AK-47 14.10.2005 LØSSALG KR 45,- NR 10

AMOK MED AUTOMATVÅPEN Ungdom ville vise muskler mot svensk politi og brukte trolig automatvåpen av typen AK-47 AK-47 14.10.2005 LØSSALG KR 45,- NR 10 Politihuset i Södertälje ble beskutt av ungdommer med 15 skudd, og bare flaks gjorde at ingen ble drept. Nå ansattes fire nye personer for å forbedre kontakten med publikum. Sverige er i sjokk etter den dramatiske hendelsen. side 16-18 10-dobbelt til Forsvaret side 6-7 Behovet for å tilstå side 10-11 Exit Dørum side 23-25

Defence and Communications Systems The EADS Systems House Sikkert, enkelt og raskt TETRAPOL-teknologien er utviklet av EADS for profesjonell mobil radiokommunikasjon under katastrofer og hendelser som krever spesielle sikkerhetstiltak. TETRAPOL er i bruk hver dag, verden over, i 35 land. www.nodsamband.no

Unge trives i Finnmark 38 Nyutdannede politifolk er blitt beskyldt for å gå i skjørtekantene til mor, og ikke søke utfordringer lenger nord i landet. Politiforum dro til isbjørnbyen Hammerfest for å jakte på trivslesfaktoren. Saker 4. Digitale etterforskningsdokumenter bra? 5. Politiet ble kuppet 8. Trenger hjelp fra politiet 19. Hvem har ansvaret? 20. Trener for lite og for dårlig 26. Hundemann i verdenstoppen 29. På jobb for en tryggere hverdag 30. Kan ha millioner utestående 32. SMS-støtte hjalp kreftsyk 51. Spydde og besvimte Faste sider 40. Debatt 44. Arne meinar 45. PF informerer 50. Politiets skjeve verden Fortjent eller ikke? Behovet for å tilstå Mens flere ansatte i politiet fikk drøye 300 kroner i øvelsestillegg under øvelse Barents Rescue, kunne en kaptein i Forsvaret juble over det tidoble. Mange av de siktede i NOKAS-rettssaken nekter for å ha noen med selve ranet å gjøre, og kommer mest sannsynlig aldri til å fortelle sannheten. Hvorfor velger de ikke å tilstå? 6 10 Ny uniformering på politibiler 22 Exit Dørum Odd Einar Dørum kan takke for seg med et stort glis om munnen. For Dørum er nær noe så sjeldent som en populær justisminister i krevende politikretser. Norske politibiler kan få ny uniformering. UP vil snart være på veien med to Volvoer med ny profilering hvor målet er bedre synlighet. 23 www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 3

Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Fax 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 thomas.berg@politiforum.no Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel 23 16 31 66 kjersti.bekken@pf.no Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nummer 11 2005 sendes på mail til redaksjonen innen 29.10.05 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no Vollsveien 13 H, Postboks 166, 1325 Lysaker Tel 63 01 05 87 politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 06.10.05 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Amok med automatvåpen AK-47 Foto: Scanpix og Stig Kolstad ISSN: 1500-6921 Digitalisering bra for etterforskningen? Lekkasjene fra Nokas etterforskningen har vært betydelige. Det er ikke noe nytt, det har jevnlig også forekommet i andre saker. Det som derimot er nytt er avspilling av politiets kommunikasjon på radio og TV. Samtaler på politisambandet under selve Nokas-ranet har jevnlig gått på lufta. Riksadvokaten har beordret Spesialenheten for politisaker til å foreta full etterforskning. Ikke bare av politiet, men også av involverte advokater for å finne ut hvor lekkasjene kommer fra. Etterforskning og rettssaker handler først og fremst om lover og paragrafer. Men det handler også om tillit. Med disse lekkasjene er det fra mitt ståsted ikke lenger mulig å ha uforbeholden tillit til alle advokater. I rettssaker skal både part og motpart ha tilgang til sakens dokumenter. Når noen øyensynlig ser seg tjent med å gi disse fortrolige opplysningene til media, er det en klar tillitsbrist. Det er ikke nytt at politiet oversender lydopptak til advokater i forkant av rettssaker. Da har advokatene vist seg tilliten verdig. Det som er nytt i Nokas-saken er at media får de. Det store antallet dokumenter i saken gjør bruk av digital teknologi helt vesentlig i forhold til å skaffe oversikt, og i forhold til å enkelt kunne administrere fordeling av saksdokumenter. Kanskje det likevel er bedre å avdigitalisere etterforskningsdokumentene for å gjøre detaljene mindre tilgjengelig for spredning? Og for å hjelpe en sårt tiltrengt respekt og verdighet for rettssystemet. Fra mitt ståsted er det tydelig at ikke alle aktørene i Nokas-saken bestreber seg på å opprettholde respekten til rettssystemet. Advokat Steinar Wiik Sørviks oppførsel minner meg om bajasen i barnehagen. Guttungen som ikke får nok oppmerksomhet, og som lager masse støy for å komme i søkelyset. Det har Wiik Sørvik oppnådd. Det er tvilsomt om jeg applauderer. Og det er tvilsomt om dette kommer hans klient til gode. Hans poeng med at han mistenkte politiet for å ha lest hans dokumenter ville ha vært godt ivaretatt med en rolig og seriøs henvendelse til rettens formann. NOKAS-rettssaken er Norgeshistoriens største i sitt omfang, og det forventes at Politiforum skal dekke saken. Men det er ikke alltid like lett når vi møter motstand fra politiets egne rekker. Politiforum var til stede i Stavanger uka før deadline for å lage en reportasje om hvordan mannskapene har det. Svaret vi fikk var at det kun var visepolitimester Arne Hammersmark som skulle uttale seg, og at Politiforum ikke skulle få noen form for spesialbehandling. Det siste punktet er det lett å være enig i, men hvorfor i all verden skal ikke Politiforum få lov til å intervjue etatens egne menn og kvinner som tross alt passer på at alle har det bra? Hvordan kan Hammersmark vite nøyaktig hvordan tjenestemennene har det? Vårt formål var selvsagt å videreformidle det mange i politiet lurer på; nemlig hvordan er det å være i Stavanger under en slik rettssak? Vi ønsket å ta pulsen på tjenestemennene og kvinne som står for sikkerheten under rettssaken. Men det spørsmålet forblir dessverre uløst. I alle fall inntil noen gjør helomvending. 4 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter politirollen Mange i politiet undrer seg over at planlegging av øvelse Barents Rescue ble satt bort til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og ikke til Politidirektoratet. Politiet ble kuppet AV OLE MARTIN MORTVEDT Politifolkene begrunner undringen med at det er politiet som har det lovmessige ansvaret for å koordinere all sivil og militær innsats når en rednings- eller katastrofe hendelse inntreffer. I forkant av Barents Rescue skrev DSBs infoblad om øvelsen, hvor forskjellige samarbeidspartnere var omhandlet, men politiet ble aldri nevnt. Politiet ble kuppet under øvelse Barents Rescue. De kjenner ikke oppbyggingen av norsk redningstjeneste, sier en politimann som ikke ønsker å stå frem. Kritikken fortsetter Jeg mener det var for mye fokus på øvingsopplegget, og for liten fokus på løsningsbiten, sier assisterende politidirektør Odd Berner Malme. På selve skadestedet i Repvåg, synes jeg at politiet viste seg godt frem i koordinatorrollen. Der fremsto politiets skadestedsledere som meget profesjonelle og hadde utmerkede orienteringer, mener Malme. Malme ønsker å avvente evalueringen før han kommer med noe mer bastant om forbedringspunkter. Likevel er han klar på at politiet må være sterkere med i øvingsledelsen i senere øvelser. Jeg vil tro at det blir en betydelig læring for alle, også for DSB etter denne øvelsen, sier Malme. Ville du sett det som tjenlig at det var Politidirektoratet, og ikke DSB som planla slike øvelser? DSB har ansvaret for å planlegge og gjennomføre komplekse øvelser som involverer flere etater. Politidirektoratet har spisskompetanse og et ønske om å være premissleverandør i planleggingen og gjennomføringen av øvelser hvor politiet har en sentral rolle. redaktor@pf.no Foto: Ole Martin Mortvedt SKARP TRENING: Politiet har skarp trening gjennom daglig oppgaveløsning ute i det virkelige liv. Hvorfor er det da andre som skal planlegge rednings- og katastrofe øvelsene, spør nå mange i politiet. HELHETEN: Vår rolle i dette er helheten og å spille de andre gode, sier Jon Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. www.politiforum.no Foto: DSB DSB tilbakeviser kritikken Hvis det er noen som har respekt for hvordan kriser skal håndteres, er det oss. Det er mange typer kriser, der redningen er en av flere hendelser det er viktig å håndtere, sier Jon Lea, direktør for DSB. Barents Rescue var en internasjonal øvelse i et sårbart nordområde hvor noe av utgangspunktet var det sivil-militære samarbeidet. Øvelsen var både en redningsøvelse og en vanskelig forurensningssituasjon. I tillegg var det en varslingsøvelse hvor både departementer og direktorater ble satt på prøve. En så stor øvelse er det hensiktsmessig at DSB har ansvar for, sier Lea. Det ble mye forsvar Forsvaret er gode på å planlegge og øve, og bidro med godt samarbeid på de sivile premissene. Men i enkelte sammenhenger ble det en vel sterk militær profil, sier Lea. Men ser du det pussige at det er Forsvarets menn som ønsker velkommen på en øvelse som Justisdepartementet eier? Jeg bad min stedfortreder ønske velkommen. I dag ser både jeg og Forsvaret at presentasjonen for besøkende burde vært gjort annerledes, svarer Lea. Faktum var at politimester Arild Aaserød var blitt forespurt, og hadde forberedt seg til en av briefingene som Forsvaret ledet. Aaserød ble rett og slett skviset ut av DSB uten noen nærmere forklaring. Kuppet dere politiet under øvelsen? Det var mange deltakere med under øvelsen, og kanskje ikke alle kom like tydelig frem i presentasjonene. Vi har fått et oppdrag fra Justisdepartementet der vi nettopp skal ivareta de store, komplekse øvelsene med ulike aktører. Da er det viktig å synliggjøre deltakerne. Det skal vi fortsette med, og tar selvfølgelig lærdom om noen ikke synes de ble godt nok synlige, sier Lea. O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 5

10 nyheter forskjellsbehandling Forsvarsansatte på øvelse tjener Mens flere ansatte i politiet fikk usle 320 kroner i øvelsestillegg under øvelse Barents Rescue, kunne en kaptein i Forsvaret plusse på dagskontoen med minimum det tidoble. AV THOMAS BERG Jeg synes det er helt urimelig at ansatte i politiet misbrukes på denne måten. For å være helt ærlig, så trodde jeg politiet tjente det samme som oss under øvelser, sier Jimmy Bjerkansmo i Befales Fellesorganisasjon. Forskjellen er med andre ord enorm mellom politiet og Forsvaret og nå forundrer mange i politiet seg over hvorfor forskjellene er så store. Under Barents Rescue arbeidet politiet og Forsvaret side om side, hvor politiet hadde ansvaret. Derfor blir det et paradoks at lønnsforskjellene er så enorme. Flere kilder som Politiforum har snakket med innrømmer at forskjellene er altfor store mellom politiet og Forsvaret, og at tiden nå er inne for å se på dagens arbeidstidsavtale. Lik lønn for likt arbeid Ansatte i politiet som deltok på Barents Rescue, fikk vanlig lønn pluss et overtidstillegg basert på hvor mange timer overtid de arbeidet per dag. Til sammenligning arbeidet store deler av de ansatte fra Forsvaret vanlig åtte timers dag. Til dette sier Bjerkansmo at militært personell er til disposisjon 24 timer i døgnet under øvelse, men at Foto: Ole Martin Mortvedt TJENER IKKE FETT UNDER ØVELSE: Knut Arvid Sætermo deltok på Barents Rescue som skadestedsleder og jobbet side om side med ansatte i Forsvaret. Han kan ikke se noen god forklaring på at forskjellene er så store. det er opp til ledelsen hvorvidt de vil ha personellet i arbeid hele tiden. I forhold til normal overtidskompensasjon er Forsvarets øvingstillegg redusert i forhold til en gjennomsnittsberegning av arbeids- og hviletid. Likevel var tillegget på minimum det tidoble i forhold til det politiet hadde. Politioverbetjent Knut Arvid Sætermo i Alta, deltok på Barents Rescue som skadestedsleder og jobbet side om side med ansatte i Forsvaret. Han kan ikke se noen god forklaring på at forskjellene er så store. For det første var dette en øvelse som skulle ledes av politiet hvor vi hadde ansvaret. Vi fikk jo nesten ikke noe tillegg i det hele tatt. Jeg mener det bør være en selvfølge at det er lik lønn for likt arbeid, sier Knut Arvid Sætermo. Er du skuffet når du hører hva ansatte i Forsvaret tjener? Hva tror du? Jeg synes dette er ganske dårlig personalhåndtering. Men jeg klandrer ikke Forsvaret på noen som helst måte. De har en god avtale, mens vi ikke har det, svarer Sætermo. Politiforum vet at ansatte i Forsvaret også har et langt høyere øvelses- 6 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

ganger så mye som politiet Forskjellige systemer TJENER FETT UNDER ØVELSE: Befal ved inspeksjon av våpen ved rekruttskolen på Værnes (illustrasjonsfoto). Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter Jeg ser at Forsvaret har et system hvor de får utbetalt tillegg enten de arbeider eller ikke. Jeg ser også at det i Forsvarets regelverk ikke er tatt hensyn til det som har vært viktig for oss i forhandlingene om nye ATB (arb eidstidsbestemmelser) - nemlig HMSperspektivet. På grunn av arbeidsmiljøloven og en samlet høy arbeidsbelastning for politiansatte, har vi lagt stor vekt på behovet for hvile hvert døgn. I dette tilfellet slo Forsvarets godtgjørelser veldig gunstig ut - de ble ikke pålagt å jobbe så mye som tilleggene dekker. Dersom politiets tjenestemenn blir pålagt å jobbe tilsvarende det som Forsvarets øvelsestillegg er ment å dekke, ville politiets godtgjørelser være bedre. Med erfaringene fra Barents Resque vil vi se nærmere på hvordan vi kan bidra til at godtgjørelser i slike situasjoner ikke oppfattes som urettferdig og kanskje går ut over motivasjonen til de som skal gjøre en innsats, sier forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Victor Bjørn Nielsen. tillegg i helgene. For eksempel tjener en løytnant i Sjøforsvaret over 4000 kroner mens en major i hæren over 6000 kroner per døgn i løpet av en weekend. Politiet har mye å lære Jimmy Bjerkansmo i Befales Fellesorganisasjon mener politiet har mye å lære av Forsvaret, og han inviterer gjerne politiet til en samtale for å se om de kan komme med gode råd på veien. Forsvaret hadde en dårlig avtale på 70-tallet og det måtte vi gjøre noe med. I 1981 fikk vi en rimelig avtale og den er fortsatt i bruk, sier Bjerkansmo. I praksis betyr det at Forsvaret har hatt en avtale som oppfattes som rimelig gjennom de siste 24 årene, mens politiet fortsatt lever med en avtale fra steinalderen. thomas.berg@politiforum.no Tren sammen! Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises www.politiforum.no

nyheter internasjonal kriminalitet TRENGER HJELP Når førstestatsadvokat Knut H. Kallerud slutter hos Riksadvokaten og begynner i Eurojust, åpner han samtidig dørene på vidt gap for styrke kampen mot internasjonal kriminalitet. Førstestats AV THOMAS BERG Gjennom Eurojust samarbeider representanter fra EU-landenes påtalemyndigheter direkte, noe som gjør at sakene kan behandles raskere og mer effektivt. Eurojust er lokalisert i Haag, og representantene samarbeider i straffesaker som gjelder alvorlige former for grenseoverskridende kriminalitet, særlig rettet mot organisert kriminalitet. Jeg er helt avhengig av innspill fra politiet i Norge. Samarbeidet vil gjøre det enklere å etterforske og oppklare større straffesaker med forgreninger i flere land, sier Knut H. Kallerud, som formelt begynner i jobben i Eurojust begynnelsen av denne måneden. Han understreker at Eurojust ikke er en konkurrent til Europol og at de begge har et felles mål om å bekjempe kriminalitet. Vi må ha et tett samarbeid med Europol for å lykkes, sier Kallerud. Allerede oppklarte saker Knut H. Kallerud kan allerede vise til at det internasjonale samarbeidet i Eurojust fungerer. Vi har så langt fått hjelp til å oppklare flere saker etter at Norge kom med i samarbeidet. Vi hadde blant annet store problemer med å få kontakt med et land i Sør Europa i forbindelse med en spritsmuglersak hvor nordmenn var involvert. Men gjennom kontakt med dette landets representant i Eurojust, fikk vi saken raskt løst, sier Kallerud. Så Eurojust fungerer som en slags døråpner? Det kan du gjerne si. På denne måten kan vi sette søkelyset på organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, svarer Kallerud, som fortsatt vil beholde sin myndighet som førstestatsadvokat i Norge. EU etablerte Eurojust i 2002. Regelverket åpner for samarbeidsavtaler også med land som ikke er medlem i EU. Norge har benyttet seg av denne muligheten gjennom avtalen som nå er forhandlet ferdig mellom norske myndigheter og Eurojust. Norge har i dag et nært justissamarbeid med EU og medlemslandene. Regjeringen legger vekt på å sikre norske interesser gjennom aktiv deltakelse i dette samarbeidet, særlig knyttet til Schengen-avtalen, Dublin-samarbeidet om behandling av asylsaker og arbeidet i Europol (EUs organ for politisamarbeid). Når dette samarbeidet nå utvides til å omfatte arbeidet innen påtalemyndigheten, er dette i tråd med regjeringens mål om å knytte Norge tett til samarbeidet om justissaker i EU. Hovedpunkter Ifølge Kallerud er det tre hovedpunkter som er viktig for at hans rolle i Eurojust skal bære frukter for norsk politi. Koordinasjon på tvers av landegrenser. Har alle land hvor den aktuelle kriminaliteten begås tatt tak i problemet? Hvor bør saken etterforskes og iretteføres? Tett og nært samarbeid mellom deltakerlandene er essensielt for å lykkes, mener Kallerud. Bistand til å få gjennomført etterforskning i andre land; rettsanmodninger. Eurojust har et sterkt navn og setter fart i prosesser. Kallerud anbefaler at det på forhånd finnes ut av hva slags bistand de ulike landene kan gi, på hvilken måte de kan gjøre det og hva som er rett myndighet. Mye tid og ergrelser kan spares ved noen enkle undersøkelser før anmodningen om bistand sendes. Foto: Thomas Berg Foto: Oddvar Lind Knut H. Kallerud Haag Mest aktuelle saker å jobbe med Smugling av narkotika, sprit andre typer varer. Mest aktuelle land å samarbeide med Portugal, Spania,Estland, Latvia og Litauen Tett og mellom nært samarbeid deltakerlandene er essensielt for å lykkes. Foto: Nye Kripos Trafficking og ulovlig innvandring Generell informasjon om rettsregler og hvordan andre lands myndigheter er organisert. Skal man for eksempel gjøre bevisopptak i Litauen, kan min litauiske kollega gi informasjon om hvordan man kan gå frem og hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Ved å kontakte Eurojust kan en få rask avklaring på praktiske spørsmål, sier Kallerud. Nøkkelen til suksess ligger likevel hjemme. Skal vi, som et utenforland få til noe, må vi vise 8 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

FRA POLITIET advokat inntar Eurojust Eurojust Portugal Spania Norge Estland Latvia Litauen Ble opprettet av EU-rådet den 28. februar 2002 som et samarbeidsorgan for de nasjonale påtalemaktene i EU-land med sikte på å styrke kampen mot alvorlige former for internasjonal kriminalitet. Organisasjonen holder til i Haag. Eurojust er samansett av representanter for påtalemakten i medlemslandene, som til sammen utgjør kollegiet, og en mindre administrativ fellesstab. Kollegiemedlemmene arbeider på heltid i Eurojust. Eurojust skal fremme og forbedre koordineringen mellom medlemsstatene når det gjelder etterforsking og rettsforfølgning, blant annet ved å legge til rette for gjensidig bistand i straffesaker og utleveringssaker. I tillegg skal Eurojust yte annen støtte med sikte på å effektivisere etterforsking og rettsforfølgning. Kamp mot terrorisme er et prioritert felt. Det same gjelder samarbeidet med Europol. at vi har noe å bidra med og at vi har et reelt behov for bistand. Derfor er det svært viktig at vi bruker Eurojust aktivt, særlig nå i den innledende fasen. Jeg tar imot saker med åpne armer, sier Kallerud og oppfordrer alle til å ta direkte kontakt med spørsmål og anmodninger om hjelp, gjerne gjennom politiets intranett. Stor tro Politiinspektør Iver Stensrud mener utsendelse av en sambandsstatsadvo- Behovet vårt for å samarbeide med Eurojust er stort. kat til Eurojust vil få stor betydning for politiet i Norge. Dette er viktig for norsk politi og måten vi arbeider på. I praksis vil dette bety at vi nå kan sette mer fokus på organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, sier Iver Stensrud. Har du noen konkrete saker som du kan sende over til Eurojust? Ikke akkurat nå, men det vil garantert komme. Jeg er sikker på at dette er morgendagens verktøy for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet, svarer Stensrud. Nye Kripos optimistisk Leder for OrgKrim-avdelingen i Nye Kripos, Atle Roll-Matthiesen, mener Knut Kalleruds inntreden i Eurojust er et betydelig fremskritt, både formelt og reelt for Nye Kripos. Vi jobber med mange saker av internasjonalt omfang så behovet vårt for å samarbeide med Eurojust er stort. Knut Kallerud er en meget kompetent person og en god representant, sier Atle Roll-Matthiesen thomas.berg@politiforum.no www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 9

nyheter NOKAS-rettssaken Behovet for å TILSTÅ Flesteparten av de siktede i NOKAS-rettssaken nekter for å ha noen med selve ranet å gjøre, og kommer mest sannsynlig aldri til å fortelle sannheten. Hvorfor velger de ikke å tilstå? TEKST OG FOTO THOMAS BERG Psykolog Kjetil Johnsen arbeider ved Ullevål sykehus som psykolog for mange av de innsatte i Oslo Fengsel, ved avdelingen psykiatrisk fagteam. Han ønsker ikke å uttale seg spesifikt om NOKAS-rettssaken, men velger å uttale seg på generelt grunnlag. For mange kan det være meget ubehagelig å gå med noe inni seg over lang tid uten å kunne fortelle noen om sannheten. I tillegg kan det å sitte i isolat over lang tid føre til depresjoner, søvnproblemer, rastløshet og ikke minst nedstemthet, sier Kjetil Johnsen. Indre og ytre motivert Av de 13 siktede i NOKAS-saken, er mange tvilende til at de forteller sannheten om hva som egentlig skjedde på bankplassen i Stavanger 5. april i fjor hvor politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt ned og drept. Noen tilstår på grunn av skamfølelse mens andre tilstår av taktiske årsaker. Vi snakker om indre motivert tilståelse og ytre motivert tilståelse, forklarer Johnsen, før han går nærmere inn på de ulike motivene. Indre motivert tilståelse skjer ofte som et resultat av skyldfølelse, skam og om et ønske om å gjøre opp for seg. Mens en ytre motivert tilståelse kommer mer av taktiske årsaker. For eksempel hvis politiet har konkrete bevis som kan knytte den siktede til saken, understreker Kjetil Johnsen. Frykt for represalier Det er liten tvil om at noen velger en løsningen ved å tilstå for å få en kortere straff. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Noen vil alltid være redde for å tilstå i frykt for represalier fra andre involverte i en sak, forklarer Kjetil Johnsen. Og akkurat frykten fra andre involverte, har vist seg å være et stort problem i NOKAS-saken. Tiltalte Johnny Thendrup har uttalt i retten at han gjerne skulle ha sagt hvem som skjøt og drepte Arne Sigve Klungland, av hensyn til den drepte politimannens familie. Men jeg tør ikke, har Thendrup sagt i retten. Kjetil Johnsen sier at det hender at innsatte ved Oslo Fengsel kan forklare til han at de ikke forteller hele sannheten i frykt fra andre involverte i saken. Generelt kan jeg si at det å bli sett på som en tyster ikke er bra. Å navngi enkeltpersoner kan få alvorlige konsekvenser og derfor velger noen å holde sannheten for seg selv. Vi som jobber som psykologer får enkelte ganger vite ting som tiltalte aldri har sagt i et avhør eller mens de sitter på tiltalebenken. Men vi er underlagt en streng taushetsplikt, og vi ser at det kan være godt for de tiltalte at de tømmer seg overfor oss. Det viktigste er at de må være motivert for å arbeide med oss og være motivert for å gjøre en livsendring for å komme seg videre, sier Johnsen. thomas.berg@politiforum.no 10 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter viktige valg Han skulle bare bli tannlege Han kom til Norge for å bli tannlege, men endte opp i Oslo Fengsel for ulovlig salg av narkotika. Men Omid valgte å tilstå for å få det bedre med seg selv. Og angrer ikke ett sekund. Stikk motsatt av vårt inntrykk av de tiltalte i NOKAS-rettssaken. De vanligste årsakene til tilståelse For å få kortere straff For å renvaske seg selv For å slippe å bære på en tung byrde For å komme seg videre i livet og kunne få en ny start For å slippe å være redd for å bli tatt eller frykten for å bli tatt Frykten for å aldri kunne være trygg Frykten for aldri å kunne vite hva som skjer neste dag Jeg er en person som ikke kan lyve. For meg var det ikke noe alternativ å ikke fortelle sannheten. Faren min lærte meg aldri å lyve. Jeg tømte meg helt i bilen på vei fra Gardermoen til politistasjonen i Lillestrøm. Jeg hadde et behov for å tilstå. Ville lette trykket fra mine egne skuldre, ta straffen min og bli ferdig med saken. Jeg var aldri i tvil om at det var det eneste riktige å gjøre, sier 22 år gamle Omid fra Iran. De tiltalte i NOKAS-saken har han ikke så mye til overs for. Personer som har tatt et liv, har ikke noe hjerte. Ingen har lov til å ta liv. Ingen, svarer han. Men Omid ønsker ikke å snakke så mye om NOKAS-rettssaken. Han har sine egne ting å tenke på. Tatt med en gang Omid kom til Norge for nøyaktig to år siden som asylsøker. Asylsøknaden hans ble blankt avslått og han sto på bar bakke uten en eneste krone. Han ventet bare på å bli sendt tilbake til Iran. Til et liv i uvisshet. Alternativene var NY START: En tilståelse er et godt grunnlag for komme seg videre i livet, mener psykolog Kjetil Johnsen. For å redde sitt eget skinn Dårlig samvittighet og indre smerte med henhold til hva personen har gjort Men det er viktig å ikke skjære alle over en kam. Det er mange forskjellige årsaker til at noen tilstår mens andre ikke gjør det. Det avhenger av personlighet, holdning til seg selv og omverden samt sakens natur, preseirer Johnsen. ikke mange. Ifølge han selv var det enten fengsel på livstid eller døden. Så fikk han et tilbud av en såkalt kompis. Salg av narkotika. Planen var vanntett ble han forklart. Men sånn det ble ikke. Omid ble tatt før han i det hele tatt hadde kommet i gang med salget. Da jeg kom til Norge hadde jeg et mål om å studere for å MITT SANNE JEG: Omid ønsker ikke stå frem med navn og bilde, og har derfor valgt å skrive en tekst slik han ser seg selv. bli tannlege. Jeg var veldig flink på skolen i Iran og hadde gode karakterer. Men i Norge fikk jeg aldri sjansen til å nå målet mitt, sier Omid stille. Sannheten må frem Nå soner han en narkotikadom på tre år i Oslo Fengsel. Siden mars i år har Omid sittet inne. Han har begynt å studere og vil gjerne komme seg tilbake til det vanlige livet igjen. Derfor la han alle kortene på bordet da han ble tatt. Det er ingen unnskyldning at jeg ikke hadde penger. Men jeg ble lurt. Og det har jeg også fortalt politiet. De har fått alle opplysningene om personene som lurte meg. Også telefonnummer. Du er ikke redd for hevn og trusler? Jo, kanskje det. Men for meg var det viktig å få frem sannheten. Det var aldri noe alternativ å ikke fortelle hvem bakmannen var, svarer 22-åringen. Hva skjer når du kommer ut? Jeg håper jeg kan få lov til å bli i Norge. Vil gjerne inn på tannlegestudiet. Jeg er i alle fall sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Omid har forandret seg mye etter at han kom i fengsel. Til det bedre mener han selv. Han får besøk av kjæresten sin to ganger i måneden. I tillegg kommer broren og hans kone på besøk også. Og han innrømmer, tross alt, at det er bedre å sitte i fengsel i Norge enn å reise tilbake til Iran igjen. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 11

Annonse fra EADS, Steria og Netel www.nodsamband.no Netel er kandidat til den fysiske utbyggingen, og kan dermed få en sentral plass i den overordnede styringen med hele Nødnettprosjektet. DET ER MORTEN GRÆSLI som fastslår dette. Han er markedsdirektør i Netel, firmaet som sammen med Steria og det fransk-tyske teknologiselskapet EADS er en av de tre prekvalifiserte tilbyderne for nødnettet. De norske blålysetatenes nye nødnett skal være fullt operativt innen utgangen av 2009. Før den tid må mye være på plass. Vi snakker om det største statlige IKT-prosjektet i Norge noensinne. Norges største statlige IKTprosjekt Det nye digitale nødnettet i Norge må fungere prikkfritt fra første dag, for alle de 25 000 brukerne innenfor brannvesenet, politiet og helseetatene. Andre alternativer er utenkelige når det gjelder en så viktig del av den norske samfunnssikkerheten. Utbyggingen en kjempeutfordring Justisdepartementet er oppdragsgiveren. Valget av leverandør skjer i første kvartal neste år. Umiddelbart etterpå starter utbyggingen, med Oslo og det sentrale østlandsområdet som første trinn. Kravspesifikasjonen fra myndighetene er tykk: Den er på mer enn 2000 sider. De fleste kravene omhandler dekning, kvalitet og teknisk funksjonalitet. Det sier seg selv at den som blir valgt som leverandør av nødnettet vil stå overfor formidable utfordringer. Disse knytter seg til å etablere det nye kommunikasjonssystemet innenfor tidsplanen, til riktig pris og kvalitet samt med avtalt funksjonalitet, sier Morten Græsli i Netel AS. Samarbeidet med Steria og EADS har vært meget positivt. EADS leverer nødnettsteknologien TETRAPOL som i dag er installert i mer enn 35 land. Steria leverer kontrollromsløsningene. Netel er kandidat til den fysiske utbyggingen, og kan dermed få en sentral plass i den overordnede styringen med hele Nødnettprosjektet. Morten Græsli har i snart to år utelukkende arbeidet for å etablere Netel som ansvarlig for utbyggingen av nødnettet. Han har lang fartstid fra Nokia og den konkurrerende Tetra-teknologien. Blant annet var han ansvarlig for Nokias virksomhet i Norge i tre år, og satt som Nokias representant i styringsgruppen for pilotprosjektet i Trondheim. Hovedansvar for det nye togradiosystemet Netel har siden 2003 hatt ansvaret for byggingen av det nye togradiosystemet GSM-R for Jernbaneverket, i samarbeid med Siemens. Dette var det forrige store,

Annonse fra EADS, Steria og Netel www.nodsamband.no Det nye nødnettet åpner for store forbedringer av samfunnssikkerheten i hele landet. Det blir en utfordring for alle parter leverandørene, etatene og den enkelte bruker å sørge for en best mulig utnytting av mulighetene. Morten Græsli offentlige IKT-prosjektet. Det pågår nå for fullt, og stiller svært tøffe krav til leverandørene med hensyn til fremdrift, kvalitet og sikkerhet. Vi vet at vi sammen med Siemens utfører en svært krevende jobb med GSM-R hos Jernbaneverket. Derfor er vi trygge på at vi også skal kunne mestre Nødnettprosjektet for Justisdepartementet, sier Erling Nilsen, administrerende direktør i Netel. Myndighetene legger opp til utstrakt gjenbruk av eksisterende infrastruktur. Netel står her i en sterk posisjon, med muligheten til å velge den beste infrastrukturen i et konkurranseutsatt marked der Netel er nøytral og uten bindinger til eiere av infrastruktur. Distrikt for distrikt De nye nødnett- og kontrollromløsningene vil bli bygd ut og satt i drift politidistrikt for politidistrikt. Dette prinsippet gjelder for alle de tre nødetatene: Et politidistrikts nett settes i drift og godtas etter en stabilitetsperiode. Samtidig vil de gamle systemene fortsatt måtte operere som før. Det gjør de helt frem til alle brukere i alle politidistrikter er over på det nye systemet. Dermed stilles det store krav til kommunikasjonen på tvers av nettene. Her dreier det seg både om informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og ikke minst driften av de to systemene. Steria er EADS og Netels partner med ansvar for kontrollrom, systemintegrasjon og operatørtjenester. Selskapet vil spille på all sin erfaring fra omfattende IKT-prosjekter og sitt arbeid med nødetatene. Slik kan Steria sikre at dette samspillet fungerer smertefritt. Solid erfaring fra logistikk og prosjektstyring er helt vesentlig for en vellykket utrulling. Prosjektet er i bunn og grunn en gedigen logistikkøvelse som omfatter å rulle ut et stort antall basestasjoner over hele Norge, etablere radiodekning i mange hundre tunneler, innføre ny teknologi til kon- trollrommene og gjennomføre opplæring av et stort antall brukere, sier Erling Nilsen. Dette skal gjøres samtidig med at nødetatene skal fungere som tidligere hver eneste dag. Man får ikke legge ned de gamle kommunikasjonssystemene før utbyggingen er endelig ferdig i 2009. Det stiller ekstra store krav til prosjekt- og driftsorganisasjonen. Men dette kan vi, forsikrer Nilsen, og fortsetter: Netel har solid erfaring, og vi har allerede gjort vesentlige investeringer som en del av forberedelsene til Nødnettprosjektet. Vi gleder oss derfor til jobben om vi skulle bli tildelt oppdraget. Helt nye muligheter Morten Græsli peker på at mange sider ved det nye nettet er svært spennende. Nødnettet fører med seg helt nye muligheter til kommunikasjon på tvers av etatsgrenser og nivåer. Vi kan trygt si at det nye nødnettet åpner for å tenke nytt Blålysetatenes eget nett Hver av de tre «blålysetatene» altså politi, brannvesen og helse får eget nett innenfor nødnettet, utformet for sine definerte behov. Nødnettet gir anledning til samtalegrupper på tvers av etater og regioner. Det nye nettet vil gi mye bedre radiodekning i byer, tettsteder og langs norske veier. Talesambandet blir avlyttingssikkert. Nettet får høy talekvalitet. Det er spesielt viktig i soner med mye støy. Radioapparatene kan brukes til dataoverføringer av for eksempel kart, bilder og medisinske data. Markedsdirektør Morten Græsli i Netel er trolig den eneste med erfaring fra leverandører av de to konkurrerende nødnetteknologiene: TETRAPOL og Tetra. om organisering og samarbeid. Vi kan få en effektivisering som ellers ville vært nesten umulig å gjennomføre, sier han. Han legger til at en slik utvikling ikke vil skje av seg selv: I brukeropplæringen vår vil vi legge stor vekt på hvilke muligheter som åpner seg, muligheter som etatsledere og brukere etter hvert vil oppdage og ta fatt i, avslutter Græsli. Av Lars Aarønæs Foto: Netel Nødnettet betyr en overgang fra personsøker til radiosamband når det gjelder for eksempel deltids brannmenn. Apparatene i nettet får en alarmfunksjon som gjør at brukeren kan skjære gjennom all annen trafikk. Det betyr mye for personellsikkerheten. Nettet gir mye høyere kapasitet enn de ulike, gamle nettene. Nødnettet gir høy sikkerhet, med direkte kontakt mellom apparatene om selve nettet kobles ut i et område. Kilde: Stortingsproposisjonen om radiosamband for nød- og beredskapsnettene, St.p. 1, tillegg 3, 2004-2005

Annonse fra EADS, Steria og Netel www.nodsamband.no Brukerne opptatt av sikkerhet, dekning og opplæring De kommende brukerne av det nye nødnettet er svært spente på hva det nye systemet vil bety for dem, hvordan det vil forandre deres egen arbeidsdag. Vi har snakket med noen av dem. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Den enkelte politis personlige sikkerhet krever at vi setter en stopper for avlyttingen som kriminelle miljøer bedriver. Det nye nødnettet er verktøyet som muliggjør dette, mener Egeli. Bjørn Egeli, hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten Egeli er ikke i tvil om at den aller største sikkerhetsmessige utfordringen i politiet i dag er det åpne sambandet, som gjør avlytting enkelt. Kriminelle miljøer kan sitte og kartlegge politiets bevegelser og strategi, og forberede seg i forkant av operasjoner. Det avlyttingssikre nødnettet blir en vesentlig forbedring. Dekningsgraden er også veldig viktig. For operative politifolk er talekommunikasjonen det sentrale. Vi er særlig opptatt av at kvaliteten innendørs må bli bedre. Utendørs håper vi inderlig at hele landet får samme gode dekning. Vi vet aldri hvor vi skal rykke ut, og topografien i Norge er ikke enkel. Hvordan har politiet og lensmannsetaten planlagt opplæringen? Nødnettet blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Det nye utstyret må være funksjonelt og brukervennlig. Nytt utstyr fordrer et godt opplæringsprogram før det tas i bruk. Forhåpentlig vil nødnettet på sikt være en del av opplæringspakka for de nye politistudentene. FOTO: MORTEN BRAKESTAD Jeg har høye forventninger til det nye nødnettet. Det må fungere optimalt fra første dag. Det er tross alt vår sikkerhet vi snakker om, hevder Tom Vinjor. Tom Vinjor, legevaktsjåfør Vinjor er særlig opptatt av hvor brukervennlig systemet blir, og dekningen. Han håper det nye systemet blir mer brukervennlig enn det hans etat har i dag. Jeg forventer at et nytt og moderne system skal fungere optimalt fra første dag. Vi i ambulansetjenesten håper selvsagt at overgangen skal gå greit, uten for store innkjøringsproblemer. Derfor må opplæringen bli prioritert: Alle utøverne må føle seg helt trygge på verktøyet. Det er tross alt vår egen sikkerhet vi snakker om. Hva betyr det at kommunikasjonen med de politi og brannvesen nå blir bedre? Jeg er redd for at brukerne ikke kommer til å utnytte mulighetene som blir tilgjengelige. Vi har også i dag flere samarbeidskanaler, og de blir ikke utnyttet optimalt. Dette blir en hovedutfordring når det nye nødnettet skal settes ut i livet. Ragnar Kvennodd, operativ leder ved 110-sentralen Kvennodd sier at den iøynefallende fordelen med det nye nødnettet er at det teknisk blir enklere å håndtere. Han peker FOTO: JOHN NORDAHL på at Oslo allerede har et trekantsamarbeid med trippelvarsling. Likevel får vi en gevinst ved at vi kommer på samme plattform, sier han, og er spent på overgangsfasen, hvor det gamle og nye systemet må kjøres parallelt. Vi skal tross alt levere nødmeldinger hele tida mens nødnettet blir lagt inn. Vi mangler en del svar på hvordan dette skal løses, men vi håper det går smertefritt. Hvilke forhåpninger har du til nødnettet når det er oppe og går? Vi håper særlig at det kan gi oss en plattform hvor det er lov å gjøre noen egne tillempinger. I Oslo er det nødvendigvis ikke de samme behovene som i et lite brannkorps. Vi trenger å utvikle vårt eget lille «skrivebord» i nettet. Vi har også en spesiell utfordring med opplæring: 284 mann i fire vaktbrigader og 15 mann i 110- sentralen skal lære dette å kjenne til bunns, uten at det går utover det vi er her for. Kvennodd understreker likevel at han ikke er alene om å være «veldig nysgjerrig og nyfiken»: Jeg er enig med dem som har sagt at utfordringen ved nødnettet egentlig er alle mulighetene. Dem gleder vi oss til å se nærmere på. Av Lars Aarønæs Utfordringen med det nye nødnettet er egentlig alle mulighetene det gir oss for å gjøre jobben vår på beste måte. Det handler jo til syvende og sist om å redde liv, sier Kvennodd.

Annonse fra EADS, Steria og Netel www.nodsamband.no TETRAPOL vår løsning for det nye nødnettet FOTO: BJØRN VESETH EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde i 2004 inntekter på 31,4 milliarder, med rundt 110 000 ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens største leverandør av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverandør til Arianebæreraketten, de utvikler det militære transportflyet A400M, og er den største industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Manlio Cuccaro, Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS Vi gleder oss til å samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk næringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer på dette området i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet står overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens største selskaper innen bygg og anlegg, med 12 000 ansatte og en omsetning på ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og nøkkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. Erling Nilsen, adm. direktør Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgjøres av tre internasjonalt forankrede selskap med mange års erfaring i Norge, og med den forståelse og fleksibilitet som kreves for å få nødnettet på plass til rett tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i vårt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har vært it-partner til norsk næringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturløsninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politihøgskolen og Tollvesenet. Kjell Rusti, adm. direktør Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel får oppdraget med å bygge Norges nye nødnett, vil Sterias rolle være integrasjon på it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias nære og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gjør oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM

nyheter svensk skudd-drama Beskjøt politiet m En liten jente ba om hjelp av politiet. Da seks ble pågrepet, svarte kompisene med 15 skudd mot politihuset. Bare flaks gjorde at ingen ble drept. Hva gikk galt i Södertälje? SÖDERTÄLJE: Politietterforsker Leif Törnsten drar frem skuffeseksjonen og peker. Inni der lå det ei kule. Det er kulehull i møbler og i vegger, og persiennen på utsiden av kontorvinduene henger og dingler sønderskutt av automatvåpen. TEKST OG FOTO STIG KOLSTAD Södertälje-polisen slikker sine sår. Det er tid for selvransakelse. Fire nye stillinger skal umiddelbart besettes for å få bedre kontakt med publikum i bydelen Ronna. Og folk må forstå at politiet ikke kan gå stille i dørene når kontorer blir pepret i filler av ungdom med automatgevær. Kolleger har det vondt Politifolk er i sjokk over det som skjedde mot deres egen arbeidsplass. Jeg har mange kolleger som fortsatt har det vondt, sier hovedverneombud Lars Alvarsson til Politiforum inne på Törnstens sønderskutte kontor. Vi snakker ikke Bagdad - vi er i en mellomstor svensk by. Dramatikken i Södertälje savner sidestykke. Det er kollegene i byen enige om. Men politiet har trist konstatert at mediene bagatelliserte hendelsen. Skytingen hadde en årsak, at politiet gikk for brutalt til verks i forkant. Fem personer har anmeldt politiet for unødig voldsbruk. Tre kolleger skal trolig etterforskes. Slik ble fokuset snudd opp ned. Emma angrepet Saken startet ved 20.30-tiden søndag 11. september. Emma, en liten jente bosatt i den flerkulturelle bydelen, hadde blitt utsatt for det politiet i Sverige kaller mishandel en legemsfornærmelse. En var mistenkt og utpekt. To biler fra ordensavdelingen kjørte til BLÅMANDAG: Inne i skuffeseksjonen fant etterforsker Leif Törnsten ei kule da han kom på jobb mandag 12. september. stedet og påtraff jenta og hennes far, som hadde væpnet seg med et balltre for å forsvare jenta. Mens to politifolk sto vendt mot Emma og opptok forklaring, kom den antatte gjerningsmannen syklende, presset seg forbi politibetjentene og sparket til Emma. Gutten, en lederskikkelse blant ungdommene, ble umiddelbart pågrepet og fraktet til politihuset. Dramaet Stemningen er nå svært amper og hatsk mot politifolkene på stedet. En stein suser gjennom luften og treffer en politimann i beinet. (I media: Bråk om en chokladbit ) 16 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

ed automatvåpen Hver stein snus En granskning av hva som faktisk skjedde, en undersøkelse mot tre tjenestemenn og selve etterforskningen av saken omkring Emma. Det tar lang tid før alle sår vil gro i Södertälje. I tillegg har hendelsen trolig en sosial forklaring, og sosialvesen, skole, menighet og andre skal kobles inn i et problemorientert arbeid i bydelen Ronna. Vi skal ha alle svar på bordet. Gjorde vi noe feil? Hva var rett? Burde vi reagert annerledes? Det er hva den interne granskingen skal finne ut av, sier HVO Lars Alvarsson til Politiforum. Også arbeidsgivers arbeidsmiljørepresentant skal delta i gruppen. Åklagarmyndigheten har startet forundersøkelse for å se om det er grunnlag for å starte etterforskning mot noen av de involverte polititjenestemennene. I mellomtiden har Alvarsson gjort det klart at flere skuddsikre vinduer må på plass på politihuset, for ingen av de aktuelle vinduene denne søndagen var skuddsikre. SKUDDHULL: En kule har truffet skapet, to har gått inn i veggen, viser hovedverneombud i Södertälje, Lars Alvarsson. Et stort antall bosatte på Ronna kommer til. Hendelsen er midt i et blokkområde, og alle er der. Kvinner med tekoppen i hånda, sinte fedre. Politiet anklages for vold. Brødre, søstre og venner roper: Vi vil ha vår kompis tilbake! Dere slår små barn! Ytterligere to gutter pågripes for uro. En flaske treffer politibilen idet den rygger vekk fra den illsinte folkemassen. Alarm går ut fra ledningssentralen (OPS-en) for Stockholm fylke, og alt tilgjengelig mannskap fra hele distriktet, med spesialenheten Piketen i front, setter kursen mot nabobyen. Uret viser 23.23. Politiinnsats mot folkegruppe er i gang på Ronna. Emma og hennes far sitter i avhør på politihuset midt i sentrum av byen. Plutselig smeller det. Minst 15 skudd fra det som kan ha vært en AK- 47, spruter gjennom vinduene og inn i kriminalavdelingens lokaler i 4. etasje så flisene fyker og persienner flagrer. Politiansatte, vaktsjefen, publikum i vakta, Emma og faren kaster seg ned på gulvet og tar dekning. Glupe hoder mørklegger raskt politihuset for å unngå å forbli blinker. Fra arrestavdelingen i underetasjen høres redde rop avdelingen er umulig å mørklegge. Over sambandet tror nesten ikke de opprørskledde kollegene i massetjeneste på Ronna hva de hører. Det var helt sinnssykt. De rykket ut for å forsvare sitt eget politihus, sier Lars Alvarsson hoderystende. Ute er det mørkt, men politifolkene omringer sitt eget bygg for å forsvare alle på innsiden. Hovedveiene inn og ut av byen sperres av. Södertälje blir en beleiret by. Men beskytningen er over, og gjerningsmennene har forduftet. Stemningen blant kollegene var meget spent, sier Alvarsson. Vrengt mediefokus Hvordan kan steinkasting mot politiet bli til sjokoladebiter og en neve grus? Hvordan kan mediefokuset etterpå bli vridd til hvordan politiet www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 17

Politiet slår tilbake mot media Politiforbundet i Stockholm retter skarp kritikk mot medienes vinkling og bagatellisering av attentatet mot politihuset. AV STIG KOLSTAD Like vel som at mediene er en garanti for samfunnet, er politiet det også. Mediene skyter seg selv i foten ved å neglisjere alvoret i denne saken, mener forbundsleder i Stockholm, Lasse Ericsson. Forbundet har lekt med tanken på hvordan saken ville blitt håndtert dersom det var en avis som ble beskutt, og ikke politiet? På lokallagets hjemmeside har Ericsson foreslått tittelen DNs nattredaksjon beskjuten med automatgevær som en selvsagt tittel om avisen selv skulle bli angrepet. Dagens Nyheter er derimot den eneste avisen som har tatt selvkritikk på måten den har dekket denne saken på. Attentatet mot polishuset inte tillräckligt belyst skrev leserombudsmannen i avisen, Lilian Öhrström, i sin Nå gjelder det å høre på det også, kommenterer Ericsson. Redaktøren av hjemmesiden, mangeårig politimann, Stockholmspolitiets pressetalsmann og journalist Claes Cassel, kommenterer: Den som väntar på att huvudstadens journalister ska ge en løste opprøret på Ronna i stedet for å dekke dramatikken rundt en arbeidsplass som beskytes og hvor liv var i fare? (I Expressen tre dager senere: Förundersökning mot poliser efter upplopp ). Tilbake i 4. etasje i politihuset tusler hovedverneombud Lars Alvarsson rundt og peker på kulehull. Kulene har boret seg gjennom kontorveggene og endt i korridorveggen. Godt ingen gikk der akkurat da. Skap og vegger er ødelagt, møbler må byttes. Det er vondt å forstå at ungdom kan gjøre noe sånt for å skremme politiet. Nå må dialogen med innvandrerungdom og etnisk svensk ungdom på Ronna trappes kraftig opp. STØTTES: Forbundsleder i Polisförbundet, Jan Karlsen (t.v.) gir full støtte til lokallagsleder Jan Svensson i Södertälje. Alle forbund i Norden, PF inkludert, har erklært at dette var et angrep på demokratiet. allsidig belysning och en hederlig bild av polisens arbete får vänta mycket länge. P.S: I Norge finnes ikke leserombud i riksavisene. Ombudene tar tilbakemeldinger fra leserne på alvor og kan faktisk kritisere sin egen arbeidsgiver, slik som i DNs tilfelle. Kolleger føler utrygghet. Slik kan vi ikke ha det. Politiet skal skape trygghet, og vi må selv kunne føle oss trygge, sier Alvarsson. I alt ble seks personer pågrepet denne natten. Ytterligere tre er senere pågrepet, mistenkt for skytingen. Alle er løslatt, men mistanken står ved lag for to av dem. Det var Alvarsson som kjørte den ene av dem tilbake til Ronna: Viser dere muskler, gjør vi det også, forklarte gutten. stig.kolstad@politiforum.no Maskingevær mot demokratiet UPPLANDS-VÄSBY: På landsmøtet til Polisförbundet er leder av lokallaget i Södertälje ikke i tvil: Skuddene mot vår politistasjon var et skudd mot demokratiet. Han får massiv støtte fra forbundsleder Jan Karlsen. Samtidig har de nordiske fagforeningene, inkludert PF, gitt uttrykk for bekymring over angrepet på demokratiet. Vi ble fremstilt som om vi provoserte frem opprøret blant folkene og kritisert fordi vi hadde hjelmer, skjold og køller. Å skyte mot politiet er å skyte på demokratiet, sier Jan Svensson. På landsmøtet er skytingen tema idet Rikspolisstyrelsens sjef Stefan Strömberg uttrykker bekymring over økt antall trusler mot svensk politi. Ledelse, ansatte/fagforeningen står samstemt i saken. Politiforbundet er glade for ledelsens synlighet etter angrepet og anklagene om tjenestefeil. Politimester Carin Ewald avbrøt et opphold i Skåne og ble fløyet til Stockholm samme natt som angrepet skjedde og har stått kollegene bi. 18 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter rettssikkerhet NEGATIV BELASTNING: Tom Erik Søreide og Finn Abrahamsen opplevde å bli anmeldt som følge av en tjenestehandling. Saken ble senere henlagt av Riksadvokaten, og Politiets Fellesforbund tok regningen. Hvem har ansvaret? Arbeidsgiver sender politiansatte inn i uhyre vanskelige Faksimile fra Asker og Bærums Budstikke situasjoner som kan være kaotiske og farlige. Spørsmålet mange stiller seg er; hvem har ansvaret når noe går galt? AV OLE MARTIN MORTVEDT Hvem har ansvaret for å sørge for at tjenestemenn har nødvendig rettssikkerhet når omgivelsene finner grunn til å anmelde tjenestemannen. Er det tjenestemannen selv, fagforeningen eller er det kanskje arbeidsgiver? I fjor brukte Politiets Fellesforbund (PF) over en million kroner på advokatbistand til egne medlemmer. Hjelp til å rake politiansatte ut av glørne under etterforskning av Sefo, og senere Spesialenheten. Men er dette politifagforeningens ansvar? Er det riktig å bruke fagforeningens penger på forhold som arbeidsgiver burde ta ansvar for, spør nå stadig flere. Hvem har ansvaret når vi gjør en jobb? PF har tatt ansvar slik vi har gjort i alle andre saker for arbeidsgiver. Vi ser at våre medlemmer blir skadelidende om vi ikke gjør det, derfor har vi gått inn i disse sakene som selvsagt er en tung økonomisk belastning. Men hensynet til våre medlemmer veier tyngst, sier organisasjonssjef Egil Haaland hos Politiets Fellesforbund. Når PF har tatt opp spørsmålet med Politidirektoratet (POD), har svaret vært at tjenestemennene kan ha gjort noe galt. Derfor vil ikke POD gå inn i forkant å gi økonomisk støtte til advokatutgifter, sier Haaland, samtidig som han beklager denne holdningen som tilkjennegir mistillit til egne ansatte. Du har kanskje gjort noe galt, derfor vil vi ikke hjelpe deg fordi vi kan straffe deg etterpå synes å være holdningen. Er dette en forhåndsdømming av arbeidstaker? spør Haaland. Ikke forhåndsdømming Seksjonssjef Steinar Talgø i Politidirektoratet uttaler at spørsmålet om juridisk bistand til politiets embets- og tjenestemenn er nærmere regulert i Justisdepartementets rundskriv G-83/97 av 4. november 1997. Retningslinjene er videreført av Politidirektoratet. Disse retningslinjene går i korthet ut på at dersom det er iverksatt etterforskning mot politiets embets- eller tjenestemenn med bakgrunn i pliktmessige tjenestehandlinger som har resultert i alvorlig personskade eller dødsfall, for eksempel i forbindelse med bruk av skytevåpen, forfølgelse av person for pågripelse, eller forvaring av personer i arrest, kan politimesteren/sjefen for særorganet etter en konkret vurdering refundere utgifter til bistand med inntil kr. 10.000. Det er en forutsetning at vilkårene for oppnevnelse av forsvarer etter straffeprosessloven ikke foreligger, eller at retten ikke oppnevner forsvarer på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet. Det må heller ikke foreligge interessemotsetninger mellom embets- eller tjenestemannen og det offentlige, det vil si arbeidsgiveren. Retningslinjene gir uttrykk for at politiet står i en særstilling som det offentliges maktorgan, og at utøvelse av slik makt i enkelte tilfelle kan få dramatiske konsekvenser. Det er i disse situasjonene at vi har særregler for å hjelpe den enkelte embets- eller tjenestemann, sier Talgø. Han mener at politiets embets- og tjenestemenn i andre sammenhenger behandles på lik linje med for eksempel helsepersonell som anmeldes for brudd på taushetsplikt. Det innebærer på ingen måte noen forhåndsdømming fra arbeidsgivers side, eller er uttrykk for mangel på lojalitet, men kun at det er de ordinære regler (oppnevning av offentlig betalt forsvarer) som kommer til anvendelse, sier Talgø. redaktor@pf.no TAR ANSVARET: Er det riktig at det er Politiets Fellesforbund som skal sørge for rettssikkerheten for politiansatte som anmeldes for tjenestemessige forhold. Er ikke dette arbeidsgivers ansvar, spør organisasjonssjef Egil Haaland. Foto: Ole Martin Mortvedt Tren sammen! Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 19

nyheter Oprativ trening TRENER FOR LITE OG FOR DÅRLIG Statistikk 2003 Største gruppen yrkesskader skjer i forbindelse med pågripelse av person. Dette gjelder 30 prosent av alle yrkesskader. Siden 2002 har denne kategorien hatt en økning på 60.2 prosent. 2003 ble det registrert 37750 pågripelser. Statistikk 2004 De fleste yrkesskader skjer ved ransaking og pågripelse. Dette utgjør 32 prosent. Ifølge leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, hadde Oslo politidistrikt 270 væpnede utrykninger i 1994. I 2004 var antallet steget til 844. GODT GREP: Svein Arild Hallås (t.v) har et godt grep på Stein Brynildsen. 20 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

SKADE: Helge Sårheim er et bevis på at det skjer skader også på trening. KRAFTIG SPARK: Morten Nyhus sparker løs på Maria Aspvik under OP-trening på Lahaugmoen. Samtidig som politiet stadig oftere møter tøffere vold i hverdagen, mener hovedverneombud Bjørn Egeli at etaten trener for lite og dermed er for dårlig rustet til å møte den økende kriminaliteten. ten på treningen som er betydelig, sier kursleder Ståle Syvertsen, og legger til: Jeg mener det er på høy tid at Politihøgskolen har begynt å utdanne instruktører. For oss har det betydd mye, og vi ser at kvaliteten på treningene er bedre nå enn tidligere. TEKST OG FOTO THOMAS BERG Mange ansatte har gitt uttrykk for at de ønsker mer og bedre organisert vedlikeholdstrening i arrestasjonsteknikk. Det er i dag i altfor stor grad opp til den enkelte å sørge for denne type trening, blir det hevdet. Mange etterlyser i større grad samtrening. Det kan være forskjell i opplæring fra tidligere til nyere kull fra Politihøgskolen. Mannskapene i UEH har bedre trening enn annet operativt personell, mener Bjørn Egeli og legger til: Flere ansatte opplever utrygghet og til dels frykt for endringene i trusselbildet i enkelte kriminelle miljøer. Da er det viktig at de behersker teknikker, samt å vite at de kan mestre vanskelige situasjoner. Trening i arrestasjonsteknikk må selvsagt ses i sammenheng med andre tilgjengelige hjelpemidler som blant annet våpen, batong og pepperspray. Pågripelser er en aktivitet som operative politiansatte nærmest daglig utfører med de utfordringer dette fordrer. Sjansene for å bli utsatt for skader er rimelig høy, ifølge etatens yrkesstatistikker. En kjenner til at kriminelle i dag bevæpner seg med kniv og andre våpen i større grad enn tidligere. Bruk av kniv og slagvåpen er utbredt. Etterretning har vist at enkelte kriminelle miljøer trener kampsport, og at disse bevæpner seg. Bedre rustet Egeli stiller følgende spørsmål: Er opplæringen i arrestasjonsteknikk ved PHS god nok, og hva skjer med vedlikeholdstreningen i politidistriktene etter utdannelsen? Gjennomføres det årlige risikokartlegginger/- analyser lokalt av trusselbildet i de kriminelle miljøene i politidistriktene, og tar treningen opp i seg eventuelle endringer. Jeg er opptatt av innholdet i treningene, men også hyppigheten. I Romerike politidistrikt har de over lang tid tatt OP-treningen på alvor og valgt å fordele den pålagte 40-timers treningen på to bolker. En på våren og en på høsten. Tilbakemeldingene vi har fått, har vært gode. Men jeg er enig med hovedverneombudet om at treningen har vært for dårlig før. Nå mener jeg at vi er på det nivået vi skal være. Det er viktig å understreke at det er kvalite- Er opplæringen i arrestasjonsteknikk ved PHS god nok, og hva skjer med vedlikeholdstreningen i politidistriktene etter utdannelsen? Må trene mer Stein Brynildsen ved Romerike politidistrikt har lang erfaring fra etaten, og han sier seg enig med Bjørn Egeli om at det må stilles større krav til dagens trening ettersom kriminaliteten stadig blir tørrere. Vi bør trene mer enn det vi gjør i dag. Det er lett å senke guarden når du havner i situasjoner hvor du er ute når du føler at du har kontroll. Og det er i sånne situasjoner at det ofte smeller, sier Stein Brynildsen. Brynildsen har på egen hånd valgt å gjøre noe med problemstillingen som hovedverneombudet nå setter søkelyset på. Sammen med kollega Helge Sårheim har han satt av tre til fire morgener i uka til egentrening hvor kondisjon og vanlig OP-trening blir satt på dagsordenen. På den måten får vi holdt treningen og kondisjonen ved like. Det beste hadde vært om det ble satt av tid hver uke til for å opprettholde den operative treningen. Jeg snakker ikke om en hel dag, men én til to timer i uka. Da tror jeg vi hadde vært enda bedre rustet til å møte den harde hverdagskriminaliteten, sier Brynildsen. thomas.berg@politiforum.no www.politiforum.no

nyheter ny uniformering Kopierer britene? Norske politibiler kan få ny uniformering. UP vil snart være på veien med to Volvoer med ny profilering hvor målet er bedre synlighet. AV STIG KOLSTAD Hvite biler med blå og rød stripe kan gå mot slutten. I snart 20 år har bilene sett slik ut, men nå tenker Politidirektoratet fremover og ønsker økt synlighet i trafikken. PDMT skal sammen med UP gjennomføre et prøveprosjekt for å finne noe som er bedre. Ny look Det hentets inspirasjon fra flere europeiske land når arbeidet med ny profilering av norske politikjøretøyer i disse dager formaliseres. Det er hentet inn bilder fra England og Frankrike for å undersøke om fargekombinasjonene derfra kan brukes her. I England er trafikkbilene markert bak med fluoriserende, gule og orange striper. Dette kan være en aktuell uniformering også i Norge. Vi vet ikke hvilken profilering de to bilene vil få, og venter spent på ordren fra PDMT, sier fungerende UPsjef Roar Larsen til Politiforum. Han opplyser at det vil bli en Volvo S60 og en V70 som får ny profilering, men UP har foreløpig ikke fått vite når prosjektet skal iverksettes. Ifølge fagansvarlig for transportmidler i PDMT, Roger Hjemberg, kan det være at bilene vil få forskjellig profilering. Dette er heller ikke bestemt. Detaljene i prosjektet vil komme fra en arbeidsgruppe. Målet med å endre fargekombinasjonene på bilparken er bedre synlighet, sier Hjemberg. UPs biler skal måle synligheten i trafikken, og prosjektet vil deretter bli evaluert. Det kan gå mot at også vanlige patruljebiler får ny fargekombinasjon dersom synligheten viser seg å bli bedre enn i dag. Det vil også være en aktuell problemstilling om bilene skifter farge fra hvit til eksempelvis sølv, som britene og tyskerne har gjort for å øke annenhåndsverdien. Hvite biler er mangelvare i landet, Foto: EMERGENCY-VEHICLES.ONLINE/J GODWIN SYNLIG: Blir dette også den nye stilen også på norske politibiler? Flere politidistrikt i Storbritannia har for lengst gått over til sølvfargete biler som folieres med fluoriserende striper og partier. og har opptil 16 ukers ventetid. Subaru leveres ikke i hvit og blir helfoliert. Ny profil i Sverige Svensk politi har nå høstet ulike erfaringer med valg av ny profilering. Det har knyttet seg praktiske problemer med foliene, som limes på bitvis. I politiets høytrykksvasker har foliene hatt lett for å løsne i kantene, noe norsk politi er klar over når de nye bilene folieres - enten med heldekkende folie eller kun med striper som i dag. 22 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

Foto: Thomas Berg Odd Einar Dørum går av som justisminister. Vittige tunger sier at byråkratiet i Justisdepartementet nå endelig kan slappe av igjen etter hyperaktive fire sammenhengende år med Dørum i sjefsstolen. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 23

portrett forlater sjefsstolen Justisminister DØRUMS MERITTER Odd Einar Dørum er nær noe så sjeldent som en populær justisminister i krevende politikretser. AV OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: THOMAS BERG Han er berømmet for sitt humanistiske syn med fokus på enkeltmennesket i systemet. Under arbeidet med nye politimetoder har politiske kommentatorer stilt spørsmål ved hans liberale grunnsyn opp mot å arbeide for å gi politiet tidligere tilgang til telefonavlytting og åpningen for romavlytting. Men Dørum har vært ekstremt opptatt av å lære. Det har han gjort gjennom gjentatte besøk på grunnplanet ute i politiet uten at media har vært invitert. Han har satt seg inn i politiets utfordringer ved å møte fotfolket. Det er kanskje gjennom disse besøkene han har hentet kunnskap om politihverdagen, og som har gjort at han virker trygg på de faglige behovene politiet har for å gjøre en god jobb i forhold til terrorbekjempelse og organisert kriminalitet. Detaljkunnskapen kommer frem når han jevnlig nevner politifolk med navn, når han i rosende ordelag omtaler engasjementet og kunnskapen til politiansatte. Opptatt av sikkerhet for politiet Karakteristisk for justisminister Dørums omtanke for politiet var hans gave til Politiets Fellesforbunds 100 års jubileum et HMS-seminar hvor alle landets politimestere og PF-tillitsvalgte fikk ta del i to dager med oppmerksomheten rettet mot arbeidsmiljøet. Det har vært fem års kamp for å få til et nødnett. Da en politimann og en brannmann fra New York dukket opp på mitt kontor, og fortalte at de ikke kunne snakke sammen på sambandet under katastrofen i World Trade Center, gikk det opp for meg betydningen av å ha et nytt nødnett hvor innsatsstyrkene kan kommunisere, sier Dørum. I kjent stil vil han ikke røpe noe om forslaget til statsbudsjettet, og om avtroppende regjering har tatt inn forslag om finansiering av nødnettet neste år. Jeg fordeler ikke penger før jeg har de, er et kjent Dørum sitat. Løftet trygghet inn i velferdspolitikken Jeg har hatt det gøy og strevsomt, og det har vært et utrolig stort privilegium å være sjef for så mange flinke folk, sier Dørum til Politiforum i dette avskjedsintervjuet. Det har vært viktig for meg å få løftet folks fysiske og psykiske trygghet inn som en del av velferdspolitikken. Dette har preget alt jeg har holdt på med som justisminister. Vi har klart å spesialisere politiet uten å ødelegge for politigeneralisten som behersker et bredt fagfelt. Politiet har en meget sterk lokal forankring, samtidig med at politiet nasjonalt og internasjonalt har fått til mye de senere årene. Vår regjerings Politirollemelding går nettopp inn for at politiet skal ha den samme tunge lokale forankring med det brede spekter av oppgaver politiet i dag er tillagt, sier Dørum. Lokalt engasjement som sosial livsforsikring Dørum fremhever at han har brukt mye av sin energi til å få frem politiets venner, og viser til at politiet ikke står alene på de forskjellige innsatsområdene i kampen for et tryggere samfunn. Justisministeren er opptatt av at den store tilliten politiet har i samfunnet må pleies. Han oppfordrer lokale 24 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

Det var som å komme fra et velordnet aldershjem til en jungel. Odd Einar Dørums beskrivelse av overgangen fra Samferdselsdepartementet til Justisdepartementet. Med Odd Einar Dørum som justisminister har dette skjedd: Straffeskjerpelse for vold og trusler mot rettsstatens tjenere Opprettelse av Politidirektoratet Opprettelse av Nye Kripos Prosjekt Catch Modernisering og rehabilitering av PST Gjennomføring av Politireformen Politihelikopteret kom på plass Nye politimetoder Politirollemeldingen Vitnebeskyttelsesprogram Synlig tjenestenummer for politiet Opprettelse av Spesialenheten for politisaker Handlingsplan mot Menneskehandel Økonomisk kriminalitet Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet Vold i nære relasjoner politisjefer til å bli flinkere til å stå frem i lokale media når de får til noe; spesielt når noe lykkes. Og ikke bare sitte og vente på de kritiske spørsmålene. Lokale media er viktig for å nå frem til lokalbefolkningen, de er viktige opinionsdannere. Derfor er det klokt å engasjere seg, og ikke bare vente på sentrale retningslinjer, sier Dørum, og sammenligner et lokalt engasjement med en sosial livsforsikring for politiet i forhold til å ivareta den gode tilliten politiet har i samfunnet. For hvordan skal politiet drive forebyggende arbeid blant barn og unge uten kontakt med kommunene og ordførerne, spør Dørum. Dette er nesten som å høre leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, snakke til sine lokallagsledere om betydningen av å jobbe lokalt for å få sentral oppmerksomhet mot kriminalpolitikken. Kritiserer media Jeg registrerte at riksmedia ikke satte kriminalpolitikk på dagsorden under dette valget. Vi som gjennom året nesten ukentlig er med i Tabloid, Holmgang og Redaksjon EN for å debattere forhold i norsk kriminalpolitikk så at sentrale fjernsynskanaler og medier ikke fant plass til å ta opp kriminalpolitikk, i valgkampen. Hvis folks trygghet resten av året oppfattes som så viktig at det forsvarer den omfattende dekningen ellers i året, er det med undring jeg registrerer at de samme kanaler ikke ville sette kriminalpolitikk opp på sendeplanen før valget, sier Dørum. Politirollen Det er ikke noe tvil om at det er politiet som har lederrollen, det være seg redningstjenesten eller terrorbekjempelsen. Det må det aldri herske noen tvil om. Etter øvelse Barents Rescue har Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Politidirektoratet (POD) fått ansvaret for å finne en egnet form for å få til et samarbeid frem mot neste års øvelse Oslo. Når vi øver er det for å lære og for å tydeliggjøre. Det skal vi også gjøre etter denne øvelsen, er svaret Dørum vil gi i forhold til politiets interne kritikk av at det var DSB som planla øvelsen, mens politiet hadde ansvar for gjennomføringen. Han vektlegger at da han besøkte øvelsen valgte han først å besøke den lokale redningssentralen (LRS) hos politiet i Hammerfest fordi jeg viste at ledelsen for øvelsen satt der. Ranet av Nokas Nokas-saken representerte et dramatisk skille ved å angripe det norske demokratiet og ved å angripe politiet. Det har aldri stått på ei krone i forhold til å få utført nødvendige grep under etterforskningen. Dette har både vært viktige og riktige kroner. Det er mitt inntrykk at politi og påtalemyndighet har gjort sitt ytterste for å oppklare og belyse saken for å kunne legge den frem for retten. Vil du fortsette å arbeide aktivt med kriminalpolitikk på Stortinget? På Stortinget er det en uskreven lov om at tidligere statsråder ikke skal inn i en fagkomité der man har vært statsråd. Men jeg vil ikke drive med noen aktiv avlæring, og tar med meg denne kunnskapen videre. Vi har tidligere knapt opplevd at en justisminister får så mange gode skussmål fra det politiet han ledet. Anklager om for stort detaljengasjement til tross. Dørum har vært en tilgjengelig justisminister som har lagt vekt på et bredt samarbeid, og som har vært bedre til å utvikle metoder enn til å fremskaffe penger. Selv om politibudsjettet for 2005 bar preg av en satsing i riktig retning. redaktor@pf.no www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 25

Hundemann i v Jeg sammenligner disse hundene med idrettsutøvere i verdenstoppen hvor jeg er treneren. FREM - FREM FREM: Ei flomstor elv stopper ikke 18 alaska huskyer på treningstur. 26 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

reportasje hundekjøring erdenstoppen Over 30 års intens arbeid med hund har brakt politimannen Roger Dahl (54) fra Alta i verdenstoppen i hundekjøring. TEKST OG FOTO OLE MARTIN MORTVEDT To ganger vinner av det 1000 kilometer lange Finnmarksløpet. Sterk plassering i det 1800 kilometer lange Iditarod, Alaska. Merittlisten er lang. Det er nesten som en eksplosjon. Lyden er intens, nesten smertefull. 41 langbente og muskuløse alaskan huskies danser frenetisk i kjettingen mens de uler, bjeffer og er ifra seg av glede. Noe skal skje. Og det skjer. Roger Dahl kommer ut i hundegården. Klar for den daglige treningsturen. Trekklina strekkes foran den solide trekkvognen. Først kommer lederhunden Yukon på plass. Med vante, lynraske bevegelser får Roger hundene inn i seletøyet og kneppes inn på trekklina. Lyden øker til et crescendo. Jeg tenker: For et kaos, dette går aldri bra. Ekstrem utholdenhet Roger åpner portene, går bak på trekkvogna som står og rister. Hundene vil av gårde på dagens høydepunkt. Musklene sitrer. Roger slår av bremsen, og brått blir det stille. Bare lyden av ivrige poter høres i det vi drar av gårde nedover mot idylliske Altaelva. Hele ekvipasjen er så lang at vi ikke kan se de fremste hundene når vi runder svingene. Men lederhundene Yukon og Smukk vet hvor vi skal, og nøler ikke. Og Roger er trygg, han kjenner hver og en av hundene grundig. Hundene har utrolige sosiale egenskaper ved siden av at de er i verdenstoppen i sin idrett. Utholdenheten er så ekstrem, at bladet National Geografic tidligere i år kåret alaska huskyen til verdens mest utholdende dyr. Det er derfor vi klarer å kjøre sleden 1000 kilometer i begynnelsen av mars hvert år, og det er derfor de samme hundene uten problemer løper 1800 kilometer under Iditarod. Og de har en enorm retningssans. Under hundeløpene hender det at sporet blåser bort og sikten blir lik null. Da er det min jobb å stole på at hundene finner veien. Jeg vinner ikke noe løp med å stå stille til sola skinner igjen. Disse hundene er så fokusert på å løpe og finner sjelden på noe tull, sier hundekjøreren fra Alta. Ikke plass til individualister Plutselig møter vi et annet hundespann med 12 hunder. De kommer rett imot, og jeg øyner muligheten for å få tatt bilder av et realt hundeslagsmål når Rogers 18 hunder barker sammen med det andre hundespannet. Så feil kan man ta. På en smal skogsbilvei passerer de hverandre i lett trav uten så mye som å ta et hvilesteg. Hele tiden med fokus på å komme seg fremover. Spenningen blir erstattet med et imponert hei til mannen vi møter. Roger er ikke overrasket. Hos han er det ikke plass til individualister som ikke følger flokken. 30 års utvelgelse og avl bærer frukter. Jeg sammenligner disse hundene med idrettsutøvere i verdenstoppen hvor jeg er treneren. Min jobb er å legge til rette for gode idrettsprestasjoner gjennom trening, kosthold, sosialisering og rekruttering. Hva selger du lederhunder for, spør jeg, og hører med en gang hvor idiotisk spørsmålet er. Men Roger Dahl har hørt det før og er overbærende. Jeg kunne for eksempel si 100.000 kroner, så jeg er sikker på at du ikke har råd. Poenget er at vi ikke selger den beste hunden som vi har brukt så lang HUNDEMANN: Mer enn 30 års innsats har brakt politimannen Roger Dahl i Alta opp i verdenstoppen i hundekjøring. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 27

tid på å få frem. Men i miljøet selges gode hunder for 10-15.000 kroner. Rekrutter (valper) som ikke tas inn i spannet går for 5-6000 kroner. Mr. Finnmarksløpet I tre 10 år har politimannen fra Alta vært aktiv som arrangør og deltager i Finnmarksløpet. I fjor fikk han under en tilstelning Ildsjelprisen av Det Kongelige selskap for Norges Vel for sin innsats for å drive selve arrangementet. Med 19 starter og 18 fullførte Finnmarksløp er Roger Dahl den med flest deltakelser i det som er Europas lengste hundeløp. Bare tidligere nevnte Iditarod er lengre. Når sommeren er over, og temperaturen begynner å bli levelig for Yukon, Smukk, Brutus, Beauty, Diva, Cilla og de andre, går det med seks-sju timer til hundestell hver dag i tillegg til jobben. Helgene er holdt av til langturer. Det gjør at hundene har rundt 6.000 treningskilometer når sesongen er over. Hvis du må velge: Tur eller konkurranse? Konkurranse og miljøet rundt. Hele tiden på leting etter den perfekte hunden som ingen andre har. Og kjenne på gleden og forventninger ved å se på de nye valpene i hundegården, valper som hele tiden vil løfte ytelsen i spannet. Det og hvert år ta inn nye hunder fra rekruttlaget gjør at jeg hele tiden kommer nærmere den perfekte hund som bestandig kan bli bedre. Men at jeg velger meg konkurransen i stedet for turen, utelukker ikke at de lange treningsturene i helgene også er flotte turer, og så kommer bonusen i slutten av april og inn i mai med isfisketurer. Da er konkurransepresset borte og hundene i prima form. Akkurat da er det ikke noe som å kjøre på skaren innover viddene, og høre rypesteggen kakle i våryr forventning. Vi som konkurrerer kjenner stamtavlen til hverandres hunder, og vi følger nøye med på hva de andre gjør, sier Roger. Han mener at det i Norge er rundt 10 12 personer som er i stand til å vinne Finnmarksløpet. Tidligere i år vant Robert Sørlie Iditarod som av mange betraktes som det årlige verdensmesterskapet i hundekjøring. Sørlies seier betraktes som beviset på at norske hundekjørere er i verdenstoppen. Inferno i hvitt I 1993 brøt det løs et forferdelig uvær mens Finnmarksløpet pågikk. Et polart lavtrykk kastet seg inn over vidda. Vinden rev taket av hus og kastet biler av veien. Vinden og snøværet kom helt plutselig med en enorm lyd som rumlet og bråket, og som laget et inferno i hvitt. Jeg var ute mellom to stopposter, og mistet enhver befatning med retning og sikt. Det var bare håndtaket på sleden jeg så, langt mindre hundene som holdt oss på sporet. Da jeg støtte borti en merkepinne, stanset jeg spannet og følte meg frem til de fremste hundene, sier Roger. Først leide han hundene tilbake mot sleden der de straks la seg ned. Deretter klatret han inn i knøttet av en plass inne i sleden, og lå der 12 timer før været bedret seg. Ved neste oppgløtt, fikk han vekket hundene som hadde lagt seg til å sove og fortsatte konkurransen. Men det gikk ikke lange tiden før været på nytt ble dårlig. Da fikk Altamannen husly i stormsekken til to andre hundekjørere som allerede hadde stanset på grunn av været. Samtidig ble lensmannen i Karasjok intervjuet av bekymrede journalister som spurte om lensmannen ikke skulle iverksette leting. Svaret var at leting ikke var aktuelt. Lensmannen ville være mer bekymret for letemannskapet enn for hundekjørerne. Lensmannens nøkterne vurdering var at han var sikker på at de ville klare seg. redaktor@pf.no REKRUTT: Denne lille røveren må få ett år på seg før han er klar for større eventyr som trekkhund. Men allerede nå er sosialiseringen godt i gang. 28 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter politiressurser TILGJENGELIG: Slike møter mellom politi og den alminnelige befolkning er det så alt for lite av. Men etterspørres av mange velgere. Vil den nye regjeringen styrke politiet? Foto: INN På jobb for en TRYGGERE HVERDAG 500 PF-medlemmer ofret nattesøvnen og tok hovedstadens gater tilbake til tryggheten i Oslo politiforenings store høstdugnad. Jeg er stolt over våre medlemmer som stilte opp på fritiden, sier leder Sigve Bolstad. AV OLE MARTIN MORTVEDT Målet for dugnaden var å sette kriminalpolitikk på dagsorden. Media og politikere var bare i liten grad opptatt av kriminalpolitikk under valgkampen. Dugnaden skapte en positiv ramme for å få oppmerksomhet mot hva som kan oppnås med bedre bemanning og en positiv satsing på politiet. Flere av de riksdekkende TV-kanalene og aviser dekket dugnaden, og fulgte opp med å stille kriminalpolitiske spørsmål til sentrale politikere. Det viser at det nytter å gjøre en innsats for å få satt våre kjernesaker på dagsorden, sier Bolstad. Vanligvis er Karl Johans gate en søppelsti på 5-tiden om morgenen. Dugnaden gjorde at hovedstadens paradegate var skinnende ren, og hovedstaden var trygg. Og byens innbyggere var strålende fornøyde. Det var ingen voldsepisoder i hovedsatsingsområdet, som var Oslo S, Aker Brygge, Slottet og regjeringskvartalet. Vi vet at medlemmenes direkte innsats forhindret menneskelige lidelser og personskader, sier første nestleder Anne Alræk Solem til Politiforum. En styrket fagforening Det er klart at fallhøyden for arrangementet var stor. Vi kjørte på med massiv markedsføring om dugnaden ut i media. Hadde det vært et lite fåtall som møtte opp, ville dugnaden vært en fiasko. Vi ville da ha vært svekket i vårt videre fagforeningsarbeid. Dugnaden ble en suksess, og synliggjorde på en positiv måte styrken til organisasjonen. Det massive fremmøte viste at vi har en utrolig oppslutning i medlemsmassen. Våre medlemmer ga en dugnadsinnsats Foto: INN Foto: INN FORNØYDE: Vi tok gatene tilbake til hovedstaden, sier 1.nestleder Anne Alræk Solem og leder Sigve Bolstad i Oslo Politiforening. verdt én million kroner til Oslo by. Vi så i den påfølgende politikerdebatten at rikspolitikere hadde merket seg innsatsen. Dette ga en utrolig positiv ramme for å treffe politikerne, ikke bare for oss i Oslo Politiforening, men også for våre ledere. Dette er noe som fagforeningen vil bygge videre på. Vi berømmer alle våre medlemmer og politimester Anstein Gjengedal med ledere for at de stilte opp, og var med på å gjøre dugnaden til en suksess, sier Alræk Solem. Oppfordrer andre politilag Vi oppfordrer alle lokallag i PF til å lage tilsvarende arrangementer. Det er viktig for en fagforening å ha aktive medlemmer. Et slikt arrangement er bra både for det indre samholdet, og for å skape en positiv oppmerksomhet rundt vårt brede fagforeningsarbeid. En satsing på politiet handler ikke bare om å satse på politiets arbeidsvilkår, men det handler om at samfunnet satser i forhold til å skape et tryggere samfunn. Vi viste at politiet har mulighet til å gjøre gatene tryggere, sier Alræk Solem. redaktor@pf.no www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 29

nyheter lønn Lensmannsbetjenter kan ha MILLIONER UTESTÅ... etter datarot Jan Fretheim ved Askøy lensmannskontor frykter ansatte på landets lensmannskontorer har mange hundretusentalls, kanskje millioner, overtidskroner utestående etter endringer i ATB og manglende korrigeringer i datasystemet Adminsys. AV THOMAS BERG Selv har Fretheim fått utbetalt over 12 000 kroner, mens det er snakk om over 150 000 kroner fordelt på 20 lensmannsbetjenter bare i Fjell og Sund og Askøy. Han tror tallet er langt større på landsbasis. Vi fikk utbetalt pengene i mars i år. I utgangspunktet er dette penger vi skulle hatt for fem år siden. Når summen er på 150 000 kroner bare i vårt distrikt, sier det seg selv at tallet er mye høyere hvis vi tar med alle lensmannskontorene i hele Norge, sier Jan Fretheim. Ikke utbetalt Saken er som følger. Dataprogrammet Adminsys ble tatt ut av tjeneste for snaue tre år siden. Siden den gang har Politiets data og materielltjeneste, PDMT, gått over til det nye systemet TTA. TTA tolker ATB fra 1999 korrekt. Men det gjør ikke Adminsys (14 timers regelen). Dette har resultert i at en rekke lensmannsbetjenter over hele landet ikke har fått utbetalt den forhøyede særkompensasjon på 14 timer (overtid red. anm). I praksis betyr dette at overtidstimene frem til oktober 2002 ikke er ført over til TTA fra Adminsys. Pengene skulle utbetales som vanlig overtid, noe som aldri har skjedd. Dette betyr at manglende betaling av 14 timers regelen fra ATB fra 1. september 1999 til den dagen TTA ble tatt i bruk. I vårt tilfelle ble TTA tatt i bruk 21. oktober 2002 så den aktuell perioden for tilbakebetaling er dermed på døye tre år, sier Jan Fretheim. Nå har flere personer i Hordaland engasjert seg i den kompliserte saken, og krever nå at pengene som lensmannsbetjentene har utestående, må bli utbetalt raskest mulig. Men den problemstillingen er ikke Politidirektoratet enig i. I et brev som er undertegnet av seksjonssjef Catharina Svensson og seniorrådgiver Audun Sæden kommer følgende frem: Hvorvidt etterbetaling skal foretas må vurderes lokalt basert på den konkrete saken/det konkrete tilfellet. I tillegg til de momenter som nevnes Foto: Jan Fretheim SOVET BORT MILLIONER?: Lensmannsbetjenter kan ha millioner utestående etter datarot. i brevet til Hordaland politidistrikt viser vi til ATB 1 nr. 3, hvor det fremgår at det er en tjenesteplikt for dem som omfattes av avtalen å kjenne denne og innrette seg i samsvar med en i den utstrekning det angår dem som arbeidsledere eller arbeidstakere. Eventuelt bør etterbetaling vurderes opp mot bestemmelsene om foreldelse. Kjenner dere omfanget av denne saken og hva kommer POD til å gjøre videre? Så langt har vi bare hørt om tilfellet fra Hordaland. Men vi kommer ikke til å foreta oss spesielt nå fremover, svarer seksjonssjef i personalavdelingen i Politidirektoratet, Catharina Svensson. 30 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

ENDE Dårlig tid Mens det så langt er to distrikter i Hordaland som har fått utbetalt sine overtidskroner, har resten av Norge ikke fått en krone. Hva som skjer videre i denne saken, er foreløpig usikkert. Lensmannsbetjentene har ikke tenkt å gi seg. Men de begynner å få dårlig tid. PDMT har ikke tatt noen stilling til fjerning av Adminsys foreløpig, men de foreslår at det ventes til PR 2000 fase 2 er over (begynnelsen av 2006). Endelig dato er ikke bestemt og det forventes at det varsles i rimelig tid Adminsys før tas helt vekk. I verste fall vil ikke data som ligger i Adminsys videreføres når PDMT bytter servere, noe som kan bety at hundrevis av lensmannsbetjenter over hele Norge kan vinke farvel til millionbeløp. thomas.berg@politiforum.no MINNEORD HELGE AUDESTAD Det var med sorg vi mottok budskapet lørdag 1. oktober om morgenen Helge Audestad hadde sovnet stille inn på Sunniva Hospice omgitt av sin nære familie. Helge ble 49 år, var gift og hadde 4 barn. Gjennom hele sin yrkeskarriere som politimann fra 1977 var Helge en godt likt kollega. Han var alltid engasjert, hadde tanker og meninger og debatterte med stor glød og entusiasme. Smilet lå alltid på lur, hans humor var til stede, han var oftest blid, men kunne og være ettertenksom og lyttende. Helge var tydelig og uredd og viste blant annet gjennom tekst og tegninger sitt engasjement og meninger. Han likte å hjelpe andre. Helge var opptatt av andre mennesker, hvordan andre hadde det og hvordan samfunnet ivaretok mennesker som gjerne ikke kom så godt ut av alt. Nettopp denne grunnholdningen hos ham fikk han til å engasjere seg sterkt og personlig når han ble rammet av kreft. Helge erfarte gjennom sin sykdom de valg og prioriteringer som ansatte innen Helsesektoren må ta og som på ham virket urettferdig i dagens velferdssamfunn. Helge ønsket ikke fokus på sin egne kreftsykdom, men satte fokus på myndighetenes behandling og prioritering av kreftpasienter. Han startet sitt eget helseopprør og gjennom sin personlighet og sitt sterke engasjement klarte han å få medias fokus gjennom Tabloid på TV2, VG og ukepressen for øvrig. Også direkte kontakt med statsminister Kjell Magne Bondevik og helseminister Ansgar Gabrielsen gjorde inntrykk på så vel Annonse i PolitiFourm sept. 2005.qxp 29-08-05 10:15 Side 20% rabatt på sesongog weekendtilbud Gjelder for deg som er medlem av Politiets Fellesforbund Planlegg turen i dag Avis tar deg dit du vil politikere som publikum. Han vant til slutt frem med sin sak slik at staten i dag dekker alle utgiftene til behandlingen som Helge først ble nektet. Gjennom sitt glødende engasjement sto Helge Audestad tydelig frem og identifiserte seg som politimann. Han var stolt av sitt yrke og ble en god ambassadør for politiyrket ved å fremstå med stor troverdighet, høy moral og gode etiske verdier. Helge ble tildelt Politiets Fellesforbunds plakett for sin imponerende innsats for at alle kreftsyke skal få et bedre behandlingstilbud i Norge. Helge ble gravlagt fra Vaksdal kirke fredag 7. oktober. Mange kollegaer fulgte Helge til graven og minnestunden. Våre tanker går i første omgang til hans nære familie som har mistet en ektemann, en far, en sønn, en bror, en bestefar og en god venn. Vi lyser fred over Helge Audestads minne. Jan M. Skulstad Leder PFH. For avtalenummer se www.pf.no eller kontakt oss på e-post: ki@avis.no For priser og bestilling: Avis Reservasjonskontor telefon 815 33 044 Foto: Paul Sigve Amundsen, Bergens Tidende www.politiforum.no

nyheter HMS SMS-STØTTE hjalp kreftsyk Hvordan skal du oppføre deg når en av dine nærmeste kollegaer blir alvorlig syk? AV THOMAS BERG Både Morten Eriksen og Bengt Eidem vet hva de snakker om. Begge to har kjent det tett på kroppen og de er ikke i tvil om at det lønner seg å prate om situasjonen. Jeg er overrasket over at mennesker jeg ikke kjente så godt brydde seg så mye som de gjorde. Noen trekker seg også litt tilbake og vet kanskje ikke helt hva de skal si, sier Morten Eriksen, og legger til: Vi som jobber i politiet er ofte flinke til å snakke. Derfor har det ikke vært noe problem for meg å snakke om sykdommen. SMS eller mail For Bengt Eidem har situasjonen vært noe annerledes. Etter at han valgte å stå frem i mediene, har han blitt en av Norges mest omtalte personer og dermed skulle det vanskelig gjøres å ikke få med seg hans situasjon. Nå er Eidem helt frisk etter kreften og kan langt på vei leve et normalt liv. Hans klare råd når kollegaer blir alvorlig syke er: Send en SMS eller en e-post i første omgang. Da kan du ikke gjøre noe feil, sier Bengt Eidem. Etter resultatet av forrige måneds Stortingsvalg, vet ikke Eidem hva kan kommer til å gjøre videre. Men sjansen er liten for at han går tilbake til jobben som politi i Moss, men sjansen for at han fortsetter i politiet er stor. Jeg skjønner at mange vegrer seg for hva de skal si og hvordan de skal opptre mot kolleger som blir alvorlige syke. Mange tenker helt sikkert på at de kan ordlegge seg feil og si ting som kan bli misforstått. Men jeg vet at hva som fungerte for meg. Og ofte så er en SMS eller e-post også mye enklere, og da er det vanskelig å tråkke i den berømte salaten. Fantastisk kameratskap Morten Eriksen fikk beskjeden om at han hadde KLM eller kronisk meyulogen leukemi (blodkreft) i oktober i fjor. Budskapet var selvsagt tungt å bære for den da 39 år gamle politimannen. Hvordan ønsker du at kollegaene skal opptre? Spør og grav. Jeg er en åpen person som snakker mye. Jeg har erfart at det er et fantastisk kameratskap i politiet og det er også det inntrykket jeg sitter igjen med etter at jeg fortalte at jeg hadde fått blodkreft. Fordi jeg ønsket å slippe spekulasjoner og rykter, valgte jeg å fortelle om sykdommen til kollegaene mine. Men før jeg kom tilbake etter det første sykehusbesøket hadde ryktene allerede begynt. Enkelte trodde at jeg var oppgitt og hadde minimale muligheter til å overleve, sier Eriksen. Eriksen ønsker også å understreke viktigheten av at de nærmeste lederne legger forholdene til rette for at en kan få mulighet til å jobbe i en ellers så travel politihverdag. Selv var det dette noe av det som gjorde hverdagen lettere for meg, når man skal bearbeide det første sjokket etter sykdommen. I dag kan han leve et nokså normalt liv takket være medisiner. Men Eriksen er avhengig av å få en beinmargsdonor. thomas.berg@politiforum.no Foto: Thomas Berg Foto: Politiet Send en SMS eller e-post i første omgang. Da kan du ikke gjøre noe feil, sier kreftfriske Bengt Eidem. Med full åpenhet og ærlighet, mener Morten Eriksen, som selv har leukemi. 32 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

Bestiller biler og TTV Foto: Merete Norring Oslo politiet frigjorde 20 millioner kroner med å kvitte seg med 40 gamle biler som ble lite brukt. For den frigjorte summen kjøper de inn nye biler for 13 millioner og nytt TTV (verneutstyr) for sju millioner. REDNINGSMENN: President for Det norske FN-Veteranenes Landsforbund overrakte medaljene til de to danske politimennene Jørgen Rasch Møller og Ole Sonne. Hedret ti år etter HELTEDÅD For ti år siden ble Arne Gerrit Halvorsen reddet fra døden. Nå er redningsmennene endelig hedret. AV TORFINN SKÅTTET President for Det norske FN-Veteranenes Landsforbund overrakte medaljene til de to danske politimennene Jørgen Rasch Møller og Ole Sonne, ti år etter de reddet livet til Arne Gerrit Halvorsen og tre andre i FN-tjeneste i tidligere Jugoslavia. 23. april 1995 skulle Arne Gerrit Halvorsen fra Skien og tre andre FN-soldater drepes i Kroatia. Han ble reddet av danske kollegaer. Halvorsen var sjef for en gruppe som jobbet med spesialetterforsking mot FN-personell som drev med svartebørshandel og ulovlig våpenhandel i Kroatia. Tidligere i år avdekket Politiforum at etterforskningen Halvorsen var leder for, ledet mistanke mot en russisk og ukrainsk general som underslo store mengder drivstoff, våpen og ammunisjon. 23. april skulle Halvorsen utføre et etterforskingsoppdrag sammen med nordmennene Trond Albert Fure, Arthur Nordby og franskmannen Luc Le Craz. Ved en grensepost ble de omringet av fem serbiske militærpoliti som forsøkte å tvinge kjøretøyet Halvorsen og de andre militærpolitimennene ut av veibanen, og ut i et minefelt. Danske kollegaer som var klar over situasjonen kom sine norske og franske kollegaer til unnsetning i siste liten. Senere etterforskning har vist at hendelsen sannsynligvis var bestilt av en russisk general som hadde blitt avskjediget på grunn av etterforskningen Arne Gerrit Halvorsen ledet, og som derfor ønsket de henrettet. Arne Gerrit Halvorsen har lenge arbeidet med å få sine danske redningsmenn hedret. Han mener danskene gjorde mer enn hva en kunne forvente av sivilt FN. Derfor skrev han brev til Forsvarsstaben, og argumenterte hvorfor danskene bør tildeles Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Vi fire som ble berget er svært takknemlige for at de som berget oss nå er tildelt medalje for heltedåden, sier Arne Gerrit Halvorsen, som understreker at danskene ble hedret ved en høytidelig seremoni, som også 200 andre internasjonale FNveteraner overvar. NEW YORK Juleshopping fra kun kr. 5.695,- Fly + hotell 3 netter i perioden 15.nov-15.des. Prisene er pr person når 2 reiser sammen og inkluderer fly, flyskatter, 3 netter hotell. Begr. ant. plasser. Gjelder i spes. perioder. Kontakt oss for detaljer. Våre USA-opplegg er fleksible la oss gi deg et tilbud på DIN reise. Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos) er et av politiets særorganer underlagt Politidirektoratet. Særorganet skal åpne etterforskning og gi bistand til politidistriktene innen nevnte saksfelter, samt gi bistand til teknisk og taktisk etterforskning. Nye Kripos har spisskompetanse innen internasjonalt politiarbeid, samt ansvaret for forvaltning av politiets sentrale registre og koordinering av politiets arbeid med kriminaletterretning. Særorganet skal videre bygge opp den sentrale tekniske kompetansen innen kommunikasjonskontroll og andre tekniske metoder og hjelpemidler. Vi er lokalisert på Bryn i Oslo. Nye Kripos har følgende ledige stillinger: Taktisk etterforskningsavdeling Avsnitt for seksuelle overgrepssaker Hospitanter 2 hospitantstillinger med virkning fra 02.01.06 Orgkrimavdelingen Politioverbetjent faste og vikariater Politiadvokat Rådgiver Førstekonsulent Konsulent Stillingene er utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og utfordrende arbeidsmiljø. Se ledige stillinger under www.politiet.no - Nye Kripos, for mer informasjon. www.politiforum.no

Stillingsannonser 34 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

Stillingsannonser Søndre Buskerud Politidistrikt Søndre Buskerud PD Består av 16 driftsenheter med 9 lensmannskontorer og 2 politistasjoner, Fellesoperativ enhet, Retts- og påtaleenhet, Forvaltningsenhet, PST og Administrativ enhet, og har i alt 361 stillingshjemler. Nedre Eiker lensmannskontor POLITIBETJENT ETTERFORSKER Nedre Eiker lensmannskontor har i dag 22,5 stillingshjemler. Det er ledig fast stilling som politibetjent 3/politibetjent 2. Stillingen vil bli avlønnet i sko 1462/1460 lønnsramme 43/42 ihht kompetansekriteriene. Oppgaver: nestleder for etterforskningsavsnittet/ stedfortreder for politiførstebetjenten i samarbeid med etterforskningsleder, lede større etterforskninger sørge for kontinuitet i etterforskningen/være støtte for de operative mannskapene som arbeider etter lensmannsmodellen For stillingen kreves følgende: Kompetansekrav: bestått eksamen fra politiskole/-høgskole variert tjenesteerfaring bred etterforskningsbakgrunn god innsikt i politifaglige gjøremål god kjennskap til politiets dataverktøy god kjennskap til politi- og lensmannsetaten Personlige egenskaper: evne til kreativ tenkning og problemløsning handlekraftig og initiativrik evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Dersom den som blir tilsatt ønsker det, er det mulighet for noe kvelds- og helgetjeneste. Innplassering som politibetjent 3/2 forutsetter at kravene i kompetansekriteriene er oppfylt. Dersom det ikke melder seg nok kvalifiserte søkere eller ved intert opprykk, kan det bli ledig stilling som politibetjent 2/politibetjent 1. Det stilles krav om plettfri vandel, jfr Politilovens 18 (politiattest vil bli innhentet) Det trekkes 2% av lønnen til Statens Pensjonskasse. Ansettelse skjer på vilkår som fastsatt for statens tjenestemenn og personalreglementet for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn og kvinner oppfordres til å søke stillingen. Søknaden sendes elektronisk via Søndre Buskerud politidistrikts internettside http://filer.easycruit.no/politisb/ Søknadsfrist: 30.10.05. Tiltredelse snarest. Kontaktpersoner: Lensmann Jonny Benjaminsen tlf: 32 27 45 00 Øvre Eiker lensmannskontor POLITIBETJENT Øvre Eiker lensmannskontor er èn av 11 geografiske driftsenheter i Søndre Buskerud politidistrikt, med 18,5 stillingshjemler. Det er døgnkontinuerlig vaktsamarbeid i vaktregionen Eiker. Lensmannskontoret har nye lokaler i Hokksund sentrum. Ved Øvre Eiker lensmannskontor er det ledig en fast stilling som politibetjent 3/politibetjent 2. Stillinger vil bli avlønnet i sko 1462/1460 lønnsramme 43/42 i henhold til kompetansekriteriene. Tiltredelse snarest. Kompetansekrav: Bestått eksamen fra Politiskolen/-høgskolen Bred etterforskningsbakgrunn (pb3) God innsikt i politifaglige gjøremål God kjennskap til politi- og lensmannsetaten Personlige egenskaper: Det vil bli lagt vekt på personlige egenskaper, som selvstendighet, samarbeidsevne og serviceinnstilling. God skriftlig og muntlig fremstillingsevne Innplassering som politibetjent 3/2, forutsetter at kravene i kompetansekriteriene er oppfylt og at kompetansen er nødvendig i vår vaktregion. Dersom det ikke melder seg nok kvalifiserte søkere eller ved evt internt opprykk, kan det bli ledig stilling som politibetjent 2/politibetjent 1. Det stilles krav om plettfri vandel, jfr Politilovens 18 (politiattest vil bli innhentet). Det trekkes 2 % av lønnen til Statens Pensjonskasse. Ansettelse skjer på vilkår som fastsatt for statens tjenestemenn og personalreglementet for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn og kvinner oppfordres til å søke stillingen. Nærmere opplysninger om stillingene kan fåes ved henvendelse til: Lensmann Målfrid Høivik, tlf 32 75 54 40. Søknaden sendes elektronisk via Søndre Buskerud politidistrikts internettside http://filer.easycruit.no/politisb/ innen 28.oktober 2005. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 35

Stillingsannonser Flyktninghjelpen er en uavhengig humanitær organisasjon som i mer enn 50 år har arbeidet aktivt for å skape trygghet og verdighet for mennesker på flukt i og utenfor eget land. Vi kjemper for deres rettigheter, hjelper med mat, husly og skolegang og bidrar med informasjon og rådgiving til dem som kan vende hjem Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har kontorer i alle landets politidistrikter og ledes fra Den sentrale enhet (DSE) i Oslo. PST har ansvar for å forebygge og etterforske lovbrudd rettet mot statens sikkerhet. Politiets sikkerhetstjeneste, Den sentrale enhet søker: Politioverbetjent (SKO 0287) til Seksjon for rådgivning og beredskap Seksjonen har som hovedoppgave å bistå med sikkerhetsrådgivning og analyse av trusler opp mot myndighetspersoner samt opp mot vitale og viktige nasjonale virksomheter og institusjoner. Seksjonen bistår videre med rådgivning relatert til beredskaps- og krisehåndtering, herunder bistand til planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser, og da spesielt overfor aktørene innen totalforsvarskonseptet. Vi søker deg som har relevant politierfaring og kompetanse. Du må kunne samarbeide med andre og fungere godt i et team. Samtidig forventer vi at du er kreativ, tar initiativ og kan arbeide selvstendig. Vi kan love deg varierte, utfordrende og spennende oppgaver i et dynamisk og godt miljø. Krav til søker: Bestått politi(høg)skolen Relevant erfaring og kompetanse Bred erfaring fra operativt politiarbeid er en fordel Prosjekt- og/eller planleggererfaring er en fordel God skriftlig og muntlig fremstillingsevne, også på engelsk Personlig egnethet Personlige egenskaper: Sosial og kontaktskapende med god evne til å bygge relasjoner Stillingen avlønnes i ltr. 50-65, plassering etter kvalifikasjoner Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Signe Astrup Arnesen på tlf 23 30 50 00. Søknad vedlagt utfylt søkerskjema* samt bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes: Politiets sikkerhetstjeneste PB 4773 Nydalen 0421 Oslo innen 28.10.2005. Merk søknaden POB 2005/00541. *søkerskjemaet finner du på www.pst.politiet.no For fullstendig kunngjøring se www.pst.politiet.no eller www.aetat.no Meningsfull internasjonal tjeneste - Gjennom opptak i beredskapsstyrken NORSTAFF NORSTAFF bistår FN og andre internasjonale organisasjoner med personell til tjeneste i humanitære operasjoner over hele verden. Denne gang ønsker vi primært å tilknytte oss folk med kunnskap og erfaring innen områdene: Menneskerettigheter Monitorering- og obervatørtjeneste Militær-/politiutdannet med erfaring fra internasjonal tjeneste Maritim-/sjø militær operativ bakgrunn Høyere utdannelse med arabiske språkkunnskaper Normalt vil over halvparten av de nyrekrutterte beredskapsmedlemmene bli sendt ut på 3-6 måneders tjeneste, i løpet av første året etter opptak. Lønn etter Flyktninghjelpens godtgjørelsessystem for utenlandstjeneste (fastlønn, utenlandstillegg, risiko-/ulempetillegg og eventuelt botillegg). Søknadsfrist: 28. oktober 2005 Les mer om NORSTAFF, søknadsprosedyrer og utlysning på: www.nrc.no Flyktninghjelpen har 1500 engasjerte og kompetente medarbeidere som er involvert i prosjekter i fire verdensdeler for å gi mennesker på flukt en bedre hverdag og fremtid. I tillegg har vi en av verdens største beredskapsstyrker av 700 fagfolk som på 72 timers varsel kan rykke ut dit krisen rammer. 36 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

Stillingsannonser Verv som Hovedverneombud og varahovedverneombud. Funksjonstiden for Hovedverneombudet (HVO), og varahovedverneombudet, i politi- og lensmannsetaten utløper 31.12.05. Politidirektoratet har bedt om at PF, i samarbeid med de berørte tjenestemannsorganisasjonene, kunngjør vervene, behandler søknadene og peker ut de personene som skal bekle vervene i perioden 01.01.06 31.12.07. HVO er heltids tillitsverv, og har kontorfellesskap med Politiets Fellesforbund i Storgt. 32, Oslo. Oppgavene er nærmere beskrevet i arbeidsmiljøloven med forskrifter, herunder forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og i Hovedavtalens kapittel 7. En viktig oppgave er å bidra til et bedret arbeidsmiljø for hele etaten, og drive aktiv forebyggende virksomhet. Samordning av virksomheten til HVO i politidistriktene, og å være rådgiver og støttespiller for disse, er en annen viktig oppgave. HVO har en fri og uavhengig stilling, skal være partsuavhengig og skal ivareta alle ansattes rettigheter, uavhengig av stillingskategori og organisasjonstilhørighet. HVO deltar i sentrale utvalg og arbeidsgrupper, bl.a. som fast møtende i HAMU. HVO har kontakt med alle fagforeninger, og møter i varierende grad i de ulike organisasjonenes valgte organer. Vervet er utfordrende, engasjerende og lærerikt. Det setter store krav til personlige kvalifikasjoner som bl.a.: gode evner til å behandle mennesker være tillitskapende gode kunnskaper om politiets rutiner innenfor for eksempel psykososiale forhold, AKAN, stress, krisemestring og konflikthåndtering kunne arbeide selvstendig god muntlig og skriftlig fremstillingsevne gode samarbeidsevner kreativitet forestå foredragsvirksomhet for organisasjonene Det vil bli lagt vekt på allsidig erfaring fra etaten og stor grad av integritet. Det vil være en fordel med erfaring fra verv som verneombud eller tillitsvalgt. HVO bør beherske engelsk på grunn av internasjonale kontakter. HVO lønnes i ltr. 36 58 etter kvalifikasjoner og kompetanse. For å få best mulig rekrutteringsgrunnlag til HVO vil Politidirektoratet kunne bruke særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv. dersom betingelsene er tilstede. POD er arbeidsgiverpart for HVO, og tildeler eget budsjett for virksomheten. Søknad sendes Politiets Fellesforbund Storgt. 32 0184 Oslo innen 31.10.05. Forbundsstyret vil foreta utpeking av HVO på møte i november. Aktuelle søkere kan bli innkalt til intervju. Ansatte har rett til permisjon etter Hovedavtalens 35 for den tid de fungerer i sentrale tillitsverv. Ytterligere opplysninger om vervet kan fåes ved henvendelse på tlf. 23 16 31 00, eller til forbundsleder Arne Johannessen (mobil 92896461) eller organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 92896477). www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 37

reportasje nyutdannet i Nord-Norge Nyutdannede politifolk er blitt beskyldt for å gå i skjørtekantene til mor, og ikke søke utfordringer lenger nord i landet. I isbjørnbyen Hammerfest finner vi to friskuser som har koblet løs fra det vante hjemmemiljøet. Og stortrives. TEKST OG FOTO OLE MARTIN MORTVEDT Politiforum møtte de i en kajakk og med fotballen i hendene. Vi ville forsøke på å få svar på om unge politiansattes frykt for å reise nordover er begrunnet. I bakhodet husker vi politistudenter som til Politiforum har uttalt at de ikke ønsker å flytte nordover av frykt for å bli isolert, vansker med kjøp av hus og leiligheter, og frykt for å minste venner. Jeg hadde blitt skuffa over meg selv om jeg etter 20 år i politietaten satt der og ikke hadde opplevd Finnmark, sier Anders Bjørke-Olssen (26) fra Elverum, uteksaminert fra Politihøgskolen 2004. Han tilbakeviser påstander om isolasjon og det å miste venner. Her i byen har jeg ikke hatt noen problemer med å bli kjent med folk. Jeg har alltid vært en person som vil utforske litt. På et lite tjenestested som Hammerfest har vi fått mye ansvar fra første dag, og det har vært mye å ta tak i som ung betjent med masse pågangsmot. Her blir vi lyttet til, og vi får komme med forslag til hvordan utfordringer kan løses. Slikt gjør det lettere å trives. I tillegg er det jo en fordel at vi er flere unge her, og at vi går godt sammen, sier Anders Bjørke-Olssen. Forespeilet UEH-tjeneste Han forteller at de sjelden er mer enn to betjenter på vakt samtidig. Skjer det noe er man derfor skadestedsleder med en gang. De store avstandene i Finnmark gjør at det vil ta lang tid å få bistand fra nabodistrikter. Til nå har jeg ikke sett at det er noe problem at Beredskapstroppen er langt unna om det tilspisser seg. Vi er bare Trives i TRIVES: Gode venner forsvinner ikke, de kommer på besøk. Anders Bjørke- Olssen anbefaler nyutdannede politifolk å søke utfordringer i Finnmark. Finnmark 38 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nødt til å takle det som skjer her. En skikkelig gulrot er forresten at jeg har blitt forespeilet UEH-tjeneste (Utrykningsenheten politidistriktets innsatsgruppe). Lenger syd i landet hadde jeg måttet vente i flere år før den mulig- heten hadde vist seg, sier Bjørke- Olssen fornøyd. Gode venner forsvinner ikke Her driver jeg med havpadling, dykking, fisking og trening. I tillegg har jeg fått positive signaler fra politistasjonssjefen om muligheten til å trene opp en narkotikahund og mulighet til å bli studentveileder. Anders nærmest sprudler over av positive muligheter i Hammerfest. Han bedyrer at en hel bataljon har kommet på besøk siden han flyttet til Hammerfest i fjor sommer. Han avviser at han mister gode venner fordi han begynte å jobbe i Hammerfest. Det koster ikke mer enn ca. 2000 kroner å komme seg tur retur Gardermoen, noe som har gjort at mange av vennene og familie sørfra har vært på besøk. Men det er ikke bare familie og venner som har kommet. En splitter ny kjæreste har det også blitt på elverumsgutten, som ble samboer etter tre måneder i byen. Og nå har de også kjøpt en leilighet sammen i isbjørnbyen. Byen som slett ikke har isbjørner gående rundt hushjørnene. Det er bare i byvåpenet at bjørnen eksisterer i byen som nå er sterkt preget av oppgangstider som følge av Norges kanskje største enkeltinvestering. Snøhvit utbyggingen og gassanlegget på Melkøya rett ut i fjorden for Hammerfest. redaktor@pf.no Finnmarkinger lette å komme i kontakt med Det er ikke noe problem å komme fra sør til Nord-Norge. Det hele er opp til deg selv, sier Ove Myrkaskog (26) fra Vik i Sogn, som nesten er toppscorer på byens 3. divisjonslag, Hammerfest fotballklubb. Fotballen har ved siden av jobben vært Oves inngangsbillett til sosialt nettverk etter endt politiutdanning i fjor sommer. De gode vennene fra sør beholder jeg. I tillegg får jeg nye venner, sier han. Viktig grunnlag for videre karriere Å jobbe på små plasser som Hammerfest gir mange fordeler i forhold å jobbe på større steder. Her får vi variert erfaring som gir et godt fundament å bygge videre karriere på. Vi kommer borti alle fagfelt, og følger sakene fra A til Å. Snøhvit utbyggingen gir 2.400 anleggsarbeidere til byen, det utgjør 25 prosent økning av befolkningen. Det er klart det gir økt aktivitet for oss i politiet også, sier Ove. Også han er forespeilet en mulig åpning inn på UEH-laget. Jeg vil si det er kompetansegivende så det holder å jobbe her, sier den unge politibetjenten. Også han vurderer å starte med tjenestehund. For nærmeste politihund er 10 timers kjøring unna, og behovet er stort. Økonomisk gunstig Ove er ikke så fokusert på det å reise sørover. Når jeg først er her, vil jeg oppleve mest mulig her. Jeg har vært hjemme tre ganger siden jeg flyttet. Men det er jo enkelt og billig å komme seg sørover. De lave flyprisene gjør at prisen ikke skremmer noen fra å reise. Vi jobber mye overtid. Rundt 1. august GODT FUNDAMENT: Arbeid som politibetjent på små steder gir gode karrieremuligheter. Her får vi mange varierte oppgaver, og får tidlig ansvar, sier Ove Myrkaskog. hadde vi allerede rundt 200 timer overtid. I tillegg er det gunstig skatt med et eget Finnmarksfradrag. Og hvis vi blir her i tre år, vil studiegjelden bli slettet med 75.000 kroner. Den økonomiske biten er med på å forsterke det positive ved å jobbe her, sier han. Reservetjeneste trekker ned Både Ove og Anders trekker frem det negative med å ha reservetjeneste som de har. Det er jo helt ulogisk å definere reservetjenesten som fritid samtidig som vi ikke kan disponere tiden som vi vil. Under reservetjeneste går vi hele tiden i en mental beredskapssituasjon, og har i bakhodet at det plutselig kan komme en telefon som gjør at vi må kaste oss rundt for å kanskje berge liv. Og når vi legger oss om kvelden må vi gjøre alt klart til en lynkjapp utrykning. Dette veier helt klart negativt i forhold til å jobbe her, og er med som en faktor når vi en gang søker oss herfra, sier de begge som nå har blitt naboer. Også Ove har investert i en egen leilighet. Noen dame ennå? Singel, foreløpig, smiler Ove. Anders er ikke overbevist om at det vil vare lenge. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 39

politidebatt Foto: Ole Martin Mortvedt Synlig politi under øvelsen Barents Rescue 2005 AV POLITIMESTER ARILD AASE- RØD, VESTFINNMARK POLITI- DISTRIKT I Politiforum nr 9/2005 kritiserer stortingsrepresentant Holstad at det var Forsvaret som briefet gjestene under øvelse Barents Rescue 2005 mens Politiet satt anonymt i salen. Som lokal politimester i øvingsområdet tillater jeg meg å komme med enkelte synspunkter på tema politiets synlighet under øvelsen. Månedens leserinnlegg Kåres på grunnlag av at det bringer nye tanker inn debatten. At det er kortfattet. Premieres med en oppmerksomhet fra Politiforum. Militæret var vesentlig mer synlig under øvelsen enn det Holstad beskriver- militær dominans på briefen til gjestene på øvelsens første dag. På øvelsen andre dag skulle gjestene starte dagen med en oppdateringsbrief i Honningsvåg kino. Rett før øvelsen begynte ble jeg spurt om jeg kunne holde denne briefen. Det skulle være en brief som ga status for all øvingsaktivitet så langt. Briefen skulle med andre ord dekke den øvelsesaktivitet som ble ledet av Kystverket, Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS NN) og Lokal redningssentral Vestfinnmark (LRS). Etter avtale med Kystdirektoratet og HRS ble det natt til øvelsens dag to utarbeidet en brief i henhold til. oppdraget. På plass i Honningsvåg kino etter å ha blitt fløyet inn med helikopter, fikk jeg beskjed om at det var Forsvaret (sjef LDKN) som skulle holde den briefen. Hva som ble sagt i den briefen, og hvor informasjonen som ble brukt, stammet fra, vet jeg ikke jeg forlot lokale før briefen startet (for å legge til rette en brief jeg skulle holde for HKH kronprinsen) Det har i ettertid ikke vært mulig å bringe klarhet i grunnen til denne endringen i programopplegget. Forsvarets ønske om å dominere under øvelsen kom også fram da en av markørene ble meldt saknet. Lokal redningssentral Vestfinnmark besluttet å iverksette en leteaksjon. Som en del av organiseringen av redningsaksjonen (no play) ble det utarbeidet et opplegg for håndtering av media. Media skulle håndteres av politiet i Hammerfest. Den militære lederen av øvelsens presseog informasjonssenter (PIC) gjorde da gjeldende at det var han som skulle håndtere denne situasjonen. Det ble avslått! Vårt informasjonsopplegg fungerte bra. Forsvarets synlighet i øvelsen så vi også på åpningsseremonien hvor det var to personer i uniform som holdt tale en fra sivilforsvaret og en Forsvaret ingen fra politiet. Avslutningsseremonien ble ledet av en militær, men her kom Foto: Ole Martin Mortvedt FORSVARET DOMINERTE: Politimester Arild Aaserød argumenterer for at politiet må sette inn ressurser for å synliggjøres i samsvar med ansvar og myndighet på sivile operasjoner. politiet også ordet ved at jeg takket for øvelsen på vegen av spillerne. Holstad sier: jeg forventer at det er siste gang jeg ser at det er militært personell som leder briefer på arrangement som Justisdepartementet arrangerer. Jeg er enig med Holstad i at sivile øvelser bør frontes av sivile - og ikke av militære. Hva som var begrunnelsen for å gi Forsvaret så synlige oppgaver under øvelsen Barents Rescue 2005, vet jeg ikke. Av de ca 4 000 personene som deltok i øvelsen, var ca 860 militære for det meste markører. Operativt ledet Forsvaret søket på sjøen under HRS. De deltok videre i oljevernøvelsen under ledelse av Kystdirektoratet og stilte med vaktmannskaper under øvelses siste del som gjaldt flystyrt under ledelse av LRS Vestfinnmark Under selve øvelsen var det ikke til å unngå at den lokale politiledelsen ble oppfattet som anonym. Politiet (og LRS) ledet arbeidet fra sine lokaler i Hammerfest som vi ville gjort i et reelt tilfelle (dette arbeidet er omtalt i en egen artikkel i Politiforum nr 9). Det er relativt langt fra Hammerfest til øvelsesområdet (124 km til mottakssenter Repvåg, 145 km til mottakssenter Banak). Skulle jeg lede den lokale redningssentral, måtte jeg være i Hammerfest mesteparten av tida. Skal politiet bli mer synlig ved øvelser som Barents Rescue og fronte etaten, må det satses ressurser på dette. Politiet må ha personell i øvelsesledelsen. Det var ikke tilfelle under Barents Rescue (selv om politimester Hareide var sjef distaff). Det vil ikke være mulig for en lokal politimester både å lede operativt arbeide og fronte etaten i alle mulige sammenhenger under en slik øvelse (de fra politiet som Holstad sier satt anonymt i salen, var ikke deltakere i øvelsen fra Vestfinnmark politidistrikt). De som frontet Forsvaret under øvelsen, hadde ikke operative oppgaver under øvelsen. 40 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

politidebatt Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller refusert. Navn og telefonnummer må oppgis. Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. POLITIET LEDER: I politiet er det undring over at det ikke er politiet som skal stå for planleggingen av store rednings- og katastrofeøvelser ettersom det er politiet som har ansvaret. Avbildet er lensmannen i Honningsvåg Per Dyrstad som var skadestedsleder på mottakssenteret ved Banak flystasjon. Her sammen med Helen Brandstorp,fagleder helse og Are Nedrejord, fagleder ambulanse. Er politiet for lite proaktive og for lite synlige i redningstjenesten? AV STEINAR H. FLOM, SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT I Politiforum nr 9/2005 settes fingeren på politiets stabssjefer. Hvor var disse under Øvelse Barents Rescue 2005 og på hvilken måte politiet var synlig blant annet for observatørkorpset som bestod av representanter fra flere departement og direktorater, flere faglige organisasjoner og utenlandske gjester. I St.meld.nr. 42 (2004-2005) politiets rolle og oppgaver under meldingens hovedkonklusjoner, leser man følgende: Politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Politi- og lensmannsetaten skal på regionalt nivå ha et samvirke med fylkesmannen i arbeidet med å forebygge og håndtere større ulykker, kriser og katastrofer i fred og krig. Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnssikkerheten og beredskapen i fylket Hva har dette med hverandre å gjøre? Jeg mener Stortinget her gir en klar føring til at politiet skal bli mer aktiv og synlige i beredskapsutfordringene, mer enn det vår tradisjon tilsier. Jeg mener dette også handler om hvordan stabssjefens rolle blir oppfattet både av etaten og av stabssjefen selv. POD sender årlig ut sin planog rammeforutsetning med sentralt fastsatte målsettinger. Jeg har ennå ikke sett i nevnte skriv at POD har plassert politiets sentrale beredskapsrolle blant de prioriterte oppgavene og heller ikke beskrevet som en sentral målsetting. Dette gir et klart uttrykk for hvilken prioritet beredskapsarbeidet har i POD. Alle politidistrikt har sin stabssjef som er plassert ulikt i organisasjonen. I de fleste politidistrikt er stabssjefen også leder av Fellesoperativ enhet. At noen politidistrikt har en stabssjef som til daglig er seksjonsleder, synes jeg er en påfallende organisering. Stabssjefen blir av mange i egen etat sett på som en funksjon som dukker opp hvert skuddår i forbindelse med øvelser, større ulykker eller ettersøking. Noen av dem som i dag innehar stabssjefrollen er nok heller ikke bevisst sin posisjon og noen har kanskje en politimester som ikke ser stabssjefen sin. Hva kan gjøres med alle disse forventningene og rolleutfordringene? Jeg mener POD må synliggjøre beredskapsarbeidet i sine føringer. Dette vil føre til at mange politidistrikt må utnytte sine beredskapsplanressurser bedre. Det vil sannsynligvis få stabssjefrollen mer synlig både internt og blant eksterne samarbeidspartnere. Og det vil trolig føre til at det vil bli avsatt mer midler til å gjennomføre øvelser. POD bør også ta ansvaret for å gjennomføre faglige samlinger med stabssjefene. Jeg mener politimesterne må bli mer bevisst i å bruke stabssjefer i roller som er naturlig ut fra hva ovennevnte delkonklusjon i St.meld.nr. 42 klart gir til kjenne. Jeg mener stabssjefen selv må bli mer bevisst sin rolle både internt i eget politidistrikt og ut mot relevante samarbeidspartnere. Må ha større intern bevissthet Spørsmålene som Justiskomiteens medlem Einar Holstad og politimester Hareide reiser i Politiforum nr 9/05 er høyst relevante, både hva angår fravær av stabssjefer og anonymiteten til politiet i forbindelse redningstjenesten. Det er liten tvil om at politiet må bli mer dyktige til å endre seg i takt med samfunnet. Det må bli en økt intern bevissthet på mange av de rollene som politiet skal bekle. Når Stortinget skriver at politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap... må det også synliggjøres i handling både sentralt i POD og lokalt i politidistriktene. Lønn som fortjent? TORBJØRN AAS, OSLO POLITI- DISTRIKT Fagforeninger skal arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Når det gjelder strategien for å bidra til lønnsvekst for sine medlemmer kan det se www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 41

politidebatt ut til at det i Politiets Fellesforbund er tydelige skillelinjer. Politilederne Ove Sem og Geir Denstad tar i de to siste utgavene av Politiforum opp problemstillinger knyttet til at Sør Trøndelag politidistrikt tappes for kompetanse. Årsaken til dette er bla at politidistriktet ikke kan tilby tilstrekkelig lønn for å beholde attraktiv arbeidskraft. Denstad mener løsningen ligger i større grad av helhetstenking, mens Sem setter søkelys på at kompetanse skal gi høyere lønnsmessig uttelling. I forbindelse med studiet Master of public administration ved Handelshøjskolen i København/ Høgskolen i Nord-Trøndelag, undersøkte undertegnede sammen med Tor Simonsen i fjor vår forhold som kan fylle ut den beskrivelse av et sviktende belønningssystem politilederne Sem og Denstad gir. Utviklingen av et mer tjenesteorientert arbeidsliv med økt mangfold av yrkesgrupper, organisasjoner og interesser, utfordrer det sentralistiske systemet i staten generelt og politiet spesielt, slik som tilfellet er beskrevet for Sør Trøndelag politidistrikt. Politiet og andre etater trenger bredere og mer spesialisert kompetanse. En konsekvens av dette i et stramt arbeidsmarked, er at tariffsystemet settes under press. Dette er spesielt vanskelig når tariffsystemet i politiet er knyttet til alle de andre virksomhetene i staten, noe som gjør endringer mer komplisert. Politiets oppgaver blir i stadig større grad avhengig av samarbeid mellom etater og over landegrenser, noe som betyr at etatsbegrunnende belønningssystemer alene vil være utilstrekkelig for å sikre en utvikling og oppbygging av effektiv kompetanse i forhold til disse utfordringene. Dette stiller de partene i politiet overfor utfordringer på flere fronter: Fornye grunnlaget for en intern tariffpolitikk når konkurransen skjerpes og presset for lønnsdifferensiering øker, både utenfra og innenfra. Fornye organisasjonsformer på en måte som appellerer til nye generasjoner av arbeidstakere med bedre utdanning og større krav til selvbestemmelse. Motvirke at dagens tradisjonelle maktstrukturer (embetsveldet) med innflytelse på begge sider av bordet bruker situasjonen å sikre sine profesjonsgrupper posisjonsmakt. I vår masteravhandling Politi- og lensmannsetaten i Norge, Reform og lønnssystem påvirket av internasjonale forhold? henvendte vi oss til samtlige lokallagsledere i PF og alle personalsjefer i landets politidistrikter/særorganer. Disse besvarte en rekke spørsmål, bla vedrørende kriterier for fastsettelse av lønn. Det man kan lese ut fra våre funn er at et markant flertall fra både arbeidstakerog arbeidsgiversiden ønsker at kriteriene formalkompetanse, realkompetanse og reelt ansvar skal vektlegges sterkere på bekostning av kriteriet ansiennitet. Resultatet, som støtter Ove Sems uttalelser, viser et ønske om mer individuell lønnsfastsettelse i vår etat. Sett i lys av de resultater som så langt er presentert, kompletteres bildet når vår undersøkelse gir et klart signal om at respondentene er positive til å bruke lokale lønnsforhandlinger som et personalpolitisk styringsinstrument for å nå politiets strategiske mål om en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Videre er det en klar mening om at lokale lønnstillegg er mer motiverende enn lønnstillegg gitt sentralt. Mange vil hevde at resultatene som er gjengitt ikke på noen måte er overraskende eller oppsiktsvekkende. Jeg mener også å tolke det arbeidet som ble gjort av lønnspolitisk utvalg i forkant av landsmøtet i 2004 til å være i tråd med dette. Likevel er min vurdering at funnene i vår undersøkelse innebærer en stor utfordring for Politiets Fellesforbund som fagforening. Forbundsleder Arne Johannessen har ved mange anledninger markert sitt standpunkt, hvor han argumenterer for større grad av sentral fastsettelse av lønn enn hva tilfellet er i dag. Vår hovedsammenslutning Unio fronter tydelig det samme ønsket. Det er med dette som bakteppe Politiets Fellesforbund går hovedtariffoppgjøret 2006 i møte. I siste utgave av Politiforum ble innlegget under forkortet slik at det fremsto som ufullstendig. Vi beklager, og bringer en lengre versjon. Red. Rettssikkerhet for alle? AV TOM ERIK SØREIDE, POLITIOVERBETJENT VED ASKER OG BÆRUM PD Jeg har fått en del tanker omkring advokatbistand som jeg vil dele med Politiforums lesere. Jeg har selv vært anmeldt for ett års tid siden, samtidig som jeg også har vært SEFO-etterforsker i region Østlandet. Brudd på taushetsplikten De fleste husker sikkert trikkedrapssaken i Oslo, hvor politioverbetjent Finn Abrahamsen nok en gang fremsto på en troverdig og fin måte som en god ambassadør for politiet. Ca. en uke etter denne saken var i media, fikk vi en drapssak i Asker og Bærum politidistrikt, omtalt som drosjedrapssaken. Grunnet at trikkedrapssaken var veldig aktualisert i media, og da med vinkling på psykiatrien, knivbruk og asylsøkere, prøvde media å trekke paralleller til saken i Asker og Bærum. Jeg hadde på det aktuelle tidspunkt ca. seks års erfaring som leder av etterforskningsseksjonen ved kriminalavdelingen, og gjennom dette relativt bred medieerfaring. Jeg valgte å gå relativt åpent ut i pressen i nevnte sak, delvis fordi det var en enorm medieoppmerksomhet, men også for å avverge spekulasjoner og feildragning av konklusjoner i media. Kun få dager etter dette ble jeg konfrontert med oppslag i Dagbladet hvor en Osloadvokat hadde anmeldt så vel Finn Abrahamsen som undertegnede. Advokaten viste til flere angivelige utsagn, og anmodet om at de respektive politimestere vurderte hvorvidt det var straffbare forhold. Politimesterne sendte sakene til SEFO. Grunnet at sakene var av mer prinsipiell betydning, nemlig hvor går det straffbare grensesnitt for uttalelse i konkret sak, ønsket jeg juridisk bistand av den rette faglige juristen Er det en menneskerett å få advokatbistand? I en rekke saker er det uomtvistelig at en tjenestemann blir anmeldt i tilknytning til en tjenestehandling, men hvor selve handlingen kan pretendere et straffbart forhold. I andre sammenheng kan anmeldelsen relatere seg til at en var ansvarlig for tjenesteutførelsen som for eksempel foresatt. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om hvor arbeidsgivers ansvar er for å ivareta den ansatte. Man kan tenke seg et tilfelle hvor en ansatt i et privat firma opplever en prosess mot seg i tilknytning til at han har gjort jobben sin etter beste evne. Jeg tror at arbeidsgiver da i de langt fleste tilfeller ville stille opp, også med juridisk bistand. Justisdepartementets rundskriv G-83/97 pkt. 2. (innholdet er referert på side 19 i denne utgave av Politiforum. Red) oppsummerer rettighetene til ansatte 42 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

politidebatt i politi- og påtalemyndighet. Det fremgår at begrensningene for når arbeidsgiver kan gi økonomisk støtte er store. Samtidig virker det som om grensesnittet er veldig tilfeldig da behovet for juridisk bistand ofte kan være mer påkrevd og mer berettiget enn det rundskrivet skisserer. Man kan som eksempel tenke seg at etterforsker blir anmeldt å sabotere etterforskningen gjennom å stille spørsmålstegn ved habiliten. Jeg mener derfor at terskel for arbeidsgivers mulighet/rett/plikt til å yte juridisk bistand er helt feil. Jeg mener ikke at arbeidsgiver i enhver sammenheng nødvendigvis har et ansvar for å gi advokatbistand, og et naturlig grensesnitt kan være pliktmessig tjenestehandling, hvor arbeidsgiver har en mulighet for refusjonskrav avhengig av sakens utfall. Man kan trekke en viss parallell til det sivilrettslige hvor det alltid er en risiko for at en må bære saksomkostningene selv. Hvordan gikk det? 17.8.04 Anmeldelse inngitt fra advokaten 27.12.04 Saken innstilles fra SEFO til Statsadvokaten som henlegges i det intet straffbart forhold er bevist 29.1.05 Saken mot undertegnede: henlagt etter bevisets stilling 3.3.05 Henleggelsesbeslutning fra Statsadvokaten klages inn for Riksadvokaten av den anmeldende advokaten og av meg 30.6.05 Riksadvokatens avgjørelse blir henleggelse med begrunnelse Intet straffbart forhold Det skal for øvrig bemerkes at politioverbetjent Finn Abrahamsen også fikk intet straffbart forhold som saksavgjørelse. Min oppsummering blir derfor: For meg er dette en typisk sak hvor arbeidsgiver burde hatt mulighet til å ta ansvaret for den juridiske bistand gjennom økonomisk støtte. Som PF-medlem skal jeg være glad for at de stilte opp og innrømmet advokatbistand, men prinsipielt mener jeg det er feil at dette tillegger en fagforening og ikke arbeidsgiver. Jeg mener at jeg burde stå fritt til valg av advokat, men selvsagt innenfor en økonomisk ramme. Når en sak blir veldig juridisk, hvilket vår sak var, og også prinsipiell, så er vi avhengig av gode jurister, og jeg tar derfor Finn Abrahamsen med meg når vi takker advokat John Christian Elden for god juridisk bistand i sakene våre. Helt avslutningsvis mener jeg at PF burde søke refusjon hos arbeidsgiver med et slikt utfall som saken min fikk. Innlegget er noe forkortet. I neste utgave av Politiforum vil vi bringe leserinnleggets del to som tar for seg problemstillingen om det er for lett å komme med advokat til avhør på Politiets Fellesforbunds regning.

meinar Det er direkte nedslåande å høyra og lesa ein del advokatar sine påstandar og kommentarar. Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund NOKAS-SAKA 19.september vart retten sett i Stavanger av ein myndig og ryddig dommar. Aktoratet hadde ein usedvanleg god gjennomgang av saka, dei presanterte eit totalbilde av saka på ein oversiktleg, objektiv og ryddig måte. Med tanke på alle dei dyktige polititilsette som har bidrege i etterforskinga, var eg stolt når saka vart presantert, for her er det gjort mykje godt politiarbeid. Mange aktørar har bidrege med sin ekspertise og erfaring. Påtalemakta har svært gode vurderingar og har lagt ned ein påstand som er prinsippiellt svært viktig, bruken av forvaring for denne type samfunnsskadeleg aktivitet vert eit spennande tema i retten. Både etterforskarane og påtalemakta har god grunn til å vera fornøygd med sitt arbeid så lang, sjølv om eksamen i form av ein dom manglar endå. Fram til ein event dom er det mange som står i kø for å sverta og mistenkeleggjera politiet. Det er direkte nedslåande å høyra og lesa ein del advokatar sine påstandar og kommentarar. Det er nesten ingen grenser for kva enkelte kan få seg til å sei, av og til kan nok mange føla at det er politiet som er på tiltalebenken og ikkje 13 andre med ein svært alvorleg tiltale mot seg. Eg er sikker på at det kjem fleire og kraftige utfall mot politiet og påtalemakta utover i saka, det er nok alle aktørane førebudde på også. Men kva tenkjer vanlege engasjerte folk om dette! Alle dei som følger med på saka via media, vil truleg oppfatta dette som eit spell og kanskje eit sirkus som er uverdig for strefferettspleien. Ein del forsvarara bør vurdera sin eigen måte å utføra jobben på, og kva den form og stil som er valgt kan gjera med synet på advokatstanden og heile vårt rettssystem. Det er også skuffande når ein så respektert advokat som Ellen Holager Andenæs, går ut i Dagbladet og seier at erfaringane frå Nokas-saka stadfestar at sikta ikkje bør forklara seg for politiet. Svært beklageleg og skuffande å lesa dette sitatet frå ho. STOR TAKK TIL ODD EINAR DØRUM PF vil takka Odd Einar Dørum for seks år (2 + 4 år) som Justisminister. Han har vore ein usedvanleg engasjert justisminister. Han brenne verkeleg for å skapa eit tryggare samfunn og eit betre liv for mange som i dag vert ramma av kriminalitet. Gode resultat på mange områder har han også å visa til, sjølv om det er store uløyste oppgåver som står over til neste justisminister. Ein del vil nok hevda at Dørum har vore for detaljorientert og oppteken av einskildsaker, og det kan eg forstå, men det er nok eit utslag av hans enorme engasjement og vilje til å utretta ting som politikar I motsetning til ein del andre i den avtroppande Regjering, har Dørum vore god på samhandling med organisasjonane. Dørum har vist PF tillit og respekt, og me har utvikla eit godt samhandlingsklima. Han har også respekt for rolla til tillitsvalte, han klarar å samarbeida om ein ikkje er einige i alle saker. Det ikkje så mange politikartypar som Odd Einar Dørum i dag, stor integritet og tillit, det syner også det gode valresultatet til Venstre i Oslo. På vegne av PF vil eg takka deg Odd Einar for ein god jobb som justisminister, og ynskja deg lukke til med arbeidet i Stortinget. 44 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

siste nytt PFs utfordringer til ny regjering Politiets Fellesforbund har via ulike kanaler forsøkt å få frem hvilke utfordringer vi mener den nye regjeringen har. Blant annet har vi skrevet et brev til alle de tre regjeringspartiene med våre innspill. I brevet påpekte vi at vi ønsker regjeringen særlig skal ha fokus på: At den norske politimodellen krever en ressursmessig opptrappingsplan Narkomane og deres pårørende Vold, trusler, vitnebeskyttelse og anonym vitneførsel Politiets materiell Kunnskap om tiltak som virker Flere fengselsplasser Videofremstilling Effektivisering av fangetransporter Politirollen Opprettelsen av politiråd Straffesaksutgifter og DNA Nødnett Felles nordisk innsats mot vold og trusler Det var et felles nordisk seminar i Stockholm 15. september, der det økende antall situasjoner med vold og trusler mot politifolk var tema. Lederne for de nordiske politiorganisasjonene ble enige om å sende et felles brev til politisjefene og justisministrene i de nordiske landene og be om et møte for å diskutere forholdene nærmere. Brevet er sendt og Ingelin Killengreen har foreløpig gitt positive kommentarer til utspillet. Gratulasjoner til PF Østfold PF Østfold har stått på med medlemsvervingen den siste tiden. Resultatet har blitt 17 nye medlemmer. Vi tar av oss hatten og gratulerer! Vidar Johnsen sluttet i PF Forbundssekretær Vidar Johnsen har sluttet på forbundskontoret. Han har hatt et engasjement på kontoret i den perioden Jan Erik Haugland har hatt oppgaver i forbindelse med PFs 100-års feiring. Jan Erik er nå tilbake i sin egentlige jobb, og Vidar er dermed gått tilbake til Politiets data- og materielltjeneste. Han skal også tilbake som leder av PDMT sitt lokallag. Egne NOKAS-sider NOKAS-rettssaken er godt i gang i Stavanger. Det har vært en del spørsmål fra PFs medlemmer om ulike administrative forhold. Vi har samlet spørsmål og svar på slike spørsmål - og annet stoff om NOKAS-saken på en egen side under www.pf.no. Logg deg inn som medlem og klikk på ikonet til høyre på siden. PFs landsmøte på Gol i november PF har landsmøte på Gol, Pers hotell, 16. til 18. november. Blant de saker som skal opp er lønns- og arbeidsvilkår, herunder lønns- og tariffpolitikk. Under overskriften politi og samfunn skal den fremtidig politirollen og ressurssituasjonen diskuteres. Handlingsprogram og strategisk program og kontingentfastsettelse og ramme- og langtidsbudsjett blir også temaer. November 60 HESLE LIV STORM 17-11-45 Oslo Politiforening 50 FOSSBAKKEN ODDGEIR 01-11-55 Oslo Politiforening 50 LARSEN HARALD HELLE 03-11-55 Oslo Politiforening 50 HOPPERSTAD KAI HENRY 04-11-55 Oslo Politiforening 50 LINNERUD TOR MAGNE 07-11-55 Oslo Politiforening 60 HAGEN EGIL NORMANN 29-11-45 PF PDMT 50 NIELSEN KNUT JAN 02-11-55 Sentral politiledelse 50 DAHL ROAR 01-11-55 Romerike 50 JAHR BJØRN 02-11-55 Romerike 50 JOHANSEN METTE ELISABETH 12-11-55 Romerike 50 FRIGAARD BJØRN ERIK 20-11-55 Romerike 50 HILDONEN HANS 24-11-55 Hedmark 50 PETTERSEN TOM 23-11-55 Vestoppland 50 BJERKE OLE 24-11-55 Vestoppland 50 HANEBORG BJØRN 15-11-55 Vestfold 50 BÆRLAND JENS ARNE 28-11-55 Telemark 50 EKHOLDT TROND 12-11-55 Rogaland 50 GJESDAL GEIR 25-11-55 Rogaland 50 KNUDSEN KNUT OLAF 02-11-55 Agder 50 HAUKOM INGE 05-11-55 Agder 50 OSE GUNN HILDE 17-11-55 Agder 50 GUNDERSEN OVE 22-11-55 Agder 50 GABRIELSEN BJART 25-11-55 Agder 50 OLSEN SVEIN ERIK 27-11-55 Agder 50 TVERDAL OLE PEDER 27-11-55 Agder 60 LOHMANN MAGNUS 05-11-45 Hordaland 60 HAUG ELI KARIN 29-11-45 Hordaland 50 FREMSTAD RUNE 26-11-55 Hordaland 50 MEYER HENRIK JOHAN 27-11-55 Hordaland 60 HANKEN KÅRE ALFRED 10-11-45 Sunnmøre 50 GRANLIEN MARIT HALDIS 03-11-55 Sunnmøre 50 ROSTAD EINAR ANDRE 22-11-55 Sunnmøre 50 OLSSON TORIL 23-11-55 Sør-Trøndelag 50 BESSEBERG LARS ERIK 10-11-55 Nord-Trøndelag 50 LARSEN EVA JØRGENSEN 12-11-55 Salten 50 LUND BARBRO 23-11-55 Hålogaland O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 45

faste spalter politijuss POLITIFOLK ER OGSÅ MENNESKER Jeg har i årenes løp bistått mange polititjenestemenn som forsvarer i ulike typer straffesaker. Heldigvis har de fleste endt med frifinnelse, men det har også forekommet domfellelser. Her er et eksempel på det siste, en sak som etter min mening fikk et galt resultat. De fleste vil være kjent med saken fra omtale i media. Tre tjenestemenn fra uropatruljen i Oslo hadde avlagt en leilighet et besøk. Dette skjedde på fritiden og på nattetid, etter at alle hadde drukket noen øl. I kortversjon kan hendelsesforløpet, slik retten fant det bevist, beskrives slik: Tjenestemennene, alle med mer enn tre års erfaring fra uropatruljen, befant seg på Grünerløkka i Oslo ca kl 03.00. Alle hadde drukket noe øl, men retten fant det ikke mulig å si noe nærmere om graden av alkoholpåvirkning. Basert på vitneforklaringene, er det min bestemte oppfatning at ingen av dem var mer enn lettere påvirket. Idet de passerte en bestemt adresse, så de en mannsperson som bar preg av å være narkoman. En av tjenestemennene gjenkjente adressen fra et tips om at det ble solgt narkotika fra en leilighet i 1. etg. i den samme gården. De besluttet derfor at de skulle gå inn i gården for å undersøke nærmere. I oppgangen hørte de lyder fra en leilighet i 1. etg., hvoretter de ringte på og utga seg for å være interessert i å kjøpe narkotika. De slapp inn i leiligheten, og en mannsperson fremviste noen kuler som de tiltalte anslo for å være heroin. Vedkommende hadde også noen tabletter med Rohypnol. Den eldste tjenestemannen uttrykte da at de skulle forlate stedet, noe som umiddelbart skjedde. Da det nattlige besøket ble kjent for tjenestemennenes overordnede, ble saken sendt til SEFO. Påtalemyndigheten utferdiget forelegg for grov uforstand i tjenesten. Forelegget ble nektet vedtatt, og saken ble prøvet for Oslo tingrett som fant grunnlag for domfellelse. Det var dissens i retten og mindretallet ga uttrykk for at handlemåten var klart kritikkverdig, men at forholdet som av mindretallet ble betegnet som et grensetilfelle likevel ikke burde rammes av strl 325, 1. ledd nr 1. Som forsvarer prosederte jeg på at det var god grunn til å kritisere tjenestemennene for å ha utøvet en slik tjenestehandling på fritiden etter å ha drukket alkohol. Dette hadde tjenestemennene i ettertid heller ingen problemer med å innse. Men også for politiet må det være slik det er for alle andre i arbeidslivet tillatt å begå en feil eller en dumhet uten at forholdet dermed blir belagt med straff. Jeg peker på følgende momenter i tjenestemennenes favør: De var vant med å utføre tilsvarende tjenestehandlinger på nattetid etter å ha inntatt alkohol der Oslo politidistrikt har dekket regningen. Motivet for besøket var aktverdig og helt i overensstemmelse med dagligdagse oppdrag som tjenestemennene utøvet ved uropatruljen. Beboeren i leiligheten merket ingenting, og er antakelig fortsatt lykkelig uvitende om at han har hatt politiet på besøk. Ingen klager på tjenestemennenes adferd er fremkommet. Besøket i leiligheten ble gjennomført stille og rolig. Tjenestemennene trakk seg ut så snart de hadde fått visshet om at informantens opplysninger var riktige. Basert på tjenestemennenes funn, gjennomførte en av tjenestemennene og noen kolleger en ransaking i leiligheten dagen etter. Det ble funnet narkotika og seks personer ble pågrepet. Høyesterett har i flere avgjørelser gitt uttrykk for at det stilles strenge krav for at man skal kunne domfelles for grov uforstand i tjenesten. Det må i så fall dreie seg om en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Det er altså gitt anvisning på at det også for polititjenestemenn skal eksistere et straffritt rom. Dette har flertallet i Oslo tingrett etter min mening ikke tatt hensyn til. Tjenestemennene fant imidlertid ikke å ville påanke dommen. Slik jeg oppfattet dem, ble denne beslutningen truffet etter en helhetsvurdering, der også de overordnede hensyn til politietaten sto sentralt. Nok fikk være nok. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at tre erfarne, samvittighetsfulle og ærekjære tjenestemenn er blitt dømt for hardt. ut # klipp Har du spørsmål av juridisk karakter som du ønsker belyst, send spørsmålet til Politiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i denne spalten ta for seg utvalgte temaer som kan ha interesse for politiansatte. Du er ikke nødt til å stå frem med fullt navn. jens-ove.hagen@foyen.no Jens-Ove Hagen Les flere artikler av Jens-Ove Hagen på www.politiforum.no 46 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5

Når fristelsen blir for stor forebygging i praksis Vi leverer ICOM IC-F510 til politiets kjøretøy. Radioen kan leveres med kryptering for 100% avlyttings-sikker kommunikasjon. VHF Communication AS har levert ICOM radioutstyr til politiet i mer enn 25 år!? SEPURA er et heleuropeisk produkt, designet i England, produsert i Østerike. SEPURA produserer terminaler som fungerer i alle kjente nettverk. Vi representerer SEPURA i Norge. SEPURA håndholdte og stasjonære TETRA-terminaler er blitt markedsledere fordi de er designet og konstruert på grunnlag av krav fra krevende brukere i nødeteatene over hele verden. Det er til nå levert over 150.000 stk SEPURA SRP2000! KREATIVT: Oppsynsbetjent med uvanlig tolkning av regelverket. Behov for ny hjemmel i straffeprosessloven beslag av karbon enhånds fluestang med snelle. Mannen fikk umiddelbart beslaglagt fiskeutstyret under særdeles skjerpede omstendigheter, fordi oppsynsbetjenten mente det var overhengende fare med påfølgende stor risiko for at han ble fristet til ulovlig fiske. Oppsynsbetjenten ble i sin tur fristet til å beslaglegge fiskeutstyret fra mannen som altså kunne la seg friste til å prøve fiske(u)lykken. Politiforum foreslår at vi skal ta et felles løft på et annet område: Dra ut i trafikken for å inndra førerkort... så ikke noen blir fristet til å kjøre for fort! John G.Mattesons vei 3, 0687 OSLO, tlf 22 75 52 10/fax 22 75 52 17 WEB: www.vhf.no utstyr: www.icom.nu mail: post@vhf.no Meir enn eventyr frå Soria Moria Unios medlemsgrupper er så viktige for samfunnet at det ville vere utenkeleg om politikarar som kjempa om røyster og om makt ikkje la vekt på våre saker i valkampen. Så spørst det korleis dei som har forhandla på Soria Moria vil omsetje valkampen til praktisk og prioritert regjeringspolitikk. Det held ikkje med dagdraumar frå luftslottet. Unio har gitt regjeringspartia ein solid bagasje av forventningar. Denne kan oppsummerast i følgjande hovudpunkt: betre balanse mellom den økonomiske veksten i privat og offentleg konsum auka innsats for å få fleire i arbeid betre samarbeid mellom offentleg og privat sektor forsterka satsing på utdanning, forsking og kompetanse, som nøkkel til nyskaping, høg effektivitet og god kvalitet ein aktiv næringspolitikk som skaper nye og varige arbeidsplassar ein ny offensiv for likestilling forkast Bondevik-regjeringa sine negative endringar av arbeidsmiljølova og tenestemannslova vidarefør av IA-avtalen med garanti om at dagens sjukelønnsordning står fast Dersom dette blir følgt opp, vil det styrke kvaliteten på arbeidet og tenestene medlemmene skal yte overfor borgarane og samfunnet. Unio har kravd ein opptrappingsplan for ein samordna kamp mot kriminalitet, og årsakene til kriminalitet. Opptrappingsplanen må rettast både mot auka bemanning og betre utstyr. Dessutan må forsking på kriminalitet og kriminalitetsførebygging forsterkast. Det må skapast arenaer for dialog om førebygging og forpliktande samhandling mellom politiet, skuleverket, helsestellet og andre offentlege etatar. Politiråd i kommunane vil vere ein slik arena. Unio krev ein offensiv mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Dette er ein naturleg konsekvens av at velferd og verdiskaping står høgt på Unios dagsorden. Snart veit vi om det same gjeld for Stoltenberg-regjeringa. Anders Folkestad, leder i UHO, Udanningsgruppenes Hoved- www.politiforum.no

Info fra pf-forsikring nyheter??? Fokus på forsikring PF har utvidet og forbedret sitt medlemstilbud innen forsikring fra 2005. Nå settes søkelys på medlemsforsikringene gjennom en serie artikler. Nr 2: Ulykkesforsikring Nr 3: Livs- og uføreforsikring Nr 4: Reiseforsikring Nr 5: Innbo og Super innbo Nr 6-7: Private skadeforsikringer; MC og bil Nr 8: Private skadeforsikringer; villa og verdisak Nr 9: Studentforsikring Nr 10: Private skadeforsikringer; hytte og båt Nr 11: Helseforsikring Størrelsen er viktig Båtforsikring er rimeligst for de minste baljene med hjulvisp til motor. Har du en derimot en 40-foting som gjør 40 knop, må du regne med å betale minst 15 000 kroner for en fullverdiforsikring. Selv gjennom PF- Forsikring. Men rabatter finnes for de fleste forsikringer, og for fritidsbåter er det bokstavelig talt et hav av muligheter til å presse prisen mot bunnen. Du kan for eksempel skaffe deg formell maritim kompetanse montere startsperre, alarm og securmark installere yacht-guard bytte til havn med nattevakt flytte vekk fra Oslofjorden Alle disse tiltakene gir deg redusert pris. Og om du i tillegg ikke lar ungdom under 25 år låne båten på egen hånd, sparer du ytterligere noen kroner. Alder og ansvarsfølelse anses nemlig i forsikringsverden å være tvillingsjeler. Geografi styrer pris Alle PF-medlemmene som har innboforsikring har sett at bosted er med på å bestemme hvor mye man må betale. Geografi er også prisstyrende for en rekke andre forsikringer, og det henger sammen med at risikoen for skader erfaringsmessig er ulik ut over landet. Ligger skjærgårdsjeepen din med 100 HK i en ubevoktet havn i Oslo er tyveririsikoen himmelvidt høyere enn om du har den samme båten liggende foran huset ditt i Bakfjord. Dette avspeiles i forsikringspremien....og størrelsen PF-Forsikring har tatt sikte på å ha forsikringer som dekker Foto: Annette F. Lier verdier som er normale for medlemmene. Du får derfor for eksempel ikke tegnet forsikring for en fritidsbåt med verdi over to mill gjennom PF-Forsikring. Allerede når verdien av båten runder 300 000, og max-farten overstiger 35 knop, stilles det krav til tyverisikringsutstyr. Disse kravene skjerpes ettersom verdien av båten øker. Hensikten med disse tiltakene er å sikre seg mest mulig mot store utbetalinger, noe som vil kunne føre til økte premier for alle medlemmene. RIMELIG: Nøyer du deg med en enkel fritidsbåt er forsikringspremien svært rimelig. Gjelder også hytta Priskriteriene geografi og størrelse gjelder også for hytter og fritidseiendommer. Den maksimale forsikringssummen for slike eiendommer er ca fire mill noe avhengig av sikkerhetsopplegg for eiendommen. I tillegg til hvor hytta ligger og hvor stor den er, er det et par andre faktorer som veier tungt når prisen beregnes: Dersom det er innlagt vann øker risikoen for skader, og dermed øker premien. Om du leier ut hytta deler av året påvirker det også prisen negativt. Men om du har innlagt alarm med kobling til alarmsentral, og/eller har en avtale om jevnlig tilsyn med eiendommen, vil det gi redusert pris. Super-dekninger Både for båt og hytte kan du kjøpe en toppdekning som gir bredere dekning og høyere erstatningssummer på noen skader. Super dekker skadedyr, sopp og råteskader på hytta, og den dekker også skader påført av vann som trenger gjennom taket. Super for båt koster mellom 5 og 10 prosent mer enn standarddekningen, men da er også jolle og motor dekket med inntil kr 30 000, og du får redusert egenandel og høyere totalerstatning om uhellet skulle være ute. Slik finner du PF Forsikring: 1. Gå til www.pf.no 2. Logg deg inn i venstre kolonne.* 3. Klikk på PF Forsikring i høyre kolonne. 4. Velg PF Private skadeforsikringer 5. Klikk på Mine tilbud i venstre kolonne 6. Følg instruksen og registrer deg som bruker 7. Da er du klar til å regne priser! (*)brukernavn og passord får du fra PF eller forsikringskontoret. Tlf 23 16 31 00 eller forsikring@pf.no Foto: navn 48 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

notiser Beate Gangås nytt likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås (42) er i statsråd utnevnt til det første Likestillings- og diskrimineringsombud. Gangås er beskikket for en åremålsperiode på fire år. Det nye ombudet får ansvar for et felles håndhevingsapparat mot diskriminering. Beate Gangås er i dag politimester i Politidirektoratet og leder seksjonen mot organisert kriminalitet. Kontoret til det nye likestillings- og diskrimineringsombudet skal være etablert fra 1. januar 2006. Ombudets kontor vil omfatte dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og i tillegg legges nye oppgaver til ombudet. Beate Gangås har juridisk embetseksamen. Hun har siden 1992 vært ansatt i Politiet og ble utnevnt til politimester i 2001. Hun har fungert som assisterende politidirektør siden april 2005. Brudd på røykeloven To politimenn ble anmeldt for å ha røyket i Oslo tinghus. Dette etter at de hadde nektet tiltalte å røyke på samme sted fordi at det var totalforbud med røyking i tinghuset. Tiltalte mente å kjenne røyklukt fra det stedet politifolkene oppholdt seg i kjelleren. Saken ble avvist av Spesialenheten. Bruk av telefaks Spesialenheten mottok anmeldelse fra en advokat mot en politiansatt som brukte arbeidsplassens telefaks til å oversende dokumenter i et privat arveoppgjør. Advokaten mener at telefakser påført politidistriktets navn gir et galt inntrykk i en privatrettslig sak. Spesialenheten for politisaker fant grunn til å avviste saken som intet straffbart forhold. Antagelig egner slike saker seg bedre for en administrativ behandling i politidistriktet. Vestfold ikke først I augustnummeret av Politiforum ble sentralarresten i Vestfold omtalt som landets første med installert lyd, bilde om toveis kommunikasjon. Det er ikke riktig at dette er landets første med dette utstyret. I forbindelse med modernisering av gammelt bygg og påbygging av politihuset i Gjøvik (Vestoppland pd), ble sentralarresten totalt modernisert med lyd, bilde, toveis kommunikasjon og musikk på alle 8 celler. Sentralarresten ble tatt i bruk i januar 2001. Vi beklager. Seksuelt forhold til fornærmet i voldssak Spesialenheten utferdiget et forelegg på 8 000 kroner til politimannen som var etterforskingsleder i en sak med samboervold. Politimannen utviklet følelser for en kvinne som hadde anmeldt sin samboer for vold, og som resulterte i seksuell kontakt mellom kvinnen og politimannen. Spesialenheten påpeker at han ikke varslet overordnede om sine følelser for kvinnen. Forelegget er ikke vedtatt, og saken er nå oversendt tingretten til berammelse. Arne Johannessen leder forhandlingsutvalget i Unio Forbundsleder Arne Johannessen fortsetter som leder av det statlige forhandlingsutvalget i Unio. Normalt er det den medlemsorganisasjonen som har flest medlemmer som har lederrollen i utvalget. Etter at Unio tok opp Presteforeningen og Forskerforbundet som medlemmer, er Politiets Fellesforbund ikke lenger den største organisasjonen på stat og det var derfor ingen selvfølge at lederen fortsatt skulle kommer fra PF. Men blant annet på grunn av ønsket om å opprettholde relasjoner som dagens leder har bygd opp til viktige aktører, ble det bestemt at Arne Johannessen fortsetter i vervet gjennom det viktige hovedtariffoppgjøret neste år. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NUSB har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til sivilt og militært personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Risikosamfunnet - universitetsstudium Studiet blir gjennomført i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) over 3 ukessamlinger våren 2006 (hhv. 4-8 - 12). Studiet fokuserer på hvordan man gjennom planlegging og ledelse kan øke forståelsen for risiko og risikohåndtering. Herunder hvordan organisatoriske- teknologiske og mellommenneskelige forhold påvirker sikkerhet i ulike organisasjoner. Studiet inngår som en egen enhet/eksamen (10 SP) i det 2-årige påbyggingsstudiet i Samfunnssikkerhet ved UiS. Forespørsel om studiet / søknadsskjema kan rettes til kursleder Sivert Flikka på telefon 66 98 96 04, e-post sivert.flikka@dsb.no www.politiforum.no Påmeldingsfrist 15.12.2005. Se www.dsb.no/nusb

P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E! PFFU Hvorfor ringte ingen brannvesenet? Brun elv Overflødige etter hvert.? Snart blir det verken behov for politi eller domstoler. Ingen ringte 110. Husket ikke nummeret? Hva med felles nødnummer 112? Alt tyder på at politiet ikkje lenger treng tenkja meir på kva som har skjedd med den mykje omtala møkkhaugen. Dritsaka er takka vere uveret - lagt bort for godt, seier den lokale lensmannen til det hardtslåande organ PFFU. (nordhordland) S E N D I N N T I P S T I L P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG p f f u @ p o l i t i fo r u m. n o Første møte med folkekongen Året er 1980, undertegnede har akkurat gjennomført motorsykkelkurset og var ansatt som konstabel ved motorsykkelkorpset. En landsens mann fra Mosjøen er plutselig havnet i Tigerstaden utstyrt med motorsykkel og uniform. I tillegg visste jeg at i nær fremtid skulle jeg eskortere selveste folkekongen, kong Olav. Her er mitt første møte med vår avdøde konge. I ettermiddagsrushet velter et vogntog på vei ut av Oslo og stenger E18 mot Drammen. Trafikken blir omdirigert over Rådhusplassen opp Dr. Maudsgate og inn i Drammensveien. Etter at veien har vært stengt i over to timer får jeg beskjed om å kjøre til krysset Drammensveien Dr. Mauds gate for å avløse kollegaen som har regulert trafikken der. Min kollega som også er nordfra hadde nok stått i nevnte kryss en time for lenge, lunta var kort, uartikulerte lyder og kjefting på bilførere kunne høres lenge før jeg ankom krysset. I det jeg parkerte motorsykkelen ble jeg oppmerksom på at det sto en stor blå Buick først i køen i Drammensveien. Bak rattet satt kong Olav. Han ga tegn til å ville svinge inn i Parkveien (inn bak slottet). Min kjære kollega som på dette tidspunktet også var begynt å bli rød i toppen, snudde seg med jevne mellomrom mot nevnte bil og ga stopptegn. Han hadde åpenbart ikke sett hvem som satt bak rattet. Kongen på sin side syntes tydeligvis han hadde ventet lenge nok. Han ga flere ganger dette til kjenne ved å støte i hornet. Min kjære kollega på sin side hadde nå tydeligvis sett seg lei på denne bruken av horn. Han snudde brått rundt, satte seg i bevegelse mot nevnte bil, nå illsint og enda rødere i toppen. Vel fremme ved bilen river han opp førerdøren, inntar så plutselig grunnstilling, hilser til hjelmen og sier GOD DAG DERES MAJESTET. Kongen på sin side kommer med sin kjente trillende latter og sier; God dag, kan jeg kjøre opp til det store huset nå?, konstabel. Kongen lukker døren og kjører inn til høyre videre inn stallport og inn på slottet. Etter dette mitt første møte med kong Olav innså jeg raskt at han var folkekonge. Jeg ønsker å sende staffetpinnen vider til Hans Engh ved OP-sentralen på Hamar. Av Jørn Øyen 50 t POLITIFORUM t O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 www.politiforum.no

nyheter peppernekt i Sverige Spydde og besvimte Stockholmspolitiet innfører nå totalforbud mot bruk av pepperspray. Ansatte spydde og besvimte under testing, og verneombudene satte foten resolutt ned. under testing AV THOMAS BERG OG STIG KOLSTAD Vi bærer jo våpen i tillegg. Skal vi da skyte oss i foten? spør verneombud Rolf Bergermark ved City-polisen i Stockholm. I Stockholm er det nå slutt på bruken av pepperspray. Hovedgrunnen er rett og slett at det er for smertefullt. Ifølge den svenske avisen Expressen, ble Upplandspolitiets forsøk på å innføre pepperspray i tjenesten en real flopp. Flere av de ansatte ble så dårlige under testingen at de kastet opp mens andre svimte av. Bergermark og hovedverneombud Patrick Sandström står bak pepper-nekten, som rammer et 100-talls politifolk i storbyene, og som er likt det som hovedverneombudet i Rogaland PD har nedlagt forbud mot. Vært på fylla Flere politifolk i Sverige har opplevd kraftige smerter. Øynene på kollegene så ut som om de hadde vært på fylla i ukevis. Det er jo ikke vi som har gjort noe kriminelt, derfor skal vi heller ikke utsette oss selv for risiko, sier Bergermark til Politiforum. En politikvinne i Halmstad som hadde en mindre øyeskade, fikk skaden kraftig forverret etter å ha testet seg på pepper. Reglene fra Rikspolisstyrelsen krever at ansatte som skal bruke pepper i tjenesten, selv må testes for å bli godkjent. Av 250 ansatte i Hallands-politiet valgte bare 150 å teste seg. Positive I Norge er situasjonen helt annerledes. Hovedverneombud Bjørn Egeli sier at han utelukkende har fått positive tilbakemeldinger fra andre hovedverneombud i Norge om bruk av pepperspray i tjeneste. Pepperspray er absolutt et verktøy politiet trenger i tjenesten, sier Bjørn Egeli. Spesialenheten for politisaker har behandlet flere anmeldelser som gjelder urettmessig bruk av pepperspray mot mennesker, det vil si, saker hvor det hevdes at vilkårene for bruk av pepperspray ikke har vært til stede. Men spesialenheten har kun i ett tilfelle hatt til vurdering spørsmål om det kan ha vært sammenheng mellom bruk av pepperspray og senere inntrådt død. Politiforum vet at det har vært kontakt med Politidirektoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet i forbindelse med en avklaring rundt pepperspray-prosjektet. Og i slutten av denne måneden skal det, mest sannsynlig, være et møte mellom de to partene for å drøfte peppersprayens fremtid. Det svenske Arbeidsmiljövärket skal nå utrede pepper-saken. Politiet krever å bruke det også i fremtiden, men ikke på seg selv. Foto: Thomas Berg Mann omkom mangel på oksygen til hjernen I forbindelse med politiets inngripen overfor en Oslo-mann ble det brukt pepperspray og han ble lagt i bakken. Mannen ble antatt å være i psykisk ubalanse. Politiet hadde fått flere meldinger som blant annet gikk ut på at mannen hadde opptrådt truende og at han sto og hylte i bakgården. AV THOMAS BERG Mannen ble av politiet brakt til Akuttmottaket ved Ullevål universitetssykehus. Etter noe ventetid ved sykehuset oppsto hjertestans. Mannen ble da tatt under behandling ved sykehuset, men døde fem dager senere. Ved obduksjon fant Rettsmedisinsk institutt ikke at dødsfallet hadde sammenheng med bruk av pepperspray. Døden skyldtes mangel på oksygen i hjernen som følge av hjertestans. Årsak til hjertestansen er ikke sikker, men Rettsmedisinsk institutt mener det er rimelig å anta at påvirkning av kokain har hatt betydning. Spesialenheten har ikke funnet at det er grunnlag for kritikk mot de polititjenestemenn som deltok i arbeidet med det aktuelle tjenesteoppdraget den 7. januar 2005. Bruken av pepperspray ser ut til å ha vært gjort i overensstemmelse med det reglement og rutiner politiet har for bruk av dette våpenet. Hensikten har her vært å få et overrumplingsøyeblikk i den hensikt å kunne ta hånd om en mulig voldsom person med minimal bruk av vold, kommenter Spesialenheten til sin henleggelse av saken. www.politiforum.no O K T O B E R 1 0 2 0 0 5 t POLITIFORUM t 51

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Adresseendring sendes Ann May Olsen Epost: adresse@politiforum.no Tel 23 16 31 00 B-BLAD