Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiplan 2015-2018

Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 63

Økonomiplan 2015-2018 DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 5 Fylkesrådmannens forord 5 Sammendrag 6 Bakgrunn for økonomiplanen 9 Strategisaken 2014 (FT 23/14) 9 HOVEDOVERSIKTER 11 Økonomiplan 2015-2018 11 Investeringer 2015-2018 12 Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 13 FINANS 19 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 21 Klima: Høye mål lave utslipp 21 Det gode livet: Agder for alle 21 Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 25 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 27 Kultur: Opplevelser for livet 28 RAMMEOMRÅDENE 32 Utdanning 32 Tannhelsetjenesten 41 Regionale tjenester 43 Fellesfunksjoner 54 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 63

Økonomiplan 2015-2018 Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannen legger med dette frem økonomiplanen for årene 2015-18. Dokumentet skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer i de neste fire årene. I 2015 er vi halvveis i perioden for Regionplan Agder 2020. Siden planen ble vedtatt har vi sett at målrettet arbeid innenfor prioriterte områder har gitt resultater. Økonomiplanen for den kommende perioden vil legge til rette for en videreføring av dette arbeidet. Det er gjennom samarbeid vi når de målene vi har satt oss. Det er derfor viktig å gi rom for tiltak som gjør Vest-Agder fylkeskommune til en verdifull samarbeidspartner for lokale, regionale og nasjonale aktører. Når økonomiplanen for årene 2015-18 nå legges frem til politisk behandling ønsker vi å fremheve følgende: Kommende periode vil for kommunenes del være preget av kommunestrukturdebatten. I den sammenheng er det svært viktig å ivareta et fortsatt fokus på regionplanens målsettinger. Budsjettet som legges frem er stramt, med en reduksjon i veksten av de frie inntektene. Det er derfor avgjørende at vi klarer å gjennomføre nødvendig effektivisering og samtidig jobbe kontinuerlig med organisasjonsutvikling. Vi vil sikre veikapitalen ved å satse på vedlikehold og investering i fylkesveier. Rammene til kollektivtrafikken blir styrket, og samlet øker driftsrammene innenfor samferdsel med 5,5 pst. Vi fortsetter å ha fokus på god opplæring og satser på økt gjennomføring i videregående opplæring. Selv om tallene for Agder er svært gode, er det fremdeles for mange unge som faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Vår utfordring ligger i å opprettholde satsingen innen utdanning, når de midler vi får blir redusert fordi det de neste årene blir færre 16-18 åringer i Vest-Agder. Det legges vekt på å opprettholde det høye antallet læreplasser da dette er avgjørende for at flere skal lykkes med fagutdanningen. På tross av stramme budsjettrammer har vi funnet rom for ekstra satsing på lærlingordningen, samt prioritert oppfølgingstjenesten i videregående skole med ekstra midler. Arbeidet med kvalitetsforbedringer i vår interne drift fortsetter. Vi bygger videre på erfaringer fra omorganiseringen av fylkesrådmannens stab og jobber kontinuerlig med å være en attraktiv arbeidsplass som leverer gode tjenester. Fokus i budsjettarbeidet er å sikre at vi opprettholder et forsvarlig driftsnivå. Det er en utfordrende oppgave å prioritere slik at budsjettet samlet sett ivaretar helheten og sørger for tilstrekkelig ressurser til våre kjerneoppgaver. Arbeidet med skolebruksplanen for Lister og kristiansandregionen er i sluttfasen og det er nødvendig at det settes av ressurser til å gjennomføre endringer som følge av denne. < Samferdselsområdet er høyt prioritert også i budsjettet for 2014. Det er fortsatt satsing på drift og vedlikehold av veier. I økonomiplanperioden settes det av betydelige midler til nye investeringer i fylkesveier. Kommende budsjettår er det en målsetting å opprettholde det gode tilbudet innenfor kollektivtrafikken, der sterk prisvekst har medført behov for rammeøkninger. Arbeidet med å tilby Vest-Agders innbyggere gode tannhelsetjenester prioriteres. Driftsnivået inne tannhelsetjenesten blir videreført. Det arbeides videre med økt effektivitet og kvalitet i behandlingen. Fylkesrådmannen vil også understreke at satsingene innenfor områder som kultur og folkehelse opprettholdes og det avsettes midler til å følge opp likestillings- og inkluderingsarbeidet. Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann 04. november 2014 Vest-Agder fylkeskommune 5

Økonomiplan 2015-2018 Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2014-2017 (FT 73/13), strategisaken 2014 (FT 23/14) og statsbudsjettet for 2015. I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Videreføring av arbeidet med Regionplan Agder 2020. Videreføring av arbeidet med effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for 2012. Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 0,3 mill. kr i 2012, 8,1 mill. kr i 2013, 11,9 mill. kr i 2014 og 13,7 mill. kr i 2015. Budsjettet er meget stramt, og veksten i frie inntekter er fra 2014 til 2015 redusert fra 23,3 mill. kr til knappe 9,7 mill. kr. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,4 mill. kr. Dette medfører behov for innsparing på driften også i 2015. Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministrasjonen videreføres, og sykepengerefusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene. Det er fortsatt sterk fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Dette ses i sammenheng med hele samferdselsfeltet, og driftsrammen til samferdsel er totalt sett styrket med hele 5,5 pst., dvs. betydelig mer enn statsbudsjettets deflator. Investeringsbudsjettet for fylkesveiinvesteringer er økt i 2015. I tillegg vil investeringsnivået øke vesentlig i perioden 2016-2018, siden fylkeskommunen da vil være ferdig med sitt bidrag til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen. Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. Antall elever i videregående opplæring i Vest-Agder er redusert inneværende skoleår, og budsjettet til de videregående skolene er redusert i henhold til reduksjon i klassetall. Det legges vekt på å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden. Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Det etableres en funksjon for videreutvikling av HMS-system, internkontroll og kvalitetsutvikling, som skal bygge videre på erfaringene fra omorganisering av fylkesrådmannens stab og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet. De økonomiske rammene til regional utvikling økes med 1 mill. kr til 14,5 mill. kr, slik at handlingsrommet utvides noe. Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt med deflator, og i tillegg er det lagt inn en økning i forhold til sterk prisvekst på skoleskyss/drosjeavtaler. Dette vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet. Videreføring av driftsnivået i tannhelsetjenesten. Videreføring av et høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning til oppfylling av tunnelforskrift på fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet. Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og planlegging av tiltak innenfor skolebruksplanene. Det pågående arbeidet med utarbeidelse av skolebruksplan for kristiansandsregionen og for Lister videreføres. Det videre arbeidet baseres på de politiske føringene som gis ved behandling av saken i desember 2014 samt våren 2015. Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader for ansatte. I 2015 er det et mellomoppgjør for lønn, og det forventes noe lavere lønnsvekst neste år enn det som var tilfelle for 2014. I budsjettet for 2015 er det forutsatt en årslønnsvekst i henhold til statsbudsjettet, på 3,3 pst. Økningen i fylkeskommunens lånegjeld bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i økonomiplanperioden. Vest-Agder fylkeskommune 6

Økonomiplan 2015-2018 Dette er nødvendig for å kunne opprettholde det høye investeringsnivået i fylkeskommunen. Økende gjeld fører til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Dette bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået. Fylkesrådmannen har ønsket å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. Dette er gjennomført i økonomiplanperioden, selv om låneopptaket i 2015 isolert sett overstiger budsjetterte avdrag. Fylkesrådmannen ønsker å legge vekt på tiltak som kan redusere gjelden i løpet av økonomiplanperioden, slik at fylkeskommunen kan beholde en robust økonomi og et reelt handlingsrom ved fremtidige renteøkninger. Driftsrammen for 2015 er stram, og gir ikke rom for økninger i budsjettrammer. Behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er derfor ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2015 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2014: Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 18,7 mill. kr. Lønns- og prisvekst på fjorårets ramme utgjør 33,7 mill. kr (3 pst.). Pensjoner er redusert med 2,5 mill. kr på grunn av lavere sats i Statens pensjonskasse (SPK). Fordelte felleskostnader er økt med 1,6 mill. kr, vesentlig på grunn av økte husleiekostnader. Rammen til de videregående skolene er redusert på grunn av lavere antall klasser i skoleåret 2014-15. Totalt er utdanningsbudsjettet redusert med 13,5 mill. kr, som tilsvarer 9 klasser. Rammen er økt med 1,9 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Totalt sett har vi nå blitt kompensert med helårsvirkning av denne endringen, dvs. 6,6 mill. kr. Rammen til fagskole er økt til nivået i statsbudsjettet. Økning på totalrammen utgjør 1,9 mill. kr. Deler av denne økningen ble dekket allerede i budsjettet for 2014, så økning i fagskolerammen fra 2014-15 er 1,1 mill. kr. Det er foretatt trekk i rammen på 0,3 mill. kr som følge av flere elever i friskoler. Rammen er justert for fylkestingets budsjettvedtak i 2014-budsjettet, som bare hadde virkning i budsjettåret. Totalrammen er trukket med 3 mill. kr, og gjelder 0,5 mill. kr til undervisning innenfor barnevern, 1 mill. kr til kjøp og salg av elevplasser samt underdekning på lærlingbudsjettet på 0,5 mill. kr Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i 2015. Gjennom tiltak innenfor prosjektet EnergiKlima2020, har fylkeskommunens energikostnader blitt redusert. Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av dette prosjektet, slik at energieffektiviseringen kan forsterkes. For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2015 vil dette utgjøre 7,6 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i 2014. Regionale tjenester Total rammestyrking er på 28,7 mill. kr. Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) på fjorårets ramme er 19,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 0,2 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 1,2 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres. Totalrammen er styrket med 9,3 mill. kr som er økningen i forhold til NTP. Rammen på 4,2 mill. kr til tilpasning til ny tunnelforskrift er i sin helhet overført til fylkesveiinvesteringer. Rammen er i tillegg justert med 1 mill. kr for å dekke prisvekst utover dette. Innenfor den totale rammen er følgende justert: o o Rammen er justert med 0,5 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert med 1 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 7

Økonomiplan 2015-2018 o o o o o Budsjettet til fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst. Dette utgjør 14,5 mill. kr. I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 3,5 mill. kr som er helårsvirkningen av ruteforbedringer i Lister og 6 mill. kr ifm. økte kostnader til skoleskyss. Budsjettet til TT-transport er økt med ytterligere 2,2 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen. Ferjetilskuddet er økt med 3,3 mill. kr for å dekke økningen i nye avtaler. For å holde budsjettet innenfor rammen, er deler av ovennevnte økninger dekket ved å redusere fylkesveibudsjettet med 2,8 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,5 mill. kr i 2015. Regionalutvikling: Rammen er økt med 1 mill. kr i forhold til 2014. Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,2 mill. kr i forhold til 2014. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,7 mill. kr (3 pst.), er rammen økt med 0,4 mill. kr for å dekke økte pensjoner. Felleskostnader, renter og avdrag er økt med 1,2 mill. kr. Ut over dette har det vært nødvendig å styrke rammen med 1 mill. kr fordi lønnsandelen av budsjettet er vesentlig større enn det som legges til grunn i den kommunale deflatoren. Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst., som utgjør 0,4 mill. kr i 2015. Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 11,5 mill. kr i forhold til 2014. Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2014-rammen utgjør 3,9 mill. kr og pensjonsøkning (KLP) 0,2 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 8,4 mill. kr. Renter, avdrag og husleie er redusert med 0,8 mill. kr. Lærlingbudsjettet er økt med 0,75 mill. kr, noe som tilsvarer dekning av ytterligere fem lærlinger i fylkeskommunen. Det er overført 1 mill. kr fra utdanningsbudsjettet til styrking av rammen til prosjektet EnergiKlima 2020. For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,5 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2015. Dette gjøres ved fortsatt å holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær. Totalrammen til fylkesrådmannens stab er gitt et effektiviseringskutt på 1,9 mill. kr. Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,9 mill. kr i 2015-budsjettet. Politisk område Politisk område er økt med 1 mill. kr i 2015. Deflator utgjør 0,5 mill. kr. I tillegg er valgbudsjettet er i henhold til vanlig praksis økt med 0,6 mill. kr Fylkesrevisjonen og kontrollutvalget har en netto reduksjon på 0,07 mill. kr, i henhold til vedtak i kontrollutvalget. Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan. Beløpet som budsjetteres i 2015 er overført ramme fra 2014 (vedtatt i FT i okt. 2014). Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg videreføres i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes. Økning av ramme i 2015 er i henhold til forsinket fremdrift i prosjekter i forhold til 2014-budsjettet. Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med 2015. Totalt sett er det nå lagt inn en ramme på 250 mill. kr. Investeringer i fylkesvei er redusert med 74,2 mill. kr. Dette har sammenheng med at bompengefinansierte investeringer reduseres tilsvarende. Øvrige fylkesveiinvesteringer øker noe i forhold til 2014. I årene 2016-18 økes nivået på øvrige veiinvesteringer kraftig, da bidraget til Samferdselspakke fase 1 kristiansandsregionen er dekket. Vest-Agder fylkeskommune 8

Økonomiplan 2015-2018 Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2015-2018, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for 2015. Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i 2015. Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018. Forutsetninger Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer, er det også i 2015 nødvendig å videreføre prinsippet om at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Løpende momskompensasjon på budsjetterte investeringer regnskapsføres fra 2014 i investeringsregnskapet, og skal brukes til å finansiere investeringer. Strategisaken 2014 (FT 23/14) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: "1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2015 og for økonomiplanperioden 2015-2018. Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer: 1 a. Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionalplan Agder 2020 og følger opp hovedsatsingene innenfor Vest-Agder fylkeskommune 9

Økonomiplan 2015-2018 utdanning, kommunikasjon (vei, kollektiv, sykkel- og gangsti) og klima. 1 b. På fylkeskommunens øvrige områder må aktiviteten opprettholdes så langt det er mulig. 2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt: 2 a. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. 2 b. Det budsjetteres med netto driftsresultat på ca. 4,5 pst. i hele økonomiplanperioden. 2 c. Fylkeskommunens gjeldsgrad bør holdes konstant og på sikt reduseres 3. -Styrke ramme til regional utvikling og ramme til oppfølging av samarbeidsavtaler i kommunene. -Videregående skole skal igangsette egenvurdering i løpet av 2015. -Legge til rette for bedre kontakt mellom skole og næringsliv for å lette overgangen for lærlinger. -Øke fokus på HMS-opplæring i videregående skole. -Legge til rette for at undervisningsevaluering skal resultere i konkrete forslag til endring og forbedring. -Fremme tiltak som fører til økt gjennomføring i gymnastikkfaget. -Vurdere styrket språkundervisning. -Vurdere realfagstudiet som tilbud ved flere skoler. - For å sikre en langsiktig og bærekraftig næringsstruktur, skal fylkeskommunen legge til rette for grønn næringsutvikling. 4. Fylkestinget ønsker et spesielt fokus på at lærekandidater får relevant utplassering i arbeidslivet. Fylkestinget vil oppfylle samfunnskontrakten på 1000 nye lærekontrakter hvert år - tilsvarende 20 % økning fra 2015. 5. Fylkestinget ber om at resultatene av det igangsatte kartleggingsprosjektet av renhold og miljøteam i VGS legges fram for fylkestinget i forbindelse med budsjettbehandlingen. 6. Det må arbeides aktivt for at Kristiansand blir utpekt som storby. Vest-Agder fylkeskommune 10

Økonomiplan 2015-2018 Hovedoversikter Økonomiplan 2015-2018 Mill. kr Felles inntekter 2014 *) 2015 2016 2017 2018 Frie inntekter -2 047,4-2 135,9-2 139,8-2 143,7-2 147,6 Konsesjonskraft -25,0-25,0-25,0-25,0-25,0 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -10,5-9,4-10,9-12,4-13,8 Sum fellesinntekter -2 082,9-2 170,3-2 175,7-2 181,1-2 186,4 Utgifter Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 18,7 19,6 19,1 19,6 19,1 Utdanning 1 122,5 1 141,2 1 143,9 1 145,5 1 147,5 Tannhelse 90,0 95,2 95,3 96,3 96,6 Regionale tjenester **) 649,0 677,8 678,8 679,3 679,2 Stabsenheter og fellestjenester 129,1 140,7 143,2 143,0 143,0 Sum driftsutgifter 2 009,3 2 074,5 2 080,2 2 083,8 2 085,4 Fordelte kapitalkostnader -104,1-100,9-104,9-108,0-110,1 Brutto driftsresultat -177,6-196,7-200,4-205,2-211,1 Finansutgifter/-inntekter 90,3 86,7 90,9 94,0 96,1 Netto driftsresultat -87,4-110,0-109,6-111,3-115,0 Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,27 5,15 5,12 5,19 5,36 Overføres til investeringsbudsjettet 87,4 110,0 100,0 100,0 100,0 Avsetning disp. fond 0 0 9,6 11,3 15,0 (Innsparingskrav ifm. effektivisering) 11,9 13,7 (Disponert av fylkestinget (FT-73/12, FT- 73/13) 13,2 14,1 15,6 14,4 13,2 *) Opprinnelig budsjett 2014 **) Korrigert for tilleggsproposisjon på 12,9 mill. kr som er overført til investeringer Vest-Agder fylkeskommune 11

Økonomiplan 2015-2018 Investeringer 2015-2018 2014 1) 2015 2016 2017 2018 Renteforutsetning 3,2 2,8 2,9 3,0 3,0 Mill. kr Utdanning Miljø- og klimatiltak i skolebygg 3,0 20,0 10,0 10,0 10,0 Mandal videregående skole prosjekt 80,1 18,0 Skolebruksplanen 50,0 60,0 70,0 70,0 Øvrige skoleprosjekter overført fra 2013 0,6 Sum utdanning 83,7 88,0 70,0 80,0 80,0 Tannhelse Nye tannklinikker 3,0 2,0 7,0 2,0 1,0 Sum tannhelse 3,0 2,0 7,0 2,0 1,0 Regional Listerpakken 2) 19,0 52,0 56,0 50,0 Samferdselspakke I kristiansandsregionen 2) 184,0 65,0 10,0 10,0 Fv 45 i Sirdal 1,5 4,0 16,0 Øvrige veiinvesteringer 106,6 98,2 132,0 125,0 125,0 (inkl. overført fra 2013) Sum regional 311,1 219,2 214,0 185,0 125,0 Sum fylkeskommunen 397,8 309,2 291,0 267,0 206,0 Finansiering: Mva.komp. 64,0 51,0 48,0 44,0 35,0 Bompenger mv. 3) 146,8 72,0 82,0 60,0 10,0 Driftsmidler 87,3 110,0 100,0 100,0 100,0 Lån i lånefondet 99,7 76,2 61,0 63,0 61,0 Sum finansiering 397,8 309,2 291,0 267,0 206,0 Avdrag 62,6 63,7 66,2 68,0 70,4 Total gjeld 4) 1 305,9 1 318,5 1 313,3 1 308,2 1 298,9 1) Budsjett 2014 er justert i forhold til prognose/finansiering per oktober 2014 2) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2015-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere 4) Oppdatert iht. regnskap 2013 Vest-Agder fylkeskommune 12

Økonomiplan 2015-2018 Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 Budsjettet skal løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for framtiden. Budsjettet har en tydelig profil og legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser. De viktigste velferdsområdene styrkes, og offentlig sektor gjøres mer effektiv. Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Aktiviteten i norsk økonomi trekkes ned av svak utvikling i etterspørselen fra husholdninger og oljevirksomheten. Veksten i sysselsettingen holder seg imidlertid godt oppe, og ledigheten ventes å holde seg lav. Den offentlige pengebruken skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringens foreslår å øke bruken av oljepenger med 17 mrd. kr i 2015, til 164 mrd. kr. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker bruken av oljepenger med ½ prosentenhet. Det er om lag samme økning som Regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen fra i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, opp fra 2,8 pst. i 2014. Regjeringen innfører en reform for avbyråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressurser til prioriterte formål. Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kr påløpt og 6,9 mrd. kr bokført. Formuesskatten trappes videre ned, og brede grupper får lettelser i inntektsskatten. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Regjeringen fullfører også utfasingen av skatteklasse 2. Det gir bedre arbeidsinsentiver og bidrar til integrering og økt likestilling. Regjeringen foreslår i tillegg omlegging og kutt i mange avgifter. Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenkling heves omsetningsgrensen for å betale merverdiavgift. Bilavgiftene blir lavere, færre og enklere. Avgiften for å omregistrere kjøretøy, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy og engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres. Årsavgiften fjernes for campingvogner. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av bilavgiftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 er: Budsjettet skal løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden. Regjeringen prioriterer samferdsel, politi og sikkerhet, helse, kunnskap og eldreomsorg. Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel Helseområdet styrkes betydelig Satsingen på Norge som kunnskapsnasjon fortsetter Hverdagen trygges og beredskapen styrkes ved økte midler til justissektoren Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bedre tjenester Forsterker klimaforliket Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Kommunesektorens inntekter i 2014 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2014, anslo en reduksjon i kommunesektorens skatteinntekter i 2014 på 1,2 mrd. kr. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kr lavere enn det som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Vest-Agder fylkeskommune 13

Økonomiplan 2015-2018 Nedjusteringene må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi og litt lavere anslått lønnsvekst. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2014 (3 pst.). Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,5 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2014, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Kommunesektorens inntekter i 2015 Regjeringens budsjettforslag for 2015 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kr, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,4 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten er 1,2 mrd. kr høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2015. Realveksten i frie inntekter anslås til 5,3 mrd. kr. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kr til kommunene og 500 mill. kr til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter er 200 mill. kr begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kr i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Videre er 125 mill. kr kompensasjon til fylkeskommuner som taper på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel. Vekst i frie inntekter utover dette blir da 175 mill. kr, og må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I tillegg ligger det inne en vekst på 272 mill. kr til oppfylling av ny tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei. Rentekompensasjonsordningene styrkes. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås en investeringsramme på ytterligere 3 mrd. kr i 2015. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene videreføres også i 2015 og økes med 50 pst. til 3 mrd. kr. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Dette utgjør om lag 53,3 pst. av frie inntekter i 2015. Den fylkeskommunale skattøre reduseres for første gang på mange år med 0,05 prosentpoeng til 2,6 pst. Økte pensjonspremier og økte pensjonskostnader i 2015 Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene, har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er høy lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene økte nivået på løpende premier fra 2014. Finanstilsynet stilte samtidig krav om oppkapitalisering av pensjonsavkastningene oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Dette fører til økte premier så lenge oppkapitaliseringen foregår. Veksten i pensjonskostnadene de siste årene har vært jevn, og har sammenheng med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Pensjonspremien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene også i 2015. Siden beregningsforutsetningene for pensjon strammes ytterligere til også i 2015, vil dette føre til økte pensjonskostnader sammenliknet med 2014. Kommunesektorens vekst i pensjonskostnader vil i 2015 være ca. 0,5 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren. Lønnsveksten for 2015 er anslått til 3,3 pst. og prisveksten på varer til 2,4 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3 pst. Vest-Agder fylkeskommune 14

Økonomiplan 2015-2018 Vekst Vekt Lønnsvekst 3,3 pst. 2/3 Varepriser 2,4 pst. 1/3 Deflator 3,0 pst. 1 Budsjettering av inntekter, Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen legges befolkningstall per 1. juli 2014 til grunn. Skatteutjevningen blir gjort fortløpende gjennom budsjettåret, etter hvert som skatteinntektene er kjent. I skatteutjevningen benyttes innbyggertall per 1. januar 2015. Endelig skatteutjevning og endelig rammetilskudd, er ikke klart før i februar 2016. Fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på nivået i statsbudsjettet. I økonomiplanperioden er det ikke lagt inn noen forutsetning om realvekst for fylkeskommunene. Endring i inntektssystemet for fylkeskommunene Det skjer flere endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene fra og med 2015. Det gamle inntektssystemet var basert på analyser og datamateriale som dels var fra tidlig på 1990-tallet. Dette førte til at det hadde oppstått ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke var grunngitt i objektive, strukturelle kostnadsforskjeller. Departementet har derfor gjort nye analyser på oppdaterte tall, og utformet nye kostnadsnøkler for alle sektorer som inngår i inntektssystemet for fylkeskommunene. Den nye kostnadsnøkkelen omfatter innlemming av relativt store midler fra forvaltningsreformen, som tidligere hadde en særskilt fordeling. Vest-Agder fylkeskommune vil for 2015 ikke bli vesentlig berørt av denne endringen, og vil på rammenivå komme ut omtrent i null. Et flertall i forvaltningskomiteen har bedt regjeringen vurdere en fergeavløsningsordning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil se fergeavløsning og ny delkostnadsnøkkel for båt og ferge i sammenheng. Det vil derfor bli gjort en ytterligere kvalitetssikring av det innsamlede datamaterialet. Departementet vil gjennomgå hele delkostnadsnøkkelen for lokale ruter, og resultatet er planlagt presentert i Kommuneproposisjonen 2016. Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen har rettigheter til å ta ut konsesjonskraft for salg i kraftmarkedet fra ulike vassdrag i Vest-Agder, og dette volumet er fordelt på kommunene Kvinesdal, Sirdal og Åseral. Fylkeskommunen gikk fra 1. juli 2014 inn som deltaker i Konsesjonskraft IKS (KIKS), og dette selskapet ivaretar alle fylkets rettigheter og verdier knyttet til konsesjonskraft. Aust-Agder fylkeskommune og de øvrige 20 kommunene med konsesjonskraft på Agder inngår også i selskapet. Avtale om levering av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal ble iverksatt fra 1. juli 2014, og denne vil løpe frem til 1. juli 2024. Dette kraftvolumet håndteres direkte mellom partene, men fra 1. juli 2024 vil også dette volumet inngå i KIKS. Prisene i dagens kraftmarked viser en synkende tendens i de kommende årene, samtidig som kjøpspris og overføringskostnadene er stigende. Kraft- og nettselskapene er inne i en tung oppgradering av dammer og linjer, og dette vil påvirke hva fylkeskommunen sitter igjen med av nettoinntekter. Vest-Agder fylkeskommune 15

Økonomiplan 2015-2018 For å sikre seg mot usikkerhet i energimarked, justering/etterberegning av tildelte volumer, og selvkostberegninger anbefaler fylkesrådmannen at det etableres et ubundet driftsfond i 2015 (konsesjonskraftfond). Endring i volumer vil kunne skje med etteroppgjør flere år tilbake i tid, og prosessene knyttet til endelig vedtak går over flere år og rettsinstanser. Vedtaket fra NVE knyttet til Sira-Kvina i 2003, er påanket og man avventer ennå hva NVE vil innstille overfor OED. Fylkesrådmannen anbefaler, ut fra størrelser på fylkeskommunens tildelte volumer, at konsesjonskraftfondet bør være på 30 mill. kr. Fylkesrådmannen anbefaler at budsjettert nettoinntekt på 25 mill. kr for 2015 "fryses" for resten av planperioden, og at all inntekt utover dette avsettes til konsesjonskraftfondet. For 2015 vil man kunne klare å avsette 4-5 mill. kr. Avsetningen i årene fremover vil mest sannsynlig avta ut fra dagens markedssituasjon. Fylkesrådmannen vil rapportere løpende på utviklingen av disse inntektene, og vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas i forbindelse med årsavslutningen. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kr over en åtteårsperiode. For 2015 foreslår regjeringen en investeringsramme på 2 mrd. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme ifm. byggeprosjektene på Kvadraturen og Tangen videregående skole. Det er ikke åpnet for å søke om nye låneopptak. investeringsmidlene er basert på 50/50 fordeling mellom folketall og veilengde. Fylkesrådmannen anbefaler at tildelt investeringsramme benyttes fullt ut i planperioden. Rentekompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Etter utløp av avdragsfri periode blir beregningsgrunnlaget redusert etterskuddsvis med 1/15 hvert år. Ut fra nasjonale anbefalinger, har man valgt å budsjettere med en rente på 1,5 pst. i 2015 og for resten av planperioden. Samlet for de to ordningene er det for 2015 budsjettert med om lag 9 mill. kr i rentekompensasjon. Det må påpekes at løpende låneopptak medfører økte utgifter til avdrag, og at fylkets låneprofil tilsier at renteutgiftene vil ligge en del over hva som blir kompensert gjennom denne ordningen. Utvikling i frie inntekter fra 2014 til 2015 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,4 pst. i 2015, i forhold til anslag på regnskap 2014. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,1 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,0 pst. Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke anslåtte merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 5,5 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 6 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen hadde økt fra 2012, til 7318 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8142 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner har økt betydelig de siste årene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å øke låne- og investeringsrammen for transporttiltak fra 2 til 3 mrd. kr. Lånerammen for Vest-Agder øker som følge av dette fra 69 til 122 mill. kr i 2015. Fordelingen av de nye Vest-Agder fylkeskommune 16

Økonomiplan 2015-2018 Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Tall i mill. kr 2015 2014 Innbyggertilskudd inkl. 1 126,2 1 069,2 utgiftsutjevning Skjønnstilskudd 8,6 9,1 Rammetilskudd 1 134,8 1 078,3 Skatteinntekter, inkl. 1 001,1 969,1 inntektsutjevning Sum frie inntekter 2 135,9 2 047,4 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2014 er ikke nedjustert som følge av skattesvikt i kommunesektoren. Det er fortsatt stor usikkerhet om dette vil medføre vesentlig lavere inntekter for Vest-Agder i 2014. Dette kan ikke slås fast med sikkerhet før i februar 2015, da siste utgiftsutjevning på rammetilskuddet bokføres. Det er opprinnelig budsjett for 2014 som gjengis over, imidlertid er det foretatt en justering av fordelingen på skatt og rammetilskudd, som følge av endringene i gjort i revidert nasjonalbudsjett på grunn av generell skattesvikt. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 88,5 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for 2014. Av dette utgjør lønns- og prisvekst 61,4 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på 9,7 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. Tilsvarende tall for 2014 var 23,3 mill. kr. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Etter at inntektssystemet nå er lagt om, har langt færre områder særskilt fordeling. Det som gjenstår i budsjettet for 2015, er opprusting og fornying av fylkesveinettet (NTP-midlene), kompensasjon i forhold til forskrift om tunnelsikkerhet og fagskole. Det gjøres også en omfordeling mellom fylkene i forhold til hvor mange elever som går i private og statlige skoler. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i 2015 20,3 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er økt med 2,4 mill. kr i forhold til 2014. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler. Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2015 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 6,9 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 0,5 mill. i forhold til budsjettet for 2014. Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Ordningen ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Fylkeskommunene ble kompensert for høsteffekten 2014 gjennom en økning i rammetilskuddet. I 2015 slår denne ordningen inn med helårsvirkning, og har medført at rammetilskuddet til Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune 17

Økonomiplan 2015-2018 fylkeskommune er økt med ytterligere 1,9 mill. kr til dette formålet. Kompensasjon for forskrift om tunnelsikkerhet Fylkeskommunene påføres merutgifter når forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse veitunneler for fylkesvei iverksettes. Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av 2019. I 2015 foreslås fylkeskommunene kompensert med 272 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune vil få 4,2 mill. kr av disse midlene. Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det satt av ca. 1 mrd. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder fylkeskommunes forholdsmessige andel av NTP-midlene er 46,3 mill. kr, hvorav ca. 13 mill. kr ble overført til investeringsbudsjettet fra 2014. Økningen i forhold til 2014 er på 9,3 mill. kr. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gående. Det er inngått en ny fireåring avtale om belønningsmidler for kristiansandsregionen som gjelder for 2013-2016. I 2015 er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler til kristiansandsregionen. Tabellarisk oppsummering Tall i mill. kr Frie inntekter 2014 2 047,4 Lønns- og prisvekst 61,4 Økt studenttall fagskole 2,3 Friskoler -0,3 Rett til påbygging etter fagbrev 1,9 Ny tynnelsikkerhetsforskrift 4,2 Nye midler til opprusting av fylkesveier 9,3 Rest dekning av økte demografikostnader mm 9,7 Ramme 2015 2 135,9 Økonomiplanen er fremlagt i 2015-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 410 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere, og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak. For 2015 får Vest-Agder fylkeskommune en ramme på 26,88 mill. kr (27,36 mill. kr i 2014) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Vest-Agder fylkeskommune 18

Økonomiplan 2015-2018 Finans Fylkeskommunens interne lån vil i tidsrommet 2014 til 2015 øke med rundt 1 pst., fra 1306 mill. kr til 1318 mill. kr. Innen samferdsel belaster investeringer i Listerpakken, Samferdselspakke 1 i kristiansandsregionen, Fv 45 i Sirdal og øvrige veiinvesteringer regnskapet i 2015. Innen utdanning er innfasing av prosjektet Skolebruksplan samt restfinansiering av nybygg Mandal videregående skole, som utgjør de største lånefinansierte investeringene. I tillegg videreføres prosjektet Miljø- og klimatiltak i skolebygg. Tannhelse investerer i opprusting av tannhelseutstyr, spesielt i forbindelse med ny husleieavtale i Flekkefjord. Låneopptaket vil i 2015 utgjøre samlet 76,2 mill. kr. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Innlån, renter og avdrag, mill. kr 1 282 1 294 1 314 1 306 1 306 1 319 1 313 1 308 1 300 106 106 106 113 104 101 105 108 109 Årstall 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Langsiktig gjeld Renter og avdrag Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden 2010-18. Det er forutsatt et rentenivå på 2,8 pst. i 2015 og i etterfølgende år en svak økning til 2,9 pst.. Budsjettert rente ligger noe over nåværende markedsrente for offentlige virksomheter. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 101 mill. kr i 2015 til 109 mill. kr i 2018. Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra historiske regnskapstall. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil, og det legges opp til at dette videreføres i økonomiplanperioden. 60 50 40 30 20 10 0 57 57 Gjeldsgrad i pst 53 53 51 51 51 50 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld ekskl. formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden 1306 mill. kr. Andelen lån som er bundet opp i fastrenteavtale er på 62 pst. og er bundet opp i snitt på i underkant av fem år. Sammensetningen av gjeldsporteføljen er innenfor rammen som er definert i fylkeskommunens finansreglement. Rentenivået har i hele 2014 vært noe synkende, og finansmarkedet forventer samme eller lavere rentenivå fremover (kort sikt). Vest-Agder fylkeskommune 19

Økonomiplan 2015-2018 Likviditetsutvikling 800,0 600,0 Likviditetsutvikling 2009-2014 Beholdning bank + Pareto + kapitalkonto Bank Sum Likviditet mill.kr 400,0 200,0 0,0 des.08 jun.09 des.09 jun.10 des.10 jun.11 des.11 jun.12 des.12 jun.13 des.13 jun.14 Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Likviditeten i 2014 har vært tilfredsstillende. Frem til årsskiftet vil likviditeten reduseres betydelig og i slutten av januar vil foliokonto være på det laveste. Dette kommer også frem av grafen som viser likviditeten tilbake til begynnelsen av 2009. finansinntekter enn hva SR-bank kunne gi av renteinntekter i 2014. I midten av mai innløste derfor fylkeskommunen sin plassering i Pareto Likviditet. Det medførte at 157,6 mill. kr har blitt overført til hovedbankkonto i SR-bank. Konsernkontoen ligger i utgangen av september 2014 på 417,7 mill. kr. Av dette skal 150 mill. kr overføres til egen kapitalkonto, for å tilfredsstille kravet i finansreglementet. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,46 pst. Bankskiftet i 2014 har gitt fylkeskommunen bedre rentevilkår og konkurransedyktige betingelser. Dette får full effekt fra 2015, da bankskiftet skjedde i mars 2014. Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter Pareto, og ligger på om lag 69 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker, i pengemarkedsfond og i verdipapirer i større norske solide selskap. Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har de siste tolv måneder gitt en renteavkastning på 3,9 pst. Fylkeskommunen har i tillegg plasseringer i ytterligere et av pengemarkedsfondene til Pareto. Dette fondet genererte lavere Vest-Agder fylkeskommune 20

Økonomiplan 2015-2018 Utviklingstrekk i Vest- Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Klima: Høye mål lave utslipp Klimagassutslippene avtar noe regionalt Klimagassutslippene i Norge gikk i 2013 opp med 0,1 mill. tonn fra året før. Oljeog gassutvinning var den største kilden til utslipp av klimagasser, mens fyringsutslippene gikk ned med om lag 2 pst. fra 2012-13, noe som kan skyldes høyere temperaturer enn vanlig, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det sluppet ut 52,8 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i 2013. Det tilsvarer en økning på 0,2 pst. fra året før. Fra 1990-2013 har utslippene økt med 4,8 pst. I september var det for første gang på flere år at Statistisk sentralbyrå igjen publiserte fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser til luft. De nyeste tallene gjelder 2012. I Vest-Agder har det vært en økning i klimagassutslippene mellom 2009 og 2011 på 70.000 tonn. Fra 2011-12 viser de samme tallene en nedgang på 78.000 tonn noe som gir en nedgang totalt i perioden 2009-2012 på 8.000 tonn. men det brukes omtrent like mye energi Det totale energiforbruket i Norge i 2013 holdt seg på omtrent samme nivå som i 2012. Om lag halvparten av all energiforbruk i Norge er strøm, når råstoff- og energiproduserende næring ikke regnes med. Innenfor industri og transport har energiforbruket ifølge foreløpige tall fra SSB økt med 1 pst. fra 2012-13. Forbruket av strøm har holdt seg stabilt, mens bruken av kull og naturgass steg. Innenfor innenlands forbruk inkludert råstoff, har transportsektoren økt med 0,5 pst. I andre forbruksgrupper falt energibruken med 0,8 pst., noe som skyldes nedgang i bruken av oljeprodukter og biomasse. Dette kan ses i sammenheng med varmere temperatur enn vanlig i landet. Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2013, samtidig som forbruket av diesel fortsatte å vokse. Viktige midler for å øke fornybarandelen er bl.a. biodrivstoff som i 2013 gikk ned med 7 pst. sammenlignet med 2012, mens salget av el-biler mer enn fordoblet seg i samme periode. Det totale energiforbruket i Norge endte i 2013 på 217 Twh. Det gode livet: Agder for alle Befolkningen i Vest-Agder vokser noe raskere enn i landet forøvrig Ved inngangen til 2014 var Vest-Agders befolkning på 178.478 personer. Befolkningen har økt med 2125 innbyggere fra 2013, noe som tilsvarer en økning på 1,2 pst. Dette er noe høyere enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,1 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis. Agder har siden 2008 hatt en negativ innenlands nettoinnflytting, men i 2013 gikk den så vidt over til å bli positiv med 52 personer. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større, unntatt i 2013 hvor vi ser at det motsatte skjer. Trenden med negativ innenlands nettoflytting skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder i lang tid har vært positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2013 var på 1287 personer. Innvandring fra Vest-Agder fylkeskommune 21