Befalets Fellesorganisasjon Prinsipprogram



Like dokumenter
BFOS PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM

Personalpolitiske retningslinjer

erpolitikk Arbeidsgiv

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Kadettforums Handlingsprogram Endret Hajk Makarjan

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Tariffpolitisk plattform for Parat i staten

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

KAFOs PRINSIPPROGRAM Endret Hajk Makarjan

LØNNSPOLITISK PLAN

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

HANDLINGSPLAN

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

HS-V-003/11 Side 1 av 9 PERSONAL- OG LØNNSPOLITIKK VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Personalpolitikk ved Universitetet i Oslo

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhet i Glitre Energi

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

ARBEIDSGIVER- STRATEGI

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Verdier og politikker

Strategidokument Forord

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Prinsipprogram. Behandling

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti

HOVEDAVTALEREVISJONEN

Del 1 - Våre ambisjoner

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

Utkast pr Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Strategier StrategieR

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

SENJA KOMMUNE. Omstillingsavtale for Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner i etablering av Senja kommune

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR TROMSØ KIRKELGE FELLESRÅD

TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

Vedtatt kommunestyret jfr. Sak 54/13

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

Hvordan bør lokal fagforening følge opp lønns- og personalspørsmål ved omstillinger og endring i oppgaver

Arbeidsgiverstrategi

Sammen om lokale retningslinjer for heltidskultur

Econas arbeidslivspolitiske dokument

Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

#Medbestemmelse. Tillitsvalgtkonferansen Mona Hermansen, rådgiver i Forhandlingsavdelingen

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast

Lier kommune. Samarbeidsavtale. mellom. Lier kommune. NAV-Buskerud. etablering og drift av felles lokalkontor ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Transkript:

Befalets Fellesorganisasjon Prinsipprogram 2005-2008 Ett yrke - én organisasjon

PROGRAMSTRUKTUREN Prinsipprogram - vedtas av kongressen - verdi- og ideologigrunnlag Handlingsprogram - vedtas av kongressen - satsningsområder for perioden Hovedstyrets plan for virksomheten - utarbeides av hovedstyret for hvert år Formål - Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er en tjenestemanns organisasjon for befal og befalselever fra alle forsvarsgrener. - BFO er partipolitisk uavhengig og har som formål: 1. Å ivareta og fremme medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. 2. Å samle alt befal i én organisasjon. 3. Å styrke Forsvarets stilling i samfunnet og støtte arbeidet med å fremme forsvarstanken og forsvarsviljen i det norske folk. Hensikt - BFOs formål er å ivareta medlemmenes behov knyttet til deres faglige, økonomiske og sosiale interesser. Formuleringen i formålsparagrafens pkt 1 uttrykker BFOs kjernevirksomhet og eksistens berettigelse. - Virksomheten drives også med grunnlag i de overordnede målsetninger som beskrives i formålsparagrafens pkt 2 og 3. - Med å samle alt befal i én organisasjon forstås det også at BFO skal virke samlende på alt befal, og at organisasjonen skal ha medlemmer på alle gradsnivå og innenfor alle tjenesteområder i Forsvaret. - Virksomheten skal drives på en slik måte at vi bidrar til å styrke befalets og således Forsvarets stilling i samfunnet, støtte arbeidet med å fremme forsvarstanken og forsvarsviljen i det norske folk. - Med dette som basis skal BFO både drive fagforeningsdrift og ta medansvar for utviklingen av Forsvaret. - BFO har ikke en selvstendig sikkerhetspolitisk agenda eller forsvarspolitiske målsettinger utover det å styrke befalet og Forsvarets stilling i samfunnet, samt støtte arbeidet med å fremme forsvars- 2

tanken og forsvarsviljen i det norske folk. BFO deltar i debatt og i forpliktende arbeid for å ivareta medlemmenes interesser. - BFOs oppgaver har sitt utspring i ivaretakelsen av enkeltmedlemmets behov som befal i Forsvaret. Hvis ikke enkeltmedlemmets behov blir ivaretatt vil ikke BFO få tilslutning. I erkjennelsen av dette trer BFOs profi l frem: BFO er attraktiv i kraft av hva vi gjør og oppnår i arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale rettigheter. Det gode fagforeningsarbeidet må være BFOs kjennetegn gjennom å sørge for balanse mellom plikter og rettigheter i arbeidsforholdet. Det enkelte medlem skal ha reell mulighet til å øve påvirkning i beslutningsprosesser som angår vedkommende. Denne profi len gir det ideologiske grunnlag som det skal arbeides ut fra. Dette sammen med en vurdering av aktuelle ytre faktorer angir hvilke oppgaver det skal arbeides med. 3

Prinsipprogrammet TJENESTEVILKÅR BFOs fremste oppgave er å ivareta og fremme befalets tjenestevilkår. De forhold som i første rekke innvirker på tjenesteforholdene er utdanning, disponering og utviklingsmuligheter. Disse forholdene reguleres i dag gjennom lover, avtaler, direktiv og personellhåndbøker og er i stadig utvikling. - Befalet skal ha et tjenestemønster der rettigheter og plikter er balansert med rimelig grad av forutsigbarhet og med reell mulighet for valg i forskjellige deler av karrieren. - Gjenopprette et særlig sterkt stillingsvern for fast tilsatt befal. - Befalsordningen skal vedtas i Stortinget. - Personellforvaltningen skal forbedres på alle nivå for å nå høyest mulig kvalitet, og med strategisk personellplanlegging som grunnlag. - Stillings- og rollebeskrivelser skal ha høy kvalitet og ligge til grunn for kompetansestyring i forhold til karriereplaner. - Ledige stilllinger skal utlyses og besettes så fremt det finnes kvalifiserte søkere. KOMPETANSE Kunnskap har i seg selv en egenverdi for menneskelig livskvalitet og utfoldelse, og betyr mye for utviklingen av befalet, Forsvaret og samfunnet for øvrig. Utviklingen mot et samfunn der kunnskap betyr stadig mer, stiller befalet overfor store utfordringer. Målet for den utdanningspolitikk som skal føres må være å kvalifisere til et meningsfylt yrke, og å utvikle den enkelte til å bli aktiv deltaker i det demokratiske samfunn, samt å få et aktivt og godt befalskorps. Utvikling og styring av utdanningstilbudene må skje i samarbeid med organisasjonene. BFO vil at befalet får mulighet til egenutvikling og utdanning i samsvar med befalets egne ønsker samt fremtidige lønns- og karriereplaner. - Opprettholde Forsvarets skoler som fagmilitære institusjoner. - Befalsutdanningen skal ha høy faglig standard og alle skoler og kurs i Forsvaret må åpnes for alt befal etter konkurranseprinsippet. - Utdanningsordninger må tilpasses utviklingen i samfunnet og Forsvarets behov. - Utdanning og videreutdanning skal lønne seg. - Befalsutdanning skal bidra til å utvikle holdninger og adferd som gir anseelse og troverdighet. - Det skal være muligheter for tilleggsutdanning ved sivile skoler og kurs i forhold til befalets ønsker og Forsvarets behov. - Felles forvaltningsutdanning skal styrkes og åpnes på like vilkår på tvers av forsvarsgrenene. - Plikttjeneste skal alltid stå i rimelig forhold til utdanningens lengde og tilsettingsvilkårene. - Befal som fratrer før aldersgrensen skal om de ønsker det gis nødvendig kompetanse før fratreden slik at de kan realisere et nytt yrkesvalg på nivå med det de forlater. LØNN OG INNTEKT Forsvarets lønnssystem skal være rekrutterende, gi mulighet for fleksibilitet og til å differensiere lønn i forhold til stilling ens ansvar, belastning og kompetanse. Lønnssystemet må ha som grunnleggende premiss at Forsvaret er et internt rekrutterende system for befal, og derfor må det ikke være for sterke bindinger mellom grad og lønn. Befalets lønns- og inntekstforhold er under stadig press, og det er viktig for BFO å arbeide for minimum å opprettholde og fortrinnsvis øke de generelle vilkårene gjennom tariff- og særavtaler. Tilsetting i stilling i Forsvaret gir høyere rotasjonshastighet i befalsstillinger enn for andre grupper arbeidstakere det er rimelig å sammenligne seg med. Frigjorte lønnsmidler i 4

forbindelse med skifte av stillinger er høyere for befal i Forsvaret enn for Staten for øvrig. Dette kan bidra til en uønsket lavere lønnsutvikling for avdelinger med høy rotasjon i stillinger. Befalets tilsettingsforhold bidrar til stor fleksibilitet for Forsvaret gjennom beordringssystemet. Beordringssystemet skaper et stort behov for et særskilt stillingsvern. Videreutvikling av befalsordningen, og lovverk må i fremtiden ivareta dette behovet, samt at lønnen må økes. Befalet gis kompensasjon for de særskilte belastningene som påhviler dem i sin tjeneste gjennom ulike særavtaler. Utviklingen av eksisterende særavtaler skal sikre befalet økonomisk kompensasjon for merutgifter, samtidig skal det fokuseres på å utvikle virkemidler som kompenserer for merbelastning. - Befalets økonomiske og sosiale kår skal ha et så høyt nivå at de gjør Forsvaret til en konkurransedyktig arbeidsplass. - Lønnssystemet skal ha god fl eksibilitet slik at det ikke er til hinder for differensiering eller høyere avlønning. - Dyktighet og ansvarsbelasting i krevende stillinger skal belønnes. - Befalets særegne tilsettings- og tjenesteforhold tilsier at fastlønn som generelt prinsipp kan få svært uheldig konsekvenser. Alle endringer i lønnssystemene skal tilpasses befalets behov og BFO skal være inkludert i prosessen. - Befalet skal ikke tape lønnsmessig som følge av hyppig rotasjon i stillinger. - Positiv karriereutvikling hvor lønnsutviklingen ikke utelukkende må knyttes til vertikalt avansement. - Befalet må gis muligheter for å kunne forholde seg til en forutsigbar inntekt basert på ansvar og innsats. - Kompensasjon for merutgifter og mer - belast ning gis som et minimum etter de samme prinsipper som for Staten for øvrig. Kompensasjon skal ikke reduseres gjennom for eksempel skattlegging. - Utvikle særavtalene slik at befalet og deres familie stimuleres til frivillig å søke tjeneste i stillinger med særlige byrder som for eksempel tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. - Tilbakeføre produktivitetsgevinster til de ansatte som et ansporende virkemiddel. PENSJON Pensjon er en viktig del av befalets lønns- og arbeidsvilkår. De pensjonsordninger som i dag gjelder for ansatte i Staten, skaper en rimelig balanse til de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for andre arbeidstakergrupper. Tjenestepensjonsordningen bidrar til å kompensere for noe av det etterslep statsansatte opparbeider seg i forhold til inntektsutviklingen. Etablerte pensjonsordninger må ikke forringes, og gjeldende nivå i Folketrygdens tilleggspensjon må videreføres. - Dagens aldersgrense for befal, regulert gjennom lov om særaldersgrenser skal videreføres. - Opprettholde 85-årsregelen, slik at arbeidstakerne etter eget valg kan fratre med pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen nås. - Befal som må, eller aktivt presses til å, skifte karriere før oppnådd pensjonsalder bør ikke tape pensjonsrettigheter på overgang til yrke med høyere pensjons alder. De skal opprettholde pensjon som om vedkommende stod i stilling som befal til oppnådd aldersgrense. - Den systematiske underreguleringen av Folketrygdens grunnbeløp gjennom mange år, erstattes med reguleringer i takt med lønns- og prisvekst for øvrig. 5

ARBEIDSMILJØ Befalet må sikres et arbeidsmiljø som i størst mulig grad gir vern mot fysiske og psykiske lidelser og belastninger. Opplæringsarbeidet og kompetanse utviklingen av verneombud, hovedverne ombud og representanter i miljøutvalget må holdes på et kvalitativt høyt nivå. Forsvaret må ha et vedvarende fokus på arbeidsmiljøet, synlig gjøre ansvaret og systematisk følge opp dette arbeid et slik at organisasjonsutvikling og arbeidstidsordninger blir prioritert til befalets beste. - Bedre oppfølging av arbeidsmiljølovens intensjoner og bestemmelser slik at det er samsvar mellom lovverket, arbeidslivets virkelighet og befalets behov. - Styrke det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i Forsvaret, herunder bedriftshelsetjenestens rolle. - BFO skal delta aktivt i arbeidsmiljøutvalg. - Styrke samarbeidet med eksterne etater innen fagområdet. - Arbeidsmiljølovens intensjoner og bestemmelser bør danne en overordnet målsetning for det vern som bør gjelde for tjeneste internasjonalt. SOSIALE RAMMEVILKÅR Tilfredsstillende sosiale rammevilkår er en forutsetning for tjenestelig og personlig yteevne. Samtidig må det settes fokus på personellets behov i et strategisk perspektiv, slik at Forsvarets operative og treningsmessige behov kan møtes med et befalskorps av høy kvalitet og motivasjon. Utdanningsnivået i Norge er høyt, og befalets ektefeller/samboere har også ønske om, og behov for selvrealisering i yrkes aktiv sammenheng. Dette har innvirkning på Forsvaret med tanke på utfordringer knyttet til lokalisering og tjenestemønstre. Tjenestesteder er ofte lokalisert til steder der sivil infrastruktur ikke er godt nok tilrettelagt for disse utfordringene. Samtidig har Forsvaret behov for et fl eksibelt og dynamisk tjenestemønster der befalets kompetanse kan utnyttes og utvikles i forhold til Forsvarets løpende behov. Kompetanse er en viktig komponent i Forsvarets evne til gjenoppbygging og omstilling. Derfor vil kravene til å opprettholde og utvikle kompetanse være dimensjonerende for Forsvaret. Dette legger premisser for bl a organisering og lokalisering av Forsvarets fredsorganisasjon. Ved ikke å ta hensyn til dette velger Forsvaret å overse at personellet er en viktig ressurs som må vurderes i sammenheng med faglige, funksjonelle og økonomiske vurderinger. - Forsvarets personellpolitikk må i større grad ta hensyn til de samfunnsmessige forutsetningene som ligger til grunn for befalets livssituasjon. - Forsvaret legger vekt på hvilke krav fremtidens befal vil stille i forhold til 6

Forsvarets organisasjon og tjenestemønster, samt at det legges til rette for funksjonelle støtteordninger for befal og deres familie. - Tjenestemønsteret for befal skal ta hensyn til behovene i ulike livsfaser. - Legge forholdene bedre til rette for befal som har forsørger- eller omsorgsansvar. - Forsvarets boligpolitikk skal være et viktig personellpolitisk instrument. - Det skal alltid foreligge et tilfredsstillende boligtilbud ved beordring og skifte av tjenesteområde, samt at disse har en standard som er vanlig i samfunnet for øvrig. - Befal skal gis fortrinnsrett ved salg av Forsvarets boliger og tomtearealer. - Forsvarets låneordninger utvikles og forbedres. - Forsvaret skal videreutvikle og forbedre økonomisk rådgivningstilbud for befalet. - Legge forholdene til rette for å bedre satsningen på de sosiale rammevilkår for familiene som blir hjemme når ektefelle/ samboer er ute på internasjonale oppdrag. LIKESTILLING OG LIKEVERD Det er viktig at Forsvaret legger til rette et tjenestemønster - og skaper et miljø - som rekrutterer bredt til befalsyrket. For at Forsvaret skal kunne underbygge sin legitimitet må det også reflektere samfunnets generelle sammensetning på tvers av skiller som for eksempel etniske, religiøse, seksuelle, kulturelle og språklige. Forsvaret er sterkt mannsdominert og en konsekvens av denne tradisjonelle mannsdominansen er en etat bygget på menns premisser. Skal Forsvaret rekruttere de dyktigste må forholdene legges til rette slik at begge kjønn oppfatter befalsyrket som interessant og konkurransedyktig. Formelt er det innført full likestilling i Forsvaret. Det er i prinsippet ingen kjønnsbaserte hindringer for karriere- eller lønnsutvikling. Likevel må man erkjenne at likestilling i praksis er et mål som ennå ikke er nådd. Det er mange måter å endre kulturen i Forsvaret på. Skal Forsvaret evne å legge bedre til rette for at kvinner velger befalsyrket som en livslang karriere, må kvinner bli synlige og kvinners behov oppfattet som legitime. Dette kan best oppnås ved at andelen kvinner økes og at dyktig kvinnelig befal fremstår med tydelighet i organisasjonen. Først da vil kultur endres og nye holdninger skapes. - Direktiver og bestemmelser som omhandler eller berører personellforhold skal bidra til full likestilling og likeverd. - Befalets holdninger skal underbygge et Forsvar basert på likeverd. - Forsvaret må fremstå både internt og utad som en mer attraktiv arbeidsplass for alle. - At alle skal ha like rettigheter, samme plikter og muligheter til en yrkeskarriere i Forsvaret. - Det skal satses spesielt på å rekruttere og beholde kvinner. - Arbeide for at moderat kjønnskvotering nyttes. 7

MEDBESTEMMELSE Gjennom erklærte intensjoner og god kommunikasjon skapes grunnlag for gode og konstruktive samarbeidsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtaler og bestemmelser som regulerer samarbeidsforholdene representerer et minimum av rettigheter, medbestemmelse og forutsigbarhet. Formål og intensjoner i 1 i Hovedavtalen i Staten (HA), er et viktig grunnlag for den praktiske anvendelsen av HA og Tilpasningsavtalen for Forsvaret (TA). - Partsnivå skal være identifiserte og funksjonelle slik at de sikrer reell medbestemmelse for arbeidstakerne. BFO skal gjennom tydelighet sikre ivaretakelse av medlemmenes interesser. - Gjennom aktiv medbestemmelse å sørge for at endringer i organisasjonen foregår planmessig med forutsigbarhet og trygghet for befalet. - Regelmessig gjennom BFO-skolen gjennomføre kurs og opplæring i Hovedavtalen. - BFO skal arbeide for at partsforholdene på de ulike nivå i Forsvaret er klare slik at det gir reell medbestemmelse og gjennom dette øke BFOs innflytelse. - Være representert i utvalg, styrer og råd som har betydning for befalet. - Tillitsvalgtarbeid er viktig og gir verdifull kompetanse som skal tillegges betydelig vekt. - Tillitsvalgte skal gis arbeidsforhold som fremmer samarbeid, aktiv medvirkning og innflytelse. - Arbeide for at tillitsvalgte gis full økonomisk kompensasjon. - At mål og intensjoner i våre avtaleverk skal komme til uttrykk gjennom praktisk anvendelse. - At personellet gjennom sine organisasjoner har innflytelse på utnevnelser og ansettelser på alle nivå. 8

MILJØ Miljøet er vår felles arv og eiendom. Miljøvern gjøres i samarbeid. Miljøødeleggelser vil ha store konsekvenser og kan ikke forhindres av enkeltmennesker alene. Forsvaret må ta sin del av ansvaret for opplæring, bevisstgjøring og påvirkning i miljøspørsmål. Forsvaret har i dag enkelte stillinger relatert direkte til miljøarbeid; miljøoffi serene i de respektive forsvarsgrener. Det er av stor verdi at Forsvaret markedsføres som en miljøbevisst etat. Det er få institusjoner i Norge som har større kontakt direkte med naturen enn Forsvaret, og dette må utnyttes i påvirkning av holdninger. BFO skal bidra til og jobbe for at: - Forsvaret skal fremstå som en ansvarlig og bevisst etat i miljøspørsmål. - At årsakssammenhengen bak miljøbelastningene og effekten på mennesker og miljø blir belyst slik at kunnskapen og utførelsen av tjenesten i Forsvaret blir bedret. - Forsvaret må skape holdninger blant soldater og befal for å ta vare på miljøet. - Forsvaret omsetter kunnskap i handling i forbindelse med øvelser og tjeneste utendørs, ved inspeksjoner, opprydding og etterarbeider. 9

ORGANISASJON BFO skal være preget av en kultur tuftet på idealer som likeverd, medbestemmelse, arbeidsglede, samt vilje og evne til utvikling. Gjennom disse verdiene skal BFO, som den største befalsorganisasjonen i Norge, danne grunnlaget for at de blir grunnpilarene i den eneste?????????? BFO er en attraktiv og slagkraftig organisa sjon, som tar medansvar for å skape trygghet, utvikling og verdiskapning i Forsvaret. BFO er en demokratisk, fl eksibel og oppgaveorientert organisasjon. BFO er organisert slik at medlemmenes interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Kadettforum er BFOs organ for kadetter og har et eget styre valgt av kadettene. Befalselevenes sammarbeidsorgan er BFOs organ for befalselever og har et eget landsstyre valgt av elevene. BFO samarbeider med tilsvarende organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. - Samle alt befal i én organisasjon. - Lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet av tillitsvalgte skal være et bærende prinsipp. - Utvikle organisasjonsapparatet i takt med medlemmenes behov, endringer i Forsvaret og samfunnet for øvrig. - Gjennomføre god opplæring av tillitsvalgte og medlemmer for øvrig. - I samarbeid med arbeidsgiver å gjennomføre felles erfaringsutveksling og opplæring. - Styrke samarbeidet med fagorganisasjoner og delta i internasjonale samarbeidsfora. - Støtte hovedorganisasjonens internasjonale engasjement på fagorganisasjonssiden. - Opprettholde god kontakt med våre medlemmer i internasjonale staber og avdelinger. - Styrke fellesskapsfølelsen både innen BFO og hovedorganisasjonen. - Styrke den interne og eksterne informasjonsvirksomheten med samtidig og sannferdig informasjon. - Organisasjonen skal preges av kvalitet, kontinuitet og representativitet. 10

FORSVARET OG SAMFUNNET BFO setter medlemmenes fellesinteresser foran særinteresser. Vi møter utfordringene ved aktive og ansvarlige bidrag i samfunnsdebatten for et kraftfullt og troverdig forsvar. Kravene til velferdsstaten Norge er mange, og forventningene høye. Det er en rivning om midlene mellom de offentlige oppgavene i samfunnet. Forsvaret gjennomfører omfatt ende omstillingstiltak for å finansiere nød vendig drift og investeringer innenfor gitte pålegg. Denne utfordrende situasjonen tydelig gjøres ved medias manglende interesse for Forsvarets grunnleggende funksjon og virksomhet. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk vil i lang tid fremover være sterkt preget av internasjonale forhold. Norges evne og vilje til å gi konkrete militære bidrag til internasjonale fellesoppgaver vil legge ytre forutsetninger og rammebetingelser for forsvarsutviklingen. - BFO skal delta i den offentlige debatt og engasjere seg aktivt for å påvirke den politiske opinionen og derigjennom politiske og fagmilitære vurderinger og avgjørelser. - BFO skal være en naturlig meningsbærer i den offentlige debatt. 11

Ett yrke - én organisasjon Design: 2punkt jeanette@2punkt.no Foto: Forsvarets Mediesenter