Dialogkonferanse 9.3.2015
Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens tids- og fremdriftsplan Hvordan gi tilbakemeldinger
Bakgrunnen for Bredbåndsfylket Troms AS Troms Fylkeskommune (regional utvikling) tar initiativ og får samlet egne og kommunenes behov. Det lages en intensjonsavtale mellom partene som gjør det mulig å starte en prosess hvis mål er å skaffe partene tilgang til en infrastruktur som kan dekke deres eksisterende og fremtidige behov. Prosjektet Bredbåndsfylket Troms etableres. November 2003 etableres Bredbåndsfylket Troms AS med Troms fylkeskommune og 24 kommuner i Troms som eiere og utbyggingen starter i februar 2004.
BBFTs formål Bygge og drifte et stamnett (transportnett) av høy internasjonal standard i hele Troms basert på optisk fiber. Legge infrastrukturgrunnlag for kommunenes og fylkeskommunens behov de nærmeste 25-30 år Termineringer på alle rådhus og fylkeskommunale kontorer og institusjoner (tannklinikker, videregående skoler, bibliotek ++) Termineringer på ca 70 grunnskoler i første fase Legge til rette for at lokale eller nasjonale aktører kan bygge aksessnett for innbyggere og næringsliv i den enkelte kommune Være er redskap for sine eiere til å skaffe billigere og bedre tjenester ved å utnytte den etablerte infrastrukturen.
Bredbåndsfylket i dag: Omsetning på ca. 30 millioner per år hovedsakelig intern virksomhet 7 ansatte Lokalisert i Breivika i Tromsø, men flytter til Stakkevollveien 33 Eiere: Troms Fylkeskommune 80 % 24 kommuner i Troms 20 %
Målet med anskaffelsen: BBFT leverer sambandstjenester og tilgang til internett til sine eiere. I dag produseres tjenestene av 3.part basert på et prinsipp om å anvende optiske fiber eid av BBFT for fysiske forbindelser, og anvende elektronikk eid av 3.part til tjenesteproduksjon Målet for anskaffelsen er å etablere et eget nettverk for slik tjenesteproduksjon basert på at BBFT eier både elektronikk og optisk fiber selv innen utgangen av 2016. Design av logisk nett Innkjøp av egnet utstyr Installasjon/Implementasjon av tjenester BBFT har en interimløsning i dag for å dekke opp for en del forhold som ikke er dekket av avtalen med denne 3.part.
Kunder Troms Fylkeskommune Videregående skoler Tannklinikker Andre fylkeskommunale lokasjoner Kommuner som skal dekkes: Kvænangen Nordreisa Skjervøy Kåfjord Lyngen Storfjord Balsfjord Tromsø Karlsøy Målselv Bardu Lenvik Tranøy Torsken Berg Sørreisa Dyrøy Salangen Lavangen Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Skånland
Infrastruktur
Infrastruktur Fiberhytter BBFT eier fiberhytter fra Alta i nord til Bjerkvik i sør. Dette er frittstående fiberhytter. Hyttene har skap for innplassering av utstyr samt strøm med 48 volt DC med gangreserve og ventilasjons systemer
Optisk fiber Skisse fåes på forespørsel
Prinsippskisse
Fiberinfrastruktur Skisse fåes på forespørsel
Infrastruktur design av optisk fibernett Designdokumentet fra 2004 beskriver anvendelsen av fiberpar slik: Fiber Fiber Fiber Fiber Fiber Fiber x-y u-v o-p q-r g-h i-j Rådhus Tannklinikker Skoler Små hovednoder Direktelink Direktelink Dette er definert i et dokument laget i et tidligere design fra 2003
Intern/ekstern virksomhet
Logisk nettverk - nettverkselektronikk
Krav til nettverket Min. 10 Gbps i kjernen, basert på DWDM-teknologi eller optisk fiber, Denne må kunne oppgraderes til 100 Gbps minst IA løsningen tas inn som en del av designet når det gjelder distribusjon av IA til eierne. Teknisk løsning i forhold til grensesnitt mot leverandør av IA holdes utenom. 10 Gbps til alle rådhus. Alle 10 gig linker må kunne oppgraderes i kjerne og distribusjon Kjerne: 100 Gbps Distribusjon: 40 Gbps. Det skal være automatisk redundans på kjerne og distribusjon. Rådhus skal ha minimum manuell redundans. Elektronikk enheter på rådhus kan også ha distribusjonsrolle og skal da ha automatisk redundans. Alle kjerne enheter skal være tilkoblet strømforsyningsutstyr med batteri backup, 48 Volt DC systemer Kjerne: gangtid på minimum 6 timer. Distribusjon: gangtid på minimum 4 timer. (Rådhus 4 timer) Kant delen av nettet til skoler realiseres ved hjelp av bølgelengde teknologi der det er hensiktsmessig og da på eget fiberpar. I de fleste tilfeller vil man ha mulighet for manuell redundans ved å gjøre konfigureringer eller fysiske omkoblinger i nettet. Tannklinikker defineres også som kant i forhold til design modellen, men tilkobles distribusjonslaget over eget fiberpar og da uten bruk av bølgelengde teknologi. Bølgelengde teknologi kan innføres på dette fiberparet også i en senere fase for å kunne skille datatrafikk til helsetekniske formål fra annen trafikk om ønskelig.
Redundans Automatisk redundans deteksjon av feil automatisk omkobling uten at kunden merker det. Manuell redundans forbindelse gjenopprettes med manuelle tiltak Fysisk redundans minst to føringsveier Logisk redundans duplisering av elektronikk
Nettverkhierarki teknologi, tjenester og redundans
Dagens løsning, BBFT (BN) har elektronikk på kant, litt forenkling per lokasjon med færre enheter. Samband med underleverandør av kapasitet, involverer flere enheter
Løsning hvor BBFT (BN) har elektronikk på kant med unntak av tannklinikker og videregående skoler. Kant enhet eies av Troms Fylkeskommune Samband med underleverandør av kapasitet, involverer flere enheter Lokal forbindelse mot fylkeskommunal lokasjon leveres som optisk kanal og ikke kapasitet
Løsning hvor BBFT (BN) ikke har elektronikk på kant. Kant enhet eies av Troms Fylkeskommune og kommunene Samband med underleverandør av kapasitet, involverer flere enheter Lokal forbindelse mot kant lokasjon leveres som optisk kanal og ikke kapasitet
Løsning hvor BBFT (BN) eier all nettverkselektronikk. Samband med underleverandør av kapasitet, involverer flere enheter, optiske kanaler eller optisk fiber ville være å foretrekke. Lokal forbindelse mot kant lokasjon leveres som optisk kanal og/eller optisk fiber og ikke kapasitet
Behov og utfordringer
Konkrete behov og utfordringer Miljø I utstyrets levetid Sertifiseringer på utstyr og organisasjoner Kvalitet I utstyrets levetid Sertifiseringer på utstyr, organisasjoner og ansatte Finansiering Livssykluskostnader (LCC)
Vår plan Konkurransepreget dialog Pre-kvalifikasjon Dialogfase Endelig tilbud Kontrakt Rammeavtale Konkurransepreget dialog benyttes ved særlig komplekse anskaffelser der det er umulig for oppdragsgiver å beskrive hva som skal anskaffes 2 år pluss 1+1 Økonomisk omfang I dag estimert til? mill over 2 år pluss opsjon på år 3 og 4
Anskaffelsens tids- og fremdriftsplan 25. mars: Utsendelse av pre-kvalifisering med «beskrivende dokument» 27. april: Frist for forespørsel om deltakelse 30. april: Meddelelse av pre-kvalifiserte leverandører Mai: Dialogfase 28. mai: Tilbudsfase og innlevering av endelig tilbud 24. juni: Utsendelse av tildelingsbrev 15. august: Kontrakt
Konkurransepreget dialog IKT-utviklingen i offentlig sektor i dag er drevet frem av kravspesifikasjoner fra etatenes side, mens leverandørene skal levere «på spekk». Det innebærer at det er staten som skal være den innovative part i samarbeidet. Det er en mer «skremmende tanke» enn de utfordringer som personvernet står ovenfor, sa hun. Sagt på Abelia konferansen av Heidi Nordby Lunde, medlem av Finanskomiteen fra Høyre
Vi ønsker dialog og tilbakemeldinger For å få etablert best mulig løsning Innen tidsfristen vår 31.12.2016 Innen våre økonomiske rammer Med riktig kapasitet, kvalitet og miljøbelastning Med våre ressurser, kunder og geografi Tilbakemelding ønskes på mail post@bbft.no merk mail med «nettverkselektronikk»
Takk for oppmerksomheten!