Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger"

Transkript

1 Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø

2 Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid, Institutt for matematiske realfag og teknologi, har utført mye av det praktiske arbeidet

3 Innhold Hvorfor fokus på biofilmdannelse? Etablering av biofilm Klor og kloramin Beskrivelse av vannbehandling og prøvepunkter Vannkvalitet som følge av kloreringspraksis Biofilmdannelse som følge av kloreringspraksis

4 Hvorfor fokus på biofilmdannelse Overlevelse og vekst av patogene organismer Vannkvalitetsforringelse pga: Turbiditet Kimtall Mikrobielt indusert korrosjon (MIC)

5 Etablering av biofilmer I tillegg er det flere prosesser som bidrar til detachment/ avskalling av biofilm. Denne er gjerne intermittent.

6 Transport og reaksjon i biofilm og væskefilm

7 Biofilmer er ikke glatte og homogene

8 Klor og kloramin 1. Cl 2 + H 2 O HOCL + H + + Cl - (forskjøvet helt mot høyre når ph > 3) 2. HOCl H + + OCl - (forskjøvet helt mot høyre når ph > 8,5 og helt mot venst re når ph < 6,5) 3. NH HOCl NH 2 Cl + H 2 O + H + 4. NH 2 Cl + HOCl NHCl 2 + H 2 O (forskjøvet helt mot høyre når ph < 5 og helt mot venst re når ph > 8,5) Ren kloramindosering: Ammoniakk doseres først og dernest klor, eller kloramin produseres i sidestrøm og doseres til vannet Klorering etterfulgt av kloramin: Ammoniakk doseres etter nødvendig reaksjonstid mellom klor og vann

9 Teori/effekt av kloramin Fordi kloramin er et svakere oksidasjonsmiddel enn klor trenger kloramin dypere inn i biofilmen enn det klor gjør Kloramin hindrer biofilmdannelse (men det doseres normalt vesentlig mer enn ved VIV) Hvorvidt kloramin kan fjerne biofilm er et spørsmål om tid og konsentrasjon (ved høye doser inaktiveres bakterier inne i biofilmen)

10

11 Vannbehandling Seierstad: Tilsetting av mikronisert marmor og karbondioksid for å øke vannets bufferevne og kalsiuminnhold, og for å oppnå optimal koagulerings-ph Koagulering med aluminium- sulfat, dosering av polymer, flokkulering og direktefiltrering i antrasitt/filtralite-sand Dosering av klor med en dose på 0,5 mg Cl 2 /l etterfulgt av 30 min kontakttid. Dernest doseres ammoniakk for kloramindannelse. Klor- ammoniakk forholdet er 4:1. Tilsetting av lut (NaOH) for å heve ph til 8,0 8,5. Gopledal: Koagulering med jernkloridsulfat og direktefiltrering i antrasitt/filtralite-sand Tilsetting av karbondioksid og filtrering gjennom marmorfilter Dosering av klor med en dose på 0,3 mg Cl 2 /l. Eidsfoss: Tilsetning av CO 2 og filtrering gjennom marmorfilter Dosering av klor med en dose på 0,5 mg Cl 2 /l etterfulgt av 30 min kontakttid UV-desinfeksjon Dernest doseres ammoniakk for kloramindannelse. Klor- ammoniakk forholdet er 4:1.

12 Vannbehandling Seierstad og Gopledal har sammenlignbar behandling, med unntak av kloreringspraksis Eidsfoss har ikke behov for fargefjerning, og rentvannet har noe høyere fargetall og TOCinnhold enn de andre anleggene Merk at klordosering normalt øker begroingspotensialet, og biofilmdannelsen etter at klor er forbrukt øker derfor med økende klordosering

13 Forsøksanlegg

14 Prøvepunkter Seierstad, vba og nett Gopledal, vba og nett Eidsfoss, vba og nett

15 Forsøks- og analyseprogram Uttak av biofilmkuponger/glassringer (3 paralleller) hver 14. dag i knapt et halvt år Biofilmen fjernes i ultralydbad, og analyseres med hensyn på ATP Restklor, totalt og fritt, ble målt hver 14. dag

16 Oppholdstid og restklor Oppholdstid etter dosering av klor (timer) Midlere total restklor (mg Cl 2 /l) Seierstad, vba 2 0,22 Rødbøl (Seierst. nett) 5 0,21 Gopledal, vba 1 0,12 Fagerli (Gopledal nett) 20 0,00 Eidsfoss, vba 0,5 0,20 Fossan (Eidsfoss nett) 16 0,12 Alle prøvepunktene ved Seierstad og Eidsfoss var etter ammoniakkdosering. Ved Seierstad er det tidligere målt samme restklor etter 5 og 9,5 timer. Ved Gopledal var fritt restklor 0,12 mg Cl 2 /l ved vba og 0,00 mg Cl 2 /l ved punktet på nettet

17 BFP (pg ATP/cm 2 ) Fagerli Gopledal Eidsfoss Fossan Seierstad Rødbøl Dager

18 Biofilmdannelse Maks. mengde biofilm BFP (pg ATP/cm 2 ) Maks dannelse av biofilm BFR (pg ATP/cm 2 *d) Seierstad Rødbøl Gopledal 60 2 Fagerli Eidsfoss 80 2 Fossan 370 9

19 Biofilmdannelse Biofilmdannelse i alle prøvepunktene viser at klorkonsentrasjonene ikke var høye nok til fullt ut å hindre biofilmdannelse Lavest biofilmdannelse ved Gopledal vba viser at tilstedeværelse av et effektivt desinfeksjonsmiddel inhiberer biofilmdannelsen. Når klor er forbrukt øker biofilmdannelsen. Med kloramindosering av Farrisvann behandlet med koagulering og direktefiltrering var biofilmdannelsen lavere på nettet enn med klor alene. Kloraminkonsentrasjonene var imidlertid for lave til å hindre biofilmdannelsen helt. Ved Seierstad var det ikke noe merkbart forbruk av kloramin fra vba til prøvepunktet på nettet, og biofilmdannelsen var den samme i de to punktene Ved Eidsfoss var det betydelig forbruk av kloramin fra vba til prøvepunktet på nettet, og biofilmdannelsen økte kraftig fra vba til prøvepunktet på nettet

20 Konklusjoner Fritt klor har større effekt på etablering av NY biofilm enn det kloramin har. Når fritt klor er forbrukt øker biofilmdannelsen. Dersom kloraminforbruket på nettet er lav opprettholdes kloraminkonsentrasjonen og den inhiberende effekten av kloramin på biofilmdannelsen Dersom kloraminforbruket på nettet er høyt øker biofilmdannelsen utover nettet

21 Forhold som bør avklares, om enn ikke nødvendigvis i full-skala Kloraminkonsentrasjonene var betydelig lavere enn de dosene som oppgis fra andre land. Vil direkte dosering av vesentlig større mengder kloramin gi en kraftigere inhibering av biofilmdannelsen? En optimalisering av NOM-fjerning vil trolig redusere både begroingspotensialet og klorforbruket. I hvor stor grad vil dette påvirke nødvendig kloramindosering for å inhibere biofilmdannelsen?

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

Biofilmdannelse i. i drikkevannsledninger.

Biofilmdannelse i. i drikkevannsledninger. Biofilmdannelse i drikkevannsledninger DRIFT TRANSPORTSYSTEM VANN Nr. 95 2009 1 FORMÅL Dette VA/Miljø-bladet beskriver hva biofilmdannelse er, hvorfor den kan utgjøre et problem, hvilke forhold som kan

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg 1 Badeteknisk 2013, Hamar, 6-8. Januar 2013 Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg av Prof. Stein W. Østerhus Assoc. prof. Cynthia Halle Institutt for Vann og miljøteknikk, NTNU Email:

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Biostabilitet i drikkevannsledninger

Biostabilitet i drikkevannsledninger Biostabilitet i drikkevannsledninger Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-032 Prosjekt nr:o-00090 Prosjektleder: Dr.ing. Lars J. Hem Medarbeidere: Ing. Arne Lundar Dato: 25.09.03

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Problem pga innvendig korrosjon

Problem pga innvendig korrosjon 1-27/08/2003 KORROSJONSKONTROLL Stein W. Østerhus Sementbaserte materialer Mest aktuelle rørmaterialer jernbaserte materialer Typisk norsk vannkvalitet Kobber Overflatevann: Lav ph, lav alkalitet og lavt

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl)

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotel, Stjørdal, 28-29 Okt 2015 Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Baustad, 2015

Detaljer

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Erfaringar med bruk av vannglass

Erfaringar med bruk av vannglass Erfaringar med bruk av vannglass av Stein W. Østerhus SINTEF Vann og miljø stein.w.osterhus@sintef.no Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA Konferansen 19-20 november 2008, Stryn SINTEF Byggforsk 1 Hva

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Aurevann vannbehandlingsanlegg Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann

Detaljer

Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester

Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L - resultater fra jar-tester Forord Resultatene presentert i denne rapporten har kommet til gjennom et samarbeid mellom Årnes

Detaljer

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av: Oxyl-Pro Forebygging av Legionella Mo i Rana 03.10.2018 Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Distribueres i Norge av: Alt vann inneholder Legionella. Avhengig av temperatur

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Bassengbadforskriften, moden for endringer? Bassengbadforskriften, moden for endringer? Truls Krogh, Nasjonalt folkehelseinstitutt Badeteknisk 2011 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bassengbad, badeanlegg og badstuer

Detaljer

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Modellering av vannkvalitet i

Modellering av vannkvalitet i MASTER- OG DOKTORGRADSARBEIDER Under denne vignetten vil redaksjonskomiteen fremover gi plass for omtale av gjennomførte master- og doktorgradsarbeider i form av korte sammendrag eller artikler avhengig

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hvor store basseng må vi ha?

Hvor store basseng må vi ha? Hvorfor basseng? Utgjevning forbruk i forhold til vannbehandlingsanlegg Utgjevning forbruk i forhold til pumping Brannvannsdekning Utgjevning system kapasitet døgnforbruk Beredskap for vedlikehold og reparasjon

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov Stavern 18.08.2011 Vann I Global Sammenheng Mindre en 1% av jordens vannkilder kan benyttes uten vannbehandling. Flere enn 1 av 6 mangler trygt drikkevann 2 av 6 mangler vann for renovasjon Forventer en

Detaljer

Avløps- / returstrømmer

Avløps- / returstrømmer Avløps- / returstrømmer 1. Spyleslam, evt. separert i 1. Klarvann (>90%) 2. Slam 2. Modningsvann Problemer Til avløp: Kostnad til behandling/disponering Evt. utfordring for nett og RA Bortkastet vann (med

Detaljer

Reservedesinfeksjon og nødklor

Reservedesinfeksjon og nødklor ProMinent Norge AS Reservedesinfeksjon og nødklor Robert Meinseth ProMinent Group 1 Hva er ProMinent? ProMinent konsernet er et mellomstort, globalt familieforetak, som med sine ca 2000 ansatte genererer

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

NIVA Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg

NIVA Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg 2 Forord Arbeidet som er rapportert her ble i utført i 21 og 22. Meningen var at arbeidet skulle være en del av det SND-finansiert

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på

Detaljer

Vannforsyningens ABC

Vannforsyningens ABC Vannforsyningens ABC Kapittel D Vannbehandling D. VANNBEHANDLING...4 D.1 VANNBEHANDLING GENERELT...4 D.1.1 Innledning...4 D.1.2 Historikk...4 D.1.3 Enhetsprosesser...5 D.1.4 Grunnlag for valg av prosessløsning...6

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian

Detaljer

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift 1 VA-Dagane på Vestlandet 2012, DIHVA, Haugesund, 19-29.09.2012 Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk,

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Badeteknisk, Hamar 14.03.2019 Innholdet i presentasjonen: Hvorfor ny forskrift?

Detaljer

DAISY. Dryden Aqua Integrerte System for krystallklart og friskt bassengvann TEKNOLOGI OG SERVICE

DAISY. Dryden Aqua Integrerte System for krystallklart og friskt bassengvann TEKNOLOGI OG SERVICE DAISY Dryden Aqua Integrerte System for krystallklart og friskt bassengvann TEKNOLOGI OG SERVICE Om Dryden Aqua av Dr. Howard Dryden Hvem er Dryden Aqua? Dryden Aqua består av marinbiologer spesialisert

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

UV desinfeksjon, hva kan gå galt? UV desinfeksjon, hva kan gå galt? Ansvar, kompetanse og sikkerhet. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Dihva Fagdag Svartediket vannbehandligsanlegg 27.3.19 Kilde: nrk.no Hygienisk trygt drikkevann kilde:

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos Forbehandling av drikkevann Anniken Alsos Sedimentasjon eller filtrering? Hvorfor er det et økende behov med forbehandling? Hva er hensikten med forbehandlingen? Hvilke teknologier kan brukes? Sedimentasjon

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

Sammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall).

Sammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall). Sammendrag Kitosan en naturlig kationisk polymer framstilt av reke- og krabbeskall. Polymeren har vist seg å være effektiv for koagulering av humus ved direktefiltrering. Det er flere fordeler med å benytte

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Vannkvalitet i drikkevannsforsyning Modellering av klorkonsentrasjon i ledningsnett

Vannkvalitet i drikkevannsforsyning Modellering av klorkonsentrasjon i ledningsnett Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for matematiske realfag og teknologi Vannkvalitet i drikkevannsforsyning Modellering av klorkonsentrasjon i ledningsnett Potable Water Quality Chlorine Concentration

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet

Detaljer

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA

HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg Hovedanlegget for Trondheim og Malvik kommune. Bygget i 1998 som karbonatiseringsanlegg

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen 1. Krav og veiledninger: Drikkevannsforskriften: Helsemessig trygt drikkevann Veiledning: VA-miljøblad Nr. 40 Rutiner ved reparasjon av vannledningsnett

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer