MIKON MIljøKOnsekvenser av Næringsvirksomhet i nord Forslag til faglig innhold og organisering av ny satsing i Framsenteret 1
Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Tilnærming... 5 Avgrensning... 5 Organisering... 6 Faglig innretning... 8 Deltema 1: Kunnskapsgrunnlag for helhetlig forvaltning... 9 Synteser under ulike scenarier... 10 Problemstillinger på tvers av næringsvirksomhet metodikk og modellutvikling... 10 Deltema 2: Konsekvenser av ulik næringsvirksomhet på organismer og økosystemer... 11 Spredning av utslipp i luft, akvatisk og terrestrisk miljø... 11 Effekter og miljørisiko... 14 Restitusjon og restaurering... 16 Deltema 3: Integrerte studier av miljøkonsekvenser... 17 Konsekvenser for lokale økosystemtjenester... 17 Styringssystemer og juridiske virkemidler... 18 Bærekraftig utvikling av sosio-økologiske systemer... 19 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid... 19 Kommunikasjon og formidling... 19 Utdanning... 20 2
Forord I henhold til brev (19.02.2013) fra Miljøverndepartementet (MD) til forskningsledergruppen (FLG) i Framsenteret, ønsker MD å opprette et nytt faglig satsingsområde i Framsenteret under tittelen: Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og annen ny næringsvirksomhet i nord. I brevet blir FLG bedt om å utarbeide et forslag til faglig innretning, organisering og tilknytning for satsingen. Vi har valgt en tretrinns prosess hvor en arbeidsgruppe (ledet av Akvaplan-niva og NINA) har utarbeidet det første utkastet. Deretter har FLG behandlet utkastet, gjort revisjoner og laget et utkast #2 som er oversendt sentermøtet som har fullført arbeidet (dette dokumentet). Alle Framsenterets institusjoner har blitt gitt muligheten til å gi innspill i alle tre fasene, noe mange har benyttet seg av. Vi har gitt satsingen navnet MIKON MIljøKOnsekvenser av Næringsvirksomhet i nord. MD ønsker at den nye satsingen skal bidra styrke kunnskapsgrunnlaget for myndighetenes arbeid med å begrense "fotavtrykket" av næringsvirksomhet i nordområdene, og bidra til næringsvirksomhet skjer innenfor miljøforsvarlige rammer. Nordområdene er i sterk utvikling og norske myndigheter vil være i forkant med kunnskapsinnhenting. Vi har tatt utgangspunkt i at miljøkonsekvenser inkluderer alt fra økosystemer til mennesker, samfunn og kulturminner, men avgrenset til det som relaterer seg til endringer i miljøstatus og arealbruk som følge av ny og ekspanderende næringsvirksomhet i nord. Vi har lagt vekt på at den nye satsingen i begrenset grad skal overlappe med aktivitetene i Framsenterets eksisterende flaggskip, eller pågående arbeid i andre norske fagmiljø. Det er viktig at den nye satsingen trekker på eksisterende forskning og bidrar til synergier. Satsingen skal ikke endre formelle strukturer, ansvar og rapportering fra det etablerte forvaltningsplanarbeidet i nord. Satsingen skal derimot integrere kunnskap fra og være komplementær til andre norske og internasjonale fagmiljø. MIKON skal ha hovedfokus på miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nordområdene, og forskningstema vil derfor være knyttet opp mot problemstillinger og utfordringer som er spesielle for økosystemer, kulturminner og samfunn i nord. Forskningen skal være forvaltningsrelevant og målet er at forskningsresultatene skal kunne benyttes i arbeidet med å gjøre Norge til en verdensledende nasjon innen miljøforvaltning. Samarbeid med andre norske og internasjonale fagmiljø er en viktig forutsetning for at den nye satsingen skal nå dette målet. MIKON skal ikke endre styringsstrukturer, ansvarsområder eller rapporteringsrutiner som er etablert nasjonalt gjennom arbeidet med forvaltningsplanene. Vi ønsker en klargjøring fra den departementale styringsgruppa for Framsenteret om ansvarsforholdene mellom forvaltningsplanene og aktiviteter i Framsenteret. 3
Innledning Nordområdene gjennomgår store endringer som følge av global oppvarming, globalisering, utbygging av infrastruktur og industri og befolkningsendringer. Petroleumsindustrien er allerede i gang med leting og produksjon i Barentshavet, både på norsk og russisk side. Det foregår gruvevirksomhet på Svalbard og i Nord-Norge, og det foreligger også planer om oppstart av ny mineralutvinning flere steder. Redusert isdekke har ført til økt skipstrafikk i nordområdene, både med bulkbåter og ulike typer cruisebåter. Endringer i fiskebestanders utbredelse, bl.a. som et resultat av klimaendringer, kan føre til endringer i fiskemønster og fiskeriaktivitet i nord. Det er også grunn til å anta at havbruksnæringen vil ekspandere i nord. Også turistnæringen øker i omfang i nord. Det er altså i dag flere typer næringsvirksomhet som drives i nordområdene, hvorav noen har vært drevet i lang tid, noen ekspanderer, mens andre er av nyere dato. Utfordrende vær- og klimaforhold, lav befolkningstetthet, lang avstand til markeder og lite eller ingen infrastruktur gjør utvinning av naturressurser i nordområdene kostnadskrevende. Historisk sett har en del næringsvirksomhet i nordområdene vært preget av kortsiktige uttak av ressurser i perioder med høye råvarepriser. Dette gjelder for eksempel pelsdyrfangst, den hollandske hvalfangsten ved Svalbard, gullgraving og annen mineralutvinning. Ikke-bærekraftig ressursuttak i nord har i flere tilfeller hatt omfattende konsekvenser for lokalbefolkning, urfolk, natur- og kulturmiljø. På denne bakgrunn er det viktig at ny næringsvirksomhet i nord utvikles på en miljømessig bærekraftig måte, uten å komme i alvorlig konflikt med økosystemene og befolkningen i disse områdene. For å bidra til å styre utviklingen i nordområdene i ønsket retning, er det behov for enda bedre kunnskap om miljøkonsekvensene av næringsutvikling i nord. Den nye satsingen skal bidra til å dekke dette kunnskapsbehovet gjennom ny relevant og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet. Forskningen skal trekke på forskning som allerede skjer hos de deltagende institusjonene i Framsenteret. Formålet med satsingen er å utvikle kunnskap om miljøkonsekvenser som vil gjøre forvaltningen rustet til å sette i verk nødvendige tiltak for å sikre at den samlede miljøpåvirkningen ikke er større enn at økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet blir opprettholdt og det biologiske mangfoldet bevart. Det er behov for mer kunnskap om overordnede problemstillinger på tvers av næringer slik som sårbarhet, tåleevne, miljørisiko, økosystemtjenester og samlet påvirkning av ulike typer aktiviteter. Likeså må kunnskapen om hvordan næringsvirksomhet påvirker helse, samfunn og kulturminner økes. Denne kunnskapen vil bidra til for forvaltningens arbeid med å fastsette overordnede rammer for næringsvirksomhet i nordområdene. Det er behov for kunnskap om næringsspesifikke problemstillinger, knyttet direkte til utviklingen av en gitt type næring, som for eksempel mineralvirksomhet, petroleumsvirksomhet, akvakultur eller turisme. Den næringsspesifikke kunnskapen vil bidra i forvaltningens arbeid med å fastsette rammer for den enkelte næringen. 4
Tilnærming Det tematiske fokus for den nye satsingen skal være miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet. Miljøkonsekvenser inkluderer "alt fra økosystemer til mennesker, samfunn og kulturminner". Situasjonen i nordområdene i dag tilsier at kunnskap om følgende næringsaktiviteter er viktige: Petroleumsvirksomhet Fiskeri og akvakultur Mineralutvinning/gruvedrift Skipstrafikk Veier, kraftlinjer og annen infrastruktur Turisme Kunnskapsgrunnlaget med hensyn til miljøkonsekvenser varierer mellom ulike næringsaktiviteter. Eksempelvis vet vi mye om miljøkonsekvenser av fiskeri, og akvakultur og petroleumsvirksomhet, også i nord. På disse områdene er det langvarig, omfattende forskningsvirksomhet blant medlemsinstitusjonene i Framsenteret. Når næringsvirksomheten beveger seg nordover og inn i høy- Arktis, kan nye problemstillinger reises, som for eksempel effekter av olje i is. Det er også vanskelig å forutsi hvilke aktiviteter som kan bli viktige i årene som kommer. Satsingen må derfor være fleksibel, slik at den er i stand til å møte endringer i næringsstruktur. Kunnskapsoppbygging om økosystemer i rask endring er utfordrende. For å svare på denne utfordringen må satsingen trekke på den brede kompetansen som finnes hos medlemsinstitusjonene i Framsenteret. Et nært samarbeid mellom forskningsinstitusjonene i Framsenteret vil sikre tilgang til høy kompetanse innen relevante fagfelt. Med basis i denne ressursen vil satsingen kunne opprette effektive tverrfaglige forskningsgrupper som kan undersøke spesifikke problemstillinger. Forskningen skal ha et tyngdepunkt i norske områder. Det vil si de tre nordligste fylkene, det nordlige Norskehavet, Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen. Der det er relevant, vil det også gjennomføres regionale og sirkumpolare studier. Konsekvenser av næringsvirksomhet for marine, limniske (ferskvann) og terrestriske økosystemer inngår i satsingens faglige innretning. Raske endringer i nordområdene gjør det utfordrende å skille miljøkonsekvenser knyttet til ny næringsvirksomhet fra andre påvirkningsfaktorer og å skille effekter fra langtransportert påvirkning (klima og forurensning) fra lokal påvirkning. For å forstå årsakssammenhengene vil det i noen tilfeller være nødvendig å gjøre komparative undersøkelser for å sammenlikne utviklingen i ulike områder regionalt eller sirkumpolart. Videre er det viktig med en bred og tverrfaglig tilnærming hvor man undersøker relevante aspekter ved systemene. Det er viktig at innovasjonsmulighetene som skapes gjennom forskningen kan gi en tilleggsverdi for samfunn og næringsliv. Det vil skapes mange muligheter gjennom forskningsarbeidet som i seg selv kan bli nyttige utover prosjektenes rammer, f.eks. nye måle- og overvåkingsmetoder, nye teknikker osv. Avgrensning Den nye satsingen skal ikke utføre konsekvensutredninger, overvåke miljøeffekter eller foreta miljørisikoanalyser av gitte kommersielle virksomheter. Forskningsoppgavene vil være å syntetisere 5
eksisterende kunnskap og data, generere ny kunnskap om miljøkonsekvenser av ulike typer næringsvirksomhet i nordområdene og utvikle forbedrede metoder og modeller for bl.a. konsekvensutredning, miljørisikoanalyse og overvåking. Vi har valgt å fokusere på direkte effekter av næringsvirksomhet. Effekter av utslipp på de globale klimasystemene og konsekvenser av klimaendringer er derfor ikke inkludert i satsingen. Klimasystemer og konsekvenser av klimaendringer studeres i mange andre forskningsprogram og vi har derfor funnet det riktig å holde slike studier utenfor rammen av satsingens fagområde. MIKON skal ikke overlappe annen relevant kunnskapsgenerering i Framsenteret, noe som innebærer at eksisterende portefølje i flaggskipene må gjennomgås i lys av den nye satsningen. MIKON skal ikke endre styringsstrukturer, ansvarsområder eller rapporteringsrutiner som er etablert nasjonalt gjennom arbeidet med forvaltningsplanene. Vi ønsker en klargjøring fra den departementale styringsgruppa for Framsenteret om ansvarsforholdene mellom forvaltningsplanene og aktiviteter i Framsenteret. Sentermøtet ber den departementale styringsgruppa for Framsenteret avklare om fiskeri og akvakultur skal innbefattes i MIKON. Sentermøtet ber også om en klargjøring av rapporteringsrutinene fra MIKON/Framsenteret der relevansen av kunnskapen berører flere departement (f eks MD, FKD, NHD og OED). Det er sterke kommersielle og forvaltningsmessige interesser knyttet til de problemstillingene som berøres. Dette gjør det spesielt viktig å vektlegge uavhengighet som et kriterium for forskningen. Organisering Arbeidet innen det nye satsningsområdet kan tenkes organisert på flere måter, men det foreslås at aktivitetene i hovedsak organiseres etter samme modell som de eksisterende flaggskipene i Framsenteret. Det legges vekt på at dette (og framtidige nye) initiativet skal ha den samme styringsmodellen som den øvrige faglige aktiviteten i Framsenteret. Ulik organisering av forskjellige aktiviteter i Framsenteret kan skape uryddighet, preferanser og undergrave et enhetlig og fellesskapsfremmende fagmiljø. Etablering av et eksternt faglig råd har vært diskutert. Hensynet til lik organisering av alle aktiviteter i Framsenteret gjør at dette ikke foreslås nå. Vi utelukker imidlertid ikke at et eksternt råd kan tilføre Framsenteret en viktig verdi, men da må all faglig aktivitet være omfattet. Framsenteret består av totalt 20 institusjoner med ulik faglig innretning. Det er derfor godt tilrettelagt for tverrfaglig forskning i senteret. Tverrfaglig forskning bør også være sentral i den nye satsingen, noe som forutsetter at flere institusjoner med ulik kompetanse involveres i arbeidet. Flaggskipsstrukturen er kjent og etablert, og det er utarbeidet gode retningslinjer for hvordan flaggskipene skal drives. Flaggskipsstrukturen er dessuten gunstig med tanke på å involvere flere institusjoner, og dermed velegnet for å fremme tverrfaglig forskning. Å organisere et senter i Framsenteret vil bli komplisert og administrativt krevende, og den modellen anbefales derfor ikke. Satsingen kan imidlertid profileres utad som en stor satsing i form av et sjette flaggskip. Vi foreslår følgende tittel: "MIKON miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord." 6
Det anbefales at MIKON organiseres med en leder og nestleder fra to ulike institusjoner i Framsenteret, samt faglige ledere for de foreslåtte deltema. Faglig bakgrunn innen relevante temaområder må være en forutsetning for å bli vurdert som leder/nestleder. Vi foreslår at Framsenterets medlemsinstitusjoner inviteres til å foreslå egnede kandidater til leder og nestledervervet og at kandidatene vurderes av FLG, som basert på kvalifikasjoner, innstiller kandidater til vervene. For å sikre fornying, bør ledelsen for MIKON rotere. Perioder på fire år kan være passende. Fordi MIKON vil omfatte et bredt spekter av fagområder, bør det også opprettes en leder for hvert deltema. Leder, nestleder og ledere for hvert deltema skal utarbeide en vitenskapelig plan. Den vitenskapelige planen skal ligge til grunn for utlysninger innad i Framsenteret, og søknader som mottas skal evalueres av et eksternt vitenskapelig ekspertpanel. Basert på resultater fra evalueringen og relevans i forhold til den vitenskapelige planen, utarbeider ledelsen for MIKON et forslag til prioritering av prosjekter i en virksomhetsplan. Evalueringen av søknader bør koordineres med evaluering av søknader til de øvrige flaggskipene. Det er viktig at den vitenskapelige planen for MIKON koordineres med planene som er utarbeidet for de andre flaggskipene og med forskningen i medlemsinstitusjonene. De fleste av de eksisterende flaggskipene har imidlertid ikke fokusert mye på miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet, så potensialet for overlapp er begrenset. Flaggskipet Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk har imidlertid ny næringsvirksomhet som ett hovedmål, og tar opp temaer som drivkrefter og scenarier, miljø- og samfunnskonsekvenser og forvaltningsregimer i første omgang av skipsfart. Flaggskipene Miljøgifter effekter på økosystemer og helse" og "Polhavet" har prosjekter relatert til effekter av olje og skipstrafikk. Mye av forskningen som gjennomføres i flaggskipene vil være viktig grunnlag for forskningen i MIKON. Det er derfor viktig at det er god kommunikasjon mellom ledelsen av flaggskipene og ledelsen i MIKON. Dette kan oppnås ved at MIKON, som flaggskipene, legges under FLG. Både flaggskipledelse og ledelse for MIKON vil innkalles til FLG-møtene. Forslag til organisasjonsstruktur for den nye satsingen MIKON miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord. 7
Visualisering av MIKONs organisatoriske posisjon i Framsenterets etablerte struktur. MIKON vil utveksle informasjon med alle de etablerte flaggskipene og kan således tenkes på som en aktivitet på tvers av flaggskipene i tillegg til å være et selvstendig flaggskip. Faglig innretning Nedenfor er det utarbeidet en plan for fagstrategisk innretning for MIKON. En detaljert vitenskapelig plan må utarbeides på et senere tidspunkt. I det foreliggende forslaget deles de faglige oppgavene til MIKON inn i 3 deltema: Deltema 1: Kunnskapsgrunnlag for helhetlig forvaltning Deltema 2: Konsekvenser av ulik næringsvirksomhet på organismer og økosystemer. Deltema 3: Integrerte studier av miljøkonsekvenser. De rene forskningsoppgavene vil gjennomføres innen deltema 2 og 3, mens deltema 1 vil fungere som en overbygning som henter inn kunnskap fra de andre deltemaene, fra Framsenterets flaggskip og annen relevant forskning. 8
Deltema 1: Kunnskapsgrunnlag for helhetlig forvaltning I dette deltemaet vil man syntetisere eksisterende kunnskap om miljøkonsekvenser av ny og ekspanderende næringsvirksomhet i nord. Syntesene skal rettes inn mot de enkelte økosystemene, og skal kunne brukes i forvaltningsplanarbeid og økosystembasert forvaltning. I tilknytning til syntesene vil man utvikle metoder og modeller for å vurdere samlet sårbarhet og påvirkning. Miljøkonsekvensene av ny næringsvirksomhet vil være sammensatte, og relevant kunnskap vil omfatte naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag. Arbeidet under dette deltemaet vil derfor ta form av tverrfaglige policyrelevante analyser ( integrated assessments ) under ulike scenarier for næringsutvikling. Integrated assessment Økosystembasert forvaltning innebærer en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter med basis i økosystemets struktur og funksjon. Målsetningen er å utvikle økosystemtjenester gjennom bærekraftig bruk, samtidig som økosystemets struktur og funksjon ivaretas. Aktiviteter som skipsfart, petroleum- og mineralutvinning, turisme og akvakultur beveger seg lenger nord, og inn i nye områder hvor man har begrenset erfaring med denne typen aktiviteter fra før. Samtidig gjennomgår nordområdene store endringer som følge av et varmere klima. For å vurdere den samlede påvirkningen, inkludert fra ny næringsvirksomhet på marine og terrestriske økosystemer, må et ambisiøst og proaktivt forvaltningsregime ha et omfattende forvaltningsrelevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag tilgjengelig. Økosystembasert forvaltning er områdespesifikk. Aktuelle nordlige økosystemer i norske områder omfatter Barentshavet og det nordlige Norskehavet, norskekysten og terrestriske økosystemer på Svalbard, Jan Mayen og i Nord-Norge. Institusjonene ved Framsenteret har bred og grunnleggende kompetanse knyttet til disse områdene. Dette omfatter kunnskap om menneskelige og naturlige drivere, økosystemtjenester, kulturmiljø, og økosystemenes struktur, funksjon og dynamikk. Relevant kunnskap innhentes blant annet gjennom forskning i flaggskipene i Framsenteret, i overvåkings-, forsknings- og kartleggingsprogrammer som økosystemprogrammene i Havforskningsinstituttet, KOAT, MOSJ, MAREANO og SEAPOP og i forskningsnettverket ARCTOS. Selv om man har begrenset 9
erfaring med en del av den næringsvirksomheten som nå introduseres i nordområdene, har det vært gjort omfattende forskning på miljøkonsekvenser og risiko i norske områder, sirkumpolart og lengre sør. Synteser under ulike scenarier For å kunne vurdere de samlede miljøkonsekvensene av ny næringsvirksomhet, er det behov for å sette sammen den grunnleggende kunnskapen om de nordlige økosystemene med eksisterende kunnskap om miljørisiko og hvordan spesifikk næringsaktivitet påvirker kulturmiljø, økosystemtjenester og viktige økosystemkomponenter. Målsetningen med slike synteser ( integrated assessments ) er å gi en samlet vurdering av miljøkonsekvensene av ny næringsutvikling, og gi forvaltningen et mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning. Inkludert i dette ligger også en vurdering av hva som er den naturlige tilstanden til økosystemet, og hva som vil ligge innenfor naturlig variasjon. Kunnskapssyntesene vil være bidrag inn i for eksempel Faglig forums arbeid med helhetlig havforvaltning og tilsvarende forvaltningsarbeid knyttet til naturmangfold, kulturminner mm. Arbeidet må derfor samordnes med arbeidet som pågår i regi av disse gruppene. Synteser må gjøres separat for hvert enkelt økosystem under ulike scenarier for næringsutvikling. Fordi økosystemene er i endring og ettersom ny kunnskap blir tilgjengelig, må slike synteser oppdateres med jevne mellomrom. Syntesene vil også kunne avdekke kunnskapsmangler som kan dekkes gjennom mer spesifikk forskning eller metodeutvikling. I flere områder og innen flere fagfelt er det mangel på grunnleggende kunnskap. Her må det gjennomføres kartlegging for å skaffe til veie fakta som kan benyttes som grunnlag for modellering og effektstudier. Gjennom å identifisere kunnskapshull og være et faglig bindeledd til flaggskipene i Framsenteret og andre relevante forsknings- og overvåkingsprogrammer, vil dette deltemaet ha en overordnet rolle i MIKON. Problemstillinger på tvers av næringsvirksomhet metodikk og modellutvikling Økosystembasert forvaltning forutsetter at man gjør en samlet vurdering av konsekvensene av ulike menneskelige aktiviteter. Det kan ofte være vanskelig å framstille og sammenligne miljøkonsekvenser på tvers av ulike næringsaktiviteter. Miljøkonsekvenser kan for eksempel være lokale og intense, eller påvirke store områder med lav intensitet. Påvirkningen kan være kronisk eller forekomme som sjeldne uhell. Påvirkning kan ramme store deler, eller begrensede deler av økosystemet. Og sist, men ikke minst, kan ulike næringsaktiviteter påvirke vidt forskjellige økosystemtjenester som det vil være vanskelig sammenligne verdiene til. Videre kan det som oppfattes av noen som positive konsekvenser, ses som negative av andre. Samtidig er det ofte vanskelig å vurdere den samlede sårbarheten til økosystemet. I mange tilfeller vil økosystemet være relativt robust mot omfattende forstyrrelser, uten at systemet endrer grunnleggende struktur eller funksjon. I andre tilfeller kan en liten forstyrrelse føre til fundamentale endringer i økosystemet. Spesielt vil slike tipping points være utfordrende å predikere. Internasjonalt har det vært utviklet en rekke generelle verktøy for økosystembasert forvaltning. Metoder og modeller for å vurdere samlet påvirkning fra menneskelige aktiviteter i form av integrated assessments, opp i mot økosystemets sårbarhet må imidlertid skreddersys det enkelte økosystem og de aktuelle samfunnsmessige driverne. Parallelt med syntesearbeidet og næringsspesifikk forskning, er det derfor behov for å utvikle metoder og modeller for vurdering av samlet påvirkning og sårbarhet for det enkelte økosystem. 10
Sammenhengen mellom de ulike deltema i MIKON. Deltema 2: Konsekvenser av ulik næringsvirksomhet på organismer og økosystemer Framsenteret har sterke fagmiljøer som jobber med nordlige økosystemer, både i marint og terrestrisk (inkludert ferskvann) miljø. All næringsvirksomhet vil på en eller annen måte påvirke økosystemene aktivitetene pågår i, men ulike typer næringsvirksomhet vil påvirke miljøet på ulike måter. Det kreves bred kompetanse for å vurdere hvordan den fysiske tilstedeværelsen av maskiner, skip, anlegg e.l. påvirker økosystemet, samt hvordan utslipp spres i miljøet og hvordan de påvirker ulike deler av økosystemet og også hele økosystemets funksjon. Den samlede påvirkningen skal ivaretas gjennom deltema 1 "Kunnskapsgrunnlag for helhetlig forvaltning". Under deltemaet som presenteres her vil det være fokus på å vurdere hvilke effekter spesifikk næringsvirksomhet har på habitater, organismer og økosystemer. Det foreligger mye kunnskap, spesielt omkring effekter av næringsvirksomhet på tempererte økosystemer, men også når det gjelder miljøeffekter av næringsvirksomhet i arktiske økosysteme. Under utviklingen av forskningsprogrammet til MIKON er det viktig å bygge på eksisterende kunnskap og fokusere på de kunnskapshull som forvaltningen har identifisert som spesielt relevante i forbindelse med aktiviteter i nordområdene, bl.a. gjennom forvaltningsplanene for norske havområder. Spredning av utslipp i luft, akvatisk og terrestrisk miljø Ulike typer næringsvirksomhet vil ha forskjellige typer utslipp til luft, sjø, land eller ferskvann. De fleste typer næringer vil ha en eller annen form for utslipp til luft, som oftest assosiert med forbrenning av brennstoff. Andre utslipp går til akvatisk miljø eller land. Noen av disse er planlagt, som f.eks. borekaks, kjemikalier, radioaktive stoffer og produsert vann fra petroleumsindustri, avgangsmasse fra mineralutvinning eller ballastvann fra skip, mens andre kan skje som følge av uhell (utslipp av olje eller radioaktive stoffer fra skip eller petroleumsinstallasjoner). Kunnskap om hvordan 11
disse substansene spres i omgivelsene er viktig for å kunne vurdere hvilke miljøressurser som eksponeres og hvilke miljøkonsekvenser som kan oppstå. Utslipp til luft Effektstudier av petroleumsvirksomhet i Arktis har tradisjonelt sett fokusert på nitrogen- og svovelutslipp, ozondannelse og partikler. Resultatene har visst at Arktis er utsatt for langtransporterte luftforurensninger, spesielt fra det Eurasiske kontinentet, og at de langtransporterte komponentene i dag dominerer i forhold til lokale utslipp. Økt petroleumsaktivitet og skipstrafikk i nord vil øke den lokale påvirkningen, noe som kan få betydning for økosystemer og human helse. Dette gjelder spesielt utslipp av partikler og dannelse av disse i atmosfæren fra flyktige organiske komponenter (VOC). I petroleumsvirksomhet er den største delen av VOC-utslippene knyttet til lasting, lagring og diffuse utslipp, med relativt lite reaktive forbindelser, sammenlignet med VOC-utslipp fra skipstrafikk. Den lokale og regionale betydning av ozon- og partikkeldannelse, og konsekvensene for helse er derfor antatt større ved utslipp fra skipstrafikk. Klimaeffekten av black carbon (BC) og andre partikler i Arktis er vanskelig å tallfeste. Dagens modeller indikerer imidlertid at strålingspådrivet fra utslipp av BC øker jo lengre nord utslippene skjer. Utslipp av BC i selve Arktis vil gi større strålingspådriv enn tilsvarende utslipp lenger sør. En åpning av nordområdene for storstilt skipstrafikk og petroleumsaktivitet kan dermed føre til utslipp som potensielt sett har større effekt på klimaet enn tilsvarende aktiviteter lenger sør. Økt skipstrafikk i nordområdene vil også føre til økt trafikk av atomdrevne isbrytere. Reaktorulykker vil gi utslipp av radioaktivitet til luft som føres videre til marine og terrestriske økosystemer. I tillegg kan forurensningen få negativ betydning for primærnæringene og fiskeri. Det er for tiden mangelfull kunnskap om utslipp til luft fra petroleumsaktivitet, mineralutvinning og skipstrafikk. De fleste estimatene gjelder regulære utslipp, men det finnes lite informasjon om diffuse utslipp fra lekkasjer eller ulykker. Spesielt mangelfull er forståelsen av diffuse utslipp av metan og VOC fra rørledninger på land, selv om disse kan være av betydelig omfang. For mineralindustrien er det behov for mer kunnskap omkring utslippsspredning av tungmetaller, radioaktive stoffer, partikler og kjemikaler. For å forbedre kunnskapsgrunnlaget er det nødvendig å utvikle bedre modeller for spredning av partikler (støv) og forurensningskomponenter. Verifisering av modellresultater gjennom aktive målinger knyttet til reelle utslipp vil være essensielt for å kvalitetssikre resultatene. Utslipp til marint miljø Både petroleumsutvinning, mineralutvinning og skipstrafikk fører til utslipp til sjø. Utslippene (produsert vann, borekaks, kjemikalier, radioaktive stoffer partikler fra avgangsmasser, ballastvann, marin diesel, tungolje osv.) har imidlertid ulik karakter og ulike modeller må derfor benyttes for å vurdere spredning og deponering av utslipp. Når det gjelder petroleumsaktiviteter så finnes det en rekke modeller som kan benyttes til å beregne spredning og nedbrytning av ulike typer utslipp i sjø (f.eks. DREAM, Oscar, Partrack). Eksisterende oljedriftsmodeller kan benyttes til å predikere hvordan et oljeutslipp fra et skip vil spre seg. Disse modellene er vel etablerte og det vil derfor ikke være hensiktsmessig å utvikle helt nye 12
modellverktøy til bruk i nordområdene. Ingen av modellene er imidlertid i stand til å predikere hva som skjer med olje som når isfylte farvann. Iskanten er et dynamisk og produktivt område i deler av året, og et oljesøl som når iskanten vil påvirke arter og prosesser som ikke forekommer andre steder på norsk sokkel. Petroleumsutvinning i nord vil bli en helårsaktivitet og det blir mer og mer skipstrafikk i nord, men man har lite kunnskap om hvordan lave temperaturer, is og mørke påvirker spredning og nedbrytning av olje. Det er derfor behov for å utvikle modellverktøy som kan benyttes i isfylte farvann. Slike modeller vil være et viktig grunnlag for miljørisikovurderinger. De fleste av de eksisterende spredningsmodellene er basert på overflatestrøm, og de anvender ofte data fra andre områder enn de som faktisk skal modelleres. Bruk av overflatestrøm som inngangsdata er relevant i forbindelse med spredning av et oljesøl som skjer på overflaten, men kan gi til dels store avvik ved f.eks. modellering av et oljesøl fra havbunnen eller ved modellering av spredning av borekaks, radioaktive stoffer eller avgangsmasser fra gruvevirksomhet som slippes ut nær havbunnen. Det er derfor behov for mer kunnskap om 3-dimensjonal strøm som så kan inkluderes i modeller som tar for seg spredning av utslipp på eller nær havbunn. Oljevernberedskap er en utfordring i områder med is, mørketid og lange avstander til etablert infrastruktur. Med økt risiko for oljesøl som følge av økt petroleumsvirksomhet og økt skipstrafikk vil det være behov for bedre verktøy for å detektere og følge oljesøl i nordområdene, og spesielt i områder med is. Atomberedskap i forbindelse med økt bruk av atomdrevne isbrytere vil få nye utfordringer i nordområdene i tillegg til at cargo transport av radioaktivt avfall vi innebære ny risiko for miljø og annen næringsvirksomhet. Avgangsdeponering fra mineralutvinning innebærer deponering av store mengder finkornet mineralavgang på land eller i sjø. Den norske regjeringen er åpen for at sjødeponi kan være en mulig løsning, men at det er store kunnskapshull knyttet til både spredning av avgang og effekter på økosystemer (http://www.regjeringen.no/pages/38261985/mineralstategi_20130313.pdf). Det er et stort behov for empiriske data og gode modeller som kan benyttes til å beregne kjemiske, fysiske og biologiske prosesser i avgangsdeponier og fordeling/spredning med hensyn til naturlige erosjons- og avsetningsmønster. Det er videre et stort behov for å utvikle metoder for å dokumentere baseline på en god måte, og for overvåkning av spredning fra utslipp til sediment (source-to-sink, f.eks. ved bruk av AUV (autonom undervannsfarkost) eller SAS (Synthetic Aperture Sonar) i kombinasjon med andre akustiske metoder). For å bedømme miljøeffekter av utslipp og deponering fra gruveaktivitet vil det være nødvendig å forbedre kunnskapen om de naturlige prosessene som kontrollerer erosjon og avsetning fra kildene til avsetning i det marine systemet. Det er viktig å forstå hvordan eventuelle utslipp og planlagt deponering kan påvirkes av ytre faktorer (stikkord: skredutsatte områder, endringer i vassdragene) og hvordan spredning av miljøgifter og radioaktivitet kontrolleres av sirkulasjons- og avsetningsmønster i fjordene. Utslipp til jord og ferskvann Også gruvedeponier på land (permanente eller mellomlagre) medfører utfordringer i forhold til spredning av støv og avrenning, samt arealbeslag. Det samme gjelder anleggsvirksomhet i forbindelse med etablering av ulike typer infrastruktur. Det er et stort behov for gode modeller som kan benyttes til å beregne kjemiske og fysiske prosesser i avgangsdeponier og for spredte partikler. Kunnskapen om forvitringsprosesser, 13
kjemiske/geokjemiske og mikrobiologiske prosesser er mangelfull, og man vet derfor lite om hvordan utslipp, stabilitet, nedbryting og opptak i biota endrer seg over tid. Det er videre behov for kunnskap om hvordan ulike typer in situ stabilisering av avgangsmasser kan påvirke/redusere utslipp av forurensningskomponenter. En potensiell viktig spredningsmekanisme for utslipp fra mineralutvinning/gruvedrift og deponier på land er spredning gjennom grunnvannet. Utslipp som havner i grunnvannet, spres gjennom strømning i fjell og løsmasser til kilder, vassdrag og fjord, og kan dermed true grunnvannsavhengige terrestriske og kystnære marine økosystemer, eller drikkevannsforsyning til lokalbefolkningen. Fra eksisterende og nedlagte gruver, samt deponier i Norge og i utlandet, er det kjent at en stor andel av utslippene kan spres gjennom grunnvannet, før de (potensielt flere år) forsinket drenerer ut i vassdrag og forårsaker miljøskade. For å redusere utslipp til grunnvannet er det derfor viktig å forstå de fysiske og kjemiske prosessene som er knyttet til denne spredningsmekanismen, samt miljøkonsekvensene spredningen kan forårsake. Effekter og miljørisiko Utslippene som er nevnt i forrige kapittel vil kunne påvirke organismer og økosystemer, men også den fysiske tilstedeværelsen av skip eller petroleumsinstallasjoner, mottaksanlegg osv. vil kunne føre til endringer for organismer og økosystemer. Videre vil aktiviteter som ikke fører til langvarig arealbeslag eller direkte utslipp kunne ha negativ effekt for enkelte dyregrupper. Dette gjelder f.eks. seismikkskyting, som er et viktig ledd i letingen etter olje og/eller gass, og fiskeriaktiviteter. Utslipp til luft, akvatisk og terrestrisk miljø Når det gjelder utslipp fra petroleumsindustrien så har det vært utført en lang rekke studier av potensielle effekter av regulære (produsert vann, borevæske, borekaks, kjemikalier og radioaktive stoffer) og uhellsbetingede utslipp (olje) til sjø på dyr fra ulike trofiske nivå. De fleste av disse studiene har vært gjennomført på arter som lever i tempererte strøk, og det er fortsatt begrenset kunnskap om hvordan arktiske arter påvirkes av slike utslipp. Arktiske arter utsettes for store sesongvariasjoner i lys- og mattilgang, og de har derfor store variasjoner i lipidmengder gjennom året. Dette kan påvirke sårbarhet overfor miljøgifter. Det vil også være viktig å øke kunnskapen om restitusjonspotensialet til dyregrupper som eksponeres for olje i isfylte farvann. De fleste studier av effekter av olje har vært gjennomført ved bruk av råolje. I den senere tid har det også vært gjennomført noen studier av effekten av marin dieselolje, men det finnes få studier av effekt av bunkersolje. Enkelte nyere studier gjennomført med tempererte arter indikerer at bunkersolje kan ha en høyere toksisitet enn råolje. Med økende skipstrafikk i nordområdene er det viktig å øke kunnskapen om hva et eventuelt uhellsbetinget utslipp av bunkersolje kan bety for berørte arter. Ved et eventuelt oljesøl i sjø vil ulike metoder bli tatt i bruk for å samle opp oljen (f.eks. lenser, skimmere). Dersom oljen nærmer seg land eller viktige biologiske ressurser kan det bli aktuelt å ta i bruk dispergeringsmidler for å fjerne den fra overflaten. Dispergeringsmidlene i seg selv og en blanding av olje og dispergeringsmiddel kan ha en effekt på eksponerte organismer. Også andre metoder for oppsamling eller nedbrytning av olje kan påvirke organismer. Det er derfor viktig å øke kunnskapen omkring effekter av ulike former for oljevernberedskap på nordlige arter (pelagiske, benthiske og isavhengige arter). 14
Sjødeponier fra mineralvirksomhet vil føre til at store arealer dekkes til med masser som har andre egenskaper (form, partikkelstørrelse, organisk innhold) enn de sedimentene som opprinnelig ligger på havbunnen. I tillegg følger kjemikalier (flokkulering og flotasjonsmidler) og naturlige radioaktive stoffer med avgangsmassene, og det er usikkert hvilke effekter de relativt store mengder kjemikalier som følger med avgangsmasser ved deponering i sjø kan ha. Bunndyr vil bli fullstendig tildekket ved etablering av sjødeponi og i randsonene av deponiene vil bunndyr og fisk kunne eksponeres for kjemikalier og metaller som lekker fra avgangsmassene. Man vet lite om hvor lang tid det tar før bunnfaunaen restitueres etter at deponiet er anlagt, og i hvilken grad den kommer tilbake til opprinnelig status. Også fisk kan påvirkes av avgangsmassene dersom de spres i vannsøylen, og det er spesielt viktig å undersøke hvordan tidlige livsstadier påvirkes av partikler og kjemikalier. Avrenning fra deponier på land kan påvirke terrestriske økosystemer, og også for landdeponier er det begrenset kunnskap om effekter på planter, bunndyr og fisk i ferskvannssystemer som er resipient for avrenningen. Tilsvarende vil vinderosjon kunne medføre påvirkninger for landlevende planter og dyr. Økt skipstrafikk vil føre til utslipp av kloakk, ballastvann og drenasjevann. Utslipp av kloakk vil først og fremst føre til økte utslipp av næringssalter, men dette vil trolig ikke representere en særlig utfordring i nordlige havområder. Ballastvann kan imidlertid inneholde organismer som er fremmede for arktiske økosystemer. Slike arter kan også transporteres på skipsskrog. Turister og andre reisende (fastboende, forskere) vil også kunne fungere som vektorer for fremmede arter til terrestriske økosystemer. Introduksjon av fremmede arter kan bli en større utfordring etter hvert som temperaturen i nord øker. Det bør derfor undersøkes hvordan potensialet for introduksjon av nye arter er, samt hvilke forebyggende tiltak som kan være aktuelle. Nordområdene tilføres miljøgifter og radioaktivitet via langtransport fra mer industrialiserte områder lengre sør. De fleste studier av effekter av miljøgifter og radioaktivitet har fokusert på enkeltkomponenter/forbindelser, og man har derfor begrenset med kunnskap om hvordan eksponering til blandinger av ulike miljøgifter påvirker organismer og økosystemer. Hva skjer dersom dyr som allerede har en blanding av persistente organiske miljøgifter i kroppen utsettes for nye miljøgifter som slippes ut som en følge av ny næringsvirksomhet (f.eks. kjemikalier fra petroleumeller mineralvirksomhet, hydrokarboner fra petroleumsvirksomhet/skipstrafikk, naturlige stoffer fra petroleums- og mineralvirksomhet osv.)? De raske klimaendringene som man er vitne til i dag fører til endringer i næringsgrunnlag, habitater, konkurranseforhold osv. Ekstra belastninger i form av miljøgifter og radioaktivitet kan være den ekstra stressfaktoren som gjør at den totale belastningen blir for høy. Det blir derfor viktig å studere hvordan utslipp fra nye næringer påvirker organismer og økosystemer som allerede er utsatt for stress forårsaket av endringer i klima (multistress). Andre påvirkninger Næringsvirksomhet kan påvirke økosystemene gjennom utslipp som nevnt over, men også gjennom etablering av infrastruktur, arealbeslag eller fysiske forstyrrelser. I tillegg vil aktiviteter som medfører støy, både på land og i sjø, påvirke dyr på ulike måter. Dette kan være støy fra byggeaktivitet, 15
industrianlegg i drift, helikopter, seismikkskyting, bruk av sonar eller skipspropeller. Også turisme fører til økt støy og forstyrrelse, spesielt i områder hvor motorisert ferdsel inngår (skip, mindre båter, firhjulinger, snøskutere og biler). Det er viktig å øke kunnskapen om hvordan støy påvirker både terrestriske (hovedsakelig fugl og pattedyr) og marine arter. Det pågår allerede store forskningsprogram som tar for seg effekter av undervannsstøy på marint liv, og eventuelle aktiviteter i MIKON må koordineres med pågående og planlagte aktiviteter i regi av disse forskningsprogrammene. Andre aktiviteter som kan påvirke økosystemene er mineralutvinning i sjø som vil føre til både fysiske forstyrrelser og utslipp (se avsnitt over om utslipp). Kunnskapen om miljøkonsekvenser av gruvedrift i sjø er svært begrenset, men mange av de tidligere nevnte problemstillinger knyttet til gruvedrift vil være aktuelle også ved mineralutvinning i sjø. Også fiskeriaktivitet kan ha en stor innvirkning på fiskebestander og økosystemer. MIKON skal ikke ta for seg tema som er relatert til fiskeriforvaltning. Ulike typer fiskeredskaper, som f.eks. bunntrål, kan imidlertid føre til betydelige skader på spesielt svamp og koraller. Dette er bl.a. vist gjennom ulike undersøkelser i lang tid, senest gjennom MAREANO. Konsekvenser av fiskeriaktivitet på bl.a. bunnhabitater er påvirkningsfaktorer som det gjennom årene er iverksatt en rekke reguleringstiltak for å få bot på, herunder arealbegrensninger, sesongreguleringer og krav til redskap. Dette vil være aktuelt å inkludere i deltema 1 som innspill til helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner. Økt turisme kan føre til økt slitasje på terrestrisk vegetasjon. Det er usikkert hvor stor betydning slitasje på begrensede arealer har for økosystemet. Restitusjonspotensialet er trolig lavt i de nordlige tundrasystemene og det er viktig med kunnskap om hvilke miljøkonsekvenser turisme på land medfører og hvor langvarig eventuelle effekter kan forventes å være. Restitusjon og restaurering Som nevnt ovenfor vil både terrestriske og akvatiske arktiske økosystemer påvirkes gjennom næringsutvikling enten gjennom «uhell» eller gjennom «normal» drift. Restaurering av områder som har vært utsatt for inngrep er vanligvis mulig, men byr på større utfordringer jo lenger nord en kommer. Det kreves derfor detaljert kunnskap om de stedegne fysiske og biologiske forhold, og ikke minst om hvordan status var før inngrepene startet. En økende utnyttelse og påvirkning av akvatiske ressurser fører til økende kunnskapsbehov om restituering av akvatiske økosystemer, spesielt i kystnære strøk. Dette gjelder både for systemer som utsettes for høy organisk belastning (f.eks. etter akvakultur), for mineralske partikler (fra gruveavgang) eller for andre fysiske forstyrrelser (installasjoner, fiskeredskap osv.). Restitusjonspotensialet vil avhenge av de lokale økosystemers struktur, hvor store endringene i det fysiske habitatet er (endringer i kornstørrelse, partikkelform, kompakthet), samt kjemiske forhold (organisk innhold, utlekking av miljøgifter). En forutsetning for restaurering av terrestriske økosystemer som har vært utsatt for inngrep er en vellykket revegetering. Revegetering i denne sammenheng defineres som de tiltak som søker å etablere ny vegetasjon med en artssammensetning som likner den opprinnelige vegetasjonen. Gjennom revegetering ønsker man å minimere negative effekter etter et naturinngrep som for eksempel erosjon eller forringelse av beite. Et hovedmål innen revegetering er en rask og økonomisk etablering av et stabiliserende plantedekke. Ved restaurering og revegetering ønsker man også å 16
bidra til opprettholdelse av biotoper og plantemangfold. Tidligere forskning viser imidlertid at økosystemene alltid er i forandring, slik at "baseline" vil være forskjellig i ulike perioder. For å vurdere hvor vellykket revegeteringsprosjekter er må det utvikles gode metoder for å definere "baseline". Deltema 3: Integrerte studier av miljøkonsekvenser Miljøutfordringene knyttet til ny og ekspanderende næringsvirksomhet er komplekse, og vil ofte innebære avveininger mellom mange ulike samfunnshensyn. En helhetlig forståelse av miljøkonsekvensene, vil derfor kreve tverrfaglig forskning og kompetanse. Mens deltema 1 vil syntetisere eksisterende kunnskap for helhetlig økosystemforvaltning, og deltema 2 fokuserer på spesifikke miljøeffekter, vil deltema 3 omfatte ny, integrert og tverrfaglig forskning på miljøkonsekvenser av næringsutvikling i nord. Under dette deltemaet vil man undersøke hvordan ny næringsvirksomhet påvirker lokale økosystemtjenester, og hvilken effekt dette har for lokalsamfunnene. Videre vil man undersøke hvordan styringssystemer og juridiske virkemidler ivaretar miljøhensyn ved etablering av ny næringsvirksomhet. I et sirkumpolart perspektiv, vil man også undersøke hvilke faktorer som sikrer en miljømessig bærekraftig næringsutvikling i ulike sosioøkologiske systemer i nordområdene. Konsekvenser for lokale økosystemtjenester Økosystemtjenester er blitt et sentralt begrep i miljøforvaltning og forskning. Det er ofte et avveiningsforhold mellom ulike økosystemtjenester, og et sentralt forskningsspørsmål er derfor hvordan bruk av én økosystemtjeneste, gjennom for eksempel næringsutvikling, påvirker tilgangen til andre økosystemtjenester. Etablering av ny næringsvirksomhet vil også påvirke de sosiale og kulturelle forholdene i lokalsamfunnet, og i takt med disse endringene vil bruk og verdisetting av ulike økosystemtjenester også endres. Nye avveininger og konflikter vil oppstå, mens andre vil forsvinne. Tverrfaglige studier med fokus på lokale økosystemtjenester vil derfor være et viktig bidrag til å forstå de sammensatte miljøkonsekvensene av ny næringsvirksomhet i nord. Næringsetableringer vil kunne ha en rekke positive effekter for verdiskaping, sysselsetting og vedlikehold av lokalsamfunn. Samtidig er miljøkonsekvensene av ny næringsvirksomhet ofte sammensatt, og kan omfatte miljøforringelse generelt, fragmentering og reduksjon av naturlige habitater, forurensning, ødeleggelse av kulturminner og fragmentering av sammenhengende kulturmiljøer og bruksområder i arealkrevende primærnæringer. Konsekvensene omfatter gjerne beslag av arealer gjennom utnyttelse av naturressurser og utbygging av anlegg og infrastruktur. Ny næringsvirksomhet vil dermed kunne ha konsekvenser for kulturmiljø, primærnæringer og andre tjenester som økosystemet yter befolkningen. Utbygging av ny næringsvirksomhet kan derfor innebære konflikter både mellom de nye næringene og med annen eksisterende næringsvirksomhet, lokal, tradisjonsbasert bruk av naturen, så vel som nyere former for friluftsliv. I tillegg vil noen av næringene ha tidsbegrenset virketid, og det er nødvendig å belyse miljøskader og samfunnseffekter i etterkant av virksomhet. Det er behov for integrerte studier av hvordan etablering av ny næringsvirksomhet påvirker biologisk mangfold, økosystemer, kulturmiljøer, lokalsamfunn og urfolk i nord. Innbakt i dette er erfaringsbasert kunnskap, særlig utviklet gjennom primærnæringsutøvelse og arealbaserte næringer. Studier vil innebære komparative, tverrfaglige undersøkelser av hvordan arealkrevende næringsvirksomhet påvirker nøkkelkomponenter i økosystemet, lokale økosystemtjenester og sosiale 17
preferanser av ulike økosystemtjenester. Kulturminner forstås her som en integrert del av økosystemtjenestene. Studiedesign må innebære kontraster med hensyn til næringsetablering, og datainnsamling vil for eksempel kunne omfatte survey av biologisk mangfold, sentrale økosystemkomponenter, kulturminner og intervjuer med næringsutøvere og lokalbefolkningen. Metodiske utfordringer omfatter verdisetting av økosystemtjenester, utvikling av kulturminner som en del av økosystemtjenestebegrepet, samt utvikling av effektive fjernmålingsbaserte metoder for kartlegging og overvåking av kulturminner og økosystemer. Andre sentrale problemstillinger omfatter kunnskaper om økosystemers og kulturmiljøers tålegrenser og sårbarhet i relasjon til påvirkning fra nye næringer. Hvordan endres økosystemene, og hvilke konflikter og endringer oppstår med hensyn til økosystemtjenester i kjølvannet av etablering av ny næringsvirksomhet? Hvilke økosystemtjenester bidrar til kulturell kontinuitet og til opprettholdelse av identitet og livskvalitet innen ulike endringsscenarier? Hvordan påvirkes tradisjonelle næringers arealbruk og driftsformer av ny næringsvirksomhet? Hva er de sosiale preferansene for ulike typer økosystemtjenester, og hvordan endres slike prioriteringer ved etablering av ny næringsvirksomhet? Styringssystemer og juridiske virkemidler De siste tiårene har det vært en global trend å inkludere lokale institusjoner og aktører sterkere i utforming og iverksetting av areal- og miljøpolitiske mål. Samtidig har private aktører fått økt ansvar for å ivareta miljøhensyn, og man har i økende grad tatt i bruk insentiver og markedsmekanismer for å oppnå miljømål. I hvilken grad de nye styringssystemene og virkemidlene faktisk fører til en mer bærekraftig utvikling, er omstridt i litteraturen. I Norge har kommunene en sentral rolle i miljøpolitikken gjennom tverrsektoriell oversikts- og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven hvor konsekvensutredninger inngår. Samtidig gir kulturminneloven og den nye naturmangfoldloven sterkere føringer for hvordan kulturminner, økosystemer, naturtyper og arter skal avveies mot andre samfunnsinteresser. Slike føringer ligger også nedfelt i lovverk som styrer de enkelte sektorene (mineralloven, petroleumsloven, akvakulturloven, fiskerilovgivningen osv.). Regulering av ny og ekspanderende næringsvirksomhet vil derfor ofte foregå i spenningsfeltet mellom nasjonale politiske mål og virkemidler (på miljøfeltet så vel som i næringspolitikken) og lokalt og regionalt selvstyre. For næringsutvikling i nord, representerer Sametinget, reindriftsloven og Finnmarksloven en ytterligere institusjonell kompleksitet som krever oppmerksomhet og analyse. Det er behov for kunnskap om hvordan styringssystemer og juridiske virkemidler påvirker kultur- og naturmiljø ved etablering av ny næringsvirksomhet. Spesifikt vil det være behov for kunnskap om hvordan flernivåstyring og nye samarbeidsformer mellom næring, lokalsamfunn, urfolk og miljøforvaltning påvirker måloppnåelse med hensyn til miljø. Videre vil det være behov for kunnskap om hvordan plan og bygningsloven, forurensingsloven, kulturminneloven og naturmangfoldloven bidrar til at helhetlige miljøhensyn ivaretas ved næringsutvikling. I lys av reindriftsloven, Finnmarksloven og Sametinget, er det spesielt behov for kompetanse på hvordan urfolksinteresser, reindrift og rettighetsproblematikk påvirker en bærekraftig utvikling av næringsvirksomhet i nord. Nye aktiviteter medfører at nye aktører trer inn i beslutningsarenaene, og kunnskap om forholdet mellom interessegrupper, NGO er, markedsaktører og myndighetsorganer på ulike nivå/sektorer vil være viktig for å forstå konsekvensene av næringsutvikling. 18
Bærekraftig utvikling av sosio-økologiske systemer Et hovedspørsmål for moderne miljøforskning er hvordan sosio-økologiske systemer kan utvikles i en miljømessig bærekraftig retning. Etablering av ny næringsvirksomhet i nordområdene påvirker miljøet direkte gjennom for eksempel arealbeslag og forurensing, men kan også påvirke miljøet indirekte, gjennom å påvirke lokalbefolkningen og urfolks bruk av natur og kulturminner. Næringsetablering endrer en rekke samfunnsforhold som infrastruktur, demografi, sysselsetting og sosioøkonomiske forhold. Disse påvirker igjen identitet, tilhørighet, friluftsliv, naturbruk, og ikke minst primærnæringssystemer. Dermed endres også lokale preferanser og bruk av økosystemtjenester. Disse indirekte effektene på miljøet vil i mange tilfeller kunne være vel så viktige som de direkte miljøkonsekvensene av ny næringsvirksomhet. Etablering av ny næringsvirksomhet vil med andre ord endre de sosio-økologiske systemene. Dette er ikke noe særnorsk fenomen; petroleums- og mineralutvinning i nordområdene, kombinert med klimaendringer, vil sannsynligvis føre til fundamentale endringer i de sosio-økologiske systemene sirkumpolart. I hvilken grad disse endringene går i en miljømessig bærekraftig retning vil avhenge av hvilke styrings- og planleggingssystemer som er på plass, hvem som har rettigheter til naturressursene og de initiale kulturelle og sosioøkonomiske forholdene. Det er behov for kunnskaper om hvordan ny næringsutvikling i nord kan drives i en miljømessig bærekraftig retning. Det er nødvendig med kunnskaper om hvilke faktorer som er avgjørende for å kunne balansere urfolks og lokalbefolknings tradisjoner og kultur med etablering av ny næringsvirksomhet. Sirkumpolare eller regionale studier hvor man sammenligner utviklingen av ulike sosio-økologiske systemer hvor det har blitt etablert ny næringsvirksomhet, vil kunne danne grunnlaget for slike studier. Slike studier innebærer også utvikling av økologiske og samfunnsmessige bærekraftsindikatorer som kan sammenlignes på tvers av sosio-økologiske systemer med ulike styringssystemer og/eller sosioøkonomiske forhold. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Det foregår mye nordområderelevant forskning hos norske institusjoner utenfor Framsenteret og hos institusjoner utenfor Norge. For å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet er det svært viktig at relevante nasjonale og internasjonale partnere involveres aktivt i prosjektene som gjennomføres i MIKON. Det bør synliggjøres i vitenskapelig plan og prosjektutlysninger at internasjonalt samarbeid vektlegges høyt. Kommunikasjon og formidling Det er viktig at resultatene fra forskningen som gjennomføres i regi av MIKON når de relevante brukergruppene. Å invitere miljøforvaltningen og næringen til å delta i et fagråd kan være et element i kommunikasjon med denne brukergruppen. I tillegg bør det arrangeres årlige eller to-årlige brukerkonferanser hvor resultat fra prosjekter presenteres, og nye planer legges frem. For forvaltningen er det viktig at formidlingen dreies fra formidling av enkeltresultater over mot mer helhetlig kunnskapsformidling. Dette vil i stor grad ivaretas gjennom deltema 1. Deltema 1 er opprettet spesielt med tanke på å tilgjengeliggjøre samlet kunnskap for forvaltningen. Resultatene fra forskningen skal også publiseres i internasjonale vitenskapelige publikasjoner med peer-review ordning og presenteres på vitenskapelige konferanser. Dette vil sikre formidling til andre 19