Besøksstrategi for Jotunheimen

Transkript

1 Besøksstrategi for Jotunheimen - Nytteverdi og praktiske erfaringar v/ Nasjonalparkforvaltar Kari Sveen Nasjonalparkkonferansen fagdag 6. november

2 Hovudtrekk i planen Praktisk bruk/nytteverdi Forankring

3 Hovudtrekk i planen 1 Kva er besøksstrategien for Jotunheimen? Eit godt vertskap tek utgangspunkt i gjestens behov. «Det betyr ikke at forvaltningen ukritisk skal imøtekomme disse behovene, men at det er nødvendig å forstå hva de besøkende søker i Jotunheimen, og hvilke rammer de har for opplevelsen. Besøksstrategien har derfor et klart brukerperspektiv.» Strategien omfattar berre forvaltninga sitt eige ansvarsfelt og arbeidsoppgåver, den er ikkje ein reiselivsstrategi for Jotunheimen. «Strategien skal synliggjøre hvilke tiltak nasjonalparkforvaltningen vil gjennomføre for å være en positiv medspiller for reiselivet og lokalsamfunnet, samtidig som verneformålet ivaretas. Dersom de politiske målsettingene om økt verdiskaping i tilknytning til verneområdene skal bli en realitet, krever dette et godt samarbeid mellom mange aktører.»

4 2 Mål og hovudstrategiar 1. Besøksstrategien skal leggje til rette for å gje gjestene ei betre oppleving Norske nasjonalparker opnar i liten grad for fysiske tiltak inne i parkane. Tilrettelegging på innfallsportane og heilskapleg informasjonsstrategi prioritert. 2. Besøksstrategien skal bidra til verdiskaping i lokalsamfunna rundt parken Forvaltninga sitt bidrag til økonomisk verdiskaping er hovudsakleg indirekte, ved å sørge for at dei besøkande får ei god oppleving Tiltak retta mot å auke opphaldstida 3. Besøksstrategien skal bidra til å ta vare på naturverdiane Jotunheimen er eit robust område som toler ein god del bruk. Dei største utfordringene med bruk i forhold til å ivareta verneverdiene er slitasje/erosjon på enkelte stigar og villreinstammen i Vest-Jotunheimen.* Besøksstrategien foreslår ulike tiltak; informasjon, restaurering og overvaking * Bør bli betre på sårbarheitsanalyse m.a. leggje til rovfugllokalitetar

5 3 Rammevilkår Ein nasjonalpark vil ha ulike funksjonar som reiselivsattraksjon: - Dersom nasjonalparken er hovudårsak til at folk reiser hit og dermed er trafikkskapande, fungerer den som ein primærattraksjon. - Ein sekundærattraksjon er ein attraksjon som turistar bevisst legg turen innom om dei kan - Ein tertiærattraksjon er ein attraksjon som turister først oppdagar når dei er på staden. En tertiærattraksjon nyter godt av den trafikken som andre attraksjoner eller opplevelser har skapt. (Mimir 2011). Nasjonale Turistvegar Sognefjellet og Valdresflye i randsoner til parken Ikonpunkt Gjende ved ein sentral innfallsport Organisering av tilbydersida Verneforskrifter og Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde Forvaltningsapparatet Økonomiske rammer løyving berre for eitt år om gongen

6 4 Dagens bruk av Jotunheimen Jotunheimen er en internasjonal reiselivsattraksjon. Sommaren 2010 registrert gjester frå 47 nasjonar, og utlendingar utgjorde nesten halvparten av dei besøkande. Jotunheimen ein ungdomspark. Aldersgruppa 55+ utgjer 37% av dei registrerte i Rondane, men berre 20% i Jotunheimen En relativt stor del av dei registrerte er her for første gong (44%). Sommar er hovudsesong Dei fleste (ca. 90%) hadde bestemt seg for å besøke Jotunheimen før dei reiste frå heime. Aktivitetar er i hovudsak fotturar Meir informasjon i grunnlagsrapporten Bruk og brukere i Jotunheimen 1992, 2002 og 2010 ( Eit hovudgrep i forvaltningsplanen for Jotunheimen og Utladalen er soner med ulik grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv. Brukssoner og utan tilrettelegging

7 Galdhøpiggen og Besseggen brukssoner På toppdagane kan det vera opp mot 1000 gjester på Galdhøpiggen Gjendebåten frakta vel passasjerar sommaren 2013 svært mange av desse går Besseggen Elles eit stort rutenett og fleire turisthytter (DNT og private)

8 5 Besøksforvaltning i utenlandske nasjonalparker Nærare informasjon i grunnlagsnotat Eksempler på besøksforvaltning/-strategier fra utenlandske nasjonalparker ( Eksempel frå Hortobagy, Ungarn Vi kan hente inspirasjon frå utanlandske nasjonalparkar, men ikkje noko mål å kopiere. Svenske parkar meir overførbar strategi enn frå Sentral-Europa

9 6 Jotunheimen: Rolleavklaring i forhold til reiselivet Forvaltningsapparatets bidrag til økonomisk verdiskaping bør i hovudsak vera indirekte, ved å sørgje for at dei som besøker parken får ein får ei god oppleving. Ikkje ressursar, og heller ikkje vårt ansvar å vera ein reiselivsaktør.

10 7 Prioriterte tiltak - grunngjeving Foreslåtte tiltak er retta mot forvaltninga si rolle som vertskap og rolle i forhold til å ivareta naturverdiane i området: 1. Opprusting av innfallsportene 2. Utvikle timesoppleving på nokre innfallsporter. 3. Heilskapleg informasjonsstrategi. Å gje aktuell informasjon på rett tidspunkt er eit viktig tiltak. Tilfredsheit med eit besøk har vist seg å ha sterk samanheng med kva forventningar ein har. I forhold til å ta vare på naturverdiane er tre typer forvaltningstiltak prioritert: Informasjon, restaurering og overvaking. Allemannsretten gjer det vanskeleg å styre ferdselen i norsk utmark. Det er heller ingen tradisjon/kultur i Norge for å styre ferdselen direkte, gjennom forbod. Indirekte styring som ulike kanaliseringstiltak er aktuelle verkemiddel.

11 8 Opprusting av innfallsportene Meir informasjon i grunnlagsnotatet Innfallsportene til Jotunheimen ( Tilrettelegging av innfallsportar kan bidra til å kanalisere ferdselen Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde har svært mange innfallsportar, med ulik kvalitet på tilrettelegginga Fleire av innfallsportane er ved reiselivsbedrifter/turisthytter. Dette har både fordelar og ulemper. + servicetilbud på innfallsportene i form av overnattings- og serveringstilbud. - Ulempen er at det kan verta mange element å forhalde seg til, slik at nasjonalparkinformasjonen og markering av nasjonalparken blir mindre synleg.

12

13 9 Ein heilskapleg informasjonsstrategi for parken Nasjonalparksenter: Norsk Fjellmuseum i Lom Utladalen Naturhus på vestsida Skilting Naturrettleiing Informasjonsbrosjyrer Infoperm på turisthytter i området Nettportalar Felles grafisk profil og skiltmalar Informasjonen må være mottakarorientert, ikkje avsendardominert Sosiale media Deltaking på arrangement, t.d. integreringsprosjektet «Til Topps»

14 10 Tiltak for å ta vare på naturverdiene 10.1 Stigslitasje og restaurering 10.2 Villrein i Vest-Jotunheimen Overvaking, styring av aktivitet ANDRE NATURVERDIAR - KARTLEGGINGSARBEID

15 11 Samarbeid med reiselivet og DNT Oslo og Omegn Fagleg rådgjevande utval Dialogmøte årleg med DNT som største aktør Jamleg kontakt med reiselivsaktørane halde styremøte på bedrifter i og rundt parken

16 12 Handlingsplan Tiltak som bør inn som del av de ordinære driftsoppgavene 12.2 Investeringer For å realisere politiske signaler om økt verdiskaping i verneområdene trengs økte ressurser Kontinuerlig evaluering av strategiarbeidet

17 Nytteverdi Bakgrunnsdokument for prioriteringar til bestillingsdialogen, der aktuelle tiltak er sett i eit samla perspektiv Trinn-for-trinn gjennomføring; stø kurs mot dei definerte måla

18 Forankring Strategi laga av Marit Vorkinn, Fylkesmannen i Oppland Styret lite direkte involvert, men var da i ein etableringsfase med avgrensa ressurs til sekretariat Sluttbehandling av strategien etter høyring, med styrevedtak i nov Arbeidsmøte september i år, der både faste og vararepresentantar var med: Tema: Informasjon/skilting på dagsorden. Utarbeidd notat for status på informasjon/skilting og tilrettelegginga ved innfallsportane Årleg rullering av handlingsprogram i forkant av bestillingsdialogen

19 Takk for meg!