Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv



Like dokumenter
Etiske utfordringer ved bruk av tvang og reduksjon i bruk av tvang

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Nasjonal etikk-konferanse

Du er kommet til rett sted...

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Hvordan forebygge tvang?

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser/rusproblematikk og adferdsutfordringer Kan gode samarbeidsmodeller gi dem et bedre tilbud?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Forebygging og redusert bruk av tvang

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Last ned TMA kurshefte - Ingelin Testad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk TMA kurshefte Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet

Hjelp når du trenger det

Sett fra et fag- og forskningsperspektiv

mot voksne, barn og unge

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH)

FIT: Feedback informerte tjenester

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Vårt felles utfordringsbilde. Workshop samhandlingsavtalen

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Helt ikke stykkevis og delt

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

konsekvenser for miljøterapien

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

forord Marianne Storm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Pasientens helsetjeneste

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Ambulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen?

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Tema i Strategi 2030: Den nye pasientrollen pasientenes helsetjeneste

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Transkript:

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum

Gjennomgang av forskning og fagutviklingsprosjekter om alternativ til bruk av tvang: Basert på tidligere systematiske litteratursøk Litteratursøk i forbindelse med phd prosjekter Samt andre prosjekt ved SME, SINTEF & Kunnskapssenteret Oppdatert litteratursøk: PubMed/Medline, PsycInfo, Cinahl Søkt etter spesielt relevante studier/prosjekter fremfor «alt» søkt videre via referanselistene Pragmatisk litteratursøk 3

Kunnskapshierarki

Tidligere litteraturgjennomganger: Kunnskapssenteret (2012) Strenge søkekriterier (GRADE; RCT studier) Identifiserte 3361 studier Inkluderte 12 studier i alt Undersøkte: Bruk av kriseplan Motivasjonssamtaler (for behandling) ACT team Nettverk og samhandling mellom sykehus og kommune Personlig støtte (for eks fra advokat) Systematisk risikovurdering Bruk av behandlingskontakter TUD 5

Signifikante funn i RCT studier: Bruk av kriseplan kan redusere innleggelser (men dokumentasjon av lav kvalitet) Systematisk risikovurdering kan redusere bruk av tvangsmidler (men dokumentasjon av lav kvalitet) For nettverk, samhandling, TUD, og personlig støtte var dokumentasjonen for lav til å trekke konklusjon (men antyder positiv sammenheng) Tonje Lossius Husum 6

Andre tiltak som ble funnet i litteraturanalysen i forsøk på å redusere bruk av tvang Forebyggende tiltak Vilje til endring, helhetlig tilnærming og tydelig lederskap Alternative tjenestetilbud Soteriahusmodellen Recovery Nettverksmodellen (Dialogiske samtaler) Ulike varianter av «krisehus» og alternative døgntilbud (private, brukerstyrte tilbud++) Tonje Lossius Husum 7

Andre tiltak som ble funnet i litteraturanalysen Tiltak i kommune og desentraliserte tjenester Kvalitetssikring av beslutningsprosessene om tvang Betydning av relasjon og brukerinvolvering Ulike verktøy for å vurdere aggresjon & risiko Patient-Focused Intervention Model Early Recognition Method Terapeutisk mestring av aggresjon Psykiatrisk testamente og kriseplaner Ulike former for etter-samtaler, debrifing 8

Eksempel på prosjekter (alternative tjenestetilbud) som har ført til mindre bruk av tvang Nettverksmodell Åpne samtaler / Dialogiske samtaler Reduserte behov for innleggelse Reduserte bruk av tvang Pasient og nettverk med på beslutning om innleggelse og bruk av medisiner Modellen fører sannsynligvis til redusert bruk av tvang Øker pasientens medbestemmelse Oppretter dialog med mennesker i krise Inkluderer nettverket i behandling og beslutning Gir hjelp innen en døgn hos mennesker i kriser, gode muligheter for å følge hyppig opp hjemme Aktiverer nettverkets og pasientens egen mestring og selvhelbredelse Toårig opplæring i dialog ferdigheter 9

Fler eksempler Soteria hus modellen (Mosher & Hendrix) Startet i USA, siden opprettet i Tyskland, Nederland og flere land Trygge hus (alternativ til akuttavdelinger) ved psykotiske kriser Bruker hjelper bruker prinsipp Etter hvert er de som jobber der en blanding av folk med brukerog fagerfaring I en studie i Tyskland klarte de å gi et tilbud til ca. 80 prosent av de med førstegangs psykose i et området i Tyskland. De resterende 20 prosent trengte noe annet enn Soteria kunne gi. Hadde problemer med å håndtere veldig uro, rus, aggressivitet og vold Flere studier, i en studie brukte 1/3 medisiner. Dette er valgfritt og tendensen er av flere pasienter velger å bruke medisiner enn i starten har nå 30 års erfaring med Soteria hus! 10

Felles for disse.. Ser på psykose som en krise som det forventes skal gå over forventer bedring Recovery og Empowerment Opptatt av eksistensielle innhold i lidelsen Fokus på dialog (framfor skjerming og medisinering) Tillater følelsesuttrykk (men ikke vold) Aktiverer nettverkets og pasientens mestring og selvhelbredelse Pasienten har så mye medbestemmelse som mulig Bryter minst mulig kontakt med nettverk, arbeid, studier, nærmiljø Tonje Lossius Husum 11

Gode sirkler og prosesser som virker Tenke krise i stedet for sykdom Dialog i stedet for behandling Likeverdighet i stedet for hjelper som ekspert Nettverk i stedet for individ Lokal hjelp i stedet for innleggelse Rask hjelp i stedet for ventetid Forventning om bedring i stedet for stigmatisering Inkludering i stedet for ekskludering Omsorg, trygghet og dialog i stedet for medisinering som utgangspunkt Tonje Lossius Husum 12

Brukeres forslag til alternativer: Fra «Alternativ til tvang» studien (Bjørgen, Storvold, Norvoll & Husum) Brukere har til dels forlag til andre type tiltak enn fagfolk og forskere for reduksjon av tvang Mer fokus på basale faktorer for hverdagslivet: økonomi, bolig, arbeid, aktiviteter Ensomhet! Lengre tidsperspektiv Valgfrihet i behandling medikamentfri mulighet Vanlig høflighet, skikk og bruk Mangler, men ønsker følelse av likeverd og respekt 13

Konklusjon Mange systematiske forsøk på å redusere bruk av tvang ser ut til å virke. Vi trenger mer forskning for å trekke slutninger om hvilke tiltak som virker best. Foreliggende forskning antyder at det er brede og sammensatte intervensjoner som retter seg mot flere nivå i tjenestene som har best effekt. Tonje Lossius Husum 14

Konklusjon forts Det viktigste ser ut til å være at man har god forankring i ledelsen, setter seg konkrete mål om å redusere bruk av tvang, legger en plan, og holder fokus på målet over tid. Basert på gjennomgått litteratur, har vi valgt ut seks tiltak som spesielt ser ut til å ha vist god effekt på å redusere bruk av tvang: Tonje Lossius Husum 15

Evidensbelagte tiltak Bruk av verktøy for systematisk risikovurdering Bruk av kriseplan Obligatorisk evaluering etter episoder med tvang Økt brukerinvolvering God fysisk plass på avd./færre pasienter i avd. God relasjon og kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell 16

Konklusjon forts Videre trengs det mer forskning og kunnskap om implementering av nye metoder i helsetjenesten! Tonje Lossius Husum 17

Snakke sammen i gruppen: Hva kan alternativer til bruke av tvang og makt være? Forslag og eksempler? Har dere noen erfaringer med en positiv løsning og bruk av tvang har vært unngått? Cirka 5 minutter Tonje Lossius Husum 18

Takk for oppmerksomheten 19