nasjonalt folkehelseinstitutt strategi 2011 2013

nasjonalt folkehelseinstitutt strategi 2011 2013

Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinsti tuttet) skal være en nasjonal kompe tanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettstoksikologi, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet. Instituttet skal være en pådriver for å bedre befolkningens helse og livskvalitet og forebygge sykdom og helseskade. Instituttet skal også bistå påtalemyndighet og rettsapparat i å oppklare straffe- og sivilrettslige saker. Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, sidestilt med Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Legemiddelverket. Visjonen er Et friskere folk. Formålet er å forebygge sykdom. Hovedmålene er: Beredskap mot akutte helsetrusler Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse Instituttet bygger sine råd og tjenester på forskning og helse overvåkning. Arbeidet er tuftet på verdiene faglig solid, etterrettelig, nyskapende, åpen og respektfull. 2

Instituttets arbeidsmåte Folkehelseinstituttet utreder, forsker, gir forsknings baserte råd og formidler kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår, hva myndighetene og helsetjenesten kan gjøre for å forebygge sykdom og helse skade, og hva den enkelte selv kan gjøre for å ta vare på sin egen helse. I tillegg bistår instituttet påtalemyndighet og rettsapparat med sakkyndige analyser og fortolkninger. Folkehelseinstituttet er først og fremst en kunnskaps- og kompetanseinstitusjon. Instituttet har ingen selvstendige myndighetsfunksjoner og må derfor arbeide for sine mål ved å bistå de institusjonene som er ansvarlige for det operative arbeidet. Siden en stor del av forebyggings arbeidet skjer i andre sektorer enn helse sektoren, samarbeider instituttet nært med forvaltnings- og kunn skaps institu sjoner både i og utenfor helsesektoren. Instituttet driver egen forskning for å finne årsakene til folkesykdommene og utvikle effektive tiltak mot dem. Men dagens og morgendagens folkehelse utfordringer kan ikke løses av ett land alene. Derfor samarbeider instituttet nært med ledende forsknings- og fagekspert miljøer i andre land og viktige internasjonale organisa sjoner som Verdens helseorganisasjon og EUs institu sjoner innenfor smittevern, kjemikalieforvaltning, legemiddelgodkjenning, folkehelsespørsmål og mat varetrygghet. Instituttet har som mål å bidra til at alle i Norge skal kunne ha god helse uavhengig av forhold som kjønn, alder, opprinnelsesland, bosted, yrke og utdanning. Derfor har instituttet som gjennomgående ambisjon å bidra til å utjevne helseforskjeller. Av samme grunn ønsker instituttet å bidra til å utjevne de store helseforskjellene globalt ved å samarbeide med lavinntektsland om å utvikle bedre systemer for å løse helseproblemene i deres land. 3

Spesielle ambisjoner og tiltak I løpet av de kommende tre år vil instituttet gjennomføre følgende særskilte tiltak for å oppnå hovedmålene: Mål 1: Beredskap mot akutte helsetrusler Tiltak: Styrke beredskapsfunksjonen slik at instituttet blir i stand til å yte bistand og gi råd vesentlig raskere enn i dag både ved utbrudd av smittsomme syk dommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk helseskade. Målet er at instituttet skal bli en effektiv beredskapsorganisasjon på alle sine ansvarsområder. Mål 2: Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Tiltak: Forbedre rådgivning og toveiskommunikasjon slik at både beslutningstakere, helsepersonell, domstoler, politi, media og forskere kan få større nytte av instituttet s kompetanse, tjenester og produkter. Instituttet vil også bidra til at publi kum får større direkte nytte av instituttets arbeid ved å gi den enkelte tilgang til egne helseopplysninger som er lagret i instituttets registre, og ved å gjøre informasjonen forståelig for folk flest. Målet er at Folkehelse instituttet skal bli den informasjonskanalen og samtalepartneren alle instituttets brukergrupper først velger når de trenger informasjon om folkehelsespørsmål eller andre områder hvor instituttet har ekspertise. Utarbeide helseprofiler for kommuner, fylker og regioner slik at instituttet kan bistå helseforetakene og landets kommuner og fylkeskommuner i det arbeidet den nye Folkehelseloven vil pålegge dem. Målet er å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å skaffe seg oversikt over alle de forholdene som påvirker folkehelsen i deres område som smittestoffer, forurensning i luft, jord, vann og mat, fysisk aktivitet, kosthold, røyking, rus midler og psykososiale faktorer og på den måten gjøre det mulig å sette i verk effektive forebyggingstiltak lokalt. 4

5

Mål 3: Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Tiltak: Modernisere helseregistrene slik at alle instituttets nasjonale helseregistre blir fortløpende oppdatert med data av høy kvalitet. Målet er at registrene i løpet av denne perioden skal bli en uunnværlig ressurs for dem som arbeider med å styre og kvalitetssikre helsetjenester, for dem som driver forskning, og for dem som driver helseovervåkning på nasjonalt og kommunalt nivå. Forbedre metodene for innsamling av helsedata slik at helsedataene gir et sikrere og mer detaljert bilde. Et mål er å sørge for høyere deltakerprosent enn hva de siste årenes helseundersøkelser har gitt et annet er å utvide datagrunnlaget slik at det gir et enda bedre bilde av både psykiske og kroppslige helseforhold. Mål 4: Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse Tiltak: Bygge sterke støttefunksjoner for biobanker og helseopplysninger slik at forskere både i Norge og internasjonalt kan få full nytte av det verdifulle materialet instituttet forvalter. Målet er at forskningen bygget på instituttets biobanker og helseregistre, skal kunne gi verden svar på viktige folkehelsespørsmål. For å oppnå dette, ønsker instituttet å styrke forskningen på samspillet mellom gener og miljø, og bli verdensledende på området biobanker/helseopplysninger. Styrke instituttets egen forskning på utvalgte folke helseproblemer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom, rusproblemer, angst og depresjon. I tillegg ønsker instituttet å styrke forskning på dags aktuelle problemstillinger. Ellers har instituttet som mål å være internasjonalt ledende på noen høyt prioriterte felt og drive forskning på høyt internasjonalt nivå om viktige folkesykdommer og helseproblemer i Norge. Styrke forskning som kan gi svar på hvor effektive og lønnsomme ulike forebyggingstiltak er, hvor stor helsebelastning de forskjellige folkesykdommene utgjør for dem som rammes, og hvilke konsekvenser sykdom og nedsatt helse gir for samfunnet. For å oppnå dette, ønsker instituttet blant annet å opparbeide kompe tanse i såkalte sykdomsbyrdeanalyser. Målet er å gi helsepolitikerne et bedre grunnlag for å kunne prioritere mellom ulike helseformål og forebyggingstiltak. 6

Gjennomgående tiltak for alle hovedmål Tiltak: Videreutvikle kvalitetsarbeidet og forsterke personvernet slik at våre brukere og publikum skal få tjenester med enda høyere kvalitet, og slik at personvernet blir ytterligere forsterket i alle deler av instituttets virksomhet. Alle brukere skal få enda større sikkerhet for at det ikke oppstår feil i instituttets arbeidsprosesser. Målet er at personvernet skal være i verdensklasse, og at instituttet hele tiden skal forbedre kvali teten på sine tjenester. Utnytte ressursene best mulig slik at samfunnet får enda mer nytte av de midlene som brukes på folkehelsearbeidet. Målet er at instituttet gjennom bedre organisering, rasjonalisering og effektivisering skal være blant de mest ressurseffektive i staten. Et av tiltakene vil være å utvikle en egen IT-strategi og satse målrettet på bruk av IT for å bedre befolkningens helsetilstand såkalt e-helse. Bygge ut samarbeidet med andre aktører i forvaltningen slik at instituttet bedre får utnyttet de gevinstene samhandling på tvers av ansvarsom råder og arbeidsfelt kan gi. Målet er at Folkehelseinstituttet skal ha gode allianser med alle relevante samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og at instituttet skal være en ønsket samarbeids partner for andre. Ivareta rekruttering og lederutvikling slik at instituttet til enhver tid har gode ledere og kompetent personell. Målet er å kunne dekke de kompe tanse- og ledelsesbehovene instituttet har til enhver tid gjennom en fremtidsrettet personal- og rekrutterings politikk. 7

Generelle ambisjoner Utfordringene på folkehelsefeltet er fortsatt store. Derfor planlegger instituttet for fortsatt vekst. De siste årene har instituttet hatt en jevn vekst i forskningsbevilgninger fra forskningsråd i inn- og utland. Denne økningen vil antakelig kunne fortsette enda noen år fordi instituttet gjennom mange år har bygget opp verdifulle datakilder og gode forskningsmetoder. Instituttet har en gjennomgående ambisjon om å videreføre på samme nivå eller styrke det arbeidet som instituttet skal utføre. Det omfatter både rådgivning, laboratoriebaserte tjenester og alle andre tjenester instituttet yter. Målene er: Beste rådgivning i landet på instituttets ansvarsfelt Tjenester på høyeste nivå i staten Laboratoriefunksjoner som tilfredsstiller kvalitetskravene til Norsk akkreditering eller tilsvarende standarder Rettstoksikologiske analyser og fortolkninger som bidrar til høy rettssikkerhet For å kunne opprettholde et slikt høyt nivå på alle de oppgavene instituttet skal fortsette å gjøre, vil det være nødvendig å identifisere arbeidsoppgaver som instituttet ikke behøver å gjøre eller som andre kan utføre bedre. I kommende treårsperiode vil instituttet derfor legge stor vekt på å identifisere oppgaver som kan avvikles, trappes ned eller overføres til andre. Folkehelseinstituttet vil i de kommende tre årene rette sin innsats mot de folkehelseproblemene instituttet forventer at vil få størst betydning for befolkningen de neste ti år. 8

Viktige folkesykdommer Hjerte- og karsykdommer vil fortsatt være den viktigste årsaken til sykelighet og død i befolkningen, selv om de fleste dødsfallene vil komme i høy alder. Det er ønskelig å skaffe mer kunnskap om hvorfor noen får disse sykdommene, mens andre holder seg friske. Instituttet vil opprette et nasjonalt register for hjerte- og karsykdommer for å følge utviklingen og måle effekten av ulike behandlings- og forebyggingstiltak. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i landet. Fremover vil det bli flere krefttilfeller fordi forekomsten av kreft øker med alderen, og det blir flere eldre. Forekomsten av enkelte kreftformer øker også uavhengig av alder. Instituttet vil styrke samarbeidet med Kreftregisteret og drive egen forskning for å avdekke forhold ved levesett og miljø som øker eller reduserer risikoen for kreft. Angst og depresjon er blant landets største folkehelseutfordringer og er de enkeltdiagnoser som forårsaker flest tapte friske leveår i befolkningen i den vestlige verden. Instituttet vil styrke forskningen for å få mer kunnskap om hvor utbredt disse lidelsene er, hvilke konsekvenser de har, og hva som kan gjøres for å forebygge dem. Instituttet vil også kartlegge de økonomiske konsekvensene av psykiske lidelser og videreføre forskningen på de pårørendes belastninger. Alzheimers sykdom, demens og andre sykdommer som er knyttet til nedbrytning av nervevev, for eksempel Parkinsons sykdom og ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), vil øke sterkt i årene som kommer fordi det blir flere eldre. Disse sykdommene vil utgjøre en stor personlig og samfunnsmessig belastning. Instituttet ønsker å finne ut mer om hva som forårsaker disse sykdommene. Diabetes er en av de største folkesykdommene i den vestlige verden. Forekomsten av diabetes type 2 øker, sannsynligvis på grunn av endringer i levesett. Forekomsten av diabetes type 1 er av uforklarlige grunner høyere i Norge enn i de fleste andre land. Instituttet ønsker å finne ut mer om årsaken til dette. Kroniske lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) og astma utgjør et økende helseproblem, dels på grunn av senskader av tobakksrøyking og dels på grunn av forhold vi ikke er sikre på eller kjenner til. Instituttet vil lete etter årsakene til at sykdomsforekomsten øker. Smittsomme sykdommer er fortsatt en viktig trussel for folkehelsen. Selv om smittepresset er lavt i Norge, øker forekomsten av importsykdommer og antibiotikaresistente mikrober. Det gunstig lave nivået i Norge skyldes det omfattende forebyggingsarbeidet som har vært lagt ned de siste tiårene. Instituttet vil videreføre denne innsatsen og utvikle enda mer effektive metoder for å oppdage og stanse utbrudd av smittsomme sykdommer. Beinskjørhet og muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til uførhet. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av beinskjørhet målt ved lårhalsbrudd. Instituttet ønsker å finne årsaken til dette. 9

Viktige risikofaktorer Overvekt og fysisk inaktivitet ser ut til å bli de kommende tiårenes største helseutfordring. Overvekt og fysisk inaktivitet øker risikoen for en rekke sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og belastningslidelser. Instituttet vil følge utviklingen og lete etter bedre måter å forebygge følgetilstandene til overvekt og inaktivitet. Tobakksrøyking er fortsatt en av de aller viktigste årsakene til både hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og kreft. Instituttet vil styrke sin rådgivningskompetanse på området. Rusmiddelbruk er en viktig årsak til død og nedsatt funksjonsevne og livskvalitet. Rusmiddelbruk forekommer ofte samtidig med psykiske vansker, og dette er i ferd med å bli et folkehelseproblem som berører også familien til dem som har slike problemer. Kjøring i påvirket tilstand er en viktig årsak til trafikkulykker, dødsfall og skader i trafikken. Instituttet vil styrke rusmiddelforsk ningen og lete etter nye måter å forebygge og behandle helseskader og psykiske problemer forårsaket av rusmidler. Skadelige stoffer i luft, vann, mat og forbruksprodukter kan utløse sykdom og skade hos mennesker. Slike miljøfaktorer har stor betydning for hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer, kreft og diabetes. Instituttet vil styrke arbeidet med å finne ut hvordan forhold som svevestøv, stråling, kosthold, fysisk aktivitet og andre miljøfaktorer påvirker helsen, og hvilke tiltak kommunene bør sette i verk. 10

Andre viktige helseutfordringer Kroniske smerter rammer ca 30 prosent av norske voksne og er en viktig årsak til sykefravær, uføretrygd, medikamentavhengighet og nedsatt psykisk helse. Forekomsten av kronisk smerte er høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Folkehelseinstituttet vil styrke forskningen for å få mer kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge slike tilstander. Spiseforstyrrelser i form av anoreksi, bulimi, overspising og uspesifikk spiseforstyrrelse rammer 5 10 % av alle i befolkningen en eller annen gang i livet. Instituttet vil følge utviklingen, styrke forskningen på sykdomsmekanismene og videreføre samarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Atferdsforstyrrelser, ADHD, språk- og lærevansker og autismelignende forstyrrelser er viktige sykdomsgrupper hos barn og unge. Instituttet vil skaffe mer kunnskap om hvilke forhold som øker risikoen, hvilke som reduserer den og hvilke sykdomsmekanismer som er involvert. Instituttet vil også undersøke hvilken betydning barnehagene har for utviklingen hos barn og gi råd om hvordan man kan sette inn effektive tiltak tidlig i livet. Helse i svangerskapet, ved fødselen og i spedbarnsperioden er avgjørende for god helse resten av livet. Grunnlaget for mange av store folkesykdommene legges i mors liv og i de første leveårene. Derfor vil instituttet videreføre arbeidet med å heve kvaliteten på fødselsog barselsomsorgen og lete etter årsaker til sykdommer grunnlagt tidlig i livet. Legemiddelbruk er viktig for befolkningens helse. Riktig bruk kan redusere syke lighet og dødelighet, men feil bruk kan true både helse og livskvalitet. Instituttet vil styrke forskning og utredning for å belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk i befolkningen. Ulykker og skader ikke minst i trafikken tar mange liv og forårsaker både uførhet og tapt livskvalitet. Parallelt med at forekomsten av arbeidsulykker er gått ned, er forekomsten av fritids-, kommunikasjons- og hjemmeulykker gått opp. Instituttet har ingen egen forskningsaktivitet på dette området, men vil følge utviklingen fremover. Selvmord og selvmordsforsøk utgjør et stort og uløst folkehelseproblem. Hvert år tar ca 500 personer sitt eget liv, og nesten ti ganger så mange gjør forsøk på det. Selvmordsatferd kan skyldes en psykisk lidelse, men forekommer også hos psykisk friske. Instituttet vil videreføre forskningen og følge utviklingen på området. 11

UTGITT AV NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT JANUAR 2011 POSTBOKS 4404 NYDALEN 0403 OSLO TEL: 21 07 70 00 WWW.FHI.NO FOTO: COLOURBOX, RUBBER BALL S. 7 (MIDTEN) OPPLAG: 2 000 DESIGN: PER KRISTIAN SVENDSEN BESTILLING: PUBLIKASJON@FHI.NO TLF: 21 07 82 00 FAKS: 21 07 81 05 12