Til Stortinget Oslo, 2. november 2015 Spires innspill til statsbudsjettet 2016. Prop. 1 S - Å tenke framover Introduksjon Dagens verdensbilde preges av store utfordringer knyttet til miljø, klima, fattigdom, matsikkerhet og menneskerettigheter. Dette er globale utfordringer som alle land og alle mennesker burde føle et ansvar for å løse - ikke minst Norge. Vi må ta konsekvensene av at vi innehar en unik økonomisk posisjon som vi har opparbeidet oss nettopp på grunn av klimafiendtlig industri, noe som må reflekteres i statsbudsjettet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 bærer preg av at globale utfordringer ikke veier like tungt som hensynet til komfortable liv, skatteletter og ikke-bærekraftig økonomisk vekst. Det viser seg i økte bevilgninger til forurensende tiltak som veibygging, og bevilgninger til oljeleting og oljeforskning. At langsiktig og forebyggende utviklingsarbeid skal ofres for å avhjelpe flyktninger, er det mest oppsiktsvekkende og uholdbare i statsbudsjettet. Det er vi i Norge, og ikke verdens fattige, som skal betale regningen for dugnaden som den ekstraordinære flyktningsituasjonen forutsetter. En opprettholdelse av et fortsatt høyt bistandsnivå vil være den viktigste investeringen vi kan gjøre for å forhindre stadig større flyktningkriser i framtiden. Våre innspill er kategorisert etter følgende departement: 1. Utenriksdepartementet 2. Klima- og miljødepartementet 3. Landbruks- og matdepartementet 4. Kunnskapsdepartementet 5. Olje- og energidepartementet 1. Utenriksdepartementet Det grønne klimafondet (UD) Kapittel 166, post 72 Norge har som en rik oljenasjon bidratt uforholdsmessig mye til globale klimautslipp og klimaendringer. Klimaendringene går hardest ut over verdens fattige og mest sårbare. Det er derfor vår moralske plikt å tilbakebetale gjelden vi har gjennom å hjelpe fattige land å takle klimaendringene best mulig. På klimaforhandlingene i Cancun ble det vedtatt at den rike del av verden skulle bidra med USD 100 milliarder per år innen 2020 for å møte utviklingslandenes behov forutslippskutt og tilpasning til klimaendringer. Vi er kun kommet halvveis mot målet og må oppskalere innsatsen.
Forslag: Midlene til det grønne klimafondet økes til 1000 millioner kroner i 2016, noe som er 600 millioner kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag. Bidraget til klimafondet må øke ytterligere fram mot 2020. Bidraget må være addisjonell støtte ut over det eksisterende bistandsbudsjettet og bistandsprosenten. Miljø og bærekraftig utvikling - fornybar energi (UD) Kapittel 166, post 74 Bevilgningen til energibistand videreføres på dagens nivå (prisjustert) og økes dermed til 1115 millioner kroner. Regjeringens foreslåtte kutt reverseres. Begrunnelse: Å arbeide for tilgang til ren energi er både klimavennlig og sosialt rettferdig. Bærekraftsmål nummer 7 skal sikre ren energi som alle kan ha råd til. Å redusere denne bevilgningen slik regjeringen foreslår er derfor et svært dårlig forslag. Spire anbefaler imidlertid at Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan ordningen kan bli mer målrettet i å nå verdens aller fattigste. Sivilt samfunn og informasjonsstøtte (UD) Kapittel 150, 151, 153 og 160 ( post 70) Forslag: Kuttene i kap. 150 (bistand til Afrika) og kap. 151 (bistand til Asia) reverseres. Kuttene i kap. 153 (bistand til Latin-Amerika) reverseres og posten økes med 70 mill. Det store kuttet på 968,7 mill til sivilsamfunn (kap. 160 post 70) reverseres, og posten økes med 68 mill. Informasjonsstøtten videreføres på dagens nivå (prisjusteres fra 2013) og blir på 99,5 millioner. Videreføring av satsningene i matsikkerhetsstrategien må tydeliggjøres, og arbeid som bidrar til oppfyllelse av matsikkerhetsstrategien prioriteres. Informasjonsstøtten settes som en egen post i budsjettet, da denne har en annen karakter og et annet formål enn støtte til sivilt samfunn internasjonalt. Begrunnelse: Satsing på langsiktig utviklingsarbeid kan ikke nedprioriteres selv om Europa kjenner konsekvensene av en flyktningkatastrofe. Spire er uenige i retorikken som hevder at å bevilge tilskudd til bistand og opplysningsarbeid er ensbetydende med å nedprioritere flyktningkrisen. I en slik ekstraordinær situasjon bør det bevilges ekstra midler til å løse flyktningkrisen istedenfor at man undergraver langsiktig og forebyggende arbeid. Utgiftene må derfor tas fra andre steder i budsjettet. Et aktivt sivilsamfunn og demokratiseringsprosesser er en forutsetning for utvikling og oppfyllelse av menneskerettigheter. Gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid i utviklingsland vil man kunne oppnå andre, og i enkelte tilfeller mer effektive resultater enn gjennom direkte bilateral støtte. Det enorme kuttet til sivilsamfunnsorganisasjoner som regjeringen foreslår, vil ha massive negative konsekvenser for verdens fattigste, som kjemper for et verdig liv og som daglig opplever menneskerettighetsbrudd. Det er et moralsk imperativ å forhindre at disse kuttene gjennomføres. Tilskudd til internasjonal landbruksforskning (UD) Kapittel 170, post 81 Forslag: Posten økes slik at den er 20 millioner kroner høyere enn i 2015, og 60 millioner mer enn regjeringens opprinnelige forslag. Begrunnelse: Verdenssamfunnet må bli bedre rustet til å mette en økende befolkning i møte med klimaendringene. Mer landbruksforskning trengs for å bidra til å nå bærekraftsmål nummer 1 og 2 om
å utrydde fattigdom og sult. Regjeringen skriver selv at " Om dagens befolkningsvekst i verden opprettholdes, vil det kreve inntil 60 prosent mer mat produsert i 2050. (...) Det trengs kunnskap for å forstå og for å kunne ta informerte beslutninger om global matsikkerhet." I tråd med dette må posten økes, ikke kuttes. Bærekraftig landbruksutvikling (UD) Merknad Klimaendringer, sult, fattigdom og globale miljøendringer henger sammen. En satsing på bistand til bærekraftig landbruk er noe av det viktigste Norge kan gjøre for å hanskes med disse utfordringene. Det er viktig å avhjelpe flyktningsituasjonen, men regningen for dette kan ikke sendes til verdens fattigste. En økning i langsiktig bistand med fokus på bærekraftig landbruk vil være en investering og et viktig forebyggende tiltak med tanke på framtidige konflikter og flyktningstrømmer. Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan for landbruksbistand med sikte på å nå en 15 % andel av det totale bistandsbudsjettet innen 2020. Planen bør konsentrere seg om småskala landbruksutvikling, herunder klimatilpasning, biologisk mangfold, infrastruktur og næringsutvikling, organisering, og ungdom og utdanning. 2. Klima- og miljødepartementet Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser (KLD) Kapittel 1400, post 70 Det bevilges 300 000 kroner til organisasjonen Spire i 2016. Fra 2017 skal organisasjonen regnes som en ordinær søker på lik linje med de andre miljøorganisasjonene som omfattes av ordningen. Regjeringens foreslåtte kutt på nesten 4 millioner reverseres, og støtten økes til 60 millioner. Begrunnelse: Spire har for andre år på rad søkt om Klima- og miljødepartementets støtte til miljøorganisasjoner, og for andre gang fått avslag, på tross av at Spire er midt i målgruppen for mottakere av KLDs støtteordning. Avslaget baserer seg på et feilaktig grunnlag som innebærer at Klima- og miljødepartementet ikke anser Spire til å være en miljøorganisasjon. Spire er imidlertid sammenliknbar både i fokus og arbeidsmetoder som de øvrige organisasjonene som mottar støtte. Etter vår mening er det her utvist en feilaktig bruk av skjønn som har ført til en saksbehandlingsfeil. Vi ber Energi- og miljøkomiteen gripe inn og omgjøre denne feilen. (For fyldigere begrunnelse for hvorfor Spire er en miljøorganisasjon, se eget notat angående dette). Klima- og miljødepartementet forteller i avslaget at de anser Spires virksomhet til å falle inn under Utenriksdepartementet/Norad sitt sektoransvar. Vi antar det her henvises til at Spire fram til nå har vært mottaker av Utenriksdepartementets informasjonsstøtte (Utenriksdepartementet har ikke en tilsvarende grunnstøtteordning som KLD). At Spire foreløpig har mottatt denne støtten, som forøvrig er foreslått fullstendig kuttet i 2016, skal være irrelevant for saksbehandlingen til KLD. Informasjonsstøtten gis til organisasjoner for å utføre et spesifikt Nord/Sør-informasjonsarbeid knyttet til utviklingsspørsmål (som også kan være relatert til miljø og klima). Pengene skal gå til aktivitet og
ikke til drift. KLDs støtte er derimot en generell grunnstøtte til miljøorganisasjoner som utdeles etter egne kriterier, og har en annen funksjon (og som regel størrelse). Det er flere organisasjoner som mottar KLDs støtte som også er mottaker av informasjonsstøtten, og det er forøvrig helt vanlig at organisasjoner får støtte fra mange ulike departementer og instanser ut fra hva slags arbeid eller aktiviteter de utfører. At Spire skal få avslag på dette grunnlaget, er derfor en urettmessig forskjellsbehandling. Opprettelse av et framtidsombud (KLD) Ny post Det avsettes 30 millioner kroner i 2016 til å etablere et framtidsombud som kan arbeide for å sikre en bærekraftig utvikling og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Begrunnelse: Som samfunn står vi ansvarlig overfor våre etterkommere, og behovet for en mer langsiktig politikk er tydelig i mange av dagens samfunnsproblemer. Et framtidsombud vil være en pådriver for et mer langsiktig perspektiv i dagens politikk, slik at vi kan bevege oss i retning av et mer bærekraftig samfunn. De nye bærekraftsmålene er universelle, og Norge har et betydelig ansvar for å skjerpe innsatsen for bærekraftig utvikling også på hjemmebane. Behovene for funksjonene et framtidsombud kan fylle, er dokumentert flere ganger. Våre framtidige etterkommeres interesser bør være tydeligere representert når det vedtas beslutninger i nåtiden som vil ha negative konsekvenser for dem. Etableringen av et slikt ombud kan være et virkningsfullt og kostnadseffektivt tiltak, slik det er beskrevet i Spires rapport Framtida teller nå og boken Fra ord til handling - Om grunnlovens miljøparagraf 112 (Universitetet i Oslo). 3. Landbruks- og matdepartementet Jordvern og jordsmonn (LMD) Kapittel 1141, post 52, samt ny post 2015 er FNs år for jordsmonn. Det tar 1000 år å bygge en centimeter med jord, men kun kort tid å ødelegge den med nedbygging eller dårlige jordbruksmetoder. Jord må betraktes som en ikke-fornybar ressurs som trenger en nullvisjon for nedbygging. Men i en verden med voksende befolkning er heller ikke dette nok. Det er også behov for å prioritere arbeid med jordforbedring. I statsbudsjettet gjentas det at jordvernet må balanseres mot storsamfunnet sine behov. Spires syn er at ingenting er viktigere enn å sørge for nok mat til befolkningen. FNs bærekraftsmål nummer 15 handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, herunder jordsmonn. Tiltak for å forhindre erosjon og forbedre jordsmonn på prioriteres både globalt og i Norge. Posten Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap, (103 596 kr i 2015), er for 2016 nedlagt på grunn av NIBIO-sammenslåingen. Spire mener det er viktig å bevare en egen post for midler til kunnskapsutvikling om arealressurser, og særlig kunnskapsutvikling om jordsmonn. Dette er viktig for å utvikle gode anbefalinger og tiltak for hvordan bønder kan forbedre sitt jordmonn gjennom mer bærekraftige metoder. I tillegg mener vi det bør opprettes en støtteordning for jordforbedringstiltak som kan oppskaleres over flere år. Stortinget vil bevare post 52, kap. 1141 og øke bevilgningen med 20 millioner kroner, samt be om at tiltak knyttet til jordsmonn blir et prioritert område. Videre anmodes det om at det opprettes en ny post på 20 millioner for å gjennomføre tiltak som bidrar til å implementere og spre kunnskap om jordforbedringstiltak blant norske bønder.
Økologisk mat (LMD) Merknad Staten har satt mål om 15 % produksjon og omsetning av økologisk mat. Et konkret tiltak staten kan gjøre for selv å bidra til denne målsetningen, er å innføre regler for bruk av økologisk mat på offentlige institusjoner. I offentlige kantiner, på sykehus, eldrehjem, skoler, departementer og andre institusjoner bør 15 %-andelen være et absolutt minimum. Videre merker vi oss at det i kjølvannet av NIBIO-sammenslåingen er satt av 5 millioner under kap. 1138 post, 70 til NORSØK sitt arbeid for å fremme produksjon og forbruk av økologisk mat, mens Bioforsk økologisk blir nedlagt. Vi gjør Stortinget oppmerksom på at vi håper dette ikke vil innebære en nedprioritering av framtidig forskningsvirksomhet på økologisk mat hos NIBIO, men at kunnskapen som er bygget opp gjennom det gode forskningsmiljøet på Tingvoll bevares. Stortinget ber regjeringen utrede kostnadene ved å innføre en minimumsandel på 15 % økologisk mat i alle offentlige institusjoner. Midlene til oppstarten av dette tiltaket settes på statsbudsjettet for 2017. Økt norsk matproduksjon på norske ressurser (LMD) Merknad Regjeringen slår fast at de vil øke norsk matproduksjon, men sier ikke hva som skal utgjøre grunnlaget for produktivitetsveksten, til tross for signalene Stortinget har sendt om bruken av norske ressurser. Norge importerer hvert år mange hundre tusen tonn soya fra Brasil til bruk i kraftfôr til husdyr- og oppdrettsnæring. Dette har store sosiale- og miljømessige konsekvenser i Brasil, reduserer norsk selvforsyningsgrad og øker sårbarheten for norsk matsikkerhet i framtiden. Det er derfor viktig at opphavet til fôrråvarene får en større plass i verdikjeden. Ordskiftet på dette området har endret seg betydelig det siste året, og fokuset på den norske soyaavhengigheten har økt, noe Spires rapport Soyalandet har bidratt til. Stadig flere aktører å utnytte norske ressurser bedre, og produsere proteinog fettråvarer til norsk fôrproduksjon. Bønder, forbrukere og markedsaktører er enig i at norsk matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norskeressurser, av hensyn til matsikkerhet, miljø og sysselsetting, men de trenger en forutsigbar og overordnet plan. Stortinget minner regjeringen på at økt matproduksjon skal skje med basis i norske ressurser. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å lage en nasjonal, flerårig jordbruksstrategi. Strategien bør foreslå forutsigbare politiske virkemidler gjennom hele verdikjeden, langsiktige mål og konkrete virkemidler for hvordan vi kan øke andelen norskprodusert fôr i norsk landbruk og oppdrettsnæring. Formålet er å sikre en miljømessig bærekraftig matproduksjon hvor behovet for matsikkerhet ivaretas og varig produktivitetsøkning basert på norske ressurser sikres. Støtte til organisasjoner (LMD) Kapittel 1138, post 70 Frivillige organisasjoners arbeid utgjør en ryggrad i å fremme norsk landbruk, distriktsnæringer og miljøvennlig, bærekraftig matproduksjon. Organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i å bidra til målene Stortinget selv har satt for mat- og landbrukspolitikken. Landbruks- og matdepartementets støtte til slike organisasjoner er svært viktig i denne sammenhengen. Støtten er moderat: i 2015 delte 17 miljøorganisasjoner på 58 millioner gjennom grunnstøtteordningen til Klima- og miljødepartementet. Med 27 organisasjoner under Landbruks- og matdepartementet i 2015 ville tilsvarende pott vært på 92, 1 millioner (den er på 26, 3 millioner i 2015). Flere av organisasjonene er i vekst, og mye tyder på at denne støtten bør økes. Potten har økt i 2016 (opprinnelig budsjett) for å omfatte tre nye søkere (NORSØK, Matvett og Ungt entreprenørskap), men for de resterende organisasjonene er summen den samme som tidligere. I tilleggsproposisjonen fra Regjeringen er det foreslått at posten kuttes med 5 millioner kroner, men at NORSØK skjermes. Spire mener potten bør økes med 5 millioner for 2016 sammenliknet med dagens nivå, med plan om videre
opptrapping til 50 millioner innen 2019. Videre bør det åpnes for inngåelse av nye flerårige samarbeidsavtaler. Det er godt at allerede inngåtte avtaler blir videreført i 2016, men det hjelper ikke situasjonen for dem som ikke har slike avtaler og fremdeles må søke hvert år. I sin nye frivillighetserklæring sier regjeringen at forutsigbarhet er et av de viktigste målene som skal styre frivillighetspolitikken. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å etterleve sine egne mål. Stortinget ber om at støtten til organisasjoner økes med 5 millioner i 2016, og at støtten opptrappes til 50 millioner innen 2019. Regjeringens foreslåtte kutt reverseres. Det må åpnes får å inngå nye flerårige samarbeidsavtaler. Dette vil sikre likebehandling av alle organisasjonene som omfattes av ordningen og forutsigbarhet for organisasjonene, i tråd med regjeringens frivillighetserklæring. 4. Kunnskapsdepartementet Global helse og utdanning (KD) Kap. 169, merknad Kvotestipendordningen for studenter fra lavinntektsland er er den eneste åpne muligheten for studenter fra lavinntektsland til studere i Norge. At denne ordningen nå er foreslått avviklet er kritikkverdig og et steg i gal retning på veien mot realisering av FNs bærekraftsmål nr 4. Den utdannelse og internasjonale erfaring som kvotestudenter får ved en utdanning i Norge er et verdifullt bidrag til global utvikling. De 1100 kvotestudentene utgjør samtidig en betydelig del av internasjonale studenter i Norge fra land utenfor EU/EØS. For norske universiteter og høyskoler vil det også være et tap å miste mangfoldet disse studentene representerer. Stortinget ber Regjeringen sørge for at kvotestipendordninger for studenter fra lavinntektsland fortsetter slik at minimum 1100 studenter fra lavinntektsland forstsatt får muligheten til å søke stipend og studere i Norge. 5. Olje- og energidepartementet Undersøkelser mv. (OED) Kapittel 1810, post 21 Forslag: Posten fjernes i sin helhet. Begrunnelse: Hvis Norge og verden skal nå målene om å holde temperaturøkningen under 2 grader, må Norge la store deler av våre fossile energiressurser ligge i bakken. Da er det uforsvarlig å foreslå nesten en tredobling i tildeling til geologisk kartlegging sammenliknet med 2015. Havområdene i Barentshavet og artene som finnes der er svært sårbare. Letingen er også i konflikt med iskanten. Og det å åpne for oljeboring i nye områder vil med sikkerhet føre til et dårligere klima og store negative konsekvenser for våre etterkommere. Å bevilge penger til kartlegging av petroleumsforekomster sender et tydelig signal om at Norge ikke akter å ta sin del av ansvaret for å redusere globale klimagassutslipp. Når vi vet vi ikke kan hente opp denne oljen og samtidig overholde internasjonale klimaforpliktelser, er det uhensiktsmessig å sette av disse pengene.