Vannkvalitet i marin yngelproduksjon



Like dokumenter
Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest)

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Riktig bruk av sjøvann

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Forskrift er tilgjengelig på DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Rådgivende Biologer AS

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Tidspunkt for våroppblomstring

Membranfiltrering i akvakultur

Veivann og forurensning

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Bakterierovervåkning på karkanten

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Resirkulering i marin akvakultur

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

The global leader in aquaculture technology

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

VRI Hordaland: Marin sektor

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012

Vannkvalitet i marint oppdrett

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Modalselva i Hordaland;

Rensing av vann fra gruveområder

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Rådgivende Biologer AS

Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Marine miljøtilstander i fjordsystemer omkring Bergen

Transkript:

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian Hess-Erga, Åse Åtland, Bjørn Olav Rosseland (NIVA og UMB). Skretting, Sterling White Halibut, Fjord Gadus, Nordic Halibut, Marine Harvest Labrus, Atlantic Cod Farms. Delfinansiert av deltagerne og Vestlandsrådet (Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter). 1

MarinVest Overvåkingsprogram og Bakgrunn Varierende og ustabil produksjon i marine yngelanlegg. Mangelfull vitenskapelig litteratur. Ny kartlegging basert på erfaringer fra NIVAs VK (vannkvalitets) undersøkelser (1999-2009, settefiskanlegg for laks). Foto: B.O. Rosseland 2

MarinVest Overvåkingsprogram og Mål Øke forutsigbarheten og optimalisere driften (alle deltagerne har gjennomstrømningsanlegg). Gi oppdretterne verktøy til å etablere et godt vannmiljø. Dokumentere vannkvalitet og identifisere kritiske nøkkelparametere. 3

MarinVest Overvåkingsprogram og Hovedaktiviteter Kompetanseheving Kurs med fokus på teoretisk vannkjemi, praktisk prøvetaking og analyse. Overvåkingsprogram Registrering og overvåking av vannkvaliteten i inntaksvannet, etter vannbehandling og fiskekarene. Alle faser av yngelprosessen følges frem til utsett. Analyser foretas både av NIVA og av anleggene selv. Håndbok og anleggsvurderinger Basert på innsendte data, registrerte data, tilgjengelig vitenskapelig litteratur og «grå» litteratur. 4

Inntaksvann Inntaksdyp fra 70-150 m. Varierer i henhold til geografi og fjordsystem. Karvann (avløp) Varierer i henhold til art og utviklingsstadium. 5

Inntaksvann Inntaksdyp fra 70-150 m. Relativt stabilt. Karvann (avløp) Varierer i henhold til art, utviklingsstadium og belastning. Karvann noe lavere enn inntaksvann. 6

Laboratoriemålinger versus anleggsmålinger Følger stort sett samme trend 3 av 4 anlegg har instrument som overestimerer 7

Artemiaproduksjon Oksygen Målingene påvirkes av prøvetakingen og kan variere mellom anleggene. Tilsetningspunkt variere fra anlegg til anlegg. Verdier i avløp stort sett mellom 75 og 100 %. 8

Oksygen Metningen i inntaksvannet fra disse dypene er normalt rundt 85 %. Høye verdier i avløpet for anlegg C. Observert O 2 skyer på noen anlegg. Dvs. store gradienter i karet. 9

Totalt gasstrykk (TGP) Anlegg som har målt TGP holder seg stort sett under 100 %. Karvann = avløp, sannsynligvis forhøyet TGP ved innløpet og i deler av karet forårsaket av O 2 tilsetning. 10

CO 2 Lab-målinger. Artemiaproduksjon Jevnt over lave verdier. Riktig biomasse/vannutskiftning. Egne målinger (OxyGuard) underestimerer. 11

Nitrogenforbindelser Lave verdier og relativt like for alle anleggene. Også lave verdier (rundt 1 µg/l) av uionisert NH 3. Usikre kolorimetriske målinger i dette konsentrasjonsområde. 12

Dyrkbare bakterier Illustrerer forholdet mellom prøvepunktene. Tilsynelatende ingen effekt av vannbehandling på CFU, men noe redusert andel opportunister (hurtigvoksende). 10-100 x mer CFU i karvannet og høyere andel opportunister. Liknende resultat for de andre anleggene. 13

Totaltelling bakterier Relativt liten forskjell mellom prøvepunktene. Andel dyrkbare øker fra inntaksvannet til karvannet. Totaltelling alger Ingen forskjell mellom prøvepunktene, men tydelig effekt av fôrtilsetning. Tilsvarende resultat ved mikroskopering. 14

Totalt suspendert stoff Relativt liten forskjell mellom prøvepunktene. Noe forskjell i inntaksvannet mellom anleggene og variabel vannbehandling. Spor av tilsetninger (leire/levendefôr). Tilsvarende resultat ved turbiditetsmålinger og TOCmålinger. 15

Al (µg/l) Cu (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <5 <5 15 <5 10 6 Karvann <5 <5 17 <5 10 6 Inntak <2 <2 <2 <2 <2 <2 Karvann <2 <2 <2 <2 <2 12 Anlegg A Al (µg/l) Cu (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <5 <5 <5 <5 <5 <5 Karvann 10 <5 35 <5 <5 7 Inntak 3 <2 <2 <2 <2 <2 Karvann 5,6 <2 3 3 3 8,9 Anlegg B Al (µg/l) Cu (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <5 <5 <5 <5 <5 Karvann <5 <5 10 <5 <5 Inntak <2 <2 2 <2 <2 Karvann 3 <2 5 3 3 Anlegg C Cu (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <5 <5 <5 <5 <5 Karvann <5 <5 <5 <5 <5 Inntak <2 <2 2 <2 <2 Karvann 4 2 3 3 5 Anlegg D Al (µg/l) Metaller (Al og Cu) Lite vitenskapelig informasjon om hvilke nivåer som er giftige for marine arter (konservativt 2,5-5 µg Cu/l). Stort sett lave konsentrasjoner. Enkelte tilfeller med svak oppgang fra inntak til karvann som sammenfaller med høyere partikkelkonsentrasjon. 16

Zn (µg/l) Foreløpige resultater Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <2 <2 <2 <2 <2 <2 Karvann <2 <2 <2 <2 <2 <2 Inntak 14 10 68 10 43 65 Karvann <3 <3 <3 <3 3 39 Inntak 5 6 7 5 7 6 Karvann 5 <5 <5 <5 6 16 Anlegg A Cd (µg/l) Fe (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <2 <2 <2 <2 <2 <2 Karvann <2 <2 <2 <2 <2 <2 Inntak 17 4 6 14 5 12 Karvann 15 <3 8 8 8 10 Inntak 14 <5 12 6 7 <5 Karvann 16 7 14 8 11 16 Anlegg B Cd (µg/l) Fe (µg/l) Zn (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <2 <2 <2 <2 <2 Karvann <2 <2 <2 <2 <2 Inntak 12 8 9 3 9 Karvann 8 5 11 <3 4 Inntak 17 16 57 19 10 Karvann 24 14 28 21 17 Anlegg C Cd (µg/l) Fe (µg/l) Zn (µg/l) Stadium 1 Stadium 2 Stadium 3 Start Slutt Start Slutt Start Slutt Inntak <2 <2 <2 <2 <2 Karvann <2 <2 <2 <2 <2 Inntak 8 7 7 9 132 Karvann <3 <3 <3 13 58 Inntak 15 5 6 6 5 Karvann 14 7 6 14 9 Anlegg D Cd (µg/l) Fe (µg/l) Zn (µg/l) Metaller (Cd, Fe og Zn) Lite vitenskapelig informasjon om hvilke nivåer som er giftige for marine arter. Stort sett lave konsentrasjoner og ingen utslag på Cd. Variable konsentrasjoner av Fe og Zn, og liten korrelasjon til høyere partikkelkonsentrasjon. Gjelleprøver ved forsøksslutt. 17

Foreløpige konklusjoner Temperatur Mulig å justere opp temperaturen for anlegg D > økt vekst. Oksygen Varierende O 2 -metning i karene som med fordel kan justeres opp eller ned for å oppnå 100% der fisken oppholder seg > økt vekst. TGP Under 100% i alle anlegg som registrerte dette. Karbondioksid Jevnt over lave verdier > ikke begrensende. Nitrogenforbindelser Lave verdier > ikke begrensende. 18

Foreløpige konklusjoner Bakterier Relativt liten effekt av vannbehandlingen og oppblomstring i karvannet med høyere andel opportunister og dyrkbare. Partikler Variabel mengde i inntaksvannet og relativt liten forskjell mellom prøvepunktene, og spor av tilsetningene (leire/levendefôr/tørrfôr). Metaller Noen tilfeller med forhøyede Cu og Al verdier. Sannsynligvis lite problematisk fordi det normalt er høy ph, noe organisk materiale og ioner som bidrar til kompleksdannelse (bundet form). Følges opp med gjelleanalyser og metallfraksjonering. Egne målinger og analyser Noe feilestimering (ph>over, CO 2 >under). Kolorimetriske analyser av nitrogenforbindelser er usikre i dette konsentrasjonsområde. 19

Videre planer 2012-2013 Anleggsbesøk Gjennomgang av anleggsspesifikke resultater og befaring som grunnlag for anleggsvurdering. Overvåkingsprogram runde 2 Justeringer ihht. resultatene fra første runde. Identifisering av bakteriegrupper Finansiere og analysere innsamlet materiale for identifisering av dominerende bakterier. 20

MarinVest Overvåkingsprogram og Takk til alle involverte hos Skretting, Sterling White Halibut, Fjord Gadus, Nordic Halibut, Marine Harvest Labrus, Atlantic Cod Farms. Og takk for finansielle bidrag fra de deltagende anleggene, NIVA og Vestlandsrådet (Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter). 21