Arbeidsdokument av 31. januar 2012 SM/50027/2012 3379 SUSTOUR Knut Veisten, Jan Vidar Haukeland, Berit Grue, Petter Dybedal, Odd Inge Vistad, Karoline Daugstad, Sjur Baardsen og Heidi Degnes-Ødemark SUSTOUR Resultatrapport Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) NFR- NATURNÆR (tidl. AREAL) Bærekraftig reiselivsutvikling i en nasjonalparkregion (SUSTOUR), 186891/I10 Vedlegg til sluttrapport til Norges forskningsråd 2008-2011 Innhold Målsetting... 1 Organisering... 1 Sammendrag av prosjektets resultater og implikasjoner... 2 Innledende om prosjektgjennomføringa... 2 Innspill til forvaltningsstrategier... 2 Innspill til markedsføring... 3 Referanser (fra SUSTOUR)... 5 Dette materialet er ikke offentliggjort. Det kan brukes kun i den saklige sammenheng det er gitt. Det skal ikke tas noen form for kopier til annen bruk eller spredning. Unntak må klareres med TØI.
Målsetting Hovedmålet for SUSTOUR har vært å gi spesifikk input til en forvaltningsstrategi og en markedsføringsstrategi for nasjonalparkområdet i Nord-Gudbrandsdalen, basert på kartlegging av ønskene/preferansene til ulike brukergrupper. Delmål/deloppgaver for SUSTOUR har omfattet: A. Spesifisering av nåværende situasjon og utviklingsscenarioer sammen med lokale interessenter/brukergrupper, og klarlegging av deres preferanser. B. Vurdering av hvilke fasiliteter og aktiviteter som er av interesse for besøkende i Nasjonalparkriket, og anslag på deres preferanser for ulike omfang av nye fasiliteter/aktiviteter. C. Spesifisering av de økologiske effektene av transport og kommersielle aktiviteter innenfor og rundt nasjonalparkene, for ulike typer av og omfang av nye fasiliteter/aktiviteter. D. Beregning av de regionaløkonomiske effektene av turismen for Nord-Gudbrandsdalen, og anslag på betydningen av fjellnaturen/nasjonalparkene. E. Vurdering av bruk og vern blant den generelle befolkningens preferanser, og anslag på deres preferanser for ulike omfang av nye fasiliteter/aktiviteter. F. Sammenstilling av input fra deloppgavene (A-E) og skissering av innspill til forvaltning/markedsføring. Organisering Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt (TØI), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning), Oregon State University (OSU) og University of Otago, og i samarbeid med Turismforskningsinstitutet ETOUR. TØI, v/ Knut Veisten, har ledet prosjektet. Store deler av arbeidet under SUSTOUR A og SUSTOUR B har inngått i en PhD ved UMB, der Jan Vidar Haukeland (UMB/TØI) har hatt et universitetsstipend. Han forsvarte sin PhD-grad den 22. november, d.å. Haukeland har ledet SUSTOUR A, i samarbeid med Bygdeforskning, v/karoline Daugstad, NINA v/ Odd Inge Vistad, Otago v/ James Higham, og UMB v/ Sjur Baardsen. Haukeland og Veisten har ledet SUSTOUR B, i samarbeid med OSU v/ Kreg Lindberg, UMB v/ Sjur Baardsen og Heidi Degnes-Ødemark, NINA v/ Vistad, Otago v/higham og flere bidragsytere fra TØI, spesielt Berit Grue. SUSTOUR C har vært ledet av NINA v/ Vistad. SUSTOUR D har vært ledet av TØI v/ Petter Dybedal. SUSTOUR E har vært ledet av TØI v/ Veisten, i samarbeid med Lindberg, Grue, Haukeland, Baardsen, Vistad og Daugstad. SUSTOUR F, som omfatter oppsummering og noe vitenskaplig publisering, vil nødvendigvis pågå i noe tid etter formell prosjektavslutning, og ledes av TØI v/ Veisten i samarbeid med flere partnere. 1
Sammendrag av prosjektets resultater og implikasjoner Innledende om prosjektgjennomføringa SUSTOUR-prosjektet har kartlagt lokale brukerinteresser, besøkendes og befolkningas ønsker, samt turismens økologiske og regionaløkonomiske virkninger (Veisten m.fl. 2007). Både enkeltvis og sammenstilt bidrar resultatene fra disse ulike prosjektaktivitetene til et forbedret kunnskapsgrunnlag. På grunn av den nære tilknytninga mellom SUSTOUR og Haukelands PhD (Haukeland 2011a), har det naturlig nok vært størst drivkraft (og samlet ressursbruk) i SUSTOUR A og (spesielt) B. Disse to delprosjektene lå dessuten først i SUSTOUR-prosjektløypa. Det er p.t. to publiserte artikler fra SUSTOUR A (Haukeland 2011b, Haukeland m.fl. 2011a), samt et antatt bokkapittel (Daugstad m.fl. 2012). Fra SUSTOUR B er det p.t. én publisert artikkel (Haukeland m.fl. 2010), mens tre artikler er i publiseringsprosess (Haukeland m.fl. 2011b, Veisten m.fl. 2011b, 2011c). I SUSTOUR C ble det benyttet et ekspertpanel for å vurdere de økologiske effektene av transport og kommersielle aktiviteter innenfor og rundt nasjonalparkene, og resultatene av dette foreligger som et internt NINA-dokument. I SUSTOUR D ble noe av scenarioanalysen redusert til fordel for en analyse av fjellnaturens/nasjonalparkenes betydning i de regionaløkonomiske ringvirkningene av turismen (Dybedal 2011), og én artikkel er i publiseringsprosess (Veisten m.fl. 2011c). Fra SUSTOUR E er én artikkel i publiseringsprosess (Lindberg og Veisten 2011). Noe av publiseringsprosessen, også tilknyttet SUSTOUR F, vil måtte fortsette etter formell prosjektavslutning. En SUSTOUR-brosjyre og alle SUSTOUR-publikasjoner ligger tilgjengelig på internettside administrert av TØI (http://www.toi.no/nfr-sustour/), enten som pdf-filer eller som lenker til andre internettsider, og denne vil bli løpende oppdatert så lenge det kommer nye publikasjoner fra prosjektet. I prosjektperioden har prosjektdeltakerne også deltatt med SUSTOUR-presentasjoner på mange vitenskaplige konferanser, i inn- og utland, samt hatt innlegg på flere brukerseminarer, deriblant avslutningsseminaret på Otta, den 29. september 2011. Dette avslutningsseminaret omfattet også det siste av i alt tre referansegruppemøter, med representanter fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen ( Nasjonalparkriket ), Bondelaget, Den Norske Turistforening, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Oppland, og Oppland Fylkeskommune. (Avisa Nationen skrev om SUSTOUR 18/1-2011.) Videre i dette vedlegget til sluttrapport vil vi, basert på resultatene fra SUSTOURprosjektet, forsøke å utlede og utheve noen innspill til regionale forvaltnings- og markedsstrategier, innenfor en bærekraftig reiselivsstrategi. Disse innspillene bør ses i sammenheng med resultater fra andre, liknende prosjekter, både de som er gjennomført i regionen og de som er gjennomført utenfor. Innspill til forvaltningsstrategier Øke kompetansen og bedre samspillet I dybdeintervjuer og gruppesamtaler med næringsinteresser i Rondane og Jotunheimen nasjonalpark er det uttrykt et behov for økt reiselivskompetanse på forvaltningssida. Videre er det påpekt at lokal, erfaringsbasert kunnskap bør bli verdsatt og vektlagt i nasjonalparkforvaltninga. Tettere samarbeid mellom forvaltningsorganer og ulike næringsinteresser kan gi bedre konflikthåndtering, virke tillitskapende og bidra til en mer 2
effektiv samordning mellom parter som har ulike interesser i verneområdene. Her inngår relasjonsbygging og dialoger, som vil kunne bety reell medvirkning og ansvarsfordeling (eksempelvis ved informasjonstiltak). Dette kan bidra til en mer dynamisk reiselivsstrategi innenfor ei forvaltningsramme, med vekt på større tilstedeværelse fra forvaltningssida. Det trengs mer forskning rundt slike mulige nye forvaltningsstrategier (Haukeland 2011a, 2011b, Haukeland m.fl. 2011a, Daugstad m.fl. 2012). Bedre involvering av reiselivsaktører i praktisk forvaltning vil kunne bedre tilrettelegginga for de besøkende Basert på spørreundersøkelser av både nasjonale og internasjonale turister, samt utvalg av befolkninga, ble det særlig etterlyst relativt enkle tiltak som skilting, stimerking, informasjonstiltak og rasteplasser inne i nasjonalparkene. Dette kan ses i sammenheng med ønsket om flere fasiliteter og tilbud ved inngangsportene/randsonene: overnattingstilbud, veier og parkering, besøkssenter, muligheter for bespisning (gjerne lokal mat), tilbud om guidede turer og informasjonstiltak. Selv om dette allerede i noen grad finnes (både ved enkelte inngangsporter og i bygdesentre), så ble det etterspurt (Haukeland m.fl. 2010, Veisten m.fl. 2010, 2011). I mange andre land tar forvaltningen ofte et sterkere grep om denne involveringa av besøkende og tilrettelegging for dem (Haukeland 2011a). Erkjennelse av fjellnaturens sårbarhet, men at økologiske effekter er lokalitetsavhengige Et ekspertpanel av økologer vurderte mulige negative økologiske effekter av turismeutbygginger/-aktiviteter i nasjonalparkenes randsoner, utbygginger eksemplifisert som gondolbane, ridesenter, økt båttrafikk på Gjende, seterbesøk og dyreobservasjoner ( safari ). Ekspertpanelet understreket behovet for å vise varsomhet og tilpasse tiltak og tilrettelegginger til områdets lokalitet, karakter og sårbarhet, da lokale forhold avgjør hvor disponibelt et område er for negative miljøkonsekvenser. Ei tilnærming til utvikling av nye naturbaserte produkter bør baseres på et godt økologisk kunnskapsgrunnlag, samarbeid og styringssystem. Det økologiske kunnskapsgrunnlaget er spesielt viktig ved større installasjoner og utbygginger som er av en slik art at de vanskelig kan reverseres. Kompetanseutvikling er en forutsetning for å sikre gode lokalt tilpassede løsninger. Det bør gjennomføres systematisk overvåking for å avdekke eventuelle negative miljøeffekter av nye tiltak eller aktiviteter. Tids- og stedsvise ferdselsforbud kan være gode alternativ til et generelt ferdselsforbud. Blant turistene i Nord-Gudbrandsdalen, og i befolkningen for øvrig, uttrykker flertallet at de ikke ønsker utbygginger/tilrettelegginger som gir store effekter på naturhabitatet (for villrein), ei heller mer lokale effekter på særskilte arter (rovfuglers reir) eller på plantelivet/landskapet (vegetasjonsslitasje/erosjon). En kan anta at en betydelig del av de besøkende i/rundt nasjonalparkene vil spille på lag med forvaltninga, i den betydning at ønskede tilrettelegginger/utbygginger må skje innenfor ei bærekraftsramme (Haukeland 2011b, Haukeland m.fl. 2011b, Lindberg og Veisten 2011, Veisten m.fl. 2010, 2011a). Innspill til markedsføring Nasjonalparkenes betydning Nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen påvirker turistenes valg av reisemål. De er dog viktigere for utenlandske turisters destinasjonsvalg enn for de norske. Det er altså særlig i det utenlandske markedet at nasjonalpark og Nasjonalparkrike kan oppfattes som merkevarer. Det er størst kjennskap til Jotunheimen og Rondane og minst kjennskap til 3
Reinheimen og Breheimen, både blant turistene og i den norske befolkninga. Nesten alle de intervjuede turistene benevnte naturkvalitetene som viktige, dvs. frisk luft, reint vann og uberørte omgivelser, og også stillhet og ro, sanseinntrykk, fysisk avkobling, helse og sunnhet. Det var et mindretall av turistene som oppga søken etter risiko som viktig. Flertallet assosierte urørte og vakre naturområder med nasjonalparkbetegnelsen, mens bare et lite mindretall forbandt denne merkelappen med et område tilrettelagt for turistbesøk. Relativt få oppga stor interesse for større installasjoner og iscenesatte opplevelser, i forhold til tilbud om overnatting, veier og parkering og besøkssentre, samt tilrettelegging for fotturaktiviteter, bedre skilting og informasjon (Haukeland 2011a, Haukeland m.fl. 2010, Veisten m.fl. 2009, 2010). Det kan finnes et marked for større utbygger i randsonene hvis de ikke gir negative økologiske effekter Preferansene for ulike tilrettelegginger og tilbud vil være uensartede. Et valgeksperiment med en hypotetisk gondolutbygging opp mot Lomseggen indikerte blandede ønsker for ulike kvaliteter ved utbygginga, som servicebygg på toppen, stiutbygging og skilting. Det var også ulik vektlegging av mulige negative økologiske effekter. Ser en utvalgene under ett var resultatet at alle de tre foreslåtte gondolkvalitetene bidro til økt betalingsvillighet (potensiell markedsverdi), mens betydelige negative effekter på villreinhabitatet ville kunne bringe betalingsvilligheten mot null. Noe av uensartetheten i utvalgene kan knyttes til observerbare størrelser som bosted og alder, for eksempel at eldre var relativt mindre interesserte i gondolutbygging, og noe kan knyttes til folks verdigrunnlag, for eksempel økologisk orientering (Lindberg og Veisten 2011, Lindberg m.fl. 2012). Stor regionaløkonomisk inntjening pga nasjonalparkene, og de økologisk orienterte turistene hadde ikke lavere forbruk Turistene i Nord-Gudbrandsdalen la igjen ca 800 mill kr i regionen i 2010, og en stor del av dette kan knyttes til naturarven noe av dette også til selve nasjonalparkstatusen (Dybedal 2011, Veisten m.fl. 2011c). Det er kjent at ulike karakteristika ved turistene og deres reiseatferd kan indikere forbruksnivå, for eksempel at det øker med inntektsnivå, synker per person med antallet i reisefølget, og det opplagte at det samlede forbruket øker med oppholdslengda. Vi fant en sammenheng mellom uttrykt sterk økologisk orientering og relativt høyt forbruk under reisa i Norge. De utenlandske turistene har gjerne lenger ferieopphold i Norge enn norske turister, men om vi ser bare på oppholdet i Nord- Gudbrandsdalen er både oppholdslengde (ca 5 dager) og forbruk per person ganske lik mellom nasjonalitetene (Veisten m.fl. 2011b). Stor tilfredshet blant turistene og aller mest blant de økologisk orienterte turistene? Turistene i Nord-Gudbrandsdalen er generelt svært tilfredse med oppholdet. De uttrykte tilfredshet med overnattingstilbudene og forholdene for fotturer, mens tilgjengelighet av serveringstilbud, toalettforhold og tilgang til søppelkasser har et forbedringspotensial. En stor andel av turistene kan regnes som lojale, og lojalitet (at de kommer tilbake og/eller sprer positive vurderinger av destinasjonen til venner og kjente) er en sentral måloppnåelse for turistnæringa. Det er tilfredsheten som styrer lojaliteten, og tilfredsheten påvirkes av forventninger og opplevd verdi (hva man får igjen som følge av oppholdet). Turistenes tilfredshet blir også influert av ting som er vanskeligere å påvirke, som for eksempel været. Det ble også funnet en positiv sammenheng mellom økologisk orientering og tilfredshet (Veisten m.fl. 2011d). 4
Referanser (fra SUSTOUR) Daugstad, K., Haukeland, J.V. & Vistad, O.I. 2012. Tradisjon og nyskaping? En analyse av ulike næringsinteresser i og ved Rondane og Jotunheimen nasjonalparker. Kap. 14 i: Forbord, M., Kvam., G.T. & Rønningen, M. (red.) Smak, kultur og opplevelser nye ideer om reiseliv i Norge. Tapir Akademiske Forlag, Trondheim (in press). Dybedal, P. 2011. Regionaløkonomiske virkninger av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdal. TØIarbeidsdokument 2246/2011, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Haukeland, J.V. 2011a. Bærekraftig reiselivsutvikling i et norsk nasjonalparkområde: en undersøkelse av sosiale aspekter. Philosophiae Doctor (PhD) Thesis, 2011:71, Institutt for naturforvaltning (INA), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås. Haukeland, J.V. 2011b. Tourism stakeholders perceptions of national park management in Norway. Journal of Sustainable Tourism, 19(2): 133-153. Haukeland, J.V., Grue, B. & Veisten, K. 2010. Turning national parks into tourism attractions: nature orientation and quest for facilities. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3): 248-271. Haukeland, J.V., Daugstad, K. & Vistad, O.I. 2011a. Harmony or conflict? A focus group study on traditional use and tourism development in and around Rondane and Jotunheimen national parks in Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 11(sup1): 13-37. Haukeland, J.V., Veisten, K., Grue, B. & Vistad, O.I. 2011b. Visitors acceptance of negative ecological impacts in national parks: comparing explanatory power from psychographic scales in a Norwegian mountain setting. Upublisert manuskript, Institutt for naturforvaltning (INA), Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), Ås. Lindberg, K. & Veisten, K. 2011. Heterogeneous preferences regarding facility development: local versus non-local preferences in a Norwegian national park region. Upublisert manuskript, Oregon State University Cascades Campus, Bend, OR. Lindberg, K., Veisten, K. & Grue, B. 2012. Hybrid choice modeling of the preference for gondola development in the entrance of an alpine national park. Upublisert manuskript, Oregon State University Cascades Campus, Bend, OR. Veisten, K., Haukeland, J.V., Dybedal, P., Vistad, O.I., Daugstad, K., Baardsen, S., Lindberg, K., Higham, J. & Fredman, P. 2007. SUSTOUR Sustainable tourism development in mountain park areas: ecological and economic impacts, stakeholder interests, and marketing/management strategies under alternative scenarios. Upublisert manuskript, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Haukeland, J.V. & Grue, B. 2009. Utenlandske turisters holdninger til norske nasjonalparker: deskriptiv statistikk fra en studie i sommersesongen 2008. TØI-arbeidsdokument 2053/2009, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Grue, B., Haukeland, J.V., Dybedal, P. & Lindberg, K. 2010. Turisters bruk av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen og deres holdninger til området, naturen og nye tilrettelegginger: deskriptiv statistikk fra en internettstudie basert på rekruttering in situ i sommersesongen 2009. TØIarbeidsdokument 2175/2010, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Grue, B., Haukeland, J.V., Lindberg, K., Baardsen, S., Vistad, O.I. & Daugstad, K. 2011a. Innbyggernes holdninger til bruk og vern av nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen: deskriptiv statistikk fra en internettstudie rettet mot nordgudbrandsdøler og andre nordmenn, 2010/2011. TØIarbeidsdokument 2230/2011, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Grue, B. & Landa Mata, I. 2011d. Zufriedenheit und Loyalität der Nationalparktouristen am Beispiel eines norwegischen alpinen Gebiets: Kundenzufriedenheitsmodelle der Marktforschung verglichen mit einem Destinationsmotivationsmodell des Tourismus. Upublisert manuskript, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Dybedal, P. & Grue, B. 2011c. Measuring the economic value of nature and national parks: indirect valuations from travel cost method and tourism satellite accounts. Upublisert manuskript, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. Veisten, K., Lindberg, K., Grue, B. & Haukeland, J.V. 2011b. Explaining tourist expenditures incorporating psychological factors. Upublisert manuskript, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo. 5