(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad
|
|
- Jorunn Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk, Avd Infrastruktur - Vann og miljø bjornar.eikebrokk@sintef.no; mobil , SINTEF Byggforsk 1
2 Basert på presentasjon på møte i Harstad 31 mars med senere oppdatering i juni 2009 INNHOLD Bakgrunn Forsøksopplegg Forsøksresultater Fase 1: Optimale koaguleringsbetingelser Fase 2: Optimale filtreringsbetingelser Fase 3: Supplerende forsøk med høy ph Konklusjoner og refleksjoner SINTEF Byggforsk 2
3 Hovedbudskap Pilotforsøk i forkant av en fullskala utbygging kan forbedre dimensjoneringsgrunnlaget - og gi svært nyttig informasjon om fremtidig rentvannskvalitet, korrosjonskontroll og driftsforhold Hvert råvann er særegent og det er fortsatt rom for overraskende resultater, jfr den høye koaguleringsph som kunne anvendes ved Fe-koagulering i Harstad Pilotforsøk innebærer en betydelig opplæringseffekt for fremtidig driftspersonell Forsøkene gir nyttig kunnskap om tilpasning/styring av prosessen - og for risikoanalyser/wsp SINTEF Byggforsk 3
4 Bakgrunn for forsøkene i Harstad Trend til økende råvannsfarge i Storevann Nord Stor aktivitet i nedbørfeltet tvilsom kildebarriere Harstad kommune vil oppgradere vannforsyningen for å oppnå økt hygienisk sikkerhet og flere barrierer Man ønsket pilotforsøk med koagulering-filtrering og integrert korrosjonskontroll for å styrke dimensjoneringsgrunnlaget og for å skaffe seg erfaring med metoden Man ønsket også erfaring med behandling og korrosjonskontroll av slikt råvann - med uvanlig god kvalitet SINTEF Byggforsk 4
5 Skisse av pilotanlegget i Harstad SINTEF Byggforsk 5
6 Bilde av piloten SINTEF Byggforsk 6
7 Plan for forsøk, prøvetaking og analyser OVERSIKTSPLAN for pilotskala optimaliseringsforsøk ved Harstad Vannbehandlingsanlegg, 2008 Hovedmål: 1) Å finne optimale koaguleringsforhold (koaguleringsprofilen) for råvann fra Storevann Nord (optimal dose og ph) 2) Å kartlegge effektene av ulik filterbelastning (filtreringsprofilen) ved de funne optimale koaguleringsbetingelser Koder: R = Registrering/avlesning (on-line) av ph, turbiditet, filtreringshastighet (Q) og trykktap i filter (Tas ut som Excel-ark fra PC over den tiden forsøket pågår) D = Anvendt koagulant-dose V = Anvendt Verdi for koagulerings-ph x = Prøvepunkt for uttak og analyse av vannprøver. Prøveuttak ca 2-3 timer etter forandringer i driftsbetingelser - når utløpsvannkvalitet (turbiditet) fra filteret er stabil Fase 1. Optimalisering av koaguleringsforhold (dose og ph) Forsøk Innstillinger & Avlesninger/Registreringer (on-line i anlegget) Punkt for Vannprøveuttak & Analyseparametere nr. PIX dose ph Turbiditet Vannføring Q Temp Koagulert vann (filterinnløp) Råvann + Utløpsvann fra filter (mg Fe/L) (NTU) (m 3 /t) ( C) SS, Fe, Zetapotensial ph Turb Farge UV-abs TOC Fe Ca Alk R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x osv ved behov R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x R R R x x x x x x x x x 1.8 osv hvis turb avtar R R R x x x x x x x x x SINTEF Byggforsk 7
8 PC-loggefiler (hvert 10. sek) og Dataformater Dato klokkeslett flow - turb råv - ph råv - ph koag turb ut ph ut trykk 1 trykk 2 13 Nov :00: Nov :00: Nov :00: Nov :00: Nov :00: Nov :00: Nov :01: Nov :01: Nov :01: Nov :01: Nov :01: Nov :01: Nov :02: Nov :02: Nov :02: Nov :02: Nov :02: Nov :02: SINTEF Byggforsk 8
9 Konvertering til Excel-format m/beregninger Dato Tid Tf (h) Q (l/h) Turb-Råv ph-råv ph-koag Turb-ut ph-ut Trykk-bunn Trykk-topp Δ H (m) 18 Feb :24:37 0,00 0,286 0,098 7,337 5,05 0,054 7,666 3,437 1,03 0, Feb :24:47 0,00 0,754 0,097 7,365 5,039 0,06 7,667 3,439 1,029 0, Feb :24:57 0,01 0,601 0,098 7,288 5,034 0,058 7,667 3,439 1,026 0, Feb :25:07 0,01 129,692 0,098 7,272 5,039 0,066 7,695 2,893 1,013 0, Feb :25:17 0,01 125,161 0,098 7,163 5,105 0,103 7,652 2,884 0,993 0, Feb :25:27 0,01 125,991 0,097 7,234 4,488 0,145 7,612 2,892 1,01 0, Feb :25:37 0,02 129,377 0,097 7,261 3,467 0,202 7,607 2,901 1,022 0, Feb :25:47 0,02 129,377 0,098 7,234 3,325 0,229 7,61 2,895 1,018 0, Feb :25:57 0,02 129,119 0,098 7,299 3,363 0,236 7,607 2,897 1,023 0, Feb :26:07 0,03 129,434 0,098 7,266 3,374 0,23 7,627 2,901 1,021 0, Feb :26:17 0,03 129,167 0,097 7,316 3,478 0,209 7,697 2,897 1,021 0, Feb :26:27 0,03 128,7 0,098 7,19 3,751 0,198 7,8 2,897 1,015 0, Feb :26:37 0,03 128,385 0,098 7,25 3,964 0,204 7,919 2,899 1,018 0, Feb :26:47 0,04 128,127 0,097 7,239 4,209 0,207 8,009 2,899 1,01 0, Feb :26:57 0,04 128,023 0,098 7,119 4,417 0,212 8,081 2,894 1,005 0, Feb :27:07 0,04 128,595 0,097 7,283 4,684 0,207 8,143 2,893 1,007 0, Feb :27:17 0,04 127,765 0,098 7,327 4,974 0,216 8,187 2,895 1,01 0,64 18 Feb :27:27 0,05 127,708 0,098 7,299 5,383 0,223 8,224 2,896 1,006 0, Feb :27:37 0,05 127,135 0,097 7,299 5,65 0,232 8,269 2,889 1,005 0, Feb :27:47 0,05 127,345 0,098 7,343 5,858 0,247 8,306 2,892 1,005 0, Feb :27:57 0,06 127,708 0,098 7, ,271 8,33 2,889 1,003 0, Feb :28:07 0,06 127,24 0,097 7,332 6,093 0,3 8,355 2, , Feb :28:17 0,06 126,201 0,098 7,25 6,175 0,325 8,377 2,889 0,994 0,63 18 Feb :28:27 0,06 126,201 0,098 7,261 6,24 0,351 8,398 2,887 0,992 0,63 18 Feb :28:36 0,07 125,314 0,098 7,288 6,289 0,374 8,406 2,89 0,992 0, Feb :28:46 0,07 125,581 0,098 7,332 6,349 0,405 8,417 2,887 0,987 0, Feb :28:56 0,07 124,999 0,097 7,283 6,388 0,435 8,433 2,883 0,987 0, Feb :29:06 0,08 124,589 0,097 7,245 6,42 0,467 8,435 2,887 0,982 0,62 18 Feb :29:16 0,08 123,854 0,098 7,283 6,448 0,5 8,454 2,886 0,977 0, Feb :29:26 0,08 122,5 0,097 7,332 6,475 0,532 8,463 2,879 0,972 0, Feb :29:36 0,08 121,985 0,097 7,261 5,612 0,568 8,471 2,877 0,96 0, Feb :29:46 0,09 120,468 0,097 7,305 5,7 0,602 8,471 2,872 0,957 0,61 Trykktap Δ H = Trykk toppgiver + 2,525 Trykk bunngiver SINTEF Byggforsk 9
10 Beregninger AVG, STDEV, MAX, MIN, N for hele forsøket AVG, STDEV, MAX, MIN, N for de siste 30 min før prøveuttak Beregning av initielt trykktap H 0 (cm) og trykktapsøkning k (cm/time) Hele forsøket Q (l/h) Turb-Råv ph-råv ph-koag Turb-ut ph-ut Trykk-bunn Trykk-topp ΔH (m) AVG 120,35 0,17 7,33 4,84 0,22 7,22 2,88 1,30 0,95 STDEV 3,15 0,00 0,04 0,34 0,46 0,33 0,01 0,22 0,23 MAX 129,90 0,17 7,40 6,64 2,54 8,49 2,91 1,62 1,30 MIN 108,60 0,17 7,05 3,37 0,00 7,05 2,85 0,87 0,53 N Siste 30 min før prøvetaking AVG 114,14 0,17 7,34 4,90 0,02 7,07 2,86 1,62 1,28 STDEV 3,06 0,00 0,03 0,08 0,01 0,01 0,01 0,00 0,01 MAX 120,00 0,17 7,40 5,13 0,04 7,10 2,88 1,62 1,30 MIN 108,60 0,17 7,28 4,58 0,01 7,05 2,85 1,61 1,26 N k (cm/h) = 0,099 SINTEF Byggforsk 10
11 Turbiditet (NTU) Trykk (m) Vannføring (l/h) ph Standard figurer utarbeidet for hvert forsøk Q-inn-l/h 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råv ph-koag ph-ut Vannføring gjennom filter 6,5 6,0 5,5 ph i råvann, filtrert og koagulert vann ,0 4,5 4,0 3, ,0 1,6 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Turbiditet i råvann og filtrert vann Turb-Råv Turb-Ut 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Trykk filterbunn, trykk filtertopp (vannstand) og trykktap i filtersengen Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 0, , SINTEF Byggforsk 11
12 Prøveuttak og analyser Prøver av råvann, koagulert vann og utløpsvann fra filter ble uttatt når turbiditeten hadde stabilisert seg (normalt etter ca 3 t filtrering) Kun et prøveuttak i fase 1 (korte forsøk); To prøveuttak i F2. Analyseparametre Toslab: Rå- og rentvann: ph, turb, farge, alkalitet, UV-T50, Fe, Ca, TOC Koagulert vann: ph, turb, farge, UV-T50, Fe, STS, (alk, Ca, TOC) Tillegg: Svovel (S) f.o.m. F14 Parallelle analyser/tilleggsanalyser SINTEF/NTNU: Fe, Ca, S, Cl (ICP-MS) Zetapotensial i koagulert vann NOM-fraksjonering og BDOC-analyse (F101) SINTEF Byggforsk 12
13 Oversikt over forsøk og variasjonsområder Totalt: 52 forsøk Fase 1: Variasjon av ph- og koagulantdose Fast filtreringshastighet v f 41 forsøk ph PIX-dose mg Fe/L Konstant v f = 7.5 m/h (120 l/h) Fase 2: Ulike filtreringshastigheter m/opt koag-betingelser fra Fase 1 6 forsøk Optimal, fast PIX-dose 1.8 mg Fe/L; ph 4.5 Varierende v f = m/h ( l/h) Fase 3: Supplerende forsøk med høy koagulerings-ph (gunstig for korrosjonskontrollen) Fast filtreringshastighet 5 supplerende forsøk PIX-doser: 1.8 og 2.2 mg Fe/L; ph Konstant v f = 7.5 m/h (120 l/h) SINTEF Byggforsk 13
14 Resultater Fase 1 Identifikasjon av vannets koaguleringsprofil Viser kun to parametre som typiske eksempler SINTEF Byggforsk 14
15 Utløpsturbiditet - Avlest On-line (NTU) Turbiditet On-line Middelverdier for de siste 30 min før prøveuttak Forsøk Harstad PIX113 0,5 0,4 1.2-PIX 1.5-PIX 0,3 0,2 0,1 1.8-PIX 2.0-PIX 2.2-PIX Råvann: ,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 15
16 UV-T-50 (%) UV-transmisjon Forsøk Harstad PIX Råvann: PIX 2.0-PIX 1.8-PIX 1.5-PIX 0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 16
17 Resultater Fase 2 Identifikasjon av vannets filtreringsprofil Valgte optimalbetingelser: Koagulering-pH: 4.5 Koagulantdose: 1.8 mg Fe/L Driftsbetingelsene må finjusteres under innkjøringen av det nye fullskalaanlegget SINTEF Byggforsk 17
18 Turbiditet (NTU) Trykk (m) Vannføring (l/h) ph Resultater Fase 2 F101: 120 l/h (7.4 m/h) Q-inn-l/h 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råv ph-koag ph-ut 100 6, ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Turb-Råv Turb-Ut 6,0 5,0 4,0 Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 SINTEF Byggforsk 18
19 Utløps-UV-transmisjon (5 cm) UV-transmisjon i utløpsvann: Fase Forsøk Harstad PIX mgfe/l; Koagulerings-pH 4.5 Toslab Råvann Fase ±1.5 % T Filtreringshastighet (m/h) SINTEF Byggforsk 19
20 AVG Utløps-pH-online Utløps-pH: Fase 2 Middelverdier siste 30 min før siste prøvetaking 8,0 Forsøk Harstad PIX PIX; ph4.5 7,5 7,0 6,5 6,0 Med unntak av ph, Ca og alk. påvirkes vannkvaliteten lite av endringer i filtreringshastighet i området 4-9 m/h Filtreringshastighet (m/h) SINTEF Byggforsk 20
21 Trykktap (m) Initielt trykktap og trykktapsutvikling: Fase 2 Filtreringshastigheter m/h 1,6 1,4 1.3 m disponibel trykkhøyde 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 140l/h 120l/h 100l/h 80l/h 60l/h SINTEF Byggforsk 21
22 Filtersykluslengde før overløp (hr) Filtersykluslengde før trykktapsterminering/overløp: Fase PIX; ph4.5 Forsøk Harstad PIX Disponibel trykkhøyde 1.3 m Filtreringshastighet (m/h) SINTEF Byggforsk 22
23 Fase 3: Supplerende forsøk med høy koagulerings-ph (mai 2009) Spørsmål som ønskes besvart: Vil man oppnå stabil og god utløpsvannkvalitet ved en koagulerings-ph i området og en PIX-dose i området mg Fe/L slik at man kan sløyfe doseringsopplegg for CO 2 - og evt også HCl? Følgende supplerende forsøk ble utført: F206: 1.8 mg Fe/L (PIX113); ph 6.0 F207: 1.8 mg Fe/L (PIX113); ph ca 6.8 (Ingen HCl) F208: 2.2 mg Fe/L (PIX113); ph 6.0 F209: 2.2 mg Fe/L (PIX113); ph ca 6.8 (Ingen HCl) F210(=F209): 2.2 mg Fe/L (PIX113); ph ca 6.8 (Ingen HCl) SINTEF Byggforsk 23
24 Resultater Fase 3 Supplerende forsøk med høy koagulerings-ph fortrinn mht redusert syrebehov og korrosjon Forsøksbetingelser (F ): Koagulering-pH: Koagulantdose: 1.8 og 2.2 mg Fe/L Filtreringshastighet: 7.5 m/h (120 L/h) SINTEF Byggforsk 24
25 Koagulerings-pH-online-siste 30 min Sammenheng mellom koagulerings-ph, HCl-dose og Fe-dose 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 Forsøk Harstad PIX PIX 1.5-PIX 1.8-PIX 2.0-PIX 2.2-PIX 3,0 2,0 1,0 0, Tilsatt HCl (ml/min) SINTEF Byggforsk 25
26 Turbiditet (NTU) Vannføring (l/h) Resultater Fase 3 F206: 1.8 mg Fe/L; Koagulerings-pH 6.0 Trykk (m) ph Q-Ut filter 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råvann ph-koag ph-ut 100 6, ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3, ,0 6,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Turb-Råvann Turb-Ut 5,0 4,0 Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,0 2,0 1,0 0, SINTEF Byggforsk 26
27 Turbiditet (NTU) Vannføring (l/h) Resultater Fase 3 F207: 1.8 mg Fe/L; Koagulerings-pH 6.8, Ingen HCl Trykk (m) ph Q-Ut filter 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råvann ph-koag ph-ut 100 6, ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3, ,0 6,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Turb-Råvann Turb-Ut 5,0 4,0 Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,0 2,0 1,0 0, SINTEF Byggforsk 27
28 Turbiditet (NTU) Vannføring (l/h) Resultater Fase 3 F208: 2.2 mg Fe/L; Koagulerings-pH 6.0 Trykk (m) ph Q-Ut filter 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råvann ph-koag ph-ut 100 6, ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3, ,0 6,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Turb-Råvann Turb-Ut 5,0 4,0 Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,0 2,0 1,0 0, SINTEF Byggforsk 28
29 Turbiditet (NTU) Vannføring (l/h) Resultater Fase 3 F209: 2.2 mg Fe/L; Koagulerings-pH 6.8, Ingen HCl Trykk (m) ph Q-Ut filter 8,5 8,0 7,5 7,0 ph-råvann ph-koag ph-ut 100 6, ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3, ,0 6,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Turb-Råvann Turb-Ut 5,0 4,0 Trykk-Bunn Trykk-Topp Trykktap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,0 2,0 1,0 0, SINTEF Byggforsk 29
30 Utløpsturbiditet - Avlest On-line (NTU) Samlede resultater: Fase 1-3 Midlere turbiditet siste 30 min før prøvetaking Resultater fra Fase 3 vist med sorte punktmarkører (5 stk) Forsøk Harstad PIX113 1,0 1.2-PIX 0,8 1.5-PIX 0,6 1.8-PIX 2.0-PIX 0,4 2.2-PIX 0,2 0,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 30
31 Utløpsfarge- (mg Pt/L) Samlede resultater: Fase 1-3 Farge i utløpsprøver (Toslab) Resultater fra Fase 3 vist med sorte punktmarkører (5 stk) Forsøk Harstad PIX PIX 1.5-PIX 1.8-PIX 2.0-PIX PIX ,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 31
32 UV-T-50 (%) Samlede resultater: Fase 1-3 UV-transmisjon (5 cm) i utløpsprøver (Toslab) Resultater fra Fase 3 vist med sorte punktmarkører (5 stk) Forsøk Harstad PIX PIX 2.0-PIX PIX PIX 1.2-PIX 0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 32
33 Rest-Fe (mg/l) Samlede resultater: Fase 1-3 Rest-Jern i utløpsprøver (Toslab) Resultater fra Fase 3 vist med sorte punktmarkører (5 stk) Forsøk Harstad PIX113 1,0 0,8 2.2-PIX 2.0-PIX 0,6 1.8-PIX 0,4 1.5-PIX 1.2-PIX 0,2 0,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Koagulerings-pH-Online SINTEF Byggforsk 33
34 Korrosjonskontrollvurderinger ved Harstad vannverk (J. Brandt) Korrosjonskontroll ved karbonatisering Kontaktfiltrering og karbonatisering i samme filter Karbonatiseringen er nært knyttet til koaguleringen Korrosjonsparametre i pilotforsøk Pilotforsøkene ble i hovedsak utført for å optimalisere koaguleringsprosessen Det ble ble utført målinger av kalsium, alkalitet og ph i rentvann Marmorlaget i pilotanlegget var kun 1 m dypt, og korrosjonsparametrene vil ha høyere verdi ut fra et fullskalaanlegg med 2 meter marmor i filteret Beregning av korrosjonsparametre Asplan Viak supplerte pilotforsøkene med separate beregninger av korrosjonsparametrene ph, alkalitet og kalsium I tillegg ble klorid- og sulfatinnholdet beregnet Beregningene ble utført ved hjelp av Deffeyes diagram og Langliers indeks for å beregne likevektstilstanden med CaCO 3 SINTEF Byggforsk
35 Vannets gang i Deffeyes diagram ved optimale koaguleringsbetingelser (J. Brandt) Rentvann Råvann PIX113+HCl CaCO 3 Koagulering SINTEF Byggforsk
36 Oppsummering korrosjonskontroll (J. Brandt) Overflatevann med høy alkalitet og ph Råvannskvalitet: ph 7,3 - Alkalitet 0,42 mmol/l - Kalsium 8,3 mg/l-ca Den høye alkaliteten er en utfordring i forhold til bruk av jern som koagulant. Koagulerings-pH bør da normalt ligge 4,5 CO 2 er uegnet Ved koagulerings-ph rundt 4,5 er CO 2 (karbonsyre) uegnet til ph-justering av koaguleringen CO 2 -dosering vil også føre alkalitet og kalsiuminnhold i rentvann unødig høyt Separat saltsyredosering Det bygges separat doseringstank for saltsyre, slik at koagulerings-ph kan optimaliseres. Dosering av saltsyre øker oppløsningen av CaCO 3 og fører til en betydelig økning i kalsium og alkalitet i rentvann. I tillegg vil kloridinnholdet øke. For korrosjonskontrollen vil det være ønskelig med redusert saltsyredosering og noe høyere koagulerings-ph. Pilotforsøkene indikerer at en økning i ph opp mot 6.0 kan være mulig dersom jerndosen økes noe ut over minimumsdosen (1.8 mg/l) SINTEF Byggforsk
37 Oppsummering og konklusjoner Pilotforsøkene identifiserte optimale koaguleringsbetingelser og viste at kontaktfiltrering ga svært god vannkvalitet Pilotforsøkene har utvilsomt styrket grunnlaget for dimensjonering - og drift av et fullskala anlegg Ut fra resultatene er det utredet et 20-talls ulike former for korrosjonskontroll Læringseffekten har vært betydelig og erfaringene fra pilotkjøringene har gitt kommunen en flying start mht drift av det fremtidige anlegget Utmerket samarbeid med Harstad kommune og god dialog under veis i forsøkene problemer løst så snart de oppsto Forsøksplaner ble fulgt - med små revisjoner Samvittighetsfull, reflektert og god forsøksutførelse PIX-dosen bør kontrolleres mot økningen i svovelinnhold Enkelte analyseresultater åpenbart feilaktige (TOC fra underlev) Nyttig med resultatfremleggelse og diskusjon på felles møte med kommune, rådgiver og Mattilsyn Et trivelig og interessant oppdrag med et uvanlig godt råvann - som også ga overraskende resultater og ny kunnskap. SINTEF Byggforsk 37
Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak
Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre
DetaljerDosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer
-ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen
DetaljerKorrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll
DetaljerSekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA
Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon
DetaljerHvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?
Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim
DetaljerMer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?
Norsk Vannforening: Energi i VA-sektoren forbruk, sparing, produksjon Statens forurensingstilsyn, Strømsveien 96, Oslo 15. september 2009 Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås
DetaljerHVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA
HVA LÆRTE VI AV PILOTFORSØK? Erfaringer og refleksjoner etter pilotforsøk Geir Sommervold, VIVA Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg Hovedanlegget for Trondheim og Malvik kommune. Bygget i 1998 som karbonatiseringsanlegg
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerNIVA Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg
Optimalisering og dokumentasjon av kitosanfellingen ved Bjoa Vannbehandlingsanlegg 2 Forord Arbeidet som er rapportert her ble i utført i 21 og 22. Meningen var at arbeidet skulle være en del av det SND-finansiert
DetaljerNorge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene
Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerNr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.
informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte
DetaljerErfaringar med bruk av vannglass
Erfaringar med bruk av vannglass av Stein W. Østerhus SINTEF Vann og miljø stein.w.osterhus@sintef.no Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA Konferansen 19-20 november 2008, Stryn SINTEF Byggforsk 1 Hva
DetaljerRESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET
RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:
DetaljerOptimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU
RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige
DetaljerBruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L. - resultater fra jar-tester
Bruk av kitosan og kitosan/jkl for fjerning av humus ved Årnes Vannverk A/L - resultater fra jar-tester Forord Resultatene presentert i denne rapporten har kommet til gjennom et samarbeid mellom Årnes
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerOptimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl)
VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotel, Stjørdal, 28-29 Okt 2015 Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Baustad, 2015
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerNorsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016
Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerEtterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:
Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene
DetaljerKorrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift
1 VA-Dagane på Vestlandet 2012, DIHVA, Haugesund, 19-29.09.2012 Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk,
DetaljerEffekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger
Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,
DetaljerVeiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg
1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerOptimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene
Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerTILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard
DetaljerAvløps- / returstrømmer
Avløps- / returstrømmer 1. Spyleslam, evt. separert i 1. Klarvann (>90%) 2. Slam 2. Modningsvann Problemer Til avløp: Kostnad til behandling/disponering Evt. utfordring for nett og RA Bortkastet vann (med
DetaljerOptimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff
Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på
DetaljerForum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.
Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland
DetaljerSammendrag. Som resultat av lav slamproduksjon er det mulig å operere med lange filtersykluser (48 timer ved moderate fargetall).
Sammendrag Kitosan en naturlig kationisk polymer framstilt av reke- og krabbeskall. Polymeren har vist seg å være effektiv for koagulering av humus ved direktefiltrering. Det er flere fordeler med å benytte
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerForhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere
Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering
DetaljerSINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Bjørnar Eikebrokk OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Vann og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 24 18 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA
DetaljerHygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder
VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerProblem pga innvendig korrosjon
1-27/08/2003 KORROSJONSKONTROLL Stein W. Østerhus Sementbaserte materialer Mest aktuelle rørmaterialer jernbaserte materialer Typisk norsk vannkvalitet Kobber Overflatevann: Lav ph, lav alkalitet og lavt
DetaljerSikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen
Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerPraktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt
Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk
Detaljer10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG
VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest
DetaljerEksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010
1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene
DetaljerHvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?
Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerOslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT. Drikkevannskvalitet i Oslo 2018
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT Drikkevannskvalitet i Oslo 2018 Vann- og avløpsetaten Herslebs gate 5 Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo Telefon: 02 180 E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad
DetaljerKorrosjonskontroll og vannglass: Erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift
1 VA-dagene i Midt-Norge Stjørdal, Rica Hell Hotell, Værnes, 30-31.10.2013 Korrosjonskontroll og vannglass: Erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
Detaljeri^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerKoagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser
Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 Koagulering/filtrering
DetaljerKOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)
KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt
DetaljerOptimalisering av Moldeprosess. Paula Pellikainen Faggruppe for Moldeprosessen Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal
Optimalisering av Moldeprosess Paula Pellikainen Faggruppe for Moldeprosessen Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 10.11.16 Produksjon av rent vann er avhengig av flere ting. - Kvalitet
DetaljerFuzzy logikk kontroll i drikkevannsrensing (25) Sammendrag Innledning
Sammendrag Erfaringer fra vannrenseanlegg med manuell styring av driftsparametre viser at det ofte oppstår problemer med driftsstabiliteten når råvannskvaliteten endres. Fuzzy logikk er en reguleringsmetode
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere:
Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som
DetaljerUllensaker kommune Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forprosjektrapport. Dato: Revisjon A 2014-02-20. Hurdalssjøen. Råvannspumpest.
Hurdalssjøen Prosessanlegg Råvannspumpest. Rentvannspumpest Rentvannsbasseng Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forprosjektrapport Dato: Revisjon A 2014-02-20 Forprosjektrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerHvordan optimalisere vannbehandlingen ut fra enkle analyser av Naturlig Organisk Materiale?
Nationella Dricksvattenkonferensen, Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg, April 26 27, 2017 Hvordan optimalisere vannbehandlingen ut fra enkle analyser av Naturlig Organisk Materiale? Resultater fra det
DetaljerRAPPORT L.NR Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi
RAPPORT L.NR.576-29 Jartestforsøk med kjemisk felling av sigevann fra Ødegård avfallsdeponi Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerVurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 754
Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann vannbehandlingsanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 754 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av effekter ved utslipp fra Nye Ingersvann
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerReferat fra befaring av demningen i Store Svartungen
Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerDosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen
Dosering av JKL og metoder for filterkontroll Fred-Arne Sivertsen Optimal JKL-dose Det finnes empiriske formler for beregning av nødvendig dose for utfelling av humus: D minimum (mg Fe/L) = 0.107 F (mg
DetaljerFjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk
Fjerning av farge med kitosan som koagulant ved Haugesund vannverk 2 Forord Forsøkene ved Haugesund vannverk ble gjennomført i løpet av høsten 1999 og våren 2000. Forsøkene ble utført av NIVA i samarbeid
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerSlik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.
PLEIEMIDLER - for innendørs og utendørs bruk - Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. www.vikingbad.no post@vikingbad.no Hvordan oppnår man god hygiene
DetaljerAurevann vannbehandlingsanlegg
Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann
DetaljerFølgende driftsdata er ettersendt fra Nils Traa Giske kommune og gjelder Alnes vassbehandlingsanlegg.
Følgende driftsdata er ettersendt fra Nils Traa Giske kommune og gjelder Alnes vassbehandlingsanlegg. Når det gjeld problema vi hadde med tette filter i nov. 2006 viser eg til rapport frå STH. Data om
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerForum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva har skjedd siden sist? Jon Mobråten og B. Eikebrokk
Norsk Vann FAGTREFF, Quality Hotel 33, Økern, Oslo, 25-26 Oktober, 2016 Forum for Sikker, Bærekraftig og Klimarobust Drift av Koaguleringsanlegg Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerUtforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer
Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet
DetaljerNyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter
Nyheter på drikkevannsområdet - verktøykassa og nye prosjekter Kjetil Furuberg, Norsk Vann Driftsassistanseseminaret 2014 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Sikkerhetsbarrierer
DetaljerGrunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune
Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Rolf Forbord og Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Asplan Viak er er engasjert av Nordkapp kommune for
DetaljerUndersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317
Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen
DetaljerDriftsoptimalisering. Frank Herland Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff
Driftsoptimalisering Frank Herland Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 15 ansatte 5 produksjonsledere 2 assisterende produksjonsledere 4 prosessoperatører 1 læring Drift for 5 koaguleringsanlegg
DetaljerForum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk
Norsk Vann FAGTREFF, Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen, 25. oktober, 2017 Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad
DetaljerTiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet
Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.
DetaljerOversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av
Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist
Detaljer