Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010

Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område

Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område

KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Rapportnr.: OR.15.13 ISBN nr.: 978-82-7520-696-9 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-696-0 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunal Avfallsselskap i 2010 Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Husholdningsavfall Klimaregnskap Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Kildesortering Åpen 27 Godkjent: Dato: 13.05.13 Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Østfoldforskning 2

KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger i FIAS sitt område Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 3 2 Beskrivelse av systemtypene... 6 2.1 Behandlingsmåte og mengder... 6 2.2 Innsamlingsbil... 6 2.3 Papir til materialgjenvinning... 7 2.4 Papp til materialgjenvinning... 8 2.5 Drikkekartong til materialgjenvinning... 9 2.6 Emballasjekartong til materialgjenvinning... 10 2.7 Restavfall til energiutnyttelse... 11 3 Resultater for FIAS: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper... 14 4 Oppsummering... 18 5 Referanser... 20 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger... 22 Vedlegg 2 Restavfallssammensetning... 25 Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg... 27 Østfoldforskning

Sammendrag Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap (FIAS) eies av og betjener innbyggere i de 10 kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålten. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 1 508 tonn CO 2 -ekvivalenter for FIAS i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning, enn gevinsten ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (svensk fjernvarmemiks, oljefyring, elektrisitet og naturgass). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen (både per kilo og årlig) av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan FIAS oppnå en 28 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 2

1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap (FIAS), deltakende avfallsselskap til denne analysen, betjener innbyggere i de 10 kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Folldal og Holtålten. Klimaregnskapet omfatter innsamling og behandling av avfall fra 8 av disse kommunene. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning 3

Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og Østfoldforskning 4

rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings, nærings og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av Tord Moe, RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra FIAS sitt tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske Skog, Skogn 802 12 974 83 542-193 282 Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim 673 4 342 92 089-134 528 Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby Board, Sverige 40 8 040 1 400 32 800 819 Emballasjekartong Materialgjenvinning Fiskeby Board, Sverige 40 8 040 1 400 32 800 Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim 943-165 025 Restavfall Energiutnytting Linköping, Sverige 2 949 35 438 706 233-2 123 280 Restavfall Energiutnytting Sundsvall, Sverige 2 679-1 125 180 Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. 2.2 Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av RessursConsulting (RessursConsulting 2012). I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Enkammer 15 Hver 4. uke Papp Enkammer 3 Hver 2. uke Kartong Enkammer 2 Hver 4. uke Restavfall Enkammer 22 Hver 2. uke Østfoldforskning 6

2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i FIAS-kommunene sendes til Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Fra FIAS videretransporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 241 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 7

2.4 Papp til materialgjenvinning Papp som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Transportavstand for innsamling av kildesortert papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Avfallet transporteres 200 km med trailer til Ranheim fra FIAS. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim for 2011 (Peterson 2012). Østfoldforskning 8

2.5 Drikkekartong til materialgjenvinning Drikkekartong som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Kartongen som utsorteres er en blanding av drikkekartong og emballasjekartong. Det er antatt en 50/50 % fordeling. Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert drikkekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert drikkekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. For mellomtransport- og videretransportetappen framkom det ikke data. Det ble derfor valgt å bruke basisdata for disse transportetappene, henholdsvis 35 og 820 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 9

2.6 Emballasjekartong til materialgjenvinning Emballasjekartong som oppstår i FIAS-kommunene sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Kartongen som utsorteres er en blanding av drikkekartong og emballasjekartong. Det er antatt en 50/50 % fordeling. Svinn 5 % svinn Kildesortert emballasjekartong Nytt materiale 95 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Materialgjenvinning av emballasjekartong. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 95 % erstatning av jomfruelig materiale. Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert emballasjekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert emballasjekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. For mellomtransport- og videretransportetappen framkom det ikke data. Det ble derfor valgt å bruke basisdata for disse transportetappene, henholdsvis 35 og 820 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 10

2.7 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall som oppstår i FIAS-kommunene sendes til forskjellige mottaksverk i Norge og Sverige med en omtrentlig fordeling som følger: 14 % til Statkraft Varme, 45 % til Linköping og 41 % til Sundsvall. Systembeskrivelser for de forskjellige forbrenningsanleggene vises under. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av Tord Moe, RessursConsulting. Statkraft Varme: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% * 87% 10% Erstatter oljefyring 35% Erstatter elektrisitet 10% Erstatter LNG 45% Erstatter LPG Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 80% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 87%. Levert mengde energi: 80% x 87% = 69,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG Figur 6 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, Trondheim. Data for anlegget til Statkraft Varme er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. Østfoldforskning 11

Linköping: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 87% * 99% 18% Erstatter oljefyring 43% Erstatter elektrisitet 39% Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Linköping Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 99% Energiutnyttelsesgrad Linköping: 87%. Levert mengde energi: 87% x 99% = 86,1 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Figur 7 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Linköping, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Linköping via Tord Moe, RessursConsulting. Utnyttelsesgraden er 87 % og virkningsgraden 99 %. Linköping har oppgitt at det som erstattes er 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Sundsvall: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 92% * 94% 15% 85% Erstatter elektrisitet Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Sundsvall Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 92% Energiutnyttelsesgrad Sundsvall: 94%. Levert mengde energi: 92% x 94% = 86,5 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Figur 8 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Sundsvall, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Sundsvall via Rekom. Utnyttelsesgraden er 94 % og virkningsgraden 92 %. Sundsvall har oppgitt at det som erstattes er 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyse fra året 2007 oppgitt av FIAS. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Plukkanalysen oversendt fra FIAS er modifisert slik at den passer inn i webapplikasjonens kategorier. Østfoldforskning 12

0,08 % 11 % 14 % 7 % 5 % 44 % Bioavfall inkl finfraksjon <10mm Plast Glass Metall Tekstiler Annet Papp Papir Tre 3 % 1 % 15 % Figur 9 Gjennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 Figur 9 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i kommunene betjent av FIAS i 2007 besto av en stor del våtorganisk avfall (44 %). Avfallstypene plast, annet og papir utgjør hhv 15, 14 og 11 %. Deretter følger kategoriene tekstiler, papp, metall, glass og tre som alle utgjør under 10 % av den totale sammensetningen. Østfoldforskning 13

ttonn CO2-ekvivalenter 3 Resultater for FIAS: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 10 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale. 6000 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -2000-3000 -4000 Figur 10 Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved FIAS i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Østfoldforskning 14

Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene. Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, i tilegg til at det er relativt store utslipp ved transport til innsamling og videretransport. Disse faktorene gjør at det er netto klimabelastning forbundet med restavfallshåndtering selv om gevinsten ved erstatning av andre energikilder er relativt høy. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som gir størst klimagevinst i forhold til belastningene fra behandling og transport. Dette som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene for papir gir høyere klimagevinst enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge. Dette er fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Gjenvinning av papp og emballasjekartong gir også netto klimagevinst. Behandling av drikkekartong gir utgjør en liten klimabelastning. Dette skyldes hovedsakelig forbrenning av plasten i drikkekartongen som gir relativt høye utslipp ved behandling, i tillegg til utslipp fra transport. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse, og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Østfoldforskning 15

tonn CO2-ekvivalenter Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 2500 2000 2047 1500 1000 500 0-142 6-14 -388-500 Figur 11-1000 Papir Papp Drikkekartong Emballasjekartong Restavfall Netto klimagassutslipp for FIAS i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst klimabelastning. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Materialgjenvinning av papp og emballasjekartong resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp, mens materialgjenvinning av drikkekartong har marginal klimabelastning. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 16

Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 802 122-36 298-843 -388 Papp 673 110-25 287-564 -142 Drikkekartong 40 10 0,3 6 17-29 5 Emballsjekartong 40 10 0,3 6 4-34 -14 Restavfall 6 571 832-631 3 254-2 669 2 047 Tonn CO 2 -ekvivalenter 1 508 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 1 508 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010. Da restavfall har størst netto klimabelastning per kilo og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall i restavfallssammensetningen vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 28 %, fra 2 047 tonn CO 2 -ekvivalenter til 1 466 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden 6 571 reduseres til 4 928 ved å utsortere 1 451 tonn våtorganisk avfall og 192 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 17

4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp, kartong og restavfall i FIAS sitt område. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for FIAS: Innsamling og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp og emballasjekartong gir netto klimagevinst. Materialgjenvinning av emballasjekartong gir større klimagevinst enn drikkekartong. Materialgjenvinning av drikkekartong gir marginal klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan FIAS oppnå en 28 % reduksjon i utslipp forbundet med innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, papp, drikkekartong, emballasjekartong og restavfall. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,48 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av emballasjekartong gir netto klimagassutslipp på ca -0,36 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet emballasjekartong, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papp gir netto klimagassutslipp på ca -0,21 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papp, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca 0,12 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet drikkekartong, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,31 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet restavfall, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 802 122-36 298-843 -388 Papp 673 110-25 287-564 -142 Drikkekartong 40 10 0,3 6 17-29 5 Emballsjekartong 40 10 0,3 6 4-34 -14 Restavfall 6 571 832-631 3 254-2 669 2 047 Tonn CO 2 -ekvivalenter 1 508 Østfoldforskning 18

Tabell 4 viser at FIAS har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, papp, kartong og restavfall fra husholdninger. FIAS samler inn avfallet i enkammerbil. Innsamling i enkammerbil er som regel mindre gunstig sammenlignet med innsamling i tokammer- eller optibagbil. Dette er fordi en tokammer- eller optibagbil får transportert mer avfall per henting. Behandling av både papir, papp og emballasjekartong har netto klimagevinst. FIAS behandler restavfall ved mottaksverk i Sverige og Norge, der de største fraksjonene behandles i Sverige. Dette resulterer i høye utslipp ved transport, på grunn av transportlengde, men også på grunn av at restavfall er den desidert største avfallsfraksjonen. Restavfall er den eneste avfallstypen med betydelig netto klimabelastning. I tillegg resulterer materialgjenvinning av drikkekartong i netto utslipp. Utslippene ved avfallshåndtering kan reduseres ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Østfoldforskning 19

5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars 2013. Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai 2013. Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., 2005. Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, 2012. Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e-post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, 2009. Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR.18.09. Available at: http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx. International Organization for Standardization (ISO), 2006. EN ISO 14044 Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april 2013. Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR 25.11. http://ostfoldforskning.no/publikasjon/modeller-for-beregning-av-klimanytte-og-verdikjedeokonomi-forbiogassproduksjon-matavfall-og-husdyrgjodsel-676.aspx Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september 2010. Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april 2013. Norsk Fjernvarme, 2009. Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, 2010. Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: http://www.glassgjenvinning.no/. Østfoldforskning 20

Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 21

Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Papir: Østfoldforskning 22

Papp: Østfoldforskning 23

Restavfall: Østfoldforskning 24

Inndata fra Østfoldforskning beregnet og baser på datamaterialet fra Tord Moe, RessursConsulting/FIAS: T1.3 (siste hentpunkttømming) Avfallsselskap Avfallstype Tonn/år Frekvens Anr. ruter T1.1 (uten last) T1.2 (rutekjøring) T2 T3 Datakilde T2/T3 Papir 802 13 15 998 1 843 641-241 Oppgitt av FIAS/Tord Papp 673 26 3 167 519 151-200 Oppgitt av FIAS/Tord FIAS Drikkekartong 81 13 2 63 594 105 35 820 Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall 943 26 22 1 363 2 819 955-175 Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall 2 949 26 22 1 363 2 819 955-720 Oppgitt av FIAS/Tord Restavfall 2 679 26 22 1 363 2 819 955-420 Oppgitt av FIAS/Tord Figuren under viser resterende datagrunnlag mottatt fra RessursConsulting. Østfoldforskning 25

Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Oppgitt av FIAS, sendt til Silje Arnøy på e-post 13.11.2012. Oppgitt av FIAS:

Bearbeidet av Østfoldforskning: 0,08 % 11,24 % 13,55 % 5,37 % 7,02 % 44,17 % Bioavfall inkl finfraksjon <10mm Plast Glass Metall Tekstiler Annet Papp Papir Tre 2,67 % 1,30 % 14,60 % Østfoldforskning 26

Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Østfoldforskning 27