Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund
FKDs strategi førende for HI.. Norges skal ha internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og ansvar som havnasjon og kyststat Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskapning... Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon
2010 Eksportverdi, norsk sjømat 53.8 mrd.kr - havbruk 33.4 mrd.kr, 62 % - villfanget 20.4 mrd.kr
Tildelingsbrev 2011- Sentrale mål Vitenskapelig rådgivning for bærekraftig høsting av enkeltbestander i tråd med havressursloven Miljøtilstanden i fjordene, på kysten og i havet Kunnskapsgrunnlag og forvaltningsråd for bærekraftig havbruksproduksjon Funksjonell infrastruktur (forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier etc.) Utvikle teknologi som grunnlag for fiske og fangst
Mål og prioriteringer (kap. 4) Havområdene Kystsonen Havbruk Ytre påvirkning Langsiktig grunnleggende forskning... MAREANO Helhetlig overvåknings- og infosystem...
Det forventes at kunnskapsgrunnlaget opprettholdes på de kommersielt viktigste bestandene
HIs bevilgninger og inntekter 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 Andre dri2sinntekter FKD midler Kap 1020 og Kap 1021 300000 200000 100000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
500 000 FKDs bevilgninger.l HI 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 FKD midler Kap 1020 og Kap 1021 200 000 150 000 100 000 50 000 0 År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Fordeling HIs FoU midler 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 Sum NOK HavforskningsinsHtuIets FoU 400 000 Sum NOK HavforskningsinsHtuIets ressurs- FoU 300 000 200 000 100 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 07.12.2011
HIs FoU fordeling pr program/år 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 2006 2007 2008 2009 2010 07.12.2011 0
Toktdøgn egne fartøy 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1300 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
FKD tillatelse til erstatningsfartøy, dekkes av tildelt ramme
Leiefartøy til prioriterte oppgaver (som det ikke er kapasitet til på eigne fartøy) Føringer frå St.prp. nr.1 Makrell, NVG sild, kolmule Mer selektive fiskemetoder (pel. trål, rekeseleksjon) Referanseflåten Føringer frå norsk russisk fiskerikommisjon Mengdemåling av gytelodde (2007 2009), merking av torsk (2008 2009), blåkveiteundersøkinger( - 2009), sjøpattedyrundersøkinger, kongekrabbe, redskapsundersøkinger Føringer som kjem i Tildelingsbrevet Hvaltelling, økologiske undersøkelser (frem til 2010, men ikke fra 2011 ihht til nye regler)
Forskningsfangstkvoter (tonn) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Torsk 1620 2310 2475 1910 1635 1545 1555 1565 1360 Blåkveite 2300 2350 2250 2237 2230 595 515 NVG sild 1700 1900 1500 3550 1910 2400 1900 3780 1420 Makrell 600 700 1800 1775 1780 2000 1800 1695 1495 Lodde 2000 5000 5000 4250 4250 Kolmule 1800 1800 2000 2000 1570 Kongekrabbe Verdi (mill. kr) 7 18 18 15.50 42 50 59 91.9 111.9 113.7 130.9 111.7 72.9 72.1
Leiefartøydøgn 2002-2011 1200 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: HIs årsmeldinger 2002-2007, leiefartøybudsjett 2008-2011
Leiefartøybudsjett 2011 Tekst Prognose pr. 19.05.11 Brutto fangstinntekter (konto 40200336) 72 180 000 Sum inntekter 72 180 000 Kostnad reder/bunkers (konto 10202136) 47 564 750 Egen prosjektdrift 8 339 358 Toktgodtgjørelse 2 085 200 Fast lønn 11 859 074 Sum kostnader 69 848 382 Differanse (+ = underskudd/ - = overskudd) -2 331 618
Havforskingsinstituttets disponering av fisk til forskingsformål i 2011 NØA torsk Nordsjøtorsk Blåkveite NVG sild Nordsjøsild Makrell Hyse Sei Kolmule Lodde Kongekrabbe Brutto fangstinntekter Pris i rund vekt 2011 12.50 18.00 20.00 4.00 5.00 10.00 7.00 5.00 4.00 2.00 80.00 Tokt navn Kvote i tonn i 1000 kroner Referanseflåten 990 80 515 670 110 1120 80 1570 4250 53885 Utvikling av torsketeine 25 312.5 Stolpegarn med notskjørt - torsk versus kongekrabbe 25 312.5 Overlevingsforsøk med NVG-sild etter trenging i not 750 3000 Parsnurrevad for fangst av torsk til levende lagring 70 875 Merking av makrell 325 3250 Metodikk for prøvetaking under notkast 250 50 1750 Kongekrabbe - bestandskartlegging i åpne havområder 40 3200 Aktiv seleksjon av torskefisk med semipelagisk trål 250 100 50 4075 Makrelltokt 600 6000 Merking av makrell i sør sept./okt 2011 100 1000 Forsøk med teiner for mengdeberegning av kongekrabbe 5 400 TOTAL HI 1360 80 515 1420 360 2195 180 50 1570 4250 45 78060 TOTAL til nasjonal forsking og overvaking av fiskefelt 7032 750 3110 1030 3150 2140 1395 2000 5000 45 197149
REFERANSEFLÅTE - KYST Båter fordelt på statistisk områder (9) og redskap (garn & andre) Garn prioritert pga begrenset antall båter (18-20) Båter fra 9.1 15 m MS Fanøyvåg 20,8 m
REFERANSEFLÅTE - HAV Bunnfisk: 1. Trål (2-3) 2. Garn (2-3) 3. Not/Snurrevad (2) 4. Line (3-4 ) Pelagisk: 1. Not (2) 2. Pelagisk trål (2) 3. Industritrål (1)
Brutto fangstinntekter, Referanseflåten 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Samfunnsnytte: NØA torsk 1500 Landings 2 Recruitment (age 3) Landings in 1000 t 1000 500 0 Recruitment in billions 1.5 1 0.5 0 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 F(ages 5-10) 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 Fishing Mortality 0.0 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 Flim Fpa FMSY Tusen tonn Bestandsutvikling torsk 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1946 1953 1960 1967 1974 1981 1988 1995 2002 2009 År Totalbestand Gytebestand
Samfunnsnytte: NVG sild 2500 Landings 800 Recruitment (age 0) Landings in 1000 t 2000 1500 1000 500 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Recruitment in billions 600 400 200 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 F weighted (ages 5-14) Fishing Mortality 1.0 FMSY 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Fpa SSB in 1000 t 15000 10000 Spawning Stock Biomass Blim Bpa MSYBtrigger 5000 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Samfunnsnytte:
Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? o Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning - foreslå indikatorer o Vurdere endringer i virkemidler og finansiering som kan bidra Hl bedre utnyvng av ressursene o Vektlegge det offentliges ansvar for langsikhg kompetanse- oppbygging og grunnforskning For o Se på rekruiering Hl forskning (i lys av samfunnets behov) o Særlig fokus på U&H (men ikke bare)
Et åpnere forskningssystem Ny åpen konkurransearena i Forskningsrådet for forskere alle sektorer : vekt på fornyelse, banebrytende forskning og forskning på tvers av faggrenser Brede tverrfaglige paneler Doktorgradsstudenter knyttet til prosjektene Ramme 2 mrd, tilstrekkelig til at de beste søknadene innvilges Forskerfunn; enkelt, ubyråkratisk system for kanalisering av driftsmidler til aktive forskere i U&H-sektoren basert på resultater (dissens), overføres institusjonene etter 5 år (140 mill/år) Større åpenhet og mer konkurranse om FoU-midlene i helseog instituttsektoren Styrking av rammene og vurdering av kriteriene - for for resultatbasert omfordeling (institutt-sektor + 150 mill/år) Åpne dørene! Økt satsing på forskerutdanning: Ca 2000 doktorgrader per år (2020) nødvendig for å møte samfunnets behov (1 mrd)
s.186..synes dermed naturlig at HI finansieres med direkte bevilgninger fra forvaltningsdepartementet Vil gjerne se dette gjentatt i ny Kunnskapsmelding som kommer i 2013!