allerede var i gang. Senere har dette samarbeidet vrert reorganisert flere ganger. Sist ble katalogisering/ registrering av instituttenes boksamlinger (NTH-utredning, 1976-1) behandlet av Professorutvalget i 1976, og et lignende pruegg som i 1929 ble gitt. Problemet var at pa dette tidspunkt hadde Hovedbiblioteket neppe ressurser til a tapa seg en slik oppgave i sin helhet. 18

I dag er imidlertid rutinene automatisert via BIBSYS, og NTUB oppfordrer NTH-milj0et til a sende all ny litteratur til registrering. Forutsetningen er at denne litteraturen rna kunne lanes ut eller kopieres ved behov. De fleste avdelinger og institutter sender sin litteratur til Hovedbiblioteket for katalogisering i 1987. Enkelte SINTEF-avdelinger deltar ogsa i denne ordningen. I 1959 ble det startet en ny utvikling nar det gjelder avdelingsbibliotekene, idet enkelte av disse adrninistrativt ble underlagt hovedbiblioteket direkte, nar det gjelder personal- og arbeidsforhold med daglige tjenester, kataloger osv. Det f0rste avdelingsbibliotek som ble overtatt av hovedbiblioteket, var avdelingsbiblioteket for Kjerni i 1959. Det var da plassert i den gamle kjemibygningen, hvor biblioteket hadde 3-4 meget sma lokaler. De f0rste avdelingsbibliotek som ble innredet i dertil byggede lokaler, var fellesbiblioteket for Elektroavdelingen og fellesbiblioteket for Arkitekt og Bygg. I. mars 1965 kunne en ta i bruk et fellesbibliotek for De varmekrafttekniske laboratorier, I. januar 1967 et fellesbibliotek for De verkstedtekniske laboratorier, og endelig kunne en h0sten 1967 ta i bruk nye lokaler for Kjemiavdelingens fellesbibliotek. Seksjonsbiblioteket Kjemi Selve arrangementet med fellesbibliotekene er en desentralisering av hovedbiblioteks tjenester, med de fordeler og mangler som dette innebrerer. Av bibliotekets 50 faste ansatte (1971) arbeidet i alt 13 pa avdelingsbibliotekene. Av bibliotekets totale utlan 11970 var i alt 69,7% utlan ved hovedbiblioteket, mens fordelingen for 0vrig var 13,2% kjernibiblioteket, 6,8% arkitekt og bygg, 6,7% elektrobiblioteket, 2,2% verkstedteknisk bibliotek og 1,4% varmeteknisk bibliotek. 19

Seksjonsbiblioteket i Sentralbygg I flyttet i 1985 inn i rommeligere lokaler i Sentralbygg II. Biblioteket rommer rui, foruten litteratur innen arkitektur og bygningsfag, ogsd matematikk-litteratur. Disse avdelingsbibliotekene fikk i l0pet av 70-arene navnet seksjonsbibliotek. Seksjonsbiblioteket Marinteknikk ved Marintekniske Senter pa Tyholt ble apnet i 1977. Dette biblioteket kom i stand ved et samarbeid med Norges Skipsforskningsinstitutt og NTH. I 1985 fikk seksjonsbiblioteket Arkitekt/ Bygg nye lokaler og b1e utvidet til ogsa a ornfatte faget matematikk. Samtidig ble matematisk tidsskriftlitteratur fra Den almenvitenskapelige h0gskolen ogsa flyttet dit sammen med Hovedbibliotekets matematikktidsskrifter, slik at en innenfor Universitetet i Trondheim fikk sarnlet matematikklitteraturen ett sted. I 1987 star seksjonsbiblioteket Elektro og Data foran en utvidelse. I 1986 kom 40% av NTUB's totale utlan fra seksjonsbibliotekene. NTH-Trykk Den reproavdeling som John Ansteinsson startet opp i 1945 ga opptakten til den virksomhet som i dag er kjent som NTH-Trykk. Stiftelsen NTH-Trykk ble etablert 15. januar 1959 med det formal a drive trykningsteknisk, fototeknisk og dermed beslektet service innen NTH-rnilj0et. Personalet var da pa 8 personer. Via NTH-Trykk var NTHB det f0rste bibliotek i Skandinavia som fikk installert de nye Xerox kopimaskiner da disse komi begynnelsen pa 1960-tallet. I tiden 1959 til 1971 var hovedbibliotekar Knut Thalberg daglig Ieder for NTH-Trykk. I 1971 hadde NTH-Trykk 18 ansatte. Senere har NTH-Trykk hatt egen Ieder og tilknytning til SINTEF. 20

InnkjC!Jpt i en konkurranse om beste bilde fra NTH-miljC!Jet Nyere tid- hovedsakelig de siste 15 ar Hovedbibliotekar Knut Thalberg ledet biblioteket med kyndig hand ide fleste av disse arene. Gode og aktuelle samlinger ble bygget opp. Han hadde stor interesse for den bibliotektekniske utvikling og var rask til a ta nye metoder i bruk. I likhet med sin forgjenger bes0kte han mange bibliotek pa sine reiser og holdt seg godt orientert om utviklingen innen bibliotekfaget. I aret 1971 I 72 had de Thalberg permisjon mens han utf0rte et UNIDO-oppdrag i Damaskus i Syria, og i 1981 / 82 studerte han bibliotekbygninger i USA og Europa. En virksomhetskomite for NTH-biblioteket ble oppnevnt i 1967, men kom i gang med sitt arbeid f0rst i 1970. Den bestod da av f0lgende medlemmer: Direkt0r Karl Stenstadvold, SINTEF, formann Direkt0r Per Bj0mstad, Ingeni0rforlaget A/ S, Oslo Studiesjef Kjell Carlsen, NTH Professor Inge Johansen, NTH Hovedbibliotekar Knut Thalberg, NTH med informasjonssjef Arne H0y, SINTEF, som sekretrer I 1971 avga de sin innstilling. Det var utf0rt en omfattende analyse av NTHB og dets virksomhet og uttrykt forslag og begrunnede spadommer for den fremti- 21

Registrering av tidsskrifter i 1960 og 1987. Kardex er nti motorisert - automatisert tidsskriftregistrering er pti planleggingsstadiet --~ dige virksomhet. Det ble framlagt forslag som bl.a. gikk ut pa et nytt eget bygg for hovedbiblioteket, 0kning av personalet, formalisering og budsjettmessige konsekvenser av bibliotekets rolle som norsk teknisk sentralbibliotek og forberedelser til edb-alderen, som komiteen forutsa ville fa stor betydning for biblioteket. Det ble ogsa foreslatt at NTHB skulle fa et eget styre sammensatt av representanter fra brukerne og fra bibliotekpersonalet. Samtidig som virksomhetskorniteen hadde arbeidet med sin innstilling, var opprettelse av Universitetet i Trondheim blitt et faktum, og mange nye forhold kom dermed inn. De «gode» 60-ara med utstrakt byggevirksomhet pa NTH var ogsa forbi, og nye stillinger uteble. Bok/tidsskriftbudsjettene holdt seg pa et bra niva fram mot 1980. Etter den tid har de minket i forhold til den sterke prisstigning som har vrert pa b0ker og tidsskrifter, spesielt paden utenlandske litteratur som er det NTUB anskaffer mest av. Dette har f0rt til en atskillig Iavere anskaffelse av boklitteratur og oppsigelse av en rekke tidsskriftabonnementer. Aile disse forhold f0rte til at det dessverre ble umulig a fa gjennornf0rt Virksomhetskomiteens intensjoner, selv om Professorractet i hovedtrekkene sluttet seg til innstillingen. Men de retningslinjer som ble trukket opp, ble en rettesnor for NTH's bibliotek de kommende ar. Et styre for NTHB ble opprettet i 1976. Tidligere fantes det en radgivende biblioteknemnd, som bestod av vitenskapelige tjenestemenn ved NTH og i den senere tiden ogsa en student, alle oppnevnt av Professorutvalget. Det f0rste styret bestod av: 22

I. Fra den faste vitenskapelige stab ved NTH: Professor Staale Sinding-Larsen (vararepr: Prof. Nilmar Janbu) Dosent Gunnar Thorsen (vararepr: Dosent Kjell lngebrigtsen) 2. Fra de frittstaende forskningsinstitusjoner i NTH-mi/j~et: Personalsjef Hakon Nymoen (vararepr: Inf.konsulent Kjell Eriksmoen) 3. Fra de universitetseksterne brukerrepresentanter: Direkt0r Gunnar Baalsrud (vararepr: Direkt0r Per Bj0rnstad) 4. Fra de ansatte ved NTH B: Bibliotekar Ola Margido Stamnes (vararepr: Bibliotekar Sissel Gr0nflaten Solem) 5. Fra studentene ved NTH: Stud. techn. John Bilberg Somformann ble oppnevnt: Professor Staale Sinding-Larsen. Som varaformann ble oppnevnt: Personalsjef Hakon Nymoen. Hovedbibliotekaren m0ter med forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Senere har de ansatte ved NTUB fatt to representanter i styret. Formenn i NTUB's styre har vrert f0lgende: Professor Staale Sinding-Larsen Dosent Gunnar Thorsen Dosent Jarle Sletbak (G. Thorsen friar) Professor J arle Sletbak 01.01.76-31.12.79 01.01.80-31.12.84 01.09.83-31.08.84 01.01.85-31.12.87 Strandutvalgets innstilling om universitetsbibliotekene i Norge (NOU 1983:17) foreslo i tract med Virksomhetskomiteen for NTHB at NTHB skal vrere ansvarsbibliotek for teknikk og arkitektur, og at det skal gies 0konomisk kompensasjon for dette. I 1987 har NTUB status som ansvarsbibliotek. De tjenestene biblioteket yter til brukere utenfor NTH-rnilj0et 0ker fra ar til ar, men 0konornisk kompensasjon lar vente pa seg. Betaling for bibliotektjenester er na under vurdering. Hovedbibliotekar Knut Thalberg sa tidlig muligheten for anvendelse av edb i bibliotekene ved NTH. Sa tidlig som i 1965 fikk biblioteket en bevilgning pa kr. 10.000 for et forprosjekt pa dette feltet. Det ble ogsa gitt mulighet for, i samarbeid med Regnesentret, NTH, a ansette en stipendiat som skulle arbeide med bibliotekautomatisering. Enfant imidlertid ingen passende kandidater for dette prosjektet. I 1971 henvendte hovedbibliotekar Thalberg seg til Regnesentret, NTH for a finne.en mulighet til a automatisere tilvekstavdelingen, som pa den tid hadde svrert tungvinte rutiner. Lignende henvendelser kom fra Biblioteket ved Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet. Dette resulterte i et m0te mellom disse tre institusjoner og N orges lrererh0gskoles bibliotek II. februar I972. lngeborg S0lvberg ble prosjektleder, og etter tre ars kompetanseoppbygging og analyse ble bibliotekenes tilvekstsystem automatisert i I975. 23

Lesesalen 1982. Studentferie, men likevel stor aktivitet. Lesesalsbordene fylles med 100 hyllemeter bekerav 1973- drg. j@r over[@ring til magasin I 1977 kom Universitetsbiblioteket i Troms0 med i edb-samarbeidsprosjektet, som fikk navnet BIBSYS. I dag utvik1es BIBSYS II som er bibliotekautomatiseringssystemet for alle universitetsbibliotekene i Norge samt biblioteket ved Norges handelsh0yskole i Bergen. Systemet har integrerte rutiner for tilvekst, kata1ogisering, utlan og s0king. Det er en felles database for alle bibliotek som deltar, og derved oppnaes delt katalogisering. Ved hjelp av midler fra NTNF fikk biblioteket i 1971 anledning til a opprette en dokumentasjonsavdeling. A vdelingen skulle utf0re st0rre litteraturoppdrag som skulle betales via SINTEF. Det ble tilbudt l0pende overvakingstjeneste (SDI) i samarbeid med Kungl. Tekniska H0gskolans Bibliotek i Stockholm og Biomedicinska Informationscentralen (BMDC) ved Karolinska Institutet i Stockholm. Dette var en databasert tjeneste hvor de profller som ble satt opp ved NTH ble kj0rt mot databasene i Stockholm. Oppdragene kunne ogsa vrere st0rre manuelle retrospektive unders0kelser som ble utf0rt i biblioteket. Dokumentasjonsavdelingen fikk etter hvert som det ble mulig, direkte tilgang til de internasjonale databaser via terminal og ved hjelp av televerkets linjer. Avdelingen fikk adgang til Scannet-linje i 1974, til Norpak i 1980, deretter kom Datapak (1982) og Uninett. Avdelingen har i 1987 tilgang til over 1000 forskjellige internasjonale databaser gjennom ca. 40 forskjellige verter. Innenfor norsk bibliotekvesen var NTH's bibliotek f0rst ute med kompetanseoppbygging og utnyttelse av databasert 1itteraturs0king, og avdelingen er fortsatt i teten pa dette omradet. I 1986 ble det utf0rt 1875 s0kinger i ca. 300 databaser. 24

700 Variasjonen i antall abonnementer ved NTUB i tiden 1975 86 600-500 - 400-300 200 100 1-1- r- r- f-- ' f-- I-- f-----, I-- 1-1- f-- 1- f-- r 1-1- 1-1- I I f- 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 l r- r- I- 1- Antal! nyabonnement - Antall oppsagte abonnement 25

Dialorder: Gjennom et av informasjonssystemene er biblioteket et skandinavisk bestillingssenter for dokumenter. Dokumentene, som bestilles online, kommer fra hele verden. Biblioteket benytter for 0vrig elektronisk post i mange systemer. Norsk DIANE-senter er etablert i tilknytning til dokumentasjonsavdelingen og bygger paden kompetanse som finnes der. Dette sentret ble opprettet 1.1.1986 og er finansiert over Riksbibliotektjenestens budsjett. Opprettelsen av sentret er en f0lge av at Norge har inngatt avtale med EF-kommisjonen om databasesamarbeid under EURONET-DIANE-programmet (DIANE = Direct Information Access Network for Europe). Sentrets oppgaver ligger innenfor feltene informasjons-, konsulent-, opplrering- og koordinerings-virksomhet ved bruk av nasjonale og internasjonale informasjonsdatabaser, og sentret har et nrert samarbeid med Televerket og med tilsvarende senter som finnes i EF-landene. De f0rste kurs i brukeroppkering for studenter og NTH-ansatte ble, som tidligere nevnt, gitt av bibliotekar John Ansteinsson i 1929. I 1971 ble et 10 timers kurs i litteraturs0king holdt for Bygningsavdelingens studenter i 4. arskurs. Dette kurset er senere utvidet til 15 timer og gies som tilbud til studenter ved flere av h0gskolens avdelinger samt at det tilbys et lignende generelt kurs for aile interesserte. NTUB har gjennom arene holdt mange kurs, seminarer o.l. beregnet pa BID (bibliotek, informasjon, dokumentasjon) -milj0et i Norden. Mest kjent er DA T ALIB som har tatt opp emner innen bibliotekautomatisering. Det ble for f0rste gang avholdt i 1972 og har vrert avholdt ca. annet hvert ar. Kjente personer fra det internasjonale og nasjonale bibliotekmilj0 har vrert forelesere ved DATA LIB. DATALIB har vrert et betydningsfullt faglig seminar innen norsk bibliotekvesen og de forskjellige seminarer har knyttet til seg fra 50 til 90 deltagere fra hele Norden. I 1987 avholdes det attende DATALIB somjubileumsseminar. Emnet for dette er ekspertsystemer, optiske lagringsmedier og kommunikasjon mellom informasjonsdatabaser. Det f0rste kull bibliotekaspiranter ble tatt opp ved NTHB 1.1.1971. Aspirantene har fra f0r utdannelse som sivilingeni0r f embedseksamen av h0yere grad. I aspiranttiden far de opplrering i bibliotek, informasjon og dokumentasjon og gjennomgar i l0pet av I Y2 ar en turnustjeneste ved biblioteket. Pa denne maten utdannes personer som er kvalifisert for universitetsbibliotekarstillinger, eventuelt for Stillinger som informasjonsingeni0r eller dokumentalist i industri og forskningsinstitusjoner. I tiden fra 1971 og til 1987 har 41 aspiranter fatt sin bibliotekutdannelse ved NTUB. I forbindelse med at NTH i 1985/ 86 tok i bruk strategisk plan/egging som hjelpemiddel for a tilpasse seg tidens krav, ble ogsa bibliotekets fremtidige virksomhet vurdert. De mru en satte seg, var: flere seksjonsbibliotek i samarbeid med NTH-milj0et og betaling for bibliotektjenester. I samme forbindelse definerte NTUB utviklingsplaner angaende forbedret publikumstjeneste i NTH-milj0et, og vi besluttet a nedlegge firmakatalogsarnlingen. Biblioteket gjorde ogsa i denne forbindelse NTH oppmerksom pa sin prekrere plassmangel og behov for nybygg. Etter 1976 har det med unntak av to stillinger til BIBSYS og en til seksjonsbiblioteket Marinteknikk, ikke kommet nye stillinger til biblioteket. I l0pet av samme periode har imidlertid virksomheten med f.eks. utlan 0ket med 43,5% til nrermere 160.000. 26

7 / Forvcerelset like f~r ombyggingen i 1987 Antal/stillinger ved NTU B's hovedbibliotek og seksjonsbibliotek i arene 1912-1987. Stillinger HB reel/: Den del av det faste personale som gar med til drift av Hovedbiblioteket's egne lesesaler og samlinger samt til bokprosessen: aksesjon, klassifikasjon og katalogisering. Stillinger seksjonsbibliotek: Den del av det faste personale som gar med til drift av seksjonsbibliotekenes lesesaler og samlinger pluss den del av det totale personale til bokprosessen: aksesjon, klassifikasjon og katalogisering. Stillinger midlertidig: Stillinger som var n0dvendig ut over de faste stillingene for a kunne holde den totale biblioteksvirksomheten ved NTH i gang. Hovedbibliotekar Knut Thalberg d0de i mars 1985, 67 ar gammel, mens han enna var i sin stilling. Stillingen b1e fra 1.1.1986 omgjort til overbibliotekar og sivilingeni(!jr Randi Gjersvik ble ansatt. Hun var tidligere avdelingsbibliotekar ved NTUB og fast stedfortreder for Hovedbibliotekaren. 75-aringen NTUB Det er et livskraftig bibliotek som er blitt 75 ar. Et godt bibliotekfaglig grunnlag ble lagt av bibliotekar John Ansteinsson fra 1920-arene. Hovedbibliotekar Knut Thalberg kom til biblioteket i 1957, i en periode hvor NTH stod foran store utvidelser og hvor ogsa biblioteket 0kte bade med hensyn til personale og dokumentsamling. NTUB har holdt tritt med de fremste bibliotek i de vestlige land nar det gjelder a ta i bruk bibliotektekniske hjelpemidler og edb. Overbibliotekaren har en stor oppgave i a se til at dette fortsatt gjelder i de kommende ar. Fra 1980 av har utviklingen innen bruk av edb i bibliotek gatt svrert fort. 27

NTUB har alltid wert tidlig ute med d ta i bruk nytt utstyr. At vi er et teknisk bibliotek vises tydelig pd den store maskinparken En del av serien Facsimilia Scientifica et Technica Norvegica 28

Informasjonsteknologien apner nye muligheter for kommunikasjon og lagring av informasjon og for gjenfinning og lokalisering i bibliotekenes samlinger. NTUB er det absolutt st0rste tekniske bibliotek i landet og ansvarsbibliotek innen teknikk, arkitektur og praktiske fag. Bibliotekets rikholdige dokumentsamling er en av grunnpilarene innenfor norsk teknologisk undervisning og forskning. Biblioteket har en viktig oppgave bade i a behandle, forvalte og yte tjenester fra denne store dokumentsamling. Tjenestene er ogsa basert pa bruk av de nye hjelpemidler og muligheter ved samarbeid med andre bibliotek pa verdensbasis. Dette er oppgaver som krever ekspertise, teknisk utstyr og framsynthet og som har gitt NTUB's personale store utfordringer og bygget opp deres kompetanse. Flere av bibliotekets personale har vrert brukt som forelesere i inn- og utland og deltar i faglige organisasjoner. Pa et punkt har imidlertid 75-aringen problemer. Biblioteket har vokst ut av sine lokaler og kan av den grunn ikke gi NTH-brukerne sa god publikumstjeneste som milj0et har krav pa. Vi tenker da pa 0nske om oppstilling av all aktuell litteratur i hyller som er tilgjengelige for alle, inndeling av li~teraturen i inspirerende faggrupper-rnilj0er, direkte tilgang til faglig ekspertise og avansert bibliotektjeneste i publikumsavdelingen. Et nytt hovedbibliotek vii gi et inspirerende og kreativt rnilj0 for forskere, studenter og lrerere og til personer fra nreringslivet. Det viser seg at aile deler av NTUB's samlinger er i stadig bruk, forbausende nok ogsa de eldste deler. Plassering av litteratur i fjernmagasin er derfor en arbeidskrevende og tidkrevende l0sning som man ikke b0r basere framtiden pa. La oss Mpe at 85-ars jubileet kan feires i et nybygg for NTUB, slik at den livskraftige ungdom som biblioteket er, kan fa de beste for hold for a utvikle seg til beste for det rnilj0et det betjener og for sitt interne liv og virksomhet. Statistikk 1986/ 87 NTUB har i 1987 57 faste stillinger samt 5 aspiranter, 24 studentvakter og 2 midlertidig ansatte. Bibliotekets samling er pr. 1.1.1987 pa 910.163 bind b0ker, tidsskrifter og smatrykk. Dette utgj0r 28.323 hyllemeter. I tillegg er det vel 3 rnillioner standarder og patenter og 243.000 rnikrofilmkort. Antalll0pende periodika (bl.a. tidsskrifter) er 8.245. Det to tale utlan var i 1986 159.176. A v dette var 110.337 kopier i stedet for utlan. Dette er hovedsakelig tidsskriftartikler, som leveres som kopi fordi tidsskriftheftene ikke lanes ut. Dette materialet viser seg a vrere det viktigste ved vart bibliotek og i 1986 gikk 77,6% til periodika av det totale innkj0psbudsjett for b0ker, tidsskrifter og innbinding som var pa kr. 4.905.000. NTUB har mange brukere blant norsk industri, forskning og skole utenfor NTH-milj0et og i 1986 utgjorde utenbys bestillinger 41.652 som er 26% av det totale utlan. Dokumentasjonsavdelingen utf0rte 3.359 s0kinger, derav 1875 edb-baserte. I BIBSYS registrerte vii 1986 18.661 dokumenter. NTUB starved begynnelsen av 1987 for 34% av det totale antall registrerte dokumenter i BIBSYS som er 422.078. 29

w 0 Antal! Stillinger ved NTUB ' s hovedbibliotek og seksjonsbibliotek i arene 1912-1987 Stillinger HB reel!: den del av det faste personale sam gar med til drift av Hovedbiblioteket's egne lesesaler og samlinger samt til bokprosessen: aksesjon, klassifikasjon og katalogisering. Stillinger seksionsbibliotek: den del av det faste personale sam gar med til drift av seksjonsbibliotekenes lesesaler og samlinger pluss den del a v det totale personale til bokprosessen: aksesjon, klassi fikas jon og katalogisering. Stillinger midlertidig: Stillinger som var n dvendig utover de faste st1ll1ngene f or A kunne holde den totale biblioteksvirksomheten ved NTH i gang.